blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd April 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://www.bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
  32 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
  33 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
  34 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
  35 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
  36 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
  37 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
  38 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
  39 følgende formulering fra finansministeren:</p>
  40
  41 <p><blockquote>
  42 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
  43 at transaksjonene er anonyme.»
  44 </blockquote></p>
  45
  46 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
  47 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
  48 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
  49 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
  50 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
  51 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
  52 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
  53 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
  54
  55 <p><blockquote>
  56 «At [bitcoin] i utgangspunktet
  57 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
  58 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
  59 </blockquote></p>
  60
  61 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
  62 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
  63 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
  64 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
  65 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
  66 adressen
  67 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
  68 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
  69 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
  70 lyset.</p>
  71
  72 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
  73 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olseb skriver han at «For
  74 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
  75 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
  76 planer om en slik minibank (fra
  77 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
  78 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
  79
  80 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
  81 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
  82 adresse
  83 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  84
  85       </div>
  86       <div class="tags">
  87
  88
  89         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
  90
  91
  92       </div>
  93     </div>
  94     <div class="padding"></div>
  95
  96     <div class="entry">
  97       <div class="title">
  98         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
  99       </div>
 100       <div class="date">
 101          9th April 2013
 102       </div>
 103       <div class="body">
 104         <p>For cirka en måned siden
 105 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 106 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 107 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 108 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 109 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 110 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 111
 112 <ul>
 113
 114 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 115
 116 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 117
 118 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 119
 120 </ul>
 121
 122 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 123 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 124 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 125 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 126 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 127 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 128 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 129
 130 <ul>
 131
 132 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 133
 134 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 135
 136 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 137
 138 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 139
 140 </ul>
 141
 142 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 143 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 144 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 145 fra katalogen.</p>
 146
 147       </div>
 148       <div class="tags">
 149
 150
 151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 152
 153
 154       </div>
 155     </div>
 156     <div class="padding"></div>
 157
 158     <div class="entry">
 159       <div class="title">
 160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 161       </div>
 162       <div class="date">
 163          7th April 2013
 164       </div>
 165       <div class="body">
 166         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 167 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 168 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 169 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 170 eksempel at
 171 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 172 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 173 jeg å lese
 174 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 175 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 176 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 177
 178 <p><blockquote>
 179 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 180 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 181 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 182 </blockquote></p>
 183
 184 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 185 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 186 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 187 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 188 dermed ikke ser øya. :)</p>
 189
 190 <p>I følge
 191 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 192 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 193 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 194 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 195 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 196
 197 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 198 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 199 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 200 Creative Commons-lisens.</p>
 201
 202       </div>
 203       <div class="tags">
 204
 205
 206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 207
 208
 209       </div>
 210     </div>
 211     <div class="padding"></div>
 212
 213     <div class="entry">
 214       <div class="title">
 215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 216       </div>
 217       <div class="date">
 218         27th March 2013
 219       </div>
 220       <div class="body">
 221         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 222 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 223 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 224 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 225
 226 <p><blockquote>
 227
 228 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 229
 230 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 231 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 232
 233 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 234 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 235 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 236 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 237 samme år.</p>
 238
 239 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 240 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 241 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 242 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 243
 244 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 245 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 246 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 247 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 248 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 249 liker..."</p>
 250
 251 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 252 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 253 tankekors.</p>
 254
 255 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 256 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 257 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 258
 259 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 260 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 261 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 262 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 263 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 264 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 265 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 266 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 267 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 268 lovlig vis.</p>
 269
 270 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 271 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 272 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 273 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 274 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 275 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 276 til dette.</p>
 277
 278 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 279 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 280 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 281 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 282 individets frihet og integritet.</p>
 283
 284 <p>Du finner novellen her:
 285 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 286
 287 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 288 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 289 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 290 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 291
 292 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 293
 294 <p>Thomas Gramstad
 295 <br>thomas@efn.no
 296 <br>4817 6875</p>
 297
 298 <hr>
 299
 300 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 301 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 302 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 303 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 304 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 305
 306 </blockquote></p>
 307
 308 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 309 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 310 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 311 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 312 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 313 kommersiell bruk.</p>
 314
 315       </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title">
 328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 329       </div>
 330       <div class="date">
 331         18th March 2013
 332       </div>
 333       <div class="body">
 334         <p>I
 335 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 336 høring</a> om
 337 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 338 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 339 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 340 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 341 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 342 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 343 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 344 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 345 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 346 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 347 dokument
 348 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 349 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 350 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 351
 352 <p><blockquote>
 353 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 354 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 355 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 356 </blockquote></p>
 357
 358 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 359 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 360 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 361 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 362 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 363 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 364 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 365 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 366 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 367 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 369 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 370 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 371 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 372 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 373 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 374 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 375
 376 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 377 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 378 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 379 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 380 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 381
 382 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 383 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 384 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 385 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 386 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 387 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 388 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 389 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 390 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 391 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 392 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 393
 394       </div>
 395       <div class="tags">
 396
 397
 398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 399
 400
 401       </div>
 402     </div>
 403     <div class="padding"></div>
 404
 405     <div class="entry">
 406       <div class="title">
 407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 408       </div>
 409       <div class="date">
 410         13th March 2013
 411       </div>
 412       <div class="body">
 413         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 414 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 415 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 416 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 417 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 418 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 419 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 420 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 421 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 422 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 423 med Erik</a>.</p>
 424
 425 <p><blockquote>
 426 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 427
 428 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 429 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 430 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 431 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 432 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 433 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 434 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 435 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 436 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 437
 438 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 439 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 440 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 441 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 442 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 443 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 444 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 445 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 446 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 447 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 448 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 449 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 450 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 451 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 452 avviklingen av deres innslag.</p>
 453
 454 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 455 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 456 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 457 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 458 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 459 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 460 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 461 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 462 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 463 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 464 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 465 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 466 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 467 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 468 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 469 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 470 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 471 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 472 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 473
 474 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 475 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 476 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 477 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 478
 479 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 480 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 481 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 482 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 483
 484 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 485 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 486 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 487 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 488 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 489 og
 490 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 491 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 492 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 493
 494 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 495 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 496 dagsaktuelt innhold.</p>
 497
 498 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 499 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 500 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 501 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 502 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 503 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 504 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 505
 506 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 507 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 508 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 509 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 510 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 511 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 512 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 513 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 514 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 515 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 516 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 517 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 518
 519 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 520 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 521 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 522 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 523
 524 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 525 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 526 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 527
 528 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 529 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 530 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 531 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 532 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 533 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 534 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 535
 536 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 537 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 538 utviklere er i kopifeltet).</p>
 539
 540 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 541 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 542 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 543 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 544 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 545 søknad/spons innen det.</p>
 546
 547 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 548 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 549 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 550
 551 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 552
 553 <p>Med vennlig hilsen
 554 <br>Styret i Frikanalen</p>
 555 </blockquote></p>
 556
 557 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 558 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 559 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 560 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 561 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 562 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 563 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 564 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 565
 566 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 567 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 568 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 569 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 570
 571       </div>
 572       <div class="tags">
 573
 574
 575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 576
 577
 578       </div>
 579     </div>
 580     <div class="padding"></div>
 581
 582     <div class="entry">
 583       <div class="title">
 584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 585       </div>
 586       <div class="date">
 587         10th March 2013
 588       </div>
 589       <div class="body">
 590         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 591 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 592 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 593 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 594 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 595 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 596 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 597
 598 <ul>
 599
 600   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 601     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 602
 603   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 604     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 605     (2012-03-12)</li>
 606
 607 </ul>
 608
 609 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 610 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 611 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 612 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 613 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 614 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 615 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 616 over mange år i Norge.  </p>
 617
 618       </div>
 619       <div class="tags">
 620
 621
 622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 623
 624
 625       </div>
 626     </div>
 627     <div class="padding"></div>
 628
 629     <div class="entry">
 630       <div class="title">
 631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 632       </div>
 633       <div class="date">
 634         22nd February 2013
 635       </div>
 636       <div class="body">
 637         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 638 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 639 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 640 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 641 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 642
 643 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 644
 645 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 646 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 647 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 648 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 649 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 650 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 651 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 652 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 653 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 654 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 655 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 656 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 657 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 658
 659 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 660
 661 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 662 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 663 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 664 interesse for prosjektet.</p>
 665
 666 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 667
 668 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 669 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 670 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 671 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 672 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 673 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 674 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 675 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 676
 677 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 678
 679 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 680 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 681 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 682 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 683 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 684 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 685 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 686
 687 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 688
 689 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 690 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 691 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 692
 693 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 694 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 695
 696 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 697 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 698 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 699 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 700 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 701 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 702 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 703 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 704 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 705 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 706 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 707 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 708 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 709 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 710 mot desse fagsystema.</p>
 711
 712 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 713 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 714 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 715
 716       </div>
 717       <div class="tags">
 718
 719
 720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 721
 722
 723       </div>
 724     </div>
 725     <div class="padding"></div>
 726
 727     <div class="entry">
 728       <div class="title">
 729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 730       </div>
 731       <div class="date">
 732         11th February 2013
 733       </div>
 734       <div class="body">
 735         <p>For et halvt år siden
 736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 737 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 738 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 739 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 740 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 741 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 742 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 743 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 744
 745 <p><table border="1">
 746 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 747 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 748 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 749 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 750 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 751 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 752 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 753 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 754 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 755 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 756 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 757 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 758 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 759 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 760 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 761 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 762 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 763 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 764 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 765 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 766 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 767 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 768 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 769 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 770 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 771 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 772 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 773 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 774 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 775 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 776 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 777 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 778 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 779 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 780 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 781 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 782 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 783 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 784 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 785 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 786 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 787 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 788 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 789 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 790 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 791 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 792 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 793 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 794 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 795 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 796 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 797 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 798 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 799 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 800 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 801 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 802 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 803 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 804 </table></p>
 805
 806 <p>Her er tilsvarende
 807 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 808 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 809
 810 <table border="1">
 811 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 812 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 813 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 814 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 815 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 816 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 817 </table></p>
 818
 819 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 820 lenken for oppdaterte tall.</p>
 821
 822       </div>
 823       <div class="tags">
 824
 825
 826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 827
 828
 829       </div>
 830     </div>
 831     <div class="padding"></div>
 832
 833     <div class="entry">
 834       <div class="title">
 835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 836       </div>
 837       <div class="date">
 838          9th February 2013
 839       </div>
 840       <div class="body">
 841         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 842 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 843 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 844 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 845 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 846
 847 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 848 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 849 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 850 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 851 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 852 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 853 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 854 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 855
 856 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 857 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 858 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 859 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 860 Personvern</a>.</p>
 861
 862       </div>
 863       <div class="tags">
 864
 865
 866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 867
 868
 869       </div>
 870     </div>
 871     <div class="padding"></div>
 872
 873     <div class="entry">
 874       <div class="title">
 875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 876       </div>
 877       <div class="date">
 878          4th February 2013
 879       </div>
 880       <div class="body">
 881         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 882 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 883 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 884 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 885 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 886 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 887 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 888 befolkningen.</p>
 889
 890 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 891 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 892 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 893 og
 894 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 895 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 896 stoppe loven ble
 897 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 898 2012-12-06</a> (se også
 899 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 900 Ord</a>).</p>
 901
 902 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 903 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 904 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 905 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 906 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 907 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 908 tredje votering.</p>
 909
 910 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 911 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 912 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 913 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 914 Personvern</a>.</p>
 915
 916 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 917 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 918 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 919
 920       </div>
 921       <div class="tags">
 922
 923
 924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 925
 926
 927       </div>
 928     </div>
 929     <div class="padding"></div>
 930
 931     <div class="entry">
 932       <div class="title">
 933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 934       </div>
 935       <div class="date">
 936          1st January 2013
 937       </div>
 938       <div class="body">
 939         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 940 siste måneden.</p>
 941
 942 <ul>
 943
 944 <li>2012-12-07
 945   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 946   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 947   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 948   Norge de siste månedene.</li>
 949
 950 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 951   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 952   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 953   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 954   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 955   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 956   håper protestene brer om seg.
 957
 958   <ul>
 959
 960   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 961     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 962
 963   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 964     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 965
 966   <li>2012-12-07
 967     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 968     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 969     holdningen til de som lager BankID.</li>
 970
 971   <li>2012-12-08
 972     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 973       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 974
 975   </ul>
 976
 977 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 978
 979 <li>2012-12-11
 980   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 981
 982 <li>2012-12-21
 983   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 984   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 985   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 986
 987 <li>2012-05-03
 988   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 989   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 990   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 991   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 992   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 993
 994 <li>2012-12-14
 995   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 996   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 997
 998 <li>2012-12-18
 999   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1000   krise av gangen, takk!</a>
1001
1002
1003 <li>2012-12-17
1004   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1005   Et mangehodet monster</a></li>
1006
1007 <li>2011-01-12
1008   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1009   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1010   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1011
1012
1013 <li>2012-12-19
1014   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1015   er barnefamilier fattige?</a></li>
1016
1017 <li>2012-12-25
1018   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1019   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1020   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1021
1022 <li>2009-05-04
1023   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1024   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1025   Olav Torvund.</li>
1026
1027 </ul>
1028
1029 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1030
1031       </div>
1032       <div class="tags">
1033
1034
1035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1036
1037
1038       </div>
1039     </div>
1040     <div class="padding"></div>
1041
1042     <div class="entry">
1043       <div class="title">
1044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1045       </div>
1046       <div class="date">
1047         19th December 2012
1048       </div>
1049       <div class="body">
1050         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1051 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1052 er referert på følgende:</p>
1053
1054 <blockquote>
1055 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1056 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1057 </blockquote>
1058
1059 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1060 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1061 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1062 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1063 til Piratpartiet</a>:</p>
1064
1065 <blockquote>
1066 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1067
1068 <table border="1">
1069 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1070 programvarepatenter</td></tr>
1071
1072 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1073 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1074 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1075 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1076 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1077 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1078 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1079 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1080 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1081 </table>
1082 </blockquote>
1083
1084 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1085 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1086 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1087 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1088 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1089 skriver han følgende:</p>
1090
1091 <blockquote>
1092 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1093 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1094 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1095 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1096 </blockquote>
1097
1098 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1099 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1100 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1101 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1102 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1103 partiet stiller til valg.</p>
1104
1105 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1106 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1107 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1108 med å
1109 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1110 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1111 korrekturlesing.</p>
1112
1113 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1114 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1115 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1116 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1117
1118 <blockquote>
1119 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1120 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1121 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1122 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1123 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1124 imot enhver reform.
1125 </blockquote>
1126
1127 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1128 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1129 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1130 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1131 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1132 misforståelse.</p>
1133
1134       </div>
1135       <div class="tags">
1136
1137
1138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1139
1140
1141       </div>
1142     </div>
1143     <div class="padding"></div>
1144
1145     <div class="entry">
1146       <div class="title">
1147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1148       </div>
1149       <div class="date">
1150         11th December 2012
1151       </div>
1152       <div class="body">
1153         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1154 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1155 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1156 (av 429 kommuner).  Siden
1157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1158 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1159 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1160 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1161 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1162 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1163 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1164 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1165 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1166 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1167 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1168 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1169 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1170
1171 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1172 brukere av FiksGataMi?  Se
1173 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1174 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1175
1176 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1177 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1178
1179       </div>
1180       <div class="tags">
1181
1182
1183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1184
1185
1186       </div>
1187     </div>
1188     <div class="padding"></div>
1189
1190     <div class="entry">
1191       <div class="title">
1192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1193       </div>
1194       <div class="date">
1195         28th November 2012
1196       </div>
1197       <div class="body">
1198         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1199 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1200
1201 <p><ul>
1202
1203 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1204 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1205 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1206 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1207
1208 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1209 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1210 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1211 "ekte navn" for å delta.</li>
1212
1213 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1214 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1215 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1216 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1217
1218 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1219 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1220 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1221 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1222
1223 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1224 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1225 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1226
1227 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1228 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1229 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1230 kvalitet.</li>
1231
1232 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1233 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1234 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1235
1236 </ul></p>
1237
1238       </div>
1239       <div class="tags">
1240
1241
1242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1243
1244
1245       </div>
1246     </div>
1247     <div class="padding"></div>
1248
1249     <div class="entry">
1250       <div class="title">
1251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1252       </div>
1253       <div class="date">
1254         27th November 2012
1255       </div>
1256       <div class="body">
1257         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1258 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1259 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1260 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1261 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1262 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1263 artikkelen at</p>
1264
1265 <blockquote>
1266 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1267 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1268 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1269 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1270 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1271 </blockquote>
1272
1273 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1274 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1275 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1276 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1277 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1278 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1279 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1280 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1281 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1282 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1283 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1284 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1285 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1286 (noe de kanskje angret på
1287 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1288 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1289 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1290 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1291 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1292 mediehus nå for tiden.</p>
1293
1294 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1295 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1296 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1297 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1298
1299 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1300 problemstillingen i sin bok
1301 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1302 kildevern</a> som ble lansert i år og
1303 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1304 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1305 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1306 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1307 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1308 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1309 mange år nå.</p>
1310
1311       </div>
1312       <div class="tags">
1313
1314
1315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1316
1317
1318       </div>
1319     </div>
1320     <div class="padding"></div>
1321
1322     <div class="entry">
1323       <div class="title">
1324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1325       </div>
1326       <div class="date">
1327         21st November 2012
1328       </div>
1329       <div class="body">
1330         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1332 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1333 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1334 beskjed om at min henvendelse har fått
1335 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1336 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1337 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1338
1339 <blockquote>
1340 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1341 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1342 <br>To: Petter Reinholdtsen
1343 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1344
1345 <p>Hei Petter,</p>
1346
1347 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1348 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1349 reservere seg på denne måten.</p>
1350
1351 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1352 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1353 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1354 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1355 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1356 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1357
1358 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1359 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1360 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1361 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1362 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1363 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1364 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1365 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1366
1367 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1368 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1369 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1370 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1371 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1372 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1373 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1374 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1375 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1376
1377 <p>Mvh
1378 <br>Stig Hornnes
1379 <br>Rådgiver - FAD</p>
1380 </blockquote>
1381
1382 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1383 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1384 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1385 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1386 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1387 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1388 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1389 steg.</p>
1390
1391 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1392 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1393 nøkkel-kryptering, eller
1394 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1395 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1396 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1397 matematikk.org</a>:</p>
1398
1399 <blockquote>
1400 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1401 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1402 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1403 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1404 </blockquote>
1405
1406 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1407 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1408 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1409 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1410 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1411 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1412 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1413 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1414 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1415 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1416
1417       </div>
1418       <div class="tags">
1419
1420
1421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1422
1423
1424       </div>
1425     </div>
1426     <div class="padding"></div>
1427
1428     <div class="entry">
1429       <div class="title">
1430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1431       </div>
1432       <div class="date">
1433         16th November 2012
1434       </div>
1435       <div class="body">
1436         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1437 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1438 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1439 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1440 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1442 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1443 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1444 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1445
1446 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1447 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1448 banker som ikke krever BankID, se
1449 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1450 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1451 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1452 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1453 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1454 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1455 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1456 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1457 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1458 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1459
1460 <p>Når en i tillegg fra
1461 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1462 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1463 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1464 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1465 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1466 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1467 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1468 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1469
1470 <p><blockquote>
1471 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1472 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1473 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1474 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1475
1476 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1477 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1478 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1479 pressemelding[2].</p>
1480
1481 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1482 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1483
1484 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1485 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1486 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1487 innlogging med BankID.</p>
1488
1489 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1490 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1491 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1492 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1493 informasjon om meg.</p>
1494
1495 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1496 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1497 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1498 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1499 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1500 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1501
1502 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1503
1504 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1505 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1506 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1507 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1508 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1509
1510 <p>--
1511 <br>Vennlig hilsen
1512 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1513 </blockquote>
1514
1515 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1516 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1517
1518 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1519 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1520 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1521 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1522 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1523
1524       </div>
1525       <div class="tags">
1526
1527
1528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1529
1530
1531       </div>
1532     </div>
1533     <div class="padding"></div>
1534
1535     <div class="entry">
1536       <div class="title">
1537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1538       </div>
1539       <div class="date">
1540         11th November 2012
1541       </div>
1542       <div class="body">
1543         <p>Leste nettopp
1544 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1545 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1546 fingeravtrykksløsningen de lager:
1547
1548 <blockquote>
1549 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1550 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1551 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1552 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1553 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1554 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1555 </blockquote>
1556
1557 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1558 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1559 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1560 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1561 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1562 som har testet, f.eks.
1563 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1564 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1565 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1566 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1567 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1568 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1569 Arabiske Emirater</a> av at
1570 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1571 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1572 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1573 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1574 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1575 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1576
1577 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1578 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1579 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1580
1581       </div>
1582       <div class="tags">
1583
1584
1585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1586
1587
1588       </div>
1589     </div>
1590     <div class="padding"></div>
1591
1592     <div class="entry">
1593       <div class="title">
1594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1595       </div>
1596       <div class="date">
1597          5th November 2012
1598       </div>
1599       <div class="body">
1600         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1601
1602 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1603 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1604 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1605 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1606 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1607 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1608 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1609 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1610 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1611 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1612 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1613 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1614 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1615 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1616 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1617
1618 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1619 brukere av FiksGataMi?  Se
1620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1621 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1622
1623 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1624 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1625
1626       </div>
1627       <div class="tags">
1628
1629
1630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1631
1632
1633       </div>
1634     </div>
1635     <div class="padding"></div>
1636
1637     <div class="entry">
1638       <div class="title">
1639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1640       </div>
1641       <div class="date">
1642          2nd November 2012
1643       </div>
1644       <div class="body">
1645         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1646 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1647 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1648 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1649 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1650 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1651 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1652 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1653 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1654 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1655 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1656 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1657 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1658 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1659 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1660 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1661 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1662 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1663 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1664 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1665 kanalens begrensede midler.</p>
1666
1667 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1668 til Frikanalen.  Mens det i
1669 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1670 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1671
1672 <blockquote>
1673
1674 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1675 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1676 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1677 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1678 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1679 i forbindelse med valg.
1680
1681 </blockquote>
1682
1683 <p>Så har kulturdepartementet
1684 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1685 all støtte for 2013</a>:</p>
1686
1687 <blockquote>
1688
1689 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1690 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1691
1692 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1693 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1694 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1695 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1696
1697 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1698 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1699 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1700 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1701
1702 </blockquote>
1703
1704 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1705 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1706 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1707 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1708
1709 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1710 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1711 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1712 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1713 annet om «åpne kanaler»:</p>
1714
1715 <blockquote>
1716
1717 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1718 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1719 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1720 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1721 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1722 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1723 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1724 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1725 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1726 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1727 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1728 </blockquote>
1729
1730 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1731 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1732 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1733 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1734 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1735 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1736
1737       </div>
1738       <div class="tags">
1739
1740
1741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1742
1743
1744       </div>
1745     </div>
1746     <div class="padding"></div>
1747
1748     <div class="entry">
1749       <div class="title">
1750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1751       </div>
1752       <div class="date">
1753         17th October 2012
1754       </div>
1755       <div class="body">
1756         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1757
1758 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1759 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1760 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1761 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1762 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1763 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1764 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1765 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1766 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1767 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1768 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1769 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1770 liste og kart er tilgjengelig fra
1771 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1772 wiki</a>.
1773
1774 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1775 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1776
1777       </div>
1778       <div class="tags">
1779
1780
1781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1782
1783
1784       </div>
1785     </div>
1786     <div class="padding"></div>
1787
1788     <div class="entry">
1789       <div class="title">
1790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1791       </div>
1792       <div class="date">
1793         17th October 2012
1794       </div>
1795       <div class="body">
1796         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1797 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1798 avsnitt nummer to i
1799 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1800 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1801 Avsnittet lyder slik:
1802
1803 <blockquote>
1804
1805 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1806 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1807 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1808 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1809 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1810 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1811 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1812 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1813 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1814 skal håndteres og vil avgjøres.»
1815
1816 </blockquote>
1817
1818 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1819 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1820 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1821 Norge).</p>
1822
1823 <blockquote>
1824 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1825 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1826 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1827 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1828 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1829 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1830 </blockquote>
1831
1832 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1833 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1834 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1835 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1836 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1837 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1838 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1839 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1840 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1841 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1842 sine kunder.</p>
1843
1844 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1845 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1846 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1847 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1848 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1849 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1850 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1851 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1852 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1853 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1854 dette.</p>
1855
1856       </div>
1857       <div class="tags">
1858
1859
1860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1861
1862
1863       </div>
1864     </div>
1865     <div class="padding"></div>
1866
1867     <div class="entry">
1868       <div class="title">
1869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1870       </div>
1871       <div class="date">
1872         16th October 2012
1873       </div>
1874       <div class="body">
1875         <p>NRKs program
1876 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1877 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1878 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1879 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1880 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1881 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1882 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1883
1884 <ul>
1885
1886 <li>
1887 2012-10-25
1888 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1889
1890 <li>2012-10-18
1891 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1892
1893 <li>2012-10-16
1894 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1895 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1896
1897 <li>2012-10-15
1898 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1899 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1900
1901 <li>2012-10-14
1902 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1903
1904 <li>2012-10-12
1905 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1906 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1907
1908 <li>2012-10-12
1909 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1910 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1911
1912 <li>2012-10-12
1913 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1914 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1915
1916 <li>2012-10-12
1917 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1918 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1919 skepsis.no blogg</li>
1920
1921 <li>2012-10-12
1922 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1923
1924 <li>2012-10-09
1925 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1926 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1927
1928 <li>2012-10-09
1929 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1930 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1931
1932 <li>2012-10-06
1933 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1934 NRK-program</a> - rb.no</li>
1935
1936 <li>2012-10-05
1937 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1938 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1939
1940 <li>2012-10-05
1941 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1942 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1943
1944 <li>2012-10-04
1945 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1946 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1947
1948 <li>2012-10-04
1949 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1950 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1951
1952 <li>2012-10-03
1953 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1954 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1955
1956 <li>2012-10-01
1957 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1958 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1959
1960 <li>2012-09-29
1961 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1962 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1963
1964 <li>2012-09-27
1965 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1966
1967 <li>2012-09-27
1968 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1969 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1970
1971 <li>2012-09-27
1972 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1973 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1974
1975 <li>2012-09-26
1976 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1977 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1978
1979 <li>2012-09-24
1980 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1981 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1982
1983 <li>2012-09-24
1984 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1985 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1986
1987 <li>2012-09-24
1988 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1989 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1990
1991 <li>2012-09-22
1992 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1993 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1994
1995 <li>2012-09-22
1996 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1997 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1998
1999 <li>2012-09-21
2000 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2001
2002 <li>2012-09-17
2003 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2004 som ironi</a> - nrk.no</li>
2005
2006 <li>2012-09-11
2007 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2008 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2009
2010 <li>2012-09-06
2011 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2012
2013 <li>2012-09-03
2014 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2015 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2016
2017 </ul>
2018
2019 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2020 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2021 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2022
2023 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2024 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2025 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2026 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2027
2028 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2029 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2030 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2031
2032 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2033 etter 2012-10-16.</p>
2034
2035       </div>
2036       <div class="tags">
2037
2038
2039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2040
2041
2042       </div>
2043     </div>
2044     <div class="padding"></div>
2045
2046     <div class="entry">
2047       <div class="title">
2048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2049       </div>
2050       <div class="date">
2051         15th October 2012
2052       </div>
2053       <div class="body">
2054         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2055 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2056 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2057 til advokater</a>" forteller at</p>
2058
2059 <p><blockquote>
2060 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2061 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2062 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2063 </blockquote></p>
2064
2065 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2066 opplever dette?  I følge NRK måtte
2067 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2068 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2069 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2070 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2071 fortelle.</p>
2072
2073       </div>
2074       <div class="tags">
2075
2076
2077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2078
2079
2080       </div>
2081     </div>
2082     <div class="padding"></div>
2083
2084     <div class="entry">
2085       <div class="title">
2086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2087       </div>
2088       <div class="date">
2089         14th October 2012
2090       </div>
2091       <div class="body">
2092         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2093 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2094 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2095 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2096 referert i blant annet
2097 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2098 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2099 valgkampstøtte.</p>
2100
2101 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2102 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2103 hos
2104 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2105 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2106 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2107 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2108 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2109 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2110 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2111 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2112 forslaget selv...</p>
2113
2114 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2115 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2116 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2117 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2118 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2119 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2120 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2121 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2122 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2123 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2124 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2125 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2126 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2127 systemet.</p>
2128
2129 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2130 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2131 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2132 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2133 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2134 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2135 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2136 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2137 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2138 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2139 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2140 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2141 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2142 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2143 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2144 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2145 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2146
2147 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2148 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2149 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2150 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2151 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2152
2153 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2154 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2155
2156       </div>
2157       <div class="tags">
2158
2159
2160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2161
2162
2163       </div>
2164     </div>
2165     <div class="padding"></div>
2166
2167     <div class="entry">
2168       <div class="title">
2169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2170       </div>
2171       <div class="date">
2172         14th October 2012
2173       </div>
2174       <div class="body">
2175         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2176 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2177 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2178 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2179 leserinnlegg på nett.</p>
2180
2181 <blockquote>
2182 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2183 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2184
2185 <p>Ærede redaktør</p>
2186
2187 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2188 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2189 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2190 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2191 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2192 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2193 billigere skolehverdag.</p>
2194
2195 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2196 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2197 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2198 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2199 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2200 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2201 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2202 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2203 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2204
2205 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2206 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2207 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2208 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2209 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2210 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2211 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2212 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2213
2214 <p>Vennlig hilsen
2215 <br>Petter Reinholdtsen
2216 <br>Fri programvareutvikler</p>
2217
2218 <p>Referanser:</p>
2219
2220 <ul>
2221
2222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2224
2225 </ul>
2226
2227 </blockquote>
2228
2229 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2230 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2231
2232       </div>
2233       <div class="tags">
2234
2235
2236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2237
2238
2239       </div>
2240     </div>
2241     <div class="padding"></div>
2242
2243     <div class="entry">
2244       <div class="title">
2245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2246       </div>
2247       <div class="date">
2248         13th October 2012
2249       </div>
2250       <div class="body">
2251         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2252 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2253 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2254 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2255 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2256 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2257
2258 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2259 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2260 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2261 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2262 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2263 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2264 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2265 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2266
2267 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2268 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2269
2270 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2271 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2272 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2273 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2274 krav!</p>
2275
2276       </div>
2277       <div class="tags">
2278
2279
2280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2281
2282
2283       </div>
2284     </div>
2285     <div class="padding"></div>
2286
2287     <div class="entry">
2288       <div class="title">
2289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2290       </div>
2291       <div class="date">
2292         11th October 2012
2293       </div>
2294       <div class="body">
2295         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2296 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2297 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2298 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2299 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2300 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2301 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2302 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2303 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2304 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2305 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2306 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2307 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2308
2309 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2310 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2311 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2312 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2313 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2314 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2315 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2316
2317 <p><blockquote>
2318 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2319 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2320 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2321 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2322 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2323
2324 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2325 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2326 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2327 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2328 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2329 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2330 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2331 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2332 kontanter måtte godtas.</p>
2333
2334 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2335 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2336 kontanter.  Se
2337 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2338 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2339
2340 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2341 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2342 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2343 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2344
2345 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2346 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2347 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2348 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2349 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2350
2351 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2352
2353 <p>--
2354 <br>Vennlig hilsen
2355 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2356 </blockquote></p>
2357
2358 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2359 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2360 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2361 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2362 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2363 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2364 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2365 raskt første dag etter ferien.</p>
2366
2367 <p><blockquote>
2368 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2369 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2370 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2371 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2372 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2373 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2374 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2375 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2376
2377 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2378
2379 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2380 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2381 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2382 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2383 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2384 z-strimler og lignende.</p>
2385
2386 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2387
2388 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2389
2390 <p>Svenn Ole Wiik
2391 <br>rådmann</p>
2392 </blockquote></p>
2393
2394 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2395 raskt opp med en klargjøring.</p>
2396
2397 <p><blockquote>
2398 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2399 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2400 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2401 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2402 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2403 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2404 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2405 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2406 <br>  Ballangen?</p>
2407
2408 <p>[Svenn Ole Wiik]
2409 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2410
2411 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2412 ferie. :)</p>
2413
2414 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2415 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2416 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2417 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2418 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2419 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2420 <br>&gt;
2421 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2422
2423 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2424 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2425 spurte om.</p>
2426
2427 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2428 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2429 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2430 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2431 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2432
2433 <p>--
2434 <br>Vennlig hilsen
2435 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2436 </blockquote></p>
2437
2438 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2439 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2440
2441 <p><blockquote>
2442 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2443 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2444 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2445 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2446 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2447 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2448 <br>  ballangen-helseetat.no
2449 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2450 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2451
2452 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2453
2454 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2455 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2456
2457 <ol>
2458
2459 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2460     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2461     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2462
2463 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2464     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2465     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2466
2467 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2468     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2469     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2470 </ol>
2471
2472 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2473 purringen.</p>
2474
2475 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2476 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2477 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2478 om.</p>
2479
2480 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2481 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2482 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2483 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2484 ulempe.</p>
2485
2486 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2487
2488 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2489 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2490
2491 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2492
2493 <p>--
2494 <br>Vennlig hilsen
2495 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2496 </blockquote></p>
2497
2498 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2499 spurt om.</p>
2500
2501 <p><blockquote>
2502 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2503 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2504 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2505 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2506   hos legevakten i Ballangen</p>
2507
2508 <p>Hei!</p>
2509
2510 <p>Eposten er mottatt.</p>
2511
2512 <p>Mvh
2513 <br>Ballangen kommune
2514 <br>H. Pedersen</p>
2515 </blockquote></p>
2516
2517 <p><blockquote>
2518 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2519 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2520 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2521 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2522
2523 <p>Hei</p>
2524
2525 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2526 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2527
2528 <p>Med vennlig hilsen
2529 <br>Svenn Ole Wiik
2530 </blockquote></p>
2531
2532 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2533 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2534 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2535 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2536 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2537 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2538 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2539
2540 <p><blockquote>
2541 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2542 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2543 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2544 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2545 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2546 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2547 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2548 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2549         hos legevakten i Ballangen</p>
2550
2551 <p>Hei</p>
2552
2553 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2554 Madeira.</p>
2555
2556 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2557
2558 <ol>
2559
2560 <li>Saksreferansen er 11/71.
