blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
  33 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
  34 og ba skolen og Microsoft om
  35 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
  36 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
  37 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
  38 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
  39 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
  40 presentere her.</p>
  41
  42 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
  43 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
  44
  45 <p><blockquote>
  46 <p>Oslo kommune
  47 <br>Utdanningsetaten
  48 <br>Ruseløkka skole</p>
  49
  50 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
  51
  52 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
  53
  54 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
  55 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
  56 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
  57 lese mer på;
  58 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
  59
  60 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
  61 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
  62 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
  63 at ditt barn blir filmet.</p>
  64
  65 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
  66 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
  67
  68 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
  69
  70 <p>Med vennlig hilsen</p>
  71
  72 <p>Merete Hansen
  73 <br>Rektor</p>
  74
  75 <p>Jon Hesle
  76 <br>undervisningsinspektør</p>
  77
  78 <hr>
  79 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
  80 fra ”Hour of Code”</strong></p>
  81
  82 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
  83 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
  84 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
  85 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
  86
  87 <ol>
  88
  89 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
  90 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
  91 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
  92 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
  93
  94 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
  95 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
  96 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
  97 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
  98 vederlag for slik bruk.</li>
  99
 100 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 101 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 102 løpet av elevens deltagelse.</li>
 103
 104 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 105 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 106 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 107 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 108 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 109 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 110
 111 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 112 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 113 foresatt.</li>
 114
 115 </ol>
 116
 117 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 118 <br>Dato: ________________________</p>
 119
 120 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 121
 122 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 123 år)</strong></p>
 124
 125 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 126 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 127 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 128
 129 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 130 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 131 </blockquote></p>
 132
 133
 134
 135 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 136
 137
 138
 139 <p><blockquote>
 140 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 141 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 142
 143 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 144 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 145 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 146 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 147
 148 <ol>
 149
 150 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 151 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 152 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 153 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
 154
 155 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 156 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 157 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 158 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 159 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 160 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 161 undervisning av elever.</li>
 162
 163 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 164 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 165 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 166 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 167 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 168 bloggen].</li>
 169
 170 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 171 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 172 foresatt.</li>
 173
 174 </ol>
 175
 176 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 177 <br>Dato: ________________________</p>
 178
 179 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 180
 181 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 182 år)</strong></p>
 183
 184 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 185 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 186 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 187
 188 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 189 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 190 </blockquote></p>
 191
 192 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 193 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 194 Heldigvis!</p>
 195
 196       </div>
 197       <div class="tags">
 198
 199
 200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 201
 202
 203       </div>
 204     </div>
 205     <div class="padding"></div>
 206
 207     <div class="entry">
 208       <div class="title">
 209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
 210       </div>
 211       <div class="date">
 212          3rd January 2015
 213       </div>
 214       <div class="body">
 215         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 216 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
 217
 218 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
 219
 220 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
 221 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
 222 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
 223 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 224 for liten oppmerksomhet.</p>
 225
 226 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 227 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 228 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 229 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 230 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
 231 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
 232 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 233 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 234 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 235 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 236 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 237 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 238 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 239 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 240 befolkningen.</p>
 241
 242 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 243 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 244 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 245 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 246 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 247 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 248 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 249 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
 250 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 251 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
 252 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 253 ledet både CIA og NSA,
 254 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
 255 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
 256 forteller
 257 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
 258 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
 259 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
 260
 261 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 262 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 263 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 264 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 265 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 266 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 267 utstyr.</p>
 268
 269 <p>Vennlig hilsen
 270 <br>Petter Reinholdtsen
 271 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
 272
 273 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 274 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
 275 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 276 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
 277
 278 <!--
 279
 280 Publisert som
 281 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 282 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 283
 284 -->
 285
 286       </div>
 287       <div class="tags">
 288
 289
 290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 291
 292
 293       </div>
 294     </div>
 295     <div class="padding"></div>
 296
 297     <div class="entry">
 298       <div class="title">
 299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
 300       </div>
 301       <div class="date">
 302         21st December 2014
 303       </div>
 304       <div class="body">
 305         <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
 306 (LKK),
 307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
 308 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
 309 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
 310 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
 311 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
 312 fjor og i år.</p>
 313
 314 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
 315 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
 316 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
 317 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
 318 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
 319 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
 320 ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
 321 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
 322 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
 323
 324 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
 325 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
 326
 327 <p><blockquote>
 328 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
 329   har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
 330   hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
 331   ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
 332   på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
 333
 334 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
 335   en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
 336   TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
 337   samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
 338   bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
 339   samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
 340   kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
 341   eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
 342   klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
 343   og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
 344   tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
 345   ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
 346   dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
 347   samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
 348   var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
 349
 350 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
 351   Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
 352   samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
 353   jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
 354   ettermiddag.</p>
 355
 356 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
 357   som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
 358   denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
 359   dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
 360   bruken av opptakene.</p>
 361
 362 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
 363   sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
 364   de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
 365   internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
 366   diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
 367   Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
 368   handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
 369   ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
 370   heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
 371   skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
 372   ikke er kommersiell.</p>
 373
 374 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
 375   at dette har inntruffet.</p>
 376
 377 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
 378   dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
 379   anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
 380   overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
 381   for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
 382
 383 </blockquote></p>
 384
 385 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
 386 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
 387 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
 388 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
 389 samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
 390 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
 391 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
 392 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
 393 tiltak.</p>
 394
 395 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
 396 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
 397 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
 398 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
 399 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
 400
 401 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
 402 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
 403 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
 404
 405       </div>
 406       <div class="tags">
 407
 408
 409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 410
 411
 412       </div>
 413     </div>
 414     <div class="padding"></div>
 415
 416     <div class="entry">
 417       <div class="title">
 418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 419       </div>
 420       <div class="date">
 421         18th December 2014
 422       </div>
 423       <div class="body">
 424         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 425 hemmelighetene sine?</p>
 426
 427 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 428 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 429 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 430 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 431 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 432 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 433 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 434 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 435 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 436 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 437 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 438 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 439 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 440 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 441 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 442 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 443 grunnleggende personverntrening.</p>
 444
 445 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 446 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 447 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 448
 449 <p><blockquote>
 450 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 451 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 452 løpet av elevens deltagelse.»
