1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
31 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
32 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
33 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
34 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
35 beskjed om at min henvendelse har fått
36 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
37 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
38 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
41 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
42 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
43 <br>To: Petter Reinholdtsen
44 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
48 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
49 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
50 reservere seg på denne måten.
</p>
52 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
53 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
54 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
55 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
56 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
57 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
59 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
60 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
61 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
62 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
63 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
64 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
65 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
66 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
68 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
69 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
70 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
71 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
72 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
73 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
74 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
75 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
76 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
80 <br>Rådgiver - FAD
</p>
83 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
84 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
85 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
86 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
87 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
88 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
89 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
92 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
93 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
94 nøkkel-kryptering, eller
95 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
96 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
97 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
98 matematikk.org
</a>:
</p>
101 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
102 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
103 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
104 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
107 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
108 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
109 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
110 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
111 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
112 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
113 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
114 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
115 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
116 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
127 <div class=
"padding"></div>
131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
137 <p>Onsdag i denne uka annonserte
138 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
139 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
140 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
141 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
143 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
144 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
145 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
147 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
148 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
149 banker som ikke krever BankID, se
150 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
151 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
152 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
153 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
154 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
155 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
156 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
157 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
158 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
159 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
161 <p>Når en i tillegg fra
162 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
163 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
164 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
165 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
166 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
167 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
168 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
169 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
172 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
173 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
174 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
175 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
177 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
178 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
179 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
180 pressemelding[
2].
</p>
182 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
183 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
185 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
186 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
187 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
188 innlogging med BankID.
</p>
190 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
191 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
192 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
193 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
194 informasjon om meg.
</p>
196 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
197 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
198 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
199 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
200 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
201 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
203 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
205 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
206 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
207 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
208 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
209 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
213 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
216 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
217 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
219 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
220 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
221 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
222 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
223 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
229 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
234 <div class=
"padding"></div>
238 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
245 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
246 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
247 fingeravtrykksløsningen de lager:
250 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
251 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
252 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
253 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
254 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
255 sveiper en innrullert finger over sensoren.
258 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
259 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
260 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
261 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
262 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
263 som har testet, f.eks.
264 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
265 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
266 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
267 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
268 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
269 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
270 Arabiske Emirater
</a> av at
271 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
272 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
273 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
274 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
275 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
276 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
278 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
279 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
280 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
291 <div class=
"padding"></div>
295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
301 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
303 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
304 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
305 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
306 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
307 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
308 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
309 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
310 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
311 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
312 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
313 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
314 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
315 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
316 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
317 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
319 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
320 brukere av FiksGataMi? Se
321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
322 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
324 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
325 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
331 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
336 <div class=
"padding"></div>
340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
346 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
347 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
348 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
349 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
350 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
351 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
352 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
353 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
354 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
355 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
356 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
357 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
358 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
359 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
360 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
361 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
362 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
363 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
364 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
365 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
366 kanalens begrensede midler.
</p>
368 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
369 til Frikanalen. Mens det i
370 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
371 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
375 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
376 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
377 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
378 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
379 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
380 i forbindelse med valg.
384 <p>Så har kulturdepartementet
385 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
386 all støtte for
2013</a>:
</p>
390 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
391 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
393 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
394 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
395 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
396 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
398 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
399 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
400 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
401 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
405 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
406 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
407 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
408 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
410 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
411 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
412 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
413 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
414 annet om «åpne kanaler»:
</p>
418 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
419 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
420 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
421 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
422 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
423 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
424 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
425 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
426 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
427 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
428 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
431 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
432 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
433 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
434 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
435 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
436 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
442 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
447 <div class=
"padding"></div>
451 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
457 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
459 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
460 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
461 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
462 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
463 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
464 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
465 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
466 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
467 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
468 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
469 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
470 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
471 liste og kart er tilgjengelig fra
472 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
475 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
476 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
487 <div class=
"padding"></div>
491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
497 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
498 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
500 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
501 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
502 Avsnittet lyder slik:
506 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
507 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
508 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
509 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
510 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
511 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
512 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
513 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
514 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
515 skal håndteres og vil avgjøres.»
519 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
520 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
521 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
525 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
526 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
527 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
528 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
529 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
530 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
533 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
534 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
535 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
536 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
537 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
538 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
539 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
540 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
541 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
542 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
545 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
546 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
547 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
548 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
549 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
550 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
551 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
552 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
553 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
554 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
561 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
566 <div class=
"padding"></div>
570 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
577 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
578 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
579 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
580 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
581 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
582 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
583 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
589 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
592 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
595 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
596 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
599 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
600 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
603 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
606 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
607 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
610 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
611 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
614 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
615 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
618 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
619 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
620 skepsis.no blogg
</li>
623 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
626 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
627 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
630 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
631 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
634 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
635 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
638 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
639 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
642 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
643 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
646 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
647 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
650 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
651 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
654 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
655 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
658 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
659 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
662 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
663 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
666 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
669 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
670 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
673 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
674 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
677 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
678 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
681 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
682 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
685 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
686 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
689 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
690 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
693 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
694 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
697 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
698 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
701 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
704 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
705 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
708 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
709 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
712 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
715 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
716 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
720 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
721 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
722 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
724 <p>Jeg er en stor takk skylding til
725 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
726 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
727 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
729 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
730 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
731 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
733 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
734 etter
2012-
10-
16.
</p>
740 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
745 <div class=
"padding"></div>
749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
755 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
756 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
757 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
758 til advokater
</a>" forteller at</p>
761 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
762 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
763 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
766 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
767 opplever dette? I følge NRK måtte
768 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
769 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
770 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
771 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
783 <div class="padding
"></div>
787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
793 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
794 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
795 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
796 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
797 referert i blant annet
798 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
799 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
802 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
803 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
805 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
806 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
807 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
808 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
809 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
810 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
811 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
812 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
813 forslaget selv...
</p>
815 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
816 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
817 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
818 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
819 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
820 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
821 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
822 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
823 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
824 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
825 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
826 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
827 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
830 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
831 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
832 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
833 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
834 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
835 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
836 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
837 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
838 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
839 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
840 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
841 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
842 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
843 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
844 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
845 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
846 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
848 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
849 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
850 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
851 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
852 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
854 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
855 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
861 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
866 <div class=
"padding"></div>
870 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
876 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
877 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
878 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
879 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
880 leserinnlegg på nett.
</p>
883 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
884 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
886 <p>Ærede redaktør
</p>
888 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
889 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
890 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
891 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
892 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
893 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
894 billigere skolehverdag.
</p>
896 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
897 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
898 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
899 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
900 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
901 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
902 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
903 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
904 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
906 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
907 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
908 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
909 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
910 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
911 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
912 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
913 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
916 <br>Petter Reinholdtsen
917 <br>Fri programvareutvikler
</p>
923 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
924 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
930 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
931 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
937 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
942 <div class=
"padding"></div>
946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
952 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
953 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
954 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
955 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
956 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
957 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
959 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
960 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
961 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
962 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
963 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
964 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
965 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
966 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
968 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
969 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
971 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
972 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
973 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
974 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
981 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
986 <div class=
"padding"></div>
990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
996 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
997 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
998 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
999 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
1000 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
1001 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1002 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1003 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1004 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
1005 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
1006 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1007 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1008 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
1010 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
1011 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1012 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1013 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1014 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
1015 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1016 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
1019 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
1020 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1021 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1022 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
1023 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
1025 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1026 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
1027 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1028 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1029 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
1030 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1031 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1032 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1033 kontanter måtte godtas.
</p>
1035 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
1036 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1038 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
1039 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
1041 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1042 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
1043 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1044 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
1046 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1047 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1048 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
1049 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
1050 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
1052 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
1056 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1059 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1060 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1061 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1062 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1063 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1064 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
1065 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
1066 raskt første dag etter ferien.
</p>
1069 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
1070 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1071 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
1072 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1073 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1074 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1075 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1076 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
1078 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
1080 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1081 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1082 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1083 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1084 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1085 z-strimler og lignende.
</p>
1087 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
1089 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
1095 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1096 raskt opp med en klargjøring.
</p>
1099 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
1100 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1101 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1102 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
1103 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
1104 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1105 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1106 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1110 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
1112 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1115 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1116 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1117 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1118 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1119 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1120 <br>> z-strimler og lignende.
1122 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
1124 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1125 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1128 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1129 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1130 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1131 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1132 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
1136 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1139 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1140 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
1143 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
1144 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1145 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1146 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1147 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
1148 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1149 <br> ballangen-helseetat.no
1150 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1151 <br> legevakten i Ballangen
</p>
1153 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
1155 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1156 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
1160 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1161 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1162 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
1164 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1165 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1166 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
1168 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1169 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1170 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
1173 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1176 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1177 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1178 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1181 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1182 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1183 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1184 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1187 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
1189 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1190 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
1192 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
1196 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1199 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1203 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1204 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1205 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1206 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1207 hos legevakten i Ballangen
</p>
1211 <p>Eposten er mottatt.
</p>
1214 <br>Ballangen kommune
1219 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1220 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
1221 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1222 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1226 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1227 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
1229 <p>Med vennlig hilsen
1233 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1234 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1235 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1236 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1237 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1238 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1239 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1242 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1243 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1244 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1245 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
1246 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1247 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1248 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1249 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1250 hos legevakten i Ballangen
</p>
1254 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1257 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
1261 <li>Saksreferansen er
11/
71.
1262 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1263 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1264 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1265 imidlertid meget bra.
1266 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1267 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1268 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1269 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1270 forlanger å betale kontant).
1274 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
1280 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1281 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
1284 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1285 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1286 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1287 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1288 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
1289 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1290 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1291 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1292 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1297 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1299 <br>> Så til dine spørsmål:
1301 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
1302 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1303 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1304 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1307 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1308 opprinnelige henvendelse.
</p>
1310 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1311 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1312 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1313 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1314 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
1316 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1317 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
1321 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1324 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1325 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1326 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1327 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1328 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1329 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1330 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
1333 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1334 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1335 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1336 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1338 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1339 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
1342 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1343 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1344 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1345 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1346 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1347 z-strimler og lignende.
1350 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1351 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1352 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
1354 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
1358 <br>Petter Reinholdtsen
1361 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1366 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1367 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1368 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1369 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1371 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1372 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1373 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1376 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
1378 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1379 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
1383 <br>Petter Reinholdtsen
1386 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1387 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
1390 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1391 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1392 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1393 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1397 <p>Til orientering:
</p>
1399 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
1402 <br>Ballangen kommune
1406 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1407 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
1410 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1411 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1412 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1413 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1418 <br>> Til orientering:
1419 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
1421 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1422 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
1424 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1425 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1426 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1427 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
1431 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1434 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1435 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
1438 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1439 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1440 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1441 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1442 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1443 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
1447 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
1451 <br>Ballangen kommune
</p>
1454 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1455 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1456 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1457 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1458 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
1461 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1462 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1463 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1464 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1465 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1469 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
1471 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1472 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
1474 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1475 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1476 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1477 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1478 videre nedprioritert.
</p>
1480 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1481 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1482 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1483 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
1485 <p>Med vennlig hilsen
</p>
1488 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
1491 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1492 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
1495 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1496 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1497 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1498 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1499 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1500 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1502 <p>[Lillian Sletteng]
1505 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1506 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1507 <br>> oversende et svar på vegne av han.
1509 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1510 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1511 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1512 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1513 <br>> inn til videre nedprioritert.
1515 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1516 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1517 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1518 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
1520 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1521 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1522 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
1526 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1527 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1528 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1529 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1532 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1537 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1538 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1539 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1540 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1541 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1542 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1545 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
1549 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1550 betaling når den er utarbeidet.
</p>
1554 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1555 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1556 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1557 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1558 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1559 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1560 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
1564 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1567 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1571 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1572 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1573 <br>To: pere (at) hungry.com
1574 <br>Subject: sak
11/
71</p>
1576 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1577 svar på din henvendelse
</a></p>
1579 <p>Med vennlig hilsen
</p>
1581 <p>Lillian Sletteng
</p>
1583 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
1586 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1587 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1588 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1589 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1590 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1591 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1592 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
1597 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
1599 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1600 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
1602 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1603 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1606 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1607 godkjenne dagens rutiner.
</p>
1609 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1610 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
1612 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1613 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1616 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1617 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1618 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
1620 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
1622 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
1624 <p>Med vennlig hilsen
</p>
1627 <br>lærling kontorfag
</p>
1629 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
1631 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
1633 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1634 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1635 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1636 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1637 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1638 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1639 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1640 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1641 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1642 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1643 skal ikke slås sammen.
</p>
1645 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1646 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
1648 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
1650 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1651 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1652 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1653 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1654 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1655 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1657 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
1659 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1660 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1661 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1662 ivaretar de økonomiske.
</p>
1665 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1666 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1667 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1668 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1669 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1670 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1671 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1672 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1673 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
1675 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
1677 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1678 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1679 var fortsatt oppslått samme
1680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
1684 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1685 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1686 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1687 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
1689 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1690 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1691 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
1694 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
1695 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1697 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
1700 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1701 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1702 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1703 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1704 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1705 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
1709 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1712 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
1715 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1716 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1717 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1718 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
1722 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1723 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
1730 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1731 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1732 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1733 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1734 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1735 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1736 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1737 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
1740 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1741 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1742 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1743 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
1744 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1745 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1746 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1747 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1748 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1749 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
1751 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1752 kommunens sak
11/
71.
</p>
1754 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1755 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1756 alle innbyggere.
</p>
1758 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1759 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1760 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1761 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1762 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1763 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1764 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1765 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1766 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
1768 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1771 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1773 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1776 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1777 kontanter brukes.</p>
1779 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1782 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1783 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1784 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1785 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1786 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1787 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
1789 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1794 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1795 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
1797 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1798 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1799 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1800 likhetsprinsippet?
</li>
1802 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1803 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1804 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1807 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1810 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1811 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1812 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
1813 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
1817 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
1819 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1820 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1821 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1822 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
1826 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1829 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1830 følge opp med en ny epost.
</p>
1833 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1834 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1835 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1836 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
1837 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1838 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1839 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1840 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1841 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1842 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
1844 <p>[Petter Reinholdtsen]
1845 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
1847 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1848 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
1852 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1855 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1856 på mine spørsmål.
</p>
1859 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1860 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
1861 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
1862 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1863 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
1867 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1868 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1871 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1874 <p>Med vennlig hilsen
1875 <br>Anne Lundberg
</p>
1878 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1879 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
1882 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1883 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1884 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
1885 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1886 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
1887 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1888 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1889 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1890 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1891 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1892 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
1897 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1898 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1901 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1904 <br>> Med vennlig hilsen
1905 <br>> Anne Lundberg
</p>
1907 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1908 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
1910 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1911 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
1913 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1914 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
1916 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1917 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1918 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1923 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
1927 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
1930 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1931 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1932 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1933 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1934 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
1935 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1936 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1937 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1938 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
1939 <br> post (at) ballangen.kommune.no
1940 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1941 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
1943 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1944 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
1945 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
1946 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1948 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
1950 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
1952 <p>Anne-Rita Nicklasson
1956 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1957 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
1963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1968 <div class=
"padding"></div>
1972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
1978 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1979 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1980 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1981 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1982 har endret seg siden da.
</p>
1985 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
1986 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
1992 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1997 <div class=
"padding"></div>
2001 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
2007 <p>Et av grunnlagene for
2008 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
2009 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2010 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2011 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
2012 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2013 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2014 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2016 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2017 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2018 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2019 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2022 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2023 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
2024 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2028 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
2029 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
2030 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
2031 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
2032 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
2035 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
2036 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2037 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2038 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2045 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2050 <div class=
"padding"></div>
2054 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
2060 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2061 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
2062 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
2063 det vi sendte ut:
</p>
2065 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
2067 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2068 synonymordliste
</strong></p>
2070 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2071 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2072 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
2074 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2075 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2076 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2077 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2078 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2079 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2080 som kan bidra i prosjektet.
</p>
2083 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2084 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2085 Petter Reinholdtsen.
2088 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2089 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2090 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2091 prøvestadiet og meget liten.
</p>
2093 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2094 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2095 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2098 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2099 fra prosjektsidene på
2100 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
2101 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
2103 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2104 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2105 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2106 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2107 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2108 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
2110 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2111 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2112 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2113 også svært velkomne.
</p>
2115 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
2118 Axel Bojer, prosjektdeltager
2119 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2120 <br>Tlf: +
47 954 32 417
2123 <p><strong>Referanser
</strong></p>
2127 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2128 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
2129 <li>Samiske korrekturverktøy:
2130 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
2131 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2132 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
2133 <li>Last ned ordlistene:
2134 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
2135 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
2138 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
2140 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
2144 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
2145 release often enough to justify three digits.
</li>
2146 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2147 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
2148 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2149 control where to install these.
</li>
2150 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2151 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
2152 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
2153 updated script.
