]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
5d844b6439fbb056a7d7b46a0af433dafdbb9808
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 16th January 2015
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
32 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
33 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
34 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
35 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
36 oppdatert.</p>
37
38 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
39 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
40 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
41 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
42 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
43 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournal av
44 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
45
46 <table border="1">
47 <tr> <th>prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
48 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
49 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
50 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
51 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
52 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
53 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
54 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
55 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
56 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
57 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
58 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
59 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
60 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
61 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
62 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
63 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
64 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
65 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
66 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
67 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
68 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
69 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
70 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
71 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
72 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
73 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
74 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
75 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
76 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
77 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
78 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
79 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
80 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
81 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
82 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
83 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
84 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
85 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
86 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
87 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
88 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
89 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
90 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
91 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
92 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
93 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
94 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
95 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
96 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
97 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
98 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
99 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
100 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
101 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
102 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
103 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
104 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
105 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
106 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
107 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
108 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
109 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
110 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
111 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
112 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
113 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
114 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
115 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
116 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
117 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
118 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
119 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
120 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
121 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
122 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
123 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
124 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
125 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
126 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
127 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
128 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
129 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
130 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
131 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
132 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
133 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
134 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
135 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
136 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
137 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
138 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
139 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
140 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
141 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
142 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
143 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
144 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
145 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
146 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
147 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
148 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
149 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
150 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
151 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
152 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
153 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
154 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
155 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
156 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
157 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
158 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
159 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
160 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
161 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
162 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
163 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
164 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
165 </table>
166
167 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
168 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
169 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
170 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
171 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
172 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
173 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
174
175 </div>
176 <div class="tags">
177
178
179 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
180
181
182 </div>
183 </div>
184 <div class="padding"></div>
185
186 <div class="entry">
187 <div class="title">
188 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
189 </div>
190 <div class="date">
191 7th January 2015
192 </div>
193 <div class="body">
194 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
196 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
197 og ba skolen og Microsoft om
198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
199 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
200 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
201 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
202 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
203 presentere her.</p>
204
205 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
206 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
207
208 <p><blockquote>
209 <p>Oslo kommune
210 <br>Utdanningsetaten
211 <br>Ruseløkka skole</p>
212
213 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
214
215 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
216
217 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
218 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
219 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
220 lese mer på;
221 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
222
223 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
224 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
225 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
226 at ditt barn blir filmet.</p>
227
228 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
229 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
230
231 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
232
233 <p>Med vennlig hilsen</p>
234
235 <p>Merete Hansen
236 <br>Rektor</p>
237
238 <p>Jon Hesle
239 <br>undervisningsinspektør</p>
240
241 <hr>
242 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
243 fra ”Hour of Code”</strong></p>
244
245 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
246 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
247 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
248 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
249
250 <ol>
251
252 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
253 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
254 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
255 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
256
257 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
258 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
259 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
260 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
261 vederlag for slik bruk.</li>
262
263 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
264 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
265 løpet av elevens deltagelse.</li>
266
267 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
268 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
269 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
270 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
271 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
272 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
273
274 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
275 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
276 foresatt.</li>
277
278 </ol>
279
280 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
281 <br>Dato: ________________________</p>
282
283 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
284
285 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
286 år)</strong></p>
287
288 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
289 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
290 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
291
292 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
293 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
294 </blockquote></p>
295
296
297
298 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
299
300
301
302 <p><blockquote>
303 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
304 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
305
306 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
307 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
308 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
309 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
310
311 <ol>
312
313 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
314 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
315 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
316 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
317
318 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
319 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
320 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
321 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
322 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
323 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
324 undervisning av elever.</li>
325
326 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
327 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
328 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
329 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
330 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
331 bloggen].</li>
332
333 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
334 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
335 foresatt.</li>
336
337 </ol>
338
339 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
340 <br>Dato: ________________________</p>
341
342 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
343
344 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
345 år)</strong></p>
346
347 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
348 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
349 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
350
351 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
352 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
353 </blockquote></p>
354
355 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
356 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
357 Heldigvis!</p>
358
359 </div>
360 <div class="tags">
361
362
363 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
364
365
366 </div>
367 </div>
368 <div class="padding"></div>
369
370 <div class="entry">
371 <div class="title">
372 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
373 </div>
374 <div class="date">
375 3rd January 2015
376 </div>
377 <div class="body">
378 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
379 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
380
381 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
382
383 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
384 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
385 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
386 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
387 for liten oppmerksomhet.</p>
388
389 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
390 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
391 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
392 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
393 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
394 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
395 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
396 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
397 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
398 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
399 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
400 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
401 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
402 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
403 befolkningen.</p>
404
405 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
406 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
407 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
408 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
409 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
410 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
411 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
412 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
413 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
414 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>. I
415 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
416 ledet både CIA og NSA,
417 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
418 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
419 forteller
420 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
421 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
422 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
423
424 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
425 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
426 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
427 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
428 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
429 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
430 utstyr.</p>
431
432 <p>Vennlig hilsen
433 <br>Petter Reinholdtsen
434 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
435
436 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
437 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
438 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
439 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
440
441 <!--
442
443 Publisert som
444 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
445 Klassekampen 2014-12-31 side 39
446
447 -->
448
449 </div>
450 <div class="tags">
451
452
453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
454
455
456 </div>
457 </div>
458 <div class="padding"></div>
459
460 <div class="entry">
461 <div class="title">
462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
463 </div>
464 <div class="date">
465 30th December 2014
466 </div>
467 <div class="body">
468 <p>I am very happy that we in the
469 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
470 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
471 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
472 upgrade the code base for the Norwegian version of
473 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>. This
474 was the first major update since 2011. The refurbished
475 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
476 seem to hold up the pressure. The
477 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
478 release and announcement</a> went out this morning.</p>
479
480 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
481 report problems with public infrastructure to the responsible
482 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
483 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
484 reports in public.</p>
485
486 </div>
487 <div class="tags">
488
489
490 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
491
492
493 </div>
494 </div>
495 <div class="padding"></div>
496
497 <div class="entry">
498 <div class="title">
499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
500 </div>
501 <div class="date">
502 18th December 2014
503 </div>
504 <div class="body">
505 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
506 hemmelighetene sine?</p>
507
508 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
509 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
510 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
511 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a>
512 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
513 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
514 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
515 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
516 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
517 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
518 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
519 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
520 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
521 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
522 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
523 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
524 grunnleggende personverntrening.</p>
525
526 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
527 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
528 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
529
530 <p><blockquote>
531 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
532 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
533 løpet av elevens deltagelse.»
534 </blockquote></p>
535
536 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
537 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
538 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
539 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
540 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
541 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
542
543 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
544 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
545 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
546 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
547 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
548 flere signerer på den.</p>
549
550 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
551 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
552 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
553 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
554 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
555 på livet som bidragsyter her.</p>
556
557 </div>
558 <div class="tags">
559
560
561 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
562
563
564 </div>
565 </div>
566 <div class="padding"></div>
567
568 <div class="entry">
569 <div class="title">
570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
571 </div>
572 <div class="date">
573 23rd October 2014
574 </div>
575 <div class="body">
576 <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
577 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
578 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
579 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
580 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
581 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
582 regular video equipment for NUUG, with a
583 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
584 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
585 live.</p>
586
587 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
588 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
589 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
590 public</a> on the MakerConNordic account. The videos have the license
591 NUUG always use on our recordings, which is
592 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
593 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Many great
594 talks available. Check it out! :)</p>
595
596 </div>
597 <div class="tags">
598
599
600 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
601
602
603 </div>
604 </div>
605 <div class="padding"></div>
606
607 <div class="entry">
608 <div class="title">
609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
610 </div>
611 <div class="date">
612 16th March 2014
613 </div>
614 <div class="body">
615 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
616 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
617 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
618 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
619 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
620 og
621 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
622 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
623 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
624 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
625 informasjonen på nytt. <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
626 mySociety</a> har laget tjenesten
627 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
628 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
629 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
630 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
631 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
632 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
633 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
634 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
635 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
636 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
637 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
638 oversettelsen.</p>
639
640 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
641 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
642<a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
643 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
644 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
645 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
646 sette opp tjenesten) på maskinen
647 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
648 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
649 Når tjenesten lanseres vil den hete
650 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
651 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
652 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
653
654 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
655 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
656 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
657 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
658
659 </div>
660 <div class="tags">
661
662
663 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
664
665
666 </div>
667 </div>
668 <div class="padding"></div>
669
670 <div class="entry">
671 <div class="title">
672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
673 </div>
674 <div class="date">
675 10th December 2013
676 </div>
677 <div class="body">
678 <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
679 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
680 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
681 alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
682 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
683 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
684 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
685
686 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
687 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
688 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
689 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
690 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
691 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
692 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
693 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
694 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
695 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
696
697 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
698 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
699 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
700 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
701 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
702 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
703 (at) nuug.no</a> og stikk innom
704 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
705 #dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40
706 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
707 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
708 likevel.</p>
709
710 </div>
711 <div class="tags">
712
713
714 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
715
716
717 </div>
718 </div>
719 <div class="padding"></div>
720
721 <div class="entry">
722 <div class="title">
723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
724 </div>
725 <div class="date">
726 30th November 2013
727 </div>
728 <div class="body">
729 <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
730 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
731 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
732 experiment with interesting network technology, the
733 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
734 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
735 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
736 wireless community network. The work is inspired by
737 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
738 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
739 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
740 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
741 held a workshop to try to get people started on setting up their own
742 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
743 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
744 (at) nuug.no</a> and IRC channel
745 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
746 coordinate the work. See also the NUUG blog post
747 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
748 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
749
750 </div>
751 <div class="tags">
752
753
754 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
755
756
757 </div>
758 </div>
759 <div class="padding"></div>
760
761 <div class="entry">
762 <div class="title">
763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
764 </div>
765 <div class="date">
766 22nd November 2013
767 </div>
768 <div class="body">
769 <p>I fjor sommer lagde jeg en
770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
771 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
772 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
773 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
774 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
775 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
776 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
777 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
778 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
779 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
780 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
781 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
782 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
783 prioritert med det første. </p>
784
785 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
786 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
787 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
788 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
789 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
790 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
791 "query in SQL":</p>
792
793 <p><pre>
794 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
795 publishdate as pubDate from 'swdata'
796 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
797 order by seq desc limit 20
798 </pre></p>
799
800 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
801 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
802 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
803 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
804 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
805 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
806 oftere enn en gang hver dag.</p>
807
808 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
809 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
810 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
811 søkeordet
812 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
813 programvare</a>"
814 og søkeordet
815 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
816 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
817 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
818 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
819 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
820
821 </div>
822 <div class="tags">
823
824
825 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
826
827
828 </div>
829 </div>
830 <div class="padding"></div>
831
832 <div class="entry">
833 <div class="title">
834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
835 </div>
836 <div class="date">
837 13th November 2013
838 </div>
839 <div class="body">
840 <p>Today NUUG and Hackeriet announced
841 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
842 plans to join forces and create a wireless community network in
843 Oslo</a>. The workshop to help people get started will take place
844 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
845 people joining forces to make this happen. We have
846 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
847 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
848 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
849 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
850 15 days, please join us on the IRC channel
851 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
852 right away. :)</p>
853
854 </div>
855 <div class="tags">
856
857
858 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
859
860
861 </div>
862 </div>
863 <div class="padding"></div>
864
865 <div class="entry">
866 <div class="title">
867 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
868 </div>
869 <div class="date">
870 10th November 2013
871 </div>
872 <div class="body">
873 <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
874 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
875 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
876 MR3040 as a mesh node using
877 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
878
879 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
880 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
881 and downloaded
882 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
883 recommended firmware image</a>
884 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
885 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
886 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
887 logging in and setting the root password, ssh was available and I
888 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
889
890 <p>I started off by reading the instructions from
891 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
892 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
893 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
894 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
895 batman-adv on OpenWrt</a>. A small snag was the fact that the
896 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
897 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
898 dependency crc16 was not already loaded. I
899 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
900 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
901 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
902 seem to work when booting from scratch.</p>
903
904 <p>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
905 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
906 box on my local network and log into it for configuration updates.
907 The following files were changed and look like this after modifying
908 them:</p>
909
910 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
911
912 <pre>
913
914 config interface 'loopback'
915 option ifname 'lo'
916 option proto 'static'
917 option ipaddr '127.0.0.1'
918 option netmask '255.0.0.0'
919
920 config globals 'globals'
921 option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
922
923 config interface 'lan'
924 option ifname 'eth0'
925 option type 'bridge'
926 option proto 'dhcp'
927 option ipaddr '192.168.1.1'
928 option netmask '255.255.255.0'
929 option hostname 'tl-mr3040'
930 option ip6assign '60'
931
932 config interface 'mesh'
933 option ifname 'adhoc0'
934 option mtu '1528'
935 option proto 'batadv'
936 option mesh 'bat0'
937 </pre>
938
939 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
940 <pre>
941
942 config wifi-device 'radio0'
943 option type 'mac80211'
944 option channel '11'
945 option hwmode '11ng'
946 option path 'platform/ar933x_wmac'
947 option htmode 'HT20'
948 list ht_capab 'SHORT-GI-20'
949 list ht_capab 'SHORT-GI-40'
950 list ht_capab 'RX-STBC1'
951 list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
952 option disabled '0'
953
954 config wifi-iface 'wmesh'
955 option device 'radio0'
956 option ifname 'adhoc0'
957 option network 'mesh'
958 option encryption 'none'
959 option mode 'adhoc'
960 option bssid '02:BA:00:00:00:01'
961 option ssid 'meshfx@hackeriet'
962 </pre>
963 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
964 <pre>
965
966 config 'mesh' 'bat0'
967 option interfaces 'adhoc0'
968 option 'aggregated_ogms'
969 option 'ap_isolation'
970 option 'bonding'
971 option 'fragmentation'
972 option 'gw_bandwidth'
973 option 'gw_mode'
974 option 'gw_sel_class'
975 option 'log_level'
976 option 'orig_interval'
977 option 'vis_mode'
978 option 'bridge_loop_avoidance'
979 option 'distributed_arp_table'
980 option 'network_coding'
981 option 'hop_penalty'
982
983 # yet another batX instance
984 # config 'mesh' 'bat5'
985 # option 'interfaces' 'second_mesh'
986 </pre>
987
988 <p>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
989 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
990 still wrapped up in plastic.</p>
991
992 </div>
993 <div class="tags">
994
995
996 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
997
998
999 </div>
1000 </div>
1001 <div class="padding"></div>
1002
1003 <div class="entry">
1004 <div class="title">
1005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1006 </div>
1007 <div class="date">
1008 21st October 2013
1009 </div>
1010 <div class="body">
1011 <p>The last few days I have been experimenting with
1012 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1013 batman-adv mesh technology</a>. I want to gain some experience to see
1014 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1015 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1016 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1017 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1018 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1019
1020 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1021 around, but I've been unable to get them working with batman-adv. So
1022 instead, I started playing with a
1023 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1024 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1025 node which function as a switch port, where everything connected to
1026 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1027 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1028 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1029 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1030 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1031 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1032 phone and message each other for free. The reason is that Android
1033 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1034 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1035 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1036 every client on the local network.</p>
1037
1038 <p>To get this working, I've created a debian package
1039 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1040 and a script
1041 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1042 to create the Raspberry Pi boot image. I'm using Debian Jessie (and
1043 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1044 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1045 image to get it booting, but I'll ignore that for now. Also, as
1046 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1047 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1048 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1049 support.</p>
1050
1051 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1052 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1053
1054 <p><pre>
1055 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1056 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1057 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1058 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1059 %
1060 </pre></p>
1061
1062 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1063 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1064 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1065 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1067 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1068
1069 <p>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1070 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1071 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1072
1073 <p><table>
1074
1075 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1076 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1077 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1078 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1079 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1080 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1081
1082 </table></p>
1083
1084 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1085 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1086 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1087 play-node I use to develop the image building script. And some times
1088 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1089 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1090 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1091
1092 </div>
1093 <div class="tags">
1094
1095
1096 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1097
1098
1099 </div>
1100 </div>
1101 <div class="padding"></div>
1102
1103 <div class="entry">
1104 <div class="title">
1105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1106 </div>
1107 <div class="date">
1108 19th October 2013
1109 </div>
1110 <div class="body">
1111 <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1112 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1113 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1114 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1115 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1116 you got a Spykee robot, you might want to check out
1117 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1118 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1119
1120 </div>
1121 <div class="tags">
1122
1123
1124 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1125
1126
1127 </div>
1128 </div>
1129 <div class="padding"></div>
1130
1131 <div class="entry">
1132 <div class="title">
1133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1134 </div>
1135 <div class="date">
1136 11th October 2013
1137 </div>
1138 <div class="body">
1139 <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1140 networks that can be used to connect computers across small and large
1141 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1142 can be used to create home made radio networks, and there are several
1143 successful examples like
1144 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1145 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1146 (see
1147 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1148 for a large list</a>) around the globe. To give you an idea how it
1149 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1150 can be seen from their
1151 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1152 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1153 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1154 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1155 and that is the main topic of this blog post.</p>
1156
1157 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1158 to do it as part of my involvement with the <a
1159 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1160 my recent involvement in
1161 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1162 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1163 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1164 when possible, given that most communication between people are
1165 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1166 communication patterns). It also allow people to communicate without
1167 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1168 private communication of citizens, which have become more and more
1169 important over the years.</p>
1170
1171 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1172 working on community mesh networks, over at the hack space
1173 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania. They seem to
1174 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1175 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1176 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1177 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1178 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>. Unfortunately the wiki
1179 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1180 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1181 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1182 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1183 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1184 speakers about this talk (from
1185 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1186
1187 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1188
1189 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1190 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1191 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1192 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1193 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1194 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1195 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1196 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1197 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1198 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1199 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1200 that project (from
1201 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1202
1203 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1204
1205 <p>According to the wikipedia page on
1206 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1207 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1208 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1209 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1210 based community mesh networks.</p>
1211
1212 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1213 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1214 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1215 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1216 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1217 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1218 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1219 introduction</a> is available from the Open Mesh project. These are
1220 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1221
1222 <p><table>
1223 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1224 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1225 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1226 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1227 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1228 </table></p>
1229
1230 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1231 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1232 VillageTelco about
1233 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1234 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1235 for details.) When these settings are activated and you have some
1236 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1237 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1238 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1239
1240 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1241 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1242 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1243 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1244
1245 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1246 us on IRC, either channel
1247 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1248 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1249 irc.freenode.net.</p>
1250
1251 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1252 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1253 and Innovation called
1254 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1255 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1256 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1257 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1258 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1259 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1260 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1261 be interested in a cooperation?</p>
1262
1263 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1264 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1265 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1266 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1267 mesh system.</p>
1268
1269 </div>
1270 <div class="tags">
1271
1272
1273 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1274
1275
1276 </div>
1277 </div>
1278 <div class="padding"></div>
1279
1280 <div class="entry">
1281 <div class="title">
1282 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1283 </div>
1284 <div class="date">
1285 9th July 2013
1286 </div>
1287 <div class="body">
1288 <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1289 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1290 party in Oslo. It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1291 member assosiation NUUG</a> and
1292 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1293 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1294 Bitraf</a>.</p>
1295
1296 <p>It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1297 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1298 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1299 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1300 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1301
1302 </div>
1303 <div class="tags">
1304
1305
1306 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1307
1308
1309 </div>
1310 </div>
1311 <div class="padding"></div>
1312
1313 <div class="entry">
1314 <div class="title">
1315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1316 </div>
1317 <div class="date">
1318 1st May 2013
1319 </div>
1320 <div class="body">
1321 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1322 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1323 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1324 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1325 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1326
1327 <blockquote>
1328
1329 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1330
1331 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1332
1333 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1334
1335 <p><em>Idéen</em>
1336
1337 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1338 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1339 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1340 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1341
1342 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1343 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1344 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1345 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1346 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1347 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1348 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1349 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1350 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1351 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1352 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1353 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1354 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1355 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1356
1357 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1358 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1359 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1360
1361 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1362
1363 <ul>
1364 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1365 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1366 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1367 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1368 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1369 </ul>
1370
1371 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1372
1373 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1374 av tannlege.</p>
1375
1376 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1377 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1378
1379 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1380 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1381 kriterium.</p>
1382
1383 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1384 brukere</em></p>
1385
1386 <ul>
1387 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1388 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1389 </ul>
1390
1391 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1392
1393 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1394 samfunnsutfordringer</em></p>
1395
1396 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1397
1398 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1399
1400 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1401 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1402 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1403 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1404 hjemme eller jobb.</p>
1405
1406 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1407
1408 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1409
1410 <ul>
1411
1412 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1413 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1414 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1415
1416 <li>Kartdata,
1417 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1418 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1419
1420 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1421 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1422 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1423
1424 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1425 (data om statens satser for biltransport)</li>
1426
1427 <li>Kollektivtrafikkkart,
1428 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1429
1430 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1431 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1432
1433 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1434 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1435 </ul>
1436
1437 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1438
1439 <ul>
1440 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1441 </ul>
1442
1443 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1444 <ul>
1445 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1446 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1447 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1448 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1449 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1450 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1451 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1452 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1453 </ul>
1454
1455 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1456 <ul>
1457 <li>Arbeid og velferd</li>
1458 <li>Forbruker</li>
1459 <li>Økonomi</li>
1460 </ul>
1461
1462 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1463
1464 <p>Hele landet</p>
1465
1466 </blockquote>
1467
1468 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1469 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1470 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1471 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1472 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1473 hjemmebanen.</p>
1474
1475 </div>
1476 <div class="tags">
1477
1478
1479 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1480
1481
1482 </div>
1483 </div>
1484 <div class="padding"></div>
1485
1486 <div class="entry">
1487 <div class="title">
1488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1489 </div>
1490 <div class="date">
1491 13th March 2013
1492 </div>
1493 <div class="body">
1494 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1495 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1496 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1497 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1498 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1499 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1500 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1501 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1502 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1503 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1504 med Erik</a>.</p>
1505
1506 <p><blockquote>
1507 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1508
1509 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1510 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1511 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1512 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1513 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1514 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1515 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1516 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1517 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1518
1519 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1520 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1521 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1522 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1523 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1524 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1525 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1526 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1527 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1528 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1529 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1530 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1531 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1532 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1533 avviklingen av deres innslag.</p>
1534
1535 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1536 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1537 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1538 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1539 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1540 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1541 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1542 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1543 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1544 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1545 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1546 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1547 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1548 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1549 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1550 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1551 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1552 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1553 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1554
1555 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1556 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1557 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1558 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1559
1560 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1561 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1562 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1563 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1564
1565 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1566 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1567 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1568 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1569 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1570 og
1571 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1572 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1573 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1574
1575 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1576 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1577 dagsaktuelt innhold.</p>
1578
1579 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1580 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1581 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1582 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1583 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1584 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1585 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1586
1587 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1588 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1589 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1590 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1591 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1592 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1593 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1594 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1595 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1596 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1597 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1598 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1599
1600 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1601 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1602 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1603 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1604
1605 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1606 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1607 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1608
1609 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1610 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1611 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1612 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1613 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1614 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1615 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1616
1617 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1618 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1619 utviklere er i kopifeltet).</p>
1620
1621 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1622 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1623 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1624 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1625 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1626 søknad/spons innen det.</p>
1627
1628 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1629 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1630 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1631
1632 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1633
1634 <p>Med vennlig hilsen
1635 <br>Styret i Frikanalen</p>
1636 </blockquote></p>
1637
1638 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1639 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1640 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1641 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1642 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1643 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1644 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1645 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1646
1647 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1648 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1649 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1650 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1651
1652 </div>
1653 <div class="tags">
1654
1655
1656 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1657
1658
1659 </div>
1660 </div>
1661 <div class="padding"></div>
1662
1663 <div class="entry">
1664 <div class="title">
1665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1666 </div>
1667 <div class="date">
1668 3rd March 2013
1669 </div>
1670 <div class="body">
1671 <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1672 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1673 support using
1674 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1675 open standards</a>? Included a web based video stream as well? And
1676 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1677 few years now the Norwegian public access TV-channel
1678 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1679 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1680 using the GNU LGPL, and
1681 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1682
1683 <p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1684 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1685 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1686 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1687 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1688 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1689
1690 <p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
1691 the three most important ones. The first part is the database of
1692 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1693 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1694 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1695 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The
1696 second part is the video playout, taking the schedule information from
1697 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1698 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1699 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video
1700 signal distribution is handled using
1701 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The
1702 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1703 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1704 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1705 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1706 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1707 them up a bit more first.</p>
1708
1709 <p>The development is coordinated on the
1710 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1711 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1712 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1713 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1714 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1715 development.</p>
1716
1717 </div>
1718 <div class="tags">
1719
1720
1721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1722
1723
1724 </div>
1725 </div>
1726 <div class="padding"></div>
1727
1728 <div class="entry">
1729 <div class="title">
1730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1731 </div>
1732 <div class="date">
1733 11th February 2013
1734 </div>
1735 <div class="body">
1736 <p>For et halvt år siden
1737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1738 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1739 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1740 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1741 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1742 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
1743 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1744 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1745
1746 <p><table border="1">
1747 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1748 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1749 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1750 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1751 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1752 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1753 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1754 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1755 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1756 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1757 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1758 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1759 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1760 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1761 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1762 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1763 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1764 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1765 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1766 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1767 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1768 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1769 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1770 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1771 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1772 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1773 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1774 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1775 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1776 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1777 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1778 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1779 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1780 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1781 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1782 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1783 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1784 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1785 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1786 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1787 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1788 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1789 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1790 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1791 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1792 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1793 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1794 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1795 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1796 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1797 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1798 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1799 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1800 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1801 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1802 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1803 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1804 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1805 </table></p>
1806
1807 <p>Her er tilsvarende
1808 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1809 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1810
1811 <table border="1">
1812 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1813 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1814 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1815 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1816 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1817 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1818 </table></p>
1819
1820 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1821 lenken for oppdaterte tall.</p>
1822
1823 </div>
1824 <div class="tags">
1825
1826
1827 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1828
1829
1830 </div>
1831 </div>
1832 <div class="padding"></div>
1833
1834 <div class="entry">
1835 <div class="title">
1836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1837 </div>
1838 <div class="date">
1839 18th December 2012
1840 </div>
1841 <div class="body">
1842 <p>A few days ago I came across
1843 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1844 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1845 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1846 interesting, as I am involved with several organizations where
1847 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1848 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1849 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1850 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1851 text files that can be stored in a version control system, and there
1852
1853 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1854 different implementations</a> able to read the format. An example
1855 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1856 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1857
1858 <blockquote><pre>
1859 2004-05-27 Book Store
1860 Expenses:Books $20.00
1861 Liabilities:Visa
1862 </pre></blockquote>
1863
1864 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1865 look for others using it. I found blog posts from
1866 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1867 Spang</a>,
1868 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1869 Keen</a>,
1870 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1871 Cantino</a> and
1872 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1873 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1874 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1875 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1876 recommendations fitting my need.</p>
1877
1878 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1879 package is available in Debian Squeeze, while the
1880 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1881 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1882 seemed the best choice to get started.</p>
1883
1884 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1885 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1886 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1887 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1888 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
1889 am able to get a simple balance and accounting status for example
1890 using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
1891 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1892 for the organisations I am involved in.</p>
1893
1894 </div>
1895 <div class="tags">
1896
1897
1898 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1899
1900
1901 </div>
1902 </div>
1903 <div class="padding"></div>
1904
1905 <div class="entry">
1906 <div class="title">
1907 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1908 </div>
1909 <div class="date">
1910 5th November 2012
1911 </div>
1912 <div class="body">
1913 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1914
1915 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1916 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
1917 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1918 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1919 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1920 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1921 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1922 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1923 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1924 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1925 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1926 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1927 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1928 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1929 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1930
1931 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1932 brukere av FiksGataMi? Se
1933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1934 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1935
1936 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1937 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1938
1939 </div>
1940 <div class="tags">
1941
1942
1943 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1944
1945
1946 </div>
1947 </div>
1948 <div class="padding"></div>
1949
1950 <div class="entry">
1951 <div class="title">
1952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1953 </div>
1954 <div class="date">
1955 2nd November 2012
1956 </div>
1957 <div class="body">
1958 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1959 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1961 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
1962 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1963 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1964 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1965 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1966 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1967 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1968 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1969 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1970 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1971 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1972 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1973 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1974 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1975 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1976 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1977 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1978 kanalens begrensede midler.</p>
1979
1980 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1981 til Frikanalen. Mens det i
1982 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1983 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1984
1985 <blockquote>
1986
1987 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1988 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1989 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1990 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1991 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1992 i forbindelse med valg.