 453 </blockquote></p>
 454
 455 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 456 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 457 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 458 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 459 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 460 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 461
 462 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 463 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 464 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 465 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 466 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 467 flere signerer på den.</p>
 468
 469 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 470 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 471 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 472 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 473 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 474 på livet som bidragsyter her.</p>
 475
 476       </div>
 477       <div class="tags">
 478
 479
 480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 481
 482
 483       </div>
 484     </div>
 485     <div class="padding"></div>
 486
 487     <div class="entry">
 488       <div class="title">
 489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
 490       </div>
 491       <div class="date">
 492         12th December 2014
 493       </div>
 494       <div class="body">
 495         <p>For noen dager siden
 496 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 497 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 498 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 499 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 500 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 501 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 502 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 503 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 504
 505 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 506 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 507 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 508 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 509 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 510 oversette til norsk</a>:</p>
 511
 512 <p><blockquote>
 513 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 514   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 515   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 516   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 517   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 518
 519 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 520   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 521   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 522   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 523   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 524   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 525   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 526   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 527   til filmselskapet.</p>
 528 </blockquote></p>
 529
 530 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 531 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 532 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 533 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 534 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 535 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 536 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 537 vernetiden på
 538 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 539 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 540 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 541 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 542
 543 <p><blockquote>
 544   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 545   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 546   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 547   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 548   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 549   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 550   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 551   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 552   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 553   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 554   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 555   tilgjengeliggjøring.
 556 </blockquote></p>
 557
 558 <p>I følge nettstedet
 559 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 560 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 561 æren for denne kortfilmen:</p>
 562
 563 <dl>
 564
 565 <dt>Regissør</dt>
 566 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 567
 568 <dt>Animasjon
 569 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 570 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 571 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 572
 573 <dt>Kamera
 574 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 575
 576 </dl>
 577
 578 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 579 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 580 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 581 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 582 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 583
 584 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 585 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 586 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 587 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 588 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 589 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 590 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 591
 592 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 593 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 594 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 595 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 596 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 597
 598       </div>
 599       <div class="tags">
 600
 601
 602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 603
 604
 605       </div>
 606     </div>
 607     <div class="padding"></div>
 608
 609     <div class="entry">
 610       <div class="title">
 611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 612       </div>
 613       <div class="date">
 614         16th November 2014
 615       </div>
 616       <div class="body">
 617         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 618 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 619 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 620 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 621 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 622 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 623 innsynsforespørsel fikk tak i
 624 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 625 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 626 Linnestad).</p>
 627
 628 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 629
 630 <p><blockquote>
 631 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 632
 633 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 634 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 635 og FLAC.</p>
 636
 637 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 638 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 639 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 640 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 641 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 642 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 643 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 644 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 645 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 646 enn USA.</p>
 647
 648 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 649 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 650 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 651 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 652 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 653 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 654 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 655 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 656 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 657
 658 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 659 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 660 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 661 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 662 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 663 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 664 avvises.</p>
 665
 666 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 667 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 668 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 669
 670 </blockquote></p>
 671
 672 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 673 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 674 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 675 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 676 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 677 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 678 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 679
 680       </div>
 681       <div class="tags">
 682
 683
 684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 685
 686
 687       </div>
 688     </div>
 689     <div class="padding"></div>
 690
 691     <div class="entry">
 692       <div class="title">
 693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 694       </div>
 695       <div class="date">
 696         21st September 2014
 697       </div>
 698       <div class="body">
 699         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 700 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 701 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 702 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 703 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 704 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 705 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 706
 707 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 708
 709 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 710 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 711 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 712 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 713 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 714
 715 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 716 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 717 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 718 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 719 kunne være.  De har både
 720 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 721 datakatalog</a> og
 722 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 723 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 724 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 725 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 726 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 727 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 728 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 729
 730 <blockquote><pre>
 731 #!/bin/sh
 732 urlmap() {
 733     sed \
 734     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 735     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 736     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 737     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 738     -e 's/:/%3A/g'
 739 }
 740
 741 lookup() {
 742     url="$1"
 743     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 744        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 745 }
 746
 747 for id in $(seq 1 874) ; do
 748     search="{
 749   lokasjon: {
 750     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 751     srid: \"WGS84\"
 752   },
 753    objektTyper: [{
 754      id: $id, antall: 10
 755    }]
 756 }"
 757
 758     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 759     if lookup "$query" |
 760     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 761     then
 762     :
 763     else
 764     echo $id
 765     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 766     fi
 767 done
 768
 769 exit 0
 770 </pre></blockquote>
 771
 772 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 773 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 774 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 775
 776 <blockquote><pre>
 777 5
 778   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 779 14
 780   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 781 47
 782   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 783 49
 784   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 785 60
 786   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 787 79
 788   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 789 80
 790   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 791 86
 792   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 793 95
 794   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 795 96
 796   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 797 98
 798   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 799 99
 800   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 801 105
 802   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 803 106
 804   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 805 172
 806   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 807 241
 808   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 809 293
 810   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 811 301
 812   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 813 318
 814   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 815 445
 816   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 817 446
 818   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 819 452
 820   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 821 528
 822   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 823 532
 824   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 825 534
 826   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 827 535
 828   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 829 536
 830   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 831 538
 832   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 833 539
 834   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 835 540
 836   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 837 570
 838   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 839 571
 840   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 841 572
 842   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 843 579
 844   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 845 583
 846   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 847 591
 848   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 849 592
 850   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 851 597
 852   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 853 601
 854   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 855 602
 856   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 857 603
 858   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 859 604
 860   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 861 605
 862   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 863 616
 864   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 865 617
 866   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 867 626
 868   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 869 629
 870   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 871 639
 872   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 873 640
 874   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 875 642
 876   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 877 643
 878   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 879 647
 880   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 881 774
 882   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 883 775
 884   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 885 794
 886   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 887 810
 888   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 889 821
 890   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 891 825
 892   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 893 838
 894   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 895 862
 896   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 897 871
 898   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 899 </pre></blockquote>
 900
 901 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 902 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 903 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 904 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 905 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 906 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 907 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 908 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 909 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 910 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 911 være snakk om
 912 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 913 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 914  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 915  2013 med tittel