</li>
2154 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
2155 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2156 allowing words like e-post.
</li>
2157 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
2158 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
2165 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
2170 <div class=
"padding"></div>
2174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
2181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2182 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2183 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2184 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2185 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
2187 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
2188 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2189 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2190 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2191 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2198 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
2203 <div class=
"padding"></div>
2207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
2213 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2214 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2215 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2216 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2217 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
2218 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2219 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2220 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2221 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
2225 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2226 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2229 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2230 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2231 2012-
09-
22, basert på
2232 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
2234 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2235 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2240 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2241 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
2247 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
2252 <div class=
"padding"></div>
2256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
2262 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2263 Cabinet Office i England ved navn
2264 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2265 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2266 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2267 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2268 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2269 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2270 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2271 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2272 fra starten av rapporten:
</p>
2275 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2276 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2277 international development, medicine, and business to identify which
2278 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2279 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
2281 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2282 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
2285 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2286 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2287 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2288 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2289 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
2295 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
2300 <div class=
"padding"></div>
2304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
2310 <p>Veldig morsomt å se at
2311 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2312 Akershus
</a> bruker kart fra
2313 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
2314 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2315 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2316 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2317 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
2318 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2319 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2322 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2323 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2324 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2325 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
2331 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2336 <div class=
"padding"></div>
2340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
2346 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2348 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2349 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2350 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2351 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2352 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
2353 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2354 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2355 kan ha valg over Internet.
</p>
2357 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2358 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2359 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
2360 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2361 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2362 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
2364 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2365 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2366 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
2369 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2370 stemmegivning
</strong></p>
2372 <p>Petter Reinholdtsen
2373 <br>Leder i foreningen NUUG
2376 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2377 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2378 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2379 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2380 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
2382 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2383 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2384 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2385 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2386 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
2390 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2391 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2392 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2393 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2394 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2395 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2396 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2397 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
2399 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2400 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2403 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2404 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2405 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2406 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2407 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2410 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2411 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
2415 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2416 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
2418 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2419 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2420 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2421 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2422 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2423 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2424 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2425 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2426 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2427 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2428 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2429 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2430 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2431 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2432 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2433 kontrolleres på nytt.
</p>
2435 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2436 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2437 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2438 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2439 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2440 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2441 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2442 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2443 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2444 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2445 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2446 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2447 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2448 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2449 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2450 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2451 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2452 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2453 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2454 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2455 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2456 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2458 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
2460 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2461 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2462 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2463 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2464 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2465 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2466 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2467 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2468 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2469 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2470 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2471 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
2473 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2474 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2475 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2476 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2477 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
2479 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
2481 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2482 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2483 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2484 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2485 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2486 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2487 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2488 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2489 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2492 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2493 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2494 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2495 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2496 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2497 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2498 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2499 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2500 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2503 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
2505 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2506 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2507 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2508 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2509 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2510 fri programvare.
</p>
2512 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2513 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2514 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2515 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2516 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2517 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2518 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2519 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2520 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2521 et fri programvaresystem.
</p>
2523 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2524 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2525 bør vurderes nøye.
</p>
2527 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2528 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2529 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2530 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2531 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2532 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2533 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2534 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2535 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2536 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2537 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2538 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2539 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2540 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2541 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2543 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2544 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2545 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2546 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2547 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2548 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
2550 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2551 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2552 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2553 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
2555 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2556 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2557 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2558 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2559 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2560 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2561 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2562 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2563 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2564 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2565 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2566 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2567 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2568 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
2570 <p><strong>Referanser
</strong></p>
2574 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2575 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2576 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2577 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li>
2579 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2580 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li>
2582 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2583 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li>
2585 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2586 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li>
2588 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2589 elektroniske valgsystemer må være
2590 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li>
2592 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2593 elektronisk stemmegivingssystem
2594 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li>
2596 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2597 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li>
2599 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2600 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2601 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2602 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li>
2604 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2605 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li>
2607 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2608 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2609 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2610 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li>
2612 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2613 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2614 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li>
2616 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li>
2618 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li>
2623 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2624 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2625 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2626 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2627 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
2628 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
2634 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
2639 <div class=
"padding"></div>
2643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
2649 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2651 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2652 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
2653 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2654 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2655 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2656 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
2658 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2659 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2660 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2661 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2662 har laget og publisert
2663 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2664 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2667 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2668 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2669 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2670 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2671 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2672 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2673 haster med å få gjort.
</p>
2675 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2676 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2677 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2678 andre til å signere er det
2679 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2680 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2681 bare å sette igang!
</p>
2687 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2692 <div class=
"padding"></div>
2696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
2703 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
2704 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2705 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
2711 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2716 <div class=
"padding"></div>
2720 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
2726 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
2727 et flott oppslag om bruken av
2728 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
2729 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2730 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2731 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2734 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2735 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2736 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2737 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
2740 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2741 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2745 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2746 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2747 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
2751 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2752 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2753 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2754 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2759 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
2762 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2763 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2764 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2765 grønn IT, miljøvennlig IT."
2768 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2769 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2770 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2771 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2772 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2774 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
2776 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2777 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2778 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2779 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
2785 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2790 <div class=
"padding"></div>
2794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
2801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2802 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2803 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2804 OOXML. I den anledning minnes jeg
2805 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2806 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2807 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2808 frie og åpne standarder.
</p>
2810 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2811 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2812 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2813 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2814 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2815 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2816 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2817 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
2819 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2820 kommentaren er oppdatert) i følge
2821 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2822 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2823 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2824 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2826 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2827 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2828 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2829 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
2830 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2831 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2832 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2833 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2834 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
2840 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
2845 <div class=
"padding"></div>
2849 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
2855 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2856 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2857 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2858 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
2861 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
2862 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2863 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
2864 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2866 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2867 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2868 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2869 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2871 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
2872 (og debian-edu-announce) og
2873 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2874 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2876 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2877 i august
</a> og utover høsten.
</p>
2879 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2880 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
2882 <p>Jeg antar du har funnet
2883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2884 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
2885 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
2888 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2891 <p>Herved gjort. :)
</p>
2897 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2902 <div class=
"padding"></div>
2906 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
2912 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2913 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2914 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
2915 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2916 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2917 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2918 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2919 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2920 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
2921 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2924 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2925 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
2926 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2929 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
2931 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2932 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2933 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2934 lille folder om temaet
</a>.
</p>
2940 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
2945 <div class=
"padding"></div>
2949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
2955 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2956 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2957 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2958 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2959 representanter fikk en norsk utgave av boken
2960 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
2961 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2962 prioritere utvikling i
2963 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
2964 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2965 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2966 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2967 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2968 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2971 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2972 trykking med en av de mange
2973 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2974 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2975 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2976 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2977 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2978 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2980 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2981 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2982 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2983 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
2984 trykketjenester til prosjektet.
</p>
2987 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2988 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2989 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2990 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2991 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2992 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2993 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2994 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2995 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2996 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2997 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2998 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2999 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3000 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3001 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3002 gjennomføre oversettelsen.
</p>
3004 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
3005 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3006 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
3007 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3008 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
3009 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
3010 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3011 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
3012 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
3013 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
3015 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
3016 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3017 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
3023 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3028 <div class=
"padding"></div>
3032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
3038 <p>I føljetongen om H
.264
3039 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3040 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3041 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3042 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3043 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
3046 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
3047 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
3048 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3049 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3050 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3052 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
3054 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3055 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
3057 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3058 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3059 the License is provided as a convenience and for informational
3060 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3061 provided by MPEG LA may be used.
</p>
3063 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3064 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3065 is very easy to search.
</p>
3067 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3068 assistance, please let me know.
</p>
3070 <p>Kind regards,
</p>
3073 <br>Manager, Global Licensing
3077 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3078 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3079 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3080 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3081 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
3084 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
3085 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3086 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
3087 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3088 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3090 <p>Thank you for your reply.
</p>
3093 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3094 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3095 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
3096 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3097 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
3099 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3100 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3101 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
3102 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3103 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3104 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3107 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3108 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3109 <br>> it is very easy to search.
</p>
3111 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3112 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3113 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3114 Norwegian ones on that list.
</p>
3116 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3117 <br>> please let me know.
</p>
3119 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
3123 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3126 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3127 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
3128 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3131 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
3132 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
3133 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
3134 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3135 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3137 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
3139 <p>Thank you for your reply.
</p>
3141 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3142 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3143 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3144 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3145 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3146 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3147 their further reference.
</p>
3149 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3150 standing on our website according to each program. Due to the large
3151 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3152 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3153 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
3155 <p>Kind regards,
</p>
3158 <br>Manager, Global Licensing
3162 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3163 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3164 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3165 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3166 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3167 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3168 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3169 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3170 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
3172 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3175 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3176 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3177 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3178 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3179 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
3185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3190 <div class=
"padding"></div>
3194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
3200 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3202 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
3203 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3204 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3205 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3207 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
3208 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
3209 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
3212 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
3213 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
3214 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
3215 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
3216 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
3217 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
3218 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
3219 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
3220 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
3221 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
3222 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
3225 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3226 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3227 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3228 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3229 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
3231 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
3234 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3235 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
3237 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3238 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3239 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3240 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3244 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3245 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
3249 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3250 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3251 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3252 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
3255 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
3257 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3258 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
3260 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3261 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3262 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3263 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3264 leveringfrekvens?
</p>
3267 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3268 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
3272 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3273 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3274 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3275 leveringsfrekvens.
</p>
3278 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
3280 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3281 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
3283 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3284 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3285 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3286 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3287 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3291 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3292 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
3294 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3295 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3296 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3299 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
3302 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3303 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
3307 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3308 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3309 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3310 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3311 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3312 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3313 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3314 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3315 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3316 plass de manglende journalene.
</p>
3321 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
3323 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3324 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
3326 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3327 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3328 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3329 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3330 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3334 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3335 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
3339 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3340 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
3343 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
3345 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3346 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
3349 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3350 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3351 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3352 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3353 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3354 leveringfrekvens?
</p>
3358 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3359 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
3361 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
3363 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
3365 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3366 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3367 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
3369 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3370 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3371 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3372 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3373 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
3375 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
3378 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3379 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3380 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3381 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
3387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3392 <div class=
"padding"></div>
3396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
3402 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3403 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
3404 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3407 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3408 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
3409 <br>To: Petter Reinholdtsen
3410 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
3411 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3412 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
3414 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3415 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3416 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
3418 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3419 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3420 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3421 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3422 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3423 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3424 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3427 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3428 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3429 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3430 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
3437 <br>Medietilsynet
</p>
3440 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3441 krypteringen av Frikanalen.
</p>
3447 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3452 <div class=
"padding"></div>
3456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
3462 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3463 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3464 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3465 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3466 forteller historien:
</p>
3470 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3471 sjokoladepåstander
</a></li>
3473 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3474 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
3476 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3477 det helse i hver bit?
</a></li>
3479 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3480 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
3484 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3485 Streisand-effekten
</p>
3491 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
3496 <div class=
"padding"></div>
3500 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
3506 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3507 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3508 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3509 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3510 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
3512 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
3514 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
3515 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3516 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3519 <p><table border=
"1">
3520 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
3521 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
3522 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
3523 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
3526 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3527 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3528 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3529 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3530 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3531 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3532 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3533 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
3535 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3536 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3537 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3538 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3539 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3540 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3541 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3542 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3543 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3544 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3545 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
3551 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
3556 <div class=
"padding"></div>
3560 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
3566 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
3567 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3568 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3569 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3570 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3571 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3573 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3574 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
3575 som er basert på Silverlight.
</p>
3577 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3578 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3579 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3580 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3581 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3582 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3583 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3584 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3585 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3590 <p>From: Petter Reinholdtsen
3591 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3592 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3593 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3594 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
3596 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3597 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3598 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3599 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3600 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3603 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
3606 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3607 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3608 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3609 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3610 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3611 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3612 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3613 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3614 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3615 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3616 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3617 vil gjelde fram til midten av
2010.
3620 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3621 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3622 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3623 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3624 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
3628 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3631 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3632 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
3635 <p>From: post (at) rikstv.no
3636 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3637 <br>To: Petter Reinholdtsen
3638 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
3640 <p>Takk for din henvendelse
</p>
3642 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3643 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3644 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3645 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
3647 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3648 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3649 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3650 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
3652 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3653 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
3655 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
3657 <p>Ha en fin dag.
</p>
3659 <p>Med vennlig hilsen
3663 <br>Telefonnummer:
09595
3664 <br>www.rikstv.no
</p>
3667 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3668 fulgte opp med en ny epost:
</p>
3671 <p>From: Petter Reinholdtsen
3672 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3673 <br>To: post (at) rikstv.no
3674 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
3676 <p>[Thomas Eikeland]
3677 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
3679 <p>Takk for svaret.
</p>
3681 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3682 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3683 <br>> i sin helhet på denne lenken:
3684 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3685 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
3687 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3688 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
3692 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3693 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3694 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
3698 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3699 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3700 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3701 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3703 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3704 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
3706 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3707 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3712 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3715 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
3718 <p>From: Arthur Garnes
3719 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3720 <br>To: Petter Reinholdtsen
3721 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
3725 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3726 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
3728 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3729 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3730 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3731 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3732 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3733 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3734 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3735 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3738 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3741 <p>Med vennlig hilsen
3743 <br>Product Manager
</p>
3745 <p>Mobil: +
47 98234224
3746 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3748 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3749 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
3751 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
3753 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3754 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3755 it contains is confidential and intended only for the right
3759 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3766 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3771 <div class=
"padding"></div>
3775 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
3781 <p>Tidligere leder av
3782 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3783 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3785 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3786 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3787 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3788 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
3789 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3790 noen måneder etter at
3791 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3792 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
3794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
3796 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3797 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3798 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3799 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3800 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3801 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
3803 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
3805 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
3806 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3807 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3808 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3809 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3810 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3811 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3812 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3813 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3814 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3815 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3816 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3817 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3818 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3819 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
3824 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3825 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3826 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3827 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3828 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3829 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3830 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3831 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3832 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3833 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
3835 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
3837 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3838 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3839 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3840 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
3842 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
3844 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3845 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3846 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3847 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3848 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3849 flere år finansiert et prosjekt som heter
3850 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
3851 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3852 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
3854 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3855 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
3857 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3858 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3859 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3860 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3861 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3862 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3863 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3864 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
3870 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3875 <div class=
"padding"></div>
3879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
3885 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3886 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
3887 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3888 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
3889 for hele teksten.
</p>
3891 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
3894 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
3896 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3897 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3898 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3899 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3900 hele offentlig sektor i
3901 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3902 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3903 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3904 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3905 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3906 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
3908 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3909 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3910 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3911 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3912 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
3913 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3914 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3915 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3916 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3917 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3918 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3919 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3920 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3923 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3924 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
3926 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3927 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3928 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3929 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3930 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3931 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3932 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3933 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3934 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
3937 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3938 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3939 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3940 høringsuttalelser til høringen.
</p>
3942 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3944 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
3945 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
3952 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3957 <div class=
"padding"></div>
3961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
3967 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3968 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
3970 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3971 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
3972 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3976 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3977 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
3978 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
3979 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
3980 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
3982 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3983 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3984 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3985 vår avtale med Smartcom.
</p>
3987 <p>Vennlig hilsen
</p>
3989 <p>Mette Haga Nielsen
3990 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
3992 <p>Departementenes servicesenter
</p>
3994 <p>Informasjonsforvaltning
3996 <p>Mobil
93 09 83 51
3997 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
4000 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4001 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
4002 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4003 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4004 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
4006 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4007 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4008 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4009 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4010 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
4016 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
4021 <div class=
"padding"></div>
4025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
4032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4033 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
4034 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
4035 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4036 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4037 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4038 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
4039 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4040 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4041 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4042 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4043 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
4044 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
4045 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4046 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4047 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4048 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
4049 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4050 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
4052 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
4053 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4057 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
4058 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4059 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4060 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
4062 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4065 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
4066 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
4067 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
4068 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
4070 <p>The postal address is
</p>
4074 <br>Postbox
8500, Majorstuen
4079 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
4081 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4082 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
4086 <br>Petter Reinholdtsen
4089 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
4092 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
4093 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
4094 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4095 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
4096 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
4098 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
4100 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4101 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
4103 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
4104 technology in your message below, as this technology is commonly used
4105 in the transmission of video content. In that case, please allow me
4106 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4109 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4110 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
4111 party offering such end products and video to End Users concludes the
4112 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4113 associated with the end products/video they offer.
</p>
4115 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4116 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4117 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4118 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4119 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4120 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4121 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
4123 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4124 License for your review. You should receive the License document
4125 within the next few days.