2561 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2562 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2563 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2564 imidlertid meget bra.
2565 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2566 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2567 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2568 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2569 forlanger å betale kontant).
2570
2571 </ol>
2572
2573 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2574
2575 <p>Svenn Ole Wiik
2576 <br>rådmann</p>
2577 </blockquote></p>
2578
2579 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2580 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2581
2582 <p><blockquote>
2583 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2584 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2585 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2586 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2587 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2588 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2589 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2590 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2591 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2592
2593 <p>[Svenn Ole Wiik]
2594 <br>&gt; Hei
2595 <br>&gt;
2596 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2597 <br>&gt;
2598 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2599 <br>&gt;
2600 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2601 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2602 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2603 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2604 <br>&gt;    meget bra.
2605
2606 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2607 opprinnelige henvendelse.</p>
2608
2609 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2610 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2611 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2612 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2613 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2614
2615 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2616 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2617
2618 <p>--
2619 <br>Vennlig hilsen
2620 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2621 </blockquote></p>
2622
2623 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2624 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2625 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2626 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2627 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2628 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2629 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2630
2631 <p><blockquote>
2632 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2633 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2634 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2635 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2636
2637 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2638 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2639
2640 <blockquote>
2641   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2642   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2643   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2644   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2645   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2646   z-strimler og lignende.
2647 </blockquote>
2648
2649 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2650 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2651 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2652
2653 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2654
2655 <p>--
2656 <br>Vennlig hilsen
2657 <br>Petter Reinholdtsen
2658 </blockquote></p>
2659
2660 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2661 purring.</p>
2662
2663 <p><blockquote>
2664
2665 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2666 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2667 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2668 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2669
2670 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2671 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2672 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2673 dokumentene?</p>
2674
2675 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2676
2677 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2678 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2679
2680 <p>--
2681 <br>Vennlig hilsen
2682 <br>Petter Reinholdtsen
2683 </blockquote></p>
2684
2685 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2686 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2687
2688 <p><blockquote>
2689 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2690 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2691 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2692 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2693
2694 <p>Hei!</p>
2695
2696 <p>Til orientering:</p>
2697
2698 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2699
2700 <p>Mvh
2701 <br>Ballangen kommune
2702 <br>H. Pedersen</p>
2703 </blockquote></p>
2704
2705 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2706 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2707
2708 <p><blockquote>
2709 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2710 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2711 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2712 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2713
2714 <p>[H. Pedersen]
2715 <br>&gt; Hei!
2716 <br>&gt;
2717 <br>&gt; Til orientering:
2718 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2719
2720 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2721 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2722
2723 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2724 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2725 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2726 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2727
2728 <p>--
2729 <br>Vennlig hilsen
2730 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2731 </blockquote></p>
2732
2733 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2734 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2735
2736 <p><blockquote>
2737 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2738 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2739 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2740 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2741 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2742         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2743
2744 <p>Hei!</p>
2745
2746 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2747
2748 <p>Mvh
2749 <br>H. Pedersen
2750 <br>Ballangen kommune</p>
2751 </blockquote></p>
2752
2753 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2754 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2755 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2756 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2757 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2758
2759 <p><blockquote>
2760 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2761 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2762 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2763 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2764 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2765
2766 <p>Hei.</p>
2767
2768 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2769
2770 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2771 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2772
2773 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2774 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2775 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2776 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2777 videre nedprioritert.</p>
2778
2779 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2780 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2781 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2782 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2783
2784 <p>Med vennlig hilsen</p>
2785
2786 <p>Lillian Sletteng
2787 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2788 </blockquote></p>
2789
2790 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2791 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2792
2793 <p><blockquote>
2794 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2795 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2796 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2797 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2798 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2799 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2800
2801 <p>[Lillian Sletteng]
2802 <br>&gt; Hei.
2803 <br>&gt;
2804 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2805 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2806 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2807 <br>&gt;
2808 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2809 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2810 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2811 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2812 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2813 <br>&gt;
2814 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2815 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2816 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2817 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2818
2819 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2820 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2821 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2822
2823 <ul>
2824
2825 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2826    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2827    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2828    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2829    skriftlig form.</p>
2830
2831 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2832    rutiner.</li>
2833
2834 </ul>
2835
2836 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2837 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2838 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2839 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2840 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2841 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2842 disse.</p>
2843
2844 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2845
2846 <ul>
2847
2848 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2849    betaling når den er utarbeidet.</p>
2850
2851 </ul>
2852
2853 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2854 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2855 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2856 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2857 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2858 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2859 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2860
2861 <p>--
2862 <br>Vennlig hilsen
2863 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2864 </blockquote></p>
2865
2866 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2867 spurt om.</p>
2868
2869 <p><blockquote>
2870 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2871 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2872 <br>To: pere (at) hungry.com
2873 <br>Subject: sak 11/71</p>
2874
2875 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2876 svar på din henvendelse</a></p>
2877
2878 <p>Med vennlig hilsen</p>
2879
2880 <p>Lillian Sletteng</p>
2881
2882 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2883 </blockquote></p>
2884
2885 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2886 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2887 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2888 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2889 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2890 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2891 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2892
2893 <p><blockquote>
2894 <p>Hei</p>
2895
2896 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2897
2898 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2899 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2900
2901 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2902 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2903 betaling.</p>
2904
2905 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2906 godkjenne dagens rutiner.</p>
2907
2908 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2909 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2910
2911 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2912 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2913 vedlegg)</p>
2914
2915 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2916 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2917 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2918
2919 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2920
2921 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2922
2923 <p>Med vennlig hilsen</p>
2924
2925 <p>Lillian Sletteng
2926 <br>lærling kontorfag</p>
2927 <hr>
2928 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2929
2930 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2931
2932 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2933 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2934 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2935 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2936 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2937 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2938 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2939 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2940 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2941 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2942 skal ikke slås sammen.</p>
2943
2944 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2945 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2946
2947 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2948
2949 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2950 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2951 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2952 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2953 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2954 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2955
2956 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2957
2958 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2959 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2960 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2961 ivaretar de økonomiske.</p>
2962 </blockquote></p>
2963
2964 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2965 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2966 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2967 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2968 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2969 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2970 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2971 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2972 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2973
2974 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2975
2976 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2977 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2978 var fortsatt oppslått samme
2979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2980 som tidligere.</p>
2981
2982 <p><blockquote>
2983 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2984 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2985 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2986 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2987
2988 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2989 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2990 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2991
2992 <ul>
2993 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2994 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2995    legekontor"
2996 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2997 </ul>
2998
2999 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3000 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3001 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3002 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3003 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3004 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3005
3006 <p>--
3007 <br>Vennlig hilsen
3008 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3009 </blockquote></p>
3010
3011 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3012
3013 <p><blockquote>
3014 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3015 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3016 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3017 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3018
3019 <p>Hei!</p>
3020
3021 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3022 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3023
3024 Mvh
3025 Ballangen kommune
3026 H: Pedersen
3027 </blockquote></p>
3028
3029 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3030 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3031 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3032 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3033 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3034 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3035 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3036 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3037
3038 <p><blockquote>
3039 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3040 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3041 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3042 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3043 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3044 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3045 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3046 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3047 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3048 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3049
3050 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3051 kommunens sak 11/71.</p>
3052
3053 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3054 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3055 alle innbyggere.</p>
3056
3057 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3058 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3059 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3060 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3061 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3062 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3063 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3064 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3065 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3066
3067 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3068 sier følgende:</p>
3069 <p><blockquote>
3070   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3071
3072   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3073   kommunen.</p>
3074
3075   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3076   kontanter brukes.</p>
3077
3078   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3079 </blockquote></p>
3080
3081 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3082 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3083 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3084 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3085 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3086 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3087
3088 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3089 kommunen:</p>
3090
3091 <ul>
3092
3093 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3094     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3095
3096 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3097     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3098     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3099     likhetsprinsippet?</li>
3100
3101 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3102     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3103     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3104     ettermiddagen?</li>
3105
3106 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3107 regi?</li>
3108
3109 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3110     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3111     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3112     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3113
3114 </ul>
3115
3116 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3117
3118 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3119   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3120   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3121   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3122
3123 <p>--
3124 <br>Vennlig hilsen
3125 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3126 </blockquote></p>
3127
3128 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3129 følge opp med en ny epost.</p>
3130
3131 <p><blockquote>
3132 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3133 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3134 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3135 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3136 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3137 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3138 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3139 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3140 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3141 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3142
3143 <p>[Petter Reinholdtsen]
3144 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3145
3146 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3148
3149 <p>--
3150 <br>Vennlig hilsen
3151 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3152 </blockquote></p>
3153
3154 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3155 på mine spørsmål.</p>
3156
3157 <p><blockquote>
3158 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3159 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3160 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3161 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3162         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3163
3164 <p>Hei</p>
3165
3166 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3167 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3168 kan.</p>
3169
3170 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3171 fra oss.</p>
3172
3173 <p>Med vennlig hilsen
3174 <br>Anne Lundberg</p>
3175 </blockquote></p>
3176
3177 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3178 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3179
3180 <p><blockquote>
3181 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3182 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3183 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3184 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3185 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3186 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3187 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3188 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3189 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3190 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3191         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3192
3193 <p>[Anne Lundberg]
3194 <br>&gt; Hei
3195 <br>&gt;
3196 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3197 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3198 <br>&gt; kan.
3199 <br>&gt;
3200 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3201 <br>&gt; fra oss.
3202 <br>&gt;
3203 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3204 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3205
3206 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3207 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3208
3209 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3210 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3211
3212 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3213 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3214
3215 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3216 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3217 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3218 postjournal.</p>
3219
3220 <p>--
3221 <br>Vennlig hilsen
3222 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3223 </blockquote></p>
3224
3225
3226 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3227
3228 <p><blockquote>
3229 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3230 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3231 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3232 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3233 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3234 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3235 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3236 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3237 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3238 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3239 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3240         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3241
3242 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3243 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3244 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3245 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3246 opp.</p>
3247 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3248
3249 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3250
3251 <p>Anne-Rita Nicklasson
3252 <br>Ordfører</p>
3253 </blockquote></p>
3254
3255 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3256 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3257
3258       </div>
3259       <div class="tags">
3260
3261
3262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3263
3264
3265       </div>
3266     </div>
3267     <div class="padding"></div>
3268
3269     <div class="entry">
3270       <div class="title">
3271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3272       </div>
3273       <div class="date">
3274         10th October 2012
3275       </div>
3276       <div class="body">
3277         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3278 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3279 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3280 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3281 har endret seg siden da.</p>
3282
3283 <p>Alle kan delta.
3284 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3285 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3286
3287       </div>
3288       <div class="tags">
3289
3290
3291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3292
3293
3294       </div>
3295     </div>
3296     <div class="padding"></div>
3297
3298     <div class="entry">
3299       <div class="title">
3300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3301       </div>
3302       <div class="date">
3303          8th October 2012
3304       </div>
3305       <div class="body">
3306         <p>Et av grunnlagene for
3307 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3308 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3309 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3310 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3311 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3312 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3313 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3314 Vesterålen om at
3315 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3316 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3317 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3318 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3319 henvendelsen.</p>
3320
3321 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3322 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3323 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3324 journal-ID):
3325
3326 <table>
3327 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3328 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3329 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3330 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3331 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3332 </table>
3333
3334 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3335 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3336 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3337 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3338 med.</p>
3339
3340       </div>
3341       <div class="tags">
3342
3343
3344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3345
3346
3347       </div>
3348     </div>
3349     <div class="padding"></div>
3350
3351     <div class="entry">
3352       <div class="title">
3353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3354       </div>
3355       <div class="date">
3356          2nd October 2012
3357       </div>
3358       <div class="body">
3359         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3360 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3361 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3362 det vi sendte ut:</p>
3363
3364 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3365
3366 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3367 synonymordliste</strong></p>
3368
3369 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3370 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3371 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3372
3373 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3374 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3375 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3376 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3377 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3378 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3379 som kan bidra i prosjektet.</p>
3380
3381 <p><blockquote>
3382  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3383    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3384    Petter Reinholdtsen.
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3388 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3389 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3390 prøvestadiet og meget liten.</p>
3391
3392 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3393 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3394 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3395 BSD.</p>
3396
3397 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3398 fra prosjektsidene på
3399 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3400 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3401
3402 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3403 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3404 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3405 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3406 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3407 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3408
3409 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3410 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3411 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3412 også svært velkomne.</p>
3413
3414 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3415
3416 <p><blockquote>
3417 Axel Bojer, prosjektdeltager
3418 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3419 <br>Tlf: +47 954 32 417
3420 </blockquote></p>
3421
3422 <p><strong>Referanser</strong></p>
3423
3424 <ul>
3425
3426 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3427     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3428 <li>Samiske korrekturverktøy:
3429     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3430 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3431     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3432 <li>Last ned ordlistene:
3433     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3434     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3435 </ul>
3436
3437 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3438
3439 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3440
3441 <ul>
3442
3443 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3444     release often enough to justify three digits.</li>
3445 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3446     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3447 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3448     control where to install these.</li>
3449 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3450     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3451 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3452     updated script.</li>
3453 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3454 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3455     allowing words like e-post.</li>
3456 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3457     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3458 </ul>
3459
3460       </div>
3461       <div class="tags">
3462
3463
3464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3465
3466
3467       </div>
3468     </div>
3469     <div class="padding"></div>
3470
3471     <div class="entry">
3472       <div class="title">
3473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3474       </div>
3475       <div class="date">
3476          1st October 2012
3477       </div>
3478       <div class="body">
3479         <p>Som jeg
3480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3481 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3482 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3483 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3484 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3485
3486 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3487 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3488 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3489 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3490 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3491 dag.</p>
3492
3493       </div>
3494       <div class="tags">
3495
3496
3497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3498
3499
3500       </div>
3501     </div>
3502     <div class="padding"></div>
3503
3504     <div class="entry">
3505       <div class="title">
3506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3507       </div>
3508       <div class="date">
3509         24th September 2012
3510       </div>
3511       <div class="body">
3512         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3513 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3514 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3515 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3516 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3517 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3518 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3519 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3520 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3521
3522 <ul>
3523
3524 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3525 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3526 2012-09-21</li>
3527
3528 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3529 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3530 2012-09-22, basert på
3531 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3532
3533 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3534   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3535   2012-09-22.</li>
3536
3537 </ul>
3538
3539 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3540 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3541
3542       </div>
3543       <div class="tags">
3544
3545
3546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3547
3548
3549       </div>
3550     </div>
3551     <div class="padding"></div>
3552
3553     <div class="entry">
3554       <div class="title">
3555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3556       </div>
3557       <div class="date">
3558         20th September 2012
3559       </div>
3560       <div class="body">
3561         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3562 Cabinet Office i England ved navn
3563 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3564 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3565 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3566 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3567 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3568 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3569 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3570 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3571 fra starten av rapporten:</p>
3572
3573 <blockquote>
3574 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3575   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3576   international development, medicine, and business to identify which
3577   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3578   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3579
3580 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3581   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3582 </blockquote>
3583
3584 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3585 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3586 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3587 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3588 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3589
3590       </div>
3591       <div class="tags">
3592
3593
3594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3595
3596
3597       </div>
3598     </div>
3599     <div class="padding"></div>
3600
3601     <div class="entry">
3602       <div class="title">
3603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3604       </div>
3605       <div class="date">
3606         16th September 2012
3607       </div>
3608       <div class="body">
3609         <p>Veldig morsomt å se at
3610 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3611 Akershus</a> bruker kart fra
3612 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3613 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3614 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3615 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3616 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3617 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3618 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3619 det.</p>
3620
3621 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3622 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3623 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3624 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3625
3626       </div>
3627       <div class="tags">
3628
3629
3630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3631
3632
3633       </div>
3634     </div>
3635     <div class="padding"></div>
3636
3637     <div class="entry">
3638       <div class="title">
3639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3640       </div>
3641       <div class="date">
3642         11th September 2012
3643       </div>
3644       <div class="body">
3645         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3646 ute på høring, og
3647 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3648 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3649 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3650 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3651 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3652 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3653 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3654 kan ha valg over Internet.</p>
3655
3656 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3657 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3658 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3659 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3660 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3661 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3662
3663 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3664 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3665 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3666
3667 <blockquote>
3668 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3669 stemmegivning</strong></p>
3670
3671 <p>Petter Reinholdtsen
3672 <br>Leder i foreningen NUUG
3673 <br>2006-09-30</p>
3674
3675 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3676 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3677 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3678 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3679 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3680
3681 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3682 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3683 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3684 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3685 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3686
3687 <ul>
3688
3689 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3690 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3691 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3692 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3693 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3694 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3695 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3696 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3697
3698 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3699 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3700 gang.</li>
3701
3702 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3703 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3704 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3705 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3706 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3707 måte.</li>
3708
3709 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3710 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3711
3712 </ul>
3713
3714 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3715 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3716
3717 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3718 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3719 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3720 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3721 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3722 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3723 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3724 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3725 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3726 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3727 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3728 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3729 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3730 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3731 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3732 kontrolleres på nytt.</p>
3733
3734 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3735 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3736 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3737 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3738 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3739 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3740 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3741 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3742 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3743 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3744 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3745 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3746 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3747 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3748 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3749 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3750 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3751 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3752 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3753 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3754 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3755 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3756
3757 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3758
3759 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3760 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3761 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3762 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3763 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3764 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3765 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3766 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3767 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3768 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3769 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3770 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3771
3772 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3773 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3774 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3775 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3776 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3777
3778 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3779
3780 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3781 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3782 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3783 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3784 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3785 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3786 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3787 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3788 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3789 USA.</p>
3790
3791 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3792 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3793 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3794 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3795 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3796 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3797 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3798 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3799 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3800 problemene.</p>
3801
3802 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3803
3804 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3805 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3806 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3807 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3808 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3809 fri programvare.</p>
3810
3811 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3812 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3813 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3814 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3815 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3816 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3817 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3818 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3819 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3820 et fri programvaresystem.</p>
3821
3822 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3823 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3824 bør vurderes nøye.</p>
3825
3826 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3827 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3828 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3829 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3830 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3831 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3832 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3833 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3834 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3835 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3836 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3837 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3838 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3839 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3840 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3841
3842 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3843 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3844 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3845 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3846 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3847 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3848
3849 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3850 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3851 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3852 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3853
3854 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3855 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3856 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3857 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3858 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3859 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3860 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3861 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3862 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3863 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3864 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3865 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3866 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3867 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3868
3869 <p><strong>Referanser</strong></p>
3870
3871 <ul>
3872
3873 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3874 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3875 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3876 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3877
3878 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3879 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3880
3881 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3882 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3883
3884 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3885 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3886
3887 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3888 elektroniske valgsystemer må være
3889 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3890
3891 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3892 elektronisk stemmegivingssystem
3893 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3894
3895 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3896 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3897
3898 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3899 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3900 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3901 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3902
3903 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3904 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3905
3906 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3907 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3908 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3909 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3910
3911 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3912 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3913 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3914
3915 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3916
3917 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3918
3919 </ul>
3920 </blockquote>
3921
3922 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3923 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3924 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3925 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3926 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3927 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3928
3929       </div>
3930       <div class="tags">
3931
3932
3933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3934
3935
3936       </div>
3937     </div>
3938     <div class="padding"></div>
3939
3940     <div class="entry">
3941       <div class="title">
3942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3943       </div>
3944       <div class="date">
3945         24th August 2012
3946       </div>
3947       <div class="body">
3948         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3949 Piratparti er
3950 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3951 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3952 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3953 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3954 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3955 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3956
3957 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3958 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3959 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3960 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3961 har laget og publisert
3962 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3963 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3964 i.</p>
3965
3966 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3967 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3968 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3969 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3970 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3971 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3972 haster med å få gjort.</p>
3973
3974 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3975 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3976 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3977 andre til å signere er det
3978 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3979 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3980 bare å sette igang!</p>
3981
3982       </div>
3983       <div class="tags">
3984
3985
3986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3987
3988
3989       </div>
3990     </div>
3991     <div class="padding"></div>
3992
3993     <div class="entry">
3994       <div class="title">
3995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3996       </div>
3997       <div class="date">
3998         16th August 2012
3999       </div>
4000       <div class="body">
4001         <p>I dag fyller
4002 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4003 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4004 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4005
4006       </div>
4007       <div class="tags">
4008
4009
4010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4011
4012
4013       </div>
4014     </div>
4015     <div class="padding"></div>
4016
4017     <div class="entry">
4018       <div class="title">
4019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4020       </div>
4021       <div class="date">
4022         15th August 2012
4023       </div>
4024       <div class="body">
4025         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4026 et flott oppslag om bruken av
4027 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4028 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4029 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4030 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4031 vært vellykket.</p>
4032
4033 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4034 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4035 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4036 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4037
4038 <blockquote>
4039 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4040   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4041   Fedreheim."
4042 </blockquote>
4043
4044 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4045 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4046 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4047
4048 <blockquote>
4049
4050 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4051 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4052 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4053 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4054 i nord."
4055
4056 </blockquote>
4057
4058 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4059
4060 <blockquote>
4061 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4062   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4063   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4064   grønn IT, miljøvennlig IT."