1993
1994 </blockquote>
1995
1996 <p>Så har kulturdepartementet
1997 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1998 all støtte for 2013</a>:</p>
1999
2000 <blockquote>
2001
2002 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2003 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2004
2005 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2006 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2007 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2008 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2009
2010 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2011 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2012 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2013 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2014
2015 </blockquote>
2016
2017 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2018 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2019 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2020 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2021
2022 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2023 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2024 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2025 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2026 annet om «åpne kanaler»:</p>
2027
2028 <blockquote>
2029
2030 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2031 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2032 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2033 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2034 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2035 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2036 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2037 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2038 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2039 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2040 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2041 </blockquote>
2042
2043 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2044 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2045 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2046 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2047 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2048 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2049
2050 </div>
2051 <div class="tags">
2052
2053
2054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2055
2056
2057 </div>
2058 </div>
2059 <div class="padding"></div>
2060
2061 <div class="entry">
2062 <div class="title">
2063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2064 </div>
2065 <div class="date">
2066 26th October 2012
2067 </div>
2068 <div class="body">
2069 <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2070 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2071 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2072 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2073 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
2074 is an member organisation for us in Norway interested in free
2075 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2076 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2077 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2078 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2079 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2080 it every time.</p>
2081
2082 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2083 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2084 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2085 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2086 Takes Us Down</a>" (longer version also
2087 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2088 from his own site</a>), where he report what he found when he
2089 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2090 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2091 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2092 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2093 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2094
2095 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2096 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2097 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2098 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2099 article: First the unplanned outage:
2100
2101 <blockquote><pre>
2102 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
2103 Severity: Critical (Unplanned)
2104 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
2105 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
2106 Duration: 40 minutes
2107 Scope: Exchange 2003
2108 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2109 a cluster failover.
2110
2111 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2112 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2113 Technician: [xxx]
2114 </pre></blockquote>
2115
2116 Next the planned outage:
2117
2118 <blockquote><pre>
2119 Subject: H Building Switch Upgrades
2120 Severity: Major (Planned)
2121 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
2122 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
2123 Duration: 10 hours
2124 Scope: H2 Transport
2125 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2126 stations. We will replace these with newer Catalyst
2127 4510s.
2128 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2129 this work. Afterward, they will have gigabit
2130 connectivity.
2131 Technician: [xxx]
2132 </pre></blockquote>
2133
2134 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2135 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2136 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2137 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2138 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2139 format listed above). There are also other issues with the format
2140 that could be improved, read the article for the details.</p>
2141
2142 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2143 good idea that I would like to get it implemented here at the
2144 university too. We do register
2145 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2146 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2147 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2148 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2149 for other sites to consider too?</p>
2150
2151 </div>
2152 <div class="tags">
2153
2154
2155 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2156
2157
2158 </div>
2159 </div>
2160 <div class="padding"></div>
2161
2162 <div class="entry">
2163 <div class="title">
2164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2165 </div>
2166 <div class="date">
2167 10th October 2012
2168 </div>
2169 <div class="body">
2170 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2171 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2172 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2173 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2174 har endret seg siden da.</p>
2175
2176 <p>Alle kan delta.
2177 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2178 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2179
2180 </div>
2181 <div class="tags">
2182
2183
2184 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2185
2186
2187 </div>
2188 </div>
2189 <div class="padding"></div>
2190
2191 <div class="entry">
2192 <div class="title">
2193 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2194 </div>
2195 <div class="date">
2196 1st October 2012
2197 </div>
2198 <div class="body">
2199 <p>Som jeg
2200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2201 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2202 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2203 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2204 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2205
2206 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2207 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2208 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2209 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2210 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2211 dag.</p>
2212
2213 </div>
2214 <div class="tags">
2215
2216
2217 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2218
2219
2220 </div>
2221 </div>
2222 <div class="padding"></div>
2223
2224 <div class="entry">
2225 <div class="title">
2226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2227 </div>
2228 <div class="date">
2229 11th September 2012
2230 </div>
2231 <div class="body">
2232 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2233 ute på høring, og
2234 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2235 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2236 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2237 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2238 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2239 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2240 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2241 kan ha valg over Internet.</p>
2242
2243 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2244 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2245 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2246 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2247 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2248 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2249
2250 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2251 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2252 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2253
2254 <blockquote>
2255 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2256 stemmegivning</strong></p>
2257
2258 <p>Petter Reinholdtsen
2259 <br>Leder i foreningen NUUG
2260 <br>2006-09-30</p>
2261
2262 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2263 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2264 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2265 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2266 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2267
2268 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2269 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2270 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2271 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2272 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2273
2274 <ul>
2275
2276 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2277 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2278 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2279 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2280 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2281 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2282 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2283 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2284
2285 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2286 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2287 gang.</li>
2288
2289 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2290 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2291 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2292 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2293 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2294 måte.</li>
2295
2296 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2297 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2298
2299 </ul>
2300
2301 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2302 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2303
2304 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2305 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2306 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2307 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2308 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2309 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2310 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2311 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2312 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2313 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2314 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2315 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2316 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2317 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2318 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2319 kontrolleres på nytt.</p>
2320
2321 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2322 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2323 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2324 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2325 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2326 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2327 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2328 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2329 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2330 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2331 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2332 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2333 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2334 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2335 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2336 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2337 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2338 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2339 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2340 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2341 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2342 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2343
2344 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2345
2346 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2347 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2348 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2349 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2350 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2351 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2352 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2353 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2354 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2355 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2356 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2357 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2358
2359 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2360 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2361 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2362 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2363 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2364
2365 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2366
2367 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2368 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2369 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2370 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2371 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2372 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2373 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2374 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2375 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2376 USA.</p>
2377
2378 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2379 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2380 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2381 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2382 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2383 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2384 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2385 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2386 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2387 problemene.</p>
2388
2389 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2390
2391 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2392 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2393 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2394 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2395 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2396 fri programvare.</p>
2397
2398 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2399 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2400 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2401 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2402 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2403 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2404 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2405 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2406 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2407 et fri programvaresystem.</p>
2408
2409 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2410 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2411 bør vurderes nøye.</p>
2412
2413 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2414 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2415 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2416 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2417 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2418 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2419 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2420 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2421 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2422 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2423 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2424 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2425 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2426 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2427 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2428
2429 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2430 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2431 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2432 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2433 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2434 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2435
2436 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2437 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2438 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2439 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2440
2441 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2442 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2443 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2444 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2445 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2446 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2447 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2448 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2449 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2450 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2451 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2452 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2453 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2454 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2455
2456 <p><strong>Referanser</strong></p>
2457
2458 <ul>
2459
2460 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2461 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2462 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2463 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2464
2465 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2466 fri programvare
2467 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2468
2469 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2470 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2471
2472 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2473 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2474
2475 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2476 elektroniske valgsystemer må være
2477 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2478
2479 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2480 elektronisk stemmegivingssystem
2481 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2482
2483 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2484 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2485
2486 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2487 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2488 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2489 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2490
2491 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2492 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2493
2494 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2495 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2496 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2497 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2498
2499 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2500 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2501 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2502
2503 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2504 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2505
2506 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2507 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2508
2509 </ul>
2510 </blockquote>
2511
2512 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2513 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2514 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2515 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2516 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2517 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2518
2519 </div>
2520 <div class="tags">
2521
2522
2523 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2524
2525
2526 </div>
2527 </div>
2528 <div class="padding"></div>
2529
2530 <div class="entry">
2531 <div class="title">
2532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2533 </div>
2534 <div class="date">
2535 25th July 2012
2536 </div>
2537 <div class="body">
2538 <p>DIFI har
2539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2540 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2541 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2542 OOXML. I den anledning minnes jeg
2543 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2544 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2545 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2546 frie og åpne standarder.</p>
2547
2548 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2549 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2550 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2551 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2552 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2553 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2554 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2555 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2556
2557 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2558 kommentaren er oppdatert) i følge
2559 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2560 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2561 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2562 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2563 selv, men ser at
2564 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2565 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2566 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2567 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2568 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2569 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2570 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2571 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2572 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2573
2574 </div>
2575 <div class="tags">
2576
2577
2578 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2579
2580
2581 </div>
2582 </div>
2583 <div class="padding"></div>
2584
2585 <div class="entry">
2586 <div class="title">
2587 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2588 </div>
2589 <div class="date">
2590 21st July 2012
2591 </div>
2592 <div class="body">
2593 <p>I reported earlier that I am working on
2594 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2595 norwegian version</a> of the book
2596 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2597 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2598 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2599 PDF and EPUB version of this book are available from
2600 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2601
2602 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2603 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2604 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2605 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2606 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2607 bottom of the github project page. There is still room for more
2608 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2609 you got time and are willing to help make this book make it to
2610 print. :)</p>
2611
2612 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2613 translations, if you want the book to be available in your
2614 language.</p>
2615
2616 </div>
2617 <div class="tags">
2618
2619
2620 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2621
2622
2623 </div>
2624 </div>
2625 <div class="padding"></div>
2626
2627 <div class="entry">
2628 <div class="title">
2629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2630 </div>
2631 <div class="date">
2632 16th July 2012
2633 </div>
2634 <div class="body">
2635 <p>I am currently working on a
2636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2637 to translate</a> the book
2638 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2639 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2640 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2641 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2642 this to work well the docbook source document need to be properly
2643 tagged. The source files of this project is available from
2644 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2645
2646 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2647 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2648 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2649 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2650 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2651 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2652 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2653 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2654 send pull requests with fixes. :)</p>
2655
2656 </div>
2657 <div class="tags">
2658
2659
2660 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2661
2662
2663 </div>
2664 </div>
2665 <div class="padding"></div>
2666
2667 <div class="entry">
2668 <div class="title">
2669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2670 </div>
2671 <div class="date">
2672 15th July 2012
2673 </div>
2674 <div class="body">
2675 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2676 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2677 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
2678 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2679 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2680 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2681 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2683 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2684 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2685 oversettelse.</p>
2686
2687 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2688 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
2689 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2690 "fri bar"».</p>
2691
2692 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2693
2694 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2695 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2696 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2697 lille folder om temaet</a>.</p>
2698
2699 </div>
2700 <div class="tags">
2701
2702
2703 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2704
2705
2706 </div>
2707 </div>
2708 <div class="padding"></div>
2709
2710 <div class="entry">
2711 <div class="title">
2712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2713 </div>
2714 <div class="date">
2715 11th July 2012
2716 </div>
2717 <div class="body">
2718 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2719 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2720 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2721 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2722 representanter fikk en norsk utgave av boken
2723 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2724 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2725 prioritere utvikling i
2726 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2727 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2728 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2729 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2730 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2731 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2732 i debatten.</p>
2733
2734 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2735 trykking med en av de mange
2736 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2737 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2738 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2739 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2740 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2741 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2742 Newth</a> og
2743 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2744 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2745 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2746 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2747 trykketjenester til prosjektet.</p>
2748
2749 <p>Jeg har satt opp
2750 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2751 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2752 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2753 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2754 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2755 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2756 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2757 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2758 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2759 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2760 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2761 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2762 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2763 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2764 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2765 gjennomføre oversettelsen.</p>
2766
2767 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2768 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2769 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2770 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2771 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2772 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2773 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2774 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2775 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2776 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2777
2778 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2779 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2780 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2781
2782 </div>
2783 <div class="tags">
2784
2785
2786 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2787
2788
2789 </div>
2790 </div>
2791 <div class="padding"></div>
2792
2793 <div class="entry">
2794 <div class="title">
2795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2796 </div>
2797 <div class="date">
2798 5th July 2012
2799 </div>
2800 <div class="body">
2801 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2803 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2804 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2805 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2806 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2807 Postjournal</a>.
2808 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2809 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2810 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2811
2812 <table border="1">
2813 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2814 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2815 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2816 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2817 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2818 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2819 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2820 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2821 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2822 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2823 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2824 </table>
2825
2826 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2827 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2828 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2829 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2830 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2831
2832 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2833
2834 <p><blockquote>
2835 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2836 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2837
2838 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2839 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2840 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2841 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2842
2843 <hr/>
2844
2845 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2846 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2847
2848 <p>Hei</p>
2849
2850 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2851 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2852 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2853 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2854 </blockquote></p>
2855
2856 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2857 <p><blockquote>
2858 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2859 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2860
2861 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2862 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2863 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2864 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2865 leveringfrekvens?</p>
2866
2867 <hr>
2868 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2869 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2870
2871 <p>Hei!</p>
2872
2873 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2874 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2875 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2876 leveringsfrekvens.</p>
2877 </blockquote></p>
2878
2879 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2880 <p><blockquote>
2881 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2882 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2883
2884 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2885 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2886 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
2887 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2888 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2889
2890 <hr/>
2891
2892 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2893 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2894
2895 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2896 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2897 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2898 gikk tapt.</p>
2899
2900 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2901
2902 <hr/>
2903 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2904 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2905
2906 <p>Hei!</p>
2907
2908 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2909 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2910 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
2911 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2912 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2913 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2914 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2915 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2916 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2917 plass de manglende journalene.</p>
2918
2919 </blockquote></p>
2920
2921
2922 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2923 <p><blockquote>
2924 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2925 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2926
2927 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2928 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2929 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2930 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2931 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2932
2933 <hr/>
2934
2935 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2936 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2937
2938 <p>Hei,</p>
2939
2940 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2941 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2942 </blockquote></p>
2943
2944 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2945 <p><blockquote>
2946 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2947 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2948
2949
2950 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2951 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2952 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2953 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
2954 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2955 leveringfrekvens?</p>
2956
2957 <hr>
2958
2959 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2960 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2961
2962 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2963
2964 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2965
2966 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2967 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2968 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2969
2970 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2971 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2972 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2973 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2974 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2975
2976 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2977 </blockquote></p>
2978
2979 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2980 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2981 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2982 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2983
2984 </div>
2985 <div class="tags">
2986
2987
2988 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2989
2990
2991 </div>
2992 </div>
2993 <div class="padding"></div>
2994
2995 <div class="entry">
2996 <div class="title">
2997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2998 </div>
2999 <div class="date">
3000 4th July 2012
3001 </div>
3002 <div class="body">
3003 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3004 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3005 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3006
3007 <p><blockquote>
3008 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3009 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3010 <br>To: Petter Reinholdtsen
3011 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3012 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3013 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3014
3015 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3016 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3017 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3018
3019 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3020 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3021 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3022 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3023 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3024 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3025 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3026 konsesjonen.</p>
3027
3028 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3029 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3030 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3031 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3032
3033 <p>Mvh</p>
3034
3035 <p>Arve Lindboe</p>
3036
3037 <p>rådgiver,
3038 <br>Medietilsynet</p>
3039 </blockquote></p>
3040
3041 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3042 krypteringen av Frikanalen.</p>
3043
3044 </div>
3045 <div class="tags">
3046
3047
3048 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3049
3050
3051 </div>
3052 </div>
3053 <div class="padding"></div>
3054
3055 <div class="entry">
3056 <div class="title">
3057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3058 </div>
3059 <div class="date">
3060 3rd July 2012
3061 </div>
3062 <div class="body">
3063 <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3064 project (Norwegian version of
3065 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3066 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3067 a problem with the municipalities using
3068 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
3069 problem report to the government, the email From: address is set to
3070 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3071 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3072 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3073 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3074 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3075 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3076 send an automatic reply to report that the message has been received,
3077 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3078 the From: header.</p>
3079
3080 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3081 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3082 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3083 this would make it impossible for us to discover when there are
3084 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3085 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3086 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3087 behaviour.</p>
3088
3089 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3090 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3091 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3092 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3093 differently. Anyone know? Please let us know at
3094 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3095 (at) nuug.no</a>.</p>
3096
3097 </div>
3098 <div class="tags">
3099
3100
3101 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3102
3103
3104 </div>
3105 </div>
3106 <div class="padding"></div>
3107
3108 <div class="entry">
3109 <div class="title">
3110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3111 </div>
3112 <div class="date">
3113 1st July 2012
3114 </div>
3115 <div class="body">
3116 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3117 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3118 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3119 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3120 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3121 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3122 til å lansere en
3123 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3124 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3125 som er basert på Silverlight.</p>
3126
3127 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3128 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3129 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3130 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3131 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3132 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3133 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3134 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3135 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3136 langt.</p>
3137
3138 <p><blockquote>
3139
3140 <p>From: Petter Reinholdtsen
3141 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3142 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3143 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3144 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3145
3146 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3147 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3148 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3149 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3150 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3151 gratis.</p>
3152
3153 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3154
3155 <p><blockquote>
3156 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3157 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3158 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3159 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3160 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3161 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3162 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3163 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3164 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3165 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3166 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3167 vil gjelde fram til midten av 2010.