</p>
4127 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4128 can be found under the "Licensees" header within the respective
4129 portion of our website. For example, you may find our list of
4130 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4132 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
4134 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
4135 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4136 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
4139 <p>Best regards,
</p>
4143 <p>Ryan M. Rodriguez
4144 <br>Licensing Associate
4146 <br>5425 Wisconsin Avenue
4148 <br>Chevy Chase, MD
20815
4150 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
4151 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
4152 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
4156 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4157 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4158 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
4162 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
4163 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4164 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
4165 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
4166 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
4169 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
4171 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
4173 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4174 <br>> License for your review. You should receive the License document
4175 <br>> within the next few days.
</p>
4177 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
4178 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4179 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
4180 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4181 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
4183 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4184 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
4185 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
4186 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4187 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
4189 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
4193 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
4196 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4197 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4198 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
4199 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4200 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4201 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4202 min epost tidsnok.
</p>
4206 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
4207 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
4208 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4209 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
4211 <p>Thank you for your message.
</p>
4213 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
4214 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
4215 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4218 <p>Best regards,
</p>
4222 <p>Ryan M. Rodriguez
4223 <br>Licensing Associate
4228 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4229 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4230 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
4236 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
4241 <div class=
"padding"></div>
4245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
4252 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
4253 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4254 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4255 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
4256 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4257 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4258 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4259 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4260 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4261 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4262 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
4263 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4264 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4265 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4266 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4267 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
4270 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4271 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4272 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
4273 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4274 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
4275 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4276 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4277 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
4278 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
4279 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4280 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
4281 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
4282 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
4283 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4284 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4285 stor grad ikke skjer.
</p>
4287 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
4288 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4289 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4290 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4291 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
4292 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4293 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
4294 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4295 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
4296 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4297 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4298 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
4299 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4300 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4301 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
4302 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4303 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
4304 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4305 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
4307 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4308 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4309 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4310 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
4311 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4312 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
4313 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4314 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
4316 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4317 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4318 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4319 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4320 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4321 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4322 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
4323 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
4324 trengs det programører. :)
</p>
4326 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4327 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4328 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
4329 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4330 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
4336 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4341 <div class=
"padding"></div>
4345 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
4351 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4352 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4353 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4354 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
4355 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
4359 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
4360 avtaler
</strong></p>
4362 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
4363 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4364 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4367 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4368 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4369 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4370 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4371 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4374 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4375 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4376 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4377 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4378 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4379 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4380 til dato, partar eller liknande.»
</p>
4382 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4383 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
4385 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4386 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4387 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4388 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
4390 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
4392 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4393 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4394 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4395 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4396 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4397 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4398 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4399 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4400 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4401 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
4403 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4404 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4405 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4406 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4407 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4408 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4409 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4410 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4411 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
4413 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4414 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4415 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4416 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
4418 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4419 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4420 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4421 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4422 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
4424 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4425 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4426 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4427 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4428 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4429 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
4432 <br>Dokumentarkivet i NRK
4433 <br>v/ Elin Brandsrud
4434 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
4435 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4436 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
4441 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4442 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4443 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4444 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4445 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4446 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4447 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4448 MPEG-LA eller ikke...
</p>
4450 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
4451 sendte meg til postjournalen for
4452 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
4454 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
4455 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4456 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
4457 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4458 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4459 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
4460 Sourcing Service, også omtalt på
4461 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4463 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
4464 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4467 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4469 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4470 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4472 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4473 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4474 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4475 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4476 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
4482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
4487 <div class=
"padding"></div>
4491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
4497 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4498 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4499 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4500 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4502 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
4504 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4505 Utenriks
</a> (
11. juni),
4506 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4507 Reise
</a> (
22. juni),
4508 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
4510 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4511 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4512 en kopi av den Østeriske
4513 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4514 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4515 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4516 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
4517 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4518 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4519 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
4521 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4522 Norges del er hus i en by beskyttet i
4523 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
4524 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4525 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4526 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4527 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4530 <p>Hallstatt står på
4531 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4532 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4533 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4534 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4535 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4542 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
4547 <div class=
"padding"></div>
4551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
4557 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4558 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4559 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4560 fri og åpen standard
</a> i henhold til
4561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4562 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4563 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4564 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4565 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4566 nødvendig, så har store aktører som
4567 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
4568 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
4569 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4570 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4571 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4572 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4573 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4574 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
4575 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
4579 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4580 <br>From: Petter Reinholdtsen
4581 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4582 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4584 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4585 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4586 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4587 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
4589 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4590 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4591 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
4592 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
4593 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4594 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4595 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
4597 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4598 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4599 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
4601 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
4602 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
4607 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4608 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4609 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4610 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4611 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4612 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4613 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4614 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4615 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4616 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4617 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
4621 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4622 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
4624 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4625 følgende klausul i følge
<URL:
4626 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
4631 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4632 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4633 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4634 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4635 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4636 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
4637 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4638 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4639 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4640 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4641 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
4644 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4645 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4646 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4647 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
4649 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4650 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4651 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
4654 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4661 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
4666 <div class=
"padding"></div>
4670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
4676 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4677 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
4678 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4679 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
4680 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
4681 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4682 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4683 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4684 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4685 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4686 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
4687 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
4688 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4689 artikkel om at selgerne av
4690 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4691 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
4692 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4693 utenlandske selgere
</a>.
</p>
4695 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4696 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4697 referanser om temaet, fant jeg et
4698 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4699 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
4700 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4701 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
4702 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4703 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4704 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4705 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4706 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4707 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4708 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4709 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4710 Norge ekskluderes.
</p>
4712 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4713 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4714 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4715 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4716 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
4722 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4727 <div class=
"padding"></div>
4731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
4737 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
4738 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4739 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4740 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
4741 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
4743 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4744 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
4745 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4746 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4747 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4748 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4749 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4750 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
4752 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4753 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4754 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4755 Doffin
</a> følgende:
</p>
4759 <p>Opphavsrett mv
</p>
4761 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4762 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4763 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4764 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4765 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
4769 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4770 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4771 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4772 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4773 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4774 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4775 informasjonen allerede er publisert.
</p>
4781 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4786 <div class=
"padding"></div>
4790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
4796 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4797 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4798 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4799 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4800 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4801 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4804 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4805 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4806 opp
</a> ved hjelp av
4807 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4808 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
4809 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
4811 <p><table border=
"1">
4812 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
4813 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
4814 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
4815 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
4816 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
4817 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
4818 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
4819 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
4820 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
4821 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
4822 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
4823 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
4826 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4827 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4828 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4829 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4830 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4831 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4833 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4834 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
4836 <p><table border=
"1">
4838 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
4839 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4840 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4841 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4842 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4843 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4844 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4845 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4846 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4847 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4848 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4849 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4850 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4851 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4852 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4856 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4857 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4858 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4859 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
4861 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4862 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4863 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4864 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
4870 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4875 <div class=
"padding"></div>
4879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
4885 <p>Jeg oppdaget nylig en
4886 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4887 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4888 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4889 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4890 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
4894 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4895 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
4897 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4898 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4899 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4900 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4901 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4902 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4903 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4904 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4905 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4906 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4907 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4908 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4909 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4910 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4911 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4912 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4913 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4914 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4915 forvaltningslovens krav.
</p>
4917 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4918 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4919 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4920 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4921 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
4923 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
4927 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4928 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
4934 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4939 <div class=
"padding"></div>
4943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
4949 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4950 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
4951 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4952 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
4953 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
4954 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4955 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4957 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4958 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4959 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4960 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4961 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4962 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4963 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4966 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4967 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4968 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4969 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4970 informasjon på som åpne data. Jeg har
4971 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4972 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4974 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4975 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4976 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4977 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4978 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4979 med får en kopi.</p>
4985 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4990 <div class="padding
"></div>
4994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5000 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5001 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5002 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5003 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5004 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5005 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5010 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5012 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5013 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
5014 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5015 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
5016 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
5017 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5018 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
5019 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5020 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5021 området 10-35, og jeg har startet på
5022 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
5023 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5025 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5028 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
5029 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5030 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5031 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
5032 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5033 kan hentes ut ved hjelp av et
5034 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
5035 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
5036 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
5037 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5041 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5043 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
5044 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5045 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
5046 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5047 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
5048 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
5050 <dt>bensinpris.net</dt>
5052 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
5053 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
5054 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
5055 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
5060 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5061 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5062 inn driftstoffpriser hver måned og
5063 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
5066 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5067 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5068 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5069 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5070 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5071 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5072 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
5073 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5074 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5075 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5076 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5077 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5083 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5084 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5085 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5086 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5087 <th>Publisert alle priser</th>
5088 <th>Publisert database</th>
5089 <th>Lands-dekkende</th>
5104 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5115 <td>drivstoffpriser.no</td>
5126 <td>bensinpris.net</td>
5138 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5139 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5140 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5141 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5142 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
5143 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5144 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5146 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5147 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5148 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5149 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
5155 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5160 <div class="padding
"></div>
5164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5170 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5171 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
5172 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5173 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5174 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5175 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5176 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5177 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5178 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
5179 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
5180 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
5181 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5182 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5183 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5185 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
5186 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
5187 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5188 bensinprisene i Norge
5189 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
5190 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5191 bensinstasjoner.</p>
5193 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5194 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5195 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5196 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5197 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5198 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
5199 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5200 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5201 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5207 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
5212 <div class="padding
"></div>
5216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5222 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5223 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
5224 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5225 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5226 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5227 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5228 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
5229 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5230 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5231 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5232 API-dokumentasjon.</p>
5234 <p>Utrolig nok er det i følge
5235 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
5237 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
5238 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5239 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5240 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
5241 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5242 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
5243 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
5244 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5245 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5247 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5248 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5249 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
5250 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5251 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5252 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5253 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5255 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5257 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5259 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5260 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5261 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5262 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
5263 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5264 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5265 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
5266 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
5267 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
5269 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
5271 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
5273 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
5274 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5275 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5276 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
5277 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5278 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
5281 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
5282 <STASJONSDATABASE
>
5284 <NAME
></NAME
>
5285 <ADDRESS
></ADDRESS
>
5286 <ID
>0</ID
>
5287 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
5288 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
5289 <COMPANY
></COMPANY
>
5292 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
5293 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
5294 <ID
>1</ID
>
5295 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
5296 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
5297 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
5301 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
5302 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
5303 <ID
>1822</ID
>
5304 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
5305 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
5306 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
5308 </STASJONSDATABASE
>
5311 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
5313 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
5315 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
5316 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5317 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5318 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5319 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
5320 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
5321 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
5322 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
5324 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
5326 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
5328 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5329 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5330 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5331 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
5332 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5333 det skal hentes ut informasjon.
</p>
5335 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5336 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
5337 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
5340 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
5341 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
5342 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
5343 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
5344 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
5345 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
5346 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
5347 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
5348 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
5349 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
5350 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
5351 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
5352 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
5353 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
5356 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5357 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
5360 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
5362 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
5364 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5365 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
5366 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
5367 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
5369 <p><b>AllePriser
</b></p>
5371 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
5373 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5374 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5375 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
5376 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
5377 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
5383 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5388 <div class=
"padding"></div>
5392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
5398 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5399 standardkatalog v3.1 blitt
5400 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5401 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5402 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
5403 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5405 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5406 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
5407 med sin blinde kone blant annet
5408 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5409 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
5411 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
5412 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5416 <p>Bruk av fri programvare
5418 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
5419 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
5420 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5421 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5422 universelt utformet."
</p>
5424 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5425 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5426 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5427 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5428 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5429 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
5431 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5432 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5433 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5434 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5435 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5436 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5437 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5438 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5439 programvareleverandør/produsent.
</p>
5441 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5442 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5443 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
5445 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5446 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5447 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5448 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5449 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5450 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5451 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
5455 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5456 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5457 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5458 fungerer fint også for blinde.
</p>
5460 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5461 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5462 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
5463 utmerket for blinde.</p>
5469 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
5474 <div class="padding
"></div>
5478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5484 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
5485 musiker og mannen bak
5486 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
5488 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
5489 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5490 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
5491 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5492 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5493 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5495 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5497 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
5498 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5499 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5500 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
5501 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
5502 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5503 musikkundervisning.</p>
5505 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5506 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5508 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5509 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5510 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5511 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
5512 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5513 dette operativsystemet.</p>
5515 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5517 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5518 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5519 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5520 Skolelinuxprosjektet.</p>
5522 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5524 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5525 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
5526 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5527 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5528 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5530 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5532 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5533 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
5534 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5536 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5537 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
5538 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
5539 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
5540 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
5541 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5542 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
5543 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5544 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5545 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5546 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5547 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5549 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5550 fullført en ønsket oppgave.</p>
5554 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5555 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5556 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5557 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5558 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5559 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5561 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5562 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
5563 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5565 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5566 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
5567 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5569 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
5570 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5571 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5572 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5573 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
5574 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5575 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5576 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5578 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5580 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5581 k3b, openttd og libreoffice.
5583 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5584 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5586 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5587 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5588 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5595 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5600 <div class="padding
"></div>
5604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5610 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5611 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
5612 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
5613 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5614 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
5615 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5616 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5617 = uinteressant"
</a>.
</p>
5619 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
5620 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5621 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5622 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5623 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
5625 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5626 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5627 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5628 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
5629 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
5630 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5631 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
5632 har i dag fokus på Linux.
</p>
5638 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5643 <div class=
"padding"></div>
5647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
5653 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5654 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5655 jeg hadde noen kommentarer til
5656 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5657 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5658 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5660 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5661 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
5664 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
5666 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5667 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5668 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5669 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5670 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
5672 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5673 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5674 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5675 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5676 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5677 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5678 tillatelse fra det offentlige.
</p>
5680 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5681 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5682 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5683 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5684 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5685 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5686 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5687 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5688 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
5695 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5700 <div class=
"padding"></div>
5704 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
5710 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5711 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5712 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
5713 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5714 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5715 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5716 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5717 sider med innspill
</a>.
</p>
5723 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5728 <div class=
"padding"></div>
5732 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
5739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5740 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5741 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
5742 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5743 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
5744 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
5746 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5747 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5748 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5749 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5750 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5751 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5755 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
5756 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
5757 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5758 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5759 til å ta en sniktitt.
</p>
5765 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5770 <div class=
"padding"></div>
5774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
5780 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5781 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5782 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5783 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5784 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
5788 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5789 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5790 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5791 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5792 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5793 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5794 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
5796 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5797 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5798 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5799 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5800 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5804 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
5805 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
5808 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5809 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5810 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5811 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5812 dialog med informantene.
</p>
5814 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5815 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5816 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5817 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5818 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5819 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5822 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5823 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5824 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5825 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5826 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5827 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5828 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5829 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5830 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5831 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5834 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5835 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5836 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5837 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5838 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5839 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5840 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5841 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5842 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
5845 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5846 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5847 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
5855 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5860 <div class=
"padding"></div>
5864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
5870 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
5871 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
5872 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
5873 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5874 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
5880 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5885 <div class=
"padding"></div>
5889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
5895 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5896 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
5897 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5898 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5899 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5900 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5901 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5902 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5903 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5904 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5905 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5906 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
5908 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5915 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5920 <div class=
"padding"></div>
5924 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
5930 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
5931 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5932 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
5934 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5935 landsgjennomsnittet
</strong></p>
5937 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
5939 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5940 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5941 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5942 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5943 dårligere enn snittet i landet.
</p>
5945 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5946 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5947 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5950 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5951 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5952 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5953 pengene."</blockquote></p>
5955 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5956 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5957 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5958 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5959 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5960 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5961 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5962 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
5964 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
5966 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5967 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5968 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5969 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5970 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5971 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5972 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5973 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
5975 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5976 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5977 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5978 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5979 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5980 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5981 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5982 Norge og verden.
</p>
5984 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
5986 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5987 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
5989 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
5993 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
5995 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5996 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
5998 <p><strong>Referanser
</strong></p>
6002 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
6003 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
6004 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
6005 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
6006 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
6007 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
6008 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
6016 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6021 <div class=
"padding"></div>
6025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
6031 <p>I serien med intervjuer av folk i
6032 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
6033 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6034 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
6036 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6038 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
6039 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
6040 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
6041 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
6043 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
6044 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6045 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6046 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
6047 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6048 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
6049 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6050 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
6052 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6053 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6055 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
6056 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6057 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
6058 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6059 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6060 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6061 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
6062 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6063 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
6064 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6065 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6066 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
6067 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6068 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6069 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6070 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
6071 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6072 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6073 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6074 logistikkproblemer.
</p>
6076 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6078 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6079 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6080 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
6081 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6082 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6083 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6084 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6085 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6086 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6087 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6088 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6089 samarbeid med andre.
6091 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6092 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6093 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6095 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6097 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6098 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6099 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6100 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6101 dette for enhver pris.
</p>
6103 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6104 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6105 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6106 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6107 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6108 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6109 sliter med uansett OS.
</p>
6111 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6112 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6113 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6114 skrivere og annen daglig drift.
</p>
6116 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
6117 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
6118 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6119 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6120 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6121 mer som krydder å regne.
