blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
  33 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
  34 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
  35 beskjed om at min henvendelse har fått
  36 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
  37 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
  38 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
  39
  40 <blockquote>
  41 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
  42 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
  43 <br>To: Petter Reinholdtsen
  44 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
  45
  46 <p>Hei Petter,</p>
  47
  48 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
  49 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
  50 reservere seg på denne måten.</p>
  51
  52 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
  53 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
  54 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
  55 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
  56 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
  57 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
  58
  59 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
  60 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
  61 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
  62 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
  63 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
  64 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
  65 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
  66 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
  67
  68 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
  69 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
  70 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
  71 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
  72 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
  73 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
  74 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
  75 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
  76 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
  77
  78 <p>Mvh
  79 <br>Stig Hornnes
  80 <br>Rådgiver - FAD</p>
  81 </blockquote>
  82
  83 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
  84 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
  85 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
  86 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
  87 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
  88 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
  89 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
  90 steg.</p>
  91
  92 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
  93 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
  94 nøkkel-kryptering, eller
  95 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
  96 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
  97 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
  98 matematikk.org</a>:</p>
  99
 100 <blockquote>
 101 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 102 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 103 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 104 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 105 </blockquote>
 106
 107 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 108 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 109 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 110 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 111 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 112 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 113 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 114 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 115 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 116 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 117
 118       </div>
 119       <div class="tags">
 120
 121
 122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 123
 124
 125       </div>
 126     </div>
 127     <div class="padding"></div>
 128
 129     <div class="entry">
 130       <div class="title">
 131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 132       </div>
 133       <div class="date">
 134         16th November 2012
 135       </div>
 136       <div class="body">
 137         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 138 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 139 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 140 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 141 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 142 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 143 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 144 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 145 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 146
 147 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 148 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 149 banker som ikke krever BankID, se
 150 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 151 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 152 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 153 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 154 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 155 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 156 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 157 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 158 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 159 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 160
 161 <p>Når en i tillegg fra
 162 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 163 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 164 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 165 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 166 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 167 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 168 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 169 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 170
 171 <p><blockquote>
 172 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 173 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 174 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 175 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 176
 177 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 178 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 179 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 180 pressemelding[2].</p>
 181
 182 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 183 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 184
 185 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 186 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 187 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 188 innlogging med BankID.</p>
 189
 190 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 191 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 192 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 193 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 194 informasjon om meg.</p>
 195
 196 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 197 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 198 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 199 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 200 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 201 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 202
 203 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 204
 205 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 206 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 207 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 208 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 209 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 210
 211 <p>--
 212 <br>Vennlig hilsen
 213 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 214 </blockquote>
 215
 216 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 217 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 218
 219 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 220 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 221 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 222 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 223 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 224
 225       </div>
 226       <div class="tags">
 227
 228
 229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 230
 231
 232       </div>
 233     </div>
 234     <div class="padding"></div>
 235
 236     <div class="entry">
 237       <div class="title">
 238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 239       </div>
 240       <div class="date">
 241         11th November 2012
 242       </div>
 243       <div class="body">
 244         <p>Leste nettopp
 245 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 246 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 247 fingeravtrykksløsningen de lager:
 248
 249 <blockquote>
 250 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 251 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 252 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 253 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 254 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 255 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 256 </blockquote>
 257
 258 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 259 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 260 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 261 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 262 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 263 som har testet, f.eks.
 264 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 265 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 266 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 267 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 268 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 269 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 270 Arabiske Emirater</a> av at
 271 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 272 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 273 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 274 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 275 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 276 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 277
 278 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 279 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 280 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 281
 282       </div>
 283       <div class="tags">
 284
 285
 286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 287
 288
 289       </div>
 290     </div>
 291     <div class="padding"></div>
 292
 293     <div class="entry">
 294       <div class="title">
 295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 296       </div>
 297       <div class="date">
 298          5th November 2012
 299       </div>
 300       <div class="body">
 301         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 302
 303 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 305 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 306 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 307 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 308 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 309 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 310 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 311 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 312 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 313 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 314 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 315 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 316 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 317 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 318
 319 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 320 brukere av FiksGataMi?  Se
 321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 322 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 323
 324 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 325 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 326
 327       </div>
 328       <div class="tags">
 329
 330
 331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 332
 333
 334       </div>
 335     </div>
 336     <div class="padding"></div>
 337
 338     <div class="entry">
 339       <div class="title">
 340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 341       </div>
 342       <div class="date">
 343          2nd November 2012
 344       </div>
 345       <div class="body">
 346         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 347 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 348 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 349 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 350 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 351 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 352 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 353 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 354 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 355 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 356 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 357 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 358 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 359 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 360 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 361 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 362 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 363 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 364 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 365 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 366 kanalens begrensede midler.</p>
 367
 368 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 369 til Frikanalen.  Mens det i
 370 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 371 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 372
 373 <blockquote>
 374
 375 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 376 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 377 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 378 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 379 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 380 i forbindelse med valg.
 381
 382 </blockquote>
 383
 384 <p>Så har kulturdepartementet
 385 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 386 all støtte for 2013</a>:</p>
 387
 388 <blockquote>
 389
 390 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 391 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 392
 393 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 394 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 395 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 396 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 397
 398 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 399 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 400 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 401 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 402
 403 </blockquote>
 404
 405 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 406 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 407 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 408 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 409
 410 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 411 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 412 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 413 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 414 annet om «åpne kanaler»:</p>
 415
 416 <blockquote>
 417
 418 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 419 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 420 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 421 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 422 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 423 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 424 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 425 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 426 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 427 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 428 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 429 </blockquote>
 430
 431 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 432 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 433 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 434 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 435 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 436 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 437
 438       </div>
 439       <div class="tags">
 440
 441
 442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 443
 444
 445       </div>
 446     </div>
 447     <div class="padding"></div>
 448
 449     <div class="entry">
 450       <div class="title">
 451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 452       </div>
 453       <div class="date">
 454         17th October 2012
 455       </div>
 456       <div class="body">
 457         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 458
 459 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 460 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 461 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 462 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 463 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 464 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 465 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 466 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 467 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 468 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 469 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 470 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 471 liste og kart er tilgjengelig fra
 472 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 473 wiki</a>.
 474
 475 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 476 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 477
 478       </div>
 479       <div class="tags">
 480
 481
 482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 483
 484
 485       </div>
 486     </div>
 487     <div class="padding"></div>
 488
 489     <div class="entry">
 490       <div class="title">
 491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 492       </div>
 493       <div class="date">
 494         17th October 2012
 495       </div>
 496       <div class="body">
 497         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 498 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 499 avsnitt nummer to i
 500 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 501 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 502 Avsnittet lyder slik:
 503
 504 <blockquote>
 505
 506 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 507 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 508 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 509 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 510 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 511 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 512 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 513 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 514 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 515 skal håndteres og vil avgjøres.»
 516
 517 </blockquote>
 518
 519 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 520 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 521 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 522 Norge).</p>
 523
 524 <blockquote>
 525 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 526 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 527 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 528 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 529 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 530 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 531 </blockquote>
 532
 533 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 534 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 535 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 536 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 537 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 538 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 539 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 540 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 541 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 542 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 543 sine kunder.</p>
 544
 545 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 546 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 547 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 548 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 549 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 550 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 551 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 552 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 553 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 554 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 555 dette.</p>
 556
 557       </div>
 558       <div class="tags">
 559
 560
 561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 562
 563
 564       </div>
 565     </div>
 566     <div class="padding"></div>
 567
 568     <div class="entry">
 569       <div class="title">
 570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 571       </div>
 572       <div class="date">
 573         16th October 2012
 574       </div>
 575       <div class="body">
 576         <p>NRKs program
 577 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 578 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 579 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 580 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 581 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 582 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 583 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 584
 585 <ul>
 586
 587 <li>
 588 2012-10-25
 589 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 590
 591 <li>2012-10-18
 592 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 593
 594 <li>2012-10-16
 595 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 596 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 597
 598 <li>2012-10-15
 599 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 600 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 601
 602 <li>2012-10-14
 603 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 604
 605 <li>2012-10-12
 606 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 607 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 608
 609 <li>2012-10-12
 610 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 611 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 612
 613 <li>2012-10-12
 614 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 615 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 616
 617 <li>2012-10-12
 618 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 619 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 620 skepsis.no blogg</li>
 621
 622 <li>2012-10-12
 623 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 624
 625 <li>2012-10-09
 626 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 627 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 628
 629 <li>2012-10-09
 630 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 631 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 632
 633 <li>2012-10-06
 634 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 635 NRK-program</a> - rb.no</li>
 636
 637 <li>2012-10-05
 638 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 639 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 640
 641 <li>2012-10-05
 642 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 643 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 644
 645 <li>2012-10-04
 646 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 647 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 648
 649 <li>2012-10-04
 650 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 651 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 652
 653 <li>2012-10-03
 654 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 655 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 656
 657 <li>2012-10-01
 658 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 659 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 660
 661 <li>2012-09-29
 662 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 663 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 664
 665 <li>2012-09-27
 666 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 667
 668 <li>2012-09-27
 669 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 670 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 671
 672 <li>2012-09-27
 673 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 674 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 675
 676 <li>2012-09-26
 677 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 678 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 679
 680 <li>2012-09-24
 681 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 682 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 683
 684 <li>2012-09-24
 685 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 686 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 687
 688 <li>2012-09-24
 689 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 690 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 691
 692 <li>2012-09-22
 693 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 694 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 695
 696 <li>2012-09-22
 697 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 698 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 699
 700 <li>2012-09-21
 701 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 702
 703 <li>2012-09-17
 704 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 705 som ironi</a> - nrk.no</li>
 706
 707 <li>2012-09-11
 708 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 709 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 710
 711 <li>2012-09-06
 712 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 713
 714 <li>2012-09-03
 715 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 716 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 717
 718 </ul>
 719
 720 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 721 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 722 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 723
 724 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 725 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 726 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 727 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 728
 729 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 730 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 731 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 732
 733 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 734 etter 2012-10-16.</p>
 735
 736       </div>
 737       <div class="tags">
 738
 739
 740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 741
 742
 743       </div>
 744     </div>
 745     <div class="padding"></div>
 746
 747     <div class="entry">
 748       <div class="title">
 749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 750       </div>
 751       <div class="date">
 752         15th October 2012
 753       </div>
 754       <div class="body">
 755         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 756 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 757 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 758 til advokater</a>" forteller at</p>
 759
 760 <p><blockquote>
 761 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 762 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 763 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 764 </blockquote></p>
 765
 766 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 767 opplever dette?  I følge NRK måtte
 768 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 769 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 770 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 771 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 772 fortelle.</p>
 773
 774       </div>
 775       <div class="tags">
 776
 777
 778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 779
 780
 781       </div>
 782     </div>
 783     <div class="padding"></div>
 784
 785     <div class="entry">
 786       <div class="title">
 787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 788       </div>
 789       <div class="date">
 790         14th October 2012
 791       </div>
 792       <div class="body">
 793         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 794 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 795 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 796 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 797 referert i blant annet
 798 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 799 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 800 valgkampstøtte.</p>
 801
 802 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 803 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 804 hos
 805 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 806 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 807 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 808 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 809 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 810 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 811 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 812 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 813 forslaget selv...</p>
 814
 815 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 816 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 817 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 818 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 819 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 820 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 821 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 822 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 823 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 824 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 825 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 826 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 827 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 828 systemet.</p>
 829
 830 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 831 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 832 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 833 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 834 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 835 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 836 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 837 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 838 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 839 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 840 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 841 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 842 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 843 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 844 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 845 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 846 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 847
 848 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 849 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 850 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 851 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 852 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 853
 854 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 855 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 856
 857       </div>
 858       <div class="tags">
 859
 860
 861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 862
 863
 864       </div>
 865     </div>
 866     <div class="padding"></div>
 867
 868     <div class="entry">
 869       <div class="title">
 870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 871       </div>
 872       <div class="date">
 873         14th October 2012
 874       </div>
 875       <div class="body">
 876         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 877 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 878 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 879 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 880 leserinnlegg på nett.</p>
 881
 882 <blockquote>
 883 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 884 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 885
 886 <p>Ærede redaktør</p>
 887
 888 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 889 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 890 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 891 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 892 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 893 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 894 billigere skolehverdag.</p>
 895
 896 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 897 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 898 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 899 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 900 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 901 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 902 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 903 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 904 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 905
 906 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 907 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 908 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 909 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 910 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 911 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 912 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 913 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 914
 915 <p>Vennlig hilsen
 916 <br>Petter Reinholdtsen
 917 <br>Fri programvareutvikler</p>
 918
 919 <p>Referanser:</p>
 920
 921 <ul>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 925
 926 </ul>
 927
 928 </blockquote>
 929
 930 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 931 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 932
 933       </div>
 934       <div class="tags">
 935
 936
 937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 938
 939
 940       </div>
 941     </div>
 942     <div class="padding"></div>
 943
 944     <div class="entry">
 945       <div class="title">
 946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 947       </div>
 948       <div class="date">
 949         13th October 2012
 950       </div>
 951       <div class="body">
 952         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 953 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 954 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 955 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 956 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 957 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 958
 959 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 960 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 961 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 962 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 963 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 964 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 965 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 966 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 967
 968 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 969 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 970
 971 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 972 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 973 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 974 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 975 krav!</p>
 976
 977       </div>
 978       <div class="tags">
 979
 980
 981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 982
 983
 984       </div>
 985     </div>
 986     <div class="padding"></div>
 987
 988     <div class="entry">
 989       <div class="title">
 990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 991       </div>
 992       <div class="date">
 993         11th October 2012
 994       </div>
 995       <div class="body">
 996         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 997 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 998 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 999 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1000 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1001 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1002 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1003 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1004 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1005 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1006 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1007 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1008 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1009
1010 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1011 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1012 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1013 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1014 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1015 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1016 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1017
1018 <p><blockquote>
1019 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1020 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1021 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1022 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1023 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1024
1025 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1026 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1027 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1028 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1029 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1030 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1031 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1032 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1033 kontanter måtte godtas.</p>
1034
1035 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1036 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1037 kontanter.  Se
1038 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1039 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1040
1041 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1042 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1043 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1044 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1045
1046 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1047 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1048 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1049 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1050 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1051
1052 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1053
1054 <p>--
1055 <br>Vennlig hilsen
1056 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1057 </blockquote></p>
1058
1059 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1060 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1061 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1062 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1063 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1064 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1065 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1066 raskt første dag etter ferien.</p>
1067
1068 <p><blockquote>
1069 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1070 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1071 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1072 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1073 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1074 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1075 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1076 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1077
1078 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1079
1080 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1081 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1082 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1083 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1084 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1085 z-strimler og lignende.</p>
1086
1087 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1088
1089 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1090
1091 <p>Svenn Ole Wiik
1092 <br>rådmann</p>
1093 </blockquote></p>
1094
1095 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1096 raskt opp med en klargjøring.</p>
1097
1098 <p><blockquote>
1099 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1100 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1101 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1102 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1103 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1104 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1105 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1106 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1107 <br>  Ballangen?</p>
1108
1109 <p>[Svenn Ole Wiik]
1110 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1111
1112 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1113 ferie. :)</p>
1114
1115 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1116 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1117 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1118 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1119 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1120 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1121 <br>&gt;
1122 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1123
1124 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1125 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1126 spurte om.</p>
1127
1128 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1129 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1130 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1131 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1132 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1133
1134 <p>--
1135 <br>Vennlig hilsen
1136 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1137 </blockquote></p>
1138
1139 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1140 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1141
1142 <p><blockquote>
1143 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1144 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1145 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1146 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1147 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1148 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1149 <br>  ballangen-helseetat.no
1150 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1151 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1152
1153 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1154
1155 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1156 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1157
1158 <ol>
1159
1160 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1161     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1162     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1163
1164 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1165     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1166     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1167
1168 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1169     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1170     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1171 </ol>
1172
1173 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1174 purringen.</p>
1175
1176 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1177 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1178 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1179 om.</p>
1180
1181 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1182 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1183 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1184 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1185 ulempe.</p>
1186
1187 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1188
1189 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1190 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1191
1192 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1193
1194 <p>--
1195 <br>Vennlig hilsen
1196 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1197 </blockquote></p>
1198
1199 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1200 spurt om.</p>
1201
1202 <p><blockquote>
1203 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1204 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1205 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1206 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1207   hos legevakten i Ballangen</p>
1208
1209 <p>Hei!</p>
1210
1211 <p>Eposten er mottatt.</p>
1212
1213 <p>Mvh
1214 <br>Ballangen kommune
1215 <br>H. Pedersen</p>
1216 </blockquote></p>
1217
1218 <p><blockquote>
1219 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1220 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1221 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1222 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1223
1224 <p>Hei</p>
1225
1226 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1227 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1228
1229 <p>Med vennlig hilsen
1230 <br>Svenn Ole Wiik
1231 </blockquote></p>
1232
1233 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1234 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1235 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1236 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1237 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1238 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1239 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1240
1241 <p><blockquote>
1242 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1243 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1244 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1245 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1246 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1247 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1248 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1249 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1250         hos legevakten i Ballangen</p>
1251
1252 <p>Hei</p>
1253
1254 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1255 Madeira.</p>
1256
1257 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1258
1259 <ol>
1260
1261 <li>Saksreferansen er 11/71.
1262 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1263 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1264 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1265 imidlertid meget bra.
1266 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1267 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1268 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1269 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1270 forlanger å betale kontant).
1271
1272 </ol>
1273
1274 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1275
1276 <p>Svenn Ole Wiik
1277 <br>rådmann</p>
1278 </blockquote></p>
1279
1280 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1281 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1282
1283 <p><blockquote>
1284 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1285 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1286 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1287 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1288 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1289 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1290 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1291 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1292 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1293
1294 <p>[Svenn Ole Wiik]
1295 <br>&gt; Hei
1296 <br>&gt;
1297 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1298 <br>&gt;
1299 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1300 <br>&gt;
1301 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1302 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1303 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1304 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1305 <br>&gt;    meget bra.
1306
1307 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1308 opprinnelige henvendelse.</p>
1309
1310 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1311 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1312 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1313 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1314 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1315
1316 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1317 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1318
1319 <p>--
1320 <br>Vennlig hilsen
1321 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1322 </blockquote></p>
1323
1324 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1325 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1326 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1327 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1328 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1329 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1330 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1331
1332 <p><blockquote>
1333 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1334 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1335 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1336 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1337
1338 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1339 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1340
1341 <blockquote>
1342   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1343   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1344   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1345   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1346   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1347   z-strimler og lignende.
1348 </blockquote>
1349
1350 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1351 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1352 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1353
1354 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1355
1356 <p>--
1357 <br>Vennlig hilsen
1358 <br>Petter Reinholdtsen
1359 </blockquote></p>
1360
1361 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1362 purring.</p>
1363
1364 <p><blockquote>
1365
1366 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1367 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1368 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1369 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1370
1371 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1372 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1373 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1374 dokumentene?</p>
1375
1376 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1377
1378 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1379 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1380
1381 <p>--
1382 <br>Vennlig hilsen
1383 <br>Petter Reinholdtsen
1384 </blockquote></p>
1385
1386 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1387 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1388
1389 <p><blockquote>
1390 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1391 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1392 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1393 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1394
1395 <p>Hei!</p>
1396
1397 <p>Til orientering:</p>
1398
1399 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1400
1401 <p>Mvh
1402 <br>Ballangen kommune
1403 <br>H. Pedersen</p>
1404 </blockquote></p>
1405
1406 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1407 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1408
1409 <p><blockquote>
1410 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1411 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1412 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1413 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1414
1415 <p>[H. Pedersen]
1416 <br>&gt; Hei!
1417 <br>&gt;
1418 <br>&gt; Til orientering:
1419 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1420
1421 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1422 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1423
1424 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1425 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1426 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1427 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1428
1429 <p>--
1430 <br>Vennlig hilsen
1431 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1432 </blockquote></p>
1433
1434 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1435 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1436
1437 <p><blockquote>
1438 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1439 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1440 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1441 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1442 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1443         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1444
1445 <p>Hei!</p>
1446
1447 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1448
1449 <p>Mvh
1450 <br>H. Pedersen
1451 <br>Ballangen kommune</p>
1452 </blockquote></p>
1453
1454 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1455 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1456 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1457 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1458 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1459
1460 <p><blockquote>
1461 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1462 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1463 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1464 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1465 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1466
1467 <p>Hei.</p>
1468
1469 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1470
1471 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1472 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1473
1474 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1475 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1476 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1477 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1478 videre nedprioritert.</p>
1479
1480 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1481 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1482 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1483 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1484
1485 <p>Med vennlig hilsen</p>
1486
1487 <p>Lillian Sletteng
1488 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1489 </blockquote></p>
1490
1491 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1492 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1493
1494 <p><blockquote>
1495 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1496 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1497 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1498 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1499 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1500 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1501
1502 <p>[Lillian Sletteng]
1503 <br>&gt; Hei.
1504 <br>&gt;
1505 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1506 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1507 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1508 <br>&gt;
1509 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1510 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1511 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1512 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1513 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1514 <br>&gt;
1515 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1516 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1517 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1518 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1519
1520 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1521 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1522 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1523
1524 <ul>
1525
1526 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1527    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1528    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1529    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1530    skriftlig form.</p>
1531
1532 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1533    rutiner.</li>
1534
1535 </ul>
1536
1537 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1538 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1539 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1540 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1541 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1542 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1543 disse.</p>
1544
1545 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1546
1547 <ul>
1548
1549 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1550    betaling når den er utarbeidet.</p>
1551
1552 </ul>
1553
1554 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1555 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1556 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1557 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1558 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1559 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1560 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1561
1562 <p>--
1563 <br>Vennlig hilsen
1564 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1565 </blockquote></p>
1566
1567 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1568 spurt om.</p>
1569
1570 <p><blockquote>
1571 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1572 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1573 <br>To: pere (at) hungry.com
1574 <br>Subject: sak 11/71</p>
1575
1576 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1577 svar på din henvendelse</a></p>
1578
1579 <p>Med vennlig hilsen</p>
1580
1581 <p>Lillian Sletteng</p>
1582
1583 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1584 </blockquote></p>
1585
1586 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1587 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1588 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1589 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1590 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1591 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1592 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1593
1594 <p><blockquote>
1595 <p>Hei</p>
1596
1597 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1598
1599 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1600 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1601
1602 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1603 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1604 betaling.</p>
1605
1606 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1607 godkjenne dagens rutiner.</p>
1608
1609 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1610 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1611
1612 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1613 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1614 vedlegg)</p>
1615
1616 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1617 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1618 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1619
1620 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1621
1622 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1623
1624 <p>Med vennlig hilsen</p>
1625
1626 <p>Lillian Sletteng
1627 <br>lærling kontorfag</p>
1628 <hr>
1629 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1630
1631 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1632
1633 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1634 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1635 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1636 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1637 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1638 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1639 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1640 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1641 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1642 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1643 skal ikke slås sammen.</p>
1644
1645 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1646 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1647
1648 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1649
1650 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1651 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1652 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1653 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1654 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1655 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1656
1657 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1658
1659 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1660 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1661 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1662 ivaretar de økonomiske.</p>
1663 </blockquote></p>
1664
1665 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1666 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1667 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1668 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1669 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1670 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1671 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1672 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1673 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1674
1675 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1676
1677 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1678 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1679 var fortsatt oppslått samme
1680 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1681 som tidligere.</p>
1682
1683 <p><blockquote>
1684 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1685 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1686 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1687 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1688
1689 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1690 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1691 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1692
1693 <ul>
1694 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1695 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1696    legekontor"
1697 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1698 </ul>
1699
1700 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1701 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1702 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1703 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1704 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1705 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1706
1707 <p>--
1708 <br>Vennlig hilsen
1709 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1710 </blockquote></p>
1711
1712 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1713
1714 <p><blockquote>
1715 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1716 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1717 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1718 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1719
1720 <p>Hei!</p>
1721
1722 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1723 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1724
1725 Mvh
1726 Ballangen kommune
1727 H: Pedersen
1728 </blockquote></p>
1729
1730 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1731 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1732 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1733 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1734 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1735 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1736 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1737 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1738
1739 <p><blockquote>
1740 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1741 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1742 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1743 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1744 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1745 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1746 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1747 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1748 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1749 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1750
1751 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1752 kommunens sak 11/71.</p>
1753
1754 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1755 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1756 alle innbyggere.</p>
1757
1758 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1759 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1760 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1761 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1762 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1763 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1764 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1765 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1766 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1767
1768 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1769 sier følgende:</p>
1770 <p><blockquote>
1771   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1772
1773   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1774   kommunen.</p>
1775
1776   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1777   kontanter brukes.</p>
1778
1779   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1780 </blockquote></p>
1781
1782 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1783 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1784 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1785 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1786 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1787 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1788
1789 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1790 kommunen:</p>
1791
1792 <ul>
1793
1794 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1795     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1796
1797 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1798     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1799     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1800     likhetsprinsippet?</li>
1801
1802 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1803     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1804     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1805     ettermiddagen?</li>
1806
1807 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1808 regi?</li>
1809
1810 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1811     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1812     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1813     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1814
1815 </ul>
1816
1817 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1818
1819 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1820   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1821   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1822   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1823
1824 <p>--
1825 <br>Vennlig hilsen
1826 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1827 </blockquote></p>
1828
1829 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1830 følge opp med en ny epost.</p>
1831
1832 <p><blockquote>
1833 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1834 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1835 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1836 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1837 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1838 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1839 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1840 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1841 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1842 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1843
1844 <p>[Petter Reinholdtsen]
1845 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1846
1847 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1849
1850 <p>--
1851 <br>Vennlig hilsen
1852 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1853 </blockquote></p>
1854
1855 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1856 på mine spørsmål.</p>
1857
1858 <p><blockquote>
1859 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1860 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1861 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1862 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1863         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1864
1865 <p>Hei</p>
1866
1867 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1868 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1869 kan.</p>
1870
1871 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1872 fra oss.</p>
1873
1874 <p>Med vennlig hilsen
1875 <br>Anne Lundberg</p>
1876 </blockquote></p>
1877
1878 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1879 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1880
1881 <p><blockquote>
1882 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1883 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1884 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1885 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1886 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1887 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1888 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1889 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1890 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1891 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1892         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1893
1894 <p>[Anne Lundberg]
1895 <br>&gt; Hei
1896 <br>&gt;
1897 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1898 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1899 <br>&gt; kan.
1900 <br>&gt;
1901 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1902 <br>&gt; fra oss.
1903 <br>&gt;
1904 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1905 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1906
1907 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1908 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1909
1910 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1911 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1912
1913 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1914 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1915
1916 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1917 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1918 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1919 postjournal.</p>
1920
1921 <p>--
1922 <br>Vennlig hilsen
1923 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1924 </blockquote></p>
1925
1926
1927 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1928
1929 <p><blockquote>
1930 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1931 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1932 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1933 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1934 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1935 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1936 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1937 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1938 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1939 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1940 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1941         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1942
1943 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1944 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1945 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1946 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1947 opp.</p>
1948 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1949
1950 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1951
1952 <p>Anne-Rita Nicklasson
1953 <br>Ordfører</p>
1954 </blockquote></p>
1955
1956 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1957 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1958
1959       </div>
1960       <div class="tags">
1961
1962
1963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1964
1965
1966       </div>
1967     </div>
1968     <div class="padding"></div>
1969
1970     <div class="entry">
1971       <div class="title">
1972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1973       </div>
1974       <div class="date">
1975         10th October 2012
1976       </div>
1977       <div class="body">
1978         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1979 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1980 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1981 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1982 har endret seg siden da.</p>
1983
1984 <p>Alle kan delta.