3168 </blockquote></p>
3169
3170 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
3171 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3172 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3173 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3174 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3175
3176 <p>--
3177 <br>Vennlig hilsen
3178 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3179 </blockquote></p>
3180
3181 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3182 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3183
3184 <p><blockquote>
3185 <p>From: post (at) rikstv.no
3186 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3187 <br>To: Petter Reinholdtsen
3188 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3189
3190 <p>Takk for din henvendelse</p>
3191
3192 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3193 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3194 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3195 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3196
3197 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3198 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3199 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3200 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3201
3202 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3203 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3204
3205 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3206
3207 <p>Ha en fin dag.</p>
3208
3209 <p>Med vennlig hilsen
3210 <br>Thomas Eikeland
3211 <br>RiksTV AS
3212 <br>Kundeservice
3213 <br>Telefonnummer: 09595
3214 <br>www.rikstv.no</p>
3215 </blockquote></p>
3216
3217 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3218 fulgte opp med en ny epost:</p>
3219
3220 <p><blockquote>
3221 <p>From: Petter Reinholdtsen
3222 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3223 <br>To: post (at) rikstv.no
3224 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3225
3226 <p>[Thomas Eikeland]
3227 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3228
3229 <p>Takk for svaret.</p>
3230
3231 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3232 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3233 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3234 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3235 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3236
3237 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3238 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3239
3240 <ul>
3241
3242 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3243 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3244 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3245
3246 </ul>
3247
3248 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3249 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3250 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3251 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3252 <br>&gt;
3253 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3254 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3255
3256 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3257 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3258 etter 2010.</p>
3259
3260 <p>--
3261 <br>Vennlig hilsen
3262 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3263 </blockquote></p>
3264
3265 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3266
3267 <p><blockquote>
3268 <p>From: Arthur Garnes
3269 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3270 <br>To: Petter Reinholdtsen
3271 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3272
3273 <p>Hei,</p>
3274
3275 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3276 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3277
3278 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3279 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3280 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3281 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3282 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3283 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3284 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3285 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3286 kostnadene.</p>
3287
3288 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3289 kontakt.</p>
3290
3291 <p>Med vennlig hilsen
3292 <br>Arthur Garnes
3293 <br>Product Manager</p>
3294
3295 <p>Mobil: +47 98234224
3296 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3297 <br>RiksTV AS
3298 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3299 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3300
3301 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3302
3303 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3304 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3305 it contains is confidential and intended only for the right
3306 addressee.</p>
3307 </blockquote></p>
3308
3309 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3310 opp.</p>
3311
3312 </div>
3313 <div class="tags">
3314
3315
3316 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3317
3318
3319 </div>
3320 </div>
3321 <div class="padding"></div>
3322
3323 <div class="entry">
3324 <div class="title">
3325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3326 </div>
3327 <div class="date">
3328 29th June 2012
3329 </div>
3330 <div class="body">
3331 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3332 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3333 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3334 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3335 for hele teksten.</p>
3336
3337 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3338
3339 <p><blockquote>
3340 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3341
3342 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3343 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3344 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3345 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3346 hele offentlig sektor i
3347 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3348 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3349 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3350 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3351 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3352 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
3353
3354 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3355 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3356 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3357 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3358 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3359 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3360 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3361 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3362 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3363 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3364 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3365 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3366 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3367 best.</p>
3368
3369 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3370 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3371
3372 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3373 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3374 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3375 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3376 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3377 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3378 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3379 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3380 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3381 </blockquote></p>
3382
3383 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3384 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3385 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3386 høringsuttalelser til høringen.</p>
3387
3388 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3390 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
3391 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3392
3393
3394 </div>
3395 <div class="tags">
3396
3397
3398 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3399
3400
3401 </div>
3402 </div>
3403 <div class="padding"></div>
3404
3405 <div class="entry">
3406 <div class="title">
3407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3408 </div>
3409 <div class="date">
3410 27th June 2012
3411 </div>
3412 <div class="body">
3413 <p>Den norske
3414 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3415 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3416 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3417 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3418 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3419 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3420 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3421 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3422 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3423 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3424 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3425 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3426 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3427 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3428 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3429 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3430 forespørsel.</p>
3431
3432 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3433 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3434 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3435 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3436 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3437 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3438 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3439 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3440 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3441 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3442 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3443 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3444 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3445 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3446 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3447 stor grad ikke skjer.</p>
3448
3449 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3450 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3451 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3452 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3453 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3454 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3455 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3456 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3457 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3458 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3459 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3460 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3461 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3462 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3463 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3464 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3465 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3466 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3467 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3468
3469 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3470 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3471 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3472 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3473 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3474 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3475 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3476 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3477
3478 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3479 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3480 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3481 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3482 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3483 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3484 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3485 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3486 trengs det programører. :)</p>
3487
3488 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3489 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3490 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3491 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3492 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3493
3494 </div>
3495 <div class="tags">
3496
3497
3498 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3499
3500
3501 </div>
3502 </div>
3503 <div class="padding"></div>
3504
3505 <div class="entry">
3506 <div class="title">
3507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3508 </div>
3509 <div class="date">
3510 15th June 2012
3511 </div>
3512 <div class="body">
3513 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3514 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3515 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3516 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3517 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3518 lager en
3519 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3520 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3521 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3522 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3523 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3524 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3525 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3526 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3527
3528 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3529 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3530 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3531 Doffin</a> følgende:</p>
3532
3533 <p><blockquote>
3534
3535 <p>Opphavsrett mv</p>
3536
3537 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3538 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3539 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3540 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3541 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3542
3543 </blockquote></p>
3544
3545 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3546 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3547 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3548 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3549 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3550 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3551 informasjonen allerede er publisert.</p>
3552
3553 </div>
3554 <div class="tags">
3555
3556
3557 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3558
3559
3560 </div>
3561 </div>
3562 <div class="padding"></div>
3563
3564 <div class="entry">
3565 <div class="title">
3566 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3567 </div>
3568 <div class="date">
3569 10th June 2012
3570 </div>
3571 <div class="body">
3572 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3573 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3574 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3575 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3576 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3577 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3578 etater.</p>
3579
3580 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3581 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3582 opp</a> ved hjelp av
3583 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3584 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
3585 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3586
3587 <p><table border="1">
3588 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3589 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3590 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3591 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3592 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3593 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3594 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3595 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3596 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3597 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3598 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3599 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3600 </table></p>
3601
3602 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3603 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3604 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3605 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3606 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3607 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3608 dag beregnet fra
3609 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3610 Scraperwiki-database</a>:</p>
3611
3612 <p><table border="1">
3613
3614 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3615 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3616 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3617 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3618 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3619 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3620 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3621 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3622 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3623 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3624 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3625 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3626 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3627 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3628 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3629
3630 </table></p>
3631
3632 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3633 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3634 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3635 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3636
3637 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3638 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3639 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3640 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3641
3642 </div>
3643 <div class="tags">
3644
3645
3646 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3647
3648
3649 </div>
3650 </div>
3651 <div class="padding"></div>
3652
3653 <div class="entry">
3654 <div class="title">
3655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3656 </div>
3657 <div class="date">
3658 6th June 2012
3659 </div>
3660 <div class="body">
3661 <p>A few days ago
3662 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3663 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3664 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3665 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3666 by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
3667 code for HP, Dell and IBM
3668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3669 2009</a>, I got inspired and wrote
3670 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3671 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3672 support status and get a machine readable result back.</p>
3673
3674 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3675 output:
3676
3677 <blockquote><pre>
3678 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3679 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3680 %
3681 </pre></blockquote>
3682
3683 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3684 support for other vendors. The python source is available on
3685 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3686
3687 </div>
3688 <div class="tags">
3689
3690
3691 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3692
3693
3694 </div>
3695 </div>
3696 <div class="padding"></div>
3697
3698 <div class="entry">
3699 <div class="title">
3700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3701 </div>
3702 <div class="date">
3703 1st June 2012
3704 </div>
3705 <div class="body">
3706 <p>A few years ago I wrote
3707 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3708 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
3709 I have learned from colleges here at the
3710 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3711 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3712 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3713 readable information about the support status. This perl code
3714 demonstrate how to do it:</p>
3715
3716 <p><pre>
3717 use strict;
3718 use warnings;
3719 use SOAP::Lite;
3720 use Data::Dumper;
3721 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3722 my $App = 'test';
3723 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3724 my ($deal, $latest, @dates);
3725 my $s = SOAP::Lite
3726 -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3727 -> on_action( sub { join '', @_ } )
3728 -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3729 ;
3730 my $a = $s->GetAssetInformation(
3731 SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3732 SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3733 SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3734 );
3735 print Dumper($a -> result) ;
3736 </pre></p>
3737
3738 <p>The output can look like this:</p>
3739
3740 <p><pre>
3741 $VAR1 = {
3742 'Asset' => {
3743 'Entitlements' => {
3744 'EntitlementData' => [
3745 {
3746 'EntitlementType' => 'Expired',
3747 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3748 'Provider' => '',
3749 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3750 'DaysLeft' => '0'
3751 },
3752 {
3753 'EntitlementType' => 'Expired',
3754 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3755 'Provider' => '',
3756 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3757 'DaysLeft' => '0'
3758 },
3759 {
3760 'EntitlementType' => 'Expired',
3761 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3762 'Provider' => '',
3763 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3764 'DaysLeft' => '0'
3765 }
3766 ]
3767 },
3768 'AssetHeaderData' => {
3769 'SystemModel' => 'GX620',
3770 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3771 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3772 'Buid' => '2323',
3773 'Region' => 'Europe',
3774 'SystemID' => 'PLX_GX620',
3775 'SystemType' => 'OptiPlex'
3776 }
3777 }
3778 };
3779 </pre></p>
3780
3781 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3782 service outside the
3783 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3784 documentation</a>, and according to
3785 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3786 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3787 scraping HTML pages. :)</p>
3788
3789 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3790 you know of one, drop me an email. :)</p>
3791
3792 </div>
3793 <div class="tags">
3794
3795
3796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3797
3798
3799 </div>
3800 </div>
3801 <div class="padding"></div>
3802
3803 <div class="entry">
3804 <div class="title">
3805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3806 </div>
3807 <div class="date">
3808 26th May 2012
3809 </div>
3810 <div class="body">
3811 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3812 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3813 government. I just sent him an email to let him know that his
3814 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3815 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3816
3817 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
3818 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3819 comment:</p>
3820
3821 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3822 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3823 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3824 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3825 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3826 </blockquote></p>
3827
3828 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3829 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3830 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3831 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3832 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3833 existing document need to be converted from one of the MS Office
3834 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3835 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3836 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3837 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3838 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3839 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3840 of wasted effort.</p>
3841
3842 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3843 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3844 minutes converting to ODF. :)</p>
3845
3846 <p>See
3847 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3848 and
3849 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3850 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
3851 </blockquote></p>
3852
3853 </div>
3854 <div class="tags">
3855
3856
3857 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3858
3859
3860 </div>
3861 </div>
3862 <div class="padding"></div>
3863
3864 <div class="entry">
3865 <div class="title">
3866 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3867 </div>
3868 <div class="date">
3869 21st May 2012
3870 </div>
3871 <div class="body">
3872 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3873 standardkatalog v3.1 blitt
3874 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3875 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3876 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3877 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3878 er
3879 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3880 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3881 med sin blinde kone blant annet
3882 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3883 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3884
3885 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3886 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3887 grunnlag:</p>
3888
3889 <p><blockquote>
3890 <p>Bruk av fri programvare
3891
3892 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3893 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3894 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3895 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3896 universelt utformet."</p>
3897
3898 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3899 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3900 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3901 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3902 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3903 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3904
3905 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3906 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3907 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3908 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3909 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3910 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3911 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3912 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3913 programvareleverandør/produsent.</p>
3914
3915 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3916 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3917 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3918
3919 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3920 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3921 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3922 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3923 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3924 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3925 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3926
3927 </blockquote></p>
3928
3929 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3930 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3931 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3932 fungerer fint også for blinde.</p>
3933
3934 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3935 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3936 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3937 utmerket for blinde.</p>
3938
3939 </div>
3940 <div class="tags">
3941
3942
3943 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3944
3945
3946 </div>
3947 </div>
3948 <div class="padding"></div>
3949
3950 <div class="entry">
3951 <div class="title">
3952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3953 </div>
3954 <div class="date">
3955 15th May 2012
3956 </div>
3957 <div class="body">
3958 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3959 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3960 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
3961 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3962 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3963 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3964 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3965 = uinteressant"</a>.</p>
3966
3967 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3968 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3969 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3970 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3971 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3972
3973 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3974 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3975 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3976 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3977 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3978 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3979 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3980 har i dag fokus på Linux.</p>
3981
3982 </div>
3983 <div class="tags">
3984
3985
3986 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3987
3988
3989 </div>
3990 </div>
3991 <div class="padding"></div>
3992
3993 <div class="entry">
3994 <div class="title">
3995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3996 </div>
3997 <div class="date">
3998 27th April 2012
3999 </div>
4000 <div class="body">
4001 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4002 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4003 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4004 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4005 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4006 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4007 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4008 sider med innspill</a>.</p>
4009
4010 </div>
4011 <div class="tags">
4012
4013
4014 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4015
4016
4017 </div>
4018 </div>
4019 <div class="padding"></div>
4020
4021 <div class="entry">
4022 <div class="title">
4023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4024 </div>
4025 <div class="date">
4026 22nd April 2012
4027 </div>
4028 <div class="body">
4029 <p>I
4030 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4031 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4032 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4033 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4034 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4035 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4036
4037 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4038 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4039 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4040 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4041 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4042 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4043 git</a>.</p>
4044
4045 <p>
4046 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4047 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4048 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4049 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4050 til å ta en sniktitt.</p>
4051
4052 </div>
4053 <div class="tags">
4054
4055
4056 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4057
4058
4059 </div>
4060 </div>
4061 <div class="padding"></div>
4062
4063 <div class="entry">
4064 <div class="title">
4065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4066 </div>
4067 <div class="date">
4068 19th April 2012
4069 </div>
4070 <div class="body">
4071 <p>Here in Norway, the
4072 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4073 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4074 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4075 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4076 government. When the directory was created, the people behind it made
4077 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4078 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4079 to the government. Free software and non-free software could compete
4080 on the same level.</p>
4081
4082 <p>But recently, some standards with RAND
4083 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4084 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4085 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4086 standard specifications with RAND terms often block free software from
4087 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4088 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4089 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4090 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4091 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4092 definition, users of free software do not need to register their use.
4093 So counting users or units is not possible for free software projects.
4094 And given that people will use the software without handing any money
4095 to the author, it is not really economically possible for a free
4096 software author to pay a small amount of money to license the rights
4097 to implement a standard when the income available is zero. The result
4098 in these situations is that free software are locked out from
4099 implementing standards with RAND terms.</p>
4100
4101 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4102 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4103 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4104 software developers are working in a global market, it does not really
4105 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4106 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4107 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4108 attention to these issues in the future.</p>
4109
4110 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4111 from Simon Phipps
4112 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4113 Not So Reasonable?</a>).</p>
4114
4115 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4116 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4117 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4118 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4119 can only urge Norwegian users to do the same for
4120 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4121 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4122 It proposes to require video conferencing standards including
4123 specifications with RAND terms.</p>
4124
4125 </div>
4126 <div class="tags">
4127
4128
4129 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4130
4131
4132 </div>
4133 </div>
4134 <div class="padding"></div>
4135
4136 <div class="entry">
4137 <div class="title">
4138 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4139 </div>
4140 <div class="date">
4141 13th April 2012
4142 </div>
4143 <div class="body">
4144 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4145 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4146 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4147 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4148 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
4149
4150 </div>
4151 <div class="tags">
4152
4153
4154 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4155
4156
4157 </div>
4158 </div>
4159 <div class="padding"></div>
4160
4161 <div class="entry">
4162 <div class="title">
4163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4164 </div>
4165 <div class="date">
4166 13th March 2012
4167 </div>
4168 <div class="body">
4169 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4170 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4171 er tilgjengelige allerede og
4172 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4173 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4174 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4175 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4176 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4177 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4178 likevel.</p>
4179
4180 </div>
4181 <div class="tags">
4182
4183
4184 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4185
4186
4187 </div>
4188 </div>
4189 <div class="padding"></div>
4190
4191 <div class="entry">
4192 <div class="title">
4193 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4194 </div>
4195 <div class="date">
4196 6th August 2011
4197 </div>
4198 <div class="body">
4199 <p>Via
4200 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4201 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4202 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4203 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4204 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4205 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4206 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4207 en befinner seg.</p>
4208
4209 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4210 NUUG en
4211 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4212 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4213
4214 </div>
4215 <div class="tags">
4216
4217
4218 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4219
4220
4221 </div>
4222 </div>
4223 <div class="padding"></div>
4224
4225 <div class="entry">
4226 <div class="title">
4227 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4228 </div>
4229 <div class="date">
4230 21st July 2011
4231 </div>
4232 <div class="body">
4233 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4234 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4235 siden
4236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4237 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
4238 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4239 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4240 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4241
4242 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4243 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4244 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4245 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4246 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4247 datasettene kan brukes.</p>
4248
4249 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4250 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4251 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
4252 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4253 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4254 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4255 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4256 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4257 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4258 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4259 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4260 men har ikke funnet tid til det.</p>
4261
4262 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4263 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4264 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4265 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4266 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4267
4268 </div>
4269 <div class="tags">
4270
4271
4272 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4273
4274
4275 </div>
4276 </div>
4277 <div class="padding"></div>
4278
4279 <div class="entry">
4280 <div class="title">
4281 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4282 </div>
4283 <div class="date">
4284 20th May 2011
4285 </div>
4286 <div class="body">
4287 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4288 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4289 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4290 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4291 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4292 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4293 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4294 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4295 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4296 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4297 med FiksGataMi.</p>
4298
4299 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4300 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4301 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4302 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4303 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4304 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4305 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4306 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4307
4308 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4309 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4310 skrapeprosjektet
4311 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4312 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4313 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4314 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4315 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4316 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4317 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4318 relevant informasjon er
4319 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
4320 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4321 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4322 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4323 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
4324
4325 <p>Første
4326 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4327 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4328 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4329 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4330 forannevnte, eller den polske
4331 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
4332
4333 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4334 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4335 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4336 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4337 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
4338
4339 </div>
4340 <div class="tags">
4341
4342
4343 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4344
4345
4346 </div>
4347 </div>
4348 <div class="padding"></div>
4349
4350 <div class="entry">
4351 <div class="title">
4352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4353 </div>
4354 <div class="date">
4355 16th January 2011
4356 </div>
4357 <div class="body">
4358 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4359 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4360 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4361 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4362 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4363 the Wikipedia article on
4364 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4365 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4366 different browsers there. The format supported by most browsers is
4367 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4368 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4369 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4370 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4371 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4372 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4373 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4374 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4375 Safari can install plugins to get it.</p>
4376
4377 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4378 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4379 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4380 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4381 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4382 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4383 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4384 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4385 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4386 from last week</a>.</p>
4387
4388 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4389 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4390 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4391 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4392 was without royalties and license terms, check out
4393 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4394 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4395
4396 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4397 available from
4398 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4399 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
4400 similar list for WebM nor H.264.</p>
4401
4402 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4403 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4404 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4405 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4406
4407 </div>
4408 <div class="tags">
4409
4410
4411 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4412
4413
4414 </div>
4415 </div>
4416 <div class="padding"></div>
4417
4418 <div class="entry">
4419 <div class="title">
4420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4421 </div>
4422 <div class="date">
4423 11th January 2011
4424 </div>
4425 <div class="body">
4426 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
4427 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4428 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
4429 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4430 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4431 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4432 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4433 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
4434
4435 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
4436 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4437 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4438 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4439 ansvarlig.</p>
4440
4441 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4442 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4443 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4444
4445 <p><blockquote><pre>
4446 Fra: Petter Reinholdtsen
4447 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4448 Til: info (at) stortinget.no
4449 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4450
4451 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4452 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4453 Stortinget?
4454
4455 Vennlig hilsen,
4456 --
4457 Petter Reinholdtsen
4458 </pre></blockquote></p>
4459
4460 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4461
4462 <p><blockquote><pre>
4463 From: Postmottak Informasjonshjornet
4464 To: Petter Reinholdtsen
4465 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4466 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4467
4468 Hei.
4469 Takk for henvendelsen.
4470
4471 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4472 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4473 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
4474 funksjon.
4475 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4476
4477 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4478 har vært behandlet i Stortinget.
4479
4480 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4481 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4482 utskrift.