4065 </blockquote>
4066
4067 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4068 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4069 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4070 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4071 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4072 via
4073 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4074
4075 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4076 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4077 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4078 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4079
4080       </div>
4081       <div class="tags">
4082
4083
4084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4085
4086
4087       </div>
4088     </div>
4089     <div class="padding"></div>
4090
4091     <div class="entry">
4092       <div class="title">
4093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4094       </div>
4095       <div class="date">
4096         25th July 2012
4097       </div>
4098       <div class="body">
4099         <p>DIFI har
4100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4101 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4102 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4103 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4104 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4105 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4106 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4107 frie og åpne standarder.</p>
4108
4109 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4110 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4111 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4112 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4113 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4114 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4115 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4116 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4117
4118 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4119 kommentaren er oppdatert) i følge
4120 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4121 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4122 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4123 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4124 selv, men ser at
4125 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4126 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4127 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4128 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4129 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4130 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4131 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4132 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4133 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4134
4135       </div>
4136       <div class="tags">
4137
4138
4139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4140
4141
4142       </div>
4143     </div>
4144     <div class="padding"></div>
4145
4146     <div class="entry">
4147       <div class="title">
4148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4149       </div>
4150       <div class="date">
4151         19th July 2012
4152       </div>
4153       <div class="body">
4154         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4155 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4156 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4157 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4158
4159 <p><blockquote>
4160 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4161 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4162 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4163 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4164 medlemsforeningen
4165 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4166 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4167 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4168 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4169 epostlisten
4170 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4171 (og debian-edu-announce) og
4172 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4173 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4174 planlegges
4175 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4176 i august</a> og utover høsten.</p>
4177
4178 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4179 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4180
4181 <p>Jeg antar du har funnet
4182 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4183 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4184 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4185 Skolelinux</a>.</p>
4186
4187 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4188 å finne...</p>
4189 </blockquote></p>
4190 <p>Herved gjort. :)</p>
4191
4192       </div>
4193       <div class="tags">
4194
4195
4196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4197
4198
4199       </div>
4200     </div>
4201     <div class="padding"></div>
4202
4203     <div class="entry">
4204       <div class="title">
4205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4206       </div>
4207       <div class="date">
4208         15th July 2012
4209       </div>
4210       <div class="body">
4211         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4212 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4213 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4214 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4215 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4216 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4217 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4219 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4220 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4221 oversettelse.</p>
4222
4223 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4224 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4225 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4226 "fri bar"».</p>
4227
4228 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4229
4230 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4231 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4232 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4233 lille folder om temaet</a>.</p>
4234
4235       </div>
4236       <div class="tags">
4237
4238
4239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4240
4241
4242       </div>
4243     </div>
4244     <div class="padding"></div>
4245
4246     <div class="entry">
4247       <div class="title">
4248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4249       </div>
4250       <div class="date">
4251         11th July 2012
4252       </div>
4253       <div class="body">
4254         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4255 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4256 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4257 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4258 representanter fikk en norsk utgave av boken
4259 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4260 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4261 prioritere utvikling i
4262 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4263 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4264 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4265 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4266 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4267 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4268 i debatten.</p>
4269
4270 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4271 trykking med en av de mange
4272 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4273 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4274 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4275 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4276 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4277 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4278 Newth</a> og
4279 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4280 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4281 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4282 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4283 trykketjenester til prosjektet.</p>
4284
4285 <p>Jeg har satt opp
4286 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4287 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4288 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4289 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4290 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4291 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4292 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4293 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4294 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4295 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4296 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4297 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4298 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4299 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4300 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4301 gjennomføre oversettelsen.</p>
4302
4303 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4304 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4305 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4306 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4307 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4308 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4309 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4310 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4311 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4312 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4313
4314 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4315 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4316 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4317
4318       </div>
4319       <div class="tags">
4320
4321
4322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4323
4324
4325       </div>
4326     </div>
4327     <div class="padding"></div>
4328
4329     <div class="entry">
4330       <div class="title">
4331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4332       </div>
4333       <div class="date">
4334          5th July 2012
4335       </div>
4336       <div class="body">
4337         <p>I føljetongen om H.264
4338 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4339 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4340 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4341 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4342 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4343
4344 <p><blockquote>
4345 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4346 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4347 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4348 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4349 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4350
4351 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4352
4353 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4354 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4355
4356 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4357 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4358 the License is provided as a convenience and for informational
4359 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4360 provided by MPEG LA may be used.</p>
4361
4362 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4363 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4364 is very easy to search.</p>
4365
4366 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4367 assistance, please let me know.</p>
4368
4369 <p>Kind regards,</p>
4370
4371 <p>Sidney A. Wolf
4372 <br>Manager, Global Licensing
4373 <br>MPEG LA</p>
4374 </blockquote></p>
4375
4376 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4377 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4378 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4379 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4380 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4381
4382 <p><blockquote>
4383 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4384 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4385 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4386 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4387 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4388
4389 <p>Thank you for your reply.</p>
4390
4391 <p>[Sidney Wolf]
4392 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4393 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4394 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4395 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4396 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4397
4398 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4399 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4400 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4401 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4402 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4403 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4404 others to read?</p>
4405
4406 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4407 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4408 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4409
4410 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4411 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4412 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4413 Norwegian ones on that list.</p>
4414
4415 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4416 <br>&gt; please let me know.</p>
4417
4418 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4419
4420 <p>--
4421 <br>Happy hacking
4422 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4423 </blockquote></p>
4424
4425 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4426 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4427 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4428
4429 <p><blockquote>
4430 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4431 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4432 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4433 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4434 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4435
4436 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4437
4438 <p>Thank you for your reply.</p>
4439
4440 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4441 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4442 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4443 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4444 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4445 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4446 their further reference.</p>
4447
4448 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4449 standing on our website according to each program. Due to the large
4450 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4451 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4452 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4453
4454 <p>Kind regards,</p>
4455
4456 <p>Sidney A. Wolf
4457 <br>Manager, Global Licensing
4458 <br>MPEG LA</p>
4459 </blockquote></p>
4460
4461 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4462 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4463 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4464 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4465 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4466 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4467 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4468 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4469 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4470
4471 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4472 MPEG-LA.</p>
4473
4474 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4475 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4476 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4477 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4478 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4479
4480       </div>
4481       <div class="tags">
4482
4483
4484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4485
4486
4487       </div>
4488     </div>
4489     <div class="padding"></div>
4490
4491     <div class="entry">
4492       <div class="title">
4493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4494       </div>
4495       <div class="date">
4496          5th July 2012
4497       </div>
4498       <div class="body">
4499         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4501 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4502 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4503 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4504 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4505 Postjournal</a>.
4506 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4507 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4508 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4509
4510 <table border="1">
4511 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4512 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4513 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4514 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4515 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4516 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4517 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4518 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4519 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4520 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4521 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4522 </table>
4523
4524 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4525 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4526 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4527 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4528 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4529
4530 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4531
4532 <p><blockquote>
4533 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4534 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4535
4536 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4537 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4538 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4539 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4540
4541 <hr/>
4542
4543 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4544 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4545
4546 <p>Hei</p>
4547
4548 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4549 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4550 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4551 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4552 </blockquote></p>
4553
4554 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4555 <p><blockquote>
4556 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4557 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4558
4559 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4560 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4561 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4562 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4563 leveringfrekvens?</p>
4564
4565 <hr>
4566 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4567 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4568
4569 <p>Hei!</p>
4570
4571 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4572 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4573 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4574 leveringsfrekvens.</p>
4575 </blockquote></p>
4576
4577 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4578 <p><blockquote>
4579 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4580 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4581
4582 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4583 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4584 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4585 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4586 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4587
4588 <hr/>
4589
4590 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4591 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4592
4593 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4594 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4595 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4596 gikk tapt.</p>
4597
4598 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4599
4600 <hr/>
4601 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4602 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4603
4604 <p>Hei!</p>
4605
4606 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4607 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4608 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4609 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4610 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4611 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4612 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4613 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4614 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4615 plass de manglende journalene.</p>
4616
4617 </blockquote></p>
4618
4619
4620 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4621 <p><blockquote>
4622 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4623 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4624
4625 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4626 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4627 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4628 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4629 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4630
4631 <hr/>
4632
4633 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4634 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4635
4636 <p>Hei,</p>
4637
4638 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4639 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4640 </blockquote></p>
4641
4642 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4643 <p><blockquote>
4644 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4645 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4646
4647
4648 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4649 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4650 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4651 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4652 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4653 leveringfrekvens?</p>
4654
4655 <hr>
4656
4657 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4658 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4659
4660 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4661
4662 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4663
4664 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4665 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4666 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4667
4668 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4669 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4670 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4671 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4672 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4673
4674 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4675 </blockquote></p>
4676
4677 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4678 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4679 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4680 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4681
4682       </div>
4683       <div class="tags">
4684
4685
4686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4687
4688
4689       </div>
4690     </div>
4691     <div class="padding"></div>
4692
4693     <div class="entry">
4694       <div class="title">
4695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4696       </div>
4697       <div class="date">
4698          4th July 2012
4699       </div>
4700       <div class="body">
4701         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4702 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4703 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4704
4705 <p><blockquote>
4706 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4707 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4708 <br>To: Petter Reinholdtsen
4709 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4710    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4711 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4712
4713 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4714 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4715 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4716
4717 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4718 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4719 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4720 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4721 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4722 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4723 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4724 konsesjonen.</p>
4725
4726 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4727 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4728 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4729 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4730
4731 <p>Mvh</p>
4732
4733 <p>Arve Lindboe</p>
4734
4735 <p>rådgiver,
4736 <br>Medietilsynet</p>
4737 </blockquote></p>
4738
4739 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4740 krypteringen av Frikanalen.</p>
4741
4742       </div>
4743       <div class="tags">
4744
4745
4746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4747
4748
4749       </div>
4750     </div>
4751     <div class="padding"></div>
4752
4753     <div class="entry">
4754       <div class="title">
4755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4756       </div>
4757       <div class="date">
4758          3rd July 2012
4759       </div>
4760       <div class="body">
4761         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4762 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4763 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4764 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4765 forteller historien:</p>
4766
4767 <p><ul>
4768
4769 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4770   sjokoladepåstander</a></li>
4771
4772 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4773   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4774
4775 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4776   det helse i hver bit?</a></li>
4777
4778 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4779   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4780
4781 </ul></p>
4782
4783 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4784 Streisand-effekten</p>
4785
4786       </div>
4787       <div class="tags">
4788
4789
4790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4791
4792
4793       </div>
4794     </div>
4795     <div class="padding"></div>
4796
4797     <div class="entry">
4798       <div class="title">
4799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4800       </div>
4801       <div class="date">
4802          2nd July 2012
4803       </div>
4804       <div class="body">
4805         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4806 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4807 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4808 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4809 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4810 Bitfactorys
4811 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4812 og Dinsides
4813 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4814 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4815 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4816 2012:</p>
4817
4818 <table border="1">
4819 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4820 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4821 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4822 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4823 <table>
4824
4825 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4826 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4827 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4828 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4829 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4830 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4831 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4832 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4833
4834 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4835 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4836 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4837 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4838 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4839 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4840 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4841 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4842 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4843 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4844 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4845
4846       </div>
4847       <div class="tags">
4848
4849
4850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4851
4852
4853       </div>
4854     </div>
4855     <div class="padding"></div>
4856
4857     <div class="entry">
4858       <div class="title">
4859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4860       </div>
4861       <div class="date">
4862          1st July 2012
4863       </div>
4864       <div class="body">
4865         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4866 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4867 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4868 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4869 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4870 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4871 til å lansere en
4872 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4873 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4874 som er basert på Silverlight.</p>
4875
4876 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4877 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4878 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4879 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4880 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4881 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4882 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4883 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4884 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4885 langt.</p>
4886
4887 <p><blockquote>
4888
4889 <p>From: Petter Reinholdtsen
4890 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4891 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4892 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4893 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4894
4895 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4896 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4897 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4898 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4899 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4900 gratis.</p>
4901
4902 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4903
4904 <p><blockquote>
4905   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4906   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4907   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4908   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4909   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4910   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4911   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4912   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4913   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4914   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4915   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4916   vil gjelde fram til midten av 2010.
4917 </blockquote></p>
4918
4919 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4920 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4921 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4922 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4923 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4924
4925 <p>--
4926 <br>Vennlig hilsen
4927 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4928 </blockquote></p>
4929
4930 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4931 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4932
4933 <p><blockquote>
4934 <p>From: post (at) rikstv.no
4935 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4936 <br>To: Petter Reinholdtsen
4937 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4938
4939 <p>Takk for din henvendelse</p>
4940
4941 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4942 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4943 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4944 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4945
4946 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4947 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4948 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4949 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4950
4951 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4952 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4953
4954 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4955
4956 <p>Ha en fin dag.</p>
4957
4958 <p>Med vennlig hilsen
4959 <br>Thomas Eikeland
4960 <br>RiksTV AS
4961 <br>Kundeservice
4962 <br>Telefonnummer: 09595
4963 <br>www.rikstv.no</p>
4964 </blockquote></p>
4965
4966 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4967 fulgte opp med en ny epost:</p>
4968
4969 <p><blockquote>
4970 <p>From: Petter Reinholdtsen
4971 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4972 <br>To: post (at) rikstv.no
4973 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4974
4975 <p>[Thomas Eikeland]
4976 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4977
4978 <p>Takk for svaret.</p>
4979
4980 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4981 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4982 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4983 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4984 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4985
4986 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4987 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4988
4989 <ul>
4990
4991 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4992    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4993    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4994
4995 </ul>
4996
4997 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4998 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4999 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5000 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5001 <br>&gt;
5002 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5003 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5004
5005 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5006 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5007 etter 2010.</p>
5008
5009 <p>--
5010 <br>Vennlig hilsen
5011 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5012 </blockquote></p>
5013
5014 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5015
5016 <p><blockquote>
5017 <p>From: Arthur Garnes
5018 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5019 <br>To: Petter Reinholdtsen
5020 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5021
5022 <p>Hei,</p>
5023
5024 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5025 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5026
5027 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5028 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5029 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5030 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5031 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5032 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5033 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5034 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5035 kostnadene.</p>
5036
5037 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5038 kontakt.</p>
5039
5040 <p>Med vennlig hilsen
5041 <br>Arthur Garnes
5042 <br>Product Manager</p>
5043
5044 <p>Mobil:     +47 98234224
5045 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5046 <br>RiksTV AS
5047 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5048 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5049
5050 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5051
5052 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5053 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5054 it contains is confidential and intended only for the right
5055 addressee.</p>
5056 </blockquote></p>
5057
5058 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5059 opp.</p>
5060
5061       </div>
5062       <div class="tags">
5063
5064
5065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5066
5067
5068       </div>
5069     </div>
5070     <div class="padding"></div>
5071
5072     <div class="entry">
5073       <div class="title">
5074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5075       </div>
5076       <div class="date">
5077         30th June 2012
5078       </div>
5079       <div class="body">
5080         <p>Tidligere leder av
5081 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5082 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5083 i media og
5084 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5085 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5086 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5087 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5088 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5089 noen måneder etter at
5090 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5091 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5092
5093 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5094
5095 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5096 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5097 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5098 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5099 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5100 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5101
5102 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5103
5104 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5105 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5106 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5107 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5108 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5109 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5110 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5111 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5112 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5113 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5114 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5115 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5116 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5117 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5118 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5119 Windows.</p>
5120
5121 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5122
5123 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5124 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5125 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5126 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5127 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5128 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5129 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5130 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5131 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5132 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5133
5134 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5135
5136 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5137 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5138 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5139 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5140
5141 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5142
5143 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5144 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5145 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5146 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5147 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5148 flere år finansiert et prosjekt som heter
5149 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5150 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5151 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5152
5153 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5154 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5155
5156 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5157 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5158 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5159 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5160 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5161 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5162 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5163 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5164
5165       </div>
5166       <div class="tags">
5167
5168
5169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5170
5171
5172       </div>
5173     </div>
5174     <div class="padding"></div>
5175
5176     <div class="entry">
5177       <div class="title">
5178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5179       </div>
5180       <div class="date">
5181         29th June 2012
5182       </div>
5183       <div class="body">
5184         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5185 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5186 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5187 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5188 for hele teksten.</p>
5189
5190 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5191
5192 <p><blockquote>
5193 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5194
5195 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5196 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5197 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5198 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5199 hele offentlig sektor i
5200 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5201 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5202 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5203 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5204 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5205 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5206
5207 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5208 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5209 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5210 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5211 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5212 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5213 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5214 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5215 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5216 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5217 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5218 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5219 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5220 best.</p>
5221
5222 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5223 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5224
5225 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5226 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5227 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5228 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5229 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5230 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5231 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5232 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5233 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5234 </blockquote></p>
5235
5236 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5237 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5238 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5239 høringsuttalelser til høringen.</p>
5240
5241 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5243 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5244 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5245
5246
5247       </div>
5248       <div class="tags">
5249
5250
5251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5252
5253
5254       </div>
5255     </div>
5256     <div class="padding"></div>
5257
5258     <div class="entry">
5259       <div class="title">
5260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5261       </div>
5262       <div class="date">
5263         29th June 2012
5264       </div>
5265       <div class="body">
5266         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5267 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5268 (DSS) på
5269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5270 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5271 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5272
5273 <p><blockquote>
5274
5275 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5276 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5277 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5278 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5279 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5280
5281 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5282 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5283 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5284 vår avtale med Smartcom.</p>
5285
5286 <p>Vennlig hilsen</p>
5287
5288 <p>Mette Haga Nielsen
5289 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5290
5291 <p>Departementenes servicesenter</p>
5292
5293 <p>Informasjonsforvaltning
5294
5295 <p>Mobil 93 09 83 51
5296 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5297 </blockquote></p>
5298
5299 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5300 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5301 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5302 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5303 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5304
5305 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5306 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5307 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5308 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5309 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5310
5311       </div>
5312       <div class="tags">
5313
5314
5315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5316
5317
5318       </div>
5319     </div>
5320     <div class="padding"></div>
5321
5322     <div class="entry">
5323       <div class="title">
5324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5325       </div>
5326       <div class="date">
5327         28th June 2012
5328       </div>
5329       <div class="body">
5330         <p>Etter at NRK
5331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5332 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5333 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5334 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5335 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5336 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5337 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5338 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5339 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5340 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5341 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5342 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5343 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5344 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5345 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5346 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5347 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5348 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5349 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5350
5351 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5352 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5353 MPEG-LA.</p>
5354
5355 <p><blockquote>
5356 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5357 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5358 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5359 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5360
5361 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5362 ask.</p>
5363
5364 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5365 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5366 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5367 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5368
5369 <p>The postal address is</p>
5370
5371 <p><blockquote>
5372   NRK
5373   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5374   <br>0340 Oslo
5375   <br>Norway
5376 </blockquote></p>
5377
5378 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5379
5380 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5381 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5382
5383 <p>--
5384 <br>Happy hacking
5385 <br>Petter Reinholdtsen
5386 </blockquote></p>
5387
5388 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5389
5390 <p><blockquote>
5391 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5392 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5393 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5394 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5395 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5396
5397 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5398
5399 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5400 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5401
5402 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5403 technology in your message below, as this technology is commonly used
5404 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5405 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5406 License.</p>
5407
5408 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5409 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5410 party offering such end products and video to End Users concludes the
5411 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5412 associated with the end products/video they offer.</p>
5413
5414 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5415 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5416 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5417 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5418 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5419 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5420 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5421
5422 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5423 License for your review.  You should receive the License document
5424 within the next few days.</p>
5425
5426 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5427 can be found under the "Licensees" header within the respective
5428 portion of our website.  For example, you may find our list of
5429 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5430 our website,
5431 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5432
5433 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5434 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5435 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5436 soon.</p>
5437
5438 <p>Best regards,</p>
5439
5440 <p>Ryan</p>
5441
5442 <p>Ryan M. Rodriguez
5443 <br>Licensing Associate
5444 <br>MPEG LA
5445 <br>5425 Wisconsin Avenue
5446 <br>Suite 801
5447 <br>Chevy Chase, MD 20815
5448 <br>U.S.A.
5449 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5450 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5451 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5452
5453 </blockquote></p>
5454
5455 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5456 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5457 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5458
5459 <p><blockquote>
5460
5461 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5462 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5463 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5464 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5465 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5466
5467 <p>[Ryan Rodriguez]
5468 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5469
5470 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5471
5472 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5473 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5474 <br>&gt; within the next few days.</p>
5475
5476 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5477 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5478 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5479 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5480 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5481
5482 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5483 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5484 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5485 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5486 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5487
5488 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5489
5490 <p>--
5491 <br>Happy hacking
5492 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5493 </blockquote></p>
5494
5495 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5496 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5497 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5498 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5499 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5500 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5501 min epost tidsnok.</p>
5502
5503 <p><blockquote>
5504
5505 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5506 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5507 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5508 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5509
5510 <p>Thank you for your message.</p>
5511
5512 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5513 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5514 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5515 mpegla.com)</p>
5516
5517 <p>Best regards,</p>
5518
5519 <p>Ryan</p>
5520
5521 <p>Ryan M. Rodriguez
5522 <br>Licensing Associate
5523 <br>MPEG LA</p>
5524
5525 </blockquote></p>
5526
5527 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5528 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5529 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5530
5531       </div>
5532       <div class="tags">
5533
5534
5535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5536
5537
5538       </div>
5539     </div>
5540     <div class="padding"></div>
5541
5542     <div class="entry">
5543       <div class="title">
5544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5545       </div>
5546       <div class="date">
5547         27th June 2012
5548       </div>
5549       <div class="body">
5550         <p>Den norske
5551 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5552 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5553 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5554 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5555 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5556 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5557 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5558 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5559 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5560 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5561 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5562 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5563 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5564 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5565 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5566 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5567 forespørsel.</p>
5568
5569 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5570 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5571 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5572 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5573 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5574 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5575 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5576 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5577 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5578 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5579 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5580 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5581 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5582 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5583 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5584 stor grad ikke skjer.</p>
5585
5586 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5587 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5588 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5589 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5590 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5591 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5592 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5593 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5594 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5595 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5596 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5597 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5598 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5599 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5600 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5601 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5602 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5603 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5604 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5605
5606 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5607 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5608 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5609 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5610 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5611 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5612 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5613 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5614
5615 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5616 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5617 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5618 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5619 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5620 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5621 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5622 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5623 trengs det programører. :)</p>
5624
5625 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5626 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5627 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5628 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5629 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5630
5631       </div>
5632       <div class="tags">
5633
5634
5635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5636
5637
5638       </div>
5639     </div>
5640     <div class="padding"></div>
5641
5642     <div class="entry">
5643       <div class="title">
5644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5645       </div>
5646       <div class="date">
5647         25th June 2012
5648       </div>
5649       <div class="body">
5650         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5652 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5653 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5654 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5655
5656 <p><blockquote>
5657
5658 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5659 avtaler</strong></p>
5660
5661 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5662 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5663 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5664 H.264».</p>
5665
5666 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5667 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5668 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5669 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5670 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5671 står følgende:</p>
5672
5673 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5674 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5675 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5676 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5677 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5678 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5679 til dato, partar eller liknande.»</p>
5680
5681 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5682 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5683
5684 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5685 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5686 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5687 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5688
5689 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5690
5691 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5692 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5693 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5694 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5695 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5696 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5697 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5698 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5699 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5700 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5701
5702 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5703 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5704 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5705 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5706 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5707 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5708 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5709 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5710 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5711
5712 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5713 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5714 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5715 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5716
5717 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5718 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5719 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5720 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5721 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5722
5723 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5724 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5725 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5726 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5727 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5728 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5729
5730 <p>Med hilsen
5731 <br>Dokumentarkivet i NRK
5732 <br>v/ Elin Brandsrud
5733 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5734 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5735 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5736
5737 </blockquote></p>
5738
5739 <p>Svaret kom
5740 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5741 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5742 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5743 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5744 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5745 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5746 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5747 MPEG-LA eller ikke...</p>
5748
5749 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5750 sendte meg til postjournalen for
5751 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5752 og
5753 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5754 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5755 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5756 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5757 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5758 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5759 Sourcing Service, også omtalt på
5760 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5761 Tenders</a> og
5762 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5763 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5764 forespørsel.</p>
5765
5766 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5767 miljøet rundt
5768 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5769 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5770 MPEG-LA er
5771 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5772 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5773 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5774 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5775 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5776
5777       </div>
5778       <div class="tags">
5779
5780
5781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5782
5783
5784       </div>
5785     </div>
5786     <div class="padding"></div>
5787
5788     <div class="entry">
5789       <div class="title">
5790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5791       </div>
5792       <div class="date">
5793         23rd June 2012
5794       </div>
5795       <div class="body">
5796         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5797 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5798 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5799 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5800 De siste dagene har
5801 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5802 (16. juni),
5803 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5804 Utenriks</a> (11. juni),
5805 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5806 Reise</a> (22. juni),
5807 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5808 (22. juni) og
5809 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5810 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5811 en kopi av den Østeriske
5812 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5813 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5814 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5815 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5816 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5817 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5818 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5819
5820 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5821 Norges del er hus i en by beskyttet i
5822 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5823 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5824 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5825 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5826 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5827 åndsverkloven.</p>
5828
5829 <p>Hallstatt står på
5830 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5831 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5832 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5833 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5834 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5835 vil.</p>
5836
5837       </div>
5838       <div class="tags">
5839
5840
5841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5842
5843
5844       </div>
5845     </div>
5846     <div class="padding"></div>
5847
5848     <div class="entry">
5849       <div class="title">
5850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5851       </div>
5852       <div class="date">
5853         21st June 2012
5854       </div>
5855       <div class="body">
5856         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5857 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5858 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5859 fri og åpen standard</a> i henhold til
5860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5861 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5862 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5863 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5864 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5865 nødvendig, så har store aktører som
5866 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5867 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5868 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5869 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5870 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5871 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5872 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5873 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5874 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5875
5876 <p><blockquote>
5877
5878 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5879 <br>From: Petter Reinholdtsen
5880 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5881 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5882
5883 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5884 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5885 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5886 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5887
5888 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5889 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5890 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5891 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5892 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5893 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5894 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5895
5896 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5897 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5898 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5899
5900 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5901 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5902 &gt;:</p>
5903
5904 <p><blockquote>
5905
5906   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5907   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5908   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5909   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5910   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5911   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5912   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5913   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5914   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5915   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5916   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5917
5918 </blockquote></p>
5919
5920 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5921 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5922
5923 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5924 følgende klausul i følge &lt;URL:
5925 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5926 &gt;:</p>
5927
5928 <p><blockquote>
5929
5930   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5931   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5932   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5933   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5934   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5935   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5936   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5937   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5938   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5939   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5940   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5941 </blockquote></p>
5942
5943 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5944 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5945 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5946 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5947
5948 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5949 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5950 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5951 </blockquote></p>
5952
5953 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5954 her.</p>
5955
5956       </div>
5957       <div class="tags">
5958
5959
5960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5961
5962
5963       </div>
5964     </div>
5965     <div class="padding"></div>
5966
5967     <div class="entry">
5968       <div class="title">
5969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5970       </div>
5971       <div class="date">
5972         19th June 2012
5973       </div>
5974       <div class="body">
5975         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5976 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5977 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5978 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5979 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5980 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5981 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5982 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5983 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5984 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5985 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5986 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5987 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5988 artikkel om at selgerne av
5989 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5990 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5991 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5992 utenlandske selgere</a>.</p>
5993
5994 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5995 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5996 referanser om temaet, fant jeg et
5997 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5998 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5999 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6000 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6001 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6002 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6003 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6004 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6005 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6006 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6007 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6008 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6009 Norge ekskluderes.</p>
6010
6011 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6012 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6013 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6014 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6015 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6016
6017       </div>
6018       <div class="tags">
6019
6020
6021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6022
6023
6024       </div>
6025     </div>
6026     <div class="padding"></div>
6027
6028     <div class="entry">
6029       <div class="title">
6030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6031       </div>
6032       <div class="date">
6033         15th June 2012
6034       </div>
6035       <div class="body">
6036         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6037 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6038 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6039 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6040 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6041 lager en
6042 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6043 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6044 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6045 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6046 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6047 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6048 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6049 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6050
6051 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6052 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6053 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6054 Doffin</a> følgende:</p>
6055
6056 <p><blockquote>
6057
6058 <p>Opphavsrett mv</p>
6059
6060 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6061 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6062 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6063 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6064 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6065
6066 </blockquote></p>
6067
6068 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6069 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6070 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6071 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6072 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6073 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6074 informasjonen allerede er publisert.</p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         10th June 2012
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6096 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6097 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6098 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6099 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6100 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6101 etater.</p>
6102
6103 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6104 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6105 opp</a> ved hjelp av
6106 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6107 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6108 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6109
6110 <p><table border="1">
6111 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6112 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6113 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6114 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6115 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6116 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6117 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6118 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6119 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6120 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6121 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6122 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6123 </table></p>
6124
6125 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6126 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6127 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6128 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6129 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6130 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6131 dag beregnet fra
6132 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6133 Scraperwiki-database</a>:</p>
6134
6135 <p><table border="1">
6136
6137 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6138 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6139 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6140 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6141 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6142 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6143 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6144 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6145 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6146 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6147 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6148 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6149 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6150 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6151 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6152
6153 </table></p>
6154
6155 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6156 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6157 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6158 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6159
6160 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6161 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6162 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6163 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6164
6165       </div>
6166       <div class="tags">
6167
6168
6169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6170
6171
6172       </div>
6173     </div>
6174     <div class="padding"></div>
6175
6176     <div class="entry">
6177       <div class="title">
6178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6179       </div>
6180       <div class="date">
6181          2nd June 2012
6182       </div>
6183       <div class="body">
6184         <p>Jeg oppdaget nylig en
6185 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6186 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6187 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6188 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6189 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6190
6191 <p><blockquote>
6192
6193 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6194 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6195
6196 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6197 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6198 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6199 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6200 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6201 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6202 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6203 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6204 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6205 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6206 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6207 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6208 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6209 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6210 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6211 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6212 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6213 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6214 forvaltningslovens krav.</p>
6215
6216 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6217 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6218 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6219 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6220 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6221
6222 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6223
6224 </blockquote></p>
6225
6226 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6227 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6228
6229       </div>
6230       <div class="tags">
6231
6232
6233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6234
6235
6236       </div>
6237     </div>
6238     <div class="padding"></div>
6239
6240     <div class="entry">
6241       <div class="title">
6242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6243       </div>
6244       <div class="date">
6245          1st June 2012
6246       </div>
6247       <div class="body">
6248         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6249 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6250 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6251 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6252 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6253 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6254 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6255
6256 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6257 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6258 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6259 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6260 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6261 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6262 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6263 det).</p>
6264
6265 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6266 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6267 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6268 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6269 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6270 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6271 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6272
6273 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6274 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6275 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6276 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6277 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6278 med får en kopi.</p>
6279
6280       </div>
6281       <div class="tags">
6282
6283
6284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6285
6286
6287       </div>
6288     </div>
6289     <div class="padding"></div>
6290
6291     <div class="entry">
6292       <div class="title">
6293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6294       </div>
6295       <div class="date">
6296         31st May 2012
6297       </div>
6298       <div class="body">
6299         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6300 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6301 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6302 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6303 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6304 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6305 dag.</p>
6306
6307 <dl>
6308
6309 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6310
6311 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6312 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6313 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6314 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6315 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6316 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6317 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6318 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6319 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6320 området 10-35, og jeg har startet på
6321 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6322 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6323
6324 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6325
6326 <dd>I fjor lanserte
6327 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6328 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6329 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6330 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6331 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6332 kan hentes ut ved hjelp av et
6333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6334 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6335 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6336 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6337
6338
6339
6340 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6341
6342 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6343 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6344 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6345 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6346 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6347 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6348
6349 <dt>bensinpris.net</dt>
6350
6351 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6352 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6353 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6354 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6355 tiden.</dd>
6356
6357 </dl>
6358
6359 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6360 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6361 inn driftstoffpriser hver måned og
6362 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6363 PDF-format</a>.</p>
6364
6365 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6366 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6367 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6368 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6369 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6370 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6371 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6372 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6373 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6374 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6375 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6376 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6377
6378 <table>
6379
6380 <tr>
6381 <th>Tjeneste</th>
6382 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6383 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6384 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6385 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6386 <th>Publisert alle priser</th>
6387 <th>Publisert database</th>
6388 <th>Lands-dekkende</th>
6389 </tr>
6390
6391 <tr>
6392 <td>Dinside</td>
6393 <td>(ja)</td>
6394 <td>nei</td>
6395 <td>nei</td>
6396 <td>nei</td>
6397 <td>ja</td>
6398 <td>(ja)</td>
6399 <td>ja</td>
6400 </tr>
6401
6402 <tr>
6403 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6404 <td>nei</td>
6405 <td>ja</td>
6406 <td>(ja)</td>
6407 <td>(ja)</td>
6408 <td>nei</td>
6409 <td>nei</td>
6410 <td>ja</td>
6411 </tr>
6412
6413 <tr>
6414 <td>drivstoffpriser.no</td>
6415 <td>ja</td>
6416 <td>ja</td>
6417 <td>nei</td>
6418 <td>nei</td>
6419 <td>nei</td>
6420 <td>nei</td>
6421 <td>ja</td>
6422 </tr>
6423
6424 <tr>
6425 <td>bensinpris.net</td>
6426 <td>ja</td>
6427 <td>nei</td>
6428 <td>nei</td>
6429 <td>nei</td>
6430 <td>nei</td>
6431 <td>nei</td>
6432 <td>nei</td>
6433 </tr>
6434
6435 </table>
6436
6437 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6438 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6439 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6440 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6441 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6442 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6443 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6444
6445 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6446 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6447 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6448 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6449
6450       </div>
6451       <div class="tags">
6452
6453
6454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6455
6456
6457       </div>
6458     </div>
6459     <div class="padding"></div>
6460
6461     <div class="entry">
6462       <div class="title">
6463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6464       </div>
6465       <div class="date">
6466         30th May 2012
6467       </div>
6468       <div class="body">
6469         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6470 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6471 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6472 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6473 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6474 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6475 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6476 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6477 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6478 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6479 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6480 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6481 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6482 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6483 titt på
6484 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6485 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6486 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6487 bensinprisene i Norge
6488 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6489 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6490 bensinstasjoner.</p>
6491
6492 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6493 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6494 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6495 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6496 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6497 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6498 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6499 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6500 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6501
6502       </div>
6503       <div class="tags">
6504
6505
6506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6507
6508
6509       </div>
6510     </div>
6511     <div class="padding"></div>
6512
6513     <div class="entry">
6514       <div class="title">
6515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6516       </div>
6517       <div class="date">
6518         28th May 2012
6519       </div>
6520       <div class="body">
6521         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6522 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6523 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6524 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6525 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6526 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6527 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6528 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6529 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6530 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6531 API-dokumentasjon.</p>
6532
6533 <p>Utrolig nok er det i følge
6534 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6535 Næringsliv</a> og
6536 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6537 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6538 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6539 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6540 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6541 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6542 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6543 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6544 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6545
6546 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6547 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6548 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6549 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6550 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6551 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6552 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6553
6554 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6555
6556 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6557
6558 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6559 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6560 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6561 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6562 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6563 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6564 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6565 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6566 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6567
6568 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6569
6570 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6571
6572 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6573 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6574 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6575 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6576 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6577 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6578
6579 <p><pre>
6580 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6581 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6582 &lt;STASJON&gt;
6583 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6584 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6585 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6586 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6587 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6588 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6589 &lt;/STASJON&gt;
6590 &lt;STASJON&gt;
6591 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6592 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6593 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6594 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6595 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6596 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6597 &lt;/STASJON&gt;
6598 [...]