1985 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1986 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1987
1988       </div>
1989       <div class="tags">
1990
1991
1992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1993
1994
1995       </div>
1996     </div>
1997     <div class="padding"></div>
1998
1999     <div class="entry">
2000       <div class="title">
2001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2002       </div>
2003       <div class="date">
2004          8th October 2012
2005       </div>
2006       <div class="body">
2007         <p>Et av grunnlagene for
2008 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2009 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2010 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2011 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2012 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2013 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2014 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2015 Vesterålen om at
2016 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2017 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2018 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2019 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2020 henvendelsen.</p>
2021
2022 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2023 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2024 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2025 journal-ID):
2026
2027 <table>
2028 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2029 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2030 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2031 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2032 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2033 </table>
2034
2035 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2036 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2037 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2038 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2039 med.</p>
2040
2041       </div>
2042       <div class="tags">
2043
2044
2045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2046
2047
2048       </div>
2049     </div>
2050     <div class="padding"></div>
2051
2052     <div class="entry">
2053       <div class="title">
2054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2055       </div>
2056       <div class="date">
2057          2nd October 2012
2058       </div>
2059       <div class="body">
2060         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2061 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2062 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2063 det vi sendte ut:</p>
2064
2065 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2066
2067 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2068 synonymordliste</strong></p>
2069
2070 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2071 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2072 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2073
2074 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2075 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2076 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2077 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2078 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2079 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2080 som kan bidra i prosjektet.</p>
2081
2082 <p><blockquote>
2083  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2084    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2085    Petter Reinholdtsen.
2086 </blockquote></p>
2087
2088 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2089 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2090 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2091 prøvestadiet og meget liten.</p>
2092
2093 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2094 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2095 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2096 BSD.</p>
2097
2098 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2099 fra prosjektsidene på
2100 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2101 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2102
2103 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2104 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2105 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2106 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2107 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2108 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2109
2110 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2111 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2112 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2113 også svært velkomne.</p>
2114
2115 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2116
2117 <p><blockquote>
2118 Axel Bojer, prosjektdeltager
2119 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2120 <br>Tlf: +47 954 32 417
2121 </blockquote></p>
2122
2123 <p><strong>Referanser</strong></p>
2124
2125 <ul>
2126
2127 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2128     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2129 <li>Samiske korrekturverktøy:
2130     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2131 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2132     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2133 <li>Last ned ordlistene:
2134     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2135     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2136 </ul>
2137
2138 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2139
2140 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2141
2142 <ul>
2143
2144 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2145     release often enough to justify three digits.</li>
2146 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2147     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2148 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2149     control where to install these.</li>
2150 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2151     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2152 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2153     updated script.</li>
2154 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2155 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2156     allowing words like e-post.</li>
2157 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2158     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2159 </ul>
2160
2161       </div>
2162       <div class="tags">
2163
2164
2165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2166
2167
2168       </div>
2169     </div>
2170     <div class="padding"></div>
2171
2172     <div class="entry">
2173       <div class="title">
2174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2175       </div>
2176       <div class="date">
2177          1st October 2012
2178       </div>
2179       <div class="body">
2180         <p>Som jeg
2181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2182 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2183 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2184 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2185 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2186
2187 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2188 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2189 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2190 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2191 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2192 dag.</p>
2193
2194       </div>
2195       <div class="tags">
2196
2197
2198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2199
2200
2201       </div>
2202     </div>
2203     <div class="padding"></div>
2204
2205     <div class="entry">
2206       <div class="title">
2207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2208       </div>
2209       <div class="date">
2210         24th September 2012
2211       </div>
2212       <div class="body">
2213         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2214 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2215 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2216 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2217 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2218 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2219 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2220 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2221 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2222
2223 <ul>
2224
2225 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2226 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2227 2012-09-21</li>
2228
2229 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2230 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2231 2012-09-22, basert på
2232 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2233
2234 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2235   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2236   2012-09-22.</li>
2237
2238 </ul>
2239
2240 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2241 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2242
2243       </div>
2244       <div class="tags">
2245
2246
2247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2248
2249
2250       </div>
2251     </div>
2252     <div class="padding"></div>
2253
2254     <div class="entry">
2255       <div class="title">
2256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2257       </div>
2258       <div class="date">
2259         20th September 2012
2260       </div>
2261       <div class="body">
2262         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2263 Cabinet Office i England ved navn
2264 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2265 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2266 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2267 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2268 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2269 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2270 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2271 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2272 fra starten av rapporten:</p>
2273
2274 <blockquote>
2275 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2276   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2277   international development, medicine, and business to identify which
2278   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2279   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2280
2281 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2282   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2283 </blockquote>
2284
2285 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2286 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2287 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2288 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2289 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2290
2291       </div>
2292       <div class="tags">
2293
2294
2295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2296
2297
2298       </div>
2299     </div>
2300     <div class="padding"></div>
2301
2302     <div class="entry">
2303       <div class="title">
2304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2305       </div>
2306       <div class="date">
2307         16th September 2012
2308       </div>
2309       <div class="body">
2310         <p>Veldig morsomt å se at
2311 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2312 Akershus</a> bruker kart fra
2313 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2314 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2315 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2316 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2317 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2318 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2319 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2320 det.</p>
2321
2322 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2323 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2324 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2325 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         11th September 2012
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2347 ute på høring, og
2348 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2349 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2350 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2351 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2352 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2353 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2354 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2355 kan ha valg over Internet.</p>
2356
2357 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2358 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2359 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2360 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2361 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2362 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2363
2364 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2365 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2366 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2367
2368 <blockquote>
2369 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2370 stemmegivning</strong></p>
2371
2372 <p>Petter Reinholdtsen
2373 <br>Leder i foreningen NUUG
2374 <br>2006-09-30</p>
2375
2376 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2377 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2378 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2379 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2380 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2381
2382 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2383 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2384 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2385 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2386 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2387
2388 <ul>
2389
2390 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2391 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2392 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2393 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2394 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2395 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2396 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2397 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2398
2399 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2400 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2401 gang.</li>
2402
2403 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2404 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2405 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2406 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2407 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2408 måte.</li>
2409
2410 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2411 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2412
2413 </ul>
2414
2415 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2416 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2417
2418 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2419 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2420 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2421 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2422 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2423 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2424 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2425 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2426 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2427 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2428 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2429 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2430 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2431 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2432 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2433 kontrolleres på nytt.</p>
2434
2435 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2436 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2437 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2438 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2439 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2440 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2441 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2442 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2443 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2444 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2445 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2446 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2447 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2448 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2449 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2450 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2451 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2452 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2453 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2454 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2455 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2456 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2457
2458 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2459
2460 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2461 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2462 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2463 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2464 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2465 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2466 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2467 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2468 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2469 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2470 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2471 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2472
2473 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2474 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2475 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2476 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2477 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2478
2479 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2480
2481 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2482 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2483 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2484 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2485 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2486 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2487 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2488 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2489 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2490 USA.</p>
2491
2492 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2493 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2494 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2495 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2496 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2497 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2498 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2499 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2500 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2501 problemene.</p>
2502
2503 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2504
2505 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2506 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2507 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2508 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2509 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2510 fri programvare.</p>
2511
2512 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2513 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2514 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2515 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2516 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2517 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2518 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2519 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2520 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2521 et fri programvaresystem.</p>
2522
2523 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2524 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2525 bør vurderes nøye.</p>
2526
2527 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2528 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2529 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2530 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2531 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2532 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2533 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2534 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2535 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2536 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2537 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2538 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2539 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2540 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2541 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2542
2543 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2544 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2545 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2546 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2547 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2548 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2549
2550 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2551 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2552 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2553 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2554
2555 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2556 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2557 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2558 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2559 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2560 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2561 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2562 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2563 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2564 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2565 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2566 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2567 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2568 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2569
2570 <p><strong>Referanser</strong></p>
2571
2572 <ul>
2573
2574 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2575 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2576 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2577 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2578
2579 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2580 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2581
2582 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2583 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2584
2585 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2586 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2587
2588 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2589 elektroniske valgsystemer må være
2590 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2591
2592 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2593 elektronisk stemmegivingssystem
2594 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2595
2596 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2597 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2598
2599 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2600 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2601 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2602 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2603
2604 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2605 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2606
2607 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2608 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2609 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2610 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2611
2612 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2613 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2614 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2615
2616 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2617
2618 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2619
2620 </ul>
2621 </blockquote>
2622
2623 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2624 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2625 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2626 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2627 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2628 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2629
2630       </div>
2631       <div class="tags">
2632
2633
2634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2635
2636
2637       </div>
2638     </div>
2639     <div class="padding"></div>
2640
2641     <div class="entry">
2642       <div class="title">
2643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2644       </div>
2645       <div class="date">
2646         24th August 2012
2647       </div>
2648       <div class="body">
2649         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2650 Piratparti er
2651 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2652 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2653 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2654 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2655 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2656 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2657
2658 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2659 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2660 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2661 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2662 har laget og publisert
2663 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2664 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2665 i.</p>
2666
2667 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2668 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2669 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2670 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2671 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2672 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2673 haster med å få gjort.</p>
2674
2675 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2676 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2677 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2678 andre til å signere er det
2679 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2680 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2681 bare å sette igang!</p>
2682
2683       </div>
2684       <div class="tags">
2685
2686
2687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2688
2689
2690       </div>
2691     </div>
2692     <div class="padding"></div>
2693
2694     <div class="entry">
2695       <div class="title">
2696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2697       </div>
2698       <div class="date">
2699         16th August 2012
2700       </div>
2701       <div class="body">
2702         <p>I dag fyller
2703 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2704 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2705 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2706
2707       </div>
2708       <div class="tags">
2709
2710
2711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2712
2713
2714       </div>
2715     </div>
2716     <div class="padding"></div>
2717
2718     <div class="entry">
2719       <div class="title">
2720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2721       </div>
2722       <div class="date">
2723         15th August 2012
2724       </div>
2725       <div class="body">
2726         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2727 et flott oppslag om bruken av
2728 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2729 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2730 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2731 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2732 vært vellykket.</p>
2733
2734 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2735 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2736 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2737 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2738
2739 <blockquote>
2740 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2741   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2742   Fedreheim."
2743 </blockquote>
2744
2745 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2746 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2747 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2748
2749 <blockquote>
2750
2751 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2752 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2753 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2754 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2755 i nord."
2756
2757 </blockquote>
2758
2759 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2760
2761 <blockquote>
2762 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2763   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2764   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2765   grønn IT, miljøvennlig IT."
2766 </blockquote>
2767
2768 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2769 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2770 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2771 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2772 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2773 via
2774 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2775
2776 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2777 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2778 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2779 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2780
2781       </div>
2782       <div class="tags">
2783
2784
2785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2786
2787
2788       </div>
2789     </div>
2790     <div class="padding"></div>
2791
2792     <div class="entry">
2793       <div class="title">
2794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2795       </div>
2796       <div class="date">
2797         25th July 2012
2798       </div>
2799       <div class="body">
2800         <p>DIFI har
2801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2802 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2803 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2804 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2805 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2806 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2807 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2808 frie og åpne standarder.</p>
2809
2810 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2811 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2812 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2813 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2814 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2815 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2816 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2817 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2818
2819 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2820 kommentaren er oppdatert) i følge
2821 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2822 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2823 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2824 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2825 selv, men ser at
2826 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2827 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2828 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2829 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2830 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2831 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2832 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2833 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2834 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2835
2836       </div>
2837       <div class="tags">
2838
2839
2840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2841
2842
2843       </div>
2844     </div>
2845     <div class="padding"></div>
2846
2847     <div class="entry">
2848       <div class="title">
2849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2850       </div>
2851       <div class="date">
2852         19th July 2012
2853       </div>
2854       <div class="body">
2855         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2856 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2857 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2858 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2859
2860 <p><blockquote>
2861 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2862 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2863 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2864 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2865 medlemsforeningen
2866 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2867 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2868 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2869 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2870 epostlisten
2871 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2872 (og debian-edu-announce) og
2873 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2874 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2875 planlegges
2876 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2877 i august</a> og utover høsten.</p>
2878
2879 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2880 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2881
2882 <p>Jeg antar du har funnet
2883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2884 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2885 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2886 Skolelinux</a>.</p>
2887
2888 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2889 å finne...</p>
2890 </blockquote></p>
2891 <p>Herved gjort. :)</p>
2892
2893       </div>
2894       <div class="tags">
2895
2896
2897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2898
2899
2900       </div>
2901     </div>
2902     <div class="padding"></div>
2903
2904     <div class="entry">
2905       <div class="title">
2906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2907       </div>
2908       <div class="date">
2909         15th July 2012
2910       </div>
2911       <div class="body">
2912         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2913 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2914 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2915 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2916 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2917 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2918 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2920 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2921 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2922 oversettelse.</p>
2923
2924 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2925 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2926 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2927 "fri bar"».</p>
2928
2929 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2930
2931 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2932 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2933 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2934 lille folder om temaet</a>.</p>
2935
2936       </div>
2937       <div class="tags">
2938
2939
2940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2941
2942
2943       </div>
2944     </div>
2945     <div class="padding"></div>
2946
2947     <div class="entry">
2948       <div class="title">
2949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2950       </div>
2951       <div class="date">
2952         11th July 2012
2953       </div>
2954       <div class="body">
2955         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2956 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2957 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2958 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2959 representanter fikk en norsk utgave av boken
2960 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2961 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2962 prioritere utvikling i
2963 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2964 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2965 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2966 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2967 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2968 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2969 i debatten.</p>
2970
2971 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2972 trykking med en av de mange
2973 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2974 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2975 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2976 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2977 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2978 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2979 Newth</a> og
2980 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2981 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2982 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2983 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2984 trykketjenester til prosjektet.</p>
2985
2986 <p>Jeg har satt opp
2987 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2988 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2989 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2990 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2991 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2992 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2993 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2994 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2995 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2996 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2997 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2998 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2999 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3000 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3001 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3002 gjennomføre oversettelsen.</p>
3003
3004 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3005 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3006 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3007 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3008 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3009 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3010 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3011 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3012 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3013 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3014
3015 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3016 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3017 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3018
3019       </div>
3020       <div class="tags">
3021
3022
3023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3024
3025
3026       </div>
3027     </div>
3028     <div class="padding"></div>
3029
3030     <div class="entry">
3031       <div class="title">
3032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3033       </div>
3034       <div class="date">
3035          5th July 2012
3036       </div>
3037       <div class="body">
3038         <p>I føljetongen om H.264
3039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3040 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3041 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3042 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3043 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3044
3045 <p><blockquote>
3046 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3047 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3048 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3049 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3050 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3051
3052 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3053
3054 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3055 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3056
3057 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3058 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3059 the License is provided as a convenience and for informational
3060 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3061 provided by MPEG LA may be used.</p>
3062
3063 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3064 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3065 is very easy to search.</p>
3066
3067 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3068 assistance, please let me know.</p>
3069
3070 <p>Kind regards,</p>
3071
3072 <p>Sidney A. Wolf
3073 <br>Manager, Global Licensing
3074 <br>MPEG LA</p>
3075 </blockquote></p>
3076
3077 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3078 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3079 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3080 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3081 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3082
3083 <p><blockquote>
3084 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3085 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3086 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3087 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3088 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3089
3090 <p>Thank you for your reply.</p>
3091
3092 <p>[Sidney Wolf]
3093 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3094 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3095 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3096 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3097 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3098
3099 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3100 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3101 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3102 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3103 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3104 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3105 others to read?</p>
3106
3107 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3108 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3109 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3110
3111 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3112 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3113 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3114 Norwegian ones on that list.</p>
3115
3116 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3117 <br>&gt; please let me know.</p>
3118
3119 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3120
3121 <p>--
3122 <br>Happy hacking
3123 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3124 </blockquote></p>
3125
3126 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3127 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3128 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3129
3130 <p><blockquote>
3131 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3132 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3133 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3134 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3135 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3136
3137 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3138
3139 <p>Thank you for your reply.</p>
3140
3141 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3142 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3143 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3144 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3145 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3146 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3147 their further reference.</p>
3148
3149 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3150 standing on our website according to each program. Due to the large
3151 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3152 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3153 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3154
3155 <p>Kind regards,</p>
3156
3157 <p>Sidney A. Wolf
3158 <br>Manager, Global Licensing
3159 <br>MPEG LA</p>
3160 </blockquote></p>
3161
3162 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3163 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3164 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3165 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3166 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3167 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3168 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3169 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3170 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3171
3172 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3173 MPEG-LA.</p>
3174
3175 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3176 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3177 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3178 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3179 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3180
3181       </div>
3182       <div class="tags">
3183
3184
3185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3186
3187
3188       </div>
3189     </div>
3190     <div class="padding"></div>
3191
3192     <div class="entry">
3193       <div class="title">
3194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3195       </div>
3196       <div class="date">
3197          5th July 2012
3198       </div>
3199       <div class="body">
3200         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3202 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3203 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3204 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3205 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3206 Postjournal</a>.
3207 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3208 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3209 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3210
3211 <table border="1">
3212 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3213 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3214 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3215 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3216 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3217 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3218 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3219 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3220 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3221 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3222 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3223 </table>
3224
3225 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3226 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3227 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3228 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3229 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3230
3231 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3232
3233 <p><blockquote>
3234 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3235 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3236
3237 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3238 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3239 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3240 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3241
3242 <hr/>
3243
3244 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3245 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3246
3247 <p>Hei</p>
3248
3249 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3250 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3251 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3252 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3253 </blockquote></p>
3254
3255 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3256 <p><blockquote>
3257 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3258 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3259
3260 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3261 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3262 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3263 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3264 leveringfrekvens?</p>
3265
3266 <hr>
3267 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3268 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3269
3270 <p>Hei!</p>
3271
3272 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3273 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3274 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3275 leveringsfrekvens.</p>
3276 </blockquote></p>
3277
3278 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3279 <p><blockquote>
3280 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3281 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3282
3283 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3284 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3285 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3286 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3287 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3288
3289 <hr/>
3290
3291 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3292 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3293
3294 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3295 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3296 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3297 gikk tapt.</p>
3298
3299 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3300
3301 <hr/>
3302 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3303 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3304
3305 <p>Hei!</p>
3306
3307 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3308 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3309 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3310 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3311 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3312 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3313 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3314 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3315 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3316 plass de manglende journalene.</p>
3317
3318 </blockquote></p>
3319
3320
3321 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3322 <p><blockquote>
3323 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3324 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3325
3326 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3327 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3328 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3329 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3330 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3331
3332 <hr/>
3333
3334 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3335 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3336
3337 <p>Hei,</p>
3338
3339 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3340 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3341 </blockquote></p>
3342
3343 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3344 <p><blockquote>
3345 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3346 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3347
3348
3349 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3350 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3351 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3352 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3353 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3354 leveringfrekvens?</p>
3355
3356 <hr>
3357
3358 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3359 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3360
3361 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3362
3363 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3364
3365 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3366 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3367 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3368
3369 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3370 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3371 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3372 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3373 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3374
3375 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3376 </blockquote></p>
3377
3378 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3379 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3380 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3381 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3382
3383       </div>
3384       <div class="tags">
3385
3386
3387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3388
3389
3390       </div>
3391     </div>
3392     <div class="padding"></div>
3393
3394     <div class="entry">
3395       <div class="title">
3396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3397       </div>
3398       <div class="date">
3399          4th July 2012
3400       </div>
3401       <div class="body">
3402         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3403 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3404 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3405
3406 <p><blockquote>
3407 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3408 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3409 <br>To: Petter Reinholdtsen
3410 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3411    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3412 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3413
3414 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3415 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3416 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3417
3418 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3419 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3420 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3421 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3422 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3423 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3424 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3425 konsesjonen.</p>
3426
3427 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3428 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3429 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3430 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3431
3432 <p>Mvh</p>
3433
3434 <p>Arve Lindboe</p>
3435
3436 <p>rådgiver,
3437 <br>Medietilsynet</p>
3438 </blockquote></p>
3439
3440 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3441 krypteringen av Frikanalen.</p>
3442
3443       </div>
3444       <div class="tags">
3445
3446
3447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3448
3449
3450       </div>
3451     </div>
3452     <div class="padding"></div>
3453
3454     <div class="entry">
3455       <div class="title">
3456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3457       </div>
3458       <div class="date">
3459          3rd July 2012
3460       </div>
3461       <div class="body">
3462         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3463 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3464 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3465 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3466 forteller historien:</p>
3467
3468 <p><ul>
3469
3470 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3471   sjokoladepåstander</a></li>
3472
3473 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3474   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3475
3476 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3477   det helse i hver bit?</a></li>
3478
3479 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3480   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3481
3482 </ul></p>
3483
3484 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3485 Streisand-effekten</p>
3486
3487       </div>
3488       <div class="tags">
3489
3490
3491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3492
3493
3494       </div>
3495     </div>
3496     <div class="padding"></div>
3497
3498     <div class="entry">
3499       <div class="title">
3500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3501       </div>
3502       <div class="date">
3503          2nd July 2012
3504       </div>
3505       <div class="body">
3506         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3507 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3508 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3509 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3510 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3511 Bitfactorys
3512 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3513 og Dinsides
3514 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3515 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3516 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3517 2012:</p>
3518
3519 <p><table border="1">
3520 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3521 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3522 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3523 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3524 <table></p>
3525
3526 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3527 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3528 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3529 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3530 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3531 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3532 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3533 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3534
3535 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3536 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3537 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3538 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3539 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3540 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3541 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3542 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3543 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3544 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3545 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3546
3547       </div>
3548       <div class="tags">
3549
3550
3551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3552
3553
3554       </div>
3555     </div>
3556     <div class="padding"></div>
3557
3558     <div class="entry">
3559       <div class="title">
3560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3561       </div>
3562       <div class="date">
3563          1st July 2012
3564       </div>
3565       <div class="body">
3566         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3567 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3568 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3569 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3570 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3571 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3572 til å lansere en
3573 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3574 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3575 som er basert på Silverlight.</p>
3576
3577 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3578 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3579 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3580 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3581 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3582 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3583 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3584 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3585 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3586 langt.</p>
3587
3588 <p><blockquote>
3589
3590 <p>From: Petter Reinholdtsen
3591 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3592 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3593 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3594 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3595
3596 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3597 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3598 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3599 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3600 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3601 gratis.</p>
3602
3603 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3604
3605 <p><blockquote>
3606   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3607   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3608   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3609   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3610   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3611   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3612   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3613   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3614   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3615   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3616   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3617   vil gjelde fram til midten av 2010.
3618 </blockquote></p>
3619
3620 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3621 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3622 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3623 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3624 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3625
3626 <p>--
3627 <br>Vennlig hilsen
3628 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3629 </blockquote></p>
3630
3631 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3632 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3633
3634 <p><blockquote>
3635 <p>From: post (at) rikstv.no
3636 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3637 <br>To: Petter Reinholdtsen
3638 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3639
3640 <p>Takk for din henvendelse</p>
3641
3642 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3643 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3644 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3645 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3646
3647 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3648 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3649 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3650 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3651
3652 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3653 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3654
3655 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3656
3657 <p>Ha en fin dag.</p>
3658
3659 <p>Med vennlig hilsen
3660 <br>Thomas Eikeland
3661 <br>RiksTV AS
3662 <br>Kundeservice
3663 <br>Telefonnummer: 09595
3664 <br>www.rikstv.no</p>
3665 </blockquote></p>
3666
3667 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3668 fulgte opp med en ny epost:</p>
3669
3670 <p><blockquote>
3671 <p>From: Petter Reinholdtsen
3672 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3673 <br>To: post (at) rikstv.no
3674 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3675
3676 <p>[Thomas Eikeland]
3677 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3678
3679 <p>Takk for svaret.</p>
3680
3681 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3682 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3683 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3684 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3685 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3686
3687 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3688 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3689
3690 <ul>
3691
3692 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3693    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3694    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3695
3696 </ul>
3697
3698 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3699 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3700 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3701 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3702 <br>&gt;
3703 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3704 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3705
3706 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3707 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3708 etter 2010.</p>
3709
3710 <p>--
3711 <br>Vennlig hilsen
3712 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3713 </blockquote></p>
3714
3715 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3716
3717 <p><blockquote>
3718 <p>From: Arthur Garnes
3719 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3720 <br>To: Petter Reinholdtsen
3721 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3722
3723 <p>Hei,</p>
3724
3725 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3726 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3727
3728 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3729 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3730 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3731 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3732 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3733 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3734 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3735 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3736 kostnadene.</p>
3737
3738 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3739 kontakt.</p>
3740
3741 <p>Med vennlig hilsen
3742 <br>Arthur Garnes
3743 <br>Product Manager</p>
3744
3745 <p>Mobil:     +47 98234224
3746 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3747 <br>RiksTV AS
3748 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3749 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3750
3751 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3752
3753 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3754 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3755 it contains is confidential and intended only for the right
3756 addressee.</p>
3757 </blockquote></p>
3758
3759 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3760 opp.</p>
3761
3762       </div>
3763       <div class="tags">
3764
3765
3766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3767
3768
3769       </div>
3770     </div>
3771     <div class="padding"></div>
3772
3773     <div class="entry">
3774       <div class="title">
3775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3776       </div>
3777       <div class="date">
3778         30th June 2012
3779       </div>
3780       <div class="body">
3781         <p>Tidligere leder av
3782 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3783 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3784 i media og
3785 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3786 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3787 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3788 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3789 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3790 noen måneder etter at
3791 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3792 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3793
3794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3795
3796 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3797 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3798 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3799 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3800 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3801 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3802
3803 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3804
3805 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3806 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3807 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3808 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3809 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3810 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3811 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3812 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3813 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3814 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3815 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3816 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3817 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3818 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3819 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3820 Windows.</p>
3821
3822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3823
3824 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3825 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3826 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3827 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3828 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3829 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3830 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3831 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3832 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3833 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3834
3835 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3836
3837 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3838 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3839 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3840 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3841
3842 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3843
3844 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3845 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3846 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3847 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3848 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3849 flere år finansiert et prosjekt som heter
3850 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3851 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3852 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3853
3854 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3855 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3856
3857 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3858 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3859 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3860 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3861 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3862 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3863 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3864 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3865
3866       </div>
3867       <div class="tags">
3868
3869
3870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3871
3872
3873       </div>
3874     </div>
3875     <div class="padding"></div>
3876
3877     <div class="entry">
3878       <div class="title">
3879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3880       </div>
3881       <div class="date">
3882         29th June 2012
3883       </div>
3884       <div class="body">
3885         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3886 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3887 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3888 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3889 for hele teksten.</p>
3890
3891 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3892
3893 <p><blockquote>
3894 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3895
3896 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3897 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3898 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3899 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3900 hele offentlig sektor i
3901 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3902 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3903 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3904 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3905 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3906 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3907
3908 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3909 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3910 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3911 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3912 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3913 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3914 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3915 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3916 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3917 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3918 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3919 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3920 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3921 best.</p>
3922
3923 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3924 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3925
3926 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3927 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3928 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3929 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3930 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3931 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3932 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3933 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3934 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3935 </blockquote></p>
3936
3937 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3938 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3939 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3940 høringsuttalelser til høringen.</p>
3941
3942 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3944 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3945 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3946
3947
3948       </div>
3949       <div class="tags">
3950
3951
3952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3953
3954
3955       </div>
3956     </div>
3957     <div class="padding"></div>
3958
3959     <div class="entry">
3960       <div class="title">
3961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3962       </div>
3963       <div class="date">
3964         29th June 2012
3965       </div>
3966       <div class="body">
3967         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3968 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3969 (DSS) på
3970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3971 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3972 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3973
3974 <p><blockquote>
3975
3976 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3977 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3978 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3979 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3980 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3981
3982 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3983 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3984 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3985 vår avtale med Smartcom.</p>
3986
3987 <p>Vennlig hilsen</p>
3988
3989 <p>Mette Haga Nielsen
3990 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3991
3992 <p>Departementenes servicesenter</p>
3993
3994 <p>Informasjonsforvaltning
3995
3996 <p>Mobil 93 09 83 51
3997 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3998 </blockquote></p>
3999
4000 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4001 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4002 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4003 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4004 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4005
4006 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4007 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4008 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4009 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4010 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4011
4012       </div>
4013       <div class="tags">
4014
4015
4016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4017
4018
4019       </div>
4020     </div>
4021     <div class="padding"></div>
4022
4023     <div class="entry">
4024       <div class="title">
4025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4026       </div>
4027       <div class="date">
4028         28th June 2012
4029       </div>
4030       <div class="body">
4031         <p>Etter at NRK
4032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4033 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4034 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4035 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4036 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4037 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4038 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4039 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4040 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4041 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4042 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4043 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4044 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4045 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4046 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4047 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4048 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4049 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4050 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4051
4052 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4053 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4054 MPEG-LA.</p>
4055
4056 <p><blockquote>
4057 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4058 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4059 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4060 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4061
4062 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4063 ask.</p>
4064
4065 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4066 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4067 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4068 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4069
4070 <p>The postal address is</p>
4071
4072 <p><blockquote>
4073   NRK
4074   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4075   <br>0340 Oslo
4076   <br>Norway
4077 </blockquote></p>
4078
4079 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4080
4081 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4082 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4083
4084 <p>--
4085 <br>Happy hacking
4086 <br>Petter Reinholdtsen
4087 </blockquote></p>
4088
4089 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4090
4091 <p><blockquote>
4092 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4093 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4094 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4095 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4096 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4097
4098 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4099
4100 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4101 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4102
4103 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4104 technology in your message below, as this technology is commonly used
4105 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4106 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4107 License.</p>
4108
4109 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4110 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4111 party offering such end products and video to End Users concludes the
4112 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4113 associated with the end products/video they offer.</p>
4114
4115 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4116 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4117 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4118 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4119 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4120 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4121 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4122
4123 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4124 License for your review.  You should receive the License document
4125 within the next few days.</p>
4126
4127 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4128 can be found under the "Licensees" header within the respective
4129 portion of our website.  For example, you may find our list of
4130 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4131 our website,
4132 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4133
4134 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4135 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4136 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4137 soon.</p>
4138
4139 <p>Best regards,</p>
4140
4141 <p>Ryan</p>
4142
4143 <p>Ryan M. Rodriguez
4144 <br>Licensing Associate
4145 <br>MPEG LA
4146 <br>5425 Wisconsin Avenue
4147 <br>Suite 801
4148 <br>Chevy Chase, MD 20815
4149 <br>U.S.A.