 916 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 917 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 918 nettside
 919 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 920 som har en
 921 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 922 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 923 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 924
 925 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 926 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 927 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 928 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 929 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 930 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 931 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 932 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 933 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 934
 935 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 936 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 937 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 938 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 939
 940 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 941 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 942 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 943 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 944 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 945 dager.</p>
 946
 947 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 948 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 949
 950 <p>Bruksvilkår på bildet er
 951 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
 952 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
 953
 954 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
 955 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
 956 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
 957
 958       </div>
 959       <div class="tags">
 960
 961
 962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 963
 964
 965       </div>
 966     </div>
 967     <div class="padding"></div>
 968
 969     <div class="entry">
 970       <div class="title">
 971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 972       </div>
 973       <div class="date">
 974          3rd August 2014
 975       </div>
 976       <div class="body">
 977         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 978 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 979 lenkesamling.</p>
 980
 981 <p><ul>
 982
 983 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 984 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 985 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 986
 987 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 988 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 989
 990 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 991 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 992 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 993 Norges kornlager.</li>
 994
 995 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 996 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 997 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 998 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 999 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
1000 samfunnet totalt sett.</li>
1001
1002 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
1003 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
1004 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
1005
1006 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
1007 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
1008 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
1009 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
1010
1011 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
1012 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
1013 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
1014 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
1015 advokater.</li>
1016
1017 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
1018 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
1019 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
1020 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
1021 Ukraina-krisen.</li>
1022
1023 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
1024 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
1025 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
1026 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
1027
1028 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
1029 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
1030 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
1031 skolen.</li>
1032
1033 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
1034 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
1035 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
1036 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
1037
1038 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
1039 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
1040 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
1041
1042 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
1043 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
1044 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
1045 gjelde alles samvittighet.</li>
1046
1047 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1048 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
1049 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
1050
1051 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
1052 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
1053 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
1054
1055 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
1056 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
1057 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
1058 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
1059 myndigheter.</li>
1060
1061 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
1062 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
1063 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
1064 innbyggerne tar det for gitt.</li>
1065
1066 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
1067 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
1068 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
1069 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
1070
1071 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
1072 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
1073 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
1074 hige etter mer penger og flere ting.</li>
1075
1076 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
1077 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
1078 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
1079 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
1080
1081 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
1082 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
1083 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
1084
1085 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
1086 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
1087 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
1088 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
1089
1090 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
1091 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
1092 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
1093 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
1094
1095 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
1096 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
1097 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
1098 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
1099 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
1100
1101 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
1102 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
1103 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
1104 for mange elever.</li>
1105
1106 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
1107 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
1108 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
1109 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
1110 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
1111 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
1112 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
1113 database over mistenkte.</li>
1114
1115 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
1116 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
1117 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
1118
1119 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
1120 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
1121 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
1122 bli en politistat.</li>
1123
1124 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
1125 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
1126 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
1127 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
1128
1129
1130 </ul></p>
1131
1132       </div>
1133       <div class="tags">
1134
1135
1136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1137
1138
1139       </div>
1140     </div>
1141     <div class="padding"></div>
1142
1143     <div class="entry">
1144       <div class="title">
1145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
1146       </div>
1147       <div class="date">
1148         16th June 2014
1149       </div>
1150       <div class="body">
1151         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
1152 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
1153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
1154 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
1155 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
1156 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
1157 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
1158 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
1159 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
1160 inn for 23 dager siden</a> og
1161 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
1162 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
1163 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
1164 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
1165 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
1166 nettopp
1167 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
1168 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
1169
1170 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
1171 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
1172 hemmelige avlytting</a> og
1173 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
1174 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
1175 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
1176 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
1177 alle å se disse, sammen med
1178 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
1179 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
1180 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
1181
1182 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
1183 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
1184 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
1185
1186 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
1187 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1188 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
1189 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1190 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1191 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
1192 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1193 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
1194 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
1195
1196       </div>
1197       <div class="tags">
1198
1199
1200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1201
1202
1203       </div>
1204     </div>
1205     <div class="padding"></div>
1206
1207     <div class="entry">
1208       <div class="title">
1209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
1210       </div>
1211       <div class="date">
1212         11th April 2014
1213       </div>
1214       <div class="body">
1215         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1216 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
1217 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1218 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1219 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
1220
1221 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1222 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1223 locale i parantes):</p>
1224
1225 <p><dl>
1226 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
1227 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
1228 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
1229 </dl></p>
1230
1231 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
1232
1233 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
1234 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
1235 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
1236
1237 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1238 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1239 som fungerer for alle programmer.</p>
1240
1241 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1242 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1243 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
1244
1245 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1246 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
1247
1248 <p><table>
1249 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
1250 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1251 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1252 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1253 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1254 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1255 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1256 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
1257 </table></p>
1258
1259 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1260 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
1261 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1262 språkkoder, der gjør
1263 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
1264 jobb.</p>
1265
1266 <p><strong>Referanser:</strong></p>
1267
1268 <ul>
1269
1270   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
1271     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
1272
1273   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
1274     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
1275
1276   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
1277     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
1278     conventions</li>
1279
1280   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
1281     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1282     registry)</a>,
1283     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
1284     draft)</a></li>
1285
1286   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
1287     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
1288
1289 <ul>
1290
1291       </div>
1292       <div class="tags">
1293
1294
1295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1296
1297
1298       </div>
1299     </div>
1300     <div class="padding"></div>
1301
1302     <div class="entry">
1303       <div class="title">
1304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
1305       </div>
1306       <div class="date">
1307          8th April 2014
1308       </div>
1309       <div class="body">
1310         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1311 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1312 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
1313 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1314 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
1315 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
1316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
1317 anbefalt</a> alle å se.</p>
1318
1319 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1320 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
1321 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
1322 mylder</a>.</p>
1323
1324 <p><ul>
1325
1326 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
1327 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
1328
1329 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
1330 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1331
1332 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
1333 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1334
1335 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
1336 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
1337
1338 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
1339 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
1340
1341 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
1342 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
1343
1344 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
1345 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
1346 2014-04-08</li>
1347
1348 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
1349 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
1350
1351 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
1352 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