</p>
6123 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6124 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6125 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6126 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6127 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6128 en jungel å bevege seg i.
</p>
6130 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6131 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
6132 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6133 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6134 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
6135 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6136 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6137 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6138 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6139 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
6141 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6143 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6144 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6145 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6146 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6147 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6148 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6149 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6150 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6151 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
6152 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6153 Bill G sine produkter.
6155 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6156 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6158 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6159 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6160 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6161 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6162 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6163 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6164 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6165 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6166 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
6172 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6177 <div class=
"padding"></div>
6181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
6187 <p>Næringsminister Trond Giske er av
6188 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6189 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
6192 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6196 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6197 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6198 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6199 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
6200 men raskere hester.
</p>
6203 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6204 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6205 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6206 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
6207 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
6208 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6209 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
6211 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6212 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
6213 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
6219 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6224 <div class=
"padding"></div>
6228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
6234 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6235 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6237 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6238 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6239 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
6240 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6241 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6242 2011</a>, som bruker informasjon fra
6243 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
6244 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6245 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6246 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6247 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6248 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6249 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
6251 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6252 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6253 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
6254 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6255 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
6257 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
6258 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6259 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
6260 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
6261 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6262 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6263 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
6264 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
6266 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6267 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6268 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
6270 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6271 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
6272 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
6273 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
6275 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6276 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
6282 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6287 <div class=
"padding"></div>
6291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
6297 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6298 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
6299 er tilgjengelige allerede og
6300 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
6301 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
6302 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6303 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6304 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6305 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
6312 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6317 <div class=
"padding"></div>
6321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
6327 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6328 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
6329 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6330 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6331 styremedlem i foreningen
6332 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6333 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
6334 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6335 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
6336 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6337 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6338 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6339 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
6340 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6343 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6345 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6346 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6347 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6348 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6349 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
6350 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6353 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6355 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
6356 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6357 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6358 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6359 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6360 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6363 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6365 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6366 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6367 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6368 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6369 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6370 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
6372 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6374 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
6375 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6376 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6377 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6378 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6379 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
6380 sette slike krav til leverandørene.
</p>
6382 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6384 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
6385 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6386 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6387 alle programarkivene som finnes.
</p>
6389 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6390 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6392 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6393 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
6394 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6395 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
6396 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6397 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6398 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6399 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6400 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6401 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6402 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6403 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6404 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6405 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6406 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6407 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
6408 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
6409 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
6415 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6420 <div class=
"padding"></div>
6424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
6430 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6431 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
6432 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
6433 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
6434 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
6435 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6436 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6437 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
6438 for folkene i Hamar kommune!
</p>
6440 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
6441 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
6443 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6444 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
6446 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6447 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6448 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
6449 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6450 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
6456 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6461 <div class=
"padding"></div>
6465 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
6471 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6472 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
6473 overraske over at den så ut til å kjøre
6474 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
6475 Professional
</a>.
</p>
6477 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
6479 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6480 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6481 I følge Wikipedia og
6482 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
6483 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
6484 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6485 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
6487 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6488 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6489 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
6495 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
6500 <div class=
"padding"></div>
6504 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
6510 <p>I serien med intervjuer av folk i
6511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
6512 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6513 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6514 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
6516 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6518 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6519 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6520 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
6522 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6524 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6525 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6526 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6527 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
6529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
6530 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6532 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6533 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
6535 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6537 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6540 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6541 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6543 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
6544 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6551 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6556 <div class=
"padding"></div>
6560 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
6566 <p>I serien med intervjuer av folk i
6567 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
6568 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6569 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6570 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
6572 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6574 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6575 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6576 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6577 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6578 på like vilkår. Nå er det
6579 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6580 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6581 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
6583 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6585 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
6586 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6587 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6588 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6589 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6590 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
6591 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
6592 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6593 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
6595 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6596 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6597 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6598 en periode på
5-
6 år.
</p>
6600 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6601 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6602 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6603 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6604 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6605 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6606 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6607 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6608 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6609 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
6611 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6613 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
6614 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6615 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6616 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
6618 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6619 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6620 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
6621 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6622 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6623 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
6624 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6625 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
6627 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6628 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6629 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6630 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
6631 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
6632 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6633 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
6634 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6637 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6639 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6640 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6641 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6642 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6643 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6644 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
6645 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6648 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6649 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6650 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6651 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6652 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6653 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6654 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6655 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
6657 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6658 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6659 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6660 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6661 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6662 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6663 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
6664 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
6666 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6667 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6668 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6669 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6670 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6671 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6672 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
6673 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
6674 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6675 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
6677 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6679 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6680 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6681 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
6682 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6683 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6684 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
6686 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6687 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6689 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6690 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6691 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6692 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6693 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6694 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6695 støttetjenester.
</p>
6697 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6698 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6699 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6700 selges til kommuner.
</p>
6706 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6711 <div class=
"padding"></div>
6715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
6721 <p>I serien med intervjuer av folk i
6722 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
6723 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6724 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6727 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6729 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6730 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6731 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
6733 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6735 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
6736 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6737 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6738 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6739 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6742 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6744 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6745 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6746 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6747 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6748 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
6750 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6752 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6753 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
6754 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6755 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
6757 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6759 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6760 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6761 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
6762 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6763 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6764 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6765 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6766 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
6768 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6769 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6771 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6772 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
6773 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6774 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6775 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
6776 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6777 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6778 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
6779 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6780 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
6786 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6791 <div class=
"padding"></div>
6795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
6801 <p>I serien med intervjuer av folk i
6802 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
6803 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
6805 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6807 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6810 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6812 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
6813 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
6814 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
6815 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
6817 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6818 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
6819 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
6820 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6821 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6822 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
6824 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6826 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6827 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
6828 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6829 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6830 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
6832 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6834 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6837 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6838 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
6839 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6840 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6841 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6842 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6843 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
6845 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6847 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6848 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
6849 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
6851 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6852 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
6853 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
6854 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
6855 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6858 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6859 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6861 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6862 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6863 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6864 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6865 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6866 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6869 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6870 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6871 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6872 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6879 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6884 <div class=
"padding"></div>
6888 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
6894 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6895 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
6896 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
6898 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6899 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6900 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6901 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6902 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6903 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
6905 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6906 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
6907 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
6908 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
6910 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
6911 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
6912 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
6913 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
6914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
6915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
6916 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
6917 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
6918 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
6919 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
6920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
6921 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
6922 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
6923 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
6924 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
6925 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
6926 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
6927 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
6928 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
6929 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
6930 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
6931 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
6937 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6942 <div class=
"padding"></div>
6946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
6952 <p>I serien med intervjuer av folk i
6953 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
6954 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6955 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6956 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6957 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
6959 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6961 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6962 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
6963 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6964 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
6965 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6966 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6967 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6968 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6969 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6970 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
6972 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6974 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6975 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6976 dette ble levert.
</p>
6978 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6980 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6981 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6982 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6983 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6984 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
6986 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6987 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6988 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6989 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6990 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6991 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6992 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
6994 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6995 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
6996 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6997 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6998 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6999 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7000 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
7002 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7003 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7004 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
7005 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7006 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7007 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7008 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7009 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7010 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7011 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7014 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7015 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7016 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
7019 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7020 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7021 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7022 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
7024 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7026 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7027 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7028 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7029 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7030 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7031 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
7033 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
7034 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7035 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
7036 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
7037 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7038 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7039 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7040 på hvilket OS man bruker.
</p>
7042 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7043 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
7045 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7047 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
7048 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7049 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7050 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7051 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
7053 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7054 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7056 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7057 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7058 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7059 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7060 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
7061 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7062 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7069 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7074 <div class=
"padding"></div>
7078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
7084 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7086 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
7088 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7089 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
7090 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
7092 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
7094 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7095 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
7096 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
7097 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7098 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
7100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
7102 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7103 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7104 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
7105 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7106 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
7108 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7110 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7111 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7112 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7113 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
7114 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7115 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7118 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7120 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7121 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7122 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7123 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
7125 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7127 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7128 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
7129 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
7130 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7131 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7132 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
7133 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7134 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7136 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
7138 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7139 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7140 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7141 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
7143 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7144 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7146 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7147 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
7149 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
7150 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7151 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
7152 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7153 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
7154 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7155 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7156 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7157 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7158 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
7159 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7160 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
7161 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7162 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
7168 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7173 <div class=
"padding"></div>
7177 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
7183 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7184 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7185 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7186 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
7187 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7188 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7189 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7190 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7191 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7192 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
7194 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
7195 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
7196 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7197 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
7198 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
7201 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
7202 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7205 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7206 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7207 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
7211 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7212 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7213 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
7215 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7216 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
7218 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7219 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
7221 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7222 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7223 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
7225 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7226 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
7228 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7229 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
7232 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7233 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
7235 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7236 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
7244 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7249 <div class=
"padding"></div>
7253 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
7259 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7260 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7261 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7262 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
7263 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
7265 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7266 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
7267 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
7268 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
7269 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
7270 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
7271 episodene i en serie.
</p>
7273 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7274 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
7275 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7276 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
7277 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7279 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
7286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7291 <div class=
"padding"></div>
7295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
7301 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7302 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
7303 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7304 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7305 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
7306 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
7307 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7308 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7309 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7310 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
7312 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7313 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7314 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7315 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7316 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7317 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7318 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7319 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7320 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7321 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7322 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7323 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
7325 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7326 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7327 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
7331 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7332 To: kontakt@min.kommune.no
7336 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7337 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7338 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7339 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7342 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7343 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7344 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7346 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
7347 andre kommuner og fiksgatami.
7348 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
7349 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7350 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
7352 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7353 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7355 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7356 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7358 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7359 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7360 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7361 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7362 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7363 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7364 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7365 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7366 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7367 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
7368 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7369 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7370 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7371 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7372 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7373 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7374 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7375 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7376 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7377 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7378 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7379 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7380 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7381 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7382 25. Nissedal kommune,
7383 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
7384 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7385 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7386 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7387 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7388 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7389 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7390 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7391 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7392 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7393 35. Ullensvang Herad,
7394 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
7395 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7396 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7397 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7398 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7399 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7403 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7404 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
7405 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
7406 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7407 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7408 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7409 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
7410 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
7411 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7412 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
7418 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7423 <div class=
"padding"></div>
7427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
7433 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7434 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7435 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
7436 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7437 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
7438 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7445 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
7450 <div class=
"padding"></div>
7454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
7460 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7461 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7462 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7463 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
7464 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
7465 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7466 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7469 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7470 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7473 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7474 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7475 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7476 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7477 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7478 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7481 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7482 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7483 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7484 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7485 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7486 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7487 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7488 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7489 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7490 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7491 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7492 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7493 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
7495 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7496 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7499 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7500 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7501 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7502 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
7504 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7505 County, California hvordan
7506 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7507 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
7508 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7509 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7510 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7511 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
7512 programvare, og tilgjengelig fra
7513 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
7519 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
7524 <div class=
"padding"></div>
7528 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
7534 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7535 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7536 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7537 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7538 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
7539 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7540 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7543 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7544 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
7545 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
7546 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
7548 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
7550 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7551 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
7552 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
7556 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7557 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
7559 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7560 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
7562 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7563 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
7565 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
7567 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7568 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
7570 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7571 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
7574 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7575 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
7579 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7580 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7581 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
7582 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7583 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
7589 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7594 <div class=
"padding"></div>
7598 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
7604 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7605 vi ble brått eier av et hus og skal
7606 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7607 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
7608 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7609 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
7610 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7611 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7612 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
7618 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7623 <div class=
"padding"></div>
7627 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
7633 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7634 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7635 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
7637 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
7638 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7639 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
7640 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7641 nettleser over Internet. Slike valg
7642 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7643 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7644 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7645 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
7647 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7648 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7649 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
7650 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7651 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7652 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
7653 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7654 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7655 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
7656 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7657 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7658 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
7659 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7662 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7663 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7664 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7665 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7666 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
7667 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7668 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7669 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
7670 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7671 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7672 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7673 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
7675 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
7676 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7677 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
7678 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7679 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7680 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7681 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
7682 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7683 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7684 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7685 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
7686 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7687 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7688 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7689 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7690 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
7696 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
7701 <div class=
"padding"></div>
7705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
7712 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7713 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
7714 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
7715 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7716 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7717 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7718 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7719 en befinner seg.
</p>
7721 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7723 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7724 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
7730 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7735 <div class=
"padding"></div>
7739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
7745 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7746 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7747 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
7748 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7749 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7750 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7751 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
7752 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7753 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
7754 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
7756 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7757 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7758 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
7759 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7760 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
7766 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7771 <div class=
"padding"></div>
7775 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
7781 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7782 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7783 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7784 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7785 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
7786 registrerer at det i Danmark
7787 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7788 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
7789 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7790 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7791 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7794 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7795 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
7796 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7797 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7798 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
7799 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7800 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
7801 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
7802 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
7803 og bør aldri glemmes.
</p>
7809 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7814 <div class=
"padding"></div>
7818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
7824 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7825 personer er en tidligere styreleder i
7826 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
7828 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
7830 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
7832 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7833 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7834 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7835 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7838 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
7840 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7841 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7842 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
7844 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7846 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7847 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7848 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7849 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7850 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7851 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
7853 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7855 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7856 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7857 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7860 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7861 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7862 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7863 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7866 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7867 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7868 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7869 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7870 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
7871 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7872 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
7874 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7875 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7876 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7877 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7878 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7879 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7880 utfordring også for andre plattformer.
</p>
7882 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7883 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7884 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7885 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7886 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7887 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7888 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
7889 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7890 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7891 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7892 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7893 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7894 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7895 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7896 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7897 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
7899 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7901 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7902 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
7903 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7904 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7905 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7906 Kontact, Kopete, Amarok,
7907 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
7908 rsync, backuppc m.m.
</p>
7910 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7911 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7913 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
7915 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7916 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7917 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7918 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7919 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7920 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
7922 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7923 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7924 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
7926 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7927 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7928 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7929 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7930 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7931 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7932 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7933 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
7934 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7935 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7936 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7937 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7944 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7949 <div class=
"padding"></div>
7953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
7959 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7960 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7961 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7962 jeg kjenner har klart seg.
</p>
7964 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7965 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7966 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7967 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7968 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7969 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7970 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7971 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7972 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7973 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7976 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7977 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7978 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7979 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7980 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7981 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7982 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7983 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7984 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7985 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
7991 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7996 <div class=
"padding"></div>
8000 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
8006 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8007 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
8008 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8009 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8010 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
8011 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8012 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
8013 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8014 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
8020 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8025 <div class=
"padding"></div>
8029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
8035 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8036 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
8038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8039 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
8040 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
8041 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8042 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
8044 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
8045 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
8046 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8047 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
8048 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8049 datasettene kan brukes.
</p>
8051 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8052 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8053 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
8054 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8055 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
8056 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8057 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
8058 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8059 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8060 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8061 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
8062 men har ikke funnet tid til det.
</p>
8064 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8065 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8066 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
8067 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8068 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
8074 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
8079 <div class=
"padding"></div>
8083 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
8089 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8090 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
8091 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8092 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
8093 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8094 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8097 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8098 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8099 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8100 å gjøre et geometrisk søk.
8102 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8103 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
8105 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8106 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
8109 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
8110 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
8114 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8115 eiendom basert på koordinat:
</p>
8118 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
8119 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
8123 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8124 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
8125 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8126 en HTML-side med informasjon:
</p>
8129 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
8130 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
8131 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
8133 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
8137 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8138 dokumentert og tilgjengelig på
8139 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8140 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8141 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
8142 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
8145 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
8146 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8151 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8152 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8153 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8154 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8155 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8156 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
8157 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8158 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8161 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8162 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8163 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
8166 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8171 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8172 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
8173 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8174 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
8181 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8186 <div class=
"padding"></div>
8190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
8196 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
8197 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8198 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
8199 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8200 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
8201 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8202 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8203 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8204 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8205 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
8206 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8207 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8208 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8211 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8212 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8213 offentlige bør skrinlegges.
</p>
8219 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8224 <div class=
"padding"></div>
8228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
8234 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8235 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
8236 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
8237 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8238 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8239 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8240 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
8241 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8242 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8243 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8246 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8247 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8248 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
8249 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
8250 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8251 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8252 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8253 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
8255 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8256 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
8258 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
8259 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8260 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8261 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8262 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
8263 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8264 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
8265 relevant informasjon er
8266 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
8267 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8268 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8269 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8270 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
8273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8274 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8275 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8276 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8277 forannevnte, eller den polske
8278 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
8280 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8281 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8282 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
8283 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8284 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
8290 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
8295 <div class=
"padding"></div>
8299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
8305 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8306 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8307 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8308 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8309 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8310 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
8313 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
8314 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8315 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8316 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8317 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8318 ikke ble varslet.