4150 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4151 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4152 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4153
4154 </blockquote></p>
4155
4156 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4157 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4158 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4159
4160 <p><blockquote>
4161
4162 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4163 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4164 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4165 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4166 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4167
4168 <p>[Ryan Rodriguez]
4169 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4170
4171 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4172
4173 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4174 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4175 <br>&gt; within the next few days.</p>
4176
4177 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4178 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4179 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4180 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4181 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4182
4183 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4184 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4185 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4186 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4187 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4188
4189 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4190
4191 <p>--
4192 <br>Happy hacking
4193 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4194 </blockquote></p>
4195
4196 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4197 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4198 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4199 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4200 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4201 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4202 min epost tidsnok.</p>
4203
4204 <p><blockquote>
4205
4206 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4207 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4208 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4209 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4210
4211 <p>Thank you for your message.</p>
4212
4213 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4214 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4215 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4216 mpegla.com)</p>
4217
4218 <p>Best regards,</p>
4219
4220 <p>Ryan</p>
4221
4222 <p>Ryan M. Rodriguez
4223 <br>Licensing Associate
4224 <br>MPEG LA</p>
4225
4226 </blockquote></p>
4227
4228 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4229 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4230 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4231
4232       </div>
4233       <div class="tags">
4234
4235
4236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4237
4238
4239       </div>
4240     </div>
4241     <div class="padding"></div>
4242
4243     <div class="entry">
4244       <div class="title">
4245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4246       </div>
4247       <div class="date">
4248         27th June 2012
4249       </div>
4250       <div class="body">
4251         <p>Den norske
4252 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4253 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4254 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4255 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4256 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4257 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4258 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4259 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4260 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4261 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4262 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4263 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4264 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4265 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4266 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4267 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4268 forespørsel.</p>
4269
4270 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4271 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4272 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4273 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4274 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4275 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4276 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4277 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4278 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4279 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4280 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4281 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4282 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4283 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4284 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4285 stor grad ikke skjer.</p>
4286
4287 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4288 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4289 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4290 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4291 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4292 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4293 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4294 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4295 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4296 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4297 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4298 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4299 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4300 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4301 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4302 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4303 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4304 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4305 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4306
4307 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4308 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4309 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4310 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4311 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4312 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4313 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4314 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4315
4316 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4317 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4318 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4319 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4320 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4321 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4322 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4323 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4324 trengs det programører. :)</p>
4325
4326 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4327 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4328 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4329 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4330 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4331
4332       </div>
4333       <div class="tags">
4334
4335
4336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4337
4338
4339       </div>
4340     </div>
4341     <div class="padding"></div>
4342
4343     <div class="entry">
4344       <div class="title">
4345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4346       </div>
4347       <div class="date">
4348         25th June 2012
4349       </div>
4350       <div class="body">
4351         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4353 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4354 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4355 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4356
4357 <p><blockquote>
4358
4359 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4360 avtaler</strong></p>
4361
4362 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4363 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4364 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4365 H.264».</p>
4366
4367 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4368 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4369 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4370 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4371 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4372 står følgende:</p>
4373
4374 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4375 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4376 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4377 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4378 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4379 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4380 til dato, partar eller liknande.»</p>
4381
4382 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4383 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4384
4385 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4386 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4387 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4388 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4389
4390 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4391
4392 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4393 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4394 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4395 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4396 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4397 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4398 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4399 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4400 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4401 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4402
4403 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4404 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4405 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4406 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4407 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4408 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4409 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4410 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4411 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4412
4413 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4414 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4415 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4416 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4417
4418 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4419 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4420 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4421 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4422 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4423
4424 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4425 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4426 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4427 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4428 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4429 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4430
4431 <p>Med hilsen
4432 <br>Dokumentarkivet i NRK
4433 <br>v/ Elin Brandsrud
4434 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4435 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4436 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4437
4438 </blockquote></p>
4439
4440 <p>Svaret kom
4441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4442 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4443 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4444 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4445 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4446 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4447 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4448 MPEG-LA eller ikke...</p>
4449
4450 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4451 sendte meg til postjournalen for
4452 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4453 og
4454 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4455 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4456 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4457 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4458 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4459 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4460 Sourcing Service, også omtalt på
4461 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4462 Tenders</a> og
4463 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4464 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4465 forespørsel.</p>
4466
4467 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4468 miljøet rundt
4469 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4470 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4471 MPEG-LA er
4472 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4473 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4474 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4475 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4476 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4477
4478       </div>
4479       <div class="tags">
4480
4481
4482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4483
4484
4485       </div>
4486     </div>
4487     <div class="padding"></div>
4488
4489     <div class="entry">
4490       <div class="title">
4491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4492       </div>
4493       <div class="date">
4494         23rd June 2012
4495       </div>
4496       <div class="body">
4497         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4498 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4499 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4500 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4501 De siste dagene har
4502 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4503 (16. juni),
4504 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4505 Utenriks</a> (11. juni),
4506 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4507 Reise</a> (22. juni),
4508 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4509 (22. juni) og
4510 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4511 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4512 en kopi av den Østeriske
4513 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4514 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4515 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4516 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4517 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4518 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4519 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4520
4521 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4522 Norges del er hus i en by beskyttet i
4523 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4524 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4525 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4526 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4527 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4528 åndsverkloven.</p>
4529
4530 <p>Hallstatt står på
4531 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4532 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4533 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4534 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4535 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4536 vil.</p>
4537
4538       </div>
4539       <div class="tags">
4540
4541
4542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4543
4544
4545       </div>
4546     </div>
4547     <div class="padding"></div>
4548
4549     <div class="entry">
4550       <div class="title">
4551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4552       </div>
4553       <div class="date">
4554         21st June 2012
4555       </div>
4556       <div class="body">
4557         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4558 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4559 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4560 fri og åpen standard</a> i henhold til
4561 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4562 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4563 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4564 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4565 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4566 nødvendig, så har store aktører som
4567 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4568 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4569 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4570 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4571 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4572 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4573 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4574 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4575 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4576
4577 <p><blockquote>
4578
4579 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4580 <br>From: Petter Reinholdtsen
4581 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4582 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4583
4584 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4585 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4586 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4587 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4588
4589 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4590 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4591 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4592 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4593 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4594 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4595 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4596
4597 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4598 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4599 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4600
4601 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4602 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4603 &gt;:</p>
4604
4605 <p><blockquote>
4606
4607   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4608   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4609   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4610   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4611   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4612   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4613   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4614   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4615   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4616   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4617   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4618
4619 </blockquote></p>
4620
4621 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4622 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4623
4624 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4625 følgende klausul i følge &lt;URL:
4626 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4627 &gt;:</p>
4628
4629 <p><blockquote>
4630
4631   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4632   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4633   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4634   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4635   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4636   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4637   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4638   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4639   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4640   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4641   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4642 </blockquote></p>
4643
4644 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4645 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4646 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4647 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4648
4649 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4650 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4651 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4652 </blockquote></p>
4653
4654 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4655 her.</p>
4656
4657       </div>
4658       <div class="tags">
4659
4660
4661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4662
4663
4664       </div>
4665     </div>
4666     <div class="padding"></div>
4667
4668     <div class="entry">
4669       <div class="title">
4670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4671       </div>
4672       <div class="date">
4673         19th June 2012
4674       </div>
4675       <div class="body">
4676         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4677 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4678 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4679 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4680 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4681 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4682 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4683 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4684 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4685 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4686 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4687 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4688 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4689 artikkel om at selgerne av
4690 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4691 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4692 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4693 utenlandske selgere</a>.</p>
4694
4695 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4696 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4697 referanser om temaet, fant jeg et
4698 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4699 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4700 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4701 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4702 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4703 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4704 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4705 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4706 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4707 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4708 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4709 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4710 Norge ekskluderes.</p>
4711
4712 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4713 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4714 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4715 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4716 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4717
4718       </div>
4719       <div class="tags">
4720
4721
4722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4723
4724
4725       </div>
4726     </div>
4727     <div class="padding"></div>
4728
4729     <div class="entry">
4730       <div class="title">
4731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4732       </div>
4733       <div class="date">
4734         15th June 2012
4735       </div>
4736       <div class="body">
4737         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4738 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4739 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4740 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4741 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4742 lager en
4743 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4744 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4745 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4746 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4747 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4748 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4749 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4750 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4751
4752 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4753 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4754 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4755 Doffin</a> følgende:</p>
4756
4757 <p><blockquote>
4758
4759 <p>Opphavsrett mv</p>
4760
4761 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4762 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4763 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4764 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4765 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4766
4767 </blockquote></p>
4768
4769 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4770 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4771 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4772 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4773 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4774 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4775 informasjonen allerede er publisert.</p>
4776
4777       </div>
4778       <div class="tags">
4779
4780
4781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4782
4783
4784       </div>
4785     </div>
4786     <div class="padding"></div>
4787
4788     <div class="entry">
4789       <div class="title">
4790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4791       </div>
4792       <div class="date">
4793         10th June 2012
4794       </div>
4795       <div class="body">
4796         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4797 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4798 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4799 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4800 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4801 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4802 etater.</p>
4803
4804 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4805 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4806 opp</a> ved hjelp av
4807 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4808 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4809 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4810
4811 <p><table border="1">
4812 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4813 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4814 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4815 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4816 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4817 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4818 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4819 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4820 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4821 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4822 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4823 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4824 </table></p>
4825
4826 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4827 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4828 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4829 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4830 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4831 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4832 dag beregnet fra
4833 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4834 Scraperwiki-database</a>:</p>
4835
4836 <p><table border="1">
4837
4838 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4839 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4840 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4841 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4842 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4843 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4844 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4845 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4846 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4847 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4848 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4849 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4850 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4851 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4852 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4853
4854 </table></p>
4855
4856 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4857 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4858 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4859 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4860
4861 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4862 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4863 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4864 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4865
4866       </div>
4867       <div class="tags">
4868
4869
4870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4871
4872
4873       </div>
4874     </div>
4875     <div class="padding"></div>
4876
4877     <div class="entry">
4878       <div class="title">
4879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4880       </div>
4881       <div class="date">
4882          2nd June 2012
4883       </div>
4884       <div class="body">
4885         <p>Jeg oppdaget nylig en
4886 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4887 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4888 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4889 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4890 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4891
4892 <p><blockquote>
4893
4894 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4895 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4896
4897 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4898 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4899 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4900 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4901 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4902 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4903 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4904 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4905 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4906 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4907 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4908 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4909 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4910 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4911 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4912 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4913 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4914 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4915 forvaltningslovens krav.</p>
4916
4917 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4918 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4919 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4920 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4921 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4922
4923 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4924
4925 </blockquote></p>
4926
4927 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4928 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4929
4930       </div>
4931       <div class="tags">
4932
4933
4934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4935
4936
4937       </div>
4938     </div>
4939     <div class="padding"></div>
4940
4941     <div class="entry">
4942       <div class="title">
4943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4944       </div>
4945       <div class="date">
4946          1st June 2012
4947       </div>
4948       <div class="body">
4949         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4950 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4951 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4952 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4953 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4954 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4955 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4956
4957 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4958 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4959 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4960 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4961 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4962 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4963 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4964 det).</p>
4965
4966 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4967 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4968 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4969 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4970 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4971 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4972 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4973
4974 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4975 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4976 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4977 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4978 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4979 med får en kopi.</p>
4980
4981       </div>
4982       <div class="tags">
4983
4984
4985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4986
4987
4988       </div>
4989     </div>
4990     <div class="padding"></div>
4991
4992     <div class="entry">
4993       <div class="title">
4994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4995       </div>
4996       <div class="date">
4997         31st May 2012
4998       </div>
4999       <div class="body">
5000         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5001 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5002 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5003 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5004 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5005 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5006 dag.</p>
5007
5008 <dl>
5009
5010 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5011
5012 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5013 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5014 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5015 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5016 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5017 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5018 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5019 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5020 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5021 området 10-35, og jeg har startet på
5022 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5023 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5024
5025 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5026
5027 <dd>I fjor lanserte
5028 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5029 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5030 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5031 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5032 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5033 kan hentes ut ved hjelp av et
5034 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5035 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5036 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5037 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5038
5039
5040
5041 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5042
5043 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5044 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5045 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5046 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5047 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5048 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
5049
5050 <dt>bensinpris.net</dt>
5051
5052 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5053 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5054 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5055 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5056 tiden.</dd>
5057
5058 </dl>
5059
5060 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5061 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5062 inn driftstoffpriser hver måned og
5063 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5064 PDF-format</a>.</p>
5065
5066 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5067 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5068 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5069 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5070 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5071 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5072 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5073 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5074 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5075 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5076 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5077 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5078
5079 <table>
5080
5081 <tr>
5082 <th>Tjeneste</th>
5083 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5084 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5085 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5086 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5087 <th>Publisert alle priser</th>
5088 <th>Publisert database</th>
5089 <th>Lands-dekkende</th>
5090 </tr>
5091
5092 <tr>
5093 <td>Dinside</td>
5094 <td>(ja)</td>
5095 <td>nei</td>
5096 <td>nei</td>
5097 <td>nei</td>
5098 <td>ja</td>
5099 <td>(ja)</td>
5100 <td>ja</td>
5101 </tr>
5102
5103 <tr>
5104 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5105 <td>nei</td>
5106 <td>ja</td>
5107 <td>(ja)</td>
5108 <td>(ja)</td>
5109 <td>nei</td>
5110 <td>nei</td>
5111 <td>ja</td>
5112 </tr>
5113
5114 <tr>
5115 <td>drivstoffpriser.no</td>
5116 <td>ja</td>
5117 <td>ja</td>
5118 <td>nei</td>
5119 <td>nei</td>
5120 <td>nei</td>
5121 <td>nei</td>
5122 <td>ja</td>
5123 </tr>
5124
5125 <tr>
5126 <td>bensinpris.net</td>
5127 <td>ja</td>
5128 <td>nei</td>
5129 <td>nei</td>
5130 <td>nei</td>
5131 <td>nei</td>
5132 <td>nei</td>
5133 <td>nei</td>
5134 </tr>
5135
5136 </table>
5137
5138 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5139 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5140 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5141 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5142 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5143 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5144 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5145
5146 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5147 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5148 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5149 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5150
5151       </div>
5152       <div class="tags">
5153
5154
5155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5156
5157
5158       </div>
5159     </div>
5160     <div class="padding"></div>
5161
5162     <div class="entry">
5163       <div class="title">
5164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5165       </div>
5166       <div class="date">
5167         30th May 2012
5168       </div>
5169       <div class="body">
5170         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5171 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5172 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5173 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5174 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5175 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5176 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5177 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5178 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5179 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5180 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5181 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5182 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5183 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5184 titt på
5185 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5186 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5187 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5188 bensinprisene i Norge
5189 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5190 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5191 bensinstasjoner.</p>
5192
5193 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5194 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5195 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5196 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5197 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5198 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5199 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5200 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5201 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5202
5203       </div>
5204       <div class="tags">
5205
5206
5207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5208
5209
5210       </div>
5211     </div>
5212     <div class="padding"></div>
5213
5214     <div class="entry">
5215       <div class="title">
5216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5217       </div>
5218       <div class="date">
5219         28th May 2012
5220       </div>
5221       <div class="body">
5222         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5223 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5224 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5225 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5226 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5227 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5228 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5229 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5230 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5231 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5232 API-dokumentasjon.</p>
5233
5234 <p>Utrolig nok er det i følge
5235 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5236 Næringsliv</a> og
5237 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5238 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5239 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5240 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5241 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5242 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5243 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5244 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5245 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5246
5247 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5248 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5249 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5250 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5251 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5252 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5253 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5254
5255 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5256
5257 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5258
5259 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5260 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5261 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5262 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5263 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5264 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5265 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5266 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5267 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5268
5269 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5270
5271 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5272
5273 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5274 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5275 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5276 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5277 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5278 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5279
5280 <p><pre>
5281 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5282 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5283 &lt;STASJON&gt;
5284 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5285 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5286 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5287 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5288 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5289 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5290 &lt;/STASJON&gt;
5291 &lt;STASJON&gt;
5292 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5293 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5294 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5295 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5296 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5297 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5298 &lt;/STASJON&gt;
5299 [...]
5300 &lt;STASJON&gt;
5301 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5302 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5303 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5304 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5305 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5306 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5307 &lt;/STASJON&gt;
5308 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5309 </pre></p>
5310
5311 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5312
5313 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5314
5315 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5316 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5317 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5318 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5319 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5320 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5321 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5322 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5323
5324 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5325
5326 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5327
5328 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5329 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5330 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5331 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5332 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5333 det skal hentes ut informasjon.</p>
5334
5335 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5336 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5337 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5338
5339 <p><table>
5340 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5341 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5342 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5343 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5344 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5345 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5346 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5347 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5348 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5349 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5350 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5351 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5352 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5353 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5354 </table></p>
5355
5356 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5357 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5358 disel.</p>
5359
5360 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5361
5362 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5363
5364 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5365 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5366 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5367 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5368
5369 <p><b>AllePriser</b></p>
5370
5371 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5372
5373 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5374 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5375 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5376 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5377 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5378
5379       </div>
5380       <div class="tags">
5381
5382
5383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5384
5385
5386       </div>
5387     </div>
5388     <div class="padding"></div>
5389
5390     <div class="entry">
5391       <div class="title">
5392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5393       </div>
5394       <div class="date">
5395         21st May 2012
5396       </div>
5397       <div class="body">
5398         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5399 standardkatalog v3.1 blitt
5400 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5401 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5402 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5403 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5404 er
5405 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5406 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5407 med sin blinde kone blant annet
5408 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5409 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5410
5411 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5412 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5413 grunnlag:</p>
5414
5415 <p><blockquote>
5416 <p>Bruk av fri programvare
5417
5418 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5419 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5420 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5421 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5422 universelt utformet."</p>
5423
5424 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5425 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5426 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5427 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5428 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5429 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5430
5431 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5432 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5433 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5434 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5435 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5436 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5437 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5438 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5439 programvareleverandør/produsent.</p>
5440
5441 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5442 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5443 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5444
5445 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5446 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5447 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5448 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5449 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5450 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5451 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5452
5453 </blockquote></p>
5454
5455 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5456 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5457 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5458 fungerer fint også for blinde.</p>
5459
5460 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5461 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5462 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5463 utmerket for blinde.</p>
5464
5465       </div>
5466       <div class="tags">
5467
5468
5469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5470
5471
5472       </div>
5473     </div>
5474     <div class="padding"></div>
5475
5476     <div class="entry">
5477       <div class="title">
5478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5479       </div>
5480       <div class="date">
5481         20th May 2012
5482       </div>
5483       <div class="body">
5484         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5485 musiker og mannen bak
5486 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5487 i Rosegarden</a>
5488 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5489 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5490 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5491 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5492 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5493 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5494
5495 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5496
5497 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5498 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5499 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5500 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5501 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5502 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5503 musikkundervisning.</p>
5504
5505 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5506 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5507
5508 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5509 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5510 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5511 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5512 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5513 dette operativsystemet.</p>
5514
5515 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5516
5517 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5518 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5519 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5520 Skolelinuxprosjektet.</p>
5521
5522 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5523
5524 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5525 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5526 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5527 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5528 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5529
5530 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5531
5532 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5533 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5534 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5535
5536 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5537 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5538 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5539 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5540 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5541 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5542 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5543 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5544 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5545 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5546 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5547 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5548
5549 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5550 fullført en ønsket oppgave.</p>
5551
5552 <p>Eksempel:</p>
5553
5554 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5555 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5556 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5557 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5558 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5559 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5560
5561 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5562 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5563 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5564
5565 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5566 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5567 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5568
5569 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5570 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5571 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5572 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5573 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5574 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5575 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5576 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5577
5578 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5579
5580 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5581 k3b, openttd og libreoffice.
5582
5583 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5584 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5585
5586 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5587 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5588 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5589 alternativer.
5590
5591       </div>
5592       <div class="tags">
5593
5594
5595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5596
5597
5598       </div>
5599     </div>
5600     <div class="padding"></div>
5601
5602     <div class="entry">
5603       <div class="title">
5604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5605       </div>
5606       <div class="date">
5607         15th May 2012
5608       </div>
5609       <div class="body">
5610         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5611 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5612 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5613 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5614 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5615 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5616 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5617 = uinteressant"</a>.</p>
5618
5619 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5620 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5621 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5622 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5623 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5624
5625 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5626 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5627 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5628 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5629 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5630 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5631 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5632 har i dag fokus på Linux.</p>
5633
5634       </div>
5635       <div class="tags">
5636
5637
5638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5639
5640
5641       </div>
5642     </div>
5643     <div class="padding"></div>
5644
5645     <div class="entry">
5646       <div class="title">
5647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5648       </div>
5649       <div class="date">
5650         11th May 2012
5651       </div>
5652       <div class="body">
5653         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5654 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5655 jeg hadde noen kommentarer til
5656 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5657 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5658 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5659 sitater i
5660 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5661 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5662
5663 <p><blockquote>
5664 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5665
5666 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5667 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5668 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5669 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5670 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5671
5672 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5673 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5674 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5675 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5676 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5677 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5678 tillatelse fra det offentlige.</p>
5679
5680 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5681 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5682 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5683 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5684 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5685 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5686 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5687 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5688 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5689 </blockquote></p>
5690
5691       </div>
5692       <div class="tags">
5693
5694
5695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5696
5697
5698       </div>
5699     </div>
5700     <div class="padding"></div>
5701
5702     <div class="entry">
5703       <div class="title">
5704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5705       </div>
5706       <div class="date">
5707         27th April 2012
5708       </div>
5709       <div class="body">
5710         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5711 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5712 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5713 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5714 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5715 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5716 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5717 sider med innspill</a>.</p>
5718
5719       </div>
5720       <div class="tags">
5721
5722
5723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5724
5725
5726       </div>
5727     </div>
5728     <div class="padding"></div>
5729
5730     <div class="entry">
5731       <div class="title">
5732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5733       </div>
5734       <div class="date">
5735         22nd April 2012
5736       </div>
5737       <div class="body">
5738         <p>I
5739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5740 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5741 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5742 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5743 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5744 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5745
5746 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5747 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5748 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5749 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5750 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5751 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5752 git</a>.</p>
5753
5754 <p>På
5755 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5756 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5757 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5758 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5759 til å ta en sniktitt.</p>
5760
5761       </div>
5762       <div class="tags">
5763
5764
5765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5766
5767
5768       </div>
5769     </div>
5770     <div class="padding"></div>
5771
5772     <div class="entry">
5773       <div class="title">
5774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5775       </div>
5776       <div class="date">
5777         15th April 2012
5778       </div>
5779       <div class="body">
5780         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5781 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5782 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5783 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5784 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5785
5786 <p><blockquote>
5787
5788 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5789 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5790 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5791 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5792 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5793 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5794 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5795
5796 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5797 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5798 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5799 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5800 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5801 er:</p>
5802
5803 <ul>
5804 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5805 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5806 </ul>
5807
5808 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5809 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5810 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5811 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5812 dialog med informantene.</p>
5813
5814 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5815 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5816 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5817 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5818 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5819 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5820 OpenOffice.org.</p>
5821
5822 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5823 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5824 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5825 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5826 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5827 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5828 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5829 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5830 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5831 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5832 formater.</p>
5833
5834 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5835 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5836 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5837 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5838 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5839 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5840 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5841 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5842 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5843 </blockquote></p>
5844
5845 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5846 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5847 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5848 til DUO...</p>
5849
5850
5851       </div>
5852       <div class="tags">
5853
5854
5855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5856
5857
5858       </div>
5859     </div>
5860     <div class="padding"></div>
5861
5862     <div class="entry">
5863       <div class="title">
5864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5865       </div>
5866       <div class="date">
5867         13th April 2012
5868       </div>
5869       <div class="body">
5870         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5871 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5872 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5873 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5874 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5875
5876       </div>
5877       <div class="tags">
5878
5879
5880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5881
5882
5883       </div>
5884     </div>
5885     <div class="padding"></div>
5886
5887     <div class="entry">
5888       <div class="title">
5889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5890       </div>
5891       <div class="date">
5892         30th March 2012
5893       </div>
5894       <div class="body">
5895         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5896 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5897 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5898 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5899 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5900 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5901 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5902 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5903 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5904 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5905 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5906 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5907
5908 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5909 FiksGataMi.</p>
5910
5911       </div>
5912       <div class="tags">
5913
5914
5915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5916
5917
5918       </div>
5919     </div>
5920     <div class="padding"></div>
5921
5922     <div class="entry">
5923       <div class="title">
5924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5925       </div>
5926       <div class="date">
5927         30th March 2012
5928       </div>
5929       <div class="body">
5930         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5931 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5932 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5933
5934 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5935 landsgjennomsnittet</strong></p>
5936
5937 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5938
5939 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5940 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5941 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5942 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5943 dårligere enn snittet i landet.</p>
5944
5945 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5946 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5947 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5948 Nord-Odal:</p>
5949
5950 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5951 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5952 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5953 pengene."</blockquote></p>
5954
5955 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5956 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5957 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5958 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5959 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5960 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5961 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5962 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5963
5964 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5965
5966 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5967 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5968 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5969 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5970 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5971 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5972 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5973 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5974
5975 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5976 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5977 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5978 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5979 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5980 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5981 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5982 Norge og verden.</p>
5983
5984 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5985
5986 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5987 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5988
5989 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5990
5991 <p>Knut Yrvin</p>
5992
5993 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5994
5995 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5996 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5997
5998 <p><strong>Referanser</strong></p>
5999
6000 <p><ul>
6001
6002  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6003  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6004  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6005  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6006  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6008  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6009
6010 </ul></p>
6011
6012       </div>
6013       <div class="tags">
6014
6015
6016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6017
6018
6019       </div>
6020     </div>
6021     <div class="padding"></div>
6022
6023     <div class="entry">
6024       <div class="title">
6025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6026       </div>
6027       <div class="date">
6028         28th March 2012
6029       </div>
6030       <div class="body">
6031         <p>I serien med intervjuer av folk i
6032 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6033 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6034 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6035
6036 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6037
6038 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6039 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6040 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6041 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6042
6043 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6044 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6045 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6046 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6047 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6048 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6049 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6050 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6051
6052 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6053 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6054
6055 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6056 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6057 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6058 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6059 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6060 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6061 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6062 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6063 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6064 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6065 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6066 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6067 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6068 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6069 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6070 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6071 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6072 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6073 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6074 logistikkproblemer.</p>
6075
6076 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6077
6078 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6079 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6080 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6081 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6082 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6083 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6084 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6085 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6086 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6087 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6088 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6089 samarbeid med andre.