6599 &lt;STASJON&gt;
6600 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6601 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6602 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6603 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6604 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6605 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6606 &lt;/STASJON&gt;
6607 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6608 </pre></p>
6609
6610 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6611
6612 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6613
6614 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6615 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6616 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6617 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6618 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6619 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6620 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6621 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6622
6623 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6624
6625 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6626
6627 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6628 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6629 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6630 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6631 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6632 det skal hentes ut informasjon.</p>
6633
6634 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6635 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6636 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6637
6638 <p><table>
6639 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6640 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6641 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6642 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6643 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6644 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6645 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6646 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6647 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6648 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6649 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6650 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6651 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6652 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6653 </table></p>
6654
6655 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6656 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6657 disel.</p>
6658
6659 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6660
6661 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6662
6663 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6664 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6665 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6666 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6667
6668 <p><b>AllePriser</b></p>
6669
6670 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6671
6672 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6673 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6674 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6675 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6676 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6677
6678       </div>
6679       <div class="tags">
6680
6681
6682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6683
6684
6685       </div>
6686     </div>
6687     <div class="padding"></div>
6688
6689     <div class="entry">
6690       <div class="title">
6691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6692       </div>
6693       <div class="date">
6694         21st May 2012
6695       </div>
6696       <div class="body">
6697         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6698 standardkatalog v3.1 blitt
6699 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6700 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6701 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6702 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6703 er
6704 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6705 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6706 med sin blinde kone blant annet
6707 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6708 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6709
6710 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6711 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6712 grunnlag:</p>
6713
6714 <p><blockquote>
6715 <p>Bruk av fri programvare
6716
6717 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6718 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6719 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6720 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6721 universelt utformet."</p>
6722
6723 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6724 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6725 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6726 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6727 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6728 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6729
6730 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6731 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6732 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6733 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6734 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6735 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6736 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6737 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6738 programvareleverandør/produsent.</p>
6739
6740 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6741 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6742 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6743
6744 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6745 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6746 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6747 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6748 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6749 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6750 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6751
6752 </blockquote></p>
6753
6754 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6755 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6756 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6757 fungerer fint også for blinde.</p>
6758
6759 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6760 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6761 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6762 utmerket for blinde.</p>
6763
6764       </div>
6765       <div class="tags">
6766
6767
6768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6769
6770
6771       </div>
6772     </div>
6773     <div class="padding"></div>
6774
6775     <div class="entry">
6776       <div class="title">
6777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6778       </div>
6779       <div class="date">
6780         20th May 2012
6781       </div>
6782       <div class="body">
6783         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6784 musiker og mannen bak
6785 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6786 i Rosegarden</a>
6787 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6788 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6789 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6790 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6791 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6792 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6793
6794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6795
6796 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6797 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6798 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6799 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6800 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6801 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6802 musikkundervisning.</p>
6803
6804 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6805 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6806
6807 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6808 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6809 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6810 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6811 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6812 dette operativsystemet.</p>
6813
6814 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6815
6816 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6817 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6818 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6819 Skolelinuxprosjektet.</p>
6820
6821 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6822
6823 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6824 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6825 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6826 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6827 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6828
6829 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6830
6831 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6832 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6833 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6834
6835 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6836 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6837 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6838 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6839 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6840 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6841 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6842 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6843 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6844 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6845 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6846 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6847
6848 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6849 fullført en ønsket oppgave.</p>
6850
6851 <p>Eksempel:</p>
6852
6853 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6854 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6855 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6856 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6857 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6858 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6859
6860 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6861 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6862 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6863
6864 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6865 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6866 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6867
6868 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6869 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6870 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6871 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6872 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6873 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6874 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6875 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6876
6877 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6878
6879 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6880 k3b, openttd og libreoffice.
6881
6882 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6883 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6884
6885 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6886 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6887 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6888 alternativer.
6889
6890       </div>
6891       <div class="tags">
6892
6893
6894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6895
6896
6897       </div>
6898     </div>
6899     <div class="padding"></div>
6900
6901     <div class="entry">
6902       <div class="title">
6903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6904       </div>
6905       <div class="date">
6906         15th May 2012
6907       </div>
6908       <div class="body">
6909         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6910 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6911 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6912 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6913 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6914 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6915 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6916 = uinteressant"</a>.</p>
6917
6918 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6919 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6920 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6921 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6922 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6923
6924 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6925 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6926 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6927 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6928 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6929 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6930 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6931 har i dag fokus på Linux.</p>
6932
6933       </div>
6934       <div class="tags">
6935
6936
6937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6938
6939
6940       </div>
6941     </div>
6942     <div class="padding"></div>
6943
6944     <div class="entry">
6945       <div class="title">
6946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6947       </div>
6948       <div class="date">
6949         11th May 2012
6950       </div>
6951       <div class="body">
6952         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6953 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6954 jeg hadde noen kommentarer til
6955 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6956 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6957 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6958 sitater i
6959 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6960 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6961
6962 <p><blockquote>
6963 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6964
6965 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6966 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6967 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6968 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6969 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6970
6971 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6972 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6973 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6974 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6975 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6976 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6977 tillatelse fra det offentlige.</p>
6978
6979 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6980 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6981 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6982 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6983 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6984 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6985 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6986 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6987 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6988 </blockquote></p>
6989
6990       </div>
6991       <div class="tags">
6992
6993
6994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6995
6996
6997       </div>
6998     </div>
6999     <div class="padding"></div>
7000
7001     <div class="entry">
7002       <div class="title">
7003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7004       </div>
7005       <div class="date">
7006         27th April 2012
7007       </div>
7008       <div class="body">
7009         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7010 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7011 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7012 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7013 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7014 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7015 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7016 sider med innspill</a>.</p>
7017
7018       </div>
7019       <div class="tags">
7020
7021
7022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7023
7024
7025       </div>
7026     </div>
7027     <div class="padding"></div>
7028
7029     <div class="entry">
7030       <div class="title">
7031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7032       </div>
7033       <div class="date">
7034         22nd April 2012
7035       </div>
7036       <div class="body">
7037         <p>I
7038 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7039 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7040 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7041 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7042 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7043 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7044
7045 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7046 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7047 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7048 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7049 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7050 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7051 git</a>.</p>
7052
7053 <p>På
7054 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7055 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7056 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7057 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7058 til å ta en sniktitt.</p>
7059
7060       </div>
7061       <div class="tags">
7062
7063
7064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7065
7066
7067       </div>
7068     </div>
7069     <div class="padding"></div>
7070
7071     <div class="entry">
7072       <div class="title">
7073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7074       </div>
7075       <div class="date">
7076         15th April 2012
7077       </div>
7078       <div class="body">
7079         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7080 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7081 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7082 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7083 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7084
7085 <p><blockquote>
7086
7087 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7088 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7089 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7090 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7091 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7092 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7093 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7094
7095 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7096 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7097 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7098 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7099 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7100 er:</p>
7101
7102 <ul>
7103 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7104 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7105 </ul>
7106
7107 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7108 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7109 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7110 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7111 dialog med informantene.</p>
7112
7113 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7114 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7115 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7116 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7117 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7118 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7119 OpenOffice.org.</p>
7120
7121 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7122 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7123 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7124 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7125 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7126 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7127 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7128 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7129 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7130 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7131 formater.</p>
7132
7133 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7134 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7135 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7136 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7137 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7138 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7139 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7140 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7141 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7142 </blockquote></p>
7143
7144 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7145 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7146 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7147 til DUO...</p>
7148
7149
7150       </div>
7151       <div class="tags">
7152
7153
7154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7155
7156
7157       </div>
7158     </div>
7159     <div class="padding"></div>
7160
7161     <div class="entry">
7162       <div class="title">
7163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7164       </div>
7165       <div class="date">
7166         13th April 2012
7167       </div>
7168       <div class="body">
7169         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7170 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7171 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7172 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7173 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7174
7175       </div>
7176       <div class="tags">
7177
7178
7179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7180
7181
7182       </div>
7183     </div>
7184     <div class="padding"></div>
7185
7186     <div class="entry">
7187       <div class="title">
7188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7189       </div>
7190       <div class="date">
7191         30th March 2012
7192       </div>
7193       <div class="body">
7194         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7195 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7196 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7197 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7198 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7199 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7200 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7201 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7202 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7203 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7204 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7205 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7206
7207 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7208 FiksGataMi.</p>
7209
7210       </div>
7211       <div class="tags">
7212
7213
7214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7215
7216
7217       </div>
7218     </div>
7219     <div class="padding"></div>
7220
7221     <div class="entry">
7222       <div class="title">
7223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7224       </div>
7225       <div class="date">
7226         30th March 2012
7227       </div>
7228       <div class="body">
7229         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7230 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7231 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7232
7233 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7234 landsgjennomsnittet</strong></p>
7235
7236 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7237
7238 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7239 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7240 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7241 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7242 dårligere enn snittet i landet.</p>
7243
7244 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7245 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7246 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7247 Nord-Odal:</p>
7248
7249 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7250 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7251 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7252 pengene."</blockquote></p>
7253
7254 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7255 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7256 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7257 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7258 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7259 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7260 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7261 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7262
7263 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7264
7265 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7266 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7267 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7268 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7269 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7270 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7271 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7272 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7273
7274 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7275 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7276 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7277 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7278 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7279 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7280 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7281 Norge og verden.</p>
7282
7283 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7284
7285 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7286 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7287
7288 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7289
7290 <p>Knut Yrvin</p>
7291
7292 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7293
7294 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7295 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7296
7297 <p><strong>Referanser</strong></p>
7298
7299 <p><ul>
7300
7301  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7302  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7303  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7304  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7305  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7307  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7308
7309 </ul></p>
7310
7311       </div>
7312       <div class="tags">
7313
7314
7315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7316
7317
7318       </div>
7319     </div>
7320     <div class="padding"></div>
7321
7322     <div class="entry">
7323       <div class="title">
7324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7325       </div>
7326       <div class="date">
7327         28th March 2012
7328       </div>
7329       <div class="body">
7330         <p>I serien med intervjuer av folk i
7331 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7332 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7333 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7334
7335 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7336
7337 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7338 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7339 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7340 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7341
7342 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7343 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7344 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7345 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7346 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7347 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7348 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7349 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7350
7351 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7352 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7353
7354 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7355 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7356 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7357 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7358 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7359 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7360 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7361 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7362 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7363 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7364 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7365 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7366 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7367 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7368 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7369 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7370 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7371 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7372 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7373 logistikkproblemer.</p>
7374
7375 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7376
7377 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7378 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7379 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7380 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7381 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7382 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7383 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7384 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7385 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7386 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7387 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7388 samarbeid med andre.
7389
7390 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7391 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7392 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7393
7394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7395
7396 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7397 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7398 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7399 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7400 dette for enhver pris.</p>
7401
7402 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7403 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7404 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7405 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7406 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7407 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7408 sliter med uansett OS.</p>
7409
7410 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7411 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7412 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7413 skrivere og annen daglig drift.</p>
7414
7415 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7416 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7417 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7418 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7419 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7420 mer som krydder å regne.</p>
7421
7422 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7423 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7424 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7425 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7426 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7427 en jungel å bevege seg i.</p>
7428
7429 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7430 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7431 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7432 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7433 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7434 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7435 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7436 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7437 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7438 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7439
7440 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7441
7442 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7443 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7444 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7445 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7446 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7447 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7448 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7449 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7450 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7451 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7452 Bill G sine produkter.
7453
7454 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7455 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7456
7457 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7458 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7459 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7460 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7461 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7462 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7463 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7464 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7465 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7466
7467       </div>
7468       <div class="tags">
7469
7470
7471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7472
7473
7474       </div>
7475     </div>
7476     <div class="padding"></div>
7477
7478     <div class="entry">
7479       <div class="title">
7480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7481       </div>
7482       <div class="date">
7483         27th March 2012
7484       </div>
7485       <div class="body">
7486         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7487 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7488 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7489
7490 <p><blockquote>
7491 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7492 større hest”
7493 </blockquote></p>
7494
7495 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7496 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7497 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7498 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7499 men raskere hester.</p>
7500
7501 <p>I følge
7502 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7503 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7504 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7505 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7506 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7507 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7508 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7509
7510 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7511 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7512 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7513
7514       </div>
7515       <div class="tags">
7516
7517
7518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7519
7520
7521       </div>
7522     </div>
7523     <div class="padding"></div>
7524
7525     <div class="entry">
7526       <div class="title">
7527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7528       </div>
7529       <div class="date">
7530         19th March 2012
7531       </div>
7532       <div class="body">
7533         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7534 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7535 Et eksempel er
7536 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7537 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7538 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7539 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7540 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7541 2011</a>, som bruker informasjon fra
7542 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7543 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7544 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7545 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7546 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7547 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7548 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7549
7550 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7551 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7552 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7553 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7554 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7555
7556 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7557 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7558 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7559 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7560 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7561 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7562 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7563 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7564
7565 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7566 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7567 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7568
7569 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7570 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7571 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7572 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7573
7574 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7575 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7576
7577       </div>
7578       <div class="tags">
7579
7580
7581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7582
7583
7584       </div>
7585     </div>
7586     <div class="padding"></div>
7587
7588     <div class="entry">
7589       <div class="title">
7590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7591       </div>
7592       <div class="date">
7593         13th March 2012
7594       </div>
7595       <div class="body">
7596         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7597 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7598 er tilgjengelige allerede og
7599 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7600 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7601 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7602 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7603 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7604 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7605 likevel.</p>
7606
7607       </div>
7608       <div class="tags">
7609
7610
7611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7612
7613
7614       </div>
7615     </div>
7616     <div class="padding"></div>
7617
7618     <div class="entry">
7619       <div class="title">
7620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7621       </div>
7622       <div class="date">
7623         12th March 2012
7624       </div>
7625       <div class="body">
7626         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7627 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7628 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7629 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7630 styremedlem i foreningen
7631 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7632 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7633 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7634 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7635 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7636 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7637 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7638 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7639 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7640 veien.</p>
7641
7642 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7643
7644 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7645 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7646 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7647 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7648 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7649 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7650 slutten.</p>
7651
7652 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7653
7654 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7655 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7656 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7657 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7658 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7659 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7660 admin-siden).</p>
7661
7662 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7663
7664 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7665 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7666 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7667 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7668 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7669 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7670
7671 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7672
7673 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7674 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7675 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7676 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7677 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7678 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7679 sette slike krav til leverandørene.</p>
7680
7681 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7682
7683 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7684 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7685 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7686 alle programarkivene som finnes.</p>
7687
7688 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7689 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7690
7691 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7692 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7693 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7694 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7695 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7696 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7697 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7698 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7699 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7700 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7701 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7702 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7703 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7704 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7705 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7706 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7707 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7708 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7709
7710       </div>
7711       <div class="tags">
7712
7713
7714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7715
7716
7717       </div>
7718     </div>
7719     <div class="padding"></div>
7720
7721     <div class="entry">
7722       <div class="title">
7723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7724       </div>
7725       <div class="date">
7726          5th March 2012
7727       </div>
7728       <div class="body">
7729         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7730 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7731 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7732 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7733 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7734 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7735 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7736 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7737 for folkene i Hamar kommune!</p>
7738
7739 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7740 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7741
7742 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7743 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7744
7745 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7746 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7747 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7748 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7749 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7750
7751       </div>
7752       <div class="tags">
7753
7754
7755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7756
7757
7758       </div>
7759     </div>
7760     <div class="padding"></div>
7761
7762     <div class="entry">
7763       <div class="title">
7764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7765       </div>
7766       <div class="date">
7767          2nd March 2012
7768       </div>
7769       <div class="body">
7770         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7771 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7772 overraske over at den så ut til å kjøre
7773 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7774 Professional</a>.</p>
7775
7776 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7777
7778 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7779 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7780 I følge Wikipedia og
7781 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7782 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7783 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7784 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7785
7786 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7787 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7788 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7789
7790       </div>
7791       <div class="tags">
7792
7793
7794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7795
7796
7797       </div>
7798     </div>
7799     <div class="padding"></div>
7800
7801     <div class="entry">
7802       <div class="title">
7803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7804       </div>
7805       <div class="date">
7806         27th February 2012
7807       </div>
7808       <div class="body">
7809         <p>I serien med intervjuer av folk i
7810 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7811 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7812 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7813 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7814
7815 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7816
7817 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7818 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7819 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7820
7821 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7822
7823 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7824 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7825 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7826 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7827
7828 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7829 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7830
7831 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7832 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7833
7834 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7835
7836 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7837 løsninger.</p>
7838
7839 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7840 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7841
7842 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7843 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7844 under dette.</p>
7845
7846       </div>
7847       <div class="tags">
7848
7849
7850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7851
7852
7853       </div>
7854     </div>
7855     <div class="padding"></div>
7856
7857     <div class="entry">
7858       <div class="title">
7859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7860       </div>
7861       <div class="date">
7862         21st February 2012
7863       </div>
7864       <div class="body">
7865         <p>I serien med intervjuer av folk i
7866 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7867 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7868 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7869 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7870
7871 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7872
7873 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7874 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7875 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7876 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7877 på like vilkår.  Nå er det
7878 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7879 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7880 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7881
7882 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7883
7884 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7885 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7886 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7887 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7888 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7889 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7890 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7891 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7892 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7893
7894 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7895 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7896 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7897 en periode på 5-6 år.</p>
7898
7899 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7900 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7901 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7902 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7903 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7904 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7905 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7906 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7907 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7908 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7909
7910 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7911
7912 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7913 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7914 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7915 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7916
7917 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7918 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7919 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7920 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7921 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7922 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7923 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7924 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7925
7926 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7927 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7928 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7929 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7930 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7931 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7932 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7933 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7934 PC-er.</p>
7935
7936 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7937
7938 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7939 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7940 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7941 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7942 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7943 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7944 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7945 Foundation.</p>
7946
7947 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7948 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7949 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7950 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7951 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7952 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7953 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7954 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7955
7956 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7957 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7958 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7959 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7960 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7961 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7962 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7963 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7964
7965 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7966 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7967 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7968 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7969 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7970 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7971 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7972 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7973 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7974 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7975
7976 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7977
7978 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7979 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7980 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7981 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7982 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7983 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7984
7985 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7986 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7987
7988 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7989 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7990 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7991 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7992 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7993 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7994 støttetjenester.</p>
7995
7996 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7997 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7998 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7999 selges til kommuner.</p>
8000
8001       </div>
8002       <div class="tags">
8003
8004
8005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8006
8007
8008       </div>
8009     </div>
8010     <div class="padding"></div>
8011
8012     <div class="entry">
8013       <div class="title">
8014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8015       </div>
8016       <div class="date">
8017         18th February 2012
8018       </div>
8019       <div class="body">
8020         <p>I serien med intervjuer av folk i
8021 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8022 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8023 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8024 Skolen</a>.</p>
8025
8026 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8027
8028 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8029 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8030 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8031
8032 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8033
8034 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8035 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8036 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8037 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8038 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8039 familien.</p>
8040
8041 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8042
8043 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8044 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8045 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8046 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8047 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8048
8049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8050
8051 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8052 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8053 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8054 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8055
8056 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8057
8058 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8059 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8060 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8061 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8062 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8063 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8064 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8065 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8066
8067 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8068 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8069
8070 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8071 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8072 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8073 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8074 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8075 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8076 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8077 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8078 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8079 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8080
8081       </div>
8082       <div class="tags">
8083
8084
8085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8086
8087
8088       </div>
8089     </div>
8090     <div class="padding"></div>
8091
8092     <div class="entry">
8093       <div class="title">
8094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8095       </div>
8096       <div class="date">
8097          7th February 2012
8098       </div>
8099       <div class="body">
8100         <p>I serien med intervjuer av folk i
8101 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8102 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8103
8104 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8105
8106 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8107 mere.</p>
8108
8109 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8110
8111 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8112 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8113 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8114 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8115
8116 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8117 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8118 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8119 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8120 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8121 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8122
8123 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8124
8125 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8126 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8127 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8128 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8129 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8130
8131 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8132
8133 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8134 versjoner.</p>
8135
8136 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8137 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8138 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8139 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8140 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8141 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8142 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8143
8144 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8145
8146 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8147 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8148 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8149
8150 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8151 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8152 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8153 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8154 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8155 også.</p>
8156
8157 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8158 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8159
8160 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8161 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8162 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8163 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8164 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8165 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8166 bruker.</p>
8167
8168 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8169 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8170 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8171 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8172 vil ha det.</p>
8173
8174       </div>
8175       <div class="tags">
8176
8177
8178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8179
8180
8181       </div>
8182     </div>
8183     <div class="padding"></div>
8184
8185     <div class="entry">
8186       <div class="title">
8187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8188       </div>
8189       <div class="date">
8190         26th January 2012
8191       </div>
8192       <div class="body">
8193         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8194 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8195 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8196
8197 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8198 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8199 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8200 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8201 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8202 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8203
8204 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8205 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8206 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8207 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8208
8209 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8221 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8222 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8224 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8225 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8227 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8231
8232       </div>
8233       <div class="tags">
8234
8235
8236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8237
8238
8239       </div>
8240     </div>
8241     <div class="padding"></div>
8242
8243     <div class="entry">
8244       <div class="title">
8245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8246       </div>
8247       <div class="date">
8248         18th January 2012
8249       </div>
8250       <div class="body">
8251         <p>I serien med intervjuer av folk i
8252 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8253 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8254 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8255 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8256 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8257
8258 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8259
8260 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8261 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8262 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8263 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8264 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8265 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8266 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8267 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8268 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8269 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8270
8271 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8272
8273 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8274 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8275 dette ble levert.</p>
8276
8277 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8278
8279 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8280 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8281 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8282 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8283 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8284
8285 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8286 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8287 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8288 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8289 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8290 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8291 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8292
8293 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8294 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8295 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8296 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8297 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8298 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8299 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8300
8301 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8302 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8303 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8304 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8305 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8306 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8307 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8308 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8309 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8310 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8311 nå.</p>
8312
8313 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8314 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8315 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8316 oss.</p>
8317
8318 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8319 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8320 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8321 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8322
8323 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8324
8325 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8326 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8327 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8328 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8329 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8330 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8331
8332 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8333 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8334 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8335 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8336 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8337 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8338 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8339 på hvilket OS man bruker.</p>
8340
8341 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8342 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8343
8344 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8345
8346 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8347 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8348 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8349 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8350 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8351
8352 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8353 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8354
8355 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8356 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8357 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8358 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8359 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8360 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8361 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8362 hjemme.</p>
8363
8364       </div>
8365       <div class="tags">
8366
8367
8368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8369
8370
8371       </div>
8372     </div>
8373     <div class="padding"></div>
8374
8375     <div class="entry">
8376       <div class="title">
8377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8378       </div>
8379       <div class="date">
8380         11th December 2011
8381       </div>
8382       <div class="body">
8383         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8384 intervjuer av
8385 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8386
8387 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8388 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8389 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8390
8391 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8392
8393 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8394 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8395 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8396 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8397 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8398
8399 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8400
8401 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8402 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8403 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8404 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8405 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8406
8407 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8408
8409 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8410 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8411 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8412 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8413 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8414 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8415 og foreldre.</p>
8416
8417 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8418
8419 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8420 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8421 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8422 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8423
8424 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8425
8426 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8427 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8428 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8429 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8430 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8431 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8432 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8433 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8434 på
8435 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8436
8437 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8438 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8439 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8440 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8441
8442 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8443 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8444
8445 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8446 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8447
8448 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8449 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8450 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8451 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8452 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8453 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8454 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8455 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8456 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8457 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8458 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8459 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8460 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8461 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8462
8463       </div>
8464       <div class="tags">
8465
8466
8467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8468
8469
8470       </div>
8471     </div>
8472     <div class="padding"></div>
8473
8474     <div class="entry">
8475       <div class="title">
8476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8477       </div>
8478       <div class="date">
8479          9th November 2011
8480       </div>
8481       <div class="body">
8482         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8483 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8484 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8485 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8486 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8487 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8488 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8489 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8490 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8491 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8492
8493 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8494 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8495 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8496 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8497 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8498
8499 <p>Besøk
8500 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8501 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8502 bidra.</p>
8503
8504 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8505 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8506 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8507
8508 <ul>
8509
8510 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8511   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8512   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8513
8514 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8515   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8516
8517 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8518   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8519
8520 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8521   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8522   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8523
8524 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8525   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8526
8527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8528   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8529   blogg</li>
8530
8531 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8532   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8533
8534 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8535   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8536
8537 </ul>
8538
8539       </div>
8540       <div class="tags">
8541
8542
8543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8544
8545
8546       </div>
8547     </div>
8548     <div class="padding"></div>
8549
8550     <div class="entry">
8551       <div class="title">
8552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8553       </div>
8554       <div class="date">
8555          5th November 2011
8556       </div>
8557       <div class="body">
8558         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8559 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8560 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8561 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8562 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8563
8564 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8565 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8566 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8567 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8568 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8569 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8570 episodene i en serie.</p>
8571
8572 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8573 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8574 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8575 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8576 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8578 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8579 meningsløs.</p>
8580
8581       </div>
8582       <div class="tags">
8583
8584
8585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8586
8587
8588       </div>
8589     </div>
8590     <div class="padding"></div>
8591
8592     <div class="entry">
8593       <div class="title">
8594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8595       </div>
8596       <div class="date">
8597         28th October 2011
8598       </div>
8599       <div class="body">
8600         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8601 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8602 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8603 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8604 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8605 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8606 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8607 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8608 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8609 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8610
8611 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8612 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8613 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8614 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8615 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8616 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8617 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8618 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8619 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8620 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8621 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8622 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8623
8624 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8625 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8626 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8627
8628 <p><blockquote>
8629 <pre>
8630 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8631 To: kontakt@min.kommune.no
8632
8633 Hei,
8634
8635 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8636 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8637 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8638 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8639 kommune-siden.
8640
8641 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8642 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8643 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8644
8645 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8646 andre kommuner og fiksgatami.