</p>
8321 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8322 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8323 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8324 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
8325 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8326 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8327 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8328 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8329 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
8330 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8331 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8332 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8335 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8336 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
8337 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8338 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8339 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8340 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8341 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
8342 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8343 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8344 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
8346 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
8347 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8348 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8349 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
8350 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8351 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
8352 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8353 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
8359 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8364 <div class=
"padding"></div>
8368 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
8374 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8375 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8376 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
8377 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8378 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
8382 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8383 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8384 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8385 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8386 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8387 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8388 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8389 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8390 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8391 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8392 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8393 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8394 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8395 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8396 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8397 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8398 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8399 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8400 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
8404 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8405 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8408 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8409 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
8415 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8420 <div class=
"padding"></div>
8424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
8430 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8431 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
8433 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
8435 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8437 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8438 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8439 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8440 jeg har noe å bidra med.
</p>
8442 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8444 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8445 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8446 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8447 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8448 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8449 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8450 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8451 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
8453 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8455 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8456 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
8457 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8458 maskinvare for god ytelse.
</p>
8460 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8462 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8463 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
8464 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8465 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8466 distribusjoner i tillegg?
</p>
8468 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8470 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
8471 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8472 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8473 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
8474 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
8475 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8476 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
8478 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8479 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8481 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8482 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8483 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8484 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8485 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8486 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8487 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8488 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
8489 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8490 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8497 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8502 <div class=
"padding"></div>
8506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
8512 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
8513 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8514 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8515 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8516 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8517 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8518 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
8520 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8521 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8522 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8523 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8524 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
8526 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
8528 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8529 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
8533 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8534 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8535 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
8537 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8538 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8539 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8540 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8541 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8544 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8545 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
8547 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8548 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8549 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8550 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
8552 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8553 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8554 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8555 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8558 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8559 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8560 som følger etter og overvåker oss.
</p>
8562 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8563 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8564 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8565 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8566 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8567 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8568 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8569 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8570 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
8572 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8573 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8574 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8575 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8579 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
8580 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
8584 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8585 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
8586 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8587 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8588 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8589 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8590 uten offentlige debatt.
</li>
8592 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8593 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8594 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8595 datalagringsarkiv.
</li>
8597 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8598 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
8599 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8600 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8601 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
8603 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8604 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
8605 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8606 datalagringsdirektivet.
</li>
8608 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8609 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8610 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8613 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8614 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8615 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8616 innføre datalagringdirektivet.
</li>
8618 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8619 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8620 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8621 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8622 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8623 snakkes om konsekvensen.
8631 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8636 <div class=
"padding"></div>
8640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
8647 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8648 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8649 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8650 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8651 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8652 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
8655 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8656 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8657 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8660 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8661 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
8665 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8666 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8667 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
8669 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8670 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8671 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8672 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8673 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
8675 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8676 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8677 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
8679 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8680 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
8681 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8684 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8685 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8686 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8689 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8690 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8691 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8696 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8697 i dag. Ta en titt på
8698 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8699 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
8705 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8710 <div class=
"padding"></div>
8714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
8720 <p>Høyre har i dag annonsert at
8721 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8722 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
8723 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8724 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8725 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8726 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8727 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8728 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
8730 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8731 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8732 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8733 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
8734 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8735 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8736 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
8738 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8739 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
8740 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8741 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8742 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
8743 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8744 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
8746 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8747 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
8748 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
8749 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8750 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8751 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
8752 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
8754 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8755 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8756 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8757 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8760 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8761 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8762 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
8763 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
8764 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8765 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
8771 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
8776 <div class=
"padding"></div>
8780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
8786 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8787 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8788 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8789 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
8790 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
8791 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8792 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
8794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8796 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
8797 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
8798 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
8800 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8802 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8803 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8804 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8805 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
8806 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8807 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8808 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8811 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
8812 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8813 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8814 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8815 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
8816 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
8818 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8819 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
8821 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8822 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8823 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8824 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8825 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8826 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8827 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8828 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
8831 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8832 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8833 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
8834 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
8835 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8836 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8837 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8838 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
8840 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8842 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8843 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8844 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8845 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8846 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8847 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8848 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8849 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8850 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
8852 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8853 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8854 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
8855 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8858 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
8859 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8860 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8861 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8862 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8863 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8864 interessert i en liten del av den.
</p>
8866 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8867 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8868 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8869 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8870 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8871 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
8873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8875 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8876 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8877 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8878 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8879 f.eks. AskiRaski.
</p>
8881 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8882 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8883 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
8885 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8887 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8888 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8889 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8890 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8891 sluttbrukerprogrammer.
</p>
8893 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8896 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8897 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8898 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
8900 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8901 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8903 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8904 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8905 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8906 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8909 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8910 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8911 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8912 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8913 Microsoft-løsning.
</p>
8915 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8916 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
8917 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8918 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8919 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
8921 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8922 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8929 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8934 <div class=
"padding"></div>
8938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
8944 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8945 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8946 Jeg la inn to kommentarer på
8947 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8948 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
8952 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8953 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8954 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8955 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8956 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
8958 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8959 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8960 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8961 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8962 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8963 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8964 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8965 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8966 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8967 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8968 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
8970 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8971 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8972 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8973 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8974 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8975 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8976 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8977 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8978 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8979 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8980 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8981 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8982 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
8986 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8987 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
8988 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8989 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8990 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8991 gjenbruk av offentlige data.
</p>
8997 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9002 <div class=
"padding"></div>
9006 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
9012 <p>Etter mandagens lansering av
9013 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
9014 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
9015 saker er allerede løst, og responstiden til
9016 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
9017 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
9018 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
9020 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9021 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
9022 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9023 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9024 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
9025 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9026 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9027 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9028 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9029 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
9031 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9032 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9033 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
9035 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
9038 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9039 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9040 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
9041 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
9042 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9043 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
9044 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9045 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9046 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9047 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
9053 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9058 <div class=
"padding"></div>
9062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
9068 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
9069 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
9070 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9071 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9072 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9073 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9074 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9075 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9076 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9077 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
9078 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
9080 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
9081 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9082 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9083 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9084 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9085 via FiksGatami så langt.
</p>
9088 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
9089 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
9090 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
9091 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
9092 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
9093 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
9094 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
9095 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
9096 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
9097 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
9098 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
9099 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
9100 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
9101 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
9102 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
9103 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
9104 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
9105 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
9106 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
9107 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
9108 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
9109 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
9110 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
9113 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9114 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9115 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9116 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
9118 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9119 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
9120 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
9121 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
9123 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9124 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
9125 ses kanskje der?
</p>
9131 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9136 <div class=
"padding"></div>
9140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
9146 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9147 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9148 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
9149 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
9151 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9153 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9154 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9155 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9156 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
9158 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9159 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9160 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9161 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
9163 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9164 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
9166 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
9168 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
9169 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9170 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9171 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9174 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9176 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9177 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9178 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9179 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9180 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9183 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9185 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9186 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9187 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9190 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9191 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9192 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9193 departement en jobb å gjøre.
</p>
9195 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9197 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9198 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9199 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9200 og Joomla som hjemmeside.
<p>
9202 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9203 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
9205 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9206 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9208 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9209 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9210 er en god strategi å bruke.
</p>
9216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9221 <div class=
"padding"></div>
9225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
9231 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9232 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
9233 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
9235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9236 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
9237 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9238 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9239 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
9240 kategoriarbeidet.
</p>
9242 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9243 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9244 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
9245 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9246 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9247 (at) nuug.no
</a>.
</p>
9249 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9250 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9251 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9252 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9253 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
9255 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9260 <li>Hull i veien
</li>
9261 <li>Gater/Veier
</li>
9262 <li>Fortau/gangstier
</li>
9263 <li>Veinavn-skilt
</li>
9266 <li>Snøbrøyting
</li>
9268 <li>Dumpet skrot
</li>
9271 <li>Grafitti/tagging
</li>
9273 <li>Gaterydding
</li>
9274 <li>Trafikkskilter
</li>
9275 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
9278 <li>Park/landskap
</li>
9279 <li>Ulovlige oppslag
</li>
9280 <li>Buss- og togstopp
</li>
9281 <li>Offentlige toalett
</li>
9282 <li>Vannforsyning
</li>
9283 <li>Tett avløpsrist
</li>
9289 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
9290 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
9291 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9292 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9293 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
9300 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9305 <div class=
"padding"></div>
9309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
9315 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9316 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
9317 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9318 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
9319 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9320 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9321 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9322 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9323 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9324 hvor kommunegrensa går.
</p>
9326 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9327 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9328 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9329 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9330 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9333 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9334 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9335 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9336 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9337 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9338 informasjon til riktig kommune.
<p>
9340 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9342 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9343 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9344 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9345 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9346 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
9353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9358 <div class=
"padding"></div>
9362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
9368 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9369 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
9370 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9371 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
9373 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9375 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
9376 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9377 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9378 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9379 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9380 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9381 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9382 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9383 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9384 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
9386 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
9388 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
9389 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
9390 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9391 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
9393 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9395 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9396 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9397 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9400 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9401 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9402 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9403 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9404 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9405 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9406 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9407 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9408 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9409 samhandling på tvers av grenser.
</p>
9411 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9412 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9413 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9414 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9415 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9416 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9417 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9418 som burde fokuseres mer på.
</p>
9420 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9422 <p>De største ulempene er:
</p>
9425 <li>Mangel på kompetanse
</li>
9426 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9427 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9428 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
9431 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9432 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9433 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9434 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9435 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9438 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9440 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
9441 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9442 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
9443 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
9445 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9446 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9448 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
9449 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9450 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9451 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
9457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9462 <div class=
"padding"></div>
9466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
9472 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
9473 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9474 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
9475 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9476 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9479 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9480 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9481 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
9482 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
9483 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
9484 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
9486 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
9487 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
9489 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9490 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
9491 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9492 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
9493 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
9496 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
9497 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
9498 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
9499 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
9500 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
9501 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
9502 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
9503 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
9504 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
9505 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
9506 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
9509 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9510 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9511 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9514 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9515 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
9516 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9517 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9518 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
9524 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9529 <div class=
"padding"></div>
9533 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
9539 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9540 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
9541 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9542 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9543 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
9544 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9545 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
9546 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9547 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9548 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9549 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9550 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9551 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
9552 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
9554 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9555 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9556 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9557 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
9558 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9559 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9562 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9563 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
9564 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9565 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9566 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9569 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9570 kartet tilgjengelig fra
9571 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
9572 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9573 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9574 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
9575 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9576 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9577 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9580 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9581 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
9582 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9583 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9584 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
9585 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9586 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
9588 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9589 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9590 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9591 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
9592 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9593 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9594 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9595 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
9597 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9598 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9599 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9600 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9601 Oslogrensa krysser vei. De ble
9602 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9603 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9604 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9605 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
9606 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9609 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9610 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
9611 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9612 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9613 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9614 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
9615 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
9616 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9617 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9618 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9625 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9630 <div class=
"padding"></div>
9634 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
9640 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9641 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9642 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9643 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
9645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9647 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9648 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
9649 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9650 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9651 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
9652 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9653 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9654 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9658 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9659 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
9661 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9662 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9663 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
9664 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9666 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9668 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9669 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9670 elevene skal jobbe.
</p>
9672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9674 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9675 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9676 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9677 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
9678 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
9679 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9680 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9683 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9685 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9686 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9687 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
9688 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
9689 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9692 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9693 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9695 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9696 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
9697 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9698 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9699 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
9705 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9710 <div class=
"padding"></div>
9714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
9720 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9721 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9722 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9723 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
9726 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9728 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
9729 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9730 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
9731 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
9732 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9733 Universitetet i Oslo.
</p>
9735 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
9737 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
9738 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
9739 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9740 Skulelinux for alvor.
</p>
9742 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9743 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
9744 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
9745 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9746 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
9747 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
9748 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
9749 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
9750 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
9751 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9752 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9753 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9754 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
9755 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9756 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
9758 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9759 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
9760 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
9762 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9764 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
9766 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9767 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9768 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
9769 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9770 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
9771 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
9775 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9776 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9777 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
9778 og det er lett å utvide med fleire.
9780 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9781 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
9782 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
9783 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
9784 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9785 krav til kraftigare tenar heller.
9787 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9788 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
9789 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9790 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9794 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9795 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
9796 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9797 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9798 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
9800 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9802 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9803 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9804 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
9805 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9806 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
9808 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9810 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9811 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9812 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9813 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
9814 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
9816 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9817 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9819 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
9820 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9821 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
9822 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9823 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
9824 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9825 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
9827 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9828 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9829 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9830 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9831 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
9832 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
9833 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9834 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9835 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9836 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
9837 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9838 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
9839 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9840 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
9841 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9842 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9843 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
9849 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9854 <div class=
"padding"></div>
9858 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
9864 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9865 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9867 "
<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9868 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
9872 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9873 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9874 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9875 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9876 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9877 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9879 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
9880 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9881 access cards. Another example is
9882 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
9883 passports</a> which uses a standard which is included in
9884 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9885 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9888 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9889 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9890 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
9891 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9892 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
9893 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9899 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
9904 <div class="padding
"></div>
9908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9914 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9915 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
9916 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9917 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9919 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9921 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9922 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9923 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9924 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9925 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9926 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9929 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9931 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9932 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9933 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9934 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9935 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9936 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9938 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9940 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9941 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9942 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9943 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9944 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9945 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
9946 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9947 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9948 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9949 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9950 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9951 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
9953 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9955 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9956 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9957 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
9958 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
9959 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9960 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9961 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9962 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
9963 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9964 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9965 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9966 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
9968 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9970 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
9971 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
9972 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9973 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9974 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
9975 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9976 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9977 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
9978 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9979 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
9980 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9981 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
9983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9984 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9986 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9987 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
9988 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
9989 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9990 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9991 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9992 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9993 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
9994 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
9995 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9996 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9997 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9998 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9999 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10000 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10001 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
10003 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
10004 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
10010 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10015 <div class=
"padding"></div>
10017 <div class=
"entry">
10018 <div class=
"title">
10019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
10025 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
10026 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10027 følge med på hvor de beveger seg.
10028 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10029 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
10030 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10031 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10032 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10033 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
10034 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10035 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10036 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10037 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
10039 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10040 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10041 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
10043 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10044 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10045 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
10047 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
10048 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10049 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
10050 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
10051 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10052 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
10053 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10054 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
10055 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
10056 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
10058 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10059 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
10060 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10061 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10062 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10063 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10066 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10067 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10068 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10069 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
10070 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10071 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10072 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10073 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
10079 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
10084 <div class=
"padding"></div>
10086 <div class=
"entry">
10087 <div class=
"title">
10088 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
10094 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10095 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
10096 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10097 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10098 Han er styremedlem i
10099 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10102 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10104 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10105 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
10106 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10107 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10108 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10109 Joomla-installasjoner.
</p>
10111 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10113 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
10114 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
10116 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10117 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
10118 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10119 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
10121 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
10122 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10123 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10124 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10125 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10126 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10127 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
10128 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
10129 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
10130 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10133 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10135 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10136 enn for andre systemer.
</p>
10138 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10140 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10141 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10144 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
10145 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
10147 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10148 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
10149 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10150 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
10152 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10154 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10155 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10162 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10167 <div class=
"padding"></div>
10169 <div class=
"entry">
10170 <div class=
"title">
10171 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
10177 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
10178 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
10179 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
10180 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10181 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
10182 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10183 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
10184 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
10186 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10187 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
10188 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10189 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10192 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10193 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10194 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
10196 <p><blockquote><pre>
10197 Fra: Petter Reinholdtsen
10198 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
10199 Til: info (at) stortinget.no
10200 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10202 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10203 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10208 Petter Reinholdtsen
10209 </pre></blockquote></p>
10211 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
10213 <p><blockquote><pre>
10214 From: Postmottak Informasjonshjornet
10215 To: Petter Reinholdtsen
10216 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10217 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
10220 Takk for henvendelsen.
10222 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10223 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10224 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
10226 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
10228 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10229 har vært behandlet i Stortinget.
10231 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10232 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10236 Elin B. Relander Tømte
10237 Stortingets Informasjonsseksjon
10242 </pre></blockquote></p>
10244 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10245 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10246 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
10247 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10248 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10249 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
10255 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
10260 <div class=
"padding"></div>
10262 <div class=
"entry">
10263 <div class=
"title">
10264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
10271 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
10272 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10273 lyst til å gjøre det samme med folk i
10274 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
10275 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10276 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10277 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10278 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
10280 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10281 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
10282 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
10283 alltid flere medlemmer, så
10284 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10285 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
10287 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10289 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10290 for tiden bor Trondheim. -->
10291 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
10293 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10294 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
10295 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10296 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10297 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10298 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10299 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
10300 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10301 FRISK sin hjemmeside.