1353 2014-04-08</li>
1354
1355 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
1356 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
1357 reuters.com 2014-04-08</li>
1358
1359 </ul>
1360 </p>
1361
1362 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1363 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1364 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1365 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1366 innsats i prosjekter som
1367 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
1368 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
1369 noen gang.</p>
1370
1371 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
1372 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1373 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
1374 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1375
1376 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
1377 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
1378 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
1379 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1380 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
1381 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
1382 de ord</a>.</p>
1383
1384       </div>
1385       <div class="tags">
1386
1387
1388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1389
1390
1391       </div>
1392     </div>
1393     <div class="padding"></div>
1394
1395     <div class="entry">
1396       <div class="title">
1397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1398       </div>
1399       <div class="date">
1400         26th March 2014
1401       </div>
1402       <div class="body">
1403         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1404 NRK nå har bestemt seg for
1405 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1406 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1407 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1408 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1409 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1410 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1411 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1412 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1413 Aftenposten fra i går,
1414 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1415 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1416 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1417 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1418 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1419 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1420 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1421 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1422 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1423 gjenopprettet balansen.</p>
1424
1425 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1426 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1427 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1428 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1429
1430       </div>
1431       <div class="tags">
1432
1433
1434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1435
1436
1437       </div>
1438     </div>
1439     <div class="padding"></div>
1440
1441     <div class="entry">
1442       <div class="title">
1443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1444       </div>
1445       <div class="date">
1446         16th March 2014
1447       </div>
1448       <div class="body">
1449         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1450 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1451 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1452 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1453 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1454 og
1455 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1456 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1457 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1458 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1459 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1460 mySociety</a> har laget tjenesten
1461 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1462 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1463 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1464 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1465 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1466 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1467 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1468 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1469 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1470 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1471 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1472 oversettelsen.</p>
1473
1474 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1475 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1476 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1477 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1478 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1479 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1480 sette opp tjenesten) på maskinen
1481 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1482 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1483 Når tjenesten lanseres vil den hete
1484 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1485 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1486 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1487
1488 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1489 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1490 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1491 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1492
1493       </div>
1494       <div class="tags">
1495
1496
1497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1498
1499
1500       </div>
1501     </div>
1502     <div class="padding"></div>
1503
1504     <div class="entry">
1505       <div class="title">
1506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1507       </div>
1508       <div class="date">
1509          7th March 2014
1510       </div>
1511       <div class="body">
1512         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1513 NOARK5-løsning
1514 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1515 NUUG</a> (video
1516 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1517 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1518 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1519 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1520 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1521 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1522 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1523 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1524 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1525 PDF i arkivet).</p>
1526
1527 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1528 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1529 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1530 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1531 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1532 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1533 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1534 noen anbefalinger:
1535
1536 <p><blockquote>
1537 <p>Hei.</p>
1538
1539 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1540 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1541 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1542 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1543 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1544 som beskrives på
1545 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1546 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1547 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1548 behov.</p>
1549 </blockquote></p>
1550
1551 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1552 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1553 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1554
1555 <p><blockquote>
1556 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1557 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1558 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1559 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1560 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1561 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1562 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1563 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1564
1565 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1566 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1567 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1568 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1569 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1570 av obligatoriske krav.</p>
1571 </blockquote></p>
1572
1573 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1574 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1575 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1576 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1577 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1578
1579 <ul>
1580
1581 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1582 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1583
1584 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1585 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1586 2001.</li>
1587
1588 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1589 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1590 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1591
1592 </ul>
1593
1594 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1595 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1596
1597       </div>
1598       <div class="tags">
1599
1600
1601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1602
1603
1604       </div>
1605     </div>
1606     <div class="padding"></div>
1607
1608     <div class="entry">
1609       <div class="title">
1610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1611       </div>
1612       <div class="date">
1613         28th February 2014
1614       </div>
1615       <div class="body">
1616         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1617 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1618 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1619 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1620 tankevekkende og interessant.</p>
1621
1622 <ul>
1623
1624 <li>2013-12-21
1625 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1626 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1627
1628 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1629 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1630
1631 <li>2013-12-21
1632 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1633 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1634
1635 <li>2013-12-19
1636 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1637 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1638 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1639
1640 <li>2013-12-18
1641 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1642 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1643
1644 <li>2013-12-17
1645 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1646 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1647
1648 <li>2013-12-17
1649 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1650 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1651
1652 <li>2013-12-21
1653 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1654 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1655
1656 <li>2013-12-20
1657 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1658 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1659
1660 <li>2013-10-20
1661 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1662 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1663
1664 <li>2013-12-11
1665 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1666 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1667
1668 <li>2013-12-30
1669 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1670 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1671
1672 <li>2014-01-12
1673 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1674
1675 <li>2014-01-09
1676 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1677 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1678 aftenposten.no</li>
1679
1680 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1681 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1682 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1683 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1684
1685 <li>2014-01-09
1686 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1687 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1688 aftenposten.no</li>
1689
1690 <li>2014-02-12
1691 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1692 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1693 2015-01-31</li>
1694
1695 <li>2014-02-17
1696 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1697 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1698 politiken.dk</li>
1699
1700 <li>2014-02-21
1701 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1702
1703 <li>2014-02-28
1704 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1705 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1706 blogg</li>
1707
1708 <li>2014-02-28
1709 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1710 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1711
1712 </ul>
1713
1714       </div>
1715       <div class="tags">
1716
1717
1718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1719
1720
1721       </div>
1722     </div>
1723     <div class="padding"></div>
1724
1725     <div class="entry">
1726       <div class="title">
1727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1728       </div>
1729       <div class="date">
1730         10th December 2013
1731       </div>
1732       <div class="body">
1733         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1734 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1735 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1736 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1737 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1738 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1739 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1740
1741 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1742 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1743 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1744 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1745 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1746 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1747 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1748 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1749 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1750 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1751
1752 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1753 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1754 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1755 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1756 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1757 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1758 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1759 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1760 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1761 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1762 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1763 likevel.</p>
1764
1765       </div>
1766       <div class="tags">
1767
1768
1769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1770
1771
1772       </div>
1773     </div>
1774     <div class="padding"></div>
1775
1776     <div class="entry">
1777       <div class="title">
1778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1779       </div>
1780       <div class="date">
1781         26th November 2013
1782       </div>
1783       <div class="body">
1784         <p>Jeg
1785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1786 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1787 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1788 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1789 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1790 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1791 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1792 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1793
1794 <ul>
1795
1796 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1797
1798 <li>2013-11-25
1799   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1800   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1801
1802 <li>2013-11-25
1803   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1804   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1805
1806 <li>2013-11-25
1807   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1808   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1809
1810 <li>2013-05-29
1811   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1812   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1813
1814 <li>2013-05-23
1815   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1816   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1817
1818 <li>2013-05-22
1819   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1820   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1821
1822 <li>2013-05-15
1823   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1824   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1825