4483
4484 Med vennlig hilsen
4485 Elin B. Relander Tømte
4486 Stortingets Informasjonsseksjon
4487 tlf 23313596
4488
4489 www.stortinget.no
4490 www.tinget.no
4491 </pre></blockquote></p>
4492
4493 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4494 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4495 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4496 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4497 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4498 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4499
4500 </div>
4501 <div class="tags">
4502
4503
4504 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4505
4506
4507 </div>
4508 </div>
4509 <div class="padding"></div>
4510
4511 <div class="entry">
4512 <div class="title">
4513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4514 </div>
4515 <div class="date">
4516 29th November 2010
4517 </div>
4518 <div class="body">
4519 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4520 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4521 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4522 really look forward to seeing all the good people working on the
4523 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4524 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4525
4526 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4527 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4528 will hold its
4529 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4530 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
4531 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4532 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4533 vote this year.</p>
4534
4535 </div>
4536 <div class="tags">
4537
4538
4539 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4540
4541
4542 </div>
4543 </div>
4544 <div class="padding"></div>
4545
4546 <div class="entry">
4547 <div class="title">
4548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4549 </div>
4550 <div class="date">
4551 20th November 2010
4552 </div>
4553 <div class="body">
4554 <p>Answering
4555 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4556 call from the Gnash project</a> for
4557 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4558 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4559 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4560 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4561 releases out more often.</p>
4562
4563 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4564 I have considered setting up a <a
4565 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4566 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4567 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4568 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4569 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4570 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4571 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4572 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4573 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4574 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4575 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4576 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4577
4578 </div>
4579 <div class="tags">
4580
4581
4582 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4583
4584
4585 </div>
4586 </div>
4587 <div class="padding"></div>
4588
4589 <div class="entry">
4590 <div class="title">
4591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4592 </div>
4593 <div class="date">
4594 10th November 2010
4595 </div>
4596 <div class="body">
4597 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4598 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4599 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
4600 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4601 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4602 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4603 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4604
4605 Selve teksten finner en på bloggen til
4606 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4607
4608 <p><blockquote>
4609 <p>Copying is not theft.
4610 <br>Stealing a thing leaves one less left
4611 <br>Copying it makes one thing more;
4612 <br>that's what copying's for.</p>
4613
4614 <p>Copying is not theft.
4615 <br>If I copy yours you have it too
4616 <br>One for me and one for you
4617 <br>That's what copies can do</p>
4618
4619 <p>If I steal your bicycle
4620 <br>you have to take the bus,
4621 <br>but if I just copy it
4622 <br>there's one for each of us!</p>
4623
4624 <p>Making more of a thing,
4625 <br>that is what we call "copying"
4626 <br>Sharing ideas with everyone
4627 <br>That's why copying
4628 <br>is
4629 <br>FUN!</p>
4630 </blockquote></p>
4631
4632 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4633 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4634
4635 <p><blockquote>
4636 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4637 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4638 <br>Kopier den og det er ting til.
4639 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4640
4641 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4642 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4643 <br>En for meg og en for deg.
4644 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4645
4646 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4647 <br>så må du ta bussen,
4648 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4649 <br>så får vi hver vår!</p>
4650
4651 <p>Lage mer av en ting,
4652 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4653 <br>Deler ideer med enhver
4654 <br>Det er derfor kopiering
4655 <br>er
4656 <br>MORSOMT!</p>
4657 </blockquote></p>
4658
4659 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4660 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4661 (at) nuug.no.</p>
4662
4663 </div>
4664 <div class="tags">
4665
4666
4667 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4668
4669
4670 </div>
4671 </div>
4672 <div class="padding"></div>
4673
4674 <div class="entry">
4675 <div class="title">
4676 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4677 </div>
4678 <div class="date">
4679 7th November 2010
4680 </div>
4681 <div class="body">
4682 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4683 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4684 supposed provide a school with all the services and user applications
4685 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4686 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4687 working using this DVD.</p>
4688
4689 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4690 installing recommended packages by default. We want the same set of
4691 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4692 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4693 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4694 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4695 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4696
4697 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4698 the default installation to save space on the DVD, believing that
4699 those needing these applications are few and can get them from the
4700 Debian archive.</p>
4701
4702 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4703 were using most space. A few large packages are well know;
4704 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4705 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4706 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4707 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4708 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4709 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4710 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4711 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4712 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4713 free X driver should work.</p>
4714
4715 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4716 desktop packages as well as the language specific packages making the
4717 DVD more useful again.</p>
4718
4719 </div>
4720 <div class="tags">
4721
4722
4723 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4724
4725
4726 </div>
4727 </div>
4728 <div class="padding"></div>
4729
4730 <div class="entry">
4731 <div class="title">
4732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4733 </div>
4734 <div class="date">
4735 19th October 2010
4736 </div>
4737 <div class="body">
4738 <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4739 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4740 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4741 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4742 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4743 AVM2 flash files.</p>
4744
4745 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4746 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4747 following text:</P>
4748
4749 <p><blockquote>
4750
4751 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4752 only if 10 other people will do the same."</p>
4753
4754 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4755
4756 <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4757
4758 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4759 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4760 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4761 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4762 days. The project web page is available from
4763 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4764 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4765 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4766
4767 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4768 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4769 to get this to happen.</p>
4770
4771 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4772 <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4773
4774 </blockquote></p>
4775
4776 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4777 people will participate to make this happen. The more money the
4778 project gets, the more features it can develop using these funds.
4779 :)</p>
4780
4781 </div>
4782 <div class="tags">
4783
4784
4785 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4786
4787
4788 </div>
4789 </div>
4790 <div class="padding"></div>
4791
4792 <div class="entry">
4793 <div class="title">
4794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4795 </div>
4796 <div class="date">
4797 17th October 2010
4798 </div>
4799 <div class="body">
4800 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4801 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4802 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4803 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4804 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4805 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4806 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4807 leveranser.</p>
4808
4809 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4810 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4811 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4812 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4813 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4814 støtter.</p>
4815
4816 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4817 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4818 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4819 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4820 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4821 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4822 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4823 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4824 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4825 fungere:</p>
4826
4827 <p><blockquote>
4828 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4829 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4830 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4831 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4832 </blockquote></p>
4833
4834 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4835 VT100-spesifikasjonen.</p>
4836
4837 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4838 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4839
4840 <p><blockquote>
4841 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4842 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4843 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4844 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4845 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4846 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4847 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4848 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4849 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4850 Opera 9, etc.
4851 </blockquote></p>
4852
4853 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4854 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4855 nettlesere?</p>
4856
4857 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4858 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4859 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4860 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4861 i anbudsutlysninger?</p>
4862
4863 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4864 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4865 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4866 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4867 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4868
4869 </div>
4870 <div class="tags">
4871
4872
4873 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4874
4875
4876 </div>
4877 </div>
4878 <div class="padding"></div>
4879
4880 <div class="entry">
4881 <div class="title">
4882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4883 </div>
4884 <div class="date">
4885 14th October 2010
4886 </div>
4887 <div class="body">
4888 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4889 stemmer i debatten.</p>
4890
4891 <p><ul>
4892
4893 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4894 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4895 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4896 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4897
4898 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4899 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4900 oppdagelsen fra EFN.</li>
4901
4902 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
4903 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4904 Dagbladet</li>
4905
4906 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4907 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4908
4909 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4910 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4911
4912 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4913 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4914 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4915 årene.</li>
4916
4917 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4918 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4919 Bjørn Remseth i EFN</li>
4920
4921 </ul></p>
4922
4923 </div>
4924 <div class="tags">
4925
4926
4927 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4928
4929
4930 </div>
4931 </div>
4932 <div class="padding"></div>
4933
4934 <div class="entry">
4935 <div class="title">
4936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4937 </div>
4938 <div class="date">
4939 9th October 2010
4940 </div>
4941 <div class="body">
4942 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4943 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4944 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4945 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4946 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4947 programs using this perl library to allow one to control the
4948 robots.</p>
4949
4950 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4951 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4952 a few less important features too.</p>
4953
4954 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4955 but I never got around to releasing the current source. I decided
4956 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4957 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4958
4959 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4960 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4961 source or binary package:</p>
4962
4963 <p><ul>
4964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4967 </ul></p>
4968
4969 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4970 please let me know.</p>
4971
4972 </div>
4973 <div class="tags">
4974
4975
4976 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4977
4978
4979 </div>
4980 </div>
4981 <div class="padding"></div>
4982
4983 <div class="entry">
4984 <div class="title">
4985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4986 </div>
4987 <div class="date">
4988 3rd October 2010
4989 </div>
4990 <div class="body">
4991 <p><ul>
4992
4993 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4994 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4995
4996 <li>Scanner looking under clothes
4997 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4998 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4999
5000 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5001 Webcasting</a> - interesting alternative for
5002 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5003 simple setup.
5004
5005 </ul></p>
5006
5007 </div>
5008 <div class="tags">
5009
5010
5011 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5012
5013
5014 </div>
5015 </div>
5016 <div class="padding"></div>
5017
5018 <div class="entry">
5019 <div class="title">
5020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5021 </div>
5022 <div class="date">
5023 1st October 2010
5024 </div>
5025 <div class="body">
5026 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5027 talks</a> kringkastet på
5028 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5029 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5030 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5031 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
5032 mine favoritter er
5033 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5034 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5035 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5036 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
5037 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5038 undertekster. Registrer deg på
5039 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5040 dag!</p>
5041
5042 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5043 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5044 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5045 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5046 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5047 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5048 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5049 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
5050 ser i dag ut til å være
5051 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5052 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5053
5054 </div>
5055 <div class="tags">
5056
5057
5058 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5059
5060
5061 </div>
5062 </div>
5063 <div class="padding"></div>
5064
5065 <div class="entry">
5066 <div class="title">
5067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5068 </div>
5069 <div class="date">
5070 15th September 2010
5071 </div>
5072 <div class="body">
5073 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5074 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5075 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5076 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5077 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5078 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5079 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5080
5081 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5082 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5083 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5084
5085 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5086 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5087 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5088 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
5089 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5090 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5091 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5092 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5093
5094 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5095 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5096 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5097 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
5098 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5099 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5100 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5101 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
5102
5103 </div>
5104 <div class="tags">
5105
5106
5107 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5108
5109
5110 </div>
5111 </div>
5112 <div class="padding"></div>
5113
5114 <div class="entry">
5115 <div class="title">
5116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5117 </div>
5118 <div class="date">
5119 9th September 2010
5120 </div>
5121 <div class="body">
5122 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5123 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
5124 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5125 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5126 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5127 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5128 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5129 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5130 without asking for permissions that is at risk.
5131
5132 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5133 written:</p>
5134
5135 <blockquote>
5136 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5137 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5138 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5139 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5140 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5141
5142 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5143 standard.</p>
5144 </blockquote>
5145
5146 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5147 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5148 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5149 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5150
5151 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5152 read
5153 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5154 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5155 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5156 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5157 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5158 the issue. The solution is to support the
5159 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5160 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5161 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5162
5163 </div>
5164 <div class="tags">
5165
5166
5167 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5168
5169
5170 </div>
5171 </div>
5172 <div class="padding"></div>
5173
5174 <div class="entry">
5175 <div class="title">
5176 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5177 </div>
5178 <div class="date">
5179 7th September 2010
5180 </div>
5181 <div class="body">
5182 <p>Jeg ble riktig fascinert av
5183 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5184 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5185 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5186 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5187 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5188 som er tilgjengelig på
5189 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5190 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5191 kan kjøpe for penger får til.</p>
5192
5193 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5194 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5195 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5196 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
5197 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5198 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5199 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5200 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5201 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5202 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5203
5204 </div>
5205 <div class="tags">
5206
5207
5208 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5209
5210
5211 </div>
5212 </div>
5213 <div class="padding"></div>
5214
5215 <div class="entry">
5216 <div class="title">
5217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5218 </div>
5219 <div class="date">
5220 1st September 2010
5221 </div>
5222 <div class="body">
5223 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
5224 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5225 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5226 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5227 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5228 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
5229 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5230 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
5231 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5232 compiling it into a perl program using the puic program from
5233 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5234 drive around.</p>
5235
5236 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5237 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
5238
5239 <p><pre>
5240 use Spykee;
5241 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5242 my $host = (keys %robot)[0];
5243 my $spykee = Spykee->new();
5244 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5245 $spykee->left();
5246 sleep 2;
5247 $spykee->right();
5248 sleep 2;
5249 $spykee->forward();
5250 sleep 2;
5251 $spykee->back();
5252 sleep 2;
5253 $spykee->stop();
5254 </pre></p>
5255
5256 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5257 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5258 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
5259 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5260 support to make it possible to control the robot from remote. First I
5261 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5262 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5263 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5264 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5265 going. :).</p>
5266
5267 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5268 where to make it available first. I will add a link to
5269 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5270 those that want to check back later to find it.</p>
5271
5272 </div>
5273 <div class="tags">
5274
5275
5276 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5277
5278
5279 </div>
5280 </div>
5281 <div class="padding"></div>
5282
5283 <div class="entry">
5284 <div class="title">
5285 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5286 </div>
5287 <div class="date">
5288 31st August 2010
5289 </div>
5290 <div class="body">
5291 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5292 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5293 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5294 behandling</a> i Stortinget.
5295 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5296 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5297
5298 <p>Håper det får flertall.</p>
5299
5300 </div>
5301 <div class="tags">
5302
5303
5304 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5305
5306
5307 </div>
5308 </div>
5309 <div class="padding"></div>
5310
5311 <div class="entry">
5312 <div class="title">
5313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5314 </div>
5315 <div class="date">
5316 30th August 2010
5317 </div>
5318 <div class="body">
5319 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5321 post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
5322 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
5323 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
5324 a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
5325 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
5326
5327 <pre>
5328 % ln foo bar
5329 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
5330 %
5331 </pre>
5332
5333 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5334 system test code, but believe having working hard links is useful to
5335 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5336 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5337 nevertheless. :)</p>
5338
5339 <p>The latest version of the file system test code is available via
5340 git from
5341 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
5342
5343 </div>
5344 <div class="tags">
5345
5346
5347 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5348
5349
5350 </div>
5351 </div>
5352 <div class="padding"></div>
5353
5354 <div class="entry">
5355 <div class="title">
5356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5357 </div>
5358 <div class="date">
5359 28th August 2010
5360 </div>
5361 <div class="body">
5362 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5363 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5364 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
5365 nettopp over en
5366 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5367 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5368 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5369 veldig sans for piloten omtalt i <a
5370 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5371 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5372 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5373 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5374 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5375 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5376 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5377 tiltakene.</p>
5378
5379 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5380 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5381 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5382 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5383 problemet.</p>
5384
5385 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5386 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5387 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5388 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5389 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5390 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
5391
5392 </div>
5393 <div class="tags">
5394
5395
5396 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5397
5398
5399 </div>
5400 </div>
5401 <div class="padding"></div>
5402
5403 <div class="entry">
5404 <div class="title">
5405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
5406 </div>
5407 <div class="date">
5408 26th August 2010
5409 </div>
5410 <div class="body">
5411 <p>My file system sematics program
5412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5413 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
5414 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
5415 looking into alternatives for home directory access here at the
5416 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5417 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5418 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5419 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5420 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5421 script:</p>
5422
5423 <pre>
5424 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5425 mode_t retval = 0;
5426 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5427 if (-1 != fd) {
5428 unlink(name);
5429 struct stat statbuf;
5430 if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5431 retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
5432 }
5433 close(fd);
5434 }
5435 return retval;
5436 }
5437
5438 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5439 int test_umask(void) {
5440 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5441
5442 mode_t orig_umask = umask(000);
5443 mode_t newmode;
5444 if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5445 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5446 newmode);
5447 }
5448 umask(007);
5449 if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5450 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5451 newmode);
5452 }
5453
5454 umask (orig_umask);
5455 return 0;
5456 }
5457
5458 int main(int argc, char **argv) {
5459 [...]
5460 test_umask();
5461 return 0;
5462 }
5463 </pre>
5464
5465 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5466
5467 <pre>
5468 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5469 info: testing symlink creation
5470 info: testing subdirectory creation
5471 info: testing fcntl locking
5472 Read-locking 1 byte from 1073741824
5473 Read-locking 510 byte from 1073741826
5474 Unlocking 1 byte from 1073741824
5475 Write-locking 1 byte from 1073741824
5476 Write-locking 510 byte from 1073741826
5477 Unlocking 2 byte from 1073741824
5478 info: testing umask effect on file creation
5479 </pre>
5480
5481 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5482 result:</p>
5483
5484 <pre>
5485 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5486 info: testing symlink creation
5487 info: testing subdirectory creation
5488 info: testing fcntl locking
5489 Read-locking 1 byte from 1073741824
5490 Read-locking 510 byte from 1073741826
5491 Unlocking 1 byte from 1073741824
5492 Write-locking 1 byte from 1073741824
5493 Write-locking 510 byte from 1073741826
5494 Unlocking 2 byte from 1073741824
5495 info: testing umask effect on file creation
5496 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5497 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5498 </pre>
5499
5500 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5501 Windows server, but not good enough to be used as a home
5502 directory.</p>
5503
5504 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5505 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5506
5507 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5508 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5509 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5510
5511 </div>
5512 <div class="tags">
5513
5514
5515 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5516
5517
5518 </div>
5519 </div>
5520 <div class="padding"></div>
5521
5522 <div class="entry">
5523 <div class="title">
5524 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5525 </div>
5526 <div class="date">
5527 23rd August 2010
5528 </div>
5529 <div class="body">
5530 <p>I Norge pågår en prosess for å
5531 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5532 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
5533 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5534 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
5535 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5536 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5537 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5538 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5539 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
5540 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5541 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5542 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5543 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5544
5545 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5546 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5547 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5548 etter land. En
5549 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5550 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
5551 der valgkomisjonen har valgt
5552 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5553 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5554 valgsystemet.</p>
5555
5556 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5557 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5558 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5559 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5560
5561 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5562 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5563 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5564 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5565 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5566 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5567 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5568
5569 </div>
5570 <div class="tags">
5571
5572
5573 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5574
5575
5576 </div>
5577 </div>
5578 <div class="padding"></div>
5579
5580 <div class="entry">
5581 <div class="title">
5582 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5583 </div>
5584 <div class="date">
5585 21st August 2010
5586 </div>
5587 <div class="body">
5588 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5589 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5590 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
5591 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5592 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5593 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5594 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
5595 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
5596 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5597 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5598 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5599 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
5600 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5601 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
5602 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5603 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5604 utgangspunkt i den.</p>
5605
5606 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5607 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
5608 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5609 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5610 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
5611 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5612 klienten om til en tjener.</p>
5613
5614 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5615 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5616 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
5617 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5618 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5619 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5620 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5621
5622 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5623 samle notater og referanser på <a
5624 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
5625 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5626
5627 </div>
5628 <div class="tags">
5629
5630
5631 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5632
5633
5634 </div>
5635 </div>
5636 <div class="padding"></div>
5637
5638 <div class="entry">
5639 <div class="title">
5640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5641 </div>
5642 <div class="date">
5643 18th August 2010
5644 </div>
5645 <div class="body">
5646 <p>Jeg kjøpte nettopp to
5647 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5648 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5649 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5650 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5651 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5652 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5653 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5654 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5655
5656 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5657 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5658 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5659 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5660 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5661 firmwaren. :)</p>
5662
5663 <ul>
5664 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5665 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5666 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5667 </ul>
5668
5669 </div>
5670 <div class="tags">
5671
5672
5673 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5674
5675
5676 </div>
5677 </div>
5678 <div class="padding"></div>
5679
5680 <div class="entry">
5681 <div class="title">
5682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5683 </div>
5684 <div class="date">
5685 15th August 2010
5686 </div>
5687 <div class="body">
5688 <p>I found the notes from Rob Weir on
5689 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5690 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5691 well. Highly recommended for those wondering which road our society
5692 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
5693 long time.</p>
5694
5695 </div>
5696 <div class="tags">
5697
5698
5699 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5700
5701
5702 </div>
5703 </div>
5704 <div class="padding"></div>
5705
5706 <div class="entry">
5707 <div class="title">
5708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5709 </div>
5710 <div class="date">
5711 9th August 2010
5712 </div>
5713 <div class="body">
5714 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5715 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5716 configuration settings on the clients. I believe the work to be
5717 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5718 generated configuration.</p>
5719
5720 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
5721 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5722 without any manual configuration.</p>
5723
5724 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5725 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
5726 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5727 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5728 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5729 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
5730 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5731 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
5732 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
5733 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5734 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5735 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5736 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
5737 this process did it ask for university specific settings, and all the
5738 required configuration was dynamically detected using information
5739 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
5740 use.</p>
5741
5742 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
5743 list of things that need to be configured on the client to get it
5744 working properly out of the box:</p>
5745
5746 <ul>
5747 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5748 <li>Web proxy URL.</li>
5749 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5750 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5751 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5752 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5753 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5754 </ul>
5755
5756 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
5757
5758 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5759 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5760 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
5761 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5762 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5763
5764 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5765 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5766 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5767 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5768 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
5769 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5770 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5771 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5772
5773 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5774 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5775 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5776 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5777 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5778 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5779 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5780 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5781 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5782 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5783 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5784 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5785 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5786 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
5787 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5788 current DNS domain is used.</p>
5789
5790 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5791 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5792 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5793 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5794 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5795 save these settings during installation, to make sure moving to a
5796 different network does not change the set of users being allowed to
5797 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5798 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5799 network, and will not change as the laptop move around. For a
5800 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5801 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5802 should switch those to use sssd too?</p>
5803
5804 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5805 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5806 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5807 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
5808 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5809 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5810 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5811 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5812 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5813 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5814 do for now. :)</p>
5815
5816 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5817 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5818 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5819 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5820 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5821 yet.</p>
5822
5823 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5824 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5825
5826 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5827 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5828 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5829 implement it for Debian Edu. :)</p>
5830
5831 </div>
5832 <div class="tags">
5833
5834
5835 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5836
5837
5838 </div>
5839 </div>
5840 <div class="padding"></div>
5841
5842 <div class="entry">
5843 <div class="title">
5844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5845 </div>
5846 <div class="date">
5847 8th August 2010
5848 </div>
5849 <div class="body">
5850 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5851 Windows file servers as home directory servers for Debian
5852 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5853 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5854 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5855 mount home directories without any problems. But, after months of
5856 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5857
5858 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5859 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5860 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5861 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5862 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5863 and several programs will fail if the users home directory where they
5864 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5865
5866 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5867 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5868 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5869 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5870 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
5871
5872 <pre>
5873 /*
5874 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5875 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5876 * directory.
5877 * License: GPL v2 or later
5878 *
5879 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5880 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5881 */
5882
5883 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5884 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5885 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5886
5887 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5888
5889 #include &lt;errno.h>
5890 #include &lt;fcntl.h>
5891 #include &lt;stdio.h>
5892 #include &lt;string.h>
5893 #include &lt;stdlib.h>
5894 #include &lt;sys/file.h>
5895 #include &lt;sys/stat.h>
5896 #include &lt;sys/types.h>
5897 #include &lt;unistd.h>
5898
5899 #ifdef TEST_SQLITE
5900 /*
5901 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5902 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5903 * below.