</p>
10303 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10305 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10306 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10307 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
10310 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10311 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10314 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10315 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10316 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10317 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10318 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10319 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10320 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
10322 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10324 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10325 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10326 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
10327 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10328 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
10330 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10332 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10333 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
10335 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10337 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10338 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10339 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10340 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10342 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10343 Thunderbird og Evolution til e-post,
10345 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10347 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10348 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10349 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10350 å bli hektet :)
</p>
10356 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10361 <div class=
"padding"></div>
10363 <div class=
"entry">
10364 <div class=
"title">
10365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
10371 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10372 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10373 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10374 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10375 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
10376 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10377 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
10379 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10380 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10381 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10382 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10383 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10384 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10385 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10386 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
10388 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10393 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
10394 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
10395 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
10396 deg å gjøre det samme
</li>
10398 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10399 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10400 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
10401 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10402 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10403 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
10405 <li>Stopp DLD har fått et
10406 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10407 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10408 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
10409 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10410 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
10412 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10413 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
10414 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10415 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10416 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
10419 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10420 grunnloven i Tyskland, og
10421 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10422 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10423 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10424 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10425 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10426 tyske grunnloven, men ikke den norske.
10428 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10429 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10430 liste
</a> er tilgjengelig fra
10431 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10432 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
10434 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10435 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
10436 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10437 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10438 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10439 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10440 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
10441 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10442 datatilsynets sider
</a>.
10444 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10445 jeg at du tar en titt på
10446 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10447 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
10455 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
10460 <div class=
"padding"></div>
10462 <div class=
"entry">
10463 <div class=
"title">
10464 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
10470 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10471 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
10472 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10473 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
10474 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
10475 kameraet tar opp. :)
</p>
10477 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10478 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
10479 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10480 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10481 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10482 se hva det er som sendes ut.
</p>
10484 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
10488 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
10490 default channel [ ]
10495 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
10498 AC
230V [strekkode]
10500 </pre></blockquote>
10502 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10503 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
10504 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
10505 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
10506 kraftigere scanner. :)
</p>
10512 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
10517 <div class=
"padding"></div>
10519 <div class=
"entry">
10520 <div class=
"title">
10521 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
10527 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10528 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10529 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10530 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10531 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
10532 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
10535 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
10536 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10538 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10539 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
10540 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
10541 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
10545 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10546 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10547 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10548 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10549 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10550 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10551 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10552 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
10553 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10554 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10555 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
10556 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10557 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10558 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
10560 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10561 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10562 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10563 som er mulig å fjernstyre.
</li>
10565 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10566 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10567 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
10569 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10570 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10575 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10576 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10577 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10578 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10579 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10580 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10581 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
10585 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10586 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10587 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
10589 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10590 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10593 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10594 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10595 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10596 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
10598 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10599 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10600 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10601 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
10603 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10607 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10608 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10609 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
10610 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10611 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10612 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
10614 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10615 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10616 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10617 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10618 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10619 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10620 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10621 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10622 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10625 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10626 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10627 systematisk motarbeidet.
</p>
10629 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10630 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10635 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10636 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10639 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10640 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10641 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10644 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10645 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10650 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10651 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10652 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10653 rutine her nå.
</p>
10657 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
10658 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
10659 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
10660 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
10661 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
10662 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
10663 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
10664 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
10668 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
10670 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10671 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
10674 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
10677 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
10678 <br>av captain_obvious
</p>
10680 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10681 historien videre?
</p>
10683 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
10684 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10685 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10686 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
10689 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
10692 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
10693 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10695 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10696 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10697 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10698 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10699 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10700 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10701 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10702 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
10704 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10705 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10706 det vil bare rote til igjen.
</p>
10708 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10709 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10710 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10711 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10712 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10713 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10714 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10715 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10716 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10717 utrolig hva som kommer fram.
</p>
10721 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10722 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10723 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10724 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10725 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10726 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10727 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10728 bare en bonus.
</li>
10730 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10731 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10732 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10733 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10734 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10735 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10736 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10737 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10738 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10739 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10740 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10741 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
10742 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10743 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10744 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10745 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10746 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10747 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10748 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10749 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10750 beste læremester.
</li>
10754 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10755 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10756 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10757 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10760 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10761 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10762 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10763 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10764 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10765 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10766 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10767 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10768 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10773 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10774 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
10775 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
10781 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10786 <div class=
"padding"></div>
10788 <div class=
"entry">
10789 <div class=
"title">
10790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
10796 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10797 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10798 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10799 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10800 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
10801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10802 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
10804 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10805 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
10806 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10813 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
10818 <div class=
"padding"></div>
10820 <div class=
"entry">
10821 <div class=
"title">
10822 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
10828 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10829 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10830 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10832 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10833 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
10834 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10835 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
10836 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
10838 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
10839 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10840 legg inn ved å følge instruksene fra
10841 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
10842 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10843 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
10849 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
10854 <div class=
"padding"></div>
10856 <div class=
"entry">
10857 <div class=
"title">
10858 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
10864 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10865 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
10866 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10867 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
10868 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10870 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10871 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10872 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
10873 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
10874 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10875 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
10876 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
10877 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
10878 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
10879 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10880 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10887 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
10892 <div class="padding
"></div>
10894 <div class="entry
">
10895 <div class="title
">
10896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10902 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
10903 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
10905 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
10906 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10909 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10910 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10911 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10912 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10913 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10915 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10916 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
10917 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10918 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10919 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10920 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10923 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10924 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10925 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10926 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10927 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10928 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10929 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10932 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10933 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10934 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10935 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10936 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10937 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10939 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10940 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
10942 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
10943 hvis du har spørsmål om <acronym
10944 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10947 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
10948 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
10949 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10953 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
10954 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10955 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10956 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
10957 får snart se om det stemmer.</p>
10963 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
10968 <div class="padding
"></div>
10970 <div class="entry
">
10971 <div class="title
">
10972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10978 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10980 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
10981 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
10982 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10984 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10985 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10988 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10989 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
10990 med Computerworld Norge</A>:</p>
10993 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10994 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10995 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10996 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10997 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11001 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11002 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
11004 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
11005 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11006 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11008 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11009 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
11010 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11011 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11012 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11013 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
11014 lese alle de tre bøkene.</p>
11020 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
11025 <div class="padding
"></div>
11027 <div class="entry
">
11028 <div class="title
">
11029 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11035 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11037 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11038 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11039 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11040 nå ikke lenger er gyldig (se
11041 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
11042 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11043 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11044 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11045 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11046 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11048 <p>Det er dukket opp kamera på
11049 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
11050 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11051 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11052 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11053 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
11054 kamera finnes på websiden for kartet hos
11055 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
11061 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
11066 <div class="padding
"></div>
11068 <div class="entry
">
11069 <div class="title
">
11070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
11076 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11077 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11078 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
11079 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
11080 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
11081 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
11082 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11084 Selve teksten finner en på bloggen til
11085 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
11088 <p>Copying is not theft.
11089 <br>Stealing a thing leaves one less left
11090 <br>Copying it makes one thing more;
11091 <br>that's what copying's for.
</p>
11093 <p>Copying is not theft.
11094 <br>If I copy yours you have it too
11095 <br>One for me and one for you
11096 <br>That's what copies can do
</p>
11098 <p>If I steal your bicycle
11099 <br>you have to take the bus,
11100 <br>but if I just copy it
11101 <br>there's one for each of us!
</p>
11103 <p>Making more of a thing,
11104 <br>that is what we call "copying"
11105 <br>Sharing ideas with everyone
11106 <br>That's why copying
11111 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11112 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
11115 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11116 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11117 <br>Kopier den og det er ting til.
11118 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
11120 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11121 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11122 <br>En for meg og en for deg.
11123 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
11125 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11126 <br>så må du ta bussen,
11127 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11128 <br>så får vi hver vår!
</p>
11130 <p>Lage mer av en ting,
11131 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11132 <br>Deler ideer med enhver
11133 <br>Det er derfor kopiering
11138 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11139 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11151 <div class=
"padding"></div>
11153 <div class=
"entry">
11154 <div class=
"title">
11155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
11161 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11162 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11163 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11164 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11165 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11166 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
11167 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11168 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
11171 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
11172 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11173 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11174 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
11178 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11179 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
11180 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
11182 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11184 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
11185 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11187 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
11189 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11190 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
11192 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11193 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11194 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11195 gjøre egne søk.
</p>
11199 <br>Petter Reinholdtsen
11202 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
11205 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
11206 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
11207 <br>To: Petter Reinholdtsen
11208 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11210 <p>Viser til e-post av
2. november.
11212 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11213 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11214 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11215 personopplysninger.
</p>
11217 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11218 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
11220 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11221 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11223 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
11225 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11226 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11227 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11230 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11231 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11232 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11233 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11234 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
11235 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
11237 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11238 overvåke med kamera, se lenke:
11239 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
11241 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11242 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11243 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11244 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11245 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
11247 <p>Med vennlig hilsen
</p>
11250 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11251 <br>Datatilsynet
</p>
11254 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11255 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11256 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11257 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11258 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11259 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11260 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
11261 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
11262 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11263 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11266 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11267 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11268 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11269 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11270 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
11271 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11272 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
11278 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
11283 <div class=
"padding"></div>
11285 <div class=
"entry">
11286 <div class=
"title">
11287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
11293 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11294 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
11295 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11296 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
11300 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11301 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11302 XML feature extracts via
11303 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11304 nedlastingssider
</a>.
</li>
11306 <li>Geofabric tilbyr
11307 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11309 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11310 protobuf binærformat
</a> og
11311 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11312 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
11314 <li>Frikart.no tilbyr
11315 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
11316 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
11320 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
11321 dermed være noe for enhver smak.
</p>
11327 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11332 <div class=
"padding"></div>
11334 <div class=
"entry">
11335 <div class=
"title">
11336 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
11342 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11343 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11344 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
11345 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11346 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11347 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
11350 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11351 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11352 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11353 nødvendige forkunnskapen."</p>
11355 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11356 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
11357 er å forlede leseren.
</p>
11359 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11360 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
11362 <p>Anbefaler forresten å lese
11363 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
11364 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11365 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11366 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11367 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11371 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11375 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
11376 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
11377 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
11378 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
11379 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
11382 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11383 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11384 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11385 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
11387 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11388 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11389 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
11394 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
11397 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11398 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11399 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11400 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11401 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
11404 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
11405 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
11406 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
11407 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
11408 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
11409 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
11410 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
11412 <p>[Anders Hofseth]
11413 <br>> Hei Petter.
</p>
11417 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11418 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11419 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11420 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
11422 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
11423 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
11425 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11426 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11427 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
11429 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11430 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11431 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11434 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11435 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11436 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
11438 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11439 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11440 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
11442 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11443 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11444 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
11445 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
11446 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11447 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11448 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
11450 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11451 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11452 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
11454 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
11456 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
11457 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
11459 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11460 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11461 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11462 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11463 langt på overtid.
</p>
11465 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
11467 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11468 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11469 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11470 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11471 ryggraden på plass.
</p>
11473 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
11475 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11476 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
11477 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11482 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11488 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11493 <div class=
"padding"></div>
11495 <div class=
"entry">
11496 <div class=
"title">
11497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
11503 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11504 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11505 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11506 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
11507 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11508 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11509 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11512 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11513 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
11514 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
11515 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
11516 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11519 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11520 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11521 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
11522 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11523 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11524 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11525 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11526 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11527 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11531 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11532 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11533 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11534 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11537 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11538 VT100-spesifikasjonen.
</p>
11540 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11541 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
11544 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11545 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11546 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11547 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11548 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11549 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
11550 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
11551 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11552 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
11556 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11557 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11560 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11561 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11562 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
11563 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11564 i anbudsutlysninger?
</p>
11566 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
11567 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11568 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
11569 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
11570 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
11576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11581 <div class=
"padding"></div>
11583 <div class=
"entry">
11584 <div class=
"title">
11585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
11591 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11592 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11593 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11594 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
11595 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
11596 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
11600 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
11601 <br>From: Petter Reinholdtsen
11602 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11603 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11605 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
11606 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11607 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11608 bruksvilkårene[
2]:
</p>
11611 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11612 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11613 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11616 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
11617 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
11618 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
11620 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11623 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11624 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11625 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
11626 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11627 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11628 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11629 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11630 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
11632 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
11633 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
11634 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
11638 <br>Petter Reinholdtsen
11641 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
11644 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
11645 <br>From: Henok Tesfazghi
11646 <br>To: Petter Reinholdtsen
11647 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11649 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
11651 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11652 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11653 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11654 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11655 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11656 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11657 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11658 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11659 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
11661 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11662 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11663 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11664 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11665 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
11667 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11668 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
11669 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11670 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11671 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11672 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
11673 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
11675 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11676 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11678 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
11679 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
11683 <br>Henok Tesfazghi
11684 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11687 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11688 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11689 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
11695 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11700 <div class=
"padding"></div>
11702 <div class=
"entry">
11703 <div class=
"title">
11704 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
11710 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
11711 stemmer i debatten.
</p>
11715 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11716 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
11717 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11718 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11720 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
11721 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11722 oppdagelsen fra EFN.
</li>
11724 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11725 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
11728 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11729 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
11731 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
11732 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
11734 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11735 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11736 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11739 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11740 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11741 Bjørn Remseth i EFN
</li>
11749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11754 <div class=
"padding"></div>
11756 <div class=
"entry">
11757 <div class=
"title">
11758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
11764 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
11765 talks
</a> kringkastet på
11766 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
11767 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11768 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11769 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
11771 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
11772 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11773 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11774 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
11775 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11776 undertekster. Registrer deg på
11777 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
11780 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11781 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11782 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11783 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11784 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11785 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
11786 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
11787 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
11788 ser i dag ut til å være
11789 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
11790 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
11796 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11801 <div class=
"padding"></div>
11803 <div class=
"entry">
11804 <div class=
"title">
11805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
11808 23rd September
2010
11812 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
11813 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
11814 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11815 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11816 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
11819 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11820 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11821 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11822 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11825 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11826 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11827 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11828 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11829 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
11830 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11831 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11834 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11835 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11836 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
11838 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11839 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11840 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
11841 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11842 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
11848 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11853 <div class=
"padding"></div>
11855 <div class=
"entry">
11856 <div class=
"title">
11857 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
11860 22nd September
2010
11863 <p>For ca. et og et halvt år siden
11864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11865 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
11866 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
11867 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
11868 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
11869 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11870 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
11872 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11873 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
11875 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
11876 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11877 OSM-dumpen for Norge.
</p>
11883 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
11888 <div class=
"padding"></div>
11890 <div class=
"entry">
11891 <div class=
"title">
11892 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
11895 15th September
2010
11898 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11899 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11900 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
11901 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11902 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
11903 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11904 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
11906 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11907 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11908 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
11910 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11911 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
11912 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11913 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
11914 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11915 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11916 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11917 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
11919 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11920 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11921 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11922 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
11923 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11924 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11925 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11926 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
11932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11937 <div class=
"padding"></div>
11939 <div class=
"entry">
11940 <div class=
"title">
11941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
11947 <p>Jeg ble riktig fascinert av
11948 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11949 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11950 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11951 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11952 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11953 som er tilgjengelig på
11954 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
11955 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11956 kan kjøpe for penger får til.
</p>
11958 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11959 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11960 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11961 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
11962 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
11963 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11964 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11965 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11966 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11967 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
11973 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11978 <div class=
"padding"></div>
11980 <div class=
"entry">
11981 <div class=
"title">
11982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
11988 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11989 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11990 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11991 behandling
</a> i Stortinget.
11992 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
11993 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
11995 <p>Håper det får flertall.
</p>
12001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12006 <div class=
"padding"></div>
12008 <div class=
"entry">
12009 <div class=
"title">
12010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
12016 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12018 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
12020 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12021 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
12022 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
12023 veldig sans for piloten omtalt i
<a
12024 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
12025 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
12026 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12027 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12028 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
12029 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12030 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12033 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12034 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12035 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12036 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12039 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12040 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
12041 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12042 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
12043 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
12044 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
12050 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12055 <div class=
"padding"></div>
12057 <div class=
"entry">
12058 <div class=
"title">
12059 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
12065 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12066 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
12067 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12068 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12069 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12070 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12071 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12072 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12073 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12074 Løsningen leveres av
12075 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
12076 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
12077 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12078 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
12079 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
12080 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12081 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
12082 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12083 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
12089 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12094 <div class=
"padding"></div>
12096 <div class=
"entry">
12097 <div class=
"title">
12098 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
12104 <p>I Norge pågår en prosess for å
12105 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12106 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
12107 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12108 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
12109 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
12110 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12111 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12112 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12113 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
12114 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12115 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12116 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12117 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
12119 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12120 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12121 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12123 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12124 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
12125 der valgkomisjonen har valgt
12126 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12127 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
12130 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12131 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12132 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12133 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
12135 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12136 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12137 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
12138 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12139 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12140 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12141 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
12147 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12152 <div class=
"padding"></div>
12154 <div class=
"entry">
12155 <div class=
"title">
12156 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
12162 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12163 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12164 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
12165 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
12166 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12167 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12168 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
12169 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
12170 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12171 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12172 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12173 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
12174 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12175 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
12176 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12177 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12178 utgangspunkt i den.