1826 </ul>
1827
1828 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1829 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1830 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1831 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1832 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1833 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1834 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1835 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1836 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1837 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1838 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1839 med universitetet.</p>
1840
1841 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1842 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1843 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1844 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1845 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1846 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1847 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1848 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1849 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1850
1851 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1852 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1853 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1854 personer som har signert.</p>
1855
1856       </div>
1857       <div class="tags">
1858
1859
1860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1861
1862
1863       </div>
1864     </div>
1865     <div class="padding"></div>
1866
1867     <div class="entry">
1868       <div class="title">
1869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1870       </div>
1871       <div class="date">
1872         22nd November 2013
1873       </div>
1874       <div class="body">
1875         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1876 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1877 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1878 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1879 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1880 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1881 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1882 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1883 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1884 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1885 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1886 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1887 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1888 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1889 prioritert med det første. </p>
1890
1891 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1892 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1893 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1894 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1895 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1896 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1897 "query in SQL":</p>
1898
1899 <p><pre>
1900 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1901        publishdate as pubDate from 'swdata'
1902    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1903    order by seq desc limit 20
1904 </pre></p>
1905
1906 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1907 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1908 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1909 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1910 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1911 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1912 oftere enn en gang hver dag.</p>
1913
1914 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1915 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1916 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1917 søkeordet
1918 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1919 programvare</a>"
1920 og søkeordet
1921 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1922 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1923 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1924 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1925 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1926
1927       </div>
1928       <div class="tags">
1929
1930
1931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1932
1933
1934       </div>
1935     </div>
1936     <div class="padding"></div>
1937
1938     <div class="entry">
1939       <div class="title">
1940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1941       </div>
1942       <div class="date">
1943         26th October 2013
1944       </div>
1945       <div class="body">
1946         <p>De siste måneders eksponering av
1947 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1948 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1949 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1950 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1951 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1952 påvirke dem.</p>
1953
1954 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1955 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1956 forsåvidt også
1957 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1958 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1959 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1960 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1961 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1963 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1964 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1965 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1966 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1967 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1968 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1969 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1970 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1971 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1972 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1973 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1974 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1975 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1976 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1977 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1978
1979 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1980 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1981 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1982 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1983 over.</p>
1984
1985       </div>
1986       <div class="tags">
1987
1988
1989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1990
1991
1992       </div>
1993     </div>
1994     <div class="padding"></div>
1995
1996     <div class="entry">
1997       <div class="title">
1998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1999       </div>
2000       <div class="date">
2001          8th September 2013
2002       </div>
2003       <div class="body">
2004         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
2005 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
2006 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
2007 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
2008 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
2009 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
2010 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
2011 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
2012 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
2013 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
2014 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
2015 allerede har innført slik total lagring av borgernes
2016 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
2017 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
2018 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
2019 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
2020 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
2021 Se mer på
2022 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
2023 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
2024
2025 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
2026 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
2027 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
2028 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
2029 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
2030 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
2031 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
2032 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
2033 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
2034 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
2035 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
2036 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
2037
2038 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
2039 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
2040 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
2041 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
2042 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
2043 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
2044 basert på informasjon fra mine venner i
2045 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
2046 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
2047 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
2048
2049 <style type="text/css">
2050 .for    {background-color:#F5A9A9;}
2051 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
2052 .ukjent { }
2053 </style>
2054
2055 <table>
2056 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2057
2058 <tr class="for"><td>1.</td>
2059 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
2060 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2061
2062 <tr class="mot"><td>2.</td>
2063 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
2064 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
2065
2066 <tr class="mot"><td>3.</td>
2067 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
2068 <td>Stemte mot DLD</td>
2069
2070 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
2071 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
2072 <td>Ikke til stede</td></tr>
2073
2074 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
2075 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
2076 <td>Ikke til stede</td></tr>
2077
2078 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
2079 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
2080 <td>Ikke til stede</td></tr>
2081
2082 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
2083 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
2084 <td>Ikke til stede</td></tr>
2085
2086 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
2087 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
2088 <td>Ikke til stede</td></tr>
2089
2090 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
2091 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
2092 <td>Ikke til stede</td></tr>
2093
2094 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
2095 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
2096 <td>Ikke til stede</td></tr>
2097
2098 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
2099 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
2100 <td>Ikke til stede</td></tr>
2101
2102 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
2103 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
2104 <td>Ikke til stede</td></tr>
2105
2106 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
2107 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
2108 <td>Ikke til stede</td></tr>
2109
2110 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
2111 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
2112 <td>Ikke til stede</td></tr>
2113
2114 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
2115 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
2116 <td>Ikke til stede</td></tr>
2117
2118 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
2119 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
2120 <td>Ikke til stede</td></tr>
2121
2122 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
2123 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
2124 <td>Ikke til stede</td></tr>
2125
2126 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
2127 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
2128 <td>Ikke til stede</td></tr>
2129
2130 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
2131 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
2132 <td>Ikke til stede</td></tr>
2133
2134 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
2135 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
2136 <td>Ikke til stede</td></tr>
2137
2138 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
2139 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
2140 <td>Ikke til stede</td></tr>
2141
2142 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
2143 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
2144 <td>Ikke til stede</td></tr>
2145
2146 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
2147 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
2148 <td>Ikke til stede</td></tr>
2149
2150 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
2151 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
2152 <td>Ikke til stede</td></tr>
2153
2154 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
2155 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
2156 <td>Ikke til stede</td></tr>
2157
2158 </table>
2159
2160 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
2161
2162 <table>
2163
2164 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2165
2166 <tr class="for"><td>1.</td>
2167 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
2168 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2169
2170 <tr class="for"><td>2.</td>
2171 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
2172 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2173
2174 <tr class="for"><td> 3.</td>
2175 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
2176 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2177
2178 <tr class="for"><td> 4.</td>
2179 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
2180 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2181
2182 <tr class="for"><td> 5.</td>
2183 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
2184 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2185
2186 <tr class="for"><td> 6.</td>
2187 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
2188 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2189
2190 <tr class="for"><td> 7.</td>
2191 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
2192 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2193
2194 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
2195 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
2196 <td>Ikke til stede</td></tr>
2197
2198 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
2199 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
2200 <td>Ikke til stede</td></tr>
2201
2202 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
2203 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
2204 <td>Ikke til stede</td></tr>
2205
2206 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
2207 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
2208 <td>Ikke til stede</td></tr>
2209
2210 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
2211 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
2212 <td>Ikke til stede</td></tr>
2213
2214 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
2215 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
2216 <td>Ikke til stede</td></tr>
2217
2218 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
2219 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
2220 <td>Ikke til stede</td></tr>
2221
2222 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
2223 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
2224 <td>Ikke til stede</td></tr>
2225
2226 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
2227 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
2228 <td>Ikke til stede</td></tr>
2229
2230 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
2231 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
2232 <td>Ikke til stede</td></tr>
2233
2234 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
2235 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
2236 <td>Ikke til stede</td></tr>
2237
2238 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
2239 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
2240 <td>Ikke til stede</td></tr>
2241
2242 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
2243 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
2244 <td>Ikke til stede</td></tr>
2245
2246 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
2247 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
2248 <td>Ikke til stede</td></tr>
2249
2250 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
2251 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
2252 <td>Ikke til stede</td></tr>
2253
2254 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
2255 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
2256 <td>Ikke til stede</td></tr>
2257
2258 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
2259 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
2260 <td>Ikke til stede</td></tr>
2261
2262 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