8647 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8648 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8649 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8650
8651 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8652 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8653
8654 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8655 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8656
8657    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8658    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8659    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8660    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8661    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8662    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8663    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8664    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8665    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8666   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8667   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8668   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8669   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8670   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8671   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8672   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8673   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8674   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8675   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8676   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8677   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8678   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8679   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8680   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8681   25. Nissedal kommune,
8682       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8683   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8684   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8685   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8686   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8687   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8688   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8689   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8690   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8691   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8692   35. Ullensvang Herad,
8693       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8694   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8695   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8696   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8697   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8698   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8699 </pre>
8700 </blockquote></p>
8701
8702 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8703 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8704 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8705 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8706 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8707 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8708 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8709 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8710 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8711 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8712
8713       </div>
8714       <div class="tags">
8715
8716
8717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8718
8719
8720       </div>
8721     </div>
8722     <div class="padding"></div>
8723
8724     <div class="entry">
8725       <div class="title">
8726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8727       </div>
8728       <div class="date">
8729         14th September 2011
8730       </div>
8731       <div class="body">
8732         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8733 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8734 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8735 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8736 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8737 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8738 valgsystemet.</p>
8739
8740       </div>
8741       <div class="tags">
8742
8743
8744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8745
8746
8747       </div>
8748     </div>
8749     <div class="padding"></div>
8750
8751     <div class="entry">
8752       <div class="title">
8753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8754       </div>
8755       <div class="date">
8756         13th September 2011
8757       </div>
8758       <div class="body">
8759         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8760 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8761 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8762 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8763 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8764 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8765 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8766 hemmelige valg.</p>
8767
8768 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8769 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8770 meg:</p>
8771
8772 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8773 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8774 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8775 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8776 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8777 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8778 stemmer.</p>
8779
8780 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8781 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8782 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8783 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8784 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8785 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8786 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8787 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8788 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8789 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8790 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8791 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8792 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8793
8794 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8795 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8796 hindre dette.</p>
8797
8798 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8799 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8800 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8801 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8802
8803 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8804 County, California hvordan
8805 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8806 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8807 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8808 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8809 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8810 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8811 programvare, og tilgjengelig fra
8812 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8813
8814       </div>
8815       <div class="tags">
8816
8817
8818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8819
8820
8821       </div>
8822     </div>
8823     <div class="padding"></div>
8824
8825     <div class="entry">
8826       <div class="title">
8827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8828       </div>
8829       <div class="date">
8830          9th September 2011
8831       </div>
8832       <div class="body">
8833         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8834 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8835 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8836 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8837 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8838 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8839 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8840 nettsted</a>.</p>
8841
8842 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8843 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8844 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8845 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8846 og
8847 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8848
8849 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8850 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8851 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8852
8853 <p><ul>
8854
8855 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8856   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8857
8858 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8859 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8860
8861 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8862   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8863
8864 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8865
8866 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8867   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8868
8869 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8870   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8871   2006.</li>
8872
8873 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8874   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8875
8876 </ul></p>
8877
8878 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8879 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8880 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8881 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8882 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8883
8884       </div>
8885       <div class="tags">
8886
8887
8888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8889
8890
8891       </div>
8892     </div>
8893     <div class="padding"></div>
8894
8895     <div class="entry">
8896       <div class="title">
8897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8898       </div>
8899       <div class="date">
8900         23rd August 2011
8901       </div>
8902       <div class="body">
8903         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8904 vi ble brått eier av et hus og skal
8905 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8906 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8907 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8908 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8909 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8910 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8911 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8912
8913       </div>
8914       <div class="tags">
8915
8916
8917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8918
8919
8920       </div>
8921     </div>
8922     <div class="padding"></div>
8923
8924     <div class="entry">
8925       <div class="title">
8926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8927       </div>
8928       <div class="date">
8929          7th August 2011
8930       </div>
8931       <div class="body">
8932         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8933 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8934 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8935
8936 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8937 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8938 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8939 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8940 nettleser over Internet.  Slike valg
8941 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8942 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8943 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8944 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8945
8946 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8947 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8948 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8949 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8950 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8951 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8952 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8953 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8954 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8955 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8956 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8957 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8958 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8959 kunde/husstand.</p>
8960
8961 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8962 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8963 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8964 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8965 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8966 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8967 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8968 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8969 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8970 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8971 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8972 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8973
8974 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8975 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8976 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8977 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8978 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8979 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8980 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8981 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8982 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8983 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8984 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8985 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8986 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8987 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8988 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8989 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8990
8991       </div>
8992       <div class="tags">
8993
8994
8995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8996
8997
8998       </div>
8999     </div>
9000     <div class="padding"></div>
9001
9002     <div class="entry">
9003       <div class="title">
9004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9005       </div>
9006       <div class="date">
9007          6th August 2011
9008       </div>
9009       <div class="body">
9010         <p>Via
9011 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9012 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9013 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9014 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9015 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9016 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9017 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9018 en befinner seg.</p>
9019
9020 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9021 NUUG en
9022 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9023 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9024
9025       </div>
9026       <div class="tags">
9027
9028
9029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9030
9031
9032       </div>
9033     </div>
9034     <div class="padding"></div>
9035
9036     <div class="entry">
9037       <div class="title">
9038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9039       </div>
9040       <div class="date">
9041          2nd August 2011
9042       </div>
9043       <div class="body">
9044         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9045 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9046 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9047 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9048 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9049 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9050 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9051 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9052 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9053 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9054
9055 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9056 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9057 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9058 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9059 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9060
9061       </div>
9062       <div class="tags">
9063
9064
9065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9066
9067
9068       </div>
9069     </div>
9070     <div class="padding"></div>
9071
9072     <div class="entry">
9073       <div class="title">
9074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9075       </div>
9076       <div class="date">
9077          1st August 2011
9078       </div>
9079       <div class="body">
9080         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9081 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9082 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9083 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9084 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9085 registrerer at det i Danmark
9086 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9087 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9088 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9089 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9090 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9091 innføres.</p>
9092
9093 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9094 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9095 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9096 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9097 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9098 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9099 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9100 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9101 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9102 og bør aldri glemmes.</p>
9103
9104       </div>
9105       <div class="tags">
9106
9107
9108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9109
9110
9111       </div>
9112     </div>
9113     <div class="padding"></div>
9114
9115     <div class="entry">
9116       <div class="title">
9117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9118       </div>
9119       <div class="date">
9120         27th July 2011
9121       </div>
9122       <div class="body">
9123         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9124 personer er en tidligere styreleder i
9125 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9126 fra starten av
9127 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9128
9129 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9130
9131 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9132 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9133 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9134 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9135 helhet.</p>
9136
9137 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9138
9139 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9140 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9141 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9142
9143 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9144
9145 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9146 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9147 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9148 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9149 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9150 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9151
9152 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9153
9154 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9155 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9156 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9157 utfordringer.</p>
9158
9159 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9160 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9161 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9162 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9163 løsningen.</p>
9164
9165 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9166 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9167 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9168 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9169 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9170 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9171 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9172
9173 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9174 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9175 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9176 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9177 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9178 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9179 utfordring også for andre plattformer.</p>
9180
9181 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9182 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9183 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9184 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9185 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9186 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9187 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9188 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9189 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9190 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9191 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9192 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9193 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9194 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9195 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9196 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9197
9198 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9199
9200 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9201 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9202 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9203 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9204 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9205 Kontact, Kopete, Amarok,
9206 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9207 rsync, backuppc m.m.</p>
9208
9209 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9210 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9211
9212 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9213
9214 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9215 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9216 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9217 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9218 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9219 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9220
9221 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9222 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9223 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9224
9225 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9226 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9227 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9228 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9229 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9230 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9231 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9232 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9233 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9234 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9235 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9236 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9237 sidelinjen.</p>
9238
9239       </div>
9240       <div class="tags">
9241
9242
9243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9244
9245
9246       </div>
9247     </div>
9248     <div class="padding"></div>
9249
9250     <div class="entry">
9251       <div class="title">
9252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9253       </div>
9254       <div class="date">
9255         23rd July 2011
9256       </div>
9257       <div class="body">
9258         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9259 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9260 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9261 jeg kjenner har klart seg.</p>
9262
9263 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9264 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9265 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9266 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9267 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9268 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9269 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9270 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9271 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9272 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9273 kriminelt).</p>
9274
9275 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9276 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9277 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9278 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9279 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9280 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9281 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9282 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9283 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9284 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9285
9286       </div>
9287       <div class="tags">
9288
9289
9290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9291
9292
9293       </div>
9294     </div>
9295     <div class="padding"></div>
9296
9297     <div class="entry">
9298       <div class="title">
9299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9300       </div>
9301       <div class="date">
9302         22nd July 2011
9303       </div>
9304       <div class="body">
9305         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9306 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9307 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9308 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9309 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9310 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9311 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9312 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9313 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9314
9315       </div>
9316       <div class="tags">
9317
9318
9319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9320
9321
9322       </div>
9323     </div>
9324     <div class="padding"></div>
9325
9326     <div class="entry">
9327       <div class="title">
9328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9329       </div>
9330       <div class="date">
9331         21st July 2011
9332       </div>
9333       <div class="body">
9334         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9335 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9336 siden
9337 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9338 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9339 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9340 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9341 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9342
9343 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9344 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9345 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9346 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9347 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9348 datasettene kan brukes.</p>
9349
9350 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9351 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9352 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9353 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9354 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9355 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9356 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9357 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9358 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9359 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9360 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9361 men har ikke funnet tid til det.</p>
9362
9363 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9364 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9365 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9366 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9367 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9368
9369       </div>
9370       <div class="tags">
9371
9372
9373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9374
9375
9376       </div>
9377     </div>
9378     <div class="padding"></div>
9379
9380     <div class="entry">
9381       <div class="title">
9382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9383       </div>
9384       <div class="date">
9385         18th June 2011
9386       </div>
9387       <div class="body">
9388         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9389 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9390 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9391 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9392 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9393 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9394 eiendommen.</p>
9395
9396 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9397 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9398 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9399 å gjøre et geometrisk søk.
9400
9401 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9402 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9403
9404 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9405 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9406
9407 <blockquote><pre>
9408 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9409 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9410 %
9411 </pre></blockquote>
9412
9413 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9414 eiendom basert på koordinat:</p>
9415
9416 <blockquote><pre>
9417 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9418 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9419 %
9420 </pre></blockquote>
9421
9422 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9423 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9424 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9425 en HTML-side med informasjon:</p>
9426
9427 <blockquote><pre>
9428 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9429 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9430 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9431     &lt;head>
9432         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9433 [...]
9434 </pre></blockquote>
9435
9436 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9437 dokumentert og tilgjengelig på
9438 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9439 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9440 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9441 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9442
9443 <blockquote><pre>
9444 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9445   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9446 [...]
9447 %
9448 </pre></blockquote>
9449
9450 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9451 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9452 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9453 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9454 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9455 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9456 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9457 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9458 form.</p>
9459
9460 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9461 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9462 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9463
9464 <blockquote><pre>
9465 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9466 [...]
9467 %
9468 </pre></blockquote>
9469
9470 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9471 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9472 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9473 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9474
9475
9476       </div>
9477       <div class="tags">
9478
9479
9480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9481
9482
9483       </div>
9484     </div>
9485     <div class="padding"></div>
9486
9487     <div class="entry">
9488       <div class="title">
9489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9490       </div>
9491       <div class="date">
9492         21st May 2011
9493       </div>
9494       <div class="body">
9495         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9496 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9497 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9498 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9499 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9500 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9501 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9502 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9503 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9504 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9505 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9506 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9507 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9508 kortene.</p>
9509
9510 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9511 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9512 offentlige bør skrinlegges.</p>
9513
9514       </div>
9515       <div class="tags">
9516
9517
9518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9519
9520
9521       </div>
9522     </div>
9523     <div class="padding"></div>
9524
9525     <div class="entry">
9526       <div class="title">
9527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9528       </div>
9529       <div class="date">
9530         20th May 2011
9531       </div>
9532       <div class="body">
9533         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9534 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9535 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9536 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9537 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9538 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9539 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9540 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9541 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9542 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9543 med FiksGataMi.</p>
9544
9545 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9546 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9547 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9548 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9549 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9550 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9551 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9552 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9553
9554 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9555 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9556 skrapeprosjektet
9557 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9558 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9559 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9560 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9561 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9562 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9563 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9564 relevant informasjon er
9565 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9566 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9567 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9568 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9569 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9570
9571 <p>Første
9572 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9573 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9574 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9575 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9576 forannevnte, eller den polske
9577 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9578
9579 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9580 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9581 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9582 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9583 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9584
9585       </div>
9586       <div class="tags">
9587
9588
9589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9590
9591
9592       </div>
9593     </div>
9594     <div class="padding"></div>
9595
9596     <div class="entry">
9597       <div class="title">
9598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9599       </div>
9600       <div class="date">
9601          4th May 2011
9602       </div>
9603       <div class="body">
9604         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9605 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9606 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9607 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9608 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9609 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9610
9611 <p><blockquote>
9612 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9613 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9614 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9615 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9616 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9617 ikke ble varslet.</p>
9618 </blockquote>
9619
9620 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9621 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9622 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9623 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9624 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9625 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9626 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9627 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9628 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9629 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9630 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9631 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9632 trenger den.</p>
9633
9634 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9635 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9636 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9637 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9638 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9639 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9640 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9641 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9642 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9643 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9644
9645 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9646 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9647 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9648 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9649 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9650 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9651 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9652 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9653
9654       </div>
9655       <div class="tags">
9656
9657
9658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9659
9660
9661       </div>
9662     </div>
9663     <div class="padding"></div>
9664
9665     <div class="entry">
9666       <div class="title">
9667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9668       </div>
9669       <div class="date">
9670         15th April 2011
9671       </div>
9672       <div class="body">
9673         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9674 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9675 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9676 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9677 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9678
9679 <ul>
9680
9681   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9682   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9683   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9684   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9685   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9686   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9687   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9688   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9689   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9690   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9691   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9692   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9693   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9694   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9695   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9696   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9697   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9698   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9699   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9700
9701 </ul>
9702
9703 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9704 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9705 tjenesten.</p>
9706
9707 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9708 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9709
9710       </div>
9711       <div class="tags">
9712
9713
9714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9715
9716
9717       </div>
9718     </div>
9719     <div class="padding"></div>
9720
9721     <div class="entry">
9722       <div class="title">
9723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9724       </div>
9725       <div class="date">
9726         10th April 2011
9727       </div>
9728       <div class="body">
9729         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9730 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9731 bidragsyter i
9732 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9733
9734 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9735
9736 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9737 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9738 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9739 jeg har noe å bidra med.</p>
9740
9741 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9742
9743 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9744 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9745 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9746 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9747 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9748 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9749 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9750 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9751
9752 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9753
9754 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9755 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9756 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9757 maskinvare for god ytelse.</p>
9758
9759 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9760
9761 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9762 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9763 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9764 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9765 distribusjoner i tillegg?</p>
9766
9767 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9768
9769 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9770 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9771 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9772 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9773 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9774 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9775 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9776
9777 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9778 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9779
9780 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9781 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9782 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9783 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9784 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9785 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9786 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9787 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9788 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9789 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9790 av.</p>
9791
9792       </div>
9793       <div class="tags">
9794
9795
9796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9797
9798
9799       </div>
9800     </div>
9801     <div class="padding"></div>
9802
9803     <div class="entry">
9804       <div class="title">
9805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9806       </div>
9807       <div class="date">
9808          4th April 2011
9809       </div>
9810       <div class="body">
9811         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9812 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9813 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9814 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9815 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9816 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9817 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9818
9819 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9820 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9821 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9822 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9823 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9824
9825 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9826 likegodt
9827 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9828 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9829
9830 <p><blockquote>
9831
9832 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9833 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9834 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9835
9836 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9837 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9838 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9839 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9840 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9841 lommen.</p>
9842
9843 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9844 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9845
9846 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9847 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9848 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9849 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9850
9851 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9852 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9853 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9854 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9855 noe galt.</p>
9856
9857 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9858 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9859 som følger etter og overvåker oss.</p>
9860
9861 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9862 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9863 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9864 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9865 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9866 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9867 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9868 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9869 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9870
9871 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9872 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9873 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9874 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9875 i disse dager.</p>
9876 </blockquote></p>
9877
9878 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9879 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9880
9881 <p><ul>
9882
9883 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9884   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9885   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9886   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9887   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9888   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9889   uten offentlige debatt.</li>
9890
9891 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9892   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9893   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9894   datalagringsarkiv.</li>
9895
9896 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9897   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9898   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9899   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9900   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9901
9902 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9903   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9904   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9905   datalagringsdirektivet.</li>
9906
9907 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9908   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9909   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9910   personvernet.</li>
9911
9912 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9913   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9914   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9915   innføre datalagringdirektivet.</li>
9916
9917 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9918   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9919   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9920   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9921   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9922   snakkes om konsekvensen.
9923
9924 </ul></p>
9925
9926       </div>
9927       <div class="tags">
9928
9929
9930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9931
9932
9933       </div>
9934     </div>
9935     <div class="padding"></div>
9936
9937     <div class="entry">
9938       <div class="title">
9939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9940       </div>
9941       <div class="date">
9942         30th March 2011
9943       </div>
9944       <div class="body">
9945         <p>I 2005 fortalte
9946 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9947 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9948 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9949 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9950 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9951 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9952 2005 enn i dag.</p>
9953
9954 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9955 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9956 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9957 samfunnet.</p>
9958
9959 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9960 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9961
9962 <ul>
9963
9964 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9965    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9966    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9967
9968 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9969   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9970   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9971   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9972   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9973
9974 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9975   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9976   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9977
9978 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9979   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9980   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9981   dag.</li>
9982
9983 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9984   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9985   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9986   situasjon.</li>
9987
9988 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9989   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9990   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9991   demokratiet.</li>
9992
9993 </ul>
9994
9995 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9996 i dag.  Ta en titt på
9997 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9998 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9999
10000       </div>
10001       <div class="tags">
10002
10003
10004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10005
10006
10007       </div>
10008     </div>
10009     <div class="padding"></div>
10010
10011     <div class="entry">
10012       <div class="title">
10013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10014       </div>
10015       <div class="date">
10016         28th March 2011
10017       </div>
10018       <div class="body">
10019         <p>Høyre har i dag annonsert at
10020 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10021 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10022 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10023 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10024 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10025 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10026 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10027 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10028
10029 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10030 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10031 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10032 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10033 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10034 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10035 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10036
10037 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10038 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10039 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10040 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10041 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10042 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10043 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10044
10045 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10046 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10047 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10048 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10049 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10050 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10051 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10052
10053 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10054 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10055 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10056 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10057 offentlige rom.</p>
10058
10059 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10060 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10061 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10062 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10063 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10064 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10065
10066       </div>
10067       <div class="tags">
10068
10069
10070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10071
10072
10073       </div>
10074     </div>
10075     <div class="padding"></div>
10076
10077     <div class="entry">
10078       <div class="title">
10079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10080       </div>
10081       <div class="date">
10082         28th March 2011
10083       </div>
10084       <div class="body">
10085         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10086 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10087 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10088 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10089 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10090 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10091 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10092
10093 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10094
10095 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10096 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10097 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10098
10099 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10100
10101 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10102 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10103 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10104 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10105 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10106 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10107 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10108 klientsiden.</p>
10109
10110 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10111 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10112 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10113 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10114 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10115 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10116
10117 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10118 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10119
10120 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10121 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10122 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10123 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10124 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10125 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10126 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10127 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10128 fra ErgoGroup).</p>
10129
10130 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10131 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10132 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10133 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10134 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10135 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10136 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10137 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10138
10139 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10140
10141 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10142 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10143 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10144 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10145 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10146 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10147 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10148 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10149 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10150
10151 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10152 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10153 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10154 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10155 det!</p>
10156
10157 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10158 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10159 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10160 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10161 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10162 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10163 interessert i en liten del av den.</p>
10164
10165 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10166 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10167 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10168 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10169 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10170 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10171
10172 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10173
10174 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10175 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10176 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10177 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10178 f.eks. AskiRaski.</p>
10179
10180 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10181 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10182 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10183
10184 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10185
10186 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10187 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10188 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10189 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10190 sluttbrukerprogrammer.</p>
10191
10192 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10193 osv.</p>
10194
10195 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10196 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10197 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10198
10199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10201
10202 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10203 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10204 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10205 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10206 skvettbillig.</p>
10207
10208 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10209 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10210 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10211 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10212 Microsoft-løsning.</p>
10213
10214 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10215 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10216 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10217 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10218 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10219
10220 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10221 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10222 å gjøre det ;-)</p>
10223
10224       </div>
10225       <div class="tags">
10226
10227
10228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10229
10230
10231       </div>
10232     </div>
10233     <div class="padding"></div>
10234
10235     <div class="entry">
10236       <div class="title">
10237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10238       </div>
10239       <div class="date">
10240         24th March 2011
10241       </div>
10242       <div class="body">
10243         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10244 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10245 Jeg la inn to kommentarer på
10246 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10247 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10248
10249 <blockquote>
10250
10251 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10252 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10253 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10254 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10255 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10256
10257 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10258 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10259 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10260 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10261 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10262 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10263 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10264 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10265 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10266 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10267 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10268
10269 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10270 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10271 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10272 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10273 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10274 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10275 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10276 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10277 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10278 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10279 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10280 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10281 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10282
10283 </blockquote>
10284
10285 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10286 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10287 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10288 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10289 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10290 gjenbruk av offentlige data.</p>
10291
10292       </div>
10293       <div class="tags">
10294
10295
10296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10297
10298
10299       </div>
10300     </div>
10301     <div class="padding"></div>
10302
10303     <div class="entry">
10304       <div class="title">
10305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10306       </div>
10307       <div class="date">
10308          9th March 2011
10309       </div>
10310       <div class="body">
10311         <p>Etter mandagens lansering av
10312 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10313 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10314 saker er allerede løst, og responstiden til
10315 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10316 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10317 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10318
10319 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10320 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10321 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10322 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10323 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10324 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10325 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10326 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10327 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10328 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10329
10330 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10331 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10332 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10333 så vidt jeg kan se
10334 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10335 til dem!</p>
10336
10337 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10338 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10339 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10340 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10341 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10342 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10343 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10344 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10345 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10346 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10347
10348       </div>
10349       <div class="tags">
10350
10351
10352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10353
10354
10355       </div>
10356     </div>
10357     <div class="padding"></div>
10358
10359     <div class="entry">
10360       <div class="title">
10361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10362       </div>
10363       <div class="date">
10364          8th March 2011
10365       </div>
10366       <div class="body">
10367         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10368 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10369 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10370 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10371 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10372 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10373 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10374 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10375 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10376 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10377 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10378
10379 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10380 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10381 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10382 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10383 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10384 via FiksGatami så langt.</p>
10385
10386 <table>
10387 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10388 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10389 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10390 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10391 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10392 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10393 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10394 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10395 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10396 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10397 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10398 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10399 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10400 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10401 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10402 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10403 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10404 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10405 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10406 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10407 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10408 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10409 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10410 </table>
10411
10412 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10413 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10414 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10415 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10416
10417 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10418 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10419 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10420 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10421
10422 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10423 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10424 ses kanskje der?</p>
10425
10426       </div>
10427       <div class="tags">
10428
10429
10430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10431
10432
10433       </div>
10434     </div>
10435     <div class="padding"></div>
10436
10437     <div class="entry">
10438       <div class="title">
10439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10440       </div>
10441       <div class="date">
10442         27th February 2011
10443       </div>
10444       <div class="body">
10445         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10446 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10447 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10448 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10449
10450 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10451
10452 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10453 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10454 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10455 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10456
10457 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10458 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10459 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10460 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10461
10462 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10463 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10464
10465 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10466
10467 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10468 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10469 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10470 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10471 etc.</p>
10472
10473 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10474
10475 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10476 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10477 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10478 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10479 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10480 Skolelinux.</p>
10481
10482 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10483
10484 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10485 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10486 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10487 Linux.</p>
10488
10489 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10490 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10491 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10492 departement en jobb å gjøre.</p>
10493
10494 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10495
10496 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10497 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10498 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10499 og Joomla som hjemmeside.<p>
10500
10501 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10502 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10503
10504 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10505 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10506
10507 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10508 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10509 er en god strategi å bruke.</p>
10510
10511       </div>
10512       <div class="tags">
10513
10514
10515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10516
10517
10518       </div>
10519     </div>
10520     <div class="padding"></div>
10521
10522     <div class="entry">
10523       <div class="title">
10524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10525       </div>
10526       <div class="date">
10527         27th February 2011
10528       </div>
10529       <div class="body">
10530         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10531 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10532 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10533 med at ideen om
10534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10535 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10536 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10537 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10538 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10539 kategoriarbeidet.</p>
10540
10541 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10542 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10543 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10544 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10545 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10546 (at) nuug.no</a>.</p>
10547
10548 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10549 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10550 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10551 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10552 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10553
10554 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10555 med:</p>
10556
10557 <ul>
10558
10559   <li>Hull i veien</li>
10560   <li>Gater/Veier</li>
10561   <li>Fortau/gangstier</li>
10562   <li>Veinavn-skilt</li>
10563   <li>Sykkelvei</li>
10564   <li>Glatt vei</li>
10565   <li>Snøbrøyting</li>
10566   <li>Gatelys</li>
10567   <li>Dumpet skrot</li>
10568   <li>Forsøpling</li>
10569   <li>Parkering</li>
10570   <li>Grafitti/tagging</li>
10571   <li>Hundedritt</li>
10572   <li>Gaterydding</li>
10573   <li>Trafikkskilter</li>
10574   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10575   <li>Trær</li>
10576   <li>Trafikklys</li>
10577   <li>Park/landskap</li>
10578   <li>Ulovlige oppslag</li>
10579   <li>Buss- og togstopp</li>
10580   <li>Offentlige toalett</li>
10581   <li>Vannforsyning</li>
10582   <li>Tett avløpsrist</li>
10583   <li>Oljesøl</li>
10584   <li>Annet</li>
10585
10586 </ul>
10587
10588 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10589 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10590 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10591 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10592 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10593
10594
10595       </div>
10596       <div class="tags">
10597
10598
10599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10600
10601
10602       </div>
10603     </div>
10604     <div class="padding"></div>
10605
10606     <div class="entry">
10607       <div class="title">
10608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10609       </div>
10610       <div class="date">
10611         22nd February 2011
10612       </div>
10613       <div class="body">
10614         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10615 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10616 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10617 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10618 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10619 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10620 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10621 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10622 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10623 hvor kommunegrensa går.</p>
10624
10625 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10626 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10627 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10628 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10629 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10630 stemmer.</p
10631
10632 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10633 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10634 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10635 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10636 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10637 informasjon til riktig kommune.<p>
10638
10639 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10640 og
10641 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10642 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10643 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10644 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10645 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10646 fortsettelsen.</p>
10647
10648       </div>
10649       <div class="tags">
10650
10651
10652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10653
10654
10655       </div>
10656     </div>
10657     <div class="padding"></div>
10658
10659     <div class="entry">
10660       <div class="title">
10661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10662       </div>
10663       <div class="date">
10664         16th February 2011
10665       </div>
10666       <div class="body">
10667         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10668 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10669 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10670 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10671
10672 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10673
10674 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10675 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10676 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10677 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10678 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10679 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10680 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10681 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10682 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10683 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10684
10685 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10686
10687 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10688 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10689 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10690 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10691
10692 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10693
10694 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10695 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10696 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10697 på.</p>
10698
10699 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10700 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10701 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10702 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10703 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10704 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10705 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10706 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10707 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10708 samhandling på tvers av grenser.</p>
10709
10710 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10711 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10712 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10713 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10714 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10715 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10716 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10717 som burde fokuseres mer på.</p>
10718
10719 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10720
10721 <p>De største ulempene er:</p>
10722
10723 <ul>
10724 <li>Mangel på kompetanse</li>
10725 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10726   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10727   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10728 </ul>
10729
10730 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10731 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10732 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10733 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10734 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10735 måte.</p>
10736
10737 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10738
10739 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10740 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10741 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10742 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10743
10744 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10745 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10746
10747 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10748 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10749 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10750 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10751
10752       </div>
10753       <div class="tags">
10754
10755
10756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10757
10758
10759       </div>
10760     </div>
10761     <div class="padding"></div>
10762
10763     <div class="entry">
10764       <div class="title">
10765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10766       </div>
10767       <div class="date">
10768         13th February 2011
10769       </div>
10770       <div class="body">
10771         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10772 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10773 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10774 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10775 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10776 testing.</p>
10777
10778 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10779 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10780 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10781 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10782 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10783 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10784 tittet også på
10785 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10786 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10787
10788 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10789 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10790 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10791 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10792 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10793
10794 <table>
10795 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10796 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10797 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10798 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10799 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10800 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10801 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10802 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10803 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10804 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10805 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10806 </table>
10807
10808 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10809 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10810 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10811 eller via post.</p>
10812
10813 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10814 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10815 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10816 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10817 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10818
10819       </div>
10820       <div class="tags">
10821
10822
10823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10824
10825
10826       </div>
10827     </div>
10828     <div class="padding"></div>
10829
10830     <div class="entry">
10831       <div class="title">
10832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10833       </div>
10834       <div class="date">
10835          7th February 2011
10836       </div>
10837       <div class="body">
10838         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10839 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10840 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10841 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10842 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10843 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10844 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10845 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10846 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10847 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10848 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10849 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10850 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10851 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10852
10853 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10854 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10855 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10856 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10857 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10858 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10859 for Oslogrensa.</p>
10860
10861 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10862 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10863 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10864 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10865 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10866 etc.</p>
10867
10868 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10869 kartet tilgjengelig fra
10870 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10871 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10872 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10873 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10874 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10875 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10876 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10877 gang.<p>
10878
10879 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10880 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10881 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10882 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10883 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10884 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10885 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10886
10887 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10888 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10889 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10890 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10891 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10892 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10893 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10894 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10895
10896 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10897 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10898 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10899 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10900 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10901 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10902 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10903 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10904 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10905 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10906 bedre. :)</p>
10907
10908 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10909 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10910 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10911 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10912 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10913 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10914 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10915 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10916 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10917 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10918 informasjon.</p>
10919
10920       </div>
10921       <div class="tags">
10922
10923
10924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10925
10926
10927       </div>
10928     </div>
10929     <div class="padding"></div>
10930
10931     <div class="entry">
10932       <div class="title">
10933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10934       </div>
10935       <div class="date">
10936         23rd January 2011
10937       </div>
10938       <div class="body">
10939         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10940 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10941 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10942 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10943
10944 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10945
10946 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10947 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10948 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10949 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10950 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10951 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10952 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10953 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10954
10955 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10956
10957 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10958 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10959
10960 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10961 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10962 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10963 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10964
10965 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10966
10967 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10968 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10969 elevene skal jobbe.</p>
10970
10971 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10972
10973 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10974 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10975 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10976 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10977 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10978 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10979 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10980 og det er synd.</p>
10981
10982 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10983
10984 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10985 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10986 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10987 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10988 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10989 av maskinvaren.</p>
10990
10991 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10992 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10993
10994 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10995 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10996 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10997 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10998 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10999
11000       </div>
11001       <div class="tags">
11002
11003
11004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11005
11006
11007       </div>
11008     </div>
11009     <div class="padding"></div>
11010
11011     <div class="entry">
11012       <div class="title">
11013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11014       </div>
11015       <div class="date">
11016         19th January 2011
11017       </div>
11018       <div class="body">
11019         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11020 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11021 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11023 Florø.</p>
11024
11025 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11026
11027 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11028 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11029 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11030 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11031 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11032 Universitetet i Oslo.</p>
11033
11034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11035
11036 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11037 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11038 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11039 Skulelinux for alvor.</p>
11040
11041 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11042 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11043 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11044 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11045 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11046 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11047 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11048 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11049 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11050 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11051 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11052 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11053 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11054 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11055 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11056
11057 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11058 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11059 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11060
11061 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11062
11063 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11064
11065 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11066 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11067 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11068 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11069 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11070 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11071
11072 <ul>
11073
11074 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11075 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11076 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11077 og det er lett å utvide med fleire.