5904 * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5905 */
5906 #include &lt;sqlite3.h>
5907 #define CREATE_TABLE_USERS \
5908 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5909 int test_sqlite_open(void) {
5910 char *zErrMsg;
5911 char *name = "testsqlite.db";
5912 sqlite3 *db=NULL;
5913 unlink(name);
5914 int rc = sqlite3_open(name, &db);
5915 if( rc ){
5916 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5917 sqlite3_close(db);
5918 return -1;
5919 }
5920
5921 /* create tables */
5922 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
5923 if( rc != SQLITE_OK ){
5924 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5925 sqlite3_close(db);
5926 return -1;
5927 }
5928 printf("info: sqlite worked\n");
5929 sqlite3_close(db);
5930 return 0;
5931 }
5932 #endif /* TEST_SQLITE */
5933
5934 /*
5935 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5936 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
5937 * done in the sqlite3 library.
5938 * See also
5939 * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5940 * POSIX specification
5941 * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5942 */
5943 int test_gcompris_locking(void) {
5944 struct flock fl;
5945 char *name = "testsqlite.db";
5946 unlink(name);
5947 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5948 printf("info: testing fcntl locking\n");
5949
5950 fl.l_whence = SEEK_SET;
5951 fl.l_pid = getpid();
5952 printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
5953 fl.l_start = 1073741824;
5954 fl.l_len = 1;
5955 fl.l_type = F_RDLCK;
5956 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5957
5958 printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
5959 fl.l_start = 1073741826;
5960 fl.l_len = 510;
5961 fl.l_type = F_RDLCK;
5962 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5963
5964 printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
5965 fl.l_start = 1073741824;
5966 fl.l_len = 1;
5967 fl.l_type = F_UNLCK;
5968 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5969
5970 printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
5971 fl.l_start = 1073741824;
5972 fl.l_len = 1;
5973 fl.l_type = F_WRLCK;
5974 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5975
5976 printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
5977 fl.l_start = 1073741826;
5978 fl.l_len = 510;
5979 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5980
5981 printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
5982 fl.l_start = 1073741824;
5983 fl.l_len = 2;
5984 fl.l_type = F_UNLCK;
5985 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5986
5987 close(fd);
5988 return 0;
5989 }
5990
5991 /*
5992 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5993 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5994 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5995 * slowing down file operations.
5996 */
5997 int test_subdirectory_creation(void) {
5998 #define LEVELS 5
5999 char *path = strdup("test");
6000 char *dirs[LEVELS];
6001 int level;
6002 printf("info: testing subdirectory creation\n");
6003 for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6004 char *newpath = NULL;
6005 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6006 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6007 path, strerror(errno));
6008 break;
6009 }
6010 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6011 free(path);
6012 path = newpath;
6013 }
6014 return 0;
6015 }
6016
6017 /*
6018 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
6019 * KDE.
6020 */
6021 int test_symlinks(void) {
6022 printf("info: testing symlink creation\n");
6023 unlink("symlink");
6024 if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6025 printf(" error: Unable to create symlink\n");
6026 return 0;
6027 }
6028
6029 int main(int argc, char **argv) {
6030 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6031 test_symlinks();
6032 test_subdirectory_creation();
6033 #ifdef TEST_SQLITE
6034 test_sqlite_open();
6035 #endif /* TEST_SQLITE */
6036 test_gcompris_locking();
6037 return 0;
6038 }
6039 </pre>
6040
6041 <p>When everything is working, it should print something like
6042 this:</p>
6043
6044 <pre>
6045 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6046 info: testing symlink creation
6047 info: testing subdirectory creation
6048 info: sqlite worked
6049 info: testing fcntl locking
6050 Read-locking 1 byte from 1073741824
6051 Read-locking 510 byte from 1073741826
6052 Unlocking 1 byte from 1073741824
6053 Write-locking 1 byte from 1073741824
6054 Write-locking 510 byte from 1073741826
6055 Unlocking 2 byte from 1073741824
6056 </pre>
6057
6058 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6059 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6060 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6061 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
6062 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6063 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6064 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6065 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6066
6067 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6068 it. :)</p>
6069
6070 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6071 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6072 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6073
6074 </div>
6075 <div class="tags">
6076
6077
6078 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6079
6080
6081 </div>
6082 </div>
6083 <div class="padding"></div>
6084
6085 <div class="entry">
6086 <div class="title">
6087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6088 </div>
6089 <div class="date">
6090 7th August 2010
6091 </div>
6092 <div class="body">
6093 <p>A few days ago, I
6094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6095 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6096 while on the university network here at the University of Oslo, and
6097 noticed how much had to change to get it operational using the
6098 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
6099 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6100 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6101 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6102 around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
6103
6104 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6105 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6106 university LDAP server for user and group and our active directory
6107 servers for Kerberos authentication. All this without any
6108 configuration at all during installation. My users home directory got
6109 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6110 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
6111 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6112 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6113 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
6114 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6115 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
6116 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6117 gave it a IP address.</p>
6118
6119 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6120 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
6121 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6122 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
6123 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6124 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
6125 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6126 uppercase version of $domain.</p>
6127
6128 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
6129 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
6130 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6131 the cause. These are not properly configured during installation, and
6132 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6133 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6134
6135 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6136 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6137 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6138 authentication. It should also work out of the box in a Active
6139 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6140 with UID and GID values.</p>
6141
6142 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6143 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6144
6145 </div>
6146 <div class="tags">
6147
6148
6149 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6150
6151
6152 </div>
6153 </div>
6154 <div class="padding"></div>
6155
6156 <div class="entry">
6157 <div class="title">
6158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6159 </div>
6160 <div class="date">
6161 3rd August 2010
6162 </div>
6163 <div class="body">
6164 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6165 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6166 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6167 hard it would be to integrate that profile into the university
6168 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
6169 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6170 servers.</p>
6171
6172 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6173 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6174 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6175 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6176 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6177 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6178 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6179 .uio.no.</p>
6180
6181 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6182 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6183 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6184 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6185 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6186 university servers.</p>
6187
6188 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6189 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6190 allow them to be inserted also into environments where the default
6191 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6192 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6193 uses.</p>
6194
6195 </div>
6196 <div class="tags">
6197
6198
6199 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6200
6201
6202 </div>
6203 </div>
6204 <div class="padding"></div>
6205
6206 <div class="entry">
6207 <div class="title">
6208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6209 </div>
6210 <div class="date">
6211 27th July 2010
6212 </div>
6213 <div class="body">
6214 <p>I discovered this while doing
6215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6216 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
6217 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6218 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6219 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6220
6221 <p>An example is from todays
6222 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6223 of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
6224 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
6225 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6226 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6227 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6228 because its dependencies are unavailable.</p>
6229
6230 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6231
6232 <blockquote><pre>
6233 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6234 perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6235 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6236 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6237 dependency problems - leaving unconfigured
6238 </pre></blockquote>
6239
6240 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6241 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6242 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6243 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6244 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
6245 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6246 the failure of one package causes the problem to become worse because
6247 of dependency loops.</p>
6248
6249 <p>Thanks to
6250 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6251 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6252 dependencies
6253 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6254 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6255
6256 <p>Todays testing also exposed a bug in
6257 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6258 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6259 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6260 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
6261 it.</p>
6262
6263 </div>
6264 <div class="tags">
6265
6266
6267 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6268
6269
6270 </div>
6271 </div>
6272 <div class="padding"></div>
6273
6274 <div class="entry">
6275 <div class="title">
6276 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6277 </div>
6278 <div class="date">
6279 27th July 2010
6280 </div>
6281 <div class="body">
6282 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6283 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
6284 completed.</p>
6285
6286 <blockquote>
6287 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6288 release is to test the user application selection. To have a look,
6289 install the standalone profile and let the developers know if the set
6290 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6291 user application is missing, or if there are some applications that no
6292 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6293 Also, if a useful application is missing the translation for your
6294 language of choice, please let us know too.</p>
6295
6296 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6297 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6298 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6299
6300 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6301 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6302 much.</p>
6303
6304 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6305
6306 <ul>
6307 <li>Everything from Debian Squeeze
6308 <ul>
6309 <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6310 combination with some new artwork
6311 <li>Web browser Iceweasel 3.5
6312 <li>OpenOffice.org 3.2
6313 <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6314 <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6315 <li>Image editor Gimp 2.6.10
6316 <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
6317 <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
6318 <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
6319 <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
6320 </ul></li>
6321 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6322 Enabled for:
6323 <ul>
6324 <li>PAM
6325 <li>LDAP
6326 <li>IMAP
6327 <li>SMTP (sender verification)
6328 </ul>
6329 </li>
6330 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
6331 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6332 fetched from LDAP.</li>
6333 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
6334 <li>General cleanup (not finished)</li>
6335 </ul>
6336 <p>The following features are not working as they should</p>
6337
6338 <ul>
6339 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6340 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6341 for testing.</li>
6342 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6343 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6344 clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
6345 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
6346 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6347 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6348 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6349 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6350 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6351 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6352 jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6353 <li>Some packages lack translations. See
6354 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6355 and help out with translations.</li>
6356 </ul>
6357
6358 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6359
6360 <ul>
6361 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6362 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6363 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6364 </ul>
6365 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6366
6367 <ul>
6368 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6369 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6370 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6371 </ul>
6372
6373 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6374 get closer to the final release.</p>
6375
6376 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6377
6378 <ul>
6379 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6380 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6381 </ul>
6382
6383 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
6384 <ul>
6385 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6386 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6387 </ul>
6388 <p>How to report bugs:
6389 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
6390
6391 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
6392 </blockquote>
6393
6394 </div>
6395 <div class="tags">
6396
6397
6398 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6399
6400
6401 </div>
6402 </div>
6403 <div class="padding"></div>
6404
6405 <div class="entry">
6406 <div class="title">
6407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
6408 </div>
6409 <div class="date">
6410 25th July 2010
6411 </div>
6412 <div class="body">
6413 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6414 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6415 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
6416 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6417 getting rid of password questions one at the time.</p>
6418
6419 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6420 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6421 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6422 to gain access to the users home directory on the file server. This
6423 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6424 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6425 package. I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
6426
6427 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6428 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6429 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
6430 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6431 up. :)</p>
6432
6433 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6434 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6435 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
6436
6437 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6438 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6439 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6440 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6441 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6442 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
6443 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6444 release another day.</p>
6445
6446 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6447 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6448
6449 </div>
6450 <div class="tags">
6451
6452
6453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6454
6455
6456 </div>
6457 </div>
6458 <div class="padding"></div>
6459
6460 <div class="entry">
6461 <div class="title">
6462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6463 </div>
6464 <div class="date">
6465 22nd July 2010
6466 </div>
6467 <div class="body">
6468 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6469 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6470 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6471 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6472 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6473 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6474 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6475
6476 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6477 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6478 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6479 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6480 fornøyd.</p>
6481
6482 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6483 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6484 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6485
6486 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6487 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6488 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6489 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6490 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6491
6492 </div>
6493 <div class="tags">
6494
6495
6496 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6497
6498
6499 </div>
6500 </div>
6501 <div class="padding"></div>
6502
6503 <div class="entry">
6504 <div class="title">
6505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6506 </div>
6507 <div class="date">
6508 17th July 2010
6509 </div>
6510 <div class="body">
6511 <p>This is a
6512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6513 on my
6514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6515 work</a> on
6516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6517 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6518
6519 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6520 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6521 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
6522 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6523
6524 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6525 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6526 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
6527
6528 <p><strong>powerdns</strong></p>
6529
6530 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6531 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6532 the web.
6533
6534 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6535 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6536 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6537 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6538 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6539 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6540
6541 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6542 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6543 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6544 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6545 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6546 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
6547 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6548 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6549 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6550 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6551 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6552 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
6553 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6554 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6555 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
6556 ldapsearch commands could look like this:</p>
6557
6558 <blockquote><pre>
6559 ldapsearch -h ldap \
6560 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6561 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6562 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6563 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6564 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6565 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6566
6567 ldapsearch -h ldap \
6568 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6569 -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6570 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6571 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6572 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6573 </pre></blockquote>
6574
6575 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6576 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6577 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
6578 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6579 also exist.</p>
6580
6581 <blockquote><pre>
6582 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6583 objectclass: top
6584 objectclass: dnsdomain
6585 objectclass: domainrelatedobject
6586 dc: tjener
6587 arecord: 10.0.2.2
6588 associateddomain: tjener.intern
6589
6590 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6591 objectclass: top
6592 objectclass: dnsdomain2
6593 objectclass: domainrelatedobject
6594 dc: 2
6595 ptrrecord: tjener.intern
6596 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6597 </pre></blockquote>
6598
6599 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
6600 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6601 same base as in the tree mode for a object with filter
6602 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6603 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6604 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6605 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
6606 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6607 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6608 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6609 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6610 instead.</p>
6611
6612 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6613 like this:</p>
6614
6615 <blockquote><pre>
6616 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6617 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6618 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6619 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6620 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6621 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6622
6623 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6624 '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6625 </pre></blockquote>
6626
6627 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6628 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6629 reverse lookups.</p>
6630
6631 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6632 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6633 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
6634 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6635
6636 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6637 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
6638 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6639
6640 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6641 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6642 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
6643 of structural object classes make it impossible to combine these
6644 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6645
6646 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6647 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6648 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6649 this case some unused attributes would have to be included as well
6650 (zonename and relativedomainname).</p>
6651
6652 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6653 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6654 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6655 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6656 defined something like this (using the attributes defined for
6657 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6658
6659 <blockquote><pre>
6660 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6661 SUP top
6662 AUXILIARY
6663 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6664 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6665 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6666 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6667 A6Record $ DNAMERecord
6668 ))
6669 </pre></blockquote>
6670
6671 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6672 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6673 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
6674 developers asking for their view on this schema and if they are
6675 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6676 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6677
6678 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6679
6680 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6681 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
6682 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6683 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6684 what is needed without having to read the source code.</p>
6685
6686 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6687 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6688 stored. These are the relevant entries from
6689 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6690
6691 <blockquote><pre>
6692 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6693 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6694 </pre></blockquote>
6695
6696 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6697 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6698 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
6699 search result is this entry:</p>
6700
6701 <blockquote><pre>
6702 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6703 cn: dhcp
6704 objectClass: top
6705 objectClass: dhcpServer
6706 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6707 </pre></blockquote>
6708
6709 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6710 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
6711 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6712 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6713 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6714 The search result is this entry:</p>
6715
6716 <blockquote><pre>
6717 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6718 cn: DHCP Config
6719 objectClass: top
6720 objectClass: dhcpService
6721 objectClass: dhcpOptions
6722 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6723 dhcpStatements: ddns-update-style none
6724 dhcpStatements: authoritative
6725 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6726 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6727 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6728 </pre></blockquote>
6729
6730 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
6731 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6732 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6733 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6734 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
6735 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
6736 details here because it is not relevant for the focus of my
6737 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6738 related computer objects.</p>
6739
6740 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6741 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6742 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6743 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6744 00:00:00:00:00:00))" as the filter. This is what a host object look
6745 like:</p>
6746
6747 <blockquote><pre>
6748 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6749 cn: hostname
6750 objectClass: top
6751 objectClass: dhcpHost
6752 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6753 dhcpStatements: fixed-address hostname
6754 </pre></blockquote>
6755
6756 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6757 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6758 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
6759 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6760 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
6761 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6762 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6763 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6764 structural object class.
6765
6766 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6767
6768 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6769 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
6770 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6771 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6772 in the configuration.</p>
6773
6774 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6775 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6776 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6777 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6778 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6779 structure.</p>
6780
6781 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6782 this might work for Debian Edu:</p>
6783
6784 <blockquote><pre>
6785 ou=services
6786 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6787 cn=dhcp (dhcpServer)
6788 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6789 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6790 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6791 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6792 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6793 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6794 ou=machines - PowerDNS base points here
6795 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6796 </pre></blockquote>
6797
6798 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
6799 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6800 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6801 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6802
6803 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6804 like this:</p>
6805
6806 <blockquote><pre>
6807 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6808 dc: hostname
6809 objectClass: top
6810 objectClass: dhcpHost
6811 objectclass: domainrelatedobject
6812 objectclass: dnsDomainAux
6813 associateddomain: hostname.intern
6814 arecord: 10.11.12.13
6815 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6816 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6817 </pre></blockquote>
6818
6819 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6820 machine, as long as the required attributes are available in a
6821 auxiliary object class.</p>
6822
6823 </div>
6824 <div class="tags">
6825
6826
6827 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6828
6829
6830 </div>
6831 </div>
6832 <div class="padding"></div>
6833
6834 <div class="entry">
6835 <div class="title">
6836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6837 </div>
6838 <div class="date">
6839 14th July 2010
6840 </div>
6841 <div class="body">
6842 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6843 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6844 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6845 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6846 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6847
6848 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6849 information finally found a solution that seem to work.</p>
6850
6851 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6852 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
6853 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6854 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6855 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6856 to a slave DNS server.</p>
6857
6858 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6859 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6860 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6861 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6862 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
6863 seem to work.</p>
6864
6865 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6866 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6867 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
6868 this:</p>
6869
6870 <blockquote><pre>
6871 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6872 cn: hostname
6873 objectClass: dhcphost
6874 objectclass: domainrelatedobject
6875 objectclass: dnsdomainaux
6876 associateddomain: hostname.intern
6877 arecord: 10.11.12.13
6878 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6879 dhcpstatements: fixed-address hostname
6880 ldapconfigsound: Y
6881 </pre></blockquote>
6882
6883 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6884 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6885 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6886 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6887
6888 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6889 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6890 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6891 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6892 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6893 (which probably should be renamed to be more related to the new
6894 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6895 might be a good place to put it.</p>
6896
6897 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6898 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6899
6900 </div>
6901 <div class="tags">
6902
6903
6904 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6905
6906
6907 </div>
6908 </div>
6909 <div class="padding"></div>
6910
6911 <div class="entry">
6912 <div class="title">
6913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6914 </div>
6915 <div class="date">
6916 11th July 2010
6917 </div>
6918 <div class="body">
6919 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6920 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6921 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6922 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6923
6924 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6925 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6926 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6927 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6928 LTSP clients.</p>
6929
6930 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6931 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6932 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6933
6934 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6935 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6936 need to be written. Comments, suggestions, etc?</p>
6937
6938 <blockquote><pre>
6939 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6940 #
6941 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6942 #
6943 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6944 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6945 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6946 #
6947 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6948 # existence of attribute names.
6949 #
6950 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6951 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6952 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6953 #
6954 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6955 # configuration settings. Something like this should work:
6956 #
6957 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6958 # SUP top
6959 # AUXILIARY
6960 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6961
6962 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6963 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6964 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6965 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6966 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6967 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6968 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6969 # Remove prefix and convert to upper case
6970 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6971 # bass value on to clients
6972 eval "$attr=$value; export $attr"
6973 done
6974 done
6975 fi
6976 </pre></blockquote>
6977
6978 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6979 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6980 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6981 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6982 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6983
6984 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6985 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6986
6987 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6988 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6989 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6990 Xperience, Inc., 2000</a>. I found its
6991 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6992 personal home page over at redhat.com.</p>
6993
6994 </div>
6995 <div class="tags">
6996
6997
6998 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6999
7000
7001 </div>
7002 </div>
7003 <div class="padding"></div>
7004
7005 <div class="entry">
7006 <div class="title">
7007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7008 </div>
7009 <div class="date">
7010 9th July 2010
7011 </div>
7012 <div class="body">
7013 <p>Since
7014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7015 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7016 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
7017 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7018 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7019 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
7020 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7021 LDAP with my test user yet. It is
7022 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7023 Debian</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
7024 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
7025 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7026 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.</p>
7027
7028 </div>
7029 <div class="tags">
7030
7031
7032 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7033
7034
7035 </div>
7036 </div>
7037 <div class="padding"></div>
7038
7039 <div class="entry">
7040 <div class="title">
7041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7042 </div>
7043 <div class="date">
7044 1st July 2010
7045 </div>
7046 <div class="body">
7047 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7048 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
7049 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7050 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7051 This is possible by caching passwords and directory information (user
7052 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7053 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7054 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7055 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7056
7057 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7058
7059 This is the traditional method with a twist. The password caching is
7060 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7061 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
7062 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
7063 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7064 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
7065 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7066 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7067 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
7068 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7069 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7070 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
7071 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7072 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
7073 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7074
7075 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7076
7077 <blockquote><pre>
7078 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7079 </pre></blockquote>
7080
7081 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7082 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
7083 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7084 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
7085 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7086 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7087 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7088 on how to get this working.</p>
7089
7090 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7091 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7092 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7093 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
7094 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7095 instructions I found in the
7096 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7097 instructions by Flyn Computing.</p>
7098
7099 <blockquote><pre>
7100 debug-level 0
7101 reload-count unlimited
7102 paranoia no
7103
7104 enable-cache passwd yes
7105 positive-time-to-live passwd 2592000
7106 negative-time-to-live passwd 20
7107 suggested-size passwd 211
7108 check-files passwd yes
7109 persistent passwd yes
7110 shared passwd yes
7111 max-db-size passwd 33554432
7112 auto-propagate passwd yes
7113
7114 enable-cache group yes
7115 positive-time-to-live group 2592000
7116 negative-time-to-live group 20
7117 suggested-size group 211
7118 check-files group yes
7119 persistent group yes
7120 shared group yes
7121 max-db-size group 33554432
7122 auto-propagate group yes
7123
7124 enable-cache hosts no
7125 positive-time-to-live hosts 2592000
7126 negative-time-to-live hosts 20
7127 suggested-size hosts 211
7128 check-files hosts yes
7129 persistent hosts yes
7130 shared hosts yes
7131 max-db-size hosts 33554432
7132
7133 enable-cache services yes
7134 positive-time-to-live services 2592000
7135 negative-time-to-live services 20
7136 suggested-size services 211
7137 check-files services yes
7138 persistent services yes
7139 shared services yes
7140 max-db-size services 33554432
7141 </pre></blockquote>
7142
7143 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7144 automatically like the one provided in
7145 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7146 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7147 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
7148 look like this:</p>
7149
7150 <blockquote><pre>
7151 passwd: files ldap
7152 group: files ldap
7153 shadow: files ldap
7154 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7155 networks: files
7156 protocols: files
7157 services: files
7158 ethers: files
7159 rpc: files
7160 netgroup: files ldap
7161 </pre></blockquote>
7162
7163 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7164 shadow and netgroup.</p>
7165
7166 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7167 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7168 directory created and have the password as well as user and group
7169 attributes cached.