6090
6091 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6092 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6093 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6094
6095 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6096
6097 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6098 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6099 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6100 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6101 dette for enhver pris.</p>
6102
6103 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6104 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6105 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6106 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6107 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6108 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6109 sliter med uansett OS.</p>
6110
6111 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6112 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6113 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6114 skrivere og annen daglig drift.</p>
6115
6116 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6117 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6118 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6119 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6120 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6121 mer som krydder å regne.</p>
6122
6123 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6124 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6125 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6126 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6127 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6128 en jungel å bevege seg i.</p>
6129
6130 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6131 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6132 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6133 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6134 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6135 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6136 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6137 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6138 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6139 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6140
6141 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6142
6143 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6144 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6145 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6146 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6147 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6148 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6149 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6150 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6151 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6152 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6153 Bill G sine produkter.
6154
6155 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6156 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6157
6158 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6159 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6160 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6161 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6162 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6163 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6164 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6165 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6166 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6167
6168       </div>
6169       <div class="tags">
6170
6171
6172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6173
6174
6175       </div>
6176     </div>
6177     <div class="padding"></div>
6178
6179     <div class="entry">
6180       <div class="title">
6181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6182       </div>
6183       <div class="date">
6184         27th March 2012
6185       </div>
6186       <div class="body">
6187         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6188 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6189 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6190
6191 <p><blockquote>
6192 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6193 større hest”
6194 </blockquote></p>
6195
6196 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6197 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6198 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6199 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6200 men raskere hester.</p>
6201
6202 <p>I følge
6203 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6204 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6205 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6206 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6207 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6208 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6209 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6210
6211 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6212 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6213 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6214
6215       </div>
6216       <div class="tags">
6217
6218
6219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6220
6221
6222       </div>
6223     </div>
6224     <div class="padding"></div>
6225
6226     <div class="entry">
6227       <div class="title">
6228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6229       </div>
6230       <div class="date">
6231         19th March 2012
6232       </div>
6233       <div class="body">
6234         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6235 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6236 Et eksempel er
6237 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6238 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6239 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6240 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6241 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6242 2011</a>, som bruker informasjon fra
6243 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6244 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6245 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6246 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6247 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6248 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6249 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6250
6251 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6252 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6253 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6254 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6255 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6256
6257 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6258 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6259 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6260 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6261 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6262 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6263 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6264 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6265
6266 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6267 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6268 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6269
6270 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6271 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6272 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6273 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6274
6275 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6276 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6277
6278       </div>
6279       <div class="tags">
6280
6281
6282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6283
6284
6285       </div>
6286     </div>
6287     <div class="padding"></div>
6288
6289     <div class="entry">
6290       <div class="title">
6291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6292       </div>
6293       <div class="date">
6294         13th March 2012
6295       </div>
6296       <div class="body">
6297         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6298 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6299 er tilgjengelige allerede og
6300 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6301 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6302 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6303 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6304 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6305 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6306 likevel.</p>
6307
6308       </div>
6309       <div class="tags">
6310
6311
6312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6313
6314
6315       </div>
6316     </div>
6317     <div class="padding"></div>
6318
6319     <div class="entry">
6320       <div class="title">
6321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6322       </div>
6323       <div class="date">
6324         12th March 2012
6325       </div>
6326       <div class="body">
6327         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6328 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6329 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6330 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6331 styremedlem i foreningen
6332 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6333 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6334 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6335 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6336 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6337 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6338 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6339 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6340 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6341 veien.</p>
6342
6343 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6344
6345 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6346 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6347 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6348 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6349 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6350 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6351 slutten.</p>
6352
6353 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6354
6355 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6356 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6357 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6358 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6359 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6360 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6361 admin-siden).</p>
6362
6363 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6364
6365 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6366 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6367 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6368 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6369 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6370 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6371
6372 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6373
6374 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6375 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6376 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6377 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6378 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6379 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6380 sette slike krav til leverandørene.</p>
6381
6382 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6383
6384 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6385 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6386 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6387 alle programarkivene som finnes.</p>
6388
6389 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6390 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6391
6392 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6393 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6394 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6395 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6396 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6397 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6398 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6399 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6400 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6401 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6402 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6403 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6404 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6405 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6406 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6407 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6408 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6409 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6410
6411       </div>
6412       <div class="tags">
6413
6414
6415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6416
6417
6418       </div>
6419     </div>
6420     <div class="padding"></div>
6421
6422     <div class="entry">
6423       <div class="title">
6424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6425       </div>
6426       <div class="date">
6427          5th March 2012
6428       </div>
6429       <div class="body">
6430         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6431 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6432 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6433 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6434 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6435 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6436 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6437 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6438 for folkene i Hamar kommune!</p>
6439
6440 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6441 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6442
6443 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6444 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6445
6446 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6447 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6448 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6449 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6450 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6451
6452       </div>
6453       <div class="tags">
6454
6455
6456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6457
6458
6459       </div>
6460     </div>
6461     <div class="padding"></div>
6462
6463     <div class="entry">
6464       <div class="title">
6465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6466       </div>
6467       <div class="date">
6468          2nd March 2012
6469       </div>
6470       <div class="body">
6471         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6472 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6473 overraske over at den så ut til å kjøre
6474 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6475 Professional</a>.</p>
6476
6477 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6478
6479 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6480 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6481 I følge Wikipedia og
6482 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6483 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6484 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6485 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6486
6487 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6488 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6489 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6490
6491       </div>
6492       <div class="tags">
6493
6494
6495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6496
6497
6498       </div>
6499     </div>
6500     <div class="padding"></div>
6501
6502     <div class="entry">
6503       <div class="title">
6504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6505       </div>
6506       <div class="date">
6507         27th February 2012
6508       </div>
6509       <div class="body">
6510         <p>I serien med intervjuer av folk i
6511 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6512 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6513 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6514 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6515
6516 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6517
6518 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6519 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6520 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6521
6522 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6523
6524 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6525 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6526 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6527 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6528
6529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6530 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6531
6532 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6533 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6534
6535 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6536
6537 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6538 løsninger.</p>
6539
6540 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6541 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6542
6543 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6544 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6545 under dette.</p>
6546
6547       </div>
6548       <div class="tags">
6549
6550
6551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6552
6553
6554       </div>
6555     </div>
6556     <div class="padding"></div>
6557
6558     <div class="entry">
6559       <div class="title">
6560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6561       </div>
6562       <div class="date">
6563         21st February 2012
6564       </div>
6565       <div class="body">
6566         <p>I serien med intervjuer av folk i
6567 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6568 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6569 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6570 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6571
6572 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6573
6574 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6575 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6576 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6577 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6578 på like vilkår.  Nå er det
6579 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6580 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6581 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6582
6583 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6584
6585 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6586 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6587 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6588 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6589 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6590 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6591 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6592 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6593 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6594
6595 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6596 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6597 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6598 en periode på 5-6 år.</p>
6599
6600 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6601 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6602 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6603 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6604 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6605 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6606 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6607 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6608 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6609 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6610
6611 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6612
6613 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6614 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6615 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6616 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6617
6618 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6619 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6620 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6621 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6622 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6623 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6624 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6625 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6626
6627 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6628 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6629 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6630 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6631 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6632 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6633 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6634 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6635 PC-er.</p>
6636
6637 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6638
6639 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6640 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6641 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6642 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6643 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6644 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6645 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6646 Foundation.</p>
6647
6648 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6649 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6650 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6651 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6652 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6653 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6654 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6655 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6656
6657 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6658 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6659 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6660 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6661 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6662 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6663 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6664 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6665
6666 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6667 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6668 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6669 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6670 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6671 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6672 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6673 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6674 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6675 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6676
6677 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6678
6679 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6680 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6681 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6682 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6683 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6684 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6685
6686 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6687 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6688
6689 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6690 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6691 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6692 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6693 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6694 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6695 støttetjenester.</p>
6696
6697 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6698 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6699 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6700 selges til kommuner.</p>
6701
6702       </div>
6703       <div class="tags">
6704
6705
6706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6707
6708
6709       </div>
6710     </div>
6711     <div class="padding"></div>
6712
6713     <div class="entry">
6714       <div class="title">
6715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6716       </div>
6717       <div class="date">
6718         18th February 2012
6719       </div>
6720       <div class="body">
6721         <p>I serien med intervjuer av folk i
6722 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6723 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6724 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6725 Skolen</a>.</p>
6726
6727 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6728
6729 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6730 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6731 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6732
6733 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6734
6735 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6736 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6737 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6738 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6739 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6740 familien.</p>
6741
6742 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6743
6744 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6745 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6746 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6747 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6748 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6749
6750 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6751
6752 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6753 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6754 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6755 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6756
6757 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6758
6759 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6760 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6761 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6762 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6763 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6764 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6765 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6766 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6767
6768 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6769 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6770
6771 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6772 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6773 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6774 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6775 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6776 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6777 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6778 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6779 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6780 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6781
6782       </div>
6783       <div class="tags">
6784
6785
6786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6787
6788
6789       </div>
6790     </div>
6791     <div class="padding"></div>
6792
6793     <div class="entry">
6794       <div class="title">
6795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6796       </div>
6797       <div class="date">
6798          7th February 2012
6799       </div>
6800       <div class="body">
6801         <p>I serien med intervjuer av folk i
6802 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6803 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6804
6805 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6806
6807 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6808 mere.</p>
6809
6810 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6811
6812 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6813 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6814 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6815 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6816
6817 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6818 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6819 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6820 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6821 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6822 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6823
6824 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6825
6826 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6827 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6828 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6829 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6830 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6831
6832 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6833
6834 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6835 versjoner.</p>
6836
6837 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6838 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6839 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6840 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6841 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6842 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6843 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6844
6845 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6846
6847 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6848 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6849 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6850
6851 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6852 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6853 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6854 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6855 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6856 også.</p>
6857
6858 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6859 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6860
6861 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6862 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6863 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6864 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6865 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6866 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6867 bruker.</p>
6868
6869 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6870 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6871 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6872 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6873 vil ha det.</p>
6874
6875       </div>
6876       <div class="tags">
6877
6878
6879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6880
6881
6882       </div>
6883     </div>
6884     <div class="padding"></div>
6885
6886     <div class="entry">
6887       <div class="title">
6888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6889       </div>
6890       <div class="date">
6891         26th January 2012
6892       </div>
6893       <div class="body">
6894         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6895 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6896 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6897
6898 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6899 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6900 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6901 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6902 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6903 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6904
6905 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6906 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6907 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6908 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6909
6910 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6921 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6924 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6925 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6927 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6932
6933       </div>
6934       <div class="tags">
6935
6936
6937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6938
6939
6940       </div>
6941     </div>
6942     <div class="padding"></div>
6943
6944     <div class="entry">
6945       <div class="title">
6946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6947       </div>
6948       <div class="date">
6949         18th January 2012
6950       </div>
6951       <div class="body">
6952         <p>I serien med intervjuer av folk i
6953 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6954 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6955 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6956 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6957 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6958
6959 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6960
6961 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6962 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6963 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6964 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6965 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6966 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6967 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6968 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6969 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6970 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6971
6972 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6973
6974 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6975 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6976 dette ble levert.</p>
6977
6978 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6979
6980 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6981 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6982 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6983 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6984 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6985
6986 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6987 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6988 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6989 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6990 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6991 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6992 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6993
6994 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6995 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6996 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6997 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6998 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6999 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7000 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7001
7002 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7003 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7004 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7005 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7006 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7007 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7008 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7009 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7010 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7011 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7012 nå.</p>
7013
7014 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7015 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7016 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7017 oss.</p>
7018
7019 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7020 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7021 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7022 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7023
7024 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7025
7026 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7027 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7028 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7029 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7030 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7031 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7032
7033 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7034 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7035 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7036 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7037 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7038 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7039 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7040 på hvilket OS man bruker.</p>
7041
7042 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7043 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7044
7045 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7046
7047 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7048 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7049 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7050 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7051 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7052
7053 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7054 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7055
7056 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7057 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7058 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7059 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7060 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7061 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7062 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7063 hjemme.</p>
7064
7065       </div>
7066       <div class="tags">
7067
7068
7069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7070
7071
7072       </div>
7073     </div>
7074     <div class="padding"></div>
7075
7076     <div class="entry">
7077       <div class="title">
7078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7079       </div>
7080       <div class="date">
7081         11th December 2011
7082       </div>
7083       <div class="body">
7084         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7085 intervjuer av
7086 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7087
7088 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7089 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7090 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7091
7092 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7093
7094 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7095 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7096 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7097 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7098 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7099
7100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7101
7102 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7103 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7104 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7105 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7106 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7107
7108 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7109
7110 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7111 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7112 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7113 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7114 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7115 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7116 og foreldre.</p>
7117
7118 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7119
7120 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7121 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7122 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7123 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7124
7125 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7126
7127 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7128 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7129 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7130 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7131 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7132 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7133 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7134 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7135 på
7136 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7137
7138 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7139 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7140 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7141 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7142
7143 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7144 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7145
7146 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7147 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7148
7149 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7150 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7151 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7152 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7153 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7154 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7155 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7156 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7157 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7158 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7159 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7160 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7161 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7162 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7163
7164       </div>
7165       <div class="tags">
7166
7167
7168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7169
7170
7171       </div>
7172     </div>
7173     <div class="padding"></div>
7174
7175     <div class="entry">
7176       <div class="title">
7177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7178       </div>
7179       <div class="date">
7180          9th November 2011
7181       </div>
7182       <div class="body">
7183         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7184 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7185 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7186 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7187 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7188 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7189 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7190 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7191 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7192 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7193
7194 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7195 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7196 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7197 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7198 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7199
7200 <p>Besøk
7201 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7202 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7203 bidra.</p>
7204
7205 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7206 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7207 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7208
7209 <ul>
7210
7211 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7212   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7213   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7214
7215 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7216   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7217
7218 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7219   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7220
7221 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7222   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7223   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7224
7225 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7226   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7227
7228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7229   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7230   blogg</li>
7231
7232 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7233   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7234
7235 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7236   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7237
7238 </ul>
7239
7240       </div>
7241       <div class="tags">
7242
7243
7244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7245
7246
7247       </div>
7248     </div>
7249     <div class="padding"></div>
7250
7251     <div class="entry">
7252       <div class="title">
7253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7254       </div>
7255       <div class="date">
7256          5th November 2011
7257       </div>
7258       <div class="body">
7259         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7260 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7261 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7262 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7263 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7264
7265 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7266 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7267 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7268 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7269 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7270 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7271 episodene i en serie.</p>
7272
7273 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7274 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7275 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7276 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7277 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7278 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7279 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7280 meningsløs.</p>
7281
7282       </div>
7283       <div class="tags">
7284
7285
7286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7287
7288
7289       </div>
7290     </div>
7291     <div class="padding"></div>
7292
7293     <div class="entry">
7294       <div class="title">
7295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7296       </div>
7297       <div class="date">
7298         28th October 2011
7299       </div>
7300       <div class="body">
7301         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7302 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7303 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7304 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7305 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7306 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7307 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7308 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7309 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7310 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7311
7312 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7313 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7314 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7315 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7316 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7317 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7318 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7319 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7320 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7321 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7322 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7323 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7324
7325 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7326 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7327 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7328
7329 <p><blockquote>
7330 <pre>
7331 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7332 To: kontakt@min.kommune.no
7333
7334 Hei,
7335
7336 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7337 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7338 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7339 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7340 kommune-siden.
7341
7342 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7343 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7344 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7345
7346 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7347 andre kommuner og fiksgatami.
7348 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7349 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7350 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7351
7352 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7353 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7354
7355 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7356 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7357
7358    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7359    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7360    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7361    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7362    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7363    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7364    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7365    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7366    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7367   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7368   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7369   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7370   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7371   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7372   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7373   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7374   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7375   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7376   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7377   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7378   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7379   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7380   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7381   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7382   25. Nissedal kommune,
7383       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7384   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7385   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7386   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7387   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7388   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7389   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7390   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7391   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7392   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7393   35. Ullensvang Herad,
7394       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7395   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7396   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7397   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7398   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7399   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7400 </pre>
7401 </blockquote></p>
7402
7403 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7404 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7405 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7406 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7407 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7408 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7409 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7410 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7411 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7412 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7413
7414       </div>
7415       <div class="tags">
7416
7417
7418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7419
7420
7421       </div>
7422     </div>
7423     <div class="padding"></div>
7424
7425     <div class="entry">
7426       <div class="title">
7427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7428       </div>
7429       <div class="date">
7430         14th September 2011
7431       </div>
7432       <div class="body">
7433         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7434 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7435 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7436 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7437 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7438 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7439 valgsystemet.</p>
7440
7441       </div>
7442       <div class="tags">
7443
7444
7445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7446
7447
7448       </div>
7449     </div>
7450     <div class="padding"></div>
7451
7452     <div class="entry">
7453       <div class="title">
7454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7455       </div>
7456       <div class="date">
7457         13th September 2011
7458       </div>
7459       <div class="body">
7460         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7461 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7462 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7463 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7464 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7465 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7466 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7467 hemmelige valg.</p>
7468
7469 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7470 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7471 meg:</p>
7472
7473 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7474 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7475 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7476 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7477 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7478 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7479 stemmer.</p>
7480
7481 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7482 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7483 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7484 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7485 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7486 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7487 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7488 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7489 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7490 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7491 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7492 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7493 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7494
7495 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7496 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7497 hindre dette.</p>
7498
7499 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7500 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7501 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7502 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7503
7504 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7505 County, California hvordan
7506 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7507 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7508 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7509 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7510 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7511 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7512 programvare, og tilgjengelig fra
7513 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7514
7515       </div>
7516       <div class="tags">
7517
7518
7519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7520
7521
7522       </div>
7523     </div>
7524     <div class="padding"></div>
7525
7526     <div class="entry">
7527       <div class="title">
7528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7529       </div>
7530       <div class="date">
7531          9th September 2011
7532       </div>
7533       <div class="body">
7534         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7535 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7536 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7537 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7538 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7539 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7540 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7541 nettsted</a>.</p>
7542
7543 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7544 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7545 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7546 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7547 og
7548 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7549
7550 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7551 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7552 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7553
7554 <p><ul>
7555
7556 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7557   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7558
7559 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7560 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7561
7562 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7563   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7564
7565 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7566
7567 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7568   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7569
7570 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7571   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7572   2006.</li>
7573
7574 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7575   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7576
7577 </ul></p>
7578
7579 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7580 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7581 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7582 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7583 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7584
7585       </div>
7586       <div class="tags">
7587
7588
7589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7590
7591
7592       </div>
7593     </div>
7594     <div class="padding"></div>
7595
7596     <div class="entry">
7597       <div class="title">
7598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7599       </div>
7600       <div class="date">
7601         23rd August 2011
7602       </div>
7603       <div class="body">
7604         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7605 vi ble brått eier av et hus og skal
7606 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7607 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7608 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7609 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7610 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7611 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7612 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7613
7614       </div>
7615       <div class="tags">
7616
7617
7618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7619
7620
7621       </div>
7622     </div>
7623     <div class="padding"></div>
7624
7625     <div class="entry">
7626       <div class="title">
7627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7628       </div>
7629       <div class="date">
7630          7th August 2011
7631       </div>
7632       <div class="body">
7633         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7634 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7635 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7636
7637 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7638 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7639 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7640 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7641 nettleser over Internet.  Slike valg
7642 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7643 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7644 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7645 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7646
7647 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7648 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7649 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7650 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7651 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7652 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7653 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7654 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7655 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7656 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7657 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7658 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7659 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7660 kunde/husstand.</p>
7661
7662 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7663 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7664 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7665 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7666 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7667 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7668 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7669 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7670 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7671 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7672 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7673 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7674
7675 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7676 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7677 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7678 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7679 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7680 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7681 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7682 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7683 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7684 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7685 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7686 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7687 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7688 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7689 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7690 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7691
7692       </div>
7693       <div class="tags">
7694
7695
7696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7697
7698
7699       </div>
7700     </div>
7701     <div class="padding"></div>
7702
7703     <div class="entry">
7704       <div class="title">
7705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7706       </div>
7707       <div class="date">
7708          6th August 2011
7709       </div>
7710       <div class="body">
7711         <p>Via
7712 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7713 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7714 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7715 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7716 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7717 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7718 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7719 en befinner seg.</p>
7720
7721 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7722 NUUG en
7723 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7724 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7725
7726       </div>
7727       <div class="tags">
7728
7729
7730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7731
7732
7733       </div>
7734     </div>
7735     <div class="padding"></div>
7736
7737     <div class="entry">
7738       <div class="title">
7739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7740       </div>
7741       <div class="date">
7742          2nd August 2011
7743       </div>
7744       <div class="body">
7745         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7746 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7747 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7748 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7749 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7750 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7751 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7752 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7753 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7754 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7755
7756 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7757 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7758 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7759 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7760 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7761
7762       </div>
7763       <div class="tags">
7764
7765
7766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7767
7768
7769       </div>
7770     </div>
7771     <div class="padding"></div>
7772
7773     <div class="entry">
7774       <div class="title">
7775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7776       </div>
7777       <div class="date">
7778          1st August 2011
7779       </div>
7780       <div class="body">
7781         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7782 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7783 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7784 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7785 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7786 registrerer at det i Danmark
7787 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7788 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7789 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7790 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7791 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7792 innføres.</p>
7793
7794 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7795 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7796 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7797 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7798 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7799 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7800 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7801 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7802 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7803 og bør aldri glemmes.</p>
7804
7805       </div>
7806       <div class="tags">
7807
7808
7809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7810
7811
7812       </div>
7813     </div>
7814     <div class="padding"></div>
7815
7816     <div class="entry">
7817       <div class="title">
7818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7819       </div>
7820       <div class="date">
7821         27th July 2011
7822       </div>
7823       <div class="body">
7824         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7825 personer er en tidligere styreleder i
7826 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7827 fra starten av
7828 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7829
7830 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7831
7832 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7833 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7834 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7835 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7836 helhet.</p>
7837
7838 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7839
7840 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7841 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7842 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7843
7844 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7845
7846 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7847 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7848 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7849 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7850 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7851 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7852
7853 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7854
7855 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7856 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7857 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7858 utfordringer.</p>
7859
7860 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7861 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7862 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7863 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7864 løsningen.</p>
7865
7866 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7867 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7868 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7869 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7870 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7871 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7872 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7873
7874 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7875 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7876 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7877 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7878 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7879 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7880 utfordring også for andre plattformer.</p>
7881
7882 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7883 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7884 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7885 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7886 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7887 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7888 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7889 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7890 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7891 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7892 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7893 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7894 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7895 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7896 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7897 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7898
7899 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7900
7901 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7902 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7903 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7904 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7905 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7906 Kontact, Kopete, Amarok,
7907 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7908 rsync, backuppc m.m.</p>
7909
7910 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7911 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7912
7913 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7914
7915 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7916 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7917 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7918 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7919 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7920 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7921
7922 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7923 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7924 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7925
7926 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7927 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7928 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7929 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7930 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7931 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7932 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7933 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7934 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7935 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7936 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7937 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7938 sidelinjen.</p>
7939
7940       </div>
7941       <div class="tags">
7942
7943
7944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7945
7946
7947       </div>
7948     </div>
7949     <div class="padding"></div>
7950
7951     <div class="entry">
7952       <div class="title">
7953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7954       </div>
7955       <div class="date">
7956         23rd July 2011
7957       </div>
7958       <div class="body">
7959         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7960 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7961 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7962 jeg kjenner har klart seg.</p>
7963
7964 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7965 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7966 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7967 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7968 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7969 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7970 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7971 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7972 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7973 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7974 kriminelt).</p>
7975
7976 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7977 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7978 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7979 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7980 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7981 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7982 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7983 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7984 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7985 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7986
7987       </div>
7988       <div class="tags">
7989
7990
7991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7992
7993
7994       </div>
7995     </div>
7996     <div class="padding"></div>
7997
7998     <div class="entry">
7999       <div class="title">
8000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8001       </div>
8002       <div class="date">
8003         22nd July 2011
8004       </div>
8005       <div class="body">
8006         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8007 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8008 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8009 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8010 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8011 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8012 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8013 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8014 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8015
8016       </div>
8017       <div class="tags">
8018
8019
8020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8021
8022
8023       </div>
8024     </div>
8025     <div class="padding"></div>
8026
8027     <div class="entry">
8028       <div class="title">
8029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8030       </div>
8031       <div class="date">
8032         21st July 2011
8033       </div>
8034       <div class="body">
8035         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8036 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8037 siden
8038 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8039 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8040 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8041 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8042 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8043
8044 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8045 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8046 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8047 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8048 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8049 datasettene kan brukes.</p>
8050
8051 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8052 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8053 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8054 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8055 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8056 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8057 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8058 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8059 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8060 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8061 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8062 men har ikke funnet tid til det.</p>
8063
8064 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8065 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8066 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8067 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8068 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8069
8070       </div>
8071       <div class="tags">
8072
8073
8074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8075
8076
8077       </div>
8078     </div>
8079     <div class="padding"></div>
8080
8081     <div class="entry">
8082       <div class="title">
8083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8084       </div>
8085       <div class="date">
8086         18th June 2011
8087       </div>
8088       <div class="body">
8089         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8090 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8091 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8092 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8093 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8094 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8095 eiendommen.</p>
8096
8097 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8098 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8099 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8100 å gjøre et geometrisk søk.