2263 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
2264 <td>Ikke til stede</td></tr>
2265
2266 </table>
2267
2268 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
2269 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
2270 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2271 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
2272 hatt så langt.</p>
2273
2274
2275       </div>
2276       <div class="tags">
2277
2278
2279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2280
2281
2282       </div>
2283     </div>
2284     <div class="padding"></div>
2285
2286     <div class="entry">
2287       <div class="title">
2288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2289       </div>
2290       <div class="date">
2291          3rd June 2013
2292       </div>
2293       <div class="body">
2294         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2295 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2296 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2297 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2298 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2299 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2300 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2301 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2302 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2303 personer har signert.  Prosjektet
2304 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2305 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2306 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2307 prosjektet
2308 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2309 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2310
2311 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2312 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2313
2314 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2315 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2316
2317 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2318 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2319 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2320 tjent med å selv
2321 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2322 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2323
2324 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2325 fått med meg:</p>
2326
2327 <ul>
2328
2329 <li>2013-05-29
2330   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2331   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2332
2333 <li>2013-05-23
2334   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2335   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2336
2337
2338 <li>2013-05-22
2339   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2340   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2341
2342
2343 <li>2013-05-15
2344   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2345   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2346
2347 </ul>
2348
2349
2350
2351       </div>
2352       <div class="tags">
2353
2354
2355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2356
2357
2358       </div>
2359     </div>
2360     <div class="padding"></div>
2361
2362     <div class="entry">
2363       <div class="title">
2364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
2365       </div>
2366       <div class="date">
2367         24th May 2013
2368       </div>
2369       <div class="body">
2370         <p>En ting
2371 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
2372 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
2373 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
2374 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
2375 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2376 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
2377 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2378 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
2379 om et intervju.</p>
2380
2381 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2382
2383 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2384 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2385 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2386 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2387 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
2388 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
2389 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2390 av store systemer.</p>
2391
2392 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2393
2394 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2395 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2396 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2397 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2398 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2399 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2400 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2401 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2402 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2403 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2404 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2405 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2406 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2407 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2408 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2409 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2410 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2411 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2412 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2413 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2414 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2415 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2416 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2417 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2418 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2419 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2420 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2421 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2422 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2423 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2424
2425 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2426 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2427 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2428 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2429 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2430
2431 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2432 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2433 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2434 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2435 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2436 dette.</p>
2437
2438 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2439
2440 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2441 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2442 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2443 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2444 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2445 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2446 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2447 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2448 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2449 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2450
2451 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2452
2453 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2454 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2455 like stor grad som for eksempel
2456 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2457 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2458 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2459 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2460 Skolelinux-prosjektet.</p>
2461
2462 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2463
2464 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2465 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2466 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2467 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2468 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2469 scripts.</p>
2470
2471 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2472 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2473
2474 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2475 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2476 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2477 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2478 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2479 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2480 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2481 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2482 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2483 betraktelig.</p>
2484
2485       </div>
2486       <div class="tags">
2487
2488
2489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2490
2491
2492       </div>
2493     </div>
2494     <div class="padding"></div>
2495
2496     <div class="entry">
2497       <div class="title">
2498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2499       </div>
2500       <div class="date">
2501         10th May 2013
2502       </div>
2503       <div class="body">
2504         <p>I fjor sommer ble jeg
2505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2506 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2507 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2508 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2509 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2510 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2511 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2512 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2513 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2514 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2515 der jeg fant notatet som
2516 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2517 2013/1023</a>.</p>
2518
2519 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2520 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2521 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2522 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2523 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2524
2525       </div>
2526       <div class="tags">
2527
2528
2529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2530
2531
2532       </div>
2533     </div>
2534     <div class="padding"></div>
2535
2536     <div class="entry">
2537       <div class="title">
2538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2539       </div>
2540       <div class="date">
2541          1st May 2013
2542       </div>
2543       <div class="body">
2544         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2545 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2546 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2547 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2548 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2549
2550 <blockquote>
2551
2552 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2553
2554 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2555
2556 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2557
2558 <p><em>Idéen</em>
2559
2560 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2561 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2562 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2563 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2564
2565 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2566 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2567 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2568 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2569 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2570 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2571 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2572 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2573 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2574 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2575 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2576 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2577 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2578 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2579
2580 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2581 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2582 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2583
2584 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2585
2586 <ul>
2587 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2588 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2589 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2590 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2591 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2592 </ul>
2593
2594 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2595
2596 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2597 av tannlege.</p>
2598
2599 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2600 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2601
2602 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2603 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2604 kriterium.</p>
2605
2606 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2607 brukere</em></p>
2608
2609 <ul>
2610 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2611 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2612 </ul>
2613
2614 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2615
2616 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2617 samfunnsutfordringer</em></p>
2618
2619 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2620
2621 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2622
2623 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2624 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2625 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2626 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2627 hjemme eller jobb.</p>
2628
2629 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2630
2631 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2632
2633 <ul>
2634
2635 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2636 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2637 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2638
2639 <li>Kartdata,
2640 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2641 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2642
2643 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2644 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2645 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2646
2647 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2648 (data om statens satser for biltransport)</li>
2649
2650 <li>Kollektivtrafikkkart,
2651 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2652
2653 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2654 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2655
2656 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2657 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2658 </ul>
2659
2660 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2661
2662 <ul>
2663 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2664 </ul>
2665
2666 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2667 <ul>
2668 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2669 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2670 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2671 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2672 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2673 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2674 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2675 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2676 </ul>
2677
2678 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2679 <ul>
2680 <li>Arbeid og velferd</li>
2681 <li>Forbruker</li>
2682 <li>Økonomi</li>
2683 </ul>
2684
2685 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2686
2687 <p>Hele landet</p>
2688
2689 </blockquote>
2690
2691 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2692 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2693 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2694 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2695 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2696 hjemmebanen.</p>
2697
2698       </div>
2699       <div class="tags">
2700
2701
2702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2703
2704
2705       </div>
2706     </div>
2707     <div class="padding"></div>
2708
2709     <div class="entry">
2710       <div class="title">
2711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2712       </div>
2713       <div class="date">
2714         22nd April 2013
2715       </div>
2716       <div class="body">
2717         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2718 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2719 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2720 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2721 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2722 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2723 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2724 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2725 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2726
2727 <p><blockquote>
2728 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2729 at transaksjonene er anonyme.»