7170
7171 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7172 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7173
7174 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7175 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7176 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7177 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
7178 discovered sssd.</p>
7179
7180 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7181
7182 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7183 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7184 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7185 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7186 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7187 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
7188 information into one package, and remove the need for nscd and
7189 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
7190 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7191 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
7192 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7193 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7194 version 1.2 is now in testing.
7195
7196 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7197 roaming setup I want</p>
7198
7199 <blockquote><pre>
7200 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7201 </pre></blockquote>
7202
7203 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7204 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7205
7206 <blockquote><pre>
7207 [sssd]
7208 config_file_version = 2
7209 reconnection_retries = 3
7210 sbus_timeout = 30
7211 services = nss, pam
7212 domains = INTERN
7213
7214 [nss]
7215 filter_groups = root
7216 filter_users = root
7217 reconnection_retries = 3
7218
7219 [pam]
7220 reconnection_retries = 3
7221
7222 [domain/INTERN]
7223 enumerate = false
7224 cache_credentials = true
7225
7226 id_provider = ldap
7227 auth_provider = ldap
7228 chpass_provider = ldap
7229
7230 ldap_uri = ldap://ldap
7231 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7232 ldap_tls_reqcert = never
7233 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7234 </pre></blockquote>
7235
7236 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
7237 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7238
7239 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7240 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7241 modify it manually.</p>
7242
7243 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7244 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7245
7246 </div>
7247 <div class="tags">
7248
7249
7250 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7251
7252
7253 </div>
7254 </div>
7255 <div class="padding"></div>
7256
7257 <div class="entry">
7258 <div class="title">
7259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7260 </div>
7261 <div class="date">
7262 28th June 2010
7263 </div>
7264 <div class="body">
7265 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7266 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7267 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
7268 Debian/Squeeze and Lenny is
7269 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7270 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7271 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
7272 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7273 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
7274 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7275
7276 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7277 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
7278 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7279 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
7280 released.</p>
7281
7282 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
7283 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7284 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
7285 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7286
7287 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7288 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7289
7290 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7291 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7292 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
7293 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
7294 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7295
7296 </div>
7297 <div class="tags">
7298
7299
7300 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7301
7302
7303 </div>
7304 </div>
7305 <div class="padding"></div>
7306
7307 <div class="entry">
7308 <div class="title">
7309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7310 </div>
7311 <div class="date">
7312 24th June 2010
7313 </div>
7314 <div class="body">
7315 <p>A while back, I
7316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7317 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
7318 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7319 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
7320
7321 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7322 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7323 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7324 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
7325
7326 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7327 without also changing the assigned number for the object class, and I
7328 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7329 Debian Edu.</p>
7330
7331 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7332 the
7333 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7334 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7335 available today from IETF.</p>
7336
7337 <pre>
7338 --- dhcp.schema (revision 65192)
7339 +++ dhcp.schema (working copy)
7340 @@ -376,7 +376,7 @@
7341 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7342 NAME 'dhcpHost'
7343 DESC 'This represents information about a particular client'
7344 - SUP top
7345 + SUP top AUXILIARY
7346 MUST cn
7347 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7348 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7349 </pre>
7350
7351 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7352 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7353 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7354
7355 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7356 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7357
7358 </div>
7359 <div class="tags">
7360
7361
7362 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7363
7364
7365 </div>
7366 </div>
7367 <div class="padding"></div>
7368
7369 <div class="entry">
7370 <div class="title">
7371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7372 </div>
7373 <div class="date">
7374 16th June 2010
7375 </div>
7376 <div class="body">
7377 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7378 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
7379 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7380 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7381 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7382 this:
7383
7384 <blockquote><pre>
7385 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7386 tasksel --new-install
7387 </pre></blockquote>
7388
7389 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7390 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7391 any output what so ever.
7392
7393 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7394 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7395 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7396 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7397 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7398 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
7399 code like this:
7400
7401 <blockquote><pre>
7402 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7403 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7404 $cmd
7405 </pre></blockquote>
7406
7407 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
7408 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7409 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7410 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7411 laptop task and all packages with priority standard , required and
7412 important, just like tasksel would have done it during
7413 installation.</p>
7414
7415 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7416 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7417 like this.</p>
7418
7419 </div>
7420 <div class="tags">
7421
7422
7423 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7424
7425
7426 </div>
7427 </div>
7428 <div class="padding"></div>
7429
7430 <div class="entry">
7431 <div class="title">
7432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
7433 </div>
7434 <div class="date">
7435 12th June 2010
7436 </div>
7437 <div class="body">
7438 <p>Veldig glad for å oppdage via
7439 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7440 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7441 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7442 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
7443 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7444 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7445 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7446 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7447 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7448 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7449 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7450 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
7451 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7452 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7453 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7454 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7455 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7456 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
7457 anstrenge oss for å beholde.</p>
7458
7459 </div>
7460 <div class="tags">
7461
7462
7463 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7464
7465
7466 </div>
7467 </div>
7468 <div class="padding"></div>
7469
7470 <div class="entry">
7471 <div class="title">
7472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7473 </div>
7474 <div class="date">
7475 9th June 2010
7476 </div>
7477 <div class="body">
7478 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
7479 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7480 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
7481 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7482 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7483 blygsel:</p>
7484
7485 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7486 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7487 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7488 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7489 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7490 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7491
7492 <p>En <a
7493 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7494 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7495 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7496 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7497 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
7498 nettet sendte meg til
7499 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7500 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7501
7502 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7503 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7504 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7505 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7506 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7507
7508 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7509 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7510 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7511 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7512 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7513 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7514 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7515 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7516 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7517
7518 <blockquote>
7519 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7520 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7521 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7522 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7523 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7524 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7525 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7526 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7527
7528 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7529 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7530 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7531 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7532 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7533 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7534 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7535 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7536 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7537 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7538
7539 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7540 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7541 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7542 administrasjon av brukarar.</p>
7543
7544 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7545 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7546 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7547 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7548 arbeid.</p>
7549 </blockquote>
7550
7551 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7552 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
7553 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7554 minner.</p>
7555
7556 </div>
7557 <div class="tags">
7558
7559
7560 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7561
7562
7563 </div>
7564 </div>
7565 <div class="padding"></div>
7566
7567 <div class="entry">
7568 <div class="title">
7569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7570 </div>
7571 <div class="date">
7572 21st May 2010
7573 </div>
7574 <div class="body">
7575 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7576 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
7577 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7578 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7579
7580 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7581 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7582 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7583
7584 <pre>
7585 Flytoget Airport Express Train
7586
7587 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
7588 Kategori : Voksen
7589 Pris : Nok 170,00
7590 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7591 Betaling : Kontant
7592 Til - Fra : Oslo Lufthavn
7593 Utstedt: : 08.05.10
7594 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
7595 Billetttype : Enkeltbillett
7596
7597 102-1015-100508-48382-01-08
7598 </pre>
7599
7600 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7601 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7602 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7603 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7604 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7605 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7606
7607 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7608 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7609 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7610
7611 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7612
7613 <pre>
7614 Romnummer 727
7615 Hurtigruten
7616 Midnatsol
7617 Reinholdtsen
7618 Petter
7619 Bookingno: SAX69 0742193
7620 Harstad-Bergen
7621 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7622 Lugar fra Risøyhamn
7623 Kost: FRO=4
7624 </pre>
7625
7626 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7627 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
7628 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7629
7630 </div>
7631 <div class="tags">
7632
7633
7634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7635
7636
7637 </div>
7638 </div>
7639 <div class="padding"></div>
7640
7641 <div class="entry">
7642 <div class="title">
7643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7644 </div>
7645 <div class="date">
7646 19th May 2010
7647 </div>
7648 <div class="body">
7649 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7650 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
7651 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7652 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
7653 into unstable. The
7654 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7655 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7656 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7657 passed NEW on Monday. In addition, the
7658 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7659 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7660 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7661
7662 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7663 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7664 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7665 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7666 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7667 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
7668 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7669 care of the caching of passwords and group information.</p>
7670
7671 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7672 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7673 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
7674 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7675 find time to make sure the next release will include both the
7676 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
7677 and I am sure we will find a good solution.</p>
7678
7679 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7680 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7681 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7682 cache the password for offline checking, as well as caching group
7683 memberhips and other relevant LDAP information. The
7684 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7685 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7686 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
7687 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7688 to have users in a path that is used for the same users home directory
7689 on the home directory servers.</p>
7690
7691 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7692 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7693 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
7694 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7695 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
7696 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7697
7698 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7699 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7700
7701 </div>
7702 <div class="tags">
7703
7704
7705 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7706
7707
7708 </div>
7709 </div>
7710 <div class="padding"></div>
7711
7712 <div class="entry">
7713 <div class="title">
7714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7715 </div>
7716 <div class="date">
7717 13th May 2010
7718 </div>
7719 <div class="body">
7720 <p>The last few days a new boot system called
7721 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7722 has been
7723 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7724
7725 to the free software world. I have not yet had time to play around
7726 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7727 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7728 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7729 based boot system. Tollef is
7730 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7731 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
7732 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7733 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7734 at the moment do not.</p>
7735
7736 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7737 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
7738 some new kernel features enabled to function properly. This means
7739 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7740 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7741 way forward.</p>
7742
7743 <p>In the mean time, based on the
7744 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7745 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7746 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7747 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7748 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
7749 new version of the sysvinit package implementing this change is
7750 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
7751 with parallel booting enabled by default.</p>
7752
7753 </div>
7754 <div class="tags">
7755
7756
7757 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7758
7759
7760 </div>
7761 </div>
7762 <div class="padding"></div>
7763
7764 <div class="entry">
7765 <div class="title">
7766 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7767 </div>
7768 <div class="date">
7769 2nd May 2010
7770 </div>
7771 <div class="body">
7772 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7773 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7774 change the password on the first login attempt.</p>
7775
7776 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7777 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
7778 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7779 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7780 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7781
7782 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7783 settings in /etc/shadow:</p>
7784
7785 <blockquote><pre>
7786 root@tjener:~# chage -l test
7787 Last password change : May 02, 2010
7788 Password expires : never
7789 Password inactive : never
7790 Account expires : never
7791 Minimum number of days between password change : 0
7792 Maximum number of days between password change : 99999
7793 Number of days of warning before password expires : 7
7794 root@tjener:~#
7795 </pre></blockquote>
7796
7797 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7798 account, is to change the date of the last password change to the
7799 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7800 to the difference in days between that date and today. To make it
7801 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7802 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7803
7804 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7805 intended:</p>
7806
7807 <blockquote><pre>
7808 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7809 root@tjener:~# chage -l test
7810 Last password change : Jan 02, 1970
7811 Password expires : never
7812 Password inactive : never
7813 Account expires : never
7814 Minimum number of days between password change : 0
7815 Maximum number of days between password change : 10950
7816 Number of days of warning before password expires : 7
7817 root@tjener:~#
7818 </pre></blockquote>
7819
7820 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7821 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7822 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7823
7824 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7825 sure only the user itself have the account password?</p>
7826
7827 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7828 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7829
7830 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7831 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7832 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7833 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7834 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
7835 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
7836 tested it on Lenny yet.</p>
7837
7838 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7839 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7840 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7841 change.</p>
7842
7843 </div>
7844 <div class="tags">
7845
7846
7847 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7848
7849
7850 </div>
7851 </div>
7852 <div class="padding"></div>
7853
7854 <div class="entry">
7855 <div class="title">
7856 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7857 </div>
7858 <div class="date">
7859 28th April 2010
7860 </div>
7861 <div class="body">
7862 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7863 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7864 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7865 and go.</p>
7866
7867 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7868 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7869 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
7870 The setup would consist of the following:</p>
7871
7872 <ul>
7873
7874 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7875 the laptop is requested and a local home directory is set up for
7876 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7877 server. This allow the user to work also when offline. The
7878 central home directory can be available in a subdirectory on
7879 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
7880 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7881 and unmounted when the machine is taken away (network down,
7882 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7883 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7884 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
7885 the fish protocol in KDE?</li>
7886
7887 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7888 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7889 to cache the password for offline checking when the machine unable
7890 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
7891 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7892 or the Fedora developed
7893 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7894 Security Services Daemon</a> packages.</li>
7895
7896 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7897 using a shared directory in both the local and the central home
7898 directory, using unison.</li>
7899
7900 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7901 their existence on the local network, and should then work out of
7902 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
7903 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7904 implemented.</li>
7905
7906 <li>For users that should have local root access to their laptop,
7907 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7908
7909 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7910 cached on the client, but given that there are entries for the
7911 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7912
7913 </ul>
7914
7915 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7916 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
7917 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
7918 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7919 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7920 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7921 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7922 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
7923 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7924
7925 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7926 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7927
7928 </div>
7929 <div class="tags">
7930
7931
7932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7933
7934
7935 </div>
7936 </div>
7937 <div class="padding"></div>
7938
7939 <div class="entry">
7940 <div class="title">
7941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7942 </div>
7943 <div class="date">
7944 19th April 2010
7945 </div>
7946 <div class="body">
7947 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7948 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7949 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7950 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7951 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7952 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7953 restrictions on the web, for example from
7954 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7955 epub-version from
7956 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7957 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7958 strongly recommend this book.</p>
7959
7960 </div>
7961 <div class="tags">
7962
7963
7964 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7965
7966
7967 </div>
7968 </div>
7969 <div class="padding"></div>
7970
7971 <div class="entry">
7972 <div class="title">
7973 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7974 </div>
7975 <div class="date">
7976 14th April 2010
7977 </div>
7978 <div class="body">
7979 <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7980 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7981 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
7982 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7983 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7984 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7985 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7986 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7987 users and cryptographic keys instead.</p>
7988
7989 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
7990 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7991 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
7992 school administration will have to maintain access control using flat
7993 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7994
7995 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7996 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
7997
7998 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7999 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
8000 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8001 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8002 to work properly.</p>
8003
8004 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8005 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8006 configuration and integration. A natural starting point would be
8007 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8008 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8009 time.</p>
8010
8011 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8012 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8013 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
8014 up in a few days.</p>
8015
8016 </div>
8017 <div class="tags">
8018
8019
8020 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8021
8022
8023 </div>
8024 </div>
8025 <div class="padding"></div>
8026
8027 <div class="entry">
8028 <div class="title">
8029 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8030 </div>
8031 <div class="date">
8032 6th March 2010
8033 </div>
8034 <div class="body">
8035 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8036 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8037 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
8038 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8039 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8040 Today, this finally paid off.</p>
8041
8042 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8043 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8044 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
8045 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8046
8047 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8048 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8049 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
8050 a generic way that work with all display managers using this
8051 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
8052 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8053
8054 </div>
8055 <div class="tags">
8056
8057
8058 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8059
8060
8061 </div>
8062 </div>
8063 <div class="padding"></div>
8064
8065 <div class="entry">
8066 <div class="title">
8067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8068 </div>
8069 <div class="date">
8070 3rd March 2010
8071 </div>
8072 <div class="body">
8073 <p>Den norske bokbransjen har
8074 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8075 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8076 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8077 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8078 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8079 eller nei.
8080 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8081 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8082 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8083 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8084 gjerne gjøre for min del.</p>
8085
8086 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8087 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
8088 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8089 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8090 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8091 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8092 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8093
8094 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8095 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8096 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8097 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8098 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8099 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8100 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8101 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8102 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8103 der</a> for å se hva de har.