8101
8102 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8103 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8104
8105 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8106 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8107
8108 <blockquote><pre>
8109 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8110 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8111 %
8112 </pre></blockquote>
8113
8114 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8115 eiendom basert på koordinat:</p>
8116
8117 <blockquote><pre>
8118 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8119 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8120 %
8121 </pre></blockquote>
8122
8123 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8124 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8125 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8126 en HTML-side med informasjon:</p>
8127
8128 <blockquote><pre>
8129 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8130 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8131 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8132     &lt;head>
8133         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8134 [...]
8135 </pre></blockquote>
8136
8137 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8138 dokumentert og tilgjengelig på
8139 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8140 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8141 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8142 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8143
8144 <blockquote><pre>
8145 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8146   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8147 [...]
8148 %
8149 </pre></blockquote>
8150
8151 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8152 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8153 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8154 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8155 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8156 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8157 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8158 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8159 form.</p>
8160
8161 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8162 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8163 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8164
8165 <blockquote><pre>
8166 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8167 [...]
8168 %
8169 </pre></blockquote>
8170
8171 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8172 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8173 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8174 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8175
8176
8177       </div>
8178       <div class="tags">
8179
8180
8181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8182
8183
8184       </div>
8185     </div>
8186     <div class="padding"></div>
8187
8188     <div class="entry">
8189       <div class="title">
8190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8191       </div>
8192       <div class="date">
8193         21st May 2011
8194       </div>
8195       <div class="body">
8196         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8197 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8198 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8199 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8200 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8201 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8202 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8203 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8204 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8205 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8206 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8207 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8208 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8209 kortene.</p>
8210
8211 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8212 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8213 offentlige bør skrinlegges.</p>
8214
8215       </div>
8216       <div class="tags">
8217
8218
8219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8220
8221
8222       </div>
8223     </div>
8224     <div class="padding"></div>
8225
8226     <div class="entry">
8227       <div class="title">
8228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8229       </div>
8230       <div class="date">
8231         20th May 2011
8232       </div>
8233       <div class="body">
8234         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8235 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8236 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8237 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8238 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8239 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8240 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8241 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8242 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8243 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8244 med FiksGataMi.</p>
8245
8246 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8247 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8248 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8249 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8250 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8251 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8252 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8253 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8254
8255 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8256 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8257 skrapeprosjektet
8258 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8259 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8260 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8261 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8262 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8263 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8264 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8265 relevant informasjon er
8266 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8267 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8268 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8269 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8270 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8271
8272 <p>Første
8273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8274 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8275 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8276 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8277 forannevnte, eller den polske
8278 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8279
8280 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8281 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8282 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8283 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8284 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8285
8286       </div>
8287       <div class="tags">
8288
8289
8290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8291
8292
8293       </div>
8294     </div>
8295     <div class="padding"></div>
8296
8297     <div class="entry">
8298       <div class="title">
8299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8300       </div>
8301       <div class="date">
8302          4th May 2011
8303       </div>
8304       <div class="body">
8305         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8306 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8307 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8308 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8309 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8310 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8311
8312 <p><blockquote>
8313 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8314 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8315 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8316 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8317 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8318 ikke ble varslet.</p>
8319 </blockquote>
8320
8321 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8322 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8323 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8324 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8325 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8326 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8327 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8328 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8329 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8330 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8331 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8332 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8333 trenger den.</p>
8334
8335 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8336 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8337 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8338 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8339 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8340 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8341 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8342 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8343 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8344 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8345
8346 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8347 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8348 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8349 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8350 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8351 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8352 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8353 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8354
8355       </div>
8356       <div class="tags">
8357
8358
8359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8360
8361
8362       </div>
8363     </div>
8364     <div class="padding"></div>
8365
8366     <div class="entry">
8367       <div class="title">
8368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8369       </div>
8370       <div class="date">
8371         15th April 2011
8372       </div>
8373       <div class="body">
8374         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8375 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8376 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8377 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8378 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8379
8380 <ul>
8381
8382   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8383   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8384   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8385   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8386   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8387   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8388   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8389   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8390   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8391   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8392   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8393   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8394   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8395   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8396   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8397   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8398   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8399   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8400   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8401
8402 </ul>
8403
8404 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8405 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8406 tjenesten.</p>
8407
8408 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8409 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8410
8411       </div>
8412       <div class="tags">
8413
8414
8415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8416
8417
8418       </div>
8419     </div>
8420     <div class="padding"></div>
8421
8422     <div class="entry">
8423       <div class="title">
8424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8425       </div>
8426       <div class="date">
8427         10th April 2011
8428       </div>
8429       <div class="body">
8430         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8431 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8432 bidragsyter i
8433 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8434
8435 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8436
8437 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8438 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8439 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8440 jeg har noe å bidra med.</p>
8441
8442 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8443
8444 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8445 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8446 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8447 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8448 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8449 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8450 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8451 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8452
8453 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8454
8455 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8456 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8457 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8458 maskinvare for god ytelse.</p>
8459
8460 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8461
8462 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8463 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8464 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8465 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8466 distribusjoner i tillegg?</p>
8467
8468 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8469
8470 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8471 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8472 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8473 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8474 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8475 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8476 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8477
8478 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8479 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8480
8481 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8482 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8483 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8484 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8485 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8486 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8487 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8488 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8489 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8490 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8491 av.</p>
8492
8493       </div>
8494       <div class="tags">
8495
8496
8497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8498
8499
8500       </div>
8501     </div>
8502     <div class="padding"></div>
8503
8504     <div class="entry">
8505       <div class="title">
8506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8507       </div>
8508       <div class="date">
8509          4th April 2011
8510       </div>
8511       <div class="body">
8512         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8513 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8514 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8515 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8516 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8517 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8518 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8519
8520 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8521 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8522 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8523 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8524 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8525
8526 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8527 likegodt
8528 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8529 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8530
8531 <p><blockquote>
8532
8533 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8534 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8535 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8536
8537 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8538 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8539 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8540 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8541 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8542 lommen.</p>
8543
8544 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8545 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8546
8547 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8548 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8549 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8550 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8551
8552 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8553 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8554 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8555 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8556 noe galt.</p>
8557
8558 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8559 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8560 som følger etter og overvåker oss.</p>
8561
8562 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8563 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8564 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8565 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8566 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8567 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8568 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8569 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8570 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8571
8572 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8573 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8574 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8575 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8576 i disse dager.</p>
8577 </blockquote></p>
8578
8579 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8580 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8581
8582 <p><ul>
8583
8584 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8585   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8586   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8587   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8588   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8589   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8590   uten offentlige debatt.</li>
8591
8592 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8593   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8594   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8595   datalagringsarkiv.</li>
8596
8597 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8598   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8599   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8600   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8601   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8602
8603 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8604   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8605   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8606   datalagringsdirektivet.</li>
8607
8608 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8609   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8610   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8611   personvernet.</li>
8612
8613 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8614   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8615   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8616   innføre datalagringdirektivet.</li>
8617
8618 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8619   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8620   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8621   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8622   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8623   snakkes om konsekvensen.
8624
8625 </ul></p>
8626
8627       </div>
8628       <div class="tags">
8629
8630
8631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8632
8633
8634       </div>
8635     </div>
8636     <div class="padding"></div>
8637
8638     <div class="entry">
8639       <div class="title">
8640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8641       </div>
8642       <div class="date">
8643         30th March 2011
8644       </div>
8645       <div class="body">
8646         <p>I 2005 fortalte
8647 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8648 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8649 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8650 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8651 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8652 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8653 2005 enn i dag.</p>
8654
8655 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8656 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8657 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8658 samfunnet.</p>
8659
8660 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8661 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8662
8663 <ul>
8664
8665 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8666    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8667    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8668
8669 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8670   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8671   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8672   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8673   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8674
8675 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8676   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8677   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8678
8679 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8680   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8681   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8682   dag.</li>
8683
8684 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8685   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8686   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8687   situasjon.</li>
8688
8689 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8690   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8691   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8692   demokratiet.</li>
8693
8694 </ul>
8695
8696 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8697 i dag.  Ta en titt på
8698 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8699 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8700
8701       </div>
8702       <div class="tags">
8703
8704
8705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8706
8707
8708       </div>
8709     </div>
8710     <div class="padding"></div>
8711
8712     <div class="entry">
8713       <div class="title">
8714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8715       </div>
8716       <div class="date">
8717         28th March 2011
8718       </div>
8719       <div class="body">
8720         <p>Høyre har i dag annonsert at
8721 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8722 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8723 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8724 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8725 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8726 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8727 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8728 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8729
8730 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8731 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8732 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8733 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8734 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8735 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8736 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8737
8738 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8739 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8740 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8741 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8742 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8743 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8744 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8745
8746 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8747 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8748 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8749 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8750 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8751 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8752 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8753
8754 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8755 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8756 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8757 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8758 offentlige rom.</p>
8759
8760 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8761 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8762 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8763 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8764 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8765 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8766
8767       </div>
8768       <div class="tags">
8769
8770
8771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8772
8773
8774       </div>
8775     </div>
8776     <div class="padding"></div>
8777
8778     <div class="entry">
8779       <div class="title">
8780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8781       </div>
8782       <div class="date">
8783         28th March 2011
8784       </div>
8785       <div class="body">
8786         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8787 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8788 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8789 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8790 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8791 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8792 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8793
8794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8795
8796 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8797 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8798 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8799
8800 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8801
8802 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8803 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8804 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8805 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8806 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8807 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8808 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8809 klientsiden.</p>
8810
8811 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8812 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8813 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8814 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8815 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8816 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8817
8818 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8819 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8820
8821 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8822 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8823 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8824 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8825 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8826 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8827 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8828 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8829 fra ErgoGroup).</p>
8830
8831 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8832 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8833 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8834 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8835 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8836 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8837 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8838 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8839
8840 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8841
8842 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8843 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8844 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8845 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8846 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8847 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8848 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8849 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8850 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8851
8852 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8853 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8854 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8855 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8856 det!</p>
8857
8858 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8859 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8860 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8861 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8862 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8863 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8864 interessert i en liten del av den.</p>
8865
8866 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8867 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8868 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8869 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8870 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8871 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8872
8873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8874
8875 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8876 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8877 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8878 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8879 f.eks. AskiRaski.</p>
8880
8881 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8882 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8883 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8884
8885 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8886
8887 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8888 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8889 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8890 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8891 sluttbrukerprogrammer.</p>
8892
8893 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8894 osv.</p>
8895
8896 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8897 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8898 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8899
8900 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8901 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8902
8903 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8904 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8905 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8906 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8907 skvettbillig.</p>
8908
8909 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8910 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8911 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8912 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8913 Microsoft-løsning.</p>
8914
8915 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8916 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8917 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8918 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8919 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8920
8921 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8922 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8923 å gjøre det ;-)</p>
8924
8925       </div>
8926       <div class="tags">
8927
8928
8929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8930
8931
8932       </div>
8933     </div>
8934     <div class="padding"></div>
8935
8936     <div class="entry">
8937       <div class="title">
8938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8939       </div>
8940       <div class="date">
8941         24th March 2011
8942       </div>
8943       <div class="body">
8944         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8945 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8946 Jeg la inn to kommentarer på
8947 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8948 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8949
8950 <blockquote>
8951
8952 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8953 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8954 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8955 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8956 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8957
8958 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8959 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8960 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8961 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8962 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8963 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8964 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8965 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8966 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8967 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8968 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8969
8970 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8971 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8972 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8973 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8974 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8975 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8976 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8977 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8978 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8979 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8980 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8981 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8982 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8983
8984 </blockquote>
8985
8986 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8987 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8988 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8989 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8990 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8991 gjenbruk av offentlige data.</p>
8992
8993       </div>
8994       <div class="tags">
8995
8996
8997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8998
8999
9000       </div>
9001     </div>
9002     <div class="padding"></div>
9003
9004     <div class="entry">
9005       <div class="title">
9006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9007       </div>
9008       <div class="date">
9009          9th March 2011
9010       </div>
9011       <div class="body">
9012         <p>Etter mandagens lansering av
9013 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9014 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9015 saker er allerede løst, og responstiden til
9016 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9017 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9018 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9019
9020 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9021 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9022 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9023 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9024 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9025 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9026 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9027 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9028 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9029 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9030
9031 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9032 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9033 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9034 så vidt jeg kan se
9035 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9036 til dem!</p>
9037
9038 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9039 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9040 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9041 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9042 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9043 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9044 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9045 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9046 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9047 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9048
9049       </div>
9050       <div class="tags">
9051
9052
9053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9054
9055
9056       </div>
9057     </div>
9058     <div class="padding"></div>
9059
9060     <div class="entry">
9061       <div class="title">
9062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9063       </div>
9064       <div class="date">
9065          8th March 2011
9066       </div>
9067       <div class="body">
9068         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9069 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9070 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9071 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9072 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9073 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9074 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9075 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9076 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9077 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9078 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9079
9080 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9081 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9082 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9083 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9084 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9085 via FiksGatami så langt.</p>
9086
9087 <table>
9088 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9089 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9090 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9091 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9092 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9093 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9094 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9095 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9096 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9097 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9098 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9099 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9100 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9101 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9102 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9103 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9104 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9105 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9106 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9107 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9108 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9109 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9110 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9111 </table>
9112
9113 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9114 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9115 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9116 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9117
9118 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9119 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9120 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9121 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9122
9123 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9124 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9125 ses kanskje der?</p>
9126
9127       </div>
9128       <div class="tags">
9129
9130
9131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9132
9133
9134       </div>
9135     </div>
9136     <div class="padding"></div>
9137
9138     <div class="entry">
9139       <div class="title">
9140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9141       </div>
9142       <div class="date">
9143         27th February 2011
9144       </div>
9145       <div class="body">
9146         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9147 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9148 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9149 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9150
9151 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9152
9153 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9154 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9155 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9156 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9157
9158 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9159 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9160 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9161 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9162
9163 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9164 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9165
9166 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9167
9168 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9169 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9170 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9171 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9172 etc.</p>
9173
9174 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9175
9176 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9177 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9178 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9179 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9180 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9181 Skolelinux.</p>
9182
9183 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9184
9185 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9186 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9187 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9188 Linux.</p>
9189
9190 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9191 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9192 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9193 departement en jobb å gjøre.</p>
9194
9195 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9196
9197 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9198 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9199 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9200 og Joomla som hjemmeside.<p>
9201
9202 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9203 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9204
9205 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9206 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9207
9208 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9209 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9210 er en god strategi å bruke.</p>
9211
9212       </div>
9213       <div class="tags">
9214
9215
9216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9217
9218
9219       </div>
9220     </div>
9221     <div class="padding"></div>
9222
9223     <div class="entry">
9224       <div class="title">
9225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9226       </div>
9227       <div class="date">
9228         27th February 2011
9229       </div>
9230       <div class="body">
9231         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9232 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9233 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9234 med at ideen om
9235 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9236 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9237 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9238 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9239 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9240 kategoriarbeidet.</p>
9241
9242 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9243 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9244 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9245 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9246 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9247 (at) nuug.no</a>.</p>
9248
9249 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9250 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9251 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9252 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9253 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9254
9255 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9256 med:</p>
9257
9258 <ul>
9259
9260   <li>Hull i veien</li>
9261   <li>Gater/Veier</li>
9262   <li>Fortau/gangstier</li>
9263   <li>Veinavn-skilt</li>
9264   <li>Sykkelvei</li>
9265   <li>Glatt vei</li>
9266   <li>Snøbrøyting</li>
9267   <li>Gatelys</li>
9268   <li>Dumpet skrot</li>
9269   <li>Forsøpling</li>
9270   <li>Parkering</li>
9271   <li>Grafitti/tagging</li>
9272   <li>Hundedritt</li>
9273   <li>Gaterydding</li>
9274   <li>Trafikkskilter</li>
9275   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9276   <li>Trær</li>
9277   <li>Trafikklys</li>
9278   <li>Park/landskap</li>
9279   <li>Ulovlige oppslag</li>
9280   <li>Buss- og togstopp</li>
9281   <li>Offentlige toalett</li>
9282   <li>Vannforsyning</li>
9283   <li>Tett avløpsrist</li>
9284   <li>Oljesøl</li>
9285   <li>Annet</li>
9286
9287 </ul>
9288
9289 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9290 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9291 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9292 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9293 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9294
9295
9296       </div>
9297       <div class="tags">
9298
9299
9300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9301
9302
9303       </div>
9304     </div>
9305     <div class="padding"></div>
9306
9307     <div class="entry">
9308       <div class="title">
9309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9310       </div>
9311       <div class="date">
9312         22nd February 2011
9313       </div>
9314       <div class="body">
9315         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9316 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9317 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9318 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9319 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9320 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9321 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9322 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9323 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9324 hvor kommunegrensa går.</p>
9325
9326 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9327 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9328 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9329 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9330 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9331 stemmer.</p
9332
9333 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9334 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9335 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9336 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9337 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9338 informasjon til riktig kommune.<p>
9339
9340 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9341 og
9342 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9343 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9344 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9345 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9346 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9347 fortsettelsen.</p>
9348
9349       </div>
9350       <div class="tags">
9351
9352
9353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9354
9355
9356       </div>
9357     </div>
9358     <div class="padding"></div>
9359
9360     <div class="entry">
9361       <div class="title">
9362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9363       </div>
9364       <div class="date">
9365         16th February 2011
9366       </div>
9367       <div class="body">
9368         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9369 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9370 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9371 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9372
9373 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9374
9375 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9376 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9377 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9378 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9379 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9380 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9381 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9382 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9383 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9384 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9385
9386 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9387
9388 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9389 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9390 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9391 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9392
9393 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9394
9395 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9396 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9397 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9398 på.</p>
9399
9400 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9401 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9402 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9403 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9404 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9405 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9406 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9407 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9408 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9409 samhandling på tvers av grenser.</p>
9410
9411 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9412 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9413 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9414 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9415 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9416 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9417 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9418 som burde fokuseres mer på.</p>
9419
9420 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9421
9422 <p>De største ulempene er:</p>
9423
9424 <ul>
9425 <li>Mangel på kompetanse</li>
9426 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9427   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9428   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9429 </ul>
9430
9431 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9432 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9433 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9434 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9435 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9436 måte.</p>
9437
9438 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9439
9440 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9441 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9442 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9443 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9444
9445 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9446 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9447
9448 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9449 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9450 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9451 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9452
9453       </div>
9454       <div class="tags">
9455
9456
9457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9458
9459
9460       </div>
9461     </div>
9462     <div class="padding"></div>
9463
9464     <div class="entry">
9465       <div class="title">
9466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9467       </div>
9468       <div class="date">
9469         13th February 2011
9470       </div>
9471       <div class="body">
9472         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9473 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9474 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9475 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9476 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9477 testing.</p>
9478
9479 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9480 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9481 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9482 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9483 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9484 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9485 tittet også på
9486 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9487 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9488
9489 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9490 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9491 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9492 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9493 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9494
9495 <table>
9496 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9497 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9498 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9499 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9500 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9501 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9502 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9503 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9504 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9505 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9506 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9507 </table>
9508
9509 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9510 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9511 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9512 eller via post.</p>
9513
9514 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9515 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9516 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9517 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9518 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9519
9520       </div>
9521       <div class="tags">
9522
9523
9524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9525
9526
9527       </div>
9528     </div>
9529     <div class="padding"></div>
9530
9531     <div class="entry">
9532       <div class="title">
9533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9534       </div>
9535       <div class="date">
9536          7th February 2011
9537       </div>
9538       <div class="body">
9539         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9540 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9541 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9542 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9543 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9544 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9545 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9546 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9547 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9548 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9549 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9550 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9551 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9552 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9553
9554 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9555 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9556 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9557 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9558 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9559 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9560 for Oslogrensa.</p>
9561
9562 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9563 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9564 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9565 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9566 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9567 etc.</p>
9568
9569 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9570 kartet tilgjengelig fra
9571 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9572 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9573 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9574 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9575 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9576 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9577 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9578 gang.<p>
9579
9580 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9581 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9582 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9583 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9584 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9585 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9586 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9587
9588 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9589 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9590 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9591 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9592 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9593 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9594 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9595 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9596
9597 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9598 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9599 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9600 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9601 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9602 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9603 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9604 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9605 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9606 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9607 bedre. :)</p>
9608
9609 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9610 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9611 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9612 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9613 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9614 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9615 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9616 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9617 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9618 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9619 informasjon.</p>
9620
9621       </div>
9622       <div class="tags">
9623
9624
9625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9626
9627
9628       </div>
9629     </div>
9630     <div class="padding"></div>
9631
9632     <div class="entry">
9633       <div class="title">
9634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9635       </div>
9636       <div class="date">
9637         23rd January 2011
9638       </div>
9639       <div class="body">
9640         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9641 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9642 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9643 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9644
9645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9646
9647 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9648 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9649 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9650 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9651 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9652 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9653 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9654 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9655
9656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9657
9658 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9659 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9660
9661 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9662 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9663 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9664 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9665
9666 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9667
9668 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9669 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9670 elevene skal jobbe.</p>
9671
9672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9673
9674 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9675 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9676 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9677 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9678 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9679 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9680 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9681 og det er synd.</p>
9682
9683 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9684
9685 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9686 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9687 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9688 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9689 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9690 av maskinvaren.</p>
9691
9692 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9693 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9694
9695 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9696 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9697 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9698 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9699 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9700
9701       </div>
9702       <div class="tags">
9703
9704
9705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9706
9707
9708       </div>
9709     </div>
9710     <div class="padding"></div>
9711
9712     <div class="entry">
9713       <div class="title">
9714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9715       </div>
9716       <div class="date">
9717         19th January 2011
9718       </div>
9719       <div class="body">
9720         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9721 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9722 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9723 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9724 Florø.</p>
9725
9726 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9727
9728 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9729 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9730 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9731 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9732 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9733 Universitetet i Oslo.</p>
9734
9735 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9736
9737 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9738 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9739 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9740 Skulelinux for alvor.</p>
9741
9742 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9743 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9744 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9745 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9746 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9747 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9748 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9749 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9750 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9751 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9752 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9753 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9754 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9755 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9756 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9757
9758 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9759 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9760 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9761
9762 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9763
9764 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9765
9766 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9767 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9768 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9769 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9770 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9771 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9772
9773 <ul>
9774
9775 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9776 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9777 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9778 og det er lett å utvide med fleire.
9779
9780 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9781 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9782 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9783 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9784 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9785 krav til kraftigare tenar heller.
9786
9787 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9788 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9789 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9790 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9791
9792 </ul>
9793
9794 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9795 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9796 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9797 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9798 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9799
9800 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9801
9802 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9803 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9804 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9805 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9806 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9807
9808 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9809
9810 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9811 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9812 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9813 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9814 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9815
9816 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9817 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9818
9819 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9820 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9821 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9822 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9823 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9824 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9825 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9826
9827 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9828 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9829 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9830 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9831 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9832 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9833 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9834 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9835 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9836 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9837 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9838 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9839 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9840 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9841 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9842 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9843 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9844
9845       </div>
9846       <div class="tags">
9847
9848
9849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9850
9851
9852       </div>
9853     </div>
9854     <div class="padding"></div>
9855
9856     <div class="entry">
9857       <div class="title">
9858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9859       </div>
9860       <div class="date">
9861         18th January 2011
9862       </div>
9863       <div class="body">
9864         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9865 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9866 med tittelen
9867 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9868 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9869 oppsummering:</p>
9870
9871 <blockquote>
9872 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9873 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9874 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9875 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9876 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9877 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9878 NFC. For example is
9879 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9880 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9881 access cards. Another example is
9882 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9883 passports</a> which uses a standard which is included in
9884 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9885 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9886 </blockquote>
9887
9888 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9889 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9890 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9891 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9892 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9893 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9894
9895       </div>
9896       <div class="tags">
9897
9898
9899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9900
9901
9902       </div>
9903     </div>
9904     <div class="padding"></div>
9905
9906     <div class="entry">
9907       <div class="title">
9908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9909       </div>
9910       <div class="date">
9911         16th January 2011
9912       </div>
9913       <div class="body">
9914         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9915 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9916 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9917 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9918
9919 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9920
9921 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9922 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9923 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9924 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9925 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9926 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9927 på skolen.</p>
9928
9929 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9930
9931 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9932 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9933 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9934 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9935 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9936 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9937
9938 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9939
9940 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9941 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9942 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9943 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9944 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9945 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9946 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9947 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9948 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9949 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9950 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9951 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9952
9953 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9954
9955 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9956 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9957 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9958 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9959 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9960 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9961 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9962 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9963 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9964 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9965 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9966 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9967
9968 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9969
9970 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9971 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9972 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9973 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9974 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9975 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9976 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9977 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9978 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9979 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9980 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9981 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9982
9983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9984 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9985
9986 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9987 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9988 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9989 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9990 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9991 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9992 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9993 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9994 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9995 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9996 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9997 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9998 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9999 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10000 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10001 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10002
10003 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10004 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10005
10006       </div>
10007       <div class="tags">
10008
10009
10010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10011
10012
10013       </div>
10014     </div>
10015     <div class="padding"></div>
10016
10017     <div class="entry">
10018       <div class="title">
10019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10020       </div>
10021       <div class="date">
10022         16th January 2011
10023       </div>
10024       <div class="body">
10025         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10026 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10027 følge med på hvor de beveger seg.