</p>
12180 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12181 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
12182 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12183 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12184 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
12185 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12186 klienten om til en tjener.
</p>
12188 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12189 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12190 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
12191 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12192 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12193 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12194 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
12196 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12197 samle notater og referanser på
<a
12198 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
12199 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
12205 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
12210 <div class=
"padding"></div>
12212 <div class=
"entry">
12213 <div class=
"title">
12214 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
12220 <p>Jeg kjøpte nettopp to
12221 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
12222 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12223 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12224 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12225 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12226 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12227 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12228 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
12230 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12231 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12232 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12233 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12234 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12238 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
12239 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
12240 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
12247 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
12252 <div class=
"padding"></div>
12254 <div class=
"entry">
12255 <div class=
"title">
12256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
12262 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12263 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12264 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12265 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12266 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12267 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12268 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
12270 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12271 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12272 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12273 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12276 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12277 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12278 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
12280 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12281 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12282 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12283 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12284 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
12290 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12295 <div class=
"padding"></div>
12297 <div class=
"entry">
12298 <div class=
"title">
12299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
12305 <p>De siste dagene har Aftenposten
12306 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
12307 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
12308 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12309 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12310 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
12311 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
12312 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12313 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12314 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
12315 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12316 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
12317 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12318 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12319 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12320 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12323 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12324 offentlig myndighet?
</p>
12330 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12335 <div class=
"padding"></div>
12337 <div class=
"entry">
12338 <div class=
"title">
12339 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
12345 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12346 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12347 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12348 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
12349 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12350 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12351 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12352 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
12353 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12354 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
12355 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
12357 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12358 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
12361 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
12363 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12364 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12367 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12368 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12369 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
12371 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12372 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12373 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
12376 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12377 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12378 håndheves strengt.
</p>
12384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12389 <div class=
"padding"></div>
12391 <div class=
"entry">
12392 <div class=
"title">
12393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
12399 <p>Veldig glad for å oppdage via
12400 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
12401 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12402 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12403 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
12404 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12405 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12406 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12407 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12408 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12409 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12410 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12411 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
12412 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12413 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12414 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12415 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12416 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12417 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
12418 anstrenge oss for å beholde.
</p>
12424 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12429 <div class=
"padding"></div>
12431 <div class=
"entry">
12432 <div class=
"title">
12433 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
12439 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
12440 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12441 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
12442 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12443 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
12446 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12447 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12448 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12449 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12450 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12451 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
12454 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12455 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12456 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
12457 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12458 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
12459 nettet sendte meg til
12460 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12461 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
12463 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12464 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12465 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12466 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12467 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
12469 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12470 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12471 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12472 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12473 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12474 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12475 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12476 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12477 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12480 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
12481 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12482 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12483 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12484 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12485 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12486 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
12487 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
12489 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12490 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12491 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
12492 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12493 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12494 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12495 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12496 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12497 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12498 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
12500 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12501 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12502 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12503 administrasjon av brukarar.
</p>
12505 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12506 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12507 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12508 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12512 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12513 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
12514 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
12521 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12526 <div class=
"padding"></div>
12528 <div class=
"entry">
12529 <div class=
"title">
12530 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
12536 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12537 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12538 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12539 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
12541 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12542 effekt på området der?
</p>
12548 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12553 <div class=
"padding"></div>
12555 <div class=
"entry">
12556 <div class=
"title">
12557 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
12563 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12564 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
12565 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12566 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
12568 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12569 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12570 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
12573 Flytoget Airport Express Train
12575 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
12578 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
12580 Til - Fra : Oslo Lufthavn
12581 Utstedt: :
08.05.10
12582 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
12583 Billetttype : Enkeltbillett
12585 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
12588 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12589 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
12590 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12591 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12592 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12593 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
12595 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12596 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12597 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
12599 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
12607 Bookingno: SAX69
0742193
12609 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
12610 Lugar fra Risøyhamn
12614 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12615 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
12616 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
12622 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12627 <div class=
"padding"></div>
12629 <div class=
"entry">
12630 <div class=
"title">
12631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
12637 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12638 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12639 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12640 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12641 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12642 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12643 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12644 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
12646 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
12652 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12657 <div class=
"padding"></div>
12659 <div class=
"entry">
12660 <div class=
"title">
12661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
12667 <p>Den norske bokbransjen har
12668 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12669 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
12670 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12671 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12672 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12674 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12675 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12676 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12677 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12678 gjerne gjøre for min del.
</p>
12680 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12681 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
12682 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12683 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12684 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12685 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12686 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
12688 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12689 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12690 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12691 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12692 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12693 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
12694 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
12695 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12696 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12697 der
</a> for å se hva de har.
12703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12708 <div class=
"padding"></div>
12710 <div class=
"entry">
12711 <div class=
"title">
12712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
12718 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12719 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
12720 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12721 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
12723 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12724 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12726 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12727 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
12729 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12730 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12731 platforme.
</blockquote></p>
12733 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
12739 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12744 <div class=
"padding"></div>
12746 <div class=
"entry">
12747 <div class=
"title">
12748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
12754 <p>Via Slashdot fant jeg en
12755 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12756 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
12757 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12758 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12759 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
12761 <p>Oppdatering: Kom over
12762 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12763 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12764 på flyplassene.
</p>
12770 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12775 <div class=
"padding"></div>
12777 <div class=
"entry">
12778 <div class=
"title">
12779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
12785 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12786 av en avgjørelse på årsmøtet i
12787 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
12788 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12789 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12790 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12791 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12792 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
12793 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
12794 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12795 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12796 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12798 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12799 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
12800 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12801 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12802 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12803 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12804 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12805 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12806 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12807 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
12808 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
12809 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12810 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12811 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
12812 Resten er historie. :)
</p>
12818 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12823 <div class=
"padding"></div>
12825 <div class=
"entry">
12826 <div class=
"title">
12827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
12833 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12835 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12836 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12837 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12838 teksting av video skulle gjøres.
</p>
12840 <p>NUUG har vært involvert i
12841 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
12842 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12843 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
12845 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12846 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12847 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
12848 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
12849 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
12855 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
12860 <div class=
"padding"></div>
12862 <div class=
"entry">
12863 <div class=
"title">
12864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
12871 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
12872 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12873 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12874 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12875 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12878 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12879 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
12880 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12881 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
12882 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12883 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12884 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12885 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
12886 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12887 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
12889 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12890 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12891 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
12892 nok fortsette å bruke data fra
12893 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
12894 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12895 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
12897 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12898 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
12899 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
12900 er ubrukelig til dette.
</p>
12902 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12903 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12904 nye i stedet
</a>.
</p>
12910 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12915 <div class=
"padding"></div>
12917 <div class=
"entry">
12918 <div class=
"title">
12919 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
12925 <p>Det er svært gledelig å se at
12926 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12927 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
12928 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12929 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12931 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12932 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
12935 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12936 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12937 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
12938 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12939 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12940 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
12941 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
12942 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12943 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
12944 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12945 publiserer, ikke noen andre.
</p>
12947 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12948 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
12954 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12959 <div class=
"padding"></div>
12961 <div class=
"entry">
12962 <div class=
"title">
12963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
12969 <p>Under helgens utviklersamling i
12970 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
12971 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12972 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12973 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
12974 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
12975 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12976 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12977 hjertelig velkommen til
12978 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12979 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
12981 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12982 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12983 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12990 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12995 <div class=
"padding"></div>
12997 <div class=
"entry">
12998 <div class=
"title">
12999 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
13005 <p>Min hovedbankforbindelse,
13006 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
13007 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13008 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
13009 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
13010 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13011 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13012 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13013 BankID-avtalen.
</p>
13015 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13016 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13017 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
13018 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13019 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13020 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13021 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13022 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13023 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13024 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13025 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13026 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
13027 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
13029 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13030 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13031 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13032 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
13033 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13034 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13039 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13040 for BankID
</a> står følgende:
</p>
13043 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13045 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13046 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13047 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13048 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13049 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13050 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13051 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13054 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13055 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13056 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13057 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
13058 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13059 for å få BankID.
</p>
13061 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13062 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13063 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13064 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
13065 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13066 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
13068 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13069 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13070 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13071 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13072 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
13073 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
13074 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13075 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13076 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
13078 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13079 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13080 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13081 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13084 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
13085 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
13086 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13087 nettbankkontroll over egne midler. :(
13089 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
13090 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13091 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13092 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
13093 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13094 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
13095 til BankID-modellen.
</p>
13101 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
13106 <div class=
"padding"></div>
13108 <div class=
"entry">
13109 <div class=
"title">
13110 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
13116 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
13117 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13118 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13119 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
13120 resultatet fra den rettsaken.
</p>
13122 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13123 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
13124 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13125 sensur". Jeg tok en titt på
13126 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
13127 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
13128 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13129 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
13130 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13131 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
13132 korrekt sitert.
</p>
13134 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
13135 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13136 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13137 musikkbransjenes egne tall? De har
13138 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13139 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13140 bruk av musikk.
</p>
13146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
13151 <div class=
"padding"></div>
13153 <div class=
"entry">
13154 <div class=
"title">
13155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
13158 23rd September
2009
13161 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13162 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13163 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13164 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13165 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13167 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
13168 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13169 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13170 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13171 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
13172 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13173 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13176 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13177 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13178 DRM må anses som et kjøp.
</p>
13184 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
13189 <div class=
"padding"></div>
13191 <div class=
"entry">
13192 <div class=
"title">
13193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
13199 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13200 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13201 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13202 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13203 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
13205 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13206 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13207 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13208 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
13210 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
13211 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13212 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13213 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13214 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13215 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
13216 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13217 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
13219 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13220 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13221 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13222 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13223 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
13224 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13225 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13226 ikke har sjøkart i båten.
</p>
13228 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13229 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13230 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13231 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13232 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
13233 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13234 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
13236 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13237 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13238 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
13239 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
13240 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
13242 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13243 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13244 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
13246 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13247 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13248 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
13249 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
13250 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13251 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
13257 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
13262 <div class=
"padding"></div>
13264 <div class=
"entry">
13265 <div class=
"title">
13266 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
13272 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
13273 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13274 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
13275 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
13276 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13277 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
13278 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13279 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
13282 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13283 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
13284 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13285 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13286 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
13287 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13288 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
13289 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13290 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13291 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13297 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13302 <div class="padding
"></div>
13304 <div class="entry
">
13305 <div class="title
">
13306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13312 <p>Jeg ble glad da regjeringen
13313 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
13315 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
13316 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13317 faktisk var vedtatt etter
13318 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
13319 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13320 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13321 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13322 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13323 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13324 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13325 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13326 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13327 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
13328 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13329 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13330 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13333 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13334 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13335 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13336 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13337 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
13339 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
13340 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13342 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13343 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
13344 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13345 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13351 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13356 <div class="padding
"></div>
13358 <div class="entry
">
13359 <div class="title
">
13360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13367 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
13368 sin høringsuttalelse</a> til
13369 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
13370 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13371 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13373 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13374 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13375 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
13376 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13377 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13378 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13379 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13380 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13381 standarder.
"</blockquote></p>
13383 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13384 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13385 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13386 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
13387 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
13388 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
13389 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
13391 under standardisering via IETF, med
13392 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
13393 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13394 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13395 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13396 jeg ikke finner tegn til at <a
13397 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
13398 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13399 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13400 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13401 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
13404 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13405 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13406 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13412 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13417 <div class="padding
"></div>
13419 <div class="entry
">
13420 <div class="title
">
13421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13427 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
13428 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13429 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13430 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13431 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
13432 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
13433 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13434 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13435 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13436 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13437 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13438 stemmene har vært oppbevart.</p>
13440 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
13441 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13442 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13443 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13444 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
13445 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13446 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13449 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13450 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13451 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
13452 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13453 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13454 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13455 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13461 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
13466 <div class="padding
"></div>
13468 <div class="entry
">
13469 <div class="title
">
13470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13476 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13477 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
13478 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13479 uttalelsene som er kommet inn til
13480 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
13481 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
13482 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13483 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
13484 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13485 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13486 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13487 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13488 bidrar positivt.</p>
13494 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
13499 <div class="padding
"></div>
13501 <div class="entry
">
13502 <div class="title
">
13503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13509 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13510 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13511 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13512 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
13514 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
13515 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13516 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13517 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13518 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13521 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13522 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13523 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13524 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13527 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
13528 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13529 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
13530 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13531 Copyright Treaty Work?
</a></p>
13533 <p>Fant lenkene via
<a
13534 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13535 på Slashdot
</a>.
</p>
13541 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13546 <div class=
"padding"></div>
13548 <div class=
"entry">
13549 <div class=
"title">
13550 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
13556 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13557 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
13558 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13559 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13560 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13561 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
13562 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
13563 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13564 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
13565 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13566 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
13567 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13568 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
13569 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
13571 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13572 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13573 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13574 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13575 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13576 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13577 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
13578 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13579 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13580 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13581 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
13582 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13583 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13584 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
13586 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13587 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13588 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
13589 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13590 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
13592 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13593 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13594 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13595 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13598 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13599 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
13606 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13611 <div class=
"padding"></div>
13613 <div class=
"entry">
13614 <div class=
"title">
13615 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
13621 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
13623 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
13624 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13625 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
13626 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13627 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
13628 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13629 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
13630 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13631 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13638 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
13643 <div class=
"padding"></div>
13645 <div class=
"entry">
13646 <div class=
"title">
13647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
13653 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
13654 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
13655 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
13656 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13657 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13658 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13659 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13660 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
13661 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13662 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13663 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13664 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
13665 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13666 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
13667 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
13669 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
13670 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13671 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
13672 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13673 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13674 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
13675 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
13676 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13677 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
13678 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13679 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
13680 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
13681 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
13682 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
13683 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13684 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13691 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13696 <div class=
"padding"></div>
13698 <div class=
"entry">
13699 <div class=
"title">
13700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
13708 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
13709 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13710 offentligheten.
</li>
13712 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
13713 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
13715 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
13716 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13717 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
13719 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13720 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
13721 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
13729 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13734 <div class=
"padding"></div>
13736 <div class=
"entry">
13737 <div class=
"title">
13738 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
13745 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13746 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
13747 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13748 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
13749 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
13750 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
13751 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
13757 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13762 <div class=
"padding"></div>
13764 <div class=
"entry">
13765 <div class=
"title">
13766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
13772 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13773 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13774 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13775 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
13776 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13777 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13778 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13779 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13780 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13781 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
13782 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13783 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13784 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13785 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13786 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
13787 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13788 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
13789 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13790 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
13791 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
13793 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13794 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13795 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13796 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
13797 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13798 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13799 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13806 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
13811 <div class=
"padding"></div>
13813 <div class=
"entry">
13814 <div class=
"title">
13815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
13821 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13822 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13823 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
13824 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13825 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13826 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13827 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
13828 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13829 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13830 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13831 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
13832 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
13833 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
13834 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13835 I dag er den
70 år.
</p>
13837 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
13838 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
13839 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
13845 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
13850 <div class=
"padding"></div>
13852 <div class=
"entry">
13853 <div class=
"title">
13854 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
13860 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13861 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13862 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
13863 ting fra noen år tilbake.
</p>
13865 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
13866 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13867 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13868 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13869 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13870 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13871 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13872 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13873 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13875 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13876 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
13878 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13879 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13880 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
13881 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
13882 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
13883 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13884 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
13890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13895 <div class=
"padding"></div>
13897 <div class=
"entry">
13898 <div class=
"title">
13899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
13905 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
13906 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13907 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13908 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13909 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13910 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
13912 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13913 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13914 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
13915 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13916 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13917 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
13918 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13919 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
13920 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
13921 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
13922 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13923 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13926 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13927 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13928 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13929 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
13930 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13931 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13932 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
13938 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
13943 <div class=
"padding"></div>
13945 <div class=
"entry">
13946 <div class=
"title">
13947 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
13953 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13955 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13956 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13957 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
13958 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
13959 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13960 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13961 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
13962 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
13963 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13964 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
13965 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
13966 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13967 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
13968 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
13970 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13971 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13972 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
13973 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
13975 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13976 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13984 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
13989 <div class=
"padding"></div>
13991 <div class=
"entry">
13992 <div class=
"title">
13993 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
13999 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14000 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
14001 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14002 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14003 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
14004 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14005 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
14006 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14007 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
14008 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14009 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14010 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14011 i Bush-regjeringen. Les mer i
14012 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14013 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
14014 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
14020 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14025 <div class=
"padding"></div>
14027 <div class=
"entry">
14028 <div class=
"title">
14029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
14035 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14036 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14037 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
14038 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
14039 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14040 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14041 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
14042 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14043 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
14044 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14045 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14046 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
14047 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14048 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
14049 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14050 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
14056 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
14061 <div class=
"padding"></div>
14063 <div class=
"entry">
14064 <div class=
"title">
14065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
14071 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14072 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
14073 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14074 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14075 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
14076 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14077 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
14078 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14079 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14080 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
14081 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
14083 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14084 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14085 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14086 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
14087 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
14088 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
14089 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14090 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
14092 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
14093 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14094 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14095 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
14096 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
14097 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14098 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14099 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14100 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
14101 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
14102 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
14103 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14104 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14105 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14106 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
14107 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
14108 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
14109 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14110 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
14111 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14112 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
14113 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14114 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
14115 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14116 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14117 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
14118 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14119 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14120 til neste gang. En reprap-variant ved navn
14121 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
14122 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14123 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
14129 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14134 <div class=
"padding"></div>
14136 <div class=
"entry">
14137 <div class=
"title">
14138 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
14144 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14145 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14146 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
14147 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
14148 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14149 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
14150 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14151 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
14152 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
14154 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14155 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14156 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
14157 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
14158 rettet mot seg.