8104
8105 </div>
8106 <div class="tags">
8107
8108
8109 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8110
8111
8112 </div>
8113 </div>
8114 <div class="padding"></div>
8115
8116 <div class="entry">
8117 <div class="title">
8118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8119 </div>
8120 <div class="date">
8121 11th February 2010
8122 </div>
8123 <div class="body">
8124 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8125 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8126 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
8127 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
8128 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8129 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8130 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8131
8132 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8133
8134 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8135 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
8136 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8137 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8138
8139 </div>
8140 <div class="tags">
8141
8142
8143 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8144
8145
8146 </div>
8147 </div>
8148 <div class="padding"></div>
8149
8150 <div class="entry">
8151 <div class="title">
8152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8153 </div>
8154 <div class="date">
8155 29th January 2010
8156 </div>
8157 <div class="body">
8158 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8159 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8160 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8161 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8162
8163 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8164 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8165 til artikkelen og
8166 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8167 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
8168
8169 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8170 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8171 platforme.</blockquote></p>
8172
8173 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8174
8175 </div>
8176 <div class="tags">
8177
8178
8179 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8180
8181
8182 </div>
8183 </div>
8184 <div class="padding"></div>
8185
8186 <div class="entry">
8187 <div class="title">
8188 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8189 </div>
8190 <div class="date">
8191 27th January 2010
8192 </div>
8193 <div class="body">
8194 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8195 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8196 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8197 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
8198 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8199 further.</p>
8200
8201 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8202 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
8203 configured to be a server for the
8204 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8205 system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
8206 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8207 work. In short, the system provide a centralised collector of
8208 information about the computers on the network, and a client on each
8209 computer submitting information to this collector. This allow for
8210 automatic information on which packages are installed on each machine,
8211 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8212 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
8213 and Nagios configuration.</p>
8214
8215 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8216 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8217 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8218 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8219
8220 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8221 automatically monitored for network presence (ping and any network
8222 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
8223 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8224 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8225 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8226 the machine.</p>
8227
8228 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8229 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8230 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8231 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8232
8233 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8234 is to set the password used to get access via HTTP. The system
8235 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8236 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8237 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
8238 everything is taken care of.</p>
8239
8240 </div>
8241 <div class="tags">
8242
8243
8244 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8245
8246
8247 </div>
8248 </div>
8249 <div class="padding"></div>
8250
8251 <div class="entry">
8252 <div class="title">
8253 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8254 </div>
8255 <div class="date">
8256 30th December 2009
8257 </div>
8258 <div class="body">
8259 <p>Via Slashdot fant jeg en
8260 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8261 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
8262 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8263 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8264 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
8265
8266 <p>Oppdatering: Kom over
8267 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8268 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8269 på flyplassene.</p>
8270
8271 </div>
8272 <div class="tags">
8273
8274
8275 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8276
8277
8278 </div>
8279 </div>
8280 <div class="padding"></div>
8281
8282 <div class="entry">
8283 <div class="title">
8284 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8285 </div>
8286 <div class="date">
8287 17th December 2009
8288 </div>
8289 <div class="body">
8290 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8291 av en avgjørelse på årsmøtet i
8292 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8293 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8294 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8295 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8296 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8297 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
8298 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
8299 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8300 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8301 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8302 til å arrangere
8303 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8304 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
8305 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8306 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8307 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8308 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8309 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8310 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8311 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8312 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
8313 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
8314 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8315 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8316 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8317 Resten er historie. :)</p>
8318
8319 </div>
8320 <div class="tags">
8321
8322
8323 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8324
8325
8326 </div>
8327 </div>
8328 <div class="padding"></div>
8329
8330 <div class="entry">
8331 <div class="title">
8332 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
8333 </div>
8334 <div class="date">
8335 8th December 2009
8336 </div>
8337 <div class="body">
8338 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8339 TV. Foredraget om
8340 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8341 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8342 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8343 teksting av video skulle gjøres.</p>
8344
8345 <p>NUUG har vært involvert i
8346 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8347 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8348 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8349
8350 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8351 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8352 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8353 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8354 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8355
8356 </div>
8357 <div class="tags">
8358
8359
8360 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8361
8362
8363 </div>
8364 </div>
8365 <div class="padding"></div>
8366
8367 <div class="entry">
8368 <div class="title">
8369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8370 </div>
8371 <div class="date">
8372 12th November 2009
8373 </div>
8374 <div class="body">
8375 <p>Dagens
8376 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8377 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8378 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8379 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8380 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8381 interesse.</p>
8382
8383 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8384 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
8385 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8386 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
8387 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8388 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8389 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8390 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
8391 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8392 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
8393
8394 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8395 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8396 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
8397 nok fortsette å bruke data fra
8398 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
8399 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8400 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
8401
8402 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8403 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
8404 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
8405 er ubrukelig til dette.</p>
8406
8407 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8408 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8409 nye i stedet</a>.</p>
8410
8411 </div>
8412 <div class="tags">
8413
8414
8415 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8416
8417
8418 </div>
8419 </div>
8420 <div class="padding"></div>
8421
8422 <div class="entry">
8423 <div class="title">
8424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
8425 </div>
8426 <div class="date">
8427 6th November 2009
8428 </div>
8429 <div class="body">
8430 <p>Det er svært gledelig å se at
8431 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8432 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
8433 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8434 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8435 behandlet, som har
8436 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8437 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8438 Polen.</p>
8439
8440 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8441 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8442 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
8443 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8444 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8445 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
8446 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
8447 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8448 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
8449 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8450 publiserer, ikke noen andre.</p>
8451
8452 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8453 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8454
8455 </div>
8456 <div class="tags">
8457
8458
8459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8460
8461
8462 </div>
8463 </div>
8464 <div class="padding"></div>
8465
8466 <div class="entry">
8467 <div class="title">
8468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8469 </div>
8470 <div class="date">
8471 10th October 2009
8472 </div>
8473 <div class="body">
8474 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8475 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8476 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8477 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
8478 resultatet fra den rettsaken.</p>
8479
8480 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8481 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8482 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8483 sensur". Jeg tok en titt på
8484 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8485 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8486 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8487 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
8488 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8489 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
8490 korrekt sitert.</p>
8491
8492 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
8493 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8494 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8495 musikkbransjenes egne tall? De har
8496 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8497 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8498 bruk av musikk.</p>
8499
8500 </div>
8501 <div class="tags">
8502
8503
8504 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8505
8506
8507 </div>
8508 </div>
8509 <div class="padding"></div>
8510
8511 <div class="entry">
8512 <div class="title">
8513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8514 </div>
8515 <div class="date">
8516 23rd September 2009
8517 </div>
8518 <div class="body">
8519 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8520 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8521 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8522 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8523 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8524 en
8525 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8526 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8527 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8528 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8529 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
8530 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8531 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8532 papirbøker.</p>
8533
8534 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8535 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8536 DRM må anses som et kjøp.</p>
8537
8538 </div>
8539 <div class="tags">
8540
8541
8542 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8543
8544
8545 </div>
8546 </div>
8547 <div class="padding"></div>
8548
8549 <div class="entry">
8550 <div class="title">
8551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8552 </div>
8553 <div class="date">
8554 23rd August 2009
8555 </div>
8556 <div class="body">
8557 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8558 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8559 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8560 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8561 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8562
8563 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8564 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8565 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8566 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8567
8568 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8569 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8570 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8571 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8572 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8573 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
8574 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8575 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8576
8577 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8578 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8579 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8580 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8581 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
8582 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8583 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8584 ikke har sjøkart i båten.</p>
8585
8586 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8587 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8588 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8589 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8590 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
8591 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8592 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8593
8594 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8595 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8596 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
8597 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8598 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8599
8600 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8601 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8602 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8603
8604 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8605 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8606 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
8607 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
8608 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8609 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8610
8611 </div>
8612 <div class="tags">
8613
8614
8615 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8616
8617
8618 </div>
8619 </div>
8620 <div class="padding"></div>
8621
8622 <div class="entry">
8623 <div class="title">
8624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8625 </div>
8626 <div class="date">
8627 12th August 2009
8628 </div>
8629 <div class="body">
8630 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8631 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8632 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
8633 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8634
8635 <table>
8636 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8637 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8638 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8639 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8640 </table>
8641
8642 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8643 got these numbers:</p>
8644
8645 <table>
8646 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8647 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8648 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
8649 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8650 </table>
8651
8652 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8653
8654 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8655 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8656 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
8657 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8658 search done from a machine here in Norway.</p>
8659
8660
8661 <table>
8662 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8663 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8664 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8665 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8666 </table>
8667
8668 <p>And with 'site:no':
8669
8670 <table>
8671 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8672 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8673 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8674 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8675 </table>
8676
8677 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8678 numbers.</p>
8679
8680 </div>
8681 <div class="tags">
8682
8683
8684 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8685
8686
8687 </div>
8688 </div>
8689 <div class="padding"></div>
8690
8691 <div class="entry">
8692 <div class="title">
8693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8694 </div>
8695 <div class="date">
8696 8th August 2009
8697 </div>
8698 <div class="body">
8699 <p>According to <a
8700 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8701 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8702 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
8703 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8704 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8705 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
8706 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8707 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
8708 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8709 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8710
8711 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8712 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
8713 seminar this autumn.</p>
8714
8715 </div>
8716 <div class="tags">
8717
8718
8719 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8720
8721
8722 </div>
8723 </div>
8724 <div class="padding"></div>
8725
8726 <div class="entry">
8727 <div class="title">
8728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8729 </div>
8730 <div class="date">
8731 27th July 2009
8732 </div>
8733 <div class="body">
8734 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8735 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8736 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
8737 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8738 It feels great to see this finally part of the default Debian
8739 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
8740 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8741
8742 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8743 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8744 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8745
8746 </div>
8747 <div class="tags">
8748
8749
8750 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8751
8752
8753 </div>
8754 </div>
8755 <div class="padding"></div>
8756
8757 <div class="entry">
8758 <div class="title">
8759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8760 </div>
8761 <div class="date">
8762 22nd July 2009
8763 </div>
8764 <div class="body">
8765 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8766 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8767 take over the package and become the new upstream. The number of
8768 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8769 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8770 the package up to date.</p>
8771
8772 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8773 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
8774 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8775 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8776 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8777 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
8778 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8779 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8780 development there. The project is registered and currently waiting
8781 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8782 approved, we will import the old versions from svn and continue
8783 working on the future release.</p>
8784
8785 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8786 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8787
8788 </div>
8789 <div class="tags">
8790
8791
8792 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8793
8794
8795 </div>
8796 </div>
8797 <div class="padding"></div>
8798
8799 <div class="entry">
8800 <div class="title">
8801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8802 </div>
8803 <div class="date">
8804 9th July 2009
8805 </div>
8806 <div class="body">
8807 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8808 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8809 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
8810 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8811 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8812 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8813 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8814 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8815 UTKAST</a>".</p>
8816
8817 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8818 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
8819 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8820 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8821 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
8822 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8823 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
8824 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8825 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8826 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8827
8828 </div>
8829 <div class="tags">
8830
8831
8832 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8833
8834
8835 </div>
8836 </div>
8837 <div class="padding"></div>
8838
8839 <div class="entry">
8840 <div class="title">
8841 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8842 </div>
8843 <div class="date">
8844 6th July 2009
8845 </div>
8846 <div class="body">
8847 <p>Jeg ble glad da regjeringen
8848 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8849 versjon 2 av
8850 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8851 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8852 faktisk var vedtatt etter
8853 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8854 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8855 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8856 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8857 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8858 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8859 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8860 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8861 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8862 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
8863 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8864 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8865 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8866 lyden.</p>
8867
8868 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8869 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8870 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8871 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8872 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
8873 mot dette i
8874 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8875 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8876
8877 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8878 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8879 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8880 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8881
8882 </div>
8883 <div class="tags">
8884
8885
8886 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8887
8888
8889 </div>
8890 </div>
8891 <div class="padding"></div>
8892
8893 <div class="entry">
8894 <div class="title">
8895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8896 </div>
8897 <div class="date">
8898 17th June 2009
8899 </div>
8900 <div class="body">
8901 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8902 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8903 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8904 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8905 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
8906 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8907 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8908 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8909 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8910 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8911 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8912 stemmene har vært oppbevart.</p>
8913
8914 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8915 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8916 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8917 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8918 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
8919 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8920 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8921 innført.</p>
8922
8923 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8924 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8925 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8926 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8927 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8928 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8929 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8930
8931 </div>
8932 <div class="tags">
8933
8934
8935 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8936
8937
8938 </div>
8939 </div>
8940 <div class="padding"></div>
8941
8942 <div class="entry">
8943 <div class="title">
8944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8945 </div>
8946 <div class="date">
8947 19th May 2009
8948 </div>
8949 <div class="body">
8950 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8951 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
8952 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8953 uttalelsene som er kommet inn til
8954 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8955 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
8956 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8957 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
8958 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8959 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8960 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8961 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8962 bidrar positivt.</p>
8963
8964 </div>
8965 <div class="tags">
8966
8967
8968 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8969
8970
8971 </div>
8972 </div>
8973 <div class="padding"></div>
8974
8975 <div class="entry">
8976 <div class="title">
8977 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8978 </div>
8979 <div class="date">
8980 17th May 2009
8981 </div>
8982 <div class="body">
8983 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8984 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8985 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8986 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
8987 dager siden kom
8988 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8989 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8990 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8991 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8992 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8993
8994 <blockquote>
8995 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8996 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8997 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8998 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8999 </blockquote>
9000
9001 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
9002 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9003 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9004 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9005 Copyright Treaty Work?</a></p>
9006
9007 <p>Fant lenkene via <a
9008 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9009 på Slashdot</a>.</p>
9010
9011 </div>
9012 <div class="tags">
9013
9014
9015 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9016
9017
9018 </div>
9019 </div>
9020 <div class="padding"></div>
9021
9022 <div class="entry">
9023 <div class="title">
9024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9025 </div>
9026 <div class="date">
9027 16th May 2009
9028 </div>
9029 <div class="body">
9030 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9031 og
9032 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9033 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9034 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9035 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9036 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9037 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9038 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9039 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9040 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9041 Osloområdet.</p>
9042
9043 </div>
9044 <div class="tags">
9045
9046
9047 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9048
9049
9050 </div>
9051 </div>
9052 <div class="padding"></div>
9053
9054 <div class="entry">
9055 <div class="title">
9056 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9057 </div>
9058 <div class="date">
9059 10th May 2009
9060 </div>
9061 <div class="body">
9062 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9063 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9064 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9065 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9066 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9067 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9068 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9069 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9070 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9071 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9072 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9073 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9074 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9075 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
9076 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9077
9078 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9079 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9080 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9081 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9082 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9083 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9084 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9085 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9086 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9087 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9088 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9089 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9090 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9091 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
9092 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9093 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9094 massemarkedet.</p>
9095
9096 </div>
9097 <div class="tags">
9098
9099
9100 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9101
9102
9103 </div>
9104 </div>
9105 <div class="padding"></div>
9106
9107 <div class="entry">
9108 <div class="title">
9109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9110 </div>
9111 <div class="date">
9112 9th May 2009
9113 </div>
9114 <div class="body">
9115 <ul>
9116
9117 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9118 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9119 offentligheten.</li>
9120
9121 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9122 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9123
9124 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9125 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9126 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9127
9128 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9129 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9130 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9131
9132 </ul>
9133
9134 </div>
9135 <div class="tags">
9136
9137
9138 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9139
9140
9141 </div>
9142 </div>
9143 <div class="padding"></div>
9144
9145 <div class="entry">
9146 <div class="title">
9147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9148 </div>
9149 <div class="date">
9150 7th May 2009
9151 </div>
9152 <div class="body">
9153 <p>Kom over
9154 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9155 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9156 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9157 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9158 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9159 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9160 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9161
9162 </div>
9163 <div class="tags">
9164
9165
9166 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9167
9168
9169 </div>
9170 </div>
9171 <div class="padding"></div>
9172
9173 <div class="entry">
9174 <div class="title">
9175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9176 </div>
9177 <div class="date">
9178 2nd May 2009
9179 </div>
9180 <div class="body">
9181 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9182 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9183 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9184 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9185 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9186 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9187 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9188 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9189 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9190 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9191 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9192 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9193 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9194 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9195 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9196 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9197 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9198 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9199 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9200 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9201
9202 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9203 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9204 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9205 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9206 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9207 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9208 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9209 betydelige.</p>
9210
9211 </div>
9212 <div class="tags">
9213
9214
9215 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9216
9217
9218 </div>
9219 </div>
9220 <div class="padding"></div>
9221
9222 <div class="entry">
9223 <div class="title">
9224 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9225 </div>
9226 <div class="date">
9227 28th April 2009
9228 </div>
9229 <div class="body">
9230 <p>Julien Blache
9231 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9232 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
9233 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9234 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9235 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
9236 properties.</p>
9237
9238 </div>
9239 <div class="tags">
9240
9241
9242 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9243
9244
9245 </div>
9246 </div>
9247 <div class="padding"></div>
9248
9249 <div class="entry">
9250 <div class="title">
9251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9252 </div>
9253 <div class="date">
9254 26th April 2009
9255 </div>
9256 <div class="body">
9257 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9258 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9259 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9260 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9261 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9262 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9263 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9264 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9265 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9266 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9267 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9268 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
9269 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9270 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9271 I dag er den 70 år.</p>
9272
9273 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9274 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9275 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9276
9277 </div>
9278 <div class="tags">
9279
9280
9281 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9282
9283
9284 </div>
9285 </div>
9286 <div class="padding"></div>
9287
9288 <div class="entry">
9289 <div class="title">
9290 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9291 </div>
9292 <div class="date">
9293 24th April 2009
9294 </div>
9295 <div class="body">
9296 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9297 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9298 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9299 ting fra noen år tilbake.</p>
9300
9301 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9302 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9303 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9304 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9305 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9306 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9307 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9308 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9309 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9310 Norge AS</a> og
9311 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9312 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9313
9314 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9315 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9316 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
9317 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9318 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9319 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9320 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
9321
9322 </div>
9323 <div class="tags">
9324
9325
9326 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9327
9328
9329 </div>
9330 </div>
9331 <div class="padding"></div>
9332
9333 <div class="entry">
9334 <div class="title">
9335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
9336 </div>
9337 <div class="date">
9338 23rd April 2009
9339 </div>
9340 <div class="body">
9341 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9342 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9343 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9344 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9345 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9346 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9347
9348 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9349 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9350 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9351 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9352 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9353 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9354 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9355 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9356 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9357 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9358 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9359 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9360 som kunde.</p>
9361
9362 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9363 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9364 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9365 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9366 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9367 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9368 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9369
9370 </div>
9371 <div class="tags">
9372
9373
9374 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9375
9376
9377 </div>
9378 </div>
9379 <div class="padding"></div>
9380
9381 <div class="entry">
9382 <div class="title">
9383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
9384 </div>
9385 <div class="date">
9386 23rd April 2009
9387 </div>
9388 <div class="body">
9389 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9390 melder</a> at
9391 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9392 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9393 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9394 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9395 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9396 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9397 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9398 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9399 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9400 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9401 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9402 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9403 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
9404 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
9405
9406 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9407 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9408 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9409 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
9410
9411 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9412 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9413 fortløpende.</p>
9414
9415
9416 </div>
9417 <div class="tags">
9418
9419
9420 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9421
9422
9423 </div>
9424 </div>
9425 <div class="padding"></div>
9426
9427 <div class="entry">
9428 <div class="title">
9429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
9430 </div>
9431 <div class="date">
9432 17th April 2009
9433 </div>
9434 <div class="body">
9435 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9436 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9437 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9438 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
9439 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9440 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9441 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
9442 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9443 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
9444 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9445 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9446 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
9447 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9448 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
9449 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9450 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9451
9452 </div>
9453 <div class="tags">
9454
9455
9456 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9457
9458
9459 </div>
9460 </div>
9461 <div class="padding"></div>
9462
9463 <div class="entry">
9464 <div class="title">
9465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9466 </div>
9467 <div class="date">
9468 12th April 2009
9469 </div>
9470 <div class="body">
9471 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9472 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9473 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9474 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9475 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
9476 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9477 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
9478 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9479 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9480 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
9481 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9482
9483 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9484 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9485 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9486 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9487 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9488 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
9489 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9490 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9491
9492 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
9493 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9494 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9495 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
9496 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
9497 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9498 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9499 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9500 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
9501 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
9502 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
9503 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9504 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9505 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9506 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9507 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
9508 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9509 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9510 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
9511 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9512 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
9513 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9514 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9515 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9516 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9517 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9518 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9519 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9520 til neste gang. En reprap-variant ved navn
9521 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9522 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9523 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9524
9525 </div>
9526 <div class="tags">
9527
9528
9529 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9530
9531
9532 </div>
9533 </div>
9534 <div class="padding"></div>
9535
9536 <div class="entry">
9537 <div class="title">
9538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9539 </div>
9540 <div class="date">
9541 10th April 2009
9542 </div>
9543 <div class="body">
9544 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9545 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9546 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9547 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
9548 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9549 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9550 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9551 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9552 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9553
9554 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9555 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9556 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
9557 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9558 rettet mot seg.</p>
9559
9560 </div>
9561 <div class="tags">
9562
9563
9564 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9565
9566
9567 </div>
9568 </div>
9569 <div class="padding"></div>
9570
9571 <div class="entry">
9572 <div class="title">
9573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9574 </div>
9575 <div class="date">
9576 5th April 2009
9577 </div>
9578 <div class="body">
9579 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9580 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
9581 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9582 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9583 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
9584 searching the web for recipes and reading the documentation. The
9585 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9586 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9587
9588 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9589 SAVEFILE=rms.ogg
9590 DISPLAY= vlc -q $URL \
9591 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9592 --intf=dummy</pre></blockquote>
9593
9594 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9595 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9596 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
9597 sure no X interface is needed.</p>
9598
9599 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9600 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9601 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
9602 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9603
9604 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9605 set -e
9606 URL="$1"
9607 SAVEFILE="$2"
9608 DURATION="$3"
9609 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9610 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9611 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9612 pid=$!
9613 sleep $DURATION
9614 kill $pid
9615 wait $pid</pre></blockquote>
9616
9617 </div>
9618 <div class="tags">
9619
9620
9621 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9622
9623
9624 </div>
9625 </div>
9626 <div class="padding"></div>
9627
9628 <div class="entry">
9629 <div class="title">
9630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9631 </div>
9632 <div class="date">
9633 30th March 2009
9634 </div>
9635 <div class="body">
9636 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9637 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
9638 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9639 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9640 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9641 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9642 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9643 application.</p>
9644
9645 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9646 independently of the server applications. One can even allow users to
9647 use several different applications as long as they handle the selected
9648 protocol and format. In the normal case, only one client application
9649 is recommended and users only get help if they choose to use this
9650 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9651 blocked from doing so.</p>
9652
9653 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9654 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9655 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9656 requirements change.</p>
9657
9658 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9659 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9660 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9661
9662 </div>
9663 <div class="tags">
9664
9665
9666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9667
9668
9669 </div>
9670 </div>
9671 <div class="padding"></div>
9672
9673 <div class="entry">
9674 <div class="title">
9675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9676 </div>
9677 <div class="date">
9678 29th March 2009
9679 </div>
9680 <div class="body">
9681 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9682 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
9683 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9684 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
9685 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9686 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
9687 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9688 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
9689 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9690 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
9691 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
9692 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9693 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
9694 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
9695 now. :)</p>
9696
9697 </div>
9698 <div class="tags">
9699
9700
9701 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9702
9703
9704 </div>
9705 </div>
9706 <div class="padding"></div>
9707
9708 <div class="entry">
9709 <div class="title">
9710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9711 </div>
9712 <div class="date">
9713 29th March 2009
9714 </div>
9715 <div class="body">
9716 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9717 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9718 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9719 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
9720 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9721 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9722
9723 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9724 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9725 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9726 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
9727 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9728 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
9729 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9730 DNS information and another with DHCP information. The schemas
9731 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9732 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
9733 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9734 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
9735 specifications to cleam up this mess.</p>
9736
9737 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9738 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9739 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9740 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9741
9742 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9743 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9744
9745 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9746 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
9747 new IETF work group?</p>
9748
9749 </div>
9750 <div class="tags">
9751
9752
9753 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9754
9755
9756 </div>
9757 </div>
9758 <div class="padding"></div>
9759
9760 <div class="entry">
9761 <div class="title">
9762 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9763 </div>
9764 <div class="date">
9765 28th March 2009
9766 </div>
9767 <div class="body">
9768 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9769 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9770 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9771 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9772 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9773 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9774 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9775 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9776 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9777 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9778 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9779 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9780 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9781 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9782 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9783 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9784 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
9785 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9786 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9787 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9788 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9789 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
9790 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9791 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
9792 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9793 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9794
9795 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
9796 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9797 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
9798 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
9799 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
9800 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9801 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9802 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
9803 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9804 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9805 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9806 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9807 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9808 unngå dette dumme.</p>
9809
9810 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9811 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9812 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
9813 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9814 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9815 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
9816 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9817 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9818
9819 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9820 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9821 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9822 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9823 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
9824 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9825 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9826 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9827 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9828 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9829 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9830 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
9831 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9832 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9833 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9834 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9835 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
9836 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9837 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9838 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9839 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9840 den måten.</p>
9841
9842 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9843 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
9844 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9845 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9846 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9847 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
9848 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9849 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
9850 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9851 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
9852 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9853 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9854 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9855 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9856
9857 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9858 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9859 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
9860 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9861 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9862 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9863 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9864 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9865 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9866
9867 </div>
9868 <div class="tags">
9869
9870
9871 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9872
9873
9874 </div>
9875 </div>
9876 <div class="padding"></div>
9877
9878 <div class="entry">
9879 <div class="title">
9880 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9881 </div>
9882 <div class="date">
9883 19th March 2009
9884 </div>
9885 <div class="body">
9886 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9887 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9888 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
9889 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9890 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
9891 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9892 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9893 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
9894 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
9895 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9896 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9897 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
9898 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
9899 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9900 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9901 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
9902 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
9903 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
9904 må strammes skikkelig til før første
9905 utskrift.</p>
9906
9907 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
9908 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9909 limingen, som
9910 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9911 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
9912 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9913 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9914 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
9915 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
9916 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9917
9918 </div>
9919 <div class="tags">
9920
9921
9922 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9923
9924
9925 </div>
9926 </div>
9927 <div class="padding"></div>
9928
9929 <div class="entry">
9930 <div class="title">
9931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9932 </div>
9933 <div class="date">
9934 15th March 2009
9935 </div>
9936 <div class="body">
9937 <p>Jeg kom over bloggposten
9938 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9939 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9940 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9941 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9942 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9943
9944 </div>
9945 <div class="tags">
9946
9947
9948 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9949
9950
9951 </div>
9952 </div>
9953 <div class="padding"></div>
9954
9955 <div class="entry">
9956 <div class="title">
9957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9958 </div>
9959 <div class="date">
9960 12th March 2009
9961 </div>
9962 <div class="body">
9963 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9964 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
9965 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
9966 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9967 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
9968 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9969 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
9970 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9971 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9972 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
9973 delen jeg mangler på denne.</p>
9974
9975 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9976 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9977 enn meg. Jeg fikk i dag testet
9978 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9979 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
9980 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9981 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9982 beskrevet på
9983 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9984 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
9985 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9986 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
9987 vha. et Google-søk
9988 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9989 meg</A> om at en nedgradering
9990 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9991 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9992 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9993 reprap-en kvikner til.</p>
9994
9995 </div>
9996 <div class="tags">
9997
9998
9999 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10000
10001
10002 </div>
10003 </div>
10004 <div class="padding"></div>
10005
10006 <div class="entry">
10007 <div class="title">
10008 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10009 </div>
10010 <div class="date">
10011 11th March 2009
10012 </div>
10013 <div class="body">
10014 <p>I går
10015 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10016 NUUGs videogruppe
10017 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10018 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10019 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10020 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10021 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10022 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
10023 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10024 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10025 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10026
10027 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10028 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10029 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10030 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10031 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10032 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
10033
10034 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10035 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
10036 religiøst sludder, fra
10037 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10038 i jerusalem</a> via
10039 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10040 vinklede nyheter</a> til
10041 <a
10042 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10043 retorikk</a>, men også fine
10044 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10045 om redningsselskapet</a> og
10046 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10047 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10048 er
10049
10050 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10051 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
10052 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10053
10054 </div>
10055 <div class="tags">
10056
10057
10058 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10059
10060
10061 </div>
10062 </div>
10063 <div class="padding"></div>
10064
10065 <div class="entry">
10066 <div class="title">
10067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10068 </div>
10069 <div class="date">
10070 6th March 2009
10071 </div>
10072 <div class="body">
10073 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10074 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10075 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
10076 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10077 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
10078 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
10079 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10080 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10081 i denne sammenhengen.</p>
10082
10083 </div>
10084 <div class="tags">
10085
10086
10087 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10088
10089
10090 </div>
10091 </div>
10092 <div class="padding"></div>
10093
10094 <div class="entry">
10095 <div class="title">
10096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10097 </div>
10098 <div class="date">
10099 5th March 2009
10100 </div>
10101 <div class="body">
10102 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10103 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10104 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10105 å dømme blir det disse 9:</p>
10106
10107 <ul>
10108
10109 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10110 Jon "maddog" Hall</li>
10111 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10112 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10113 technology used" med Andy Allan </li>
10114 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10115 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10116 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10117 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10118 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10119 JavaBin-miljøet</li>
10120 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10121 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10122 Trachtenberg</li>
10123
10124 </ul>
10125
10126 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10127 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10128 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
10129 stort.</p>
10130
10131 </div>
10132 <div class="tags">
10133
10134
10135 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10136
10137
10138 </div>
10139 </div>
10140 <div class="padding"></div>
10141
10142 <div class="entry">
10143 <div class="title">
10144 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10145 </div>
10146 <div class="date">
10147 28th February 2009
10148 </div>
10149 <div class="body">
10150 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10151 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10152 contract expire for each server. We have a machine (and service)
10153 register, which until recently did not contain much useful besides the
10154 machine room location and contact information for the system owner for
10155 each machine. To make it easier for us to track support contract
10156 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10157 include information about when the support contract expire, and to tag
10158 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10159 machines. I extended a perl script already being used to import
10160 information about machines into the register, to also do some screen
10161 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10162 are from these vendors), and automatically check the support status
10163 for the relevant machines. This make the support status information
10164 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10165 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10166 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10167 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10168 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10169 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10170 last, to have test machines and a platform for less important
10171 services. After all, the machines without a contract are working fine
10172 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10173 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
10174 parts from other machines or move the service to another old
10175 machine.</p>
10176
10177 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10178 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10179 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
10180 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10181 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
10182 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10183 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
10184
10185 <pre>
10186 use LWP::Simple;
10187 use POSIX;
10188 use WWW::Mechanize;
10189 use Date::Parse;
10190 [...]