10028 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10029 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10030 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10031 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10032 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10033 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10034 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10035 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10036 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10037 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10038
10039 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10040 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10041 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10042
10043 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10044 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10045 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10046 at Ruter sitt
10047 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10048 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10049 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10050 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10051 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10052 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10053 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10054 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10055 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10056 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10057
10058 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10059 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10060 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10061 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10062 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10063 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10064 avstand.</p>
10065
10066 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10067 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10068 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10069 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10070 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10071 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10072 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10073 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10074
10075       </div>
10076       <div class="tags">
10077
10078
10079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10080
10081
10082       </div>
10083     </div>
10084     <div class="padding"></div>
10085
10086     <div class="entry">
10087       <div class="title">
10088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10089       </div>
10090       <div class="date">
10091         12th January 2011
10092       </div>
10093       <div class="body">
10094         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10095 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10096 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10097 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10098 Han er styremedlem i
10099 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10100 FRISK</a>.</p>
10101
10102 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10103
10104 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10105 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10106 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10107 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10108 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10109 Joomla-installasjoner.</p>
10110
10111 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10112
10113 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10114 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10115
10116 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10117 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10118 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10119 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10120
10121 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10122 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10123 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10124 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10125 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10126 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10127 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10128 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10129 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10130 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10131 Kubuntu.</p>
10132
10133 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10134
10135 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10136 enn for andre systemer.</p>
10137
10138 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10139
10140 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10141 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10142 plasser.</p>
10143
10144 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10145 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10146
10147 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10148 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10149 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10150 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10151
10152 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10153
10154 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10155 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10156 servere.</p>
10157
10158       </div>
10159       <div class="tags">
10160
10161
10162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10163
10164
10165       </div>
10166     </div>
10167     <div class="padding"></div>
10168
10169     <div class="entry">
10170       <div class="title">
10171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10172       </div>
10173       <div class="date">
10174         11th January 2011
10175       </div>
10176       <div class="body">
10177         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10178 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10179 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10180 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10181 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10182 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10183 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10184 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10185
10186 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10187 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10188 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10189 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10190 ansvarlig.</p>
10191
10192 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10193 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10194 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10195
10196 <p><blockquote><pre>
10197 Fra: Petter Reinholdtsen
10198 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10199 Til: info (at) stortinget.no
10200 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10201
10202 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10203 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10204 Stortinget?
10205
10206 Vennlig hilsen,
10207 --
10208 Petter Reinholdtsen
10209 </pre></blockquote></p>
10210
10211 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10212
10213 <p><blockquote><pre>
10214 From: Postmottak Informasjonshjornet
10215 To: Petter Reinholdtsen
10216 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10217 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10218
10219 Hei.
10220 Takk for henvendelsen.
10221
10222 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10223 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10224 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10225 funksjon.
10226 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10227
10228 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10229 har vært behandlet i Stortinget.
10230
10231 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10232 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10233 utskrift.
10234
10235 Med vennlig hilsen
10236 Elin B. Relander Tømte
10237 Stortingets Informasjonsseksjon
10238 tlf 23313596
10239
10240 www.stortinget.no
10241 www.tinget.no
10242 </pre></blockquote></p>
10243
10244 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10245 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10246 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10247 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10248 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10249 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10250
10251       </div>
10252       <div class="tags">
10253
10254
10255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10256
10257
10258       </div>
10259     </div>
10260     <div class="padding"></div>
10261
10262     <div class="entry">
10263       <div class="title">
10264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10265       </div>
10266       <div class="date">
10267          9th January 2011
10268       </div>
10269       <div class="body">
10270         <p>Inspirert av
10271 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10272 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10273 lyst til å gjøre det samme med folk i
10274 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10275 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10276 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10277 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10278 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10279
10280 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10281 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10282 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10283 alltid flere medlemmer, så
10284 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10285 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10286
10287 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10288
10289 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10290 for tiden bor Trondheim. -->
10291 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10292
10293 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10294 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10295 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10296 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10297 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10298 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10299 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10300 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10301 FRISK sin hjemmeside.</p>
10302
10303 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10304
10305 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10306 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10307 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10308 2003.</p>
10309
10310 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10311 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10312 det selv.</p>
10313
10314 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10315 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10316 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10317 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10318 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10319 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10320 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10321
10322 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10323
10324 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10325 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10326 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10327 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10328 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10329
10330 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10331
10332 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10333 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10334
10335 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10336
10337 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10338 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10339 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10340 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10341
10342 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10343 Thunderbird og Evolution til e-post,
10344
10345 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10346
10347 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10348 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10349 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10350 å bli hektet :)</p>
10351
10352       </div>
10353       <div class="tags">
10354
10355
10356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10357
10358
10359       </div>
10360     </div>
10361     <div class="padding"></div>
10362
10363     <div class="entry">
10364       <div class="title">
10365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10366       </div>
10367       <div class="date">
10368          9th January 2011
10369       </div>
10370       <div class="body">
10371         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10372 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10373 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10374 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10375 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10376 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10377 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10378
10379 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10380 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10381 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10382 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10383 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10384 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10385 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10386 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10387
10388 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10389 mer.</p>
10390
10391 <ul>
10392
10393 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10394   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10395   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10396   deg å gjøre det samme</li>
10397
10398 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10399   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10400   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10401   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10402   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10403   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10404
10405 <li>Stopp DLD har fått et
10406   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10407   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10408   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10409   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10410   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10411
10412 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10413   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10414   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10415   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10416   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10417   feil.</li>
10418
10419 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10420   grunnloven i Tyskland, og
10421   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10422   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10423   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10424   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10425   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10426   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10427
10428 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10429   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10430   liste</a> er tilgjengelig fra
10431   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10432   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10433
10434 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10435   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10436   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10437   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10438   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10439   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10440   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10441   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10442   datatilsynets sider</a>.
10443
10444 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10445   jeg at du tar en titt på
10446   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10447   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10448
10449 </ul>
10450
10451       </div>
10452       <div class="tags">
10453
10454
10455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10456
10457
10458       </div>
10459     </div>
10460     <div class="padding"></div>
10461
10462     <div class="entry">
10463       <div class="title">
10464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10465       </div>
10466       <div class="date">
10467          5th January 2011
10468       </div>
10469       <div class="body">
10470         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10471 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10472 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10473 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10474 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10475 kameraet tar opp. :)</p>
10476
10477 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10478 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10479 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10480 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10481 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10482 se hva det er som sendes ut.</p>
10483
10484 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10485
10486 <blockquote><pre>
10487 SupraLink
10488 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10489
10490 default channel [ ]
10491   identity code [ ]
10492
10493 VTQ Videotronik
10494 06268 Querfurt
10495 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10496 Made in Germany
10497
10498 AC 230V   [strekkode]
10499 max 10W   84230936
10500 </pre></blockquote>
10501
10502 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10503 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10504 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10505 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10506 kraftigere scanner. :)</p>
10507
10508       </div>
10509       <div class="tags">
10510
10511
10512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10513
10514
10515       </div>
10516     </div>
10517     <div class="padding"></div>
10518
10519     <div class="entry">
10520       <div class="title">
10521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10522       </div>
10523       <div class="date">
10524          4th January 2011
10525       </div>
10526       <div class="body">
10527         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10528 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10529 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10530 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10531 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10532 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10533
10534 <blockquote>
10535 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10536 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10537
10538 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10539 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10540 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10541 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10542
10543 <ul>
10544
10545 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10546 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10547 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10548 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10549 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10550 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10551 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10552 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10553 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10554 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10555 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10556 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10557 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10558 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10559
10560 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10561 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10562 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10563 som er mulig å fjernstyre.</li>
10564
10565 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10566 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10567 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10568
10569 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10570 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10571 om.</li>
10572
10573 </ul>
10574
10575 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10576 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10577 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10578 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10579 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10580 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10581 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10582
10583 <ul>
10584
10585 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10586 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10587 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10588
10589 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10590 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10591 dette.</li>
10592
10593 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10594 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10595 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10596 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10597
10598 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10599 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10600 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10601 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10602
10603 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10604
10605 </ul>
10606
10607 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10608 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10609 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10610 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10611 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10612 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10613
10614 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10615 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10616 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10617 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10618 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10619 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10620 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10621 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10622 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10623 tilsidesette. </p>
10624
10625 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10626 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10627 systematisk motarbeidet. </p>
10628
10629 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10630 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10631 her. </p>
10632
10633 <ul>
10634
10635 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10636 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10637 mulig.</li>
10638
10639 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10640 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10641 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10642 skolene.</li>
10643
10644 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10645 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10646 perioder.</li>
10647
10648 </ul>
10649
10650 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10651 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10652 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10653 rutine her nå. </p>
10654
10655 <ul>
10656
10657 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10658 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10659 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10660 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10661 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10662 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10663 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10664 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10665
10666 </ul>
10667
10668 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10669
10670 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10671 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10672 </blockquote>
10673
10674 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10675
10676 <blockquote>
10677 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10678 <br>av captain_obvious</p>
10679
10680 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10681 historien videre?</p>
10682
10683 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10684 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10685 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10686 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10687 </blockquote>
10688
10689 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10690
10691 <blockquote>
10692 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10693 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10694
10695 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10696 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10697 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10698 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10699 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10700 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10701 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10702 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10703
10704 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10705 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10706 det vil bare rote til igjen. </p>
10707
10708 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10709 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10710 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10711 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10712 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10713 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10714 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10715 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10716 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10717 utrolig hva som kommer fram. </p>
10718
10719 <ul>
10720
10721 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10722 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10723 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10724 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10725 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10726 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10727 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10728 bare en bonus. </li>
10729
10730 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10731 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10732 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10733 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10734 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10735 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10736 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10737 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10738 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10739 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10740 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10741 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10742 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10743 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10744 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10745 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10746 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10747 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10748 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10749 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10750 beste læremester. </li>
10751
10752 </ul>
10753
10754 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10755 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10756 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10757 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10758 ettertid.</p>
10759
10760 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10761 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10762 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10763 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10764 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10765 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10766 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10767 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10768 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10769 jeg da lære?"</p>
10770
10771 </blockquote>
10772
10773 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10774 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10775 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10776
10777       </div>
10778       <div class="tags">
10779
10780
10781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10782
10783
10784       </div>
10785     </div>
10786     <div class="padding"></div>
10787
10788     <div class="entry">
10789       <div class="title">
10790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10791       </div>
10792       <div class="date">
10793          2nd January 2011
10794       </div>
10795       <div class="body">
10796         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10797 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10798 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10799 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10800 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10802 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10803 totalt
10804 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10805 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10806 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10807 langt.</p>
10808
10809       </div>
10810       <div class="tags">
10811
10812
10813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10814
10815
10816       </div>
10817     </div>
10818     <div class="padding"></div>
10819
10820     <div class="entry">
10821       <div class="title">
10822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10823       </div>
10824       <div class="date">
10825         24th December 2010
10826       </div>
10827       <div class="body">
10828         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10829 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10830 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10831 i Norge som
10832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10833 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10834 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10835 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10836 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10837
10838 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10839 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10840 legg inn ved å følge instruksene fra
10841 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10842 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10843 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10844
10845       </div>
10846       <div class="tags">
10847
10848
10849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10850
10851
10852       </div>
10853     </div>
10854     <div class="padding"></div>
10855
10856     <div class="entry">
10857       <div class="title">
10858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10859       </div>
10860       <div class="date">
10861         11th December 2010
10862       </div>
10863       <div class="body">
10864         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10865 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10866 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10867 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10868 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10869 med tittelen
10870 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10871 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10872 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10873 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10874 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10875 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10876 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10877 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10878 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10879 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10880 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10881 kan.</p>
10882
10883       </div>
10884       <div class="tags">
10885
10886
10887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10888
10889
10890       </div>
10891     </div>
10892     <div class="padding"></div>
10893
10894     <div class="entry">
10895       <div class="title">
10896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10897       </div>
10898       <div class="date">
10899          9th December 2010
10900       </div>
10901       <div class="body">
10902         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10903 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10904 følgende
10905 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10906 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10907 her.</p>
10908
10909 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10910 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10911 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10912 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10913 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10914
10915 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10916 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10917 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10918 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10919 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10920 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10921
10922 <ul>
10923 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10924 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10925 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10926 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10927 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10928 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10929 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10930 </ul>
10931
10932 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10933 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10934 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10935 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10936 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10937 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10938
10939 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10940 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10941
10942 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10943 hvis du har spørsmål om <acronym
10944 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10945 gjelde.</p>
10946
10947 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10948 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10949 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10950 den!</p>
10951 </blockquote></p>
10952
10953 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10954 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10955 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10956 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10957 får snart se om det stemmer.</p>
10958
10959       </div>
10960       <div class="tags">
10961
10962
10963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10964
10965
10966       </div>
10967     </div>
10968     <div class="padding"></div>
10969
10970     <div class="entry">
10971       <div class="title">
10972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10973       </div>
10974       <div class="date">
10975         23rd November 2010
10976       </div>
10977       <div class="body">
10978         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10979 <a
10980 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10981 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10982 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10983
10984 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10985 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10986 egne valg.</p>
10987
10988 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10989 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10990 med Computerworld Norge</A>:</p>
10991
10992 <p><blockquote>
10993 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10994 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10995 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10996 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10997 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10998 dette.
10999 </blockquote></p>
11000
11001 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11002 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11003 virtuell
11004 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11005 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11006 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11007
11008 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11009 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11010 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11011 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11012 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11013 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11014 lese alle de tre bøkene.</p>
11015
11016       </div>
11017       <div class="tags">
11018
11019
11020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11021
11022
11023       </div>
11024     </div>
11025     <div class="padding"></div>
11026
11027     <div class="entry">
11028       <div class="title">
11029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11030       </div>
11031       <div class="date">
11032         18th November 2010
11033       </div>
11034       <div class="body">
11035         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11037 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11038 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11039 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11040 nå ikke lenger er gyldig (se
11041 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11042 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11043 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11044 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11045 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11046 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11047
11048 <p>Det er dukket opp kamera på
11049 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11050 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11051 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11052 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11053 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11054 kamera finnes på websiden for kartet hos
11055 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11056
11057       </div>
11058       <div class="tags">
11059
11060
11061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11062
11063
11064       </div>
11065     </div>
11066     <div class="padding"></div>
11067
11068     <div class="entry">
11069       <div class="title">
11070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11071       </div>
11072       <div class="date">
11073         10th November 2010
11074       </div>
11075       <div class="body">
11076         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11077 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11078 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11079 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11080 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11081 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11082 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11083
11084 Selve teksten finner en på bloggen til
11085 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11086
11087 <p><blockquote>
11088 <p>Copying is not theft.
11089 <br>Stealing a thing leaves one less left
11090 <br>Copying it makes one thing more;
11091 <br>that's what copying's for.</p>
11092
11093 <p>Copying is not theft.
11094 <br>If I copy yours you have it too
11095 <br>One for me and one for you
11096 <br>That's what copies can do</p>
11097
11098 <p>If I steal your bicycle
11099 <br>you have to take the bus,
11100 <br>but if I just copy it
11101 <br>there's one for each of us!</p>
11102
11103 <p>Making more of a thing,
11104 <br>that is what we call "copying"
11105 <br>Sharing ideas with everyone
11106 <br>That's why copying
11107 <br>is
11108 <br>FUN!</p>
11109 </blockquote></p>
11110
11111 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11112 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11113
11114 <p><blockquote>
11115 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11116 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11117 <br>Kopier den og det er ting til.
11118 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11119
11120 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11121 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11122 <br>En for meg og en for deg.
11123 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11124
11125 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11126 <br>så må du ta bussen,
11127 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11128 <br>så får vi hver vår!</p>
11129
11130 <p>Lage mer av en ting,
11131 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11132 <br>Deler ideer med enhver
11133 <br>Det er derfor kopiering
11134 <br>er
11135 <br>MORSOMT!</p>
11136 </blockquote></p>
11137
11138 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11139 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11140 (at) nuug.no.</p>
11141
11142       </div>
11143       <div class="tags">
11144
11145
11146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11147
11148
11149       </div>
11150     </div>
11151     <div class="padding"></div>
11152
11153     <div class="entry">
11154       <div class="title">
11155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11156       </div>
11157       <div class="date">
11158          9th November 2010
11159       </div>
11160       <div class="body">
11161         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11162 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11163 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11164 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11165 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11166 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11167 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11168 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11169
11170 <p><blockquote>
11171 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11172 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11173 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11174 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11175
11176 <p>Hei.</p>
11177
11178 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11179 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11180 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11181
11182 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11183 søke på i &lt;URL:
11184 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11185 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11186 &lt;URL:
11187 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11188
11189 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11190 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11191
11192 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11193 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11194 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11195 gjøre egne søk.</p>
11196
11197 <p>Vennlig hilsen,
11198 <br>--
11199 <br>Petter Reinholdtsen
11200 </blockquote></p>
11201
11202 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11203
11204 <p><blockquote>
11205 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11206 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11207 <br>To: Petter Reinholdtsen
11208 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11209
11210 <p>Viser til e-post av 2. november.
11211
11212 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11213 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11214 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11215 personopplysninger.</p>
11216
11217 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11218 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11219
11220 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11221 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11222 finner her:
11223 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11224
11225 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11226 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11227 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11228 opp.</p>
11229
11230 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11231 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11232 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11233 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11234 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11235 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11236
11237 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11238 overvåke med kamera, se lenke:
11239 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11240
11241 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11242 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11243 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11244 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11245 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11246
11247 <p>Med vennlig hilsen</p>
11248
11249 <p>Maria Bakke
11250 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11251 <br>Datatilsynet</p>
11252 </blockquote></p>
11253
11254 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11255 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11256 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11257 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11258 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11259 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11260 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11261 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11262 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11263 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11264 konsekvenser.</p>
11265
11266 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11267 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11268 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11269 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11270 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11271 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11272 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11273
11274       </div>
11275       <div class="tags">
11276
11277
11278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11279
11280
11281       </div>
11282     </div>
11283     <div class="padding"></div>
11284
11285     <div class="entry">
11286       <div class="title">
11287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11288       </div>
11289       <div class="date">
11290          1st November 2010
11291       </div>
11292       <div class="body">
11293         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11294 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11295 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11296 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11297
11298 <p><ul>
11299
11300 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11301 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11302 XML feature extracts via
11303 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11304 nedlastingssider</a>.</li>
11305
11306 <li>Geofabric tilbyr
11307 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11308 XML</a>,
11309 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11310 protobuf binærformat</a> og
11311 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11312 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11313
11314 <li>Frikart.no tilbyr
11315 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11316 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11317
11318 </ul></p>
11319
11320 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11321 dermed være noe for enhver smak.</p>
11322
11323       </div>
11324       <div class="tags">
11325
11326
11327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11328
11329
11330       </div>
11331     </div>
11332     <div class="padding"></div>
11333
11334     <div class="entry">
11335       <div class="title">
11336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11337       </div>
11338       <div class="date">
11339         30th October 2010
11340       </div>
11341       <div class="body">
11342         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11343 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11344 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11345 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11346 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11347 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11348
11349 <p><blockquote>
11350 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11351 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11352 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11353 nødvendige forkunnskapen."</p>
11354
11355 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11356 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11357 er å forlede leseren.</p>
11358
11359 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11360 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11361
11362 <p>Anbefaler forresten å lese
11363 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11364 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11365 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11366 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11367 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11368 opp under.</p>
11369 </blockquote></p>
11370
11371 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11372 NRKBeta:</p>
11373
11374 <p><blockquote>
11375 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11376 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11377 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11378 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11379 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11380
11381 <p>Hei Petter.
11382 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11383 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11384 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11385 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11386
11387 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11388 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11389 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11390
11391 <p>Med hilsen,
11392 <br>-anders</p>
11393
11394 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11395 </blockquote></p>
11396
11397 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11398 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11399 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11400 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11401 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11402
11403 <p><blockquote>
11404 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11405 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11406 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11407 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11408 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11409 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11410 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11411
11412 <p>[Anders Hofseth]
11413 <br>> Hei Petter.</p>
11414
11415 <p>Hei.</p>
11416
11417 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11418 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11419 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11420 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11421
11422 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11423 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11424
11425 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11426 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11427 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11428
11429 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11430 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11431 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11432 det.</p>
11433
11434 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11435 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11436 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11437
11438 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11439 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11440 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11441
11442 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11443 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11444 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11445 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11446 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11447 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11448 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11449
11450 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11451 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11452 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11453
11454 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11455 titt på
11456 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11457 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11458
11459 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11460 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11461 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11462 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11463 langt på overtid.</p>
11464
11465 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11466
11467 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11468 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11469 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11470 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11471 ryggraden på plass.</p>
11472
11473 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11474
11475 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11476 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11477 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11478 NRK1. :)</p>
11479
11480 <p>Vennlig hilsen,
11481 <br>--
11482 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11483
11484       </div>
11485       <div class="tags">
11486
11487
11488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11489
11490
11491       </div>
11492     </div>
11493     <div class="padding"></div>
11494
11495     <div class="entry">
11496       <div class="title">
11497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11498       </div>
11499       <div class="date">
11500         17th October 2010
11501       </div>
11502       <div class="body">
11503         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11504 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11505 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11506 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11507 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11508 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11509 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11510 leveranser.</p>
11511
11512 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11513 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11514 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11515 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11516 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11517 støtter.</p>
11518
11519 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11520 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11521 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11522 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11523 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11524 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11525 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11526 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11527 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11528 fungere:</p>
11529
11530 <p><blockquote>
11531 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11532 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11533 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11534 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11535 </blockquote></p>
11536
11537 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11538 VT100-spesifikasjonen.</p>
11539
11540 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11541 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11542
11543 <p><blockquote>
11544 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11545 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11546 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11547 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11548 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11549 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11550 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11551 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11552 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11553 Opera 9, etc.
11554 </blockquote></p>
11555
11556 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11557 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11558 nettlesere?</p>
11559
11560 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11561 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11562 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11563 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11564 i anbudsutlysninger?</p>
11565
11566 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11567 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11568 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11569 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11570 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11571
11572       </div>
11573       <div class="tags">
11574
11575
11576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11577
11578
11579       </div>
11580     </div>
11581     <div class="padding"></div>
11582
11583     <div class="entry">
11584       <div class="title">
11585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11586       </div>
11587       <div class="date">
11588         14th October 2010
11589       </div>
11590       <div class="body">
11591         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11592 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11593 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11594 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11595 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11596 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11597 så langt.</p>
11598
11599 <p><blockquote>
11600 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11601 <br>From: Petter Reinholdtsen
11602 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11603 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11604
11605 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11606 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11607 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11608 bruksvilkårene[2]:</p>
11609
11610 <p><blockquote>
11611   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11612   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11613   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11614 </blockquote></p>
11615
11616 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11617 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11618 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11619
11620 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11621 bil?</p>
11622
11623 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11624 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11625 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11626 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11627 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11628 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11629 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11630 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11631
11632 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11633 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11634 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11635
11636 <p>Vennlig hilsen,
11637 <br>--
11638 <br>Petter Reinholdtsen
11639 </blockquote></p>
11640
11641 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11642
11643 <p><blockquote>
11644 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11645 <br>From: Henok Tesfazghi
11646 <br>To: Petter Reinholdtsen
11647 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11648
11649 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11650
11651 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11652 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11653 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11654 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11655 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11656 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11657 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11658 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11659 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11660
11661 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11662 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11663 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11664 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11665 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11666
11667 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11668 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11669 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11670 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11671 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11672 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11673 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11674
11675 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11676 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11677 se lenke:
11678 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11679 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11680
11681
11682 <p>Vennlig hilsen
11683 <br>Henok Tesfazghi
11684 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11685 </blockquote></p>
11686
11687 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11688 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11689 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11690
11691       </div>
11692       <div class="tags">
11693
11694
11695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11696
11697
11698       </div>
11699     </div>
11700     <div class="padding"></div>
11701
11702     <div class="entry">
11703       <div class="title">
11704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11705       </div>
11706       <div class="date">
11707         14th October 2010
11708       </div>
11709       <div class="body">
11710         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11711 stemmer i debatten.</p>
11712
11713 <p><ul>
11714
11715 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11716   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11717   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11718   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11719
11720 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11721   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11722   oppdagelsen fra EFN.</li>
11723
11724 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11725   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11726   Dagbladet</li>
11727
11728 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11729   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11730
11731 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11732 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11733
11734 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11735   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11736   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11737   årene.</li>
11738
11739 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11740   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11741   Bjørn Remseth i EFN</li>
11742
11743 </ul></p>
11744
11745       </div>
11746       <div class="tags">
11747
11748
11749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11750
11751
11752       </div>
11753     </div>
11754     <div class="padding"></div>
11755
11756     <div class="entry">
11757       <div class="title">
11758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11759       </div>
11760       <div class="date">
11761          1st October 2010
11762       </div>
11763       <div class="body">
11764         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11765 talks</a> kringkastet på
11766 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11767 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11768 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11769 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11770 mine favoritter er
11771 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11772 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11773 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11774 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11775 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11776 undertekster.  Registrer deg på
11777 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11778 dag!</p>
11779
11780 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11781 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11782 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11783 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11784 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11785 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11786 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11787 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11788 ser i dag ut til å være
11789 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11790 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11791
11792       </div>
11793       <div class="tags">
11794
11795
11796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11797
11798
11799       </div>
11800     </div>
11801     <div class="padding"></div>
11802
11803     <div class="entry">
11804       <div class="title">
11805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11806       </div>
11807       <div class="date">
11808         23rd September 2010
11809       </div>
11810       <div class="body">
11811         <p>Jeg er med i
11812 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11813 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11814 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11815 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11816 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11817 lese.</p>
11818
11819 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11820 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11821 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11822 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11823 Bilkollektivet.
11824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11825 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11826 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11827 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11828 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11829 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11830 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11831 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11832 2010-08-26:</p>
11833
11834 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11835 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11836 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11837
11838 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11839 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11840 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11841 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11842 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11843
11844       </div>
11845       <div class="tags">
11846
11847
11848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11849
11850
11851       </div>
11852     </div>
11853     <div class="padding"></div>
11854
11855     <div class="entry">
11856       <div class="title">
11857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11858       </div>
11859       <div class="date">
11860         22nd September 2010
11861       </div>
11862       <div class="body">
11863         <p>For ca. et og et halvt år siden
11864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11865 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11866 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11867 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11868 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11869 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11870 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11871
11872 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11873 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11874 automatisk over i
11875 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11876 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11877 OSM-dumpen for Norge.</p>
11878
11879       </div>
11880       <div class="tags">
11881
11882
11883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11884
11885
11886       </div>
11887     </div>
11888     <div class="padding"></div>
11889
11890     <div class="entry">
11891       <div class="title">
11892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11893       </div>
11894       <div class="date">
11895         15th September 2010
11896       </div>
11897       <div class="body">
11898         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11899 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11900 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11901 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11902 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11903 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11904 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11905
11906 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11907 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11908 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11909
11910 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11911 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11912 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11913 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11914 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11915 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11916 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11917 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11918
11919 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11920 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11921 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11922 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11923 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11924 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11925 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11926 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11927
11928       </div>
11929       <div class="tags">
11930
11931
11932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11933
11934
11935       </div>
11936     </div>
11937     <div class="padding"></div>
11938
11939     <div class="entry">
11940       <div class="title">
11941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11942       </div>
11943       <div class="date">
11944          7th September 2010
11945       </div>
11946       <div class="body">
11947         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11948 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11949 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11950 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11951 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11952 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11953 som er tilgjengelig på
11954 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11955 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11956 kan kjøpe for penger får til.</p>
11957
11958 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11959 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11960 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11961 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11962 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11963 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11964 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11965 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11966 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11967 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11968
11969       </div>
11970       <div class="tags">
11971
11972
11973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11974
11975
11976       </div>
11977     </div>
11978     <div class="padding"></div>
11979
11980     <div class="entry">
11981       <div class="title">
11982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11983       </div>
11984       <div class="date">
11985         31st August 2010
11986       </div>
11987       <div class="body">
11988         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11989 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11990 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11991 behandling</a> i Stortinget.