11078
11079 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11080 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11081 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11082 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11083 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11084 krav til kraftigare tenar heller.
11085
11086 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11087 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11088 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11089 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11090
11091 </ul>
11092
11093 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11094 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11095 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11096 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11097 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11098
11099 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11100
11101 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11102 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11103 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11104 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11105 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11106
11107 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11108
11109 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11110 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11111 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11112 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11113 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11114
11115 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11116 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11117
11118 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11119 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11120 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11121 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11122 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11123 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11124 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11125
11126 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11127 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11128 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11129 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11130 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11131 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11132 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11133 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11134 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11135 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11136 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11137 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11138 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11139 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11140 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11141 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11142 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11143
11144       </div>
11145       <div class="tags">
11146
11147
11148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11149
11150
11151       </div>
11152     </div>
11153     <div class="padding"></div>
11154
11155     <div class="entry">
11156       <div class="title">
11157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11158       </div>
11159       <div class="date">
11160         18th January 2011
11161       </div>
11162       <div class="body">
11163         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11164 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11165 med tittelen
11166 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11167 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11168 oppsummering:</p>
11169
11170 <blockquote>
11171 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11172 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11173 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11174 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11175 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11176 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11177 NFC. For example is
11178 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11179 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11180 access cards. Another example is
11181 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11182 passports</a> which uses a standard which is included in
11183 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11184 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11185 </blockquote>
11186
11187 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11188 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11189 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11190 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11191 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11192 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11193
11194       </div>
11195       <div class="tags">
11196
11197
11198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11199
11200
11201       </div>
11202     </div>
11203     <div class="padding"></div>
11204
11205     <div class="entry">
11206       <div class="title">
11207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11208       </div>
11209       <div class="date">
11210         16th January 2011
11211       </div>
11212       <div class="body">
11213         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11214 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11215 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11216 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11217
11218 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11219
11220 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11221 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11222 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11223 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11224 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11225 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11226 på skolen.</p>
11227
11228 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11229
11230 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11231 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11232 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11233 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11234 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11235 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11236
11237 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11238
11239 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11240 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11241 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11242 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11243 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11244 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11245 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11246 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11247 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11248 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11249 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11250 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11251
11252 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11253
11254 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11255 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11256 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11257 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11258 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11259 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11260 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11261 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11262 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11263 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11264 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11265 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11266
11267 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11268
11269 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11270 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11271 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11272 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11273 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11274 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11275 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11276 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11277 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11278 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11279 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11280 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11281
11282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11284
11285 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11286 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11287 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11288 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11289 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11290 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11291 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11292 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11293 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11294 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11295 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11296 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11297 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11298 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11299 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11300 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11301
11302 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11303 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11304
11305       </div>
11306       <div class="tags">
11307
11308
11309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11310
11311
11312       </div>
11313     </div>
11314     <div class="padding"></div>
11315
11316     <div class="entry">
11317       <div class="title">
11318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11319       </div>
11320       <div class="date">
11321         16th January 2011
11322       </div>
11323       <div class="body">
11324         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11325 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11326 følge med på hvor de beveger seg.
11327 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11328 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11329 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11330 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11331 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11332 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11333 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11334 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11335 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11336 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11337
11338 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11339 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11340 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11341
11342 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11343 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11344 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11345 at Ruter sitt
11346 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11347 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11348 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11349 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11350 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11351 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11352 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11353 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11354 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11355 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11356
11357 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11358 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11359 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11360 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11361 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11362 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11363 avstand.</p>
11364
11365 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11366 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11367 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11368 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11369 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11370 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11371 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11372 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11373
11374       </div>
11375       <div class="tags">
11376
11377
11378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11379
11380
11381       </div>
11382     </div>
11383     <div class="padding"></div>
11384
11385     <div class="entry">
11386       <div class="title">
11387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11388       </div>
11389       <div class="date">
11390         12th January 2011
11391       </div>
11392       <div class="body">
11393         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11394 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11395 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11396 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11397 Han er styremedlem i
11398 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11399 FRISK</a>.</p>
11400
11401 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11402
11403 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11404 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11405 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11406 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11407 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11408 Joomla-installasjoner.</p>
11409
11410 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11411
11412 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11413 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11414
11415 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11416 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11417 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11418 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11419
11420 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11421 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11422 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11423 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11424 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11425 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11426 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11427 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11428 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11429 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11430 Kubuntu.</p>
11431
11432 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11433
11434 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11435 enn for andre systemer.</p>
11436
11437 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11438
11439 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11440 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11441 plasser.</p>
11442
11443 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11444 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11445
11446 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11447 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11448 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11449 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11450
11451 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11452
11453 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11454 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11455 servere.</p>
11456
11457       </div>
11458       <div class="tags">
11459
11460
11461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11462
11463
11464       </div>
11465     </div>
11466     <div class="padding"></div>
11467
11468     <div class="entry">
11469       <div class="title">
11470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11471       </div>
11472       <div class="date">
11473         11th January 2011
11474       </div>
11475       <div class="body">
11476         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11477 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11478 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11479 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11480 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11481 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11482 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11483 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11484
11485 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11486 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11487 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11488 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11489 ansvarlig.</p>
11490
11491 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11492 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11493 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11494
11495 <p><blockquote><pre>
11496 Fra: Petter Reinholdtsen
11497 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11498 Til: info (at) stortinget.no
11499 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11500
11501 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11502 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11503 Stortinget?
11504
11505 Vennlig hilsen,
11506 --
11507 Petter Reinholdtsen
11508 </pre></blockquote></p>
11509
11510 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11511
11512 <p><blockquote><pre>
11513 From: Postmottak Informasjonshjornet
11514 To: Petter Reinholdtsen
11515 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11516 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11517
11518 Hei.
11519 Takk for henvendelsen.
11520
11521 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11522 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11523 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11524 funksjon.
11525 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11526
11527 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11528 har vært behandlet i Stortinget.
11529
11530 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11531 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11532 utskrift.
11533
11534 Med vennlig hilsen
11535 Elin B. Relander Tømte
11536 Stortingets Informasjonsseksjon
11537 tlf 23313596
11538
11539 www.stortinget.no
11540 www.tinget.no
11541 </pre></blockquote></p>
11542
11543 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11544 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11545 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11546 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11547 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11548 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11549
11550       </div>
11551       <div class="tags">
11552
11553
11554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11555
11556
11557       </div>
11558     </div>
11559     <div class="padding"></div>
11560
11561     <div class="entry">
11562       <div class="title">
11563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11564       </div>
11565       <div class="date">
11566          9th January 2011
11567       </div>
11568       <div class="body">
11569         <p>Inspirert av
11570 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11571 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11572 lyst til å gjøre det samme med folk i
11573 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11574 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11575 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11576 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11577 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11578
11579 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11580 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11581 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11582 alltid flere medlemmer, så
11583 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11584 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11585
11586 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11587
11588 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11589 for tiden bor Trondheim. -->
11590 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11591
11592 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11593 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11594 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11595 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11596 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11597 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11598 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11599 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11600 FRISK sin hjemmeside.</p>
11601
11602 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11603
11604 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11605 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11606 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11607 2003.</p>
11608
11609 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11610 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11611 det selv.</p>
11612
11613 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11614 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11615 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11616 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11617 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11618 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11619 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11620
11621 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11622
11623 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11624 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11625 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11626 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11627 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11628
11629 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11630
11631 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11632 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11633
11634 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11635
11636 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11637 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11638 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11639 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11640
11641 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11642 Thunderbird og Evolution til e-post,
11643
11644 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11645
11646 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11647 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11648 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11649 å bli hektet :)</p>
11650
11651       </div>
11652       <div class="tags">
11653
11654
11655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11656
11657
11658       </div>
11659     </div>
11660     <div class="padding"></div>
11661
11662     <div class="entry">
11663       <div class="title">
11664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11665       </div>
11666       <div class="date">
11667          9th January 2011
11668       </div>
11669       <div class="body">
11670         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11671 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11672 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11673 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11674 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11675 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11676 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11677
11678 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11679 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11680 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11681 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11682 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11683 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11684 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11685 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11686
11687 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11688 mer.</p>
11689
11690 <ul>
11691
11692 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11693   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11694   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11695   deg å gjøre det samme</li>
11696
11697 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11698   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11699   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11700   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11701   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11702   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11703
11704 <li>Stopp DLD har fått et
11705   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11706   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11707   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11708   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11709   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11710
11711 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11712   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11713   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11714   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11715   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11716   feil.</li>
11717
11718 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11719   grunnloven i Tyskland, og
11720   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11721   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11722   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11723   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11724   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11725   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11726
11727 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11728   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11729   liste</a> er tilgjengelig fra
11730   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11731   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11732
11733 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11734   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11735   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11736   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11737   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11738   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11739   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11740   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11741   datatilsynets sider</a>.
11742
11743 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11744   jeg at du tar en titt på
11745   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11746   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11747
11748 </ul>
11749
11750       </div>
11751       <div class="tags">
11752
11753
11754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11755
11756
11757       </div>
11758     </div>
11759     <div class="padding"></div>
11760
11761     <div class="entry">
11762       <div class="title">
11763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11764       </div>
11765       <div class="date">
11766          5th January 2011
11767       </div>
11768       <div class="body">
11769         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11770 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11771 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11772 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11773 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11774 kameraet tar opp. :)</p>
11775
11776 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11777 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11778 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11779 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11780 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11781 se hva det er som sendes ut.</p>
11782
11783 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11784
11785 <blockquote><pre>
11786 SupraLink
11787 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11788
11789 default channel [ ]
11790   identity code [ ]
11791
11792 VTQ Videotronik
11793 06268 Querfurt
11794 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11795 Made in Germany
11796
11797 AC 230V   [strekkode]
11798 max 10W   84230936
11799 </pre></blockquote>
11800
11801 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11802 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11803 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11804 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11805 kraftigere scanner. :)</p>
11806
11807       </div>
11808       <div class="tags">
11809
11810
11811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11812
11813
11814       </div>
11815     </div>
11816     <div class="padding"></div>
11817
11818     <div class="entry">
11819       <div class="title">
11820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11821       </div>
11822       <div class="date">
11823          4th January 2011
11824       </div>
11825       <div class="body">
11826         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11827 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11828 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11829 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11830 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11831 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11832
11833 <blockquote>
11834 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11835 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11836
11837 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11838 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11839 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11840 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11841
11842 <ul>
11843
11844 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11845 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11846 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11847 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11848 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11849 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11850 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11851 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11852 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11853 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11854 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11855 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11856 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11857 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11858
11859 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11860 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11861 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11862 som er mulig å fjernstyre.</li>
11863
11864 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11865 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11866 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11867
11868 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11869 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11870 om.</li>
11871
11872 </ul>
11873
11874 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11875 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11876 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11877 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11878 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11879 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11880 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11881
11882 <ul>
11883
11884 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11885 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11886 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11887
11888 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11889 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11890 dette.</li>
11891
11892 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11893 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11894 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11895 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11896
11897 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11898 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11899 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11900 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11901
11902 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11903
11904 </ul>
11905
11906 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11907 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11908 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11909 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11910 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11911 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11912
11913 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11914 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11915 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11916 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11917 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11918 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11919 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11920 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11921 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11922 tilsidesette. </p>
11923
11924 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11925 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11926 systematisk motarbeidet. </p>
11927
11928 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11929 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11930 her. </p>
11931
11932 <ul>
11933
11934 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11935 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11936 mulig.</li>
11937
11938 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11939 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11940 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11941 skolene.</li>
11942
11943 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11944 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11945 perioder.</li>
11946
11947 </ul>
11948
11949 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11950 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11951 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11952 rutine her nå. </p>
11953
11954 <ul>
11955
11956 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11957 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11958 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11959 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11960 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11961 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11962 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11963 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11964
11965 </ul>
11966
11967 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11968
11969 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11970 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11971 </blockquote>
11972
11973 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11974
11975 <blockquote>
11976 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11977 <br>av captain_obvious</p>
11978
11979 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11980 historien videre?</p>
11981
11982 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11983 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11984 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11985 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11986 </blockquote>
11987
11988 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11989
11990 <blockquote>
11991 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11992 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11993
11994 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11995 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11996 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11997 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11998 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11999 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12000 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12001 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12002
12003 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12004 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12005 det vil bare rote til igjen. </p>
12006
12007 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12008 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12009 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12010 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12011 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12012 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12013 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12014 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12015 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12016 utrolig hva som kommer fram. </p>
12017
12018 <ul>
12019
12020 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12021 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12022 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12023 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12024 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12025 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12026 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12027 bare en bonus. </li>
12028
12029 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12030 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12031 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12032 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12033 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12034 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12035 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12036 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12037 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12038 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12039 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12040 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12041 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12042 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12043 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12044 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12045 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12046 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12047 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12048 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12049 beste læremester. </li>
12050
12051 </ul>
12052
12053 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12054 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12055 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12056 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12057 ettertid.</p>
12058
12059 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12060 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12061 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12062 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12063 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12064 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12065 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12066 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12067 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12068 jeg da lære?"</p>
12069
12070 </blockquote>
12071
12072 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12073 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12074 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12075
12076       </div>
12077       <div class="tags">
12078
12079
12080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12081
12082
12083       </div>
12084     </div>
12085     <div class="padding"></div>
12086
12087     <div class="entry">
12088       <div class="title">
12089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12090       </div>
12091       <div class="date">
12092          2nd January 2011
12093       </div>
12094       <div class="body">
12095         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12096 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12097 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12098 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12099 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12101 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12102 totalt
12103 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12104 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12105 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12106 langt.</p>
12107
12108       </div>
12109       <div class="tags">
12110
12111
12112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12113
12114
12115       </div>
12116     </div>
12117     <div class="padding"></div>
12118
12119     <div class="entry">
12120       <div class="title">
12121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12122       </div>
12123       <div class="date">
12124         24th December 2010
12125       </div>
12126       <div class="body">
12127         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12128 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12129 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12130 i Norge som
12131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12132 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12133 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12134 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12135 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12136
12137 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12138 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12139 legg inn ved å følge instruksene fra
12140 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12141 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12142 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12143
12144       </div>
12145       <div class="tags">
12146
12147
12148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12149
12150
12151       </div>
12152     </div>
12153     <div class="padding"></div>
12154
12155     <div class="entry">
12156       <div class="title">
12157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12158       </div>
12159       <div class="date">
12160         11th December 2010
12161       </div>
12162       <div class="body">
12163         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12164 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12165 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12166 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12167 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12168 med tittelen
12169 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12170 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12171 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12172 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12173 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12174 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12175 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12176 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12177 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12178 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12179 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12180 kan.</p>
12181
12182       </div>
12183       <div class="tags">
12184
12185
12186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12187
12188
12189       </div>
12190     </div>
12191     <div class="padding"></div>
12192
12193     <div class="entry">
12194       <div class="title">
12195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12196       </div>
12197       <div class="date">
12198          9th December 2010
12199       </div>
12200       <div class="body">
12201         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12202 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12203 følgende
12204 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12205 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12206 her.</p>
12207
12208 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12209 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12210 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12211 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12212 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12213
12214 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12215 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12216 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12217 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12218 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12219 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12220
12221 <ul>
12222 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12223 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12224 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12225 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12226 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12227 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12228 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12229 </ul>
12230
12231 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12232 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12233 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12234 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12235 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12236 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12237
12238 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12239 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12240
12241 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12242 hvis du har spørsmål om <acronym
12243 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12244 gjelde.</p>
12245
12246 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12247 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12248 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12249 den!</p>
12250 </blockquote></p>
12251
12252 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12253 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12254 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12255 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12256 får snart se om det stemmer.</p>
12257
12258       </div>
12259       <div class="tags">
12260
12261
12262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12263
12264
12265       </div>
12266     </div>
12267     <div class="padding"></div>
12268
12269     <div class="entry">
12270       <div class="title">
12271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12272       </div>
12273       <div class="date">
12274         23rd November 2010
12275       </div>
12276       <div class="body">
12277         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12278 <a
12279 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12280 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12281 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12282
12283 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12284 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12285 egne valg.</p>
12286
12287 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12288 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12289 med Computerworld Norge</A>:</p>
12290
12291 <p><blockquote>
12292 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12293 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12294 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12295 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12296 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12297 dette.
12298 </blockquote></p>
12299
12300 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12301 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12302 virtuell
12303 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12304 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12305 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12306
12307 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12308 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12309 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12310 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12311 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12312 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12313 lese alle de tre bøkene.</p>
12314
12315       </div>
12316       <div class="tags">
12317
12318
12319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12320
12321
12322       </div>
12323     </div>
12324     <div class="padding"></div>
12325
12326     <div class="entry">
12327       <div class="title">
12328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12329       </div>
12330       <div class="date">
12331         18th November 2010
12332       </div>
12333       <div class="body">
12334         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12336 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12337 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12338 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12339 nå ikke lenger er gyldig (se
12340 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12341 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12342 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12343 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12344 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12345 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12346
12347 <p>Det er dukket opp kamera på
12348 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12349 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12350 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12351 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12352 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12353 kamera finnes på websiden for kartet hos
12354 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12355
12356       </div>
12357       <div class="tags">
12358
12359
12360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12361
12362
12363       </div>
12364     </div>
12365     <div class="padding"></div>
12366
12367     <div class="entry">
12368       <div class="title">
12369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12370       </div>
12371       <div class="date">
12372         10th November 2010
12373       </div>
12374       <div class="body">
12375         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12376 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12377 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12378 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12379 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12380 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12381 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12382
12383 Selve teksten finner en på bloggen til
12384 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12385
12386 <p><blockquote>
12387 <p>Copying is not theft.
12388 <br>Stealing a thing leaves one less left
12389 <br>Copying it makes one thing more;
12390 <br>that's what copying's for.</p>
12391
12392 <p>Copying is not theft.
12393 <br>If I copy yours you have it too
12394 <br>One for me and one for you
12395 <br>That's what copies can do</p>
12396
12397 <p>If I steal your bicycle
12398 <br>you have to take the bus,
12399 <br>but if I just copy it
12400 <br>there's one for each of us!</p>
12401
12402 <p>Making more of a thing,
12403 <br>that is what we call "copying"
12404 <br>Sharing ideas with everyone
12405 <br>That's why copying
12406 <br>is
12407 <br>FUN!</p>
12408 </blockquote></p>
12409
12410 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12411 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12412
12413 <p><blockquote>
12414 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12415 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12416 <br>Kopier den og det er ting til.
12417 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12418
12419 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12420 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12421 <br>En for meg og en for deg.
12422 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12423
12424 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12425 <br>så må du ta bussen,
12426 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12427 <br>så får vi hver vår!</p>
12428
12429 <p>Lage mer av en ting,
12430 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12431 <br>Deler ideer med enhver
12432 <br>Det er derfor kopiering
12433 <br>er
12434 <br>MORSOMT!</p>
12435 </blockquote></p>
12436
12437 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12438 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12439 (at) nuug.no.</p>
12440
12441       </div>
12442       <div class="tags">
12443
12444
12445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12446
12447
12448       </div>
12449     </div>
12450     <div class="padding"></div>
12451
12452     <div class="entry">
12453       <div class="title">
12454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12455       </div>
12456       <div class="date">
12457          9th November 2010
12458       </div>
12459       <div class="body">
12460         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12461 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12462 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12463 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12464 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12465 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12466 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12467 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12468
12469 <p><blockquote>
12470 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12471 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12472 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12473 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12474
12475 <p>Hei.</p>
12476
12477 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12478 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12479 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12480
12481 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12482 søke på i &lt;URL:
12483 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12484 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12485 &lt;URL:
12486 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12487
12488 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12489 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12490
12491 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12492 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12493 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12494 gjøre egne søk.</p>
12495
12496 <p>Vennlig hilsen,
12497 <br>--
12498 <br>Petter Reinholdtsen
12499 </blockquote></p>
12500
12501 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12502
12503 <p><blockquote>
12504 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12505 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12506 <br>To: Petter Reinholdtsen
12507 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12508
12509 <p>Viser til e-post av 2. november.
12510
12511 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12512 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12513 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12514 personopplysninger.</p>
12515
12516 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12517 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12518
12519 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12520 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12521 finner her:
12522 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12523
12524 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12525 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12526 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12527 opp.</p>
12528
12529 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12530 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12531 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12532 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12533 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12534 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12535
12536 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12537 overvåke med kamera, se lenke:
12538 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12539
12540 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12541 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12542 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12543 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12544 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12545
12546 <p>Med vennlig hilsen</p>
12547
12548 <p>Maria Bakke
12549 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12550 <br>Datatilsynet</p>
12551 </blockquote></p>
12552
12553 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12554 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12555 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12556 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12557 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12558 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12559 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12560 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12561 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12562 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12563 konsekvenser.</p>
12564
12565 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12566 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12567 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12568 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12569 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12570 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12571 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12572
12573       </div>
12574       <div class="tags">
12575
12576
12577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12578
12579
12580       </div>
12581     </div>
12582     <div class="padding"></div>
12583
12584     <div class="entry">
12585       <div class="title">
12586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12587       </div>
12588       <div class="date">
12589          1st November 2010
12590       </div>
12591       <div class="body">
12592         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12593 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12594 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12595 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12596
12597 <p><ul>
12598
12599 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12600 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12601 XML feature extracts via
12602 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12603 nedlastingssider</a>.</li>
12604
12605 <li>Geofabric tilbyr
12606 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12607 XML</a>,
12608 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12609 protobuf binærformat</a> og
12610 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12611 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12612
12613 <li>Frikart.no tilbyr
12614 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12615 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12616
12617 </ul></p>
12618
12619 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12620 dermed være noe for enhver smak.</p>
12621
12622       </div>
12623       <div class="tags">
12624
12625
12626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12627
12628
12629       </div>
12630     </div>
12631     <div class="padding"></div>
12632
12633     <div class="entry">
12634       <div class="title">
12635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12636       </div>
12637       <div class="date">
12638         30th October 2010
12639       </div>
12640       <div class="body">
12641         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12642 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12643 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12644 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12645 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12646 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12647
12648 <p><blockquote>
12649 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12650 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12651 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12652 nødvendige forkunnskapen."</p>
12653
12654 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12655 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12656 er å forlede leseren.</p>
12657
12658 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12659 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12660
12661 <p>Anbefaler forresten å lese
12662 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12663 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12664 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12665 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12666 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12667 opp under.</p>
12668 </blockquote></p>
12669
12670 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12671 NRKBeta:</p>
12672
12673 <p><blockquote>
12674 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12675 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12676 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12677 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12678 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12679
12680 <p>Hei Petter.
12681 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12682 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12683 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12684 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12685
12686 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12687 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12688 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12689
12690 <p>Med hilsen,
12691 <br>-anders</p>
12692
12693 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12694 </blockquote></p>
12695
12696 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12697 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12698 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12699 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12700 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12701
12702 <p><blockquote>
12703 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12704 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12705 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12706 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12707 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12708 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12709 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12710
12711 <p>[Anders Hofseth]
12712 <br>> Hei Petter.</p>
12713
12714 <p>Hei.</p>
12715
12716 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12717 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12718 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12719 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12720
12721 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12722 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12723
12724 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12725 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12726 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12727
12728 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12729 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12730 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12731 det.</p>
12732
12733 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12734 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12735 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12736
12737 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12738 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12739 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12740
12741 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12742 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12743 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12744 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12745 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12746 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12747 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12748
12749 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12750 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12751 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12752
12753 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12754 titt på
12755 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12756 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12757
12758 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12759 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12760 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12761 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12762 langt på overtid.</p>
12763
12764 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12765
12766 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12767 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12768 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12769 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12770 ryggraden på plass.</p>
12771
12772 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12773
12774 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12775 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12776 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12777 NRK1. :)</p>
12778
12779 <p>Vennlig hilsen,
12780 <br>--
12781 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12782
12783       </div>
12784       <div class="tags">
12785
12786
12787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12788
12789
12790       </div>
12791     </div>
12792     <div class="padding"></div>
12793
12794     <div class="entry">
12795       <div class="title">
12796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12797       </div>
12798       <div class="date">
12799         17th October 2010
12800       </div>
12801       <div class="body">
12802         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12803 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12804 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12805 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12806 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12807 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12808 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12809 leveranser.</p>
12810
12811 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12812 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12813 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12814 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12815 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12816 støtter.</p>
12817
12818 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12819 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12820 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12821 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12822 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12823 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12824 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12825 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12826 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12827 fungere:</p>
12828
12829 <p><blockquote>
12830 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12831 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12832 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12833 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12834 </blockquote></p>
12835
12836 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12837 VT100-spesifikasjonen.</p>
12838
12839 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12840 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12841
12842 <p><blockquote>
12843 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12844 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12845 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12846 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12847 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12848 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12849 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12850 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12851 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12852 Opera 9, etc.