10191 sub get_support_info {
10192 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10193 my $str;
10194
10195 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10196 # fetch website from Dell support
10197 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10198 my $webpage = get($url);
10199 return undef unless ($webpage);
10200
10201 my $daysleft = -1;
10202 my @lines = split(/\n/, $webpage);
10203 foreach my $line (@lines) {
10204 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10205 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10206 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10207
10208 my @f = split(/\;/, $line);
10209 @f = @f[13 .. $#f];
10210 my $lastend = "";
10211 while ($f[3] eq "DELL") {
10212 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10213
10214 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10215 localtime(str2time($startstr)));
10216 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10217 localtime(str2time($endstr)));
10218 $str .= "$type $start -> $end ";
10219 @f = @f[14 .. $#f];
10220 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10221 }
10222 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10223 tag_machine_unsupported($machine)
10224 if ($lastend lt $today);
10225 }
10226 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10227 my $mech = WWW::Mechanize->new();
10228 my $url =
10229 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10230 $mech->get($url);
10231 my $fields = {
10232 'BODServiceID' => 'NA',
10233 'RegisteredPurchaseDate' => '',
10234 'country' => 'NO',
10235 'productNumber' => $productnumber,
10236 'serialNumber1' => $serial,
10237 };
10238 $mech->submit_form( form_number => 2,
10239 fields => $fields );
10240 # Next step is screen scraping
10241 my $content = $mech->content();
10242
10243 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10244 $content =~ s/\s+/ /gm;
10245 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10246 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10247
10248 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10249
10250 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10251 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10252 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10253 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10254 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10255 localtime(str2time($startstr)));
10256 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10257 localtime(str2time($stopstr)));
10258
10259 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10260
10261 tag_machine_unsupported($machine)
10262 if ($end lt $today);
10263 }
10264 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10265 # This code ignore extended support contracts.
10266 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10267 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10268 my $content =
10269 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10270 if ($content) {
10271 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10272 $content =~ s/\s+/ /gm;
10273 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10274 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10275
10276 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10277 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10278
10279 $str .= "($status) -> $end ";
10280
10281 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10282 tag_machine_unsupported($machine)
10283 if ($end lt $today);
10284 }
10285 }
10286 }
10287 return $str;
10288 }
10289 </pre>
10290
10291 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10292 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
10293 from dmidecode.</p>
10294
10295 <pre>
10296 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10297 "447707-B21");
10298 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10299 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10300 "1234567");
10301 </pre>
10302
10303 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10304 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10305
10306 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10307 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
10308 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10309 do so.</p>
10310
10311 </div>
10312 <div class="tags">
10313
10314
10315 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10316
10317
10318 </div>
10319 </div>
10320 <div class="padding"></div>
10321
10322 <div class="entry">
10323 <div class="title">
10324 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
10325 </div>
10326 <div class="date">
10327 20th February 2009
10328 </div>
10329 <div class="body">
10330 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10331 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
10332 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10333 removed. Some times the location register is not updated when a
10334 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10335 the "missing" computer.</p>
10336
10337 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10338 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
10339 code blocks as defined in the
10340 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10341 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
10342 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10343 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
10344 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
10345 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10346 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10347 but this was the first time I found a tool to read these bar
10348 codes.</p>
10349
10350 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10351 machines in our computing center. If both racks and computers are
10352 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10353 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10354 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10355 locations, and can detect movements and removals.</p>
10356
10357 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10358 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
10359 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10360 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
10361 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
10362 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
10363 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10364 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10365 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
10366 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10367
10368 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10369 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10370 easier automatic tracking of computers.</p>
10371
10372 </div>
10373 <div class="tags">
10374
10375
10376 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10377
10378
10379 </div>
10380 </div>
10381 <div class="padding"></div>
10382
10383 <div class="entry">
10384 <div class="title">
10385 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
10386 </div>
10387 <div class="date">
10388 11th February 2009
10389 </div>
10390 <div class="body">
10391 <p>Jeg ble glad for å se under
10392 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10393 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10394 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10395 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10396 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10397 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10398 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10399 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10400 webserver og komprimert.</p>
10401
10402 </div>
10403 <div class="tags">
10404
10405
10406 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10407
10408
10409 </div>
10410 </div>
10411 <div class="padding"></div>
10412
10413 <div class="entry">
10414 <div class="title">
10415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
10416 </div>
10417 <div class="date">
10418 3rd February 2009
10419 </div>
10420 <div class="body">
10421 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10422 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10423 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10424 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10425 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10426 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10427 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10428 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
10429
10430 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10431 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10432 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10433 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10434 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
10435 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
10436
10437 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10438 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10439 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10440
10441 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10442 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10443 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10444 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
10445 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10446
10447 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10448 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10449 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10450 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
10451 arbeidet.</p>
10452
10453 </div>
10454 <div class="tags">
10455
10456
10457 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10458
10459
10460 </div>
10461 </div>
10462 <div class="padding"></div>
10463
10464 <div class="entry">
10465 <div class="title">
10466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10467 </div>
10468 <div class="date">
10469 1st February 2009
10470 </div>
10471 <div class="body">
10472 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10473 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
10474 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
10475 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10476 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10477 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10478 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
10479 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10480
10481 <p>I dag kom jeg over
10482 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10483 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10484 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10485 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
10486 forteller videre at noen jobber med å skrive
10487 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10488 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10489 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10490 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10491 forretningshemmeligheter framover.</p>
10492
10493 </div>
10494 <div class="tags">
10495
10496
10497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10498
10499
10500 </div>
10501 </div>
10502 <div class="padding"></div>
10503
10504 <div class="entry">
10505 <div class="title">
10506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10507 </div>
10508 <div class="date">
10509 31st January 2009
10510 </div>
10511 <div class="body">
10512 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10513 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10514 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
10515 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10516 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10517 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10518 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10519
10520 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10521 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10522 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10523 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
10524 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10525 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10526
10527 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10528 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10529 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10530 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
10531 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10532 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10533 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
10534 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10535
10536 <blockquote>
10537 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10538
10539 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10540 som følger:</p>
10541 <ul>
10542 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10543 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10544 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10545 tid.</li>
10546 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10547 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10548 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10549 å delta.</li>
10550 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10551 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10552 bruke den uten begresninger.</li>
10553 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10554 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10555 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10556 </ul>
10557 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10558 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10559 produkter basert på standarden.</p>
10560 </blockquote>
10561
10562 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10563
10564 </div>
10565 <div class="tags">
10566
10567
10568 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10569
10570
10571 </div>
10572 </div>
10573 <div class="padding"></div>
10574
10575 <div class="entry">
10576 <div class="title">
10577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10578 </div>
10579 <div class="date">
10580 24th January 2009
10581 </div>
10582 <div class="body">
10583 <p>Kom over
10584 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10585 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10586 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10587 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10588 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10589 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
10590 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10591 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10592
10593 <p>Innlegget minner meg på
10594 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10595 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10596 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
10597 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10598 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10599 og
10600 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10601 oppløsning.</p>
10602
10603 </div>
10604 <div class="tags">
10605
10606
10607 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10608
10609
10610 </div>
10611 </div>
10612 <div class="padding"></div>
10613
10614 <div class="entry">
10615 <div class="title">
10616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10617 </div>
10618 <div class="date">
10619 22nd January 2009
10620 </div>
10621 <div class="body">
10622 <p>I går publiserte
10623 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10624 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10625 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10626 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10627 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
10628 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10629 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10630
10631 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10632 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10633 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10634 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10635
10636 </div>
10637 <div class="tags">
10638
10639
10640 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10641
10642
10643 </div>
10644 </div>
10645 <div class="padding"></div>
10646
10647 <div class="entry">
10648 <div class="title">
10649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10650 </div>
10651 <div class="date">
10652 22nd January 2009
10653 </div>
10654 <div class="body">
10655 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
10656 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10657 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10658 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
10659 var involvert i
10660 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10661 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10662 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10663 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10664 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
10665 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10666 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10667 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10668 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10669 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10670 opphavsrettsloven.</p>
10671
10672 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10673 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10674 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
10675 slike lesere.</p>
10676
10677 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10678 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10679 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10680 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10681 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10682 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
10683 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10684 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10685 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
10686 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10687 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10688 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
10689 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10690
10691 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10692 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10693 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10694 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10695 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10696 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10697 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10698 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
10699 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10700 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10701 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10702 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
10703 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10704 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10705 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10706 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10707 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10708
10709 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10710 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10711 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
10712 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10713 innholdet hvis de endres):</p>
10714
10715 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10716 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10717 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10718 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10719 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10720 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10721 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10722 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10723 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10724 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10725 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10726 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10727 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10728 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10729 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10730 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10731
10732 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10733 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10734 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
10735 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10736 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10737 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10738 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
10739 strid med kriteriene for Free Software
10740 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10741 av FSF</a>,
10742 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10743 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10744 publisert i
10745 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10746 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10747 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
10748 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10749 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10750 og endrer på betingelsene.</p>
10751
10752 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10753 har siden jeg skrev denne teksten endret
10754 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10755 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10756 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10757 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10758 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10759 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10760 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10761 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10762 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10763 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10764 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10765 database.</p>
10766
10767 </div>
10768 <div class="tags">
10769
10770
10771 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10772
10773
10774 </div>
10775 </div>
10776 <div class="padding"></div>
10777
10778 <div class="entry">
10779 <div class="title">
10780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10781 </div>
10782 <div class="date">
10783 17th January 2009
10784 </div>
10785 <div class="body">
10786 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10787 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10788 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
10789 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10790 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
10791 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10792 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
10793 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10794 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10795 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10796 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10797 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10798 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
10799 finding the best options is a major challenge.</p>
10800
10801 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10802 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10803 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10804 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
10805 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
10806 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
10807 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10808 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
10809 for several minutes for the downloading to finish. When the download
10810 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
10811 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
10812 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10813 to get a play button to pres to start the video. Adding
10814 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
10815 test version of Opera, and that future implementations of the
10816 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10817 playing when the download is done.</p>
10818
10819 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10820 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10821 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
10822 too.</p>
10823
10824 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
10825 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10826 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
10827 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10828
10829 </div>
10830 <div class="tags">
10831
10832
10833 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10834
10835
10836 </div>
10837 </div>
10838 <div class="padding"></div>
10839
10840 <div class="entry">
10841 <div class="title">
10842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10843 </div>
10844 <div class="date">
10845 15th January 2009
10846 </div>
10847 <div class="body">
10848 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10849 med en norsk utgave av
10850 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10851 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
10852 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10853 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10854 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10855 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10856 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10857 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10858 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10859 til ny funksjonalitet.
10860 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10861 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10862 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
10863 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10864 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10865 med dem. Dette blir bra.</p>
10866
10867 </div>
10868 <div class="tags">
10869
10870
10871 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10872
10873
10874 </div>
10875 </div>
10876 <div class="padding"></div>
10877
10878 <div class="entry">
10879 <div class="title">
10880 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10881 </div>
10882 <div class="date">
10883 2nd January 2009
10884 </div>
10885 <div class="body">
10886 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10887 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10888 i dag.</p>
10889
10890 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10891 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
10892 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
10893 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
10894 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10895 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
10896 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10897 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
10898 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10899 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
10900 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10901
10902 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10903 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10904 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
10905 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10906 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10907
10908 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10909 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10910 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
10911 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10912 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10913 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10914 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10915 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
10916 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10917 når rammen begynner å ta form.</p>
10918
10919 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10920 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10921 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10922 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10923 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10924 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10925
10926 </div>
10927 <div class="tags">
10928
10929
10930 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10931
10932
10933 </div>
10934 </div>
10935 <div class="padding"></div>
10936
10937 <div class="entry">
10938 <div class="title">
10939 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10940 </div>
10941 <div class="date">
10942 28th December 2008
10943 </div>
10944 <div class="body">
10945 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10946 recording our montly presentation on video, and recently we have
10947 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10948 directly with the video stream. For this, we use the
10949 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10950 the Debian video team. As this require quite one computer per video
10951 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10952 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
10953 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10954 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
10955 source, sink and mixer applications and
10956 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
10957 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10958 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10959 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10960 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10961 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
10962 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10963 video mixer in a very short time frame. We will need it for
10964 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10965
10966 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10967 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10968 larger stick as well.</p>
10969
10970 </div>
10971 <div class="tags">
10972
10973
10974 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10975
10976
10977 </div>
10978 </div>
10979 <div class="padding"></div>
10980
10981 <div class="entry">
10982 <div class="title">
10983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10984 </div>
10985 <div class="date">
10986 17th December 2008
10987 </div>
10988 <div class="body">
10989 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10990 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10991 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
10992 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10993 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10994 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10995 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
10996 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10997 kildekoden er tilgjengelig fra
10998 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10999 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11000 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11001 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11002 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11003 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11004
11005 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11006 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
11007 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11008 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11009 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
11010 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11011 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11012 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11013 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11014 <pre><blockquote>&lt;object
11015 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11016 width="100%"
11017 height="100%"
11018 &gt;</blockquote></pre></p>
11019
11020 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11021 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11022 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
11023 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11024 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
11025 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11026 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11027 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
11028 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11029 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11030 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11031
11032 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11033 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11034 Eclipse-utvidelse i
11035 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11036 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11037 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
11038 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11039 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11040 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11041 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
11042 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11043 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11044 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
11045 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11046 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11047 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11048
11049 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11050 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11051 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11052 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
11053 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11054 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
11055 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11056 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11057 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11058 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11059 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
11060 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11061 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
11062 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11063 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
11064 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11065 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11066
11067 </div>
11068 <div class="tags">
11069
11070
11071 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11072
11073
11074 </div>
11075 </div>
11076 <div class="padding"></div>
11077
11078 <div class="entry">
11079 <div class="title">
11080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11081 </div>
11082 <div class="date">
11083 16th December 2008
11084 </div>
11085 <div class="body">
11086 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11087 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11088 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
11089 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11090 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11091 bedre denne gangen.</p>
11092
11093 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11094 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11095 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
11096 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
110973D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
11098 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11099 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
11100 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11101 jul.</p>
11102
11103 </div>
11104 <div class="tags">
11105
11106
11107 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11108
11109
11110 </div>
11111 </div>
11112 <div class="padding"></div>
11113
11114 <div class="entry">
11115 <div class="title">
11116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11117 </div>
11118 <div class="date">
11119 9th December 2008
11120 </div>
11121 <div class="body">
11122 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11123 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11124 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11125 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11126
11127 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11128 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11129 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11130 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11131 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
11132 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
11133 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11134 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11135 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11136 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11137 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11138 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11139
11140 </div>
11141 <div class="tags">
11142
11143
11144 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11145
11146
11147 </div>
11148 </div>
11149 <div class="padding"></div>
11150
11151 <div class="entry">
11152 <div class="title">
11153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11154 </div>
11155 <div class="date">
11156 2nd December 2008
11157 </div>
11158 <div class="body">
11159 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11160 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11161 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
11162 dager, hvis alt går bra.</p>
11163
11164 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
11165 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11166 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11167 bort første pakke.</p>
11168
11169 </div>
11170 <div class="tags">
11171
11172
11173 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11174
11175
11176 </div>
11177 </div>
11178 <div class="padding"></div>
11179
11180 <div class="entry">
11181 <div class="title">
11182 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11183 </div>
11184 <div class="date">
11185 27th November 2008
11186 </div>
11187 <div class="body">
11188 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11189 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
11190 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
11191 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11192
11193 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11194 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
11195 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11196 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11197
11198 </div>
11199 <div class="tags">
11200
11201
11202 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11203
11204
11205 </div>
11206 </div>
11207 <div class="padding"></div>
11208
11209 <div class="entry">
11210 <div class="title">
11211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11212 </div>
11213 <div class="date">
11214 26th November 2008
11215 </div>
11216 <div class="body">
11217 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11218 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11219 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11220 minnet meg på prosjektet Aros.
11221 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11222 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11223 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
11224 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11225 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11226
11227 </div>
11228 <div class="tags">
11229
11230
11231 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11232
11233
11234 </div>
11235 </div>
11236 <div class="padding"></div>
11237
11238 <div class="entry">
11239 <div class="title">
11240 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11241 </div>
11242 <div class="date">
11243 24th November 2008
11244 </div>
11245 <div class="body">
11246 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
11247 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11248 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11249 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11250 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11251 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11252 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11253 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11254 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
11255 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11256 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11257
11258 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11259 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
11260 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
11261 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11262 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
11263 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11264 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11265 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11266 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11267
11268 </div>
11269 <div class="tags">
11270
11271
11272 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11273
11274
11275 </div>
11276 </div>
11277 <div class="padding"></div>
11278
11279 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11280 <div id="sidebar">
11281
11282
11283
11284 <h2>Archive</h2>
11285 <ul>
11286
11287 <li>2015
11288 <ul>
11289
11290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (4)</a></li>
11291
11292 </ul></li>
11293
11294 <li>2014
11295 <ul>
11296
11297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11298
11299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11300
11301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11302
11303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11304
11305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11306
11307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11308
11309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11310
11311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11312
11313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
11314
11315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
11316
11317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
11318
11319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
11320
11321 </ul></li>
11322
11323 <li>2013
11324 <ul>
11325
11326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
11327
11328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
11329
11330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
11331
11332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
11333
11334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
11335
11336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
11337
11338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
11339
11340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
11341
11342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
11343
11344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
11345
11346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11347
11348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11349
11350 </ul></li>
11351
11352 <li>2012
11353 <ul>
11354
11355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11356
11357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11358
11359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11360
11361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11362
11363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11364
11365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11366
11367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11368
11369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11370
11371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11372
11373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11374
11375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11376
11377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11378
11379 </ul></li>
11380
11381 <li>2011
11382 <ul>
11383
11384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
11385
11386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
11387
11388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
11389
11390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
11391
11392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
11393
11394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
11395
11396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
11397
11398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
11399
11400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
11401
11402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
11403
11404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
11405
11406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
11407
11408 </ul></li>
11409
11410 <li>2010
11411 <ul>
11412
11413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
11414
11415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
11416
11417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
11418
11419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
11420
11421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
11422
11423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
11424
11425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
11426
11427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
11428
11429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
11430
11431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
11432
11433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
11434
11435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
11436
11437 </ul></li>
11438
11439 <li>2009
11440 <ul>
11441
11442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
11443
11444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11445
11446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11447
11448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11449
11450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11451
11452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11453
11454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11455
11456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11457
11458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11459
11460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11461
11462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11463
11464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11465
11466 </ul></li>
11467
11468 <li>2008
11469 <ul>
11470
11471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11472
11473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11474
11475 </ul></li>
11476
11477 </ul>
11478
11479
11480
11481 <h2>Tags</h2>
11482 <ul>
11483
11484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11485
11486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11487
11488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11489
11490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11491
11492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11493
11494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11495
11496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11497
11498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11499
11500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11501
11502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11503
11504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11505
11506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11507
11508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11509
11510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11511
11512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (266)</a></li>
11513
11514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11515
11516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11517
11518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11519
11520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11521
11522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11523
11524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11525
11526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11527
11528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11529
11530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11531
11532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11533
11534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11535
11536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11537
11538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11539
11540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11541
11542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (255)</a></li>
11543
11544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (168)</a></li>
11545
11546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (12)</a></li>
11547
11548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11549
11550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11551
11552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
11553
11554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11555
11556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11557
11558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11559
11560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11561
11562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11563
11564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11565
11566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11567
11568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11569
11570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11571
11572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11573
11574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11575
11576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11577
11578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11579
11580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11581
11582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
11583
11584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11585
11586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
11587
11588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11589
11590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (47)</a></li>
11591
11592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11593
11594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11595
11596 </ul>
11597
11598
11599 </div>
11600 <p style="text-align: right">
11601 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11602 </p>
11603
11604 </body>
11605 </html>