11992 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11993 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11994
11995 <p>Håper det får flertall.</p>
11996
11997       </div>
11998       <div class="tags">
11999
12000
12001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12002
12003
12004       </div>
12005     </div>
12006     <div class="padding"></div>
12007
12008     <div class="entry">
12009       <div class="title">
12010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12011       </div>
12012       <div class="date">
12013         28th August 2010
12014       </div>
12015       <div class="body">
12016         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12018 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12019 nettopp over en
12020 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12021 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12022 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12023 veldig sans for piloten omtalt i <a
12024 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12025 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12026 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12027 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12028 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12029 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12030 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12031 tiltakene.</p>
12032
12033 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12034 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12035 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12036 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12037 problemet.</p>
12038
12039 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12040 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12041 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12042 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12043 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12044 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12045
12046       </div>
12047       <div class="tags">
12048
12049
12050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12051
12052
12053       </div>
12054     </div>
12055     <div class="padding"></div>
12056
12057     <div class="entry">
12058       <div class="title">
12059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12060       </div>
12061       <div class="date">
12062         26th August 2010
12063       </div>
12064       <div class="body">
12065         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12066 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12067 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12068 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12069 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12070 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12071 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12072 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12073 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12074 Løsningen leveres av
12075 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12076 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12077 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12078 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12079 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12080 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12081 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12082 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12083 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12084
12085       </div>
12086       <div class="tags">
12087
12088
12089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12090
12091
12092       </div>
12093     </div>
12094     <div class="padding"></div>
12095
12096     <div class="entry">
12097       <div class="title">
12098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12099       </div>
12100       <div class="date">
12101         23rd August 2010
12102       </div>
12103       <div class="body">
12104         <p>I Norge pågår en prosess for å
12105 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12106 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12107 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12108 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12109 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12110 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12111 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12112 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12113 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12114 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12115 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12116 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12117 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12118
12119 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12120 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12121 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12122 etter land.  En
12123 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12124 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12125 der valgkomisjonen har valgt
12126 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12127 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12128 valgsystemet.</p>
12129
12130 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12131 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12132 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12133 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12134
12135 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12136 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12137 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12138 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12139 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12140 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12141 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12142
12143       </div>
12144       <div class="tags">
12145
12146
12147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12148
12149
12150       </div>
12151     </div>
12152     <div class="padding"></div>
12153
12154     <div class="entry">
12155       <div class="title">
12156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12157       </div>
12158       <div class="date">
12159         21st August 2010
12160       </div>
12161       <div class="body">
12162         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12163 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12164 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12165 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12166 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12167 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12168 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12169 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12170 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12171 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12172 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12173 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12174 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12175 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12176 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12177 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12178 utgangspunkt i den.</p>
12179
12180 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12181 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12182 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12183 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12184 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12185 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12186 klienten om til en tjener.</p>
12187
12188 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12189 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12190 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12191 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12192 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12193 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12194 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12195
12196 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12197 samle notater og referanser på <a
12198 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12199 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12200
12201       </div>
12202       <div class="tags">
12203
12204
12205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12206
12207
12208       </div>
12209     </div>
12210     <div class="padding"></div>
12211
12212     <div class="entry">
12213       <div class="title">
12214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12215       </div>
12216       <div class="date">
12217         18th August 2010
12218       </div>
12219       <div class="body">
12220         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12221 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12222 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12223 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12224 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12225 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12226 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12227 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12228 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12229
12230 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12231 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12232 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12233 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12234 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12235 firmwaren. :)</p>
12236
12237 <ul>
12238 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12239 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12240 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12241 </ul>
12242
12243       </div>
12244       <div class="tags">
12245
12246
12247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12248
12249
12250       </div>
12251     </div>
12252     <div class="padding"></div>
12253
12254     <div class="entry">
12255       <div class="title">
12256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12257       </div>
12258       <div class="date">
12259         22nd July 2010
12260       </div>
12261       <div class="body">
12262         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12263 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12264 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12265 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12266 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12267 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12268 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12269
12270 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12271 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12272 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12273 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12274 fornøyd.</p>
12275
12276 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12277 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12278 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12279
12280 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12281 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12282 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12283 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12284 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12285
12286       </div>
12287       <div class="tags">
12288
12289
12290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12291
12292
12293       </div>
12294     </div>
12295     <div class="padding"></div>
12296
12297     <div class="entry">
12298       <div class="title">
12299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12300       </div>
12301       <div class="date">
12302          8th July 2010
12303       </div>
12304       <div class="body">
12305         <p>De siste dagene har Aftenposten
12306 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12307 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12308 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12309 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12310 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12311 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12312 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12313 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12314 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12315 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12316 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12317 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12318 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12319 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12320 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12321 Office.</p>
12322
12323 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12324 offentlig myndighet?</p>
12325
12326       </div>
12327       <div class="tags">
12328
12329
12330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12331
12332
12333       </div>
12334     </div>
12335     <div class="padding"></div>
12336
12337     <div class="entry">
12338       <div class="title">
12339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12340       </div>
12341       <div class="date">
12342         16th June 2010
12343       </div>
12344       <div class="body">
12345         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12346 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12347 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12348 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12349 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12350 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12351 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12352 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12353 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12354 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12355 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12356
12357 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12358 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12359
12360 <blockquote>
12361 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12362
12363 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12364 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12365 hver enhet.</p>
12366
12367 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12368 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12369 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12370
12371 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12372 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12373 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12374 </blockquote>
12375
12376 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12377 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12378 håndheves strengt.</p>
12379
12380       </div>
12381       <div class="tags">
12382
12383
12384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12385
12386
12387       </div>
12388     </div>
12389     <div class="padding"></div>
12390
12391     <div class="entry">
12392       <div class="title">
12393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12394       </div>
12395       <div class="date">
12396         12th June 2010
12397       </div>
12398       <div class="body">
12399         <p>Veldig glad for å oppdage via
12400 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12401 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12402 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12403 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12404 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12405 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12406 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12407 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12408 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12409 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12410 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12411 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12412 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12413 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12414 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12415 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12416 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12417 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12418 anstrenge oss for å beholde.</p>
12419
12420       </div>
12421       <div class="tags">
12422
12423
12424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12425
12426
12427       </div>
12428     </div>
12429     <div class="padding"></div>
12430
12431     <div class="entry">
12432       <div class="title">
12433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12434       </div>
12435       <div class="date">
12436          9th June 2010
12437       </div>
12438       <div class="body">
12439         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12440 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12441 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12442 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12443 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12444 blygsel:</p>
12445
12446 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12447 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12448 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12449 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12450 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12451 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12452
12453 <p>En <a
12454 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12455 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12456 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12457 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12458 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12459 nettet sendte meg til
12460 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12461 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12462
12463 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12464 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12465 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12466 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12467 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12468
12469 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12470 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12471 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12472 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12473 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12474 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12475 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12476 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12477 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12478
12479 <blockquote>
12480 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12481 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12482 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12483 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12484 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12485 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12486 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12487 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12488
12489 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12490 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12491 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12492 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12493 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12494 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12495 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12496 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12497 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12498 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12499
12500 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12501 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12502 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12503 administrasjon av brukarar.</p>
12504
12505 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12506 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12507 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12508 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12509 arbeid.</p>
12510 </blockquote>
12511
12512 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12513 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12514 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12515 minner.</p>
12516
12517       </div>
12518       <div class="tags">
12519
12520
12521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12522
12523
12524       </div>
12525     </div>
12526     <div class="padding"></div>
12527
12528     <div class="entry">
12529       <div class="title">
12530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12531       </div>
12532       <div class="date">
12533          2nd June 2010
12534       </div>
12535       <div class="body">
12536         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12537 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12538 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12539 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12540
12541 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12542 effekt på området der?</p>
12543
12544       </div>
12545       <div class="tags">
12546
12547
12548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12549
12550
12551       </div>
12552     </div>
12553     <div class="padding"></div>
12554
12555     <div class="entry">
12556       <div class="title">
12557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12558       </div>
12559       <div class="date">
12560         21st May 2010
12561       </div>
12562       <div class="body">
12563         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12564 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12565 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12566 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12567
12568 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12569 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12570 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12571
12572 <pre>
12573 Flytoget Airport Express Train
12574
12575 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12576 Kategori         : Voksen
12577 Pris             : Nok 170,00
12578 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12579 Betaling         : Kontant
12580 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12581 Utstedt:         : 08.05.10
12582 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12583 Billetttype      : Enkeltbillett
12584
12585 102-1015-100508-48382-01-08
12586 </pre>
12587
12588 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12589 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12590 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12591 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12592 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12593 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12594
12595 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12596 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12597 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12598
12599 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12600
12601 <pre>
12602 Romnummer 727
12603 Hurtigruten
12604 Midnatsol
12605 Reinholdtsen
12606 Petter
12607 Bookingno: SAX69   0742193
12608 Harstad-Bergen
12609 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12610 Lugar fra Risøyhamn
12611 Kost: FRO=4
12612 </pre>
12613
12614 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12615 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12616 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12617
12618       </div>
12619       <div class="tags">
12620
12621
12622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12623
12624
12625       </div>
12626     </div>
12627     <div class="padding"></div>
12628
12629     <div class="entry">
12630       <div class="title">
12631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12632       </div>
12633       <div class="date">
12634          6th March 2010
12635       </div>
12636       <div class="body">
12637         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12638 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12639 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12640 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12641 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12642 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12643 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12644 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12645
12646 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12647
12648       </div>
12649       <div class="tags">
12650
12651
12652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12653
12654
12655       </div>
12656     </div>
12657     <div class="padding"></div>
12658
12659     <div class="entry">
12660       <div class="title">
12661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12662       </div>
12663       <div class="date">
12664          3rd March 2010
12665       </div>
12666       <div class="body">
12667         <p>Den norske bokbransjen har
12668 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12669 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12670 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12671 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12672 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12673 eller nei.
12674 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12675 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12676 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12677 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12678 gjerne gjøre for min del.</p>
12679
12680 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12681 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12682 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12683 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12684 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12685 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12686 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12687
12688 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12689 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12690 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12691 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12692 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12693 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12694 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12695 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12696 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12697 der</a> for å se hva de har.
12698
12699       </div>
12700       <div class="tags">
12701
12702
12703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12704
12705
12706       </div>
12707     </div>
12708     <div class="padding"></div>
12709
12710     <div class="entry">
12711       <div class="title">
12712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12713       </div>
12714       <div class="date">
12715         29th January 2010
12716       </div>
12717       <div class="body">
12718         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12719 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12720 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12721 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12722
12723 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12724 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12725 til artikkelen og
12726 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12727 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12728
12729 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12730 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12731 platforme.</blockquote></p>
12732
12733 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12734
12735       </div>
12736       <div class="tags">
12737
12738
12739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12740
12741
12742       </div>
12743     </div>
12744     <div class="padding"></div>
12745
12746     <div class="entry">
12747       <div class="title">
12748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12749       </div>
12750       <div class="date">
12751         30th December 2009
12752       </div>
12753       <div class="body">
12754         <p>Via Slashdot fant jeg en
12755 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12756 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12757 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12758 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12759 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12760
12761 <p>Oppdatering: Kom over
12762 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12763 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12764 på flyplassene.</p>
12765
12766       </div>
12767       <div class="tags">
12768
12769
12770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12771
12772
12773       </div>
12774     </div>
12775     <div class="padding"></div>
12776
12777     <div class="entry">
12778       <div class="title">
12779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12780       </div>
12781       <div class="date">
12782         17th December 2009
12783       </div>
12784       <div class="body">
12785         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12786 av en avgjørelse på årsmøtet i
12787 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12788 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12789 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12790 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12791 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12792 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12793 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12794 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12795 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12796 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12797 til å arrangere
12798 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12799 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12800 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12801 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12802 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12803 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12804 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12805 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12806 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12807 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12808 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12809 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12810 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12811 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12812 Resten er historie. :)</p>
12813
12814       </div>
12815       <div class="tags">
12816
12817
12818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12819
12820
12821       </div>
12822     </div>
12823     <div class="padding"></div>
12824
12825     <div class="entry">
12826       <div class="title">
12827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12828       </div>
12829       <div class="date">
12830          8th December 2009
12831       </div>
12832       <div class="body">
12833         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12834 TV.  Foredraget om
12835 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12836 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12837 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12838 teksting av video skulle gjøres.</p>
12839
12840 <p>NUUG har vært involvert i
12841 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12842 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12843 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12844
12845 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12846 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12847 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12848 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12849 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12850
12851       </div>
12852       <div class="tags">
12853
12854
12855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12856
12857
12858       </div>
12859     </div>
12860     <div class="padding"></div>
12861
12862     <div class="entry">
12863       <div class="title">
12864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12865       </div>
12866       <div class="date">
12867         12th November 2009
12868       </div>
12869       <div class="body">
12870         <p>Dagens
12871 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12872 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12873 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12874 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12875 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12876 interesse.</p>
12877
12878 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12879 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12880 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12881 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12882 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12883 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12884 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12885 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12886 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12887 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12888
12889 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12890 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12891 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12892 nok fortsette å bruke data fra
12893 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12894 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12895 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12896
12897 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12898 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12899 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12900 er ubrukelig til dette.</p>
12901
12902 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12903 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12904 nye i stedet</a>.</p>
12905
12906       </div>
12907       <div class="tags">
12908
12909
12910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12911
12912
12913       </div>
12914     </div>
12915     <div class="padding"></div>
12916
12917     <div class="entry">
12918       <div class="title">
12919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12920       </div>
12921       <div class="date">
12922          6th November 2009
12923       </div>
12924       <div class="body">
12925         <p>Det er svært gledelig å se at
12926 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12927 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12928 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12929 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12930 behandlet, som har
12931 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12932 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12933 Polen.</p>
12934
12935 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12936 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12937 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12938 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12939 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12940 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12941 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12942 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12943 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12944 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12945 publiserer, ikke noen andre.</p>
12946
12947 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12948 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12949
12950       </div>
12951       <div class="tags">
12952
12953
12954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12955
12956
12957       </div>
12958     </div>
12959     <div class="padding"></div>
12960
12961     <div class="entry">
12962       <div class="title">
12963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12964       </div>
12965       <div class="date">
12966          2nd November 2009
12967       </div>
12968       <div class="body">
12969         <p>Under helgens utviklersamling i
12970 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12971 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12972 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12973 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12974 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12975 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12976 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12977 hjertelig velkommen til
12978 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12979 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12980
12981 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12982 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12983 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12984 GNU.</blockquote>
12985
12986       </div>
12987       <div class="tags">
12988
12989
12990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12991
12992
12993       </div>
12994     </div>
12995     <div class="padding"></div>
12996
12997     <div class="entry">
12998       <div class="title">
12999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13000       </div>
13001       <div class="date">
13002         30th October 2009
13003       </div>
13004       <div class="body">
13005         <p>Min hovedbankforbindelse,
13006 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13007 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13008 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13009 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13010 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13011 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13012 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13013 BankID-avtalen.</p>
13014
13015 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13016 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13017 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13018 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13019 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13020 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13021 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13022 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13023 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13024 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13025 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13026 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13027 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13028
13029 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13030 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13031 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13032 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13033 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13034 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13035 passord.</p>
13036
13037
13038 <p>I postbankens
13039 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13040 for BankID</a> står følgende:</p>
13041
13042 <blockquote>
13043   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13044
13045   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13046   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13047   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13048   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13049   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13050   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13051   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13052 </blockquote>
13053
13054 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13055 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13056 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13057 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13058 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13059 for å få BankID.</p>
13060
13061 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13062 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13063 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13064 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13065 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13066 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13067
13068 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13069 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13070 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13071 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13072 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13073 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13074 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13075 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13076 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13077
13078 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13079 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13080 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13081 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13082 begrensing.</p>
13083
13084 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13085 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13086 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13087 nettbankkontroll over egne midler. :(
13088
13089 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13090 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13091 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13092 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13093 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13094 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13095 til BankID-modellen.</p>
13096
13097       </div>
13098       <div class="tags">
13099
13100
13101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13102
13103
13104       </div>
13105     </div>
13106     <div class="padding"></div>
13107
13108     <div class="entry">
13109       <div class="title">
13110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13111       </div>
13112       <div class="date">
13113         10th October 2009
13114       </div>
13115       <div class="body">
13116         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13117 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13118 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13119 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13120 resultatet fra den rettsaken.</p>
13121
13122 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13123 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13124 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13125 sensur".  Jeg tok en titt på
13126 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13127 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13128 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13129 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13130 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13131 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13132 korrekt sitert.</p>
13133
13134 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13135 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13136 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13137 musikkbransjenes egne tall?  De har
13138 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13139 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13140 bruk av musikk.</p>
13141
13142       </div>
13143       <div class="tags">
13144
13145
13146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13147
13148
13149       </div>
13150     </div>
13151     <div class="padding"></div>
13152
13153     <div class="entry">
13154       <div class="title">
13155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13156       </div>
13157       <div class="date">
13158         23rd September 2009
13159       </div>
13160       <div class="body">
13161         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13162 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13163 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13164 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13165 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13166 en
13167 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13168 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13169 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13170 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13171 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13172 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13173 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13174 papirbøker.</p>
13175
13176 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13177 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13178 DRM må anses som et kjøp.</p>
13179
13180       </div>
13181       <div class="tags">
13182
13183
13184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13185
13186
13187       </div>
13188     </div>
13189     <div class="padding"></div>
13190
13191     <div class="entry">
13192       <div class="title">
13193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13194       </div>
13195       <div class="date">
13196         23rd August 2009
13197       </div>
13198       <div class="body">
13199         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13200 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13201 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13202 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13203 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13204
13205 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13206 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13207 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13208 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13209
13210 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13211 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13212 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13213 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13214 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13215 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13216 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13217 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13218
13219 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13220 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13221 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13222 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13223 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13224 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13225 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13226 ikke har sjøkart i båten.</p>
13227
13228 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13229 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13230 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13231 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13232 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13233 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13234 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13235
13236 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13237 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13238 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13239 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13240 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13241
13242 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13243 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13244 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13245
13246 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13247 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13248 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13249 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13250 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13251 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13252
13253       </div>
13254       <div class="tags">
13255
13256
13257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13258
13259
13260       </div>
13261     </div>
13262     <div class="padding"></div>
13263
13264     <div class="entry">
13265       <div class="title">
13266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13267       </div>
13268       <div class="date">
13269          9th July 2009
13270       </div>
13271       <div class="body">
13272         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13273 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13274 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13275 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13276 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13277 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13278 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13279 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13280 UTKAST</a>".</p>
13281
13282 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13283 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13284 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13285 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13286 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13287 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13288 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13289 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13290 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13291 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13292
13293       </div>
13294       <div class="tags">
13295
13296
13297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13298
13299
13300       </div>
13301     </div>
13302     <div class="padding"></div>
13303
13304     <div class="entry">
13305       <div class="title">
13306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13307       </div>
13308       <div class="date">
13309          6th July 2009
13310       </div>
13311       <div class="body">
13312         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13313 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13314 versjon 2 av
13315 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13316 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13317 faktisk var vedtatt etter
13318 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13319 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13320 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13321 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13322 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13323 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13324 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13325 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13326 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13327 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13328 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13329 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13330 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13331 lyden.</p>
13332
13333 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13334 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13335 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13336 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13337 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13338 mot dette i
13339 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13340 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13341
13342 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13343 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13344 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13345 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13346
13347       </div>
13348       <div class="tags">
13349
13350
13351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13352
13353
13354       </div>
13355     </div>
13356     <div class="padding"></div>
13357
13358     <div class="entry">
13359       <div class="title">
13360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13361       </div>
13362       <div class="date">
13363         26th June 2009
13364       </div>
13365       <div class="body">
13366         <p>I
13367 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13368 sin høringsuttalelse</a> til
13369 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13370 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13371 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13372
13373 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13374   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13375   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13376   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13377   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13378   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13379   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13380   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13381   standarder."</blockquote></p>
13382
13383 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13384 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13385 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13386 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13387 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13388 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13389 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13390
13391 under standardisering via IETF, med
13392 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13393 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13394 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13395 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13396 jeg ikke finner tegn til at <a
13397 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13398 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13399 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13400 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13401 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13402 til FLAC.</p>
13403
13404 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13405 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13406 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13407
13408       </div>
13409       <div class="tags">
13410
13411
13412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13413
13414
13415       </div>
13416     </div>
13417     <div class="padding"></div>
13418
13419     <div class="entry">
13420       <div class="title">
13421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13422       </div>
13423       <div class="date">
13424         17th June 2009
13425       </div>
13426       <div class="body">
13427         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13428 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13429 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13430 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13431 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13432 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13433 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13434 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13435 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13436 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13437 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13438 stemmene har vært oppbevart.</p>
13439
13440 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13441 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13442 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13443 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13444 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13445 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13446 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13447 innført.</p>
13448
13449 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13450 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13451 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13452 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13453 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13454 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13455 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13456
13457       </div>
13458       <div class="tags">
13459
13460
13461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13462
13463
13464       </div>
13465     </div>
13466     <div class="padding"></div>
13467
13468     <div class="entry">
13469       <div class="title">
13470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13471       </div>
13472       <div class="date">
13473         19th May 2009
13474       </div>
13475       <div class="body">
13476         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13477 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13478 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13479 uttalelsene som er kommet inn til
13480 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13481 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13482 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13483 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13484 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13485 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13486 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13487 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13488 bidrar positivt.</p>
13489
13490       </div>
13491       <div class="tags">
13492
13493
13494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13495
13496
13497       </div>
13498     </div>
13499     <div class="padding"></div>
13500
13501     <div class="entry">
13502       <div class="title">
13503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13504       </div>
13505       <div class="date">
13506         17th May 2009
13507       </div>
13508       <div class="body">
13509         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13510 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13511 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13512 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13513 dager siden kom
13514 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13515 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13516 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13517 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13518 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13519
13520 <blockquote>
13521 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13522 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13523 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13524 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13525 </blockquote>
13526
13527 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13528 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13529 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13530 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13531 Copyright Treaty Work?</a></p>
13532
13533 <p>Fant lenkene via <a
13534 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13535 på Slashdot</a>.</p>
13536
13537       </div>
13538       <div class="tags">
13539
13540
13541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13542
13543
13544       </div>
13545     </div>
13546     <div class="padding"></div>
13547
13548     <div class="entry">
13549       <div class="title">
13550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13551       </div>
13552       <div class="date">
13553         16th May 2009
13554       </div>
13555       <div class="body">
13556         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13557 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13558 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13559 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13560 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13561 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13562 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13563 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13564 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13565 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13566 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13567 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13568 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13569 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13570
13571 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13572 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13573 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13574 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13575 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13576 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13577 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13578 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13579 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13580 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13581 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13582 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13583 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13584 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13585
13586 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13587 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13588 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13589 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13590 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13591
13592 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13593 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13594 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13595 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13596 ham.</p>
13597
13598 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13599 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13600 titt.</p>
13601
13602       </div>
13603       <div class="tags">
13604
13605
13606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13607
13608
13609       </div>
13610     </div>
13611     <div class="padding"></div>
13612
13613     <div class="entry">
13614       <div class="title">
13615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13616       </div>
13617       <div class="date">
13618         16th May 2009
13619       </div>
13620       <div class="body">
13621         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13622 og
13623 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13624 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13625 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13626 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13627 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13628 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13629 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13630 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13631 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13632 Osloområdet.</p>
13633
13634       </div>
13635       <div class="tags">
13636
13637
13638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13639
13640
13641       </div>
13642     </div>
13643     <div class="padding"></div>
13644
13645     <div class="entry">
13646       <div class="title">
13647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13648       </div>
13649       <div class="date">
13650         10th May 2009
13651       </div>
13652       <div class="body">
13653         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13654 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13655 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13656 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13657 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13658 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13659 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13660 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13661 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13662 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13663 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13664 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13665 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13666 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13667 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13668
13669 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13670 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13671 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13672 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13673 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13674 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13675 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13676 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13677 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13678 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13679 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13680 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13681 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13682 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13683 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13684 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13685 massemarkedet.</p>
13686
13687       </div>
13688       <div class="tags">
13689
13690
13691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13692
13693
13694       </div>
13695     </div>
13696     <div class="padding"></div>
13697
13698     <div class="entry">
13699       <div class="title">
13700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13701       </div>
13702       <div class="date">
13703          9th May 2009
13704       </div>
13705       <div class="body">
13706         <ul>
13707
13708 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13709 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13710 offentligheten.</li>
13711
13712 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13713 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13714
13715 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13716 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13717 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13718
13719 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13720 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13721 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13722
13723 </ul>
13724
13725       </div>
13726       <div class="tags">
13727
13728
13729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13730
13731
13732       </div>
13733     </div>
13734     <div class="padding"></div>
13735
13736     <div class="entry">
13737       <div class="title">
13738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13739       </div>
13740       <div class="date">
13741          7th May 2009
13742       </div>
13743       <div class="body">
13744         <p>Kom over
13745 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13746 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13747 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13748 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13749 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13750 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13751 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13752
13753       </div>
13754       <div class="tags">
13755
13756
13757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13758
13759
13760       </div>
13761     </div>
13762     <div class="padding"></div>
13763
13764     <div class="entry">
13765       <div class="title">
13766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13767       </div>
13768       <div class="date">
13769          2nd May 2009
13770       </div>
13771       <div class="body">
13772         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13773 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13774 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13775 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13776 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13777 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13778 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13779 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13780 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13781 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13782 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13783 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13784 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13785 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13786 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13787 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13788 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13789 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13790 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13791 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13792
13793 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13794 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13795 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13796 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13797 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13798 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13799 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13800 betydelige.</p>
13801
13802       </div>
13803       <div class="tags">
13804
13805
13806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13807
13808
13809       </div>
13810     </div>
13811     <div class="padding"></div>
13812
13813     <div class="entry">
13814       <div class="title">
13815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13816       </div>
13817       <div class="date">
13818         26th April 2009
13819       </div>
13820       <div class="body">
13821         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13822 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13823 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13824 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13825 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13826 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13827 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13828 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13829 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13830 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13831 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13832 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13833 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13834 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13835 I dag er den 70 år.</p>
13836
13837 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13838 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13839 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13840
13841       </div>
13842       <div class="tags">
13843
13844
13845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13846
13847
13848       </div>
13849     </div>
13850     <div class="padding"></div>
13851
13852     <div class="entry">
13853       <div class="title">
13854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13855       </div>
13856       <div class="date">
13857         24th April 2009
13858       </div>
13859       <div class="body">
13860         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13861 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13862 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13863 ting fra noen år tilbake.</p>
13864
13865 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13866 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13867 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13868 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13869 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13870 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13871 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13872 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13873 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13874 Norge AS</a> og
13875 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13876 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13877
13878 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13879 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13880 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13881 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13882 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13883 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13884 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13885
13886       </div>
13887       <div class="tags">
13888
13889
13890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13891
13892
13893       </div>
13894     </div>
13895     <div class="padding"></div>
13896
13897     <div class="entry">
13898       <div class="title">
13899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13900       </div>
13901       <div class="date">
13902         23rd April 2009
13903       </div>
13904       <div class="body">
13905         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13906 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13907 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13908 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13909 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13910 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13911
13912 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13913 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13914 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13915 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13916 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13917 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13918 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13919 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13920 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13921 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13922 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13923 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13924 som kunde.</p>
13925
13926 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13927 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13928 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13929 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13930 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13931 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13932 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13933
13934       </div>
13935       <div class="tags">
13936
13937
13938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13939
13940
13941       </div>
13942     </div>
13943     <div class="padding"></div>
13944
13945     <div class="entry">
13946       <div class="title">
13947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13948       </div>
13949       <div class="date">
13950         23rd April 2009
13951       </div>
13952       <div class="body">
13953         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13954 melder</a> at
13955 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13956 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13957 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13958 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13959 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13960 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13961 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13962 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13963 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13964 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13965 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13966 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13967 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13968 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13969