12853 </blockquote></p>
12854
12855 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12856 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12857 nettlesere?</p>
12858
12859 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12860 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12861 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12862 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12863 i anbudsutlysninger?</p>
12864
12865 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12866 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12867 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12868 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12869 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12870
12871       </div>
12872       <div class="tags">
12873
12874
12875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12876
12877
12878       </div>
12879     </div>
12880     <div class="padding"></div>
12881
12882     <div class="entry">
12883       <div class="title">
12884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12885       </div>
12886       <div class="date">
12887         14th October 2010
12888       </div>
12889       <div class="body">
12890         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12891 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12892 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12893 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12894 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12895 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12896 så langt.</p>
12897
12898 <p><blockquote>
12899 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12900 <br>From: Petter Reinholdtsen
12901 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12902 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12903
12904 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12905 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12906 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12907 bruksvilkårene[2]:</p>
12908
12909 <p><blockquote>
12910   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12911   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12912   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12913 </blockquote></p>
12914
12915 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12916 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12917 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12918
12919 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12920 bil?</p>
12921
12922 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12923 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12924 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12925 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12926 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12927 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12928 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12929 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12930
12931 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12932 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12933 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12934
12935 <p>Vennlig hilsen,
12936 <br>--
12937 <br>Petter Reinholdtsen
12938 </blockquote></p>
12939
12940 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12941
12942 <p><blockquote>
12943 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12944 <br>From: Henok Tesfazghi
12945 <br>To: Petter Reinholdtsen
12946 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12947
12948 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12949
12950 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12951 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12952 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12953 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12954 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12955 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12956 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12957 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12958 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12959
12960 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12961 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12962 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12963 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12964 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12965
12966 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12967 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12968 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12969 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12970 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12971 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12972 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12973
12974 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12975 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12976 se lenke:
12977 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12978 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12979
12980
12981 <p>Vennlig hilsen
12982 <br>Henok Tesfazghi
12983 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12984 </blockquote></p>
12985
12986 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12987 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12988 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12989
12990       </div>
12991       <div class="tags">
12992
12993
12994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12995
12996
12997       </div>
12998     </div>
12999     <div class="padding"></div>
13000
13001     <div class="entry">
13002       <div class="title">
13003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13004       </div>
13005       <div class="date">
13006         14th October 2010
13007       </div>
13008       <div class="body">
13009         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13010 stemmer i debatten.</p>
13011
13012 <p><ul>
13013
13014 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13015   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13016   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13017   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13018
13019 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13020   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13021   oppdagelsen fra EFN.</li>
13022
13023 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13024   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13025   Dagbladet</li>
13026
13027 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13028   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13029
13030 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13031 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13032
13033 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13034   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13035   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13036   årene.</li>
13037
13038 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13039   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13040   Bjørn Remseth i EFN</li>
13041
13042 </ul></p>
13043
13044       </div>
13045       <div class="tags">
13046
13047
13048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13049
13050
13051       </div>
13052     </div>
13053     <div class="padding"></div>
13054
13055     <div class="entry">
13056       <div class="title">
13057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13058       </div>
13059       <div class="date">
13060          1st October 2010
13061       </div>
13062       <div class="body">
13063         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13064 talks</a> kringkastet på
13065 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13066 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13067 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13068 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13069 mine favoritter er
13070 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13071 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13072 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13073 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13074 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13075 undertekster.  Registrer deg på
13076 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13077 dag!</p>
13078
13079 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13080 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13081 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13082 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13083 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13084 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13085 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13086 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13087 ser i dag ut til å være
13088 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13089 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13090
13091       </div>
13092       <div class="tags">
13093
13094
13095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13096
13097
13098       </div>
13099     </div>
13100     <div class="padding"></div>
13101
13102     <div class="entry">
13103       <div class="title">
13104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13105       </div>
13106       <div class="date">
13107         23rd September 2010
13108       </div>
13109       <div class="body">
13110         <p>Jeg er med i
13111 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13112 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13113 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13114 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13115 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13116 lese.</p>
13117
13118 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13119 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13120 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13121 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13122 Bilkollektivet.
13123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13124 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13125 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13126 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13127 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13128 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13129 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13130 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13131 2010-08-26:</p>
13132
13133 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13134 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13135 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13136
13137 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13138 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13139 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13140 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13141 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13142
13143       </div>
13144       <div class="tags">
13145
13146
13147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13148
13149
13150       </div>
13151     </div>
13152     <div class="padding"></div>
13153
13154     <div class="entry">
13155       <div class="title">
13156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13157       </div>
13158       <div class="date">
13159         22nd September 2010
13160       </div>
13161       <div class="body">
13162         <p>For ca. et og et halvt år siden
13163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13164 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13165 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13166 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13167 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13168 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13169 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13170
13171 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13172 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13173 automatisk over i
13174 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13175 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13176 OSM-dumpen for Norge.</p>
13177
13178       </div>
13179       <div class="tags">
13180
13181
13182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13183
13184
13185       </div>
13186     </div>
13187     <div class="padding"></div>
13188
13189     <div class="entry">
13190       <div class="title">
13191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13192       </div>
13193       <div class="date">
13194         15th September 2010
13195       </div>
13196       <div class="body">
13197         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13198 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13199 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13200 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13201 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13202 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13203 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13204
13205 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13206 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13207 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13208
13209 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13210 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13211 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13212 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13213 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13214 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13215 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13216 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13217
13218 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13219 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13220 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13221 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13222 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13223 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13224 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13225 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13226
13227       </div>
13228       <div class="tags">
13229
13230
13231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13232
13233
13234       </div>
13235     </div>
13236     <div class="padding"></div>
13237
13238     <div class="entry">
13239       <div class="title">
13240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13241       </div>
13242       <div class="date">
13243          7th September 2010
13244       </div>
13245       <div class="body">
13246         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13247 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13248 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13249 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13250 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13251 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13252 som er tilgjengelig på
13253 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13254 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13255 kan kjøpe for penger får til.</p>
13256
13257 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13258 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13259 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13260 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13261 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13262 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13263 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13264 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13265 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13266 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13267
13268       </div>
13269       <div class="tags">
13270
13271
13272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13273
13274
13275       </div>
13276     </div>
13277     <div class="padding"></div>
13278
13279     <div class="entry">
13280       <div class="title">
13281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13282       </div>
13283       <div class="date">
13284         31st August 2010
13285       </div>
13286       <div class="body">
13287         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13288 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13289 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13290 behandling</a> i Stortinget.
13291 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13292 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13293
13294 <p>Håper det får flertall.</p>
13295
13296       </div>
13297       <div class="tags">
13298
13299
13300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13301
13302
13303       </div>
13304     </div>
13305     <div class="padding"></div>
13306
13307     <div class="entry">
13308       <div class="title">
13309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13310       </div>
13311       <div class="date">
13312         28th August 2010
13313       </div>
13314       <div class="body">
13315         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13317 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13318 nettopp over en
13319 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13320 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13321 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13322 veldig sans for piloten omtalt i <a
13323 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13324 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13325 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13326 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13327 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13328 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13329 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13330 tiltakene.</p>
13331
13332 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13333 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13334 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13335 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13336 problemet.</p>
13337
13338 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13339 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13340 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13341 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13342 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13343 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13344
13345       </div>
13346       <div class="tags">
13347
13348
13349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13350
13351
13352       </div>
13353     </div>
13354     <div class="padding"></div>
13355
13356     <div class="entry">
13357       <div class="title">
13358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13359       </div>
13360       <div class="date">
13361         26th August 2010
13362       </div>
13363       <div class="body">
13364         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13365 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13366 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13367 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13368 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13369 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13370 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13371 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13372 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13373 Løsningen leveres av
13374 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13375 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13376 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13377 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13378 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13379 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13380 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13381 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13382 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13383
13384       </div>
13385       <div class="tags">
13386
13387
13388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13389
13390
13391       </div>
13392     </div>
13393     <div class="padding"></div>
13394
13395     <div class="entry">
13396       <div class="title">
13397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13398       </div>
13399       <div class="date">
13400         23rd August 2010
13401       </div>
13402       <div class="body">
13403         <p>I Norge pågår en prosess for å
13404 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13405 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13406 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13407 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13408 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13409 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13410 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13411 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13412 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13413 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13414 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13415 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13416 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13417
13418 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13419 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13420 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13421 etter land.  En
13422 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13423 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13424 der valgkomisjonen har valgt
13425 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13426 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13427 valgsystemet.</p>
13428
13429 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13430 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13431 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13432 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13433
13434 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13435 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13436 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13437 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13438 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13439 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13440 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13441
13442       </div>
13443       <div class="tags">
13444
13445
13446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13447
13448
13449       </div>
13450     </div>
13451     <div class="padding"></div>
13452
13453     <div class="entry">
13454       <div class="title">
13455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13456       </div>
13457       <div class="date">
13458         21st August 2010
13459       </div>
13460       <div class="body">
13461         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13462 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13463 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13464 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13465 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13466 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13467 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13468 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13469 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13470 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13471 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13472 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13473 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13474 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13475 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13476 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13477 utgangspunkt i den.</p>
13478
13479 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13480 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13481 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13482 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13483 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13484 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13485 klienten om til en tjener.</p>
13486
13487 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13488 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13489 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13490 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13491 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13492 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13493 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13494
13495 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13496 samle notater og referanser på <a
13497 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13498 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13499
13500       </div>
13501       <div class="tags">
13502
13503
13504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13505
13506
13507       </div>
13508     </div>
13509     <div class="padding"></div>
13510
13511     <div class="entry">
13512       <div class="title">
13513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13514       </div>
13515       <div class="date">
13516         18th August 2010
13517       </div>
13518       <div class="body">
13519         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13520 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13521 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13522 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13523 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13524 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13525 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13526 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13527 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13528
13529 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13530 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13531 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13532 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13533 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13534 firmwaren. :)</p>
13535
13536 <ul>
13537 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13538 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13539 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13540 </ul>
13541
13542       </div>
13543       <div class="tags">
13544
13545
13546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13547
13548
13549       </div>
13550     </div>
13551     <div class="padding"></div>
13552
13553     <div class="entry">
13554       <div class="title">
13555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13556       </div>
13557       <div class="date">
13558         22nd July 2010
13559       </div>
13560       <div class="body">
13561         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13562 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13563 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13564 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13565 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13566 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13567 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13568
13569 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13570 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13571 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13572 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13573 fornøyd.</p>
13574
13575 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13576 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13577 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13578
13579 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13580 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13581 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13582 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13583 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13584
13585       </div>
13586       <div class="tags">
13587
13588
13589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13590
13591
13592       </div>
13593     </div>
13594     <div class="padding"></div>
13595
13596     <div class="entry">
13597       <div class="title">
13598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13599       </div>
13600       <div class="date">
13601          8th July 2010
13602       </div>
13603       <div class="body">
13604         <p>De siste dagene har Aftenposten
13605 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13606 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13607 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13608 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13609 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13610 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13611 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13612 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13613 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13614 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13615 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13616 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13617 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13618 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13619 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13620 Office.</p>
13621
13622 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13623 offentlig myndighet?</p>
13624
13625       </div>
13626       <div class="tags">
13627
13628
13629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13630
13631
13632       </div>
13633     </div>
13634     <div class="padding"></div>
13635
13636     <div class="entry">
13637       <div class="title">
13638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13639       </div>
13640       <div class="date">
13641         16th June 2010
13642       </div>
13643       <div class="body">
13644         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13645 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13646 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13647 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13648 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13649 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13650 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13651 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13652 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13653 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13654 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13655
13656 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13657 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13658
13659 <blockquote>
13660 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13661
13662 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13663 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13664 hver enhet.</p>
13665
13666 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13667 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13668 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13669
13670 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13671 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13672 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13673 </blockquote>
13674
13675 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13676 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13677 håndheves strengt.</p>
13678
13679       </div>
13680       <div class="tags">
13681
13682
13683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13684
13685
13686       </div>
13687     </div>
13688     <div class="padding"></div>
13689
13690     <div class="entry">
13691       <div class="title">
13692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13693       </div>
13694       <div class="date">
13695         12th June 2010
13696       </div>
13697       <div class="body">
13698         <p>Veldig glad for å oppdage via
13699 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13700 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13701 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13702 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13703 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13704 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13705 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13706 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13707 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13708 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13709 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13710 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13711 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13712 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13713 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13714 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13715 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13716 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13717 anstrenge oss for å beholde.</p>
13718
13719       </div>
13720       <div class="tags">
13721
13722
13723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13724
13725
13726       </div>
13727     </div>
13728     <div class="padding"></div>
13729
13730     <div class="entry">
13731       <div class="title">
13732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13733       </div>
13734       <div class="date">
13735          9th June 2010
13736       </div>
13737       <div class="body">
13738         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13739 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13740 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13741 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13742 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13743 blygsel:</p>
13744
13745 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13746 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13747 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13748 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13749 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13750 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13751
13752 <p>En <a
13753 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13754 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13755 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13756 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13757 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13758 nettet sendte meg til
13759 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13760 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13761
13762 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13763 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13764 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13765 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13766 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13767
13768 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13769 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13770 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13771 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13772 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13773 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13774 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13775 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13776 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13777
13778 <blockquote>
13779 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13780 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13781 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13782 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13783 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13784 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13785 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13786 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13787
13788 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13789 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13790 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13791 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13792 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13793 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13794 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13795 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13796 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13797 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13798
13799 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13800 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13801 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13802 administrasjon av brukarar.</p>
13803
13804 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13805 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13806 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13807 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13808 arbeid.</p>
13809 </blockquote>
13810
13811 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13812 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13813 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13814 minner.</p>
13815
13816       </div>
13817       <div class="tags">
13818
13819
13820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13821
13822
13823       </div>
13824     </div>
13825     <div class="padding"></div>
13826
13827     <div class="entry">
13828       <div class="title">
13829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13830       </div>
13831       <div class="date">
13832          2nd June 2010
13833       </div>
13834       <div class="body">
13835         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13836 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13837 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13838 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13839
13840 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13841 effekt på området der?</p>
13842
13843       </div>
13844       <div class="tags">
13845
13846
13847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13848
13849
13850       </div>
13851     </div>
13852     <div class="padding"></div>
13853
13854     <div class="entry">
13855       <div class="title">
13856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13857       </div>
13858       <div class="date">
13859         21st May 2010
13860       </div>
13861       <div class="body">
13862         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13863 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13864 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13865 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13866
13867 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13868 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13869 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13870
13871 <pre>
13872 Flytoget Airport Express Train
13873
13874 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13875 Kategori         : Voksen
13876 Pris             : Nok 170,00
13877 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13878 Betaling         : Kontant
13879 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13880 Utstedt:         : 08.05.10
13881 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13882 Billetttype      : Enkeltbillett
13883
13884 102-1015-100508-48382-01-08
13885 </pre>
13886
13887 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13888 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13889 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13890 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13891 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13892 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13893
13894 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13895 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13896 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13897
13898 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13899
13900 <pre>
13901 Romnummer 727
13902 Hurtigruten
13903 Midnatsol
13904 Reinholdtsen
13905 Petter
13906 Bookingno: SAX69   0742193
13907 Harstad-Bergen
13908 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13909 Lugar fra Risøyhamn
13910 Kost: FRO=4
13911 </pre>
13912
13913 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13914 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13915 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13916
13917       </div>
13918       <div class="tags">
13919
13920
13921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13922
13923
13924       </div>
13925     </div>
13926     <div class="padding"></div>
13927
13928     <div class="entry">
13929       <div class="title">
13930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13931       </div>
13932       <div class="date">
13933          6th March 2010
13934       </div>
13935       <div class="body">
13936         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13937 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13938 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13939 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13940 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13941 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13942 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13943 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13944
13945 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13946
13947       </div>
13948       <div class="tags">
13949
13950
13951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13952
13953
13954       </div>
13955     </div>
13956     <div class="padding"></div>
13957
13958     <div class="entry">
13959       <div class="title">
13960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13961       </div>
13962       <div class="date">
13963          3rd March 2010
13964       </div>
13965       <div class="body">
13966         <p>Den norske bokbransjen har
13967 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13968 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13969 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13970 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13971 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13972 eller nei.
13973 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13974 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13975 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13976 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13977 gjerne gjøre for min del.</p>
13978
13979 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13980 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13981 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13982 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13983 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13984 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13985 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13986
13987 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13988 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13989 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13990 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13991 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13992 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13993 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13994 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13995 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13996 der</a> for å se hva de har.
13997
13998       </div>
13999       <div class="tags">
14000
14001
14002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14003
14004
14005       </div>
14006     </div>
14007     <div class="padding"></div>
14008
14009     <div class="entry">
14010       <div class="title">
14011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14012       </div>
14013       <div class="date">
14014         29th January 2010
14015       </div>
14016       <div class="body">
14017         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14018 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14019 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14020 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14021
14022 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14023 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14024 til artikkelen og
14025 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14026 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14027
14028 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14029 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14030 platforme.</blockquote></p>
14031
14032 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14033
14034       </div>
14035       <div class="tags">
14036
14037
14038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14039
14040
14041       </div>
14042     </div>
14043     <div class="padding"></div>
14044
14045     <div class="entry">
14046       <div class="title">
14047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14048       </div>
14049       <div class="date">
14050         30th December 2009
14051       </div>
14052       <div class="body">
14053         <p>Via Slashdot fant jeg en
14054 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14055 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14056 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14057 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14058 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14059
14060 <p>Oppdatering: Kom over
14061 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14062 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14063 på flyplassene.</p>
14064
14065       </div>
14066       <div class="tags">
14067
14068
14069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14070
14071
14072       </div>
14073     </div>
14074     <div class="padding"></div>
14075
14076     <div class="entry">
14077       <div class="title">
14078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14079       </div>
14080       <div class="date">
14081         17th December 2009
14082       </div>
14083       <div class="body">
14084         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14085 av en avgjørelse på årsmøtet i
14086 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14087 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14088 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14089 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14090 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14091 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14092 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14093 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14094 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14095 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14096 til å arrangere
14097 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14098 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14099 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14100 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14101 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14102 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14103 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14104 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14105 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14106 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14107 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14108 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14109 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14110 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14111 Resten er historie. :)</p>
14112
14113       </div>
14114       <div class="tags">
14115
14116
14117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14118
14119
14120       </div>
14121     </div>
14122     <div class="padding"></div>
14123
14124     <div class="entry">
14125       <div class="title">
14126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14127       </div>
14128       <div class="date">
14129          8th December 2009
14130       </div>
14131       <div class="body">
14132         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14133 TV.  Foredraget om
14134 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14135 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14136 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14137 teksting av video skulle gjøres.</p>
14138
14139 <p>NUUG har vært involvert i
14140 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14141 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14142 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14143
14144 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14145 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14146 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14147 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14148 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14149
14150       </div>
14151       <div class="tags">
14152
14153
14154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14155
14156
14157       </div>
14158     </div>
14159     <div class="padding"></div>
14160
14161     <div class="entry">
14162       <div class="title">
14163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14164       </div>
14165       <div class="date">
14166         12th November 2009
14167       </div>
14168       <div class="body">
14169         <p>Dagens
14170 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14171 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14172 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14173 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14174 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14175 interesse.</p>
14176
14177 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14178 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14179 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14180 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14181 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14182 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14183 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14184 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14185 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14186 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14187
14188 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14189 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14190 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14191 nok fortsette å bruke data fra
14192 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14193 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14194 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14195
14196 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14197 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14198 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14199 er ubrukelig til dette.</p>
14200
14201 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14202 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14203 nye i stedet</a>.</p>
14204
14205       </div>
14206       <div class="tags">
14207
14208
14209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14210
14211
14212       </div>
14213     </div>
14214     <div class="padding"></div>
14215
14216     <div class="entry">
14217       <div class="title">
14218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14219       </div>
14220       <div class="date">
14221          6th November 2009
14222       </div>
14223       <div class="body">
14224         <p>Det er svært gledelig å se at
14225 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14226 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14227 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14228 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14229 behandlet, som har
14230 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14231 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14232 Polen.</p>
14233
14234 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14235 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14236 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14237 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14238 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14239 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14240 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14241 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14242 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14243 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14244 publiserer, ikke noen andre.</p>
14245
14246 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14247 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14248
14249       </div>
14250       <div class="tags">
14251
14252
14253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14254
14255
14256       </div>
14257     </div>
14258     <div class="padding"></div>
14259
14260     <div class="entry">
14261       <div class="title">
14262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14263       </div>
14264       <div class="date">
14265          2nd November 2009
14266       </div>
14267       <div class="body">
14268         <p>Under helgens utviklersamling i
14269 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14270 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14271 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14272 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14273 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14274 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14275 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14276 hjertelig velkommen til
14277 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14278 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14279
14280 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14281 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14282 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14283 GNU.</blockquote>
14284
14285       </div>
14286       <div class="tags">
14287
14288
14289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14290
14291
14292       </div>
14293     </div>
14294     <div class="padding"></div>
14295
14296     <div class="entry">
14297       <div class="title">
14298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14299       </div>
14300       <div class="date">
14301         30th October 2009
14302       </div>
14303       <div class="body">
14304         <p>Min hovedbankforbindelse,
14305 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14306 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14307 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14308 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14309 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14310 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14311 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14312 BankID-avtalen.</p>
14313
14314 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14315 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14316 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14317 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14318 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14319 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14320 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14321 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14322 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14323 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14324 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14325 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14326 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14327
14328 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14329 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14330 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14331 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14332 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14333 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14334 passord.</p>
14335
14336
14337 <p>I postbankens
14338 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14339 for BankID</a> står følgende:</p>
14340
14341 <blockquote>
14342   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14343
14344   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14345   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14346   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14347   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14348   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14349   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14350   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14351 </blockquote>
14352
14353 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14354 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14355 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14356 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14357 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14358 for å få BankID.</p>
14359
14360 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14361 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14362 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14363 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14364 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14365 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14366
14367 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14368 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14369 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14370 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14371 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14372 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14373 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14374 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14375 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14376
14377 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14378 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14379 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14380 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14381 begrensing.</p>
14382
14383 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14384 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14385 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14386 nettbankkontroll over egne midler. :(
14387
14388 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14389 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14390 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14391 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14392 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14393 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14394 til BankID-modellen.</p>
14395
14396       </div>
14397       <div class="tags">
14398
14399
14400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14401
14402
14403       </div>
14404     </div>
14405     <div class="padding"></div>
14406
14407     <div class="entry">
14408       <div class="title">
14409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14410       </div>
14411       <div class="date">
14412         10th October 2009
14413       </div>
14414       <div class="body">
14415         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14416 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14417 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14418 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14419 resultatet fra den rettsaken.</p>
14420
14421 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14422 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14423 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14424 sensur".  Jeg tok en titt på
14425 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14426 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14427 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14428 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14429 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14430 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14431 korrekt sitert.</p>
14432
14433 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14434 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14435 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14436 musikkbransjenes egne tall?  De har
14437 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14438 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14439 bruk av musikk.</p>
14440
14441       </div>
14442       <div class="tags">
14443
14444
14445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14446
14447
14448       </div>
14449     </div>
14450     <div class="padding"></div>
14451
14452     <div class="entry">
14453       <div class="title">
14454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14455       </div>
14456       <div class="date">
14457         23rd September 2009
14458       </div>
14459       <div class="body">
14460         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14461 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14462 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14463 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14464 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14465 en
14466 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14467 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14468 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14469 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14470 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14471 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14472 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14473 papirbøker.</p>
14474
14475 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14476 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14477 DRM må anses som et kjøp.</p>
14478
14479       </div>
14480       <div class="tags">
14481
14482
14483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14484
14485
14486       </div>
14487     </div>
14488     <div class="padding"></div>
14489
14490     <div class="entry">
14491       <div class="title">
14492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14493       </div>
14494       <div class="date">
14495         23rd August 2009
14496       </div>
14497       <div class="body">
14498         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14499 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14500 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14501 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14502 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14503
14504 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14505 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14506 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14507 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14508
14509 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14510 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14511 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14512 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14513 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14514 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14515 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14516 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14517
14518 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14519 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14520 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14521 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14522 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14523 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14524 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14525 ikke har sjøkart i båten.</p>
14526
14527 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14528 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14529 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14530 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14531 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14532 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14533 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14534
14535 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14536 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14537 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14538 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14539 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14540
14541 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14542 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14543 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14544
14545 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14546 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14547 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14548 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14549 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14550 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14551
14552       </div>
14553       <div class="tags">
14554
14555
14556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14557
14558
14559       </div>
14560     </div>
14561     <div class="padding"></div>
14562
14563     <div class="entry">
14564       <div class="title">
14565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14566       </div>
14567       <div class="date">
14568          9th July 2009
14569       </div>
14570       <div class="body">
14571         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14572 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14573 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14574 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14575 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14576 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14577 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14578 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14579 UTKAST</a>".</p>
14580
14581 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14582 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14583 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14584 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14585 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14586 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14587 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14588 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14589 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14590 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14591
14592       </div>
14593       <div class="tags">
14594
14595
14596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14597
14598
14599       </div>
14600     </div>
14601     <div class="padding"></div>
14602
14603     <div class="entry">
14604       <div class="title">
14605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14606       </div>
14607       <div class="date">
14608          6th July 2009
14609       </div>
14610       <div class="body">
14611         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14612 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14613 versjon 2 av
14614 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14615 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14616 faktisk var vedtatt etter
14617 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14618 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14619 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14620 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14621 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14622 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14623 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14624 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14625 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14626 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14627 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14628 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14629 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14630 lyden.</p>
14631
14632 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14633 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14634 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14635 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14636 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14637 mot dette i
14638 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14639 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14640
14641 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14642 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14643 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14644 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14645
14646       </div>
14647       <div class="tags">
14648
14649
14650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14651
14652
14653       </div>
14654     </div>
14655     <div class="padding"></div>
14656
14657     <div class="entry">
14658       <div class="title">
14659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14660       </div>
14661       <div class="date">
14662         26th June 2009
14663       </div>
14664       <div class="body">
14665         <p>I
14666 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14667 sin høringsuttalelse</a> til
14668 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14669 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14670 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14671
14672 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14673   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14674   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14675   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14676   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14677   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14678   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14679   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14680   standarder."</blockquote></p>
14681
14682 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14683 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14684 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14685 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14686 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14687 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14688 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14689
14690 under standardisering via IETF, med
14691 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14692 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14693 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14694 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14695 jeg ikke finner tegn til at <a
14696 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14697 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14698 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14699 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14700 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14701 til FLAC.</p>
14702
14703 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14704 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14705 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14706
14707       </div>
14708       <div class="tags">
14709
14710
14711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14712
14713
14714       </div>
14715     </div>
14716     <div class="padding"></div>
14717
14718     <div class="entry">
14719       <div class="title">
14720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14721       </div>
14722       <div class="date">
14723         17th June 2009
14724       </div>
14725       <div class="body">
14726         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14727 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14728 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14729 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14730 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14731 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14732 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14733 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14734 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14735 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14736 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14737 stemmene har vært oppbevart.</p>
14738
14739 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14740 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14741 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14742 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14743 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14744 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14745 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14746 innført.</p>
14747
14748 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14749 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14750 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14751 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14752 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14753 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14754 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14755
14756       </div>
14757       <div class="tags">
14758
14759
14760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14761
14762
14763       </div>
14764     </div>
14765     <div class="padding"></div>
14766
14767     <div class="entry">
14768       <div class="title">
14769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14770       </div>
14771       <div class="date">
14772         19th May 2009
14773       </div>
14774       <div class="body">
14775         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14776 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14777 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14778 uttalelsene som er kommet inn til
14779 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14780 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14781 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14782 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14783 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14784 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14785 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14786 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14787 bidrar positivt.</p>
14788
14789       </div>
14790       <div class="tags">
14791
14792
14793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14794
14795
14796       </div>
14797     </div>
14798     <div class="padding"></div>
14799
14800     <div class="entry">
14801       <div class="title">
14802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14803       </div>
14804       <div class="date">
14805         17th May 2009
14806       </div>
14807       <div class="body">
14808         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14809 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14810 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14811 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14812 dager siden kom
14813 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14814 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14815 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14816 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14817 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14818
14819 <blockquote>
14820 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14821 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14822 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14823 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14824 </blockquote>
14825
14826 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14827 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14828 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14829 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14830 Copyright Treaty Work?</a></p>
14831
14832 <p>Fant lenkene via <a
14833 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14834 på Slashdot</a>.</p>
14835
14836       </div>
14837       <div class="tags">
14838
14839
14840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14841
14842
14843       </div>
14844     </div>
14845     <div class="padding"></div>
14846
14847     <div class="entry">
14848       <div class="title">
14849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14850       </div>
14851       <div class="date">
14852         16th May 2009
14853       </div>
14854       <div class="body">
14855         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14856 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14857 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14858 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14859 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14860 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14861 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14862 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14863 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14864 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14865 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14866 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14867 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14868 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14869
14870 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14871 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14872 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14873 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14874 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14875 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14876 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14877 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14878 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14879 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14880 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14881 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14882 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14883 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14884
14885 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14886 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14887 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14888 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14889 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14890
14891 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14892 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14893 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14894 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14895 ham.</p>
14896
14897 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14898 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14899 titt.</p>
14900
14901       </div>
14902       <div class="tags">
14903
14904
14905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14906
14907
14908       </div>
14909     </div>
14910     <div class="padding"></div>
14911
14912     <div class="entry">
14913       <div class="title">
14914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14915       </div>
14916       <div class="date">
14917         16th May 2009
14918       </div>
14919       <div class="body">
14920         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14921 og
14922 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14923 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14924 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14925 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14926 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14927 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14928 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14929 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14930 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14931 Osloområdet.</p>
14932
14933       </div>
14934       <div class="tags">
14935
14936
14937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14938
14939
14940       </div>
14941     </div>
14942     <div class="padding"></div>
14943
14944     <div class="entry">
14945       <div class="title">
14946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14947       </div>
14948       <div class="date">
14949         10th May 2009
14950       </div>
14951       <div class="body">
14952         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14953 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14954 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14955 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14956 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14957 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14958 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14959 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14960 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14961 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14962 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14963 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14964 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14965 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14966 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14967
14968 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14969 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14970 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14971 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14972 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14973 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14974 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14975 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14976 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14977 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14978 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14979 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14980 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14981 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14982 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14983 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14984 massemarkedet.</p>
14985
14986       </div>
14987       <div class="tags">
14988
14989
14990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14991
14992
14993       </div>
14994     </div>
14995     <div class="padding"></div>
14996
14997     <div class="entry">
14998       <div class="title">
14999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15000       </div>
15001       <div class="date">
15002          9th May 2009
15003       </div>
15004       <div class="body">
15005         <ul>
15006
15007 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15008 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15009 offentligheten.</li>
15010
15011 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15012 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15013
15014 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15015 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15016 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15017
15018 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15019 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15020 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15021
15022 </ul>
15023
15024       </div>
15025       <div class="tags">
15026
15027
15028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15029
15030
15031       </div>
15032     </div>
15033     <div class="padding"></div>
15034
15035     <div class="entry">
15036       <div class="title">
15037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15038       </div>
15039       <div class="date">
15040          7th May 2009
15041       </div>
15042       <div class="body">
15043         <p>Kom over
15044 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15045 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15046 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15047 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15048 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15049 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15050 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15051
15052       </div>
15053       <div class="tags">
15054
15055
15056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15057
15058
15059       </div>
15060     </div>
15061     <div class="padding"></div>
15062
15063     <div class="entry">
15064       <div class="title">
15065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15066       </div>
15067       <div class="date">
15068          2nd May 2009
15069       </div>
15070       <div class="body">