2730 </blockquote></p>
2731
2732 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2733 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2734 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2735 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2736 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2737 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2738 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2739 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2740
2741 <p><blockquote>
2742 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2743 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2744 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2745 </blockquote></p>
2746
2747 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2748 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2749 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2750 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2751 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2752 adressen
2753 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2754 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2755 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2756 lyset.</p>
2757
2758 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2759 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2760 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2761 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2762 planer om en slik minibank (fra
2763 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2764 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2765
2766 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2767 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2768 adresse
2769 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2770
2771       </div>
2772       <div class="tags">
2773
2774
2775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2776
2777
2778       </div>
2779     </div>
2780     <div class="padding"></div>
2781
2782     <div class="entry">
2783       <div class="title">
2784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2785       </div>
2786       <div class="date">
2787          9th April 2013
2788       </div>
2789       <div class="body">
2790         <p>For cirka en måned siden
2791 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2792 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2793 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2794 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2795 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2796 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2797
2798 <ul>
2799
2800 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2801
2802 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2803
2804 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2805
2806 </ul>
2807
2808 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2809 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2810 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2811 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2812 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2813 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2814 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2815
2816 <ul>
2817
2818 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2819
2820 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2821
2822 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2823
2824 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2825
2826 </ul>
2827
2828 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2829 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2830 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2831 fra katalogen.</p>
2832
2833       </div>
2834       <div class="tags">
2835
2836
2837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2838
2839
2840       </div>
2841     </div>
2842     <div class="padding"></div>
2843
2844     <div class="entry">
2845       <div class="title">
2846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2847       </div>
2848       <div class="date">
2849          7th April 2013
2850       </div>
2851       <div class="body">
2852         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2853 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2854 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2855 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2856 eksempel at
2857 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2858 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2859 jeg å lese
2860 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2861 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2862 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2863
2864 <p><blockquote>
2865 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2866 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2867 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2868 </blockquote></p>
2869
2870 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2871 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2872 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2873 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2874 dermed ikke ser øya. :)</p>
2875
2876 <p>I følge
2877 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2878 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2879 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2880 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2881 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2882
2883 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2884 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2885 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2886 Creative Commons-lisens.</p>
2887
2888       </div>
2889       <div class="tags">
2890
2891
2892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2893
2894
2895       </div>
2896     </div>
2897     <div class="padding"></div>
2898
2899     <div class="entry">
2900       <div class="title">
2901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2902       </div>
2903       <div class="date">
2904         27th March 2013
2905       </div>
2906       <div class="body">
2907         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2908 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2909 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2910 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2911
2912 <p><blockquote>
2913
2914 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2915
2916 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2917 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2918
2919 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2920 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2921 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2922 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2923 samme år.</p>
2924
2925 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2926 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2927 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2928 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2929
2930 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2931 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2932 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2933 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2934 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2935 liker..."</p>
2936
2937 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2938 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2939 tankekors.</p>
2940
2941 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2942 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2943 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2944
2945 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2946 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2947 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2948 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2949 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2950 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2951 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2952 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2953 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2954 lovlig vis.</p>
2955
2956 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2957 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2958 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2959 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2960 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2961 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2962 til dette.</p>
2963
2964 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2965 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2966 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2967 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2968 individets frihet og integritet.</p>
2969
2970 <p>Du finner novellen her:
2971 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2972
2973 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2974 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2975 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2976 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2977
2978 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2979
2980 <p>Thomas Gramstad
2981 <br>thomas@efn.no
2982 <br>4817 6875</p>
2983
2984 <hr>
2985
2986 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2987 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2988 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2989 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2990 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2991
2992 </blockquote></p>
2993
2994 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2995 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2996 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2997 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2998 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2999 kommersiell bruk.</p>
3000
3001       </div>
3002       <div class="tags">
3003
3004
3005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3006
3007
3008       </div>
3009     </div>
3010     <div class="padding"></div>
3011
3012     <div class="entry">
3013       <div class="title">
3014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
3015       </div>
3016       <div class="date">
3017         18th March 2013
3018       </div>
3019       <div class="body">
3020         <p>I
3021 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3022 høring</a> om
3023 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3024 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
3025 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3026 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3027 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3028 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3029 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3030 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3031 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3032 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3033 dokument
3034 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3035 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3036 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3037
3038 <p><blockquote>
3039 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3040 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3041 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3042 </blockquote></p>
3043
3044 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3045 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3046 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3047 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3048 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3049 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3050 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3051 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3052 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3053 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3055 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3056 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3057 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3058 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3059 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3060 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3061
3062 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3063 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3064 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3065 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3066 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3067
3068 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3069 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3070 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3071 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3072 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3073 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3074 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3075 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3076 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3077 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3078 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3079
3080       </div>
3081       <div class="tags">
3082
3083
3084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3085
3086
3087       </div>
3088     </div>
3089     <div class="padding"></div>
3090
3091     <div class="entry">
3092       <div class="title">
3093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
3094       </div>
3095       <div class="date">
3096         13th March 2013
3097       </div>
3098       <div class="body">
3099         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
3100 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
3101 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
3102 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
3103 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
3104 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
3105 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
3106 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
3107 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
3108 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
3109 med Erik</a>.</p>
3110
3111 <p><blockquote>
3112 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
3113
3114 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
3115 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
3116 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
3117 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
3118 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
3119 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
3120 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
3121 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
3122 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
3123
3124 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
3125 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
3126 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
3127 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
3128 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
3129 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
3130 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
3131 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
3132 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
3133 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
3134 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
3135 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
3136 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
3137 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
3138 avviklingen av deres innslag.</p>
3139
3140 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
3141 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
3142 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
3143 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
3144 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
3145 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
3146 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
3147 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
3148 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
3149 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
3150 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
3151 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
3152 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
3153 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
3154 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
3155 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
3156 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
3157 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
3158 mobile enheter og hybrid TV.</p>
3159
3160 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
3161 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
3162 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
3163 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
3164
3165 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
3166 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
3167 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
3168 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
3169
3170 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
3171 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
3172 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
3173 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
3174 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
3175 og
3176 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
3177 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
3178 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
3179
3180 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
3181 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
3182 dagsaktuelt innhold.</p>
3183
3184 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
3185 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
3186 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
3187 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
3188 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
3189 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
3190 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
3191
3192 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
3193 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
3194 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
3195 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
3196 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
3197 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
3198 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
3199 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
3200 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
3201 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
3202 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
3203 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
3204
3205 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
3206 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
3207 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
3208 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
3209
3210 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
3211 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
3212 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
3213
3214 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3215 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3216 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3217 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3218 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3219 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3220 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
3221
3222 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3223 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3224 utviklere er i kopifeltet).</p>
3225
3226 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3227 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3228 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3229 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3230 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3231 søknad/spons innen det.</p>
3232
3233 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
3234 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3235 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
3236
3237 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
3238
3239 <p>Med vennlig hilsen
3240 <br>Styret i Frikanalen</p>
3241 </blockquote></p>
3242
3243 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3244 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3245 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3246 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3247 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3248 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3249 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
3250 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
3251
3252 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
3253 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3254 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
3255 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
3256
3257       </div>
3258       <div class="tags">
3259
3260
3261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3262
3263
3264       </div>
3265     </div>
3266     <div class="padding"></div>
3267
3268     <div class="entry">
3269       <div class="title">