13970 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13971 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13972 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13973 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13974
13975 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13976 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13977 fortløpende.</p>
13978
13979
13980       </div>
13981       <div class="tags">
13982
13983
13984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13985
13986
13987       </div>
13988     </div>
13989     <div class="padding"></div>
13990
13991     <div class="entry">
13992       <div class="title">
13993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13994       </div>
13995       <div class="date">
13996         21st April 2009
13997       </div>
13998       <div class="body">
13999         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14000 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14001 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14002 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14003 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14004 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14005 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14006 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14007 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14008 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14009 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14010 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14011 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14012 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14013 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14014 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14015
14016       </div>
14017       <div class="tags">
14018
14019
14020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14021
14022
14023       </div>
14024     </div>
14025     <div class="padding"></div>
14026
14027     <div class="entry">
14028       <div class="title">
14029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14030       </div>
14031       <div class="date">
14032         17th April 2009
14033       </div>
14034       <div class="body">
14035         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14036 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14037 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14038 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14039 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14040 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14041 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14042 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14043 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14044 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14045 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14046 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14047 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14048 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14049 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14050 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14051
14052       </div>
14053       <div class="tags">
14054
14055
14056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14057
14058
14059       </div>
14060     </div>
14061     <div class="padding"></div>
14062
14063     <div class="entry">
14064       <div class="title">
14065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14066       </div>
14067       <div class="date">
14068         12th April 2009
14069       </div>
14070       <div class="body">
14071         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14072 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14073 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14074 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14075 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14076 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14077 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14078 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14079 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14080 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14081 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14082
14083 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14084 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14085 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14086 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14087 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14088 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14089 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14090 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14091
14092 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14093 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14094 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14095 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14096 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14097 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14098 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14099 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14100 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14101 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14102 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14103 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14104 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14105 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14106 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14107 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14108 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14109 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14110 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14111 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14112 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14113 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14114 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14115 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14116 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14117 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14118 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14119 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14120 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14121 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14122 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14123 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14124
14125       </div>
14126       <div class="tags">
14127
14128
14129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14130
14131
14132       </div>
14133     </div>
14134     <div class="padding"></div>
14135
14136     <div class="entry">
14137       <div class="title">
14138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14139       </div>
14140       <div class="date">
14141         10th April 2009
14142       </div>
14143       <div class="body">
14144         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14145 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14146 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14147 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14148 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14149 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14150 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14151 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14152 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14153
14154 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14155 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14156 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14157 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14158 rettet mot seg.</p>
14159
14160       </div>
14161       <div class="tags">
14162
14163
14164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14165
14166
14167       </div>
14168     </div>
14169     <div class="padding"></div>
14170
14171     <div class="entry">
14172       <div class="title">
14173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14174       </div>
14175       <div class="date">
14176         28th March 2009
14177       </div>
14178       <div class="body">
14179         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14180 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14181 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14182 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14183 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14184 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14185 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14186 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14187 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14188 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14189 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14190 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14191 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14192 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14193 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14194 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14195 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14196 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14197 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14198 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14199 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14200 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14201 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14202 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14203 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14204 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14205
14206 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14207 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14208 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14209 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14210 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14211 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14212 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14213 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14214 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14215 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14216 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14217 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14218 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14219 unngå dette dumme.</p>
14220
14221 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14222 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14223 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14224 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14225 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14226 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14227 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14228 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14229
14230 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14231 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14232 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14233 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14234 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14235 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14236 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14237 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14238 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14239 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14240 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14241 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14242 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14243 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14244 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14245 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14246 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14247 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14248 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14249 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14250 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14251 den måten.</p>
14252
14253 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14254 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14255 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14256 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14257 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14258 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14259 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14260 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14261 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14262 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14263 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14264 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14265 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14266 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14267
14268 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14269 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14270 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14271 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14272 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14273 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14274 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14275 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14276 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14277
14278       </div>
14279       <div class="tags">
14280
14281
14282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14283
14284
14285       </div>
14286     </div>
14287     <div class="padding"></div>
14288
14289     <div class="entry">
14290       <div class="title">
14291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14292       </div>
14293       <div class="date">
14294         27th March 2009
14295       </div>
14296       <div class="body">
14297         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14298 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14299 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14300 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14301 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14302 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14303 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14304 antagelsene som legges til grunn.</p>
14305
14306 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14307 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14308 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14309 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14310 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14311 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14312 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14313 middelalderen.</p>
14314
14315 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14316 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14317 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14318 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14319 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14320 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14321 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14322 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14323 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14324 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14325 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14326 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14327 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14328 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14329 dag.</p>
14330
14331 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14332 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14333 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14334 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14335 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14336 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14337 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14338 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14339 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14340 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14341 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14342 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14343 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14344 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14345 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14346 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14347 og matematikk.</p>
14348
14349 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14350 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14351 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14352 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14353 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14354 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14355 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14356 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14357 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14358 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14359 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14360 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14361 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14362 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14363 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14364 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14365
14366       </div>
14367       <div class="tags">
14368
14369
14370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14371
14372
14373       </div>
14374     </div>
14375     <div class="padding"></div>
14376
14377     <div class="entry">
14378       <div class="title">
14379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14380       </div>
14381       <div class="date">
14382         19th March 2009
14383       </div>
14384       <div class="body">
14385         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14386 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14387 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14388 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14389 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14390 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14391 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14392 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14393 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14394 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14395 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14396 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14397 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14398 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14399 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14400 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14401 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14402 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14403 må strammes skikkelig til før første
14404 utskrift.</p>
14405
14406 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14407 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14408 limingen, som
14409 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14410 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14411 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14412 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14413 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14414 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14415 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14416
14417       </div>
14418       <div class="tags">
14419
14420
14421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14422
14423
14424       </div>
14425     </div>
14426     <div class="padding"></div>
14427
14428     <div class="entry">
14429       <div class="title">
14430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14431       </div>
14432       <div class="date">
14433         15th March 2009
14434       </div>
14435       <div class="body">
14436         <p>Jeg kom over bloggposten
14437 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14438 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14439 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14440 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14441 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14442
14443       </div>
14444       <div class="tags">
14445
14446
14447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14448
14449
14450       </div>
14451     </div>
14452     <div class="padding"></div>
14453
14454     <div class="entry">
14455       <div class="title">
14456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14457       </div>
14458       <div class="date">
14459         13th March 2009
14460       </div>
14461       <div class="body">
14462         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14463 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14464 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14465
14466 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14467 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14468 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14469 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14470 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14471 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14472 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14473 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14474 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14475 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14476 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14477 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14478 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14479 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14480
14481 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14482 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14483 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14484 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14485 publisert offentlig på web.</p>
14486
14487       </div>
14488       <div class="tags">
14489
14490
14491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14492
14493
14494       </div>
14495     </div>
14496     <div class="padding"></div>
14497
14498     <div class="entry">
14499       <div class="title">
14500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14501       </div>
14502       <div class="date">
14503         12th March 2009
14504       </div>
14505       <div class="body">
14506         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14507 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14508 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14509 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14510 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14511 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14512 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14513 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14514 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14515 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14516 delen jeg mangler på denne.</p>
14517
14518 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14519 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14520 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14521 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14522 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14523 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14524 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14525 beskrevet på
14526 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14527 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14528 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14529 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14530 vha. et Google-søk
14531 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14532 meg</A> om at en nedgradering
14533 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14534 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14535 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14536 reprap-en kvikner til.</p>
14537
14538       </div>
14539       <div class="tags">
14540
14541
14542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14543
14544
14545       </div>
14546     </div>
14547     <div class="padding"></div>
14548
14549     <div class="entry">
14550       <div class="title">
14551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14552       </div>
14553       <div class="date">
14554         11th March 2009
14555       </div>
14556       <div class="body">
14557         <p>I går
14558 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14559 NUUGs videogruppe
14560 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14561 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14562 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14563 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14564 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14565 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14566 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14567 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14568 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14569
14570 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14571 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14572 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14573 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14574 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14575 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14576
14577 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14578 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14579 religiøst sludder, fra
14580 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14581 i jerusalem</a> via
14582 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14583 vinklede nyheter</a> til
14584 <a
14585 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14586 retorikk</a>, men også fine
14587 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14588 om redningsselskapet</a> og
14589 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14590 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14591 er
14592
14593 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14594 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14595 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14596
14597       </div>
14598       <div class="tags">
14599
14600
14601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14602
14603
14604       </div>
14605     </div>
14606     <div class="padding"></div>
14607
14608     <div class="entry">
14609       <div class="title">
14610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14611       </div>
14612       <div class="date">
14613          6th March 2009
14614       </div>
14615       <div class="body">
14616         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14617 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14618 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14619 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14620 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14621 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14622 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14623 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14624 i denne sammenhengen.</p>
14625
14626       </div>
14627       <div class="tags">
14628
14629
14630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14631
14632
14633       </div>
14634     </div>
14635     <div class="padding"></div>
14636
14637     <div class="entry">
14638       <div class="title">
14639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14640       </div>
14641       <div class="date">
14642          5th March 2009
14643       </div>
14644       <div class="body">
14645         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14646 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14647 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14648 å dømme blir det disse 9:</p>
14649
14650 <ul>
14651
14652 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14653   Jon "maddog" Hall</li>
14654 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14655 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14656   technology used" med Andy Allan </li>
14657 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14658 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14659 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14660 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14661   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14662   JavaBin-miljøet</li>
14663 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14664 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14665   Trachtenberg</li>
14666
14667 </ul>
14668
14669 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14670 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14671 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14672 stort.</p>
14673
14674       </div>
14675       <div class="tags">
14676
14677
14678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14679
14680
14681       </div>
14682     </div>
14683     <div class="padding"></div>
14684
14685     <div class="entry">
14686       <div class="title">
14687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14688       </div>
14689       <div class="date">
14690         15th February 2009
14691       </div>
14692       <div class="body">
14693         <p>I regi av
14694 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14695 startet på
14696 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14697 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14698 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14699 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14700 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14701 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14702 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14703 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14704 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14705 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14706 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14707 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14708 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14709 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14710 automatisk over i spesialkartet.</p>
14711
14712       </div>
14713       <div class="tags">
14714
14715
14716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14717
14718
14719       </div>
14720     </div>
14721     <div class="padding"></div>
14722
14723     <div class="entry">
14724       <div class="title">
14725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14726       </div>
14727       <div class="date">
14728         15th February 2009
14729       </div>
14730       <div class="body">
14731         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14732 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14733 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14734 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14735 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14736 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14737 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14738 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14739 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14740 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14741 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14742 <tt>insserv</tt>.</p>
14743
14744       </div>
14745       <div class="tags">
14746
14747
14748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14749
14750
14751       </div>
14752     </div>
14753     <div class="padding"></div>
14754
14755     <div class="entry">
14756       <div class="title">
14757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14758       </div>
14759       <div class="date">
14760         11th February 2009
14761       </div>
14762       <div class="body">
14763         <p>Jeg ble glad for å se under
14764 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14765 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14766 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14767 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14768 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14769 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14770 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14771 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14772 webserver og komprimert.</p>
14773
14774       </div>
14775       <div class="tags">
14776
14777
14778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14779
14780
14781       </div>
14782     </div>
14783     <div class="padding"></div>
14784
14785     <div class="entry">
14786       <div class="title">
14787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14788       </div>
14789       <div class="date">
14790          3rd February 2009
14791       </div>
14792       <div class="body">
14793         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14794 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14795 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14796 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14797 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14798 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14799 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14800 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14801
14802 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14803 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14804 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14805 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14806 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14807 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14808
14809 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14810 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14811 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14812
14813 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14814 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14815 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14816 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14817 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14818
14819 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14820 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14821 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14822 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14823 arbeidet.</p>
14824
14825       </div>
14826       <div class="tags">
14827
14828
14829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14830
14831
14832       </div>
14833     </div>
14834     <div class="padding"></div>
14835
14836     <div class="entry">
14837       <div class="title">
14838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14839       </div>
14840       <div class="date">
14841          1st February 2009
14842       </div>
14843       <div class="body">
14844         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14845 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14846 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14847 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14848 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14849 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14850 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14851 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14852 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14853 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14854 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14855 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14856 nå får vi se om noen er enig.</p>
14857
14858       </div>
14859       <div class="tags">
14860
14861
14862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14863
14864
14865       </div>
14866     </div>
14867     <div class="padding"></div>
14868
14869     <div class="entry">
14870       <div class="title">
14871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14872       </div>
14873       <div class="date">
14874          1st February 2009
14875       </div>
14876       <div class="body">
14877         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14878 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14879 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14880 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14881 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14882 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14883 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14884 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14885
14886 <p>I dag kom jeg over
14887 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14888 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14889 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14890 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14891 forteller videre at noen jobber med å skrive
14892 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14893 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14894 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14895 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14896 forretningshemmeligheter framover.</p>
14897
14898       </div>
14899       <div class="tags">
14900
14901
14902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14903
14904
14905       </div>
14906     </div>
14907     <div class="padding"></div>
14908
14909     <div class="entry">
14910       <div class="title">
14911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14912       </div>
14913       <div class="date">
14914         31st January 2009
14915       </div>
14916       <div class="body">
14917         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14918 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14919 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14920 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14921 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14922 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14923 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14924
14925 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14926 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14927 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14928 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14929 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14930 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14931
14932 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14933 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14934 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14935 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14936 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14937 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14938 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14939 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14940
14941 <blockquote>
14942 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14943
14944 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14945 som følger:</p>
14946 <ul>
14947 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14948 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14949 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14950 tid.</li>
14951 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14952 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14953 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14954 å delta.</li>
14955 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14956 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14957 bruke den uten begresninger.</li>
14958 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14959 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14960 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14961 </ul>
14962 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14963 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14964 produkter basert på standarden.</p>
14965 </blockquote>
14966
14967 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14968
14969       </div>
14970       <div class="tags">
14971
14972
14973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14974
14975
14976       </div>
14977     </div>
14978     <div class="padding"></div>
14979
14980     <div class="entry">
14981       <div class="title">
14982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14983       </div>
14984       <div class="date">
14985         24th January 2009
14986       </div>
14987       <div class="body">
14988         <p>Kom over
14989 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14990 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14991 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14992 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14993 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14994 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14995 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14996 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14997
14998 <p>Innlegget minner meg på
14999 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15000 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15001 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15002 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15003 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15004 og
15005 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15006 oppløsning.</p>
15007
15008       </div>
15009       <div class="tags">
15010
15011
15012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15013
15014
15015       </div>
15016     </div>
15017     <div class="padding"></div>
15018
15019     <div class="entry">
15020       <div class="title">
15021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15022       </div>
15023       <div class="date">
15024         22nd January 2009
15025       </div>
15026       <div class="body">
15027         <p>I går publiserte
15028 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15029 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15030 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15031 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15032 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15033 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15034 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15035
15036 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15037 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15038 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15039 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15040
15041       </div>
15042       <div class="tags">
15043
15044
15045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15046
15047
15048       </div>
15049     </div>
15050     <div class="padding"></div>
15051
15052     <div class="entry">
15053       <div class="title">
15054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15055       </div>
15056       <div class="date">
15057         22nd January 2009
15058       </div>
15059       <div class="body">
15060         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15061 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15062 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15063 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15064 var involvert i
15065 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15066 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15067 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15068 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15069 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15070 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15071 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15072 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15073 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15074 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15075 opphavsrettsloven.</p>
15076
15077 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15078 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15079 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15080 slike lesere.</p>
15081
15082 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15083 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15084 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15085 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15086 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15087 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15088 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15089 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15090 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15091 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15092 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15093 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15094 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15095
15096 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15097 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15098 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15099 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15100 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15101 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15102 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15103 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15104 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15105 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15106 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15107 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15108 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15109 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15110 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15111 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15112 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15113
15114 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15115 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15116 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15117 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15118 innholdet hvis de endres):</p>
15119
15120 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15121 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15122 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15123 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15124 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15125 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15126 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15127 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15128 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15129 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15130 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15131 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15132 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15133 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15134 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15135 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15136
15137 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15138 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15139 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15140 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15141 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15142 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15143 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15144 strid med kriteriene for Free Software
15145 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15146 av FSF</a>,
15147 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15148 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15149 publisert i
15150 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15151 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15152 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15153 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15154 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15155 og endrer på betingelsene.</p>
15156
15157       </div>
15158       <div class="tags">
15159
15160
15161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15162
15163
15164       </div>
15165     </div>
15166     <div class="padding"></div>
15167
15168     <div class="entry">
15169       <div class="title">
15170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15171       </div>
15172       <div class="date">
15173         15th January 2009
15174       </div>
15175       <div class="body">
15176         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15177 med en norsk utgave av
15178 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15179 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15180 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15181 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15182 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15183 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15184 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15185 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15186 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15187 til ny funksjonalitet.
15188 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15189 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15190 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15191 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15192 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15193 med dem.  Dette blir bra.</p>
15194
15195       </div>
15196       <div class="tags">
15197
15198
15199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15200
15201
15202       </div>
15203     </div>
15204     <div class="padding"></div>
15205
15206     <div class="entry">
15207       <div class="title">
15208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15209       </div>
15210       <div class="date">
15211          8th January 2009
15212       </div>
15213       <div class="body">
15214         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15215 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15216 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15217 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15218 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15219 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15220 er skammelig.</p>
15221
15222 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15223 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15224 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15225 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15226 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15227 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15228 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15229 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15230 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15231 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15232 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15233 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15234 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15235 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15236
15237 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15238 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15239 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15240 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15241 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15242 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15243 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15244 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15245 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15246 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15247 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15248 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15249 motsatte er bevist.</p>
15250
15251 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15252 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15253 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15254 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15255 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15256 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15257 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15258 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15259 gangen.</p>
15260
15261 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15262 kontanter for noen dager siden.</p>
15263
15264       </div>
15265       <div class="tags">
15266
15267
15268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15269
15270
15271       </div>
15272     </div>
15273     <div class="padding"></div>
15274
15275     <div class="entry">
15276       <div class="title">
15277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15278       </div>
15279       <div class="date">
15280          2nd January 2009
15281       </div>
15282       <div class="body">
15283         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15284 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15285 i dag.</p>
15286
15287 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15288 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15289 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15290 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15291 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15292 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15293 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15294 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15295 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15296 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15297 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15298
15299 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15300 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15301 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15302 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15303 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15304
15305 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15306 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15307 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15308 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15309 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15310 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15311 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15312 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15313 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15314 når rammen begynner å ta form.</p>
15315
15316 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15317 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15318 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15319 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15320 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15321 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15322
15323       </div>
15324       <div class="tags">
15325
15326
15327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15328
15329
15330       </div>
15331     </div>
15332     <div class="padding"></div>
15333
15334     <div class="entry">
15335       <div class="title">
15336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15337       </div>
15338       <div class="date">
15339         26th December 2008
15340       </div>
15341       <div class="body">
15342         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15343 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15344 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15345 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15346 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15347 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15348 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15349 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15350 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15351 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15352 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15353 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15354 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15355 Kleveland laget i sin tid.</p>
15356
15357 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15358 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15359 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15360 og
15361 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15362 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15363 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15364 stavekontrollen.</p>
15365
15366       </div>
15367       <div class="tags">
15368
15369
15370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15371
15372
15373       </div>
15374     </div>
15375     <div class="padding"></div>
15376
15377     <div class="entry">
15378       <div class="title">
15379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15380       </div>
15381       <div class="date">
15382         17th December 2008
15383       </div>
15384       <div class="body">
15385         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15386 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15387 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15388 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15389 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15390 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15391 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15392 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15393 kildekoden er tilgjengelig fra
15394 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15395 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15396 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15397 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15398 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15399 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15400
15401 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15402 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15403 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15404 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15405 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15406 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15407 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15408 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15409 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15410 <pre><blockquote>&lt;object
15411   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15412   width="100%"
15413   height="100%"
15414 &gt;</blockquote></pre></p>
15415
15416 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15417 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15418 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15419 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15420 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15421 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15422 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15423 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15424 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15425 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15426 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15427
15428 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15429 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15430 Eclipse-utvidelse i
15431 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15432 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15433 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15434 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15435 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15436 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15437 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15438 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15439 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15440 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15441 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15442 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15443 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15444
15445 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15446 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15447 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15448 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15449 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15450 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15451 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15452 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15453 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15454 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15455 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15456 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15457 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15458 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15459 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15460 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15461 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15462
15463       </div>
15464       <div class="tags">
15465
15466
15467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15468
15469
15470       </div>
15471     </div>
15472     <div class="padding"></div>
15473
15474     <div class="entry">
15475       <div class="title">
15476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15477       </div>
15478       <div class="date">
15479         16th December 2008
15480       </div>
15481       <div class="body">
15482         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15483 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15484 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15485 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15486 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15487 bedre denne gangen.</p>
15488
15489 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15490 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15491 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15492 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15493 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15494 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15495 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15496 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15497 jul.</p>
15498
15499       </div>
15500       <div class="tags">
15501
15502
15503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15504
15505
15506       </div>
15507     </div>
15508     <div class="padding"></div>
15509
15510     <div class="entry">
15511       <div class="title">
15512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15513       </div>
15514       <div class="date">
15515          9th December 2008
15516       </div>
15517       <div class="body">
15518         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15519 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15520 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15521 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15522
15523 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15524 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15525 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15526 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15527 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15528 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15529 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15530 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15531 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15532 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15533 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15534 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15535
15536       </div>
15537       <div class="tags">
15538
15539
15540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15541
15542
15543       </div>
15544     </div>
15545     <div class="padding"></div>
15546
15547     <div class="entry">
15548       <div class="title">
15549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15550       </div>
15551       <div class="date">
15552          2nd December 2008
15553       </div>
15554       <div class="body">
15555         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15556 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15557 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15558 dager, hvis alt går bra.</p>
15559
15560 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15561 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15562 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15563 bort første pakke.</p>
15564
15565       </div>
15566       <div class="tags">
15567
15568
15569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15570
15571
15572       </div>
15573     </div>
15574     <div class="padding"></div>
15575
15576     <div class="entry">
15577       <div class="title">
15578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15579       </div>
15580       <div class="date">
15581         27th November 2008
15582       </div>
15583       <div class="body">
15584         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15585 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15586 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15587 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15588
15589 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15590 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15591 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15592 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15593
15594       </div>
15595       <div class="tags">
15596
15597
15598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15599
15600
15601       </div>
15602     </div>
15603     <div class="padding"></div>
15604
15605     <div class="entry">
15606       <div class="title">
15607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15608       </div>
15609       <div class="date">
15610         26th November 2008
15611       </div>
15612       <div class="body">
15613         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15614 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15615 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15616 minnet meg på prosjektet Aros.
15617 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15618 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15619 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15620 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15621 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15622
15623       </div>
15624       <div class="tags">
15625
15626
15627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15628
15629
15630       </div>
15631     </div>
15632     <div class="padding"></div>
15633
15634     <div class="entry">
15635       <div class="title">
15636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15637       </div>
15638       <div class="date">
15639         24th November 2008
15640       </div>
15641       <div class="body">
15642         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15643 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15644 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15645 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15646 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15647 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15648 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15649 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15650 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15651 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15652 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15653
15654 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15655 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15656 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15657 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15658 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15659 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15660 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15661 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15662 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15663
15664       </div>
15665       <div class="tags">
15666
15667
15668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15669
15670
15671       </div>
15672     </div>
15673     <div class="padding"></div>
15674
15675     <div class="entry">
15676       <div class="title">
15677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15678       </div>
15679       <div class="date">
15680          4th November 2008
15681       </div>
15682       <div class="body">
15683         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15684 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15685 forsøk.</p>
15686
15687       </div>
15688       <div class="tags">
15689
15690
15691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15692
15693
15694       </div>
15695     </div>
15696     <div class="padding"></div>
15697
15698     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15699     <div id="sidebar">
15700
15701
15702
15703 <h2>Archive</h2>
15704 <ul>
15705
15706 <li>2012
15707 <ul>
15708
15709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15710
15711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15712
15713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15714
15715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15716
15717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15718
15719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15720
15721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15722
15723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15724
15725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15726
15727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15728
15729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (8)</a></li>
15730
15731 </ul></li>
15732
15733 <li>2011
15734 <ul>
15735
15736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15737
15738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15739
15740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15741
15742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15743
15744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15745
15746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15747
15748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15749
15750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15751
15752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15753
15754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15755
15756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15757
15758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15759
15760 </ul></li>
15761
15762 <li>2010
15763 <ul>
15764
15765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15766
15767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15768
15769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15770
15771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15772
15773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15774
15775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15776
15777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15778
15779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15780
15781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15782
15783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15784
15785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15786
15787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15788
15789 </ul></li>
15790
15791 <li>2009
15792 <ul>
15793
15794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15795
15796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15797
15798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15799
15800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15801
15802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15803
15804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15805
15806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15807
15808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15809
15810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15811
15812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15813
15814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15815
15816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15817
15818 </ul></li>
15819
15820 <li>2008
15821 <ul>
15822
15823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15824
15825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15826
15827 </ul></li>
15828
15829 </ul>
15830
15831
15832
15833 <h2>Tags</h2>
15834 <ul>
15835
15836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15837
15838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15839
15840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15841
15842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15843
15844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15845
15846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15847
15848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15849
15850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
15851
15852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15853
15854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15855
15856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15857
15858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (160)</a></li>
15859
15860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15861
15862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15863
15864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
15865
15866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15867
15868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
15869
15870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15871
15872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15873
15874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15875
15876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15877
15878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15879
15880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (214)</a></li>
15881
15882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
15883
15884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15885
15886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15887
15888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (38)</a></li>
15889
15890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (58)</a></li>
15891
15892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15893
15894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15895
15896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15897
15898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15899
15900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15901
15902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15903
15904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15905
15906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (27)</a></li>
15907
15908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15909
15910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15911
15912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15913
15914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15915
15916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15917
15918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15919
15920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15921
15922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15923
15924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15925
15926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15927
15928 </ul>
15929
15930
15931     </div>
15932     <p style="text-align: right">
15933  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15934 </p>
15935
15936   </body>
15937 </html>