15071         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15072 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15073 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15074 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15075 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15076 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15077 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15078 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15079 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15080 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15081 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15082 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15083 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15084 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15085 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15086 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15087 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15088 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15089 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15090 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15091
15092 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15093 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15094 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15095 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15096 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15097 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15098 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15099 betydelige.</p>
15100
15101       </div>
15102       <div class="tags">
15103
15104
15105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15106
15107
15108       </div>
15109     </div>
15110     <div class="padding"></div>
15111
15112     <div class="entry">
15113       <div class="title">
15114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15115       </div>
15116       <div class="date">
15117         26th April 2009
15118       </div>
15119       <div class="body">
15120         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15121 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15122 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15123 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15124 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15125 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15126 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15127 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15128 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15129 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15130 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15131 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15132 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15133 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15134 I dag er den 70 år.</p>
15135
15136 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15137 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15138 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15139
15140       </div>
15141       <div class="tags">
15142
15143
15144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15145
15146
15147       </div>
15148     </div>
15149     <div class="padding"></div>
15150
15151     <div class="entry">
15152       <div class="title">
15153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15154       </div>
15155       <div class="date">
15156         24th April 2009
15157       </div>
15158       <div class="body">
15159         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15160 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15161 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15162 ting fra noen år tilbake.</p>
15163
15164 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15165 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15166 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15167 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15168 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15169 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15170 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15171 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15172 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15173 Norge AS</a> og
15174 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15175 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15176
15177 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15178 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15179 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15180 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15181 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15182 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15183 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15184
15185       </div>
15186       <div class="tags">
15187
15188
15189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15190
15191
15192       </div>
15193     </div>
15194     <div class="padding"></div>
15195
15196     <div class="entry">
15197       <div class="title">
15198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15199       </div>
15200       <div class="date">
15201         23rd April 2009
15202       </div>
15203       <div class="body">
15204         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15205 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15206 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15207 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15208 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15209 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15210
15211 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15212 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15213 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15214 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15215 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15216 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15217 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15218 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15219 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15220 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15221 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15222 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15223 som kunde.</p>
15224
15225 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15226 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15227 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15228 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15229 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15230 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15231 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15232
15233       </div>
15234       <div class="tags">
15235
15236
15237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15238
15239
15240       </div>
15241     </div>
15242     <div class="padding"></div>
15243
15244     <div class="entry">
15245       <div class="title">
15246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15247       </div>
15248       <div class="date">
15249         23rd April 2009
15250       </div>
15251       <div class="body">
15252         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15253 melder</a> at
15254 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15255 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15256 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15257 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15258 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15259 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15260 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15261 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15262 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15263 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15264 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15265 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15266 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15267 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15268
15269 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15270 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15271 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15272 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15273
15274 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15275 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15276 fortløpende.</p>
15277
15278
15279       </div>
15280       <div class="tags">
15281
15282
15283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15284
15285
15286       </div>
15287     </div>
15288     <div class="padding"></div>
15289
15290     <div class="entry">
15291       <div class="title">
15292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15293       </div>
15294       <div class="date">
15295         21st April 2009
15296       </div>
15297       <div class="body">
15298         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15299 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15300 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15301 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15302 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15303 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15304 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15305 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15306 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15307 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15308 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15309 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15310 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15311 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15312 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15313 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15314
15315       </div>
15316       <div class="tags">
15317
15318
15319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15320
15321
15322       </div>
15323     </div>
15324     <div class="padding"></div>
15325
15326     <div class="entry">
15327       <div class="title">
15328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15329       </div>
15330       <div class="date">
15331         17th April 2009
15332       </div>
15333       <div class="body">
15334         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15335 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15336 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15337 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15338 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15339 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15340 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15341 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15342 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15343 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15344 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15345 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15346 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15347 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15348 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15349 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15350
15351       </div>
15352       <div class="tags">
15353
15354
15355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15356
15357
15358       </div>
15359     </div>
15360     <div class="padding"></div>
15361
15362     <div class="entry">
15363       <div class="title">
15364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15365       </div>
15366       <div class="date">
15367         12th April 2009
15368       </div>
15369       <div class="body">
15370         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15371 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15372 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15373 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15374 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15375 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15376 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15377 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15378 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15379 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15380 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15381
15382 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15383 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15384 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15385 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15386 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15387 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15388 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15389 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15390
15391 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15392 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15393 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15394 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15395 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15396 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15397 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15398 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15399 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15400 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15401 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15402 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15403 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15404 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15405 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15406 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15407 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15408 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15409 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15410 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15411 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15412 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15413 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15414 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15415 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15416 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15417 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15418 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15419 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15420 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15421 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15422 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15423
15424       </div>
15425       <div class="tags">
15426
15427
15428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15429
15430
15431       </div>
15432     </div>
15433     <div class="padding"></div>
15434
15435     <div class="entry">
15436       <div class="title">
15437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15438       </div>
15439       <div class="date">
15440         10th April 2009
15441       </div>
15442       <div class="body">
15443         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15444 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15445 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15446 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15447 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15448 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15449 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15450 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15451 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15452
15453 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15454 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15455 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15456 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15457 rettet mot seg.</p>
15458
15459       </div>
15460       <div class="tags">
15461
15462
15463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15464
15465
15466       </div>
15467     </div>
15468     <div class="padding"></div>
15469
15470     <div class="entry">
15471       <div class="title">
15472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15473       </div>
15474       <div class="date">
15475         28th March 2009
15476       </div>
15477       <div class="body">
15478         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15479 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15480 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15481 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15482 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15483 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15484 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15485 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15486 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15487 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15488 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15489 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15490 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15491 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15492 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15493 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15494 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15495 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15496 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15497 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15498 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15499 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15500 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15501 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15502 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15503 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15504
15505 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15506 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15507 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15508 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15509 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15510 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15511 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15512 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15513 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15514 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15515 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15516 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15517 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15518 unngå dette dumme.</p>
15519
15520 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15521 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15522 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15523 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15524 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15525 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15526 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15527 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15528
15529 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15530 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15531 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15532 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15533 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15534 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15535 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15536 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15537 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15538 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15539 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15540 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15541 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15542 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15543 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15544 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15545 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15546 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15547 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15548 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15549 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15550 den måten.</p>
15551
15552 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15553 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15554 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15555 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15556 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15557 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15558 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15559 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15560 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15561 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15562 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15563 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15564 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15565 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15566
15567 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15568 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15569 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15570 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15571 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15572 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15573 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15574 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15575 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15576
15577       </div>
15578       <div class="tags">
15579
15580
15581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15582
15583
15584       </div>
15585     </div>
15586     <div class="padding"></div>
15587
15588     <div class="entry">
15589       <div class="title">
15590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15591       </div>
15592       <div class="date">
15593         27th March 2009
15594       </div>
15595       <div class="body">
15596         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15597 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15598 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15599 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15600 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15601 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15602 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15603 antagelsene som legges til grunn.</p>
15604
15605 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15606 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15607 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15608 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15609 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15610 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15611 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15612 middelalderen.</p>
15613
15614 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15615 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15616 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15617 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15618 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15619 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15620 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15621 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15622 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15623 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15624 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15625 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15626 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15627 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15628 dag.</p>
15629
15630 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15631 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15632 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15633 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15634 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15635 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15636 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15637 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15638 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15639 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15640 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15641 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15642 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15643 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15644 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15645 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15646 og matematikk.</p>
15647
15648 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15649 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15650 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15651 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15652 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15653 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15654 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15655 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15656 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15657 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15658 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15659 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15660 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15661 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15662 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15663 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15664
15665       </div>
15666       <div class="tags">
15667
15668
15669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15670
15671
15672       </div>
15673     </div>
15674     <div class="padding"></div>
15675
15676     <div class="entry">
15677       <div class="title">
15678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15679       </div>
15680       <div class="date">
15681         19th March 2009
15682       </div>
15683       <div class="body">
15684         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15685 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15686 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15687 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15688 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15689 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15690 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15691 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15692 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15693 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15694 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15695 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15696 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15697 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15698 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15699 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15700 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15701 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15702 må strammes skikkelig til før første
15703 utskrift.</p>
15704
15705 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15706 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15707 limingen, som
15708 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15709 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15710 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15711 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15712 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15713 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15714 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15715
15716       </div>
15717       <div class="tags">
15718
15719
15720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15721
15722
15723       </div>
15724     </div>
15725     <div class="padding"></div>
15726
15727     <div class="entry">
15728       <div class="title">
15729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15730       </div>
15731       <div class="date">
15732         15th March 2009
15733       </div>
15734       <div class="body">
15735         <p>Jeg kom over bloggposten
15736 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15737 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15738 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15739 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15740 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15741
15742       </div>
15743       <div class="tags">
15744
15745
15746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15747
15748
15749       </div>
15750     </div>
15751     <div class="padding"></div>
15752
15753     <div class="entry">
15754       <div class="title">
15755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15756       </div>
15757       <div class="date">
15758         13th March 2009
15759       </div>
15760       <div class="body">
15761         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15762 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15763 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15764
15765 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15766 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15767 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15768 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15769 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15770 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15771 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15772 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15773 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15774 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15775 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15776 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15777 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15778 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15779
15780 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15781 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15782 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15783 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15784 publisert offentlig på web.</p>
15785
15786       </div>
15787       <div class="tags">
15788
15789
15790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15791
15792
15793       </div>
15794     </div>
15795     <div class="padding"></div>
15796
15797     <div class="entry">
15798       <div class="title">
15799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15800       </div>
15801       <div class="date">
15802         12th March 2009
15803       </div>
15804       <div class="body">
15805         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15806 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15807 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15808 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15809 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15810 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15811 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15812 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15813 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15814 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15815 delen jeg mangler på denne.</p>
15816
15817 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15818 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15819 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15820 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15821 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15822 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15823 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15824 beskrevet på
15825 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15826 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15827 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15828 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15829 vha. et Google-søk
15830 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15831 meg</A> om at en nedgradering
15832 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15833 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15834 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15835 reprap-en kvikner til.</p>
15836
15837       </div>
15838       <div class="tags">
15839
15840
15841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15842
15843
15844       </div>
15845     </div>
15846     <div class="padding"></div>
15847
15848     <div class="entry">
15849       <div class="title">
15850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15851       </div>
15852       <div class="date">
15853         11th March 2009
15854       </div>
15855       <div class="body">
15856         <p>I går
15857 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15858 NUUGs videogruppe
15859 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15860 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15861 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15862 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15863 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15864 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15865 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15866 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15867 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15868
15869 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15870 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15871 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15872 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15873 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15874 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15875
15876 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15877 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15878 religiøst sludder, fra
15879 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15880 i jerusalem</a> via
15881 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15882 vinklede nyheter</a> til
15883 <a
15884 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15885 retorikk</a>, men også fine
15886 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15887 om redningsselskapet</a> og
15888 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15889 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15890 er
15891
15892 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15893 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15894 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15895
15896       </div>
15897       <div class="tags">
15898
15899
15900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15901
15902
15903       </div>
15904     </div>
15905     <div class="padding"></div>
15906
15907     <div class="entry">
15908       <div class="title">
15909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15910       </div>
15911       <div class="date">
15912          6th March 2009
15913       </div>
15914       <div class="body">
15915         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15916 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15917 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15918 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15919 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15920 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15921 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15922 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15923 i denne sammenhengen.</p>
15924
15925       </div>
15926       <div class="tags">
15927
15928
15929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15930
15931
15932       </div>
15933     </div>
15934     <div class="padding"></div>
15935
15936     <div class="entry">
15937       <div class="title">
15938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15939       </div>
15940       <div class="date">
15941          5th March 2009
15942       </div>
15943       <div class="body">
15944         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15945 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15946 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15947 å dømme blir det disse 9:</p>
15948
15949 <ul>
15950
15951 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15952   Jon "maddog" Hall</li>
15953 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15954 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15955   technology used" med Andy Allan </li>
15956 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15957 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15958 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15959 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15960   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15961   JavaBin-miljøet</li>
15962 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15963 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15964   Trachtenberg</li>
15965
15966 </ul>
15967
15968 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15969 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15970 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15971 stort.</p>
15972
15973       </div>
15974       <div class="tags">
15975
15976
15977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15978
15979
15980       </div>
15981     </div>
15982     <div class="padding"></div>
15983
15984     <div class="entry">
15985       <div class="title">
15986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15987       </div>
15988       <div class="date">
15989         15th February 2009
15990       </div>
15991       <div class="body">
15992         <p>I regi av
15993 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15994 startet på
15995 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15996 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15997 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15998 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15999 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16000 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16001 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16002 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16003 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16004 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16005 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16006 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16007 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16008 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16009 automatisk over i spesialkartet.</p>
16010
16011       </div>
16012       <div class="tags">
16013
16014
16015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16016
16017
16018       </div>
16019     </div>
16020     <div class="padding"></div>
16021
16022     <div class="entry">
16023       <div class="title">
16024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16025       </div>
16026       <div class="date">
16027         15th February 2009
16028       </div>
16029       <div class="body">
16030         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16031 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16032 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16033 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16034 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16035 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16036 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16037 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16038 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16039 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16040 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16041 <tt>insserv</tt>.</p>
16042
16043       </div>
16044       <div class="tags">
16045
16046
16047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16048
16049
16050       </div>
16051     </div>
16052     <div class="padding"></div>
16053
16054     <div class="entry">
16055       <div class="title">
16056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16057       </div>
16058       <div class="date">
16059         11th February 2009
16060       </div>
16061       <div class="body">
16062         <p>Jeg ble glad for å se under
16063 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16064 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16065 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16066 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16067 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16068 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16069 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16070 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16071 webserver og komprimert.</p>
16072
16073       </div>
16074       <div class="tags">
16075
16076
16077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16078
16079
16080       </div>
16081     </div>
16082     <div class="padding"></div>
16083
16084     <div class="entry">
16085       <div class="title">
16086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16087       </div>
16088       <div class="date">
16089          3rd February 2009
16090       </div>
16091       <div class="body">
16092         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16093 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16094 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16095 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16096 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16097 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16098 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16099 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16100
16101 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16102 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16103 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16104 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16105 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16106 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16107
16108 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16109 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16110 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16111
16112 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16113 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16114 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16115 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16116 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16117
16118 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16119 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16120 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16121 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16122 arbeidet.</p>
16123
16124       </div>
16125       <div class="tags">
16126
16127
16128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16129
16130
16131       </div>
16132     </div>
16133     <div class="padding"></div>
16134
16135     <div class="entry">
16136       <div class="title">
16137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16138       </div>
16139       <div class="date">
16140          1st February 2009
16141       </div>
16142       <div class="body">
16143         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16144 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16145 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16146 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16147 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16148 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16149 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16150 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16151 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16152 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16153 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16154 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16155 nå får vi se om noen er enig.</p>
16156
16157       </div>
16158       <div class="tags">
16159
16160
16161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16162
16163
16164       </div>
16165     </div>
16166     <div class="padding"></div>
16167
16168     <div class="entry">
16169       <div class="title">
16170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16171       </div>
16172       <div class="date">
16173          1st February 2009
16174       </div>
16175       <div class="body">
16176         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16177 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16178 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16179 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16180 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16181 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16182 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16183 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16184
16185 <p>I dag kom jeg over
16186 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16187 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16188 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16189 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16190 forteller videre at noen jobber med å skrive
16191 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16192 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16193 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16194 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16195 forretningshemmeligheter framover.</p>
16196
16197       </div>
16198       <div class="tags">
16199
16200
16201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16202
16203
16204       </div>
16205     </div>
16206     <div class="padding"></div>
16207
16208     <div class="entry">
16209       <div class="title">
16210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16211       </div>
16212       <div class="date">
16213         31st January 2009
16214       </div>
16215       <div class="body">
16216         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16217 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16218 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16219 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16220 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16221 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16222 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16223
16224 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16225 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16226 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16227 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16228 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16229 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16230
16231 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16232 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16233 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16234 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16235 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16236 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16237 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16238 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16239
16240 <blockquote>
16241 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16242
16243 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16244 som følger:</p>
16245 <ul>
16246 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16247 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16248 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16249 tid.</li>
16250 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16251 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16252 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16253 å delta.</li>
16254 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16255 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16256 bruke den uten begresninger.</li>
16257 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16258 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16259 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16260 </ul>
16261 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16262 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16263 produkter basert på standarden.</p>
16264 </blockquote>
16265
16266 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16267
16268       </div>
16269       <div class="tags">
16270
16271
16272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16273
16274
16275       </div>
16276     </div>
16277     <div class="padding"></div>
16278
16279     <div class="entry">
16280       <div class="title">
16281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16282       </div>
16283       <div class="date">
16284         24th January 2009
16285       </div>
16286       <div class="body">
16287         <p>Kom over
16288 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16289 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16290 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16291 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16292 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16293 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16294 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16295 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16296
16297 <p>Innlegget minner meg på
16298 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16299 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16300 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16301 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16302 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16303 og
16304 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16305 oppløsning.</p>
16306
16307       </div>
16308       <div class="tags">
16309
16310
16311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16312
16313
16314       </div>
16315     </div>
16316     <div class="padding"></div>
16317
16318     <div class="entry">
16319       <div class="title">
16320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16321       </div>
16322       <div class="date">
16323         22nd January 2009
16324       </div>
16325       <div class="body">
16326         <p>I går publiserte
16327 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16328 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16329 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16330 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16331 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16332 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16333 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16334
16335 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16336 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16337 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16338 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16339
16340       </div>
16341       <div class="tags">
16342
16343
16344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16345
16346
16347       </div>
16348     </div>
16349     <div class="padding"></div>
16350
16351     <div class="entry">
16352       <div class="title">
16353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16354       </div>
16355       <div class="date">
16356         22nd January 2009
16357       </div>
16358       <div class="body">
16359         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16360 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16361 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16362 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16363 var involvert i
16364 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16365 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16366 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16367 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16368 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16369 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16370 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16371 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16372 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16373 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16374 opphavsrettsloven.</p>
16375
16376 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16377 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16378 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16379 slike lesere.</p>
16380
16381 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16382 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16383 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16384 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16385 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16386 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16387 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16388 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16389 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16390 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16391 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16392 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16393 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16394
16395 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16396 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16397 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16398 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16399 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16400 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16401 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16402 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16403 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16404 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16405 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16406 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16407 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16408 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16409 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16410 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16411 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16412
16413 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16414 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16415 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16416 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16417 innholdet hvis de endres):</p>
16418
16419 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16420 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16421 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16422 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16423 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16424 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16425 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16426 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16427 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16428 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16429 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16430 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16431 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16432 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16433 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16434 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16435
16436 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16437 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16438 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16439 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16440 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16441 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16442 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16443 strid med kriteriene for Free Software
16444 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16445 av FSF</a>,
16446 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16447 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16448 publisert i
16449 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16450 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16451 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16452 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16453 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16454 og endrer på betingelsene.</p>
16455
16456       </div>
16457       <div class="tags">
16458
16459
16460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16461
16462
16463       </div>
16464     </div>
16465     <div class="padding"></div>
16466
16467     <div class="entry">
16468       <div class="title">
16469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16470       </div>
16471       <div class="date">
16472         15th January 2009
16473       </div>
16474       <div class="body">
16475         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16476 med en norsk utgave av
16477 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16478 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16479 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16480 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16481 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16482 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16483 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16484 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16485 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16486 til ny funksjonalitet.
16487 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16488 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16489 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16490 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16491 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16492 med dem.  Dette blir bra.</p>
16493
16494       </div>
16495       <div class="tags">
16496
16497
16498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16499
16500
16501       </div>
16502     </div>
16503     <div class="padding"></div>
16504
16505     <div class="entry">
16506       <div class="title">
16507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16508       </div>
16509       <div class="date">
16510          8th January 2009
16511       </div>
16512       <div class="body">
16513         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16514 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16515 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16516 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16517 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16518 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16519 er skammelig.</p>
16520
16521 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16522 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16523 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16524 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16525 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16526 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16527 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16528 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16529 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16530 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16531 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16532 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16533 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16534 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16535
16536 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16537 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16538 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16539 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16540 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16541 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16542 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16543 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16544 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16545 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16546 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16547 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16548 motsatte er bevist.</p>
16549
16550 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16551 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16552 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16553 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16554 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16555 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16556 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16557 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16558 gangen.</p>
16559
16560 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16561 kontanter for noen dager siden.</p>
16562
16563       </div>
16564       <div class="tags">
16565
16566
16567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16568
16569
16570       </div>
16571     </div>
16572     <div class="padding"></div>
16573
16574     <div class="entry">
16575       <div class="title">
16576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16577       </div>
16578       <div class="date">
16579          2nd January 2009
16580       </div>
16581       <div class="body">
16582         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16583 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16584 i dag.</p>
16585
16586 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16587 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16588 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16589 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16590 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16591 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16592 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16593 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16594 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16595 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16596 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16597
16598 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16599 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16600 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16601 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16602 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16603
16604 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16605 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16606 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16607 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16608 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16609 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16610 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16611 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16612 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16613 når rammen begynner å ta form.</p>
16614
16615 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16616 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16617 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16618 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16619 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16620 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16621
16622       </div>
16623       <div class="tags">
16624
16625
16626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16627
16628
16629       </div>
16630     </div>
16631     <div class="padding"></div>
16632
16633     <div class="entry">
16634       <div class="title">
16635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16636       </div>
16637       <div class="date">
16638         26th December 2008
16639       </div>
16640       <div class="body">
16641         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16642 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16643 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16644 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16645 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16646 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16647 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16648 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16649 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16650 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16651 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16652 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16653 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16654 Kleveland laget i sin tid.</p>
16655
16656 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16657 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16658 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16659 og
16660 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16661 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16662 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16663 stavekontrollen.</p>
16664
16665       </div>
16666       <div class="tags">
16667
16668
16669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16670
16671
16672       </div>
16673     </div>
16674     <div class="padding"></div>
16675
16676     <div class="entry">
16677       <div class="title">
16678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16679       </div>
16680       <div class="date">
16681         17th December 2008
16682       </div>
16683       <div class="body">
16684         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16685 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16686 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16687 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16688 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16689 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16690 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16691 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16692 kildekoden er tilgjengelig fra
16693 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16694 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16695 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16696 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16697 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16698 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16699
16700 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16701 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16702 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16703 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16704 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16705 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16706 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16707 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16708 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16709 <pre><blockquote>&lt;object
16710   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16711   width="100%"
16712   height="100%"
16713 &gt;</blockquote></pre></p>
16714
16715 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16716 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16717 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16718 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16719 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16720 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16721 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16722 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16723 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16724 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16725 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16726
16727 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16728 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16729 Eclipse-utvidelse i
16730 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16731 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16732 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16733 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16734 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16735 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16736 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16737 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16738 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16739 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16740 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16741 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16742 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16743
16744 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16745 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16746 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16747 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16748 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16749 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16750 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16751 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16752 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16753 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16754 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16755 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16756 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16757 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16758 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16759 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16760 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16761
16762       </div>
16763       <div class="tags">
16764
16765
16766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16767
16768
16769       </div>
16770     </div>
16771     <div class="padding"></div>
16772
16773     <div class="entry">
16774       <div class="title">
16775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16776       </div>
16777       <div class="date">
16778         16th December 2008
16779       </div>
16780       <div class="body">
16781         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16782 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16783 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16784 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16785 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16786 bedre denne gangen.</p>
16787
16788 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16789 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16790 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16791 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16792 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16793 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16794 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16795 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16796 jul.</p>
16797
16798       </div>
16799       <div class="tags">
16800
16801
16802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16803
16804
16805       </div>
16806     </div>
16807     <div class="padding"></div>
16808
16809     <div class="entry">
16810       <div class="title">
16811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16812       </div>
16813       <div class="date">
16814          9th December 2008
16815       </div>
16816       <div class="body">
16817         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16818 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16819 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16820 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16821
16822 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16823 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16824 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16825 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16826 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16827 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16828 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16829 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16830 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16831 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16832 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16833 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16834
16835       </div>
16836       <div class="tags">
16837
16838
16839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16840
16841
16842       </div>
16843     </div>
16844     <div class="padding"></div>
16845
16846     <div class="entry">
16847       <div class="title">
16848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16849       </div>
16850       <div class="date">
16851          2nd December 2008
16852       </div>
16853       <div class="body">
16854         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16855 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16856 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16857 dager, hvis alt går bra.</p>
16858
16859 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16860 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16861 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16862 bort første pakke.</p>
16863
16864       </div>
16865       <div class="tags">
16866
16867
16868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16869
16870
16871       </div>
16872     </div>
16873     <div class="padding"></div>
16874
16875     <div class="entry">
16876       <div class="title">
16877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16878       </div>
16879       <div class="date">
16880         27th November 2008
16881       </div>
16882       <div class="body">
16883         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16884 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16885 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16886 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16887
16888 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16889 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16890 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16891 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16892
16893       </div>
16894       <div class="tags">
16895
16896
16897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16898
16899
16900       </div>
16901     </div>
16902     <div class="padding"></div>
16903
16904     <div class="entry">
16905       <div class="title">
16906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16907       </div>
16908       <div class="date">
16909         26th November 2008
16910       </div>
16911       <div class="body">
16912         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16913 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16914 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16915 minnet meg på prosjektet Aros.
16916 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16917 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16918 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16919 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16920 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16921
16922       </div>
16923       <div class="tags">
16924
16925
16926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16927
16928
16929       </div>
16930     </div>
16931     <div class="padding"></div>
16932
16933     <div class="entry">
16934       <div class="title">
16935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16936       </div>
16937       <div class="date">
16938         24th November 2008
16939       </div>
16940       <div class="body">
16941         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16942 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16943 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16944 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16945 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16946 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16947 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16948 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16949 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16950 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16951 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16952
16953 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16954 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16955 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16956 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16957 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16958 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16959 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16960 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16961 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16962
16963       </div>
16964       <div class="tags">
16965
16966
16967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16968
16969
16970       </div>
16971     </div>
16972     <div class="padding"></div>
16973
16974     <div class="entry">
16975       <div class="title">
16976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16977       </div>
16978       <div class="date">
16979          4th November 2008
16980       </div>
16981       <div class="body">
16982         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16983 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16984 forsøk.</p>
16985
16986       </div>
16987       <div class="tags">
16988
16989
16990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16991
16992
16993       </div>
16994     </div>
16995     <div class="padding"></div>
16996
16997     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16998     <div id="sidebar">
16999
17000
17001
17002 <h2>Archive</h2>
17003 <ul>
17004
17005 <li>2013
17006 <ul>
17007
17008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17009
17010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17011
17012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17013
17014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (5)</a></li>
17015
17016 </ul></li>
17017
17018 <li>2012
17019 <ul>
17020
17021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17022
17023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17024
17025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17026
17027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17028
17029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17030
17031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17032
17033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17034
17035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17036
17037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17038
17039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17040
17041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17042
17043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17044
17045 </ul></li>
17046
17047 <li>2011
17048 <ul>
17049
17050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17051
17052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17053
17054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17055
17056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17057
17058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17059
17060 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17061
17062 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17063
17064 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17065
17066 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17067
17068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17069
17070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17071
17072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17073
17074 </ul></li>
17075
17076 <li>2010
17077 <ul>
17078
17079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17080
17081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17082
17083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17084
17085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17086
17087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17088
17089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17090
17091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17092
17093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17094
17095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17096
17097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17098
17099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17100
17101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17102
17103 </ul></li>
17104
17105 <li>2009
17106 <ul>
17107
17108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17109
17110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17111
17112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17113
17114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17115
17116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17117
17118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17119
17120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17121
17122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17123
17124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17125
17126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17127
17128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17129
17130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17131
17132 </ul></li>
17133
17134 <li>2008
17135 <ul>
17136
17137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17138
17139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17140
17141 </ul></li>
17142
17143 </ul>
17144
17145
17146
17147 <h2>Tags</h2>
17148 <ul>
17149
17150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17151
17152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17153
17154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17155
17156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17157
17158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17159
17160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17161
17162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17163
17164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (71)</a></li>
17165
17166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (122)</a></li>
17167
17168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17169
17170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
17171
17172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17173
17174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (187)</a></li>
17175
17176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17177
17178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17179
17180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
17181
17182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17183
17184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
17185
17186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
17187
17188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17189
17190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17191
17192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17193
17194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17195
17196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17197
17198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (230)</a></li>
17199
17200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
17201
17202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
17203
17204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17205
17206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17207
17208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17209
17210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17211
17212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17213
17214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17215
17216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
17217
17218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17219
17220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17221
17222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17223
17224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17225
17226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17227
17228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17229
17230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
17231
17232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17233
17234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
17235
17236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17237
17238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17239
17240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17241
17242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17243
17244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17245
17246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17247
17248 </ul>
17249
17250
17251     </div>
17252     <p style="text-align: right">
17253  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17254 </p>
17255
17256   </body>
17257 </html>