</p>
14164 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14169 <div class=
"padding"></div>
14171 <div class=
"entry">
14172 <div class=
"title">
14173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
14179 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14180 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14181 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14182 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14183 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14184 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14185 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14186 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14187 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14188 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14189 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14190 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14191 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14192 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14193 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14194 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14195 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
14196 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14197 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14198 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14199 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14200 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
14201 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14202 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
14203 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14204 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
14206 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
14207 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14208 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
14209 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
14210 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
14211 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14212 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14213 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
14214 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14215 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14216 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14217 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14218 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14219 unngå dette dumme.
</p>
14221 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14222 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14223 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
14224 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14225 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14226 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
14227 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14228 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
14230 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14231 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14232 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14233 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14234 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
14235 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14236 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14237 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14238 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14239 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14240 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14241 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
14242 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14243 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14244 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14245 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14246 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
14247 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14248 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14249 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14250 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14253 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14254 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
14255 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14256 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14257 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14258 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
14259 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14260 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
14261 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14262 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
14263 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14264 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14265 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14266 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
14268 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14269 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14270 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
14271 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14272 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14273 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14274 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14275 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14276 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
14282 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
14287 <div class=
"padding"></div>
14289 <div class=
"entry">
14290 <div class=
"title">
14291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
14297 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14298 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14299 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14300 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14301 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
14302 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14303 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14304 antagelsene som legges til grunn.
</p>
14306 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14307 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
14308 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14309 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14310 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14311 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14312 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14315 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14316 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14317 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14318 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14319 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
14320 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14321 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14322 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
14323 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14324 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14325 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14326 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14327 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14328 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14331 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14332 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14333 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14334 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14335 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
14336 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14337 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14338 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
14339 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14340 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14341 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14342 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14343 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14344 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
14345 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14346 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14349 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14350 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14351 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14352 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14353 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14354 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14355 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14356 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14357 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14358 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14359 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14360 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14361 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14362 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
14363 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
14364 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
14370 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
14375 <div class=
"padding"></div>
14377 <div class=
"entry">
14378 <div class=
"title">
14379 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
14385 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14386 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14387 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
14388 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14389 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
14390 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14391 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14392 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
14393 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
14394 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14395 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14396 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
14397 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
14398 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14399 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14400 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
14401 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
14402 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
14403 må strammes skikkelig til før første
14406 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
14407 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14409 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14410 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
14411 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14412 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14413 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
14414 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
14415 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
14421 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14426 <div class=
"padding"></div>
14428 <div class=
"entry">
14429 <div class=
"title">
14430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
14436 <p>Jeg kom over bloggposten
14437 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14438 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14439 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14440 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14441 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14447 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
14452 <div class="padding
"></div>
14454 <div class="entry
">
14455 <div class="title
">
14456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14462 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14463 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14464 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14466 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14467 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14468 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
14469 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14470 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
14471 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14472 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14473 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14474 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14475 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14476 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14477 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14478 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14479 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14481 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14482 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14483 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14484 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14485 publisert offentlig på web.</p>
14491 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
14496 <div class="padding
"></div>
14498 <div class="entry
">
14499 <div class="title
">
14500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14506 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14507 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
14508 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
14509 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14510 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
14511 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14512 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
14513 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14514 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14515 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
14516 delen jeg mangler på denne.</p>
14518 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14519 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14520 enn meg. Jeg fikk i dag testet
14521 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
14522 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
14523 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14524 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14526 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
14527 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
14528 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14529 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
14531 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
14532 meg</A> om at en nedgradering
14533 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
14534 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14535 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14536 reprap-en kvikner til.</p>
14542 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
14547 <div class="padding
"></div>
14549 <div class="entry
">
14550 <div class="title
">
14551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14558 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
14560 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
14561 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
14562 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14563 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14564 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14565 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
14566 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14567 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14568 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14570 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14571 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14572 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14573 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14574 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14575 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
14577 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14578 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
14579 religiøst sludder, fra
14580 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
14581 i jerusalem</a> via
14582 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
14583 vinklede nyheter</a> til
14585 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
14586 retorikk</a>, men også fine
14587 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
14588 om redningsselskapet</a> og
14589 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
14590 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14593 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
14594 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
14595 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14601 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
14606 <div class="padding
"></div>
14608 <div class="entry
">
14609 <div class="title
">
14610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14616 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14617 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14618 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
14619 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
14620 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
14621 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
14622 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14623 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14624 i denne sammenhengen.</p>
14630 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
14635 <div class="padding
"></div>
14637 <div class="entry
">
14638 <div class="title
">
14639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14645 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14646 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
14647 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14648 å dømme blir det disse 9:</p>
14652 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
14653 Jon "maddog
" Hall</li>
14654 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14655 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14656 technology used
" med Andy Allan </li>
14657 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14658 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
14659 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14660 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14661 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
14662 JavaBin-miljøet</li>
14663 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
14664 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14669 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14670 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14671 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
14678 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
14683 <div class="padding
"></div>
14685 <div class="entry
">
14686 <div class="title
">
14687 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14694 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
14696 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
14697 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
14698 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14699 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14700 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14701 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
14702 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14703 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14704 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
14705 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14706 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
14707 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14708 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
14709 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14710 automatisk over i spesialkartet.</p>
14716 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
14721 <div class="padding
"></div>
14723 <div class="entry
">
14724 <div class="title
">
14725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14731 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
14732 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
14733 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14734 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14735 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
14736 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
14737 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
14738 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14739 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
14740 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14741 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14742 <tt>insserv</tt>.</p>
14748 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
14753 <div class="padding
"></div>
14755 <div class="entry
">
14756 <div class="title
">
14757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14763 <p>Jeg ble glad for å se under
14764 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
14765 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14766 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14767 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14768 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14769 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
14770 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14771 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14772 webserver og komprimert.</p>
14778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
14783 <div class="padding
"></div>
14785 <div class="entry
">
14786 <div class="title
">
14787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
14793 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
14794 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14795 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
14796 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14797 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14798 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14799 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
14800 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
14802 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14803 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14804 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14805 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14806 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
14807 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14809 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14810 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14811 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14813 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14814 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14815 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14816 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
14817 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14819 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14820 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14821 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14822 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
14829 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
14834 <div class="padding
"></div>
14836 <div class="entry
">
14837 <div class="title
">
14838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
14844 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14845 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
14846 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14847 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14848 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14849 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
14850 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14851 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
14852 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14853 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14854 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14855 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
14856 nå får vi se om noen er enig.</p>
14862 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
14867 <div class="padding
"></div>
14869 <div class="entry
">
14870 <div class="title
">
14871 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14877 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14878 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
14879 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
14880 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14881 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14882 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14883 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
14884 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
14886 <p>I dag kom jeg over
14887 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
14888 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14889 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14890 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
14891 forteller videre at noen jobber med å skrive
14892 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
14893 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14894 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14895 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14896 forretningshemmeligheter framover.</p>
14902 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
14907 <div class="padding
"></div>
14909 <div class="entry
">
14910 <div class="title
">
14911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14917 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14918 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
14919 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
14920 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
14921 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
14922 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14923 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14925 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14926 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14927 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
14928 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
14929 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14930 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14932 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14933 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
14934 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
14935 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
14936 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14937 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14938 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
14939 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14942 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14944 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14947 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14948 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14949 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14951 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14952 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14953 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14955 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14956 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14957 bruke den uten begresninger.</li>
14958 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14959 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14960 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14962 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14963 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14964 produkter basert på standarden.</p>
14967 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14973 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
14978 <div class="padding
"></div>
14980 <div class="entry
">
14981 <div class="title
">
14982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14989 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
14990 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14991 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14992 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14993 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
14994 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
14995 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14996 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14998 <p>Innlegget minner meg på
14999 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
15000 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15001 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
15002 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15003 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
15005 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
15012 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
15017 <div class="padding
"></div>
15019 <div class="entry
">
15020 <div class="title
">
15021 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15027 <p>I går publiserte
15028 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
15029 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
15030 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
15031 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15032 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
15033 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15034 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15036 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15037 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15038 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15039 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15045 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
15050 <div class="padding
"></div>
15052 <div class="entry
">
15053 <div class="title
">
15054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15060 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
15061 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15062 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15063 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
15065 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15066 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15067 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15068 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15069 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
15070 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15071 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15072 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15073 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15074 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15075 opphavsrettsloven.
</p>
15077 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15078 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15079 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
15082 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15083 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15084 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15085 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15086 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15087 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
15088 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15089 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15090 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
15091 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15092 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15093 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
15094 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
15096 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15097 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15098 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15099 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15100 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15101 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15102 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15103 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
15104 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15105 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15106 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15107 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
15108 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15109 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15110 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15111 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15112 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
15114 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15115 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15116 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
15117 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15118 innholdet hvis de endres):
</p>
15120 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15121 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15122 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15123 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15124 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15125 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15126 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15127 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15128 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15129 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15130 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15131 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15132 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15133 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15134 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15135 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
15137 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15138 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15139 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
15140 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15141 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15142 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15143 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
15144 strid med kriteriene for Free Software
15145 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15147 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15148 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15150 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15151 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15152 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
15153 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15154 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15155 og endrer på betingelsene.
</p>
15161 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
15166 <div class=
"padding"></div>
15168 <div class=
"entry">
15169 <div class=
"title">
15170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
15176 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15177 med en norsk utgave av
15178 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
15179 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
15180 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15181 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
15182 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15183 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15184 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15185 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15186 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15187 til ny funksjonalitet.
15188 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
15189 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15190 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
15191 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15192 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15193 med dem. Dette blir bra.
</p>
15199 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
15204 <div class=
"padding"></div>
15206 <div class=
"entry">
15207 <div class=
"title">
15208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
15214 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15215 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15216 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15217 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15218 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15219 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15222 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15223 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
15224 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15225 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15226 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15227 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15228 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15229 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15230 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15231 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
15232 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15233 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15234 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15235 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
15237 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15238 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
15239 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15240 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15241 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15242 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15243 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
15244 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15245 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
15246 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15247 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
15248 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15249 motsatte er bevist.
</p>
15251 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15252 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
15253 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15254 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15255 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
15256 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15257 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15258 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15261 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15262 kontanter for noen dager siden.
</p>
15268 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15273 <div class=
"padding"></div>
15275 <div class=
"entry">
15276 <div class=
"title">
15277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
15283 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
15284 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
15287 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15288 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
15289 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
15290 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
15291 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15292 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
15293 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15294 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
15295 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15296 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
15297 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
15299 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15300 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15301 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
15302 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15303 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
15305 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15306 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15307 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
15308 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15309 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
15310 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15311 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15312 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
15313 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15314 når rammen begynner å ta form.
</p>
15316 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
15317 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15318 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15319 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15320 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
15321 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
15327 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15332 <div class=
"padding"></div>
15334 <div class=
"entry">
15335 <div class=
"title">
15336 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
15342 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15343 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15344 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15345 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15346 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15347 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15348 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
15349 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15350 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15351 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15352 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
15353 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
15354 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15355 Kleveland laget i sin tid.
</p>
15357 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15358 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
15359 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
15361 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
15362 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15363 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15364 stavekontrollen.
</p>
15370 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
15375 <div class=
"padding"></div>
15377 <div class=
"entry">
15378 <div class=
"title">
15379 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
15385 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
15386 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15387 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
15388 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15389 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15390 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15391 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
15392 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
15393 kildekoden er tilgjengelig fra
15394 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
15395 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15396 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15397 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15398 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15399 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
15401 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15402 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
15403 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15404 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15405 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
15406 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15407 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15408 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15409 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15410 <pre><blockquote><object
15411 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15414 ></blockquote></pre></p>
15416 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15417 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15418 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
15419 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15420 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
15421 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15422 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
15423 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
15424 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15425 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15426 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
15428 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15429 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15430 Eclipse-utvidelse i
15431 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15432 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15433 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
15434 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15435 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15436 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15437 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
15438 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15439 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15440 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
15441 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15442 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15443 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
15445 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15446 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15447 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15448 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
15449 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15450 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
15451 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15452 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15453 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15454 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15455 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
15456 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15457 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
15458 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15459 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
15460 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15461 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
15467 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
15472 <div class=
"padding"></div>
15474 <div class=
"entry">
15475 <div class=
"title">
15476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
15482 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15483 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15484 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
15485 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15486 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15487 bedre denne gangen.
</p>
15489 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
15490 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
15491 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
15492 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15493 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
15494 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15495 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
15496 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
15503 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15508 <div class=
"padding"></div>
15510 <div class=
"entry">
15511 <div class=
"title">
15512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
15518 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15519 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15520 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15521 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
15523 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15524 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15525 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15526 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15527 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
15528 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
15529 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15530 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15531 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15532 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15533 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
15534 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
15540 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15545 <div class=
"padding"></div>
15547 <div class=
"entry">
15548 <div class=
"title">
15549 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
15555 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15556 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15557 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
15558 dager, hvis alt går bra.
</p>
15560 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
15561 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15562 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15563 bort første pakke.
</p>
15569 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15574 <div class=
"padding"></div>
15576 <div class=
"entry">
15577 <div class=
"title">
15578 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
15584 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15585 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
15586 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
15587 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
15589 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15590 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
15591 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
15592 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
15598 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15603 <div class=
"padding"></div>
15605 <div class=
"entry">
15606 <div class=
"title">
15607 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
15613 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
15614 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
15615 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15616 minnet meg på prosjektet Aros.
15617 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
15618 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15619 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
15620 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15621 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
15627 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
15632 <div class=
"padding"></div>
15634 <div class=
"entry">
15635 <div class=
"title">
15636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
15642 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
15643 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15644 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15645 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
15646 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
15647 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
15648 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15649 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
15650 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
15651 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15652 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
15654 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15655 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
15656 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
15657 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15658 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
15659 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
15660 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15661 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15662 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
15668 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
15673 <div class=
"padding"></div>
15675 <div class=
"entry">
15676 <div class=
"title">
15677 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
15683 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
15684 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
15691 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
15696 <div class=
"padding"></div>
15698 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
15709 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
15711 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
15713 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
15715 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
15717 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
15719 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
15721 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
15723 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
15725 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
15727 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
15729 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
8)
</a></li>
15736 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
15738 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
15740 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
15742 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
15744 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
15746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
15748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
15750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
15752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
15754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
15756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
15758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
15765 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
15767 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
15769 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
15771 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
15773 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
15775 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
15777 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
15779 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
15781 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
15783 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
15785 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
15787 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
15794 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
15796 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
15798 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
15800 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
15802 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
15804 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
15806 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
15808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
15810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
15812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
15814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
15816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
15823 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
15825 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
15836 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
15838 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
15840 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
15842 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
3)
</a></li>
15844 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
12)
</a></li>
15846 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
15848 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
57)
</a></li>
15850 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
116)
</a></li>
15852 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
9)
</a></li>
15854 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
7)
</a></li>
15856 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
15858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
160)
</a></li>
15860 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
20)
</a></li>
15862 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
15864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
9)
</a></li>
15866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
9)
</a></li>
15868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
32)
</a></li>
15870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
17)
</a></li>
15872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
15874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
15876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
15878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
25)
</a></li>
15880 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
214)
</a></li>
15882 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
147)
</a></li>
15884 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
6)
</a></li>
15886 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
15888 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
38)
</a></li>
15890 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
58)
</a></li>
15892 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
15894 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
15896 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
2)
</a></li>
15898 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
15900 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
15902 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
15904 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
15906 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
27)
</a></li>
15908 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
15910 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
15912 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
39)
</a></li>
15914 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
15916 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
5)
</a></li>
15918 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
11)
</a></li>
15920 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
7)
</a></li>
15922 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
35)
</a></li>
15924 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
15926 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
26)
</a></li>
15932 <p style=
"text-align: right">
15933 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4
</a>