3270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
3271       </div>
3272       <div class="date">
3273         10th March 2013
3274       </div>
3275       <div class="body">
3276         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
3277 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3278 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
3279 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3280 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3281 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
3282 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3283
3284 <ul>
3285
3286   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
3287     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
3288
3289   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
3290     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
3291     (2012-03-12)</li>
3292
3293 </ul>
3294
3295 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3296 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3297 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
3298 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
3299 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3300 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3301 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3302 over mange år i Norge.  </p>
3303
3304       </div>
3305       <div class="tags">
3306
3307
3308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3309
3310
3311       </div>
3312     </div>
3313     <div class="padding"></div>
3314
3315     <div class="entry">
3316       <div class="title">
3317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
3318       </div>
3319       <div class="date">
3320         22nd February 2013
3321       </div>
3322       <div class="body">
3323         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3324 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3325 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
3326 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3327 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
3328
3329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3330
3331 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3332 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
3333 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3334 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3335 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3336 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3337 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3338 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3339 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3340 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
3341 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
3342 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
3343 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
3344
3345 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3346
3347 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3348 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
3349 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3350 interesse for prosjektet.</p>
3351
3352 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3353
3354 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3355 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
3356 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3357 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3358 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3359 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3360 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3361 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
3362
3363 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3364
3365 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3366 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3367 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3368 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3369 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3370 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3371 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
3372
3373 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3374
3375 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3376 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3377 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
3378
3379 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3380 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3381
3382 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3383 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3384 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3385 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3386 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3387 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3388 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3389 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3390 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3391 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3392 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3393 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3394 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3395 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3396 mot desse fagsystema.</p>
3397
3398 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3399 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3400 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3401
3402       </div>
3403       <div class="tags">
3404
3405
3406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3407
3408
3409       </div>
3410     </div>
3411     <div class="padding"></div>
3412
3413     <div class="entry">
3414       <div class="title">
3415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3416       </div>
3417       <div class="date">
3418         11th February 2013
3419       </div>
3420       <div class="body">
3421         <p>For et halvt år siden
3422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3423 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3424 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3425 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3426 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3427 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3428 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3429 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3430
3431 <p><table border="1">
3432 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3433 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3434 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3435 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3436 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3437 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3438 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3439 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3440 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3441 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3442 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3443 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3444 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3445 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3446 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3447 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3448 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3449 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3450 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3451 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3452 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3453 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3454 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3455 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3456 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3457 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3458 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3459 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3460 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3461 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3462 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3463 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3464 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3465 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3466 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3467 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3468 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3469 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3470 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3471 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3472 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3473 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3474 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3475 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3476 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3477 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3478 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3479 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3480 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3481 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3482 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3483 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3484 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3485 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3486 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3487 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3488 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3489 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3490 </table></p>
3491
3492 <p>Her er tilsvarende
3493 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3494 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3495
3496 <table border="1">
3497 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3498 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3499 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3500 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3501 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3502 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3503 </table></p>
3504
3505 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3506 lenken for oppdaterte tall.</p>
3507
3508       </div>
3509       <div class="tags">
3510
3511
3512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3513
3514
3515       </div>
3516     </div>
3517     <div class="padding"></div>
3518
3519     <div class="entry">
3520       <div class="title">
3521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3522       </div>
3523       <div class="date">
3524          9th February 2013
3525       </div>
3526       <div class="body">
3527         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3528 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3529 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3530 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3531 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3532
3533 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3534 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3535 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3536 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3537 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3538 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3539 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3540 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3541
3542 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3543 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3544 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3545 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3546 Personvern</a>.</p>
3547
3548       </div>
3549       <div class="tags">
3550
3551
3552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3553
3554
3555       </div>
3556     </div>
3557     <div class="padding"></div>
3558
3559     <div class="entry">
3560       <div class="title">
3561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3562       </div>
3563       <div class="date">
3564          4th February 2013
3565       </div>
3566       <div class="body">
3567         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3568 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3569 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3570 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3571 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3572 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3573 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3574 befolkningen.</p>
3575
3576 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3577 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3578 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3579 og
3580 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3581 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3582 stoppe loven ble
3583 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3584 2012-12-06</a> (se også
3585 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3586 Ord</a>).</p>
3587
3588 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3589 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3590 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3591 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3592 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3593 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3594 tredje votering.</p>
3595
3596 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3597 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3598 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3599 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3600 Personvern</a>.</p>
3601
3602 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3603 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3604 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3605
3606       </div>
3607       <div class="tags">
3608
3609
3610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3611
3612
3613       </div>
3614     </div>
3615     <div class="padding"></div>
3616
3617     <div class="entry">
3618       <div class="title">
3619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3620       </div>
3621       <div class="date">
3622          1st January 2013
3623       </div>
3624       <div class="body">
3625         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3626 siste måneden.</p>
3627
3628 <ul>
3629
3630 <li>2012-12-07
3631   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3632   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3633   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3634   Norge de siste månedene.</li>
3635
3636 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3637   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3638   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3639   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3640   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3641   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3642   håper protestene brer om seg.
3643
3644   <ul>
3645
3646   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3647     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3648
3649   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3650     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3651
3652   <li>2012-12-07
3653     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3654     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3655     holdningen til de som lager BankID.</li>
3656
3657   <li>2012-12-08
3658     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3659       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3660
3661   </ul>
3662
3663 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3664
3665 <li>2012-12-11
3666   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3667
3668 <li>2012-12-21
3669   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3670   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3671   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3672
3673 <li>2012-05-03
3674   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3675   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3676   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3677   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3678   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3679
3680 <li>2012-12-14
3681   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3682   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3683
3684 <li>2012-12-18
3685   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3686   krise av gangen, takk!</a>
3687
3688
3689 <li>2012-12-17
3690   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3691   Et mangehodet monster</a></li>
3692
3693 <li>2011-01-12
3694   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3695   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3696   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3697
3698
3699 <li>2012-12-19
3700   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3701   er barnefamilier fattige?</a></li>
3702
3703 <li>2012-12-25
3704   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3705   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3706   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3707
3708 <li>2009-05-04
3709   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3710   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3711   Olav Torvund.</li>
3712
3713 </ul>
3714
3715 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3716
3717       </div>
3718       <div class="tags">
3719
3720
3721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3722
3723
3724       </div>
3725     </div>
3726     <div class="padding"></div>
3727
3728     <div class="entry">
3729       <div class="title">
3730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3731       </div>
3732       <div class="date">
3733         19th December 2012
3734       </div>
3735       <div class="body">
3736         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3737 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3738 er referert på følgende:</p>
3739
3740 <blockquote>
3741 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3742 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3743 </blockquote>
3744
3745 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3746 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3747 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3748 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3749 til Piratpartiet</a>:</p>
3750
3751 <blockquote>
3752 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3753
3754 <table border="1">
3755 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3756 programvarepatenter</td></tr>
3757
3758 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3759 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3760 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3761 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3762 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3763 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3764 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3765 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3766 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3767 </table>
3768 </blockquote>
3769
3770 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3771 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3772 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3773 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3774 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3775 skriver han følgende:</p>
3776
3777 <blockquote>
3778 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3779 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3780 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3781 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3782 </blockquote>
3783
3784 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3785 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3786 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3787 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3788 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3789 partiet stiller til valg.</p>
3790
3791 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3792 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3793 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3794 med å
3795 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3796 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3797 korrekturlesing.</p>
3798
3799 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3800 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3801 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3802 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3803
3804 <blockquote>
3805 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3806 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3807 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3808 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3809 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3810 imot enhver reform.
3811 </blockquote>
3812
3813 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3814 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3815 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3816 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3817 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3818 misforståelse.</p>
3819
3820       </div>
3821       <div class="tags">
3822
3823
3824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3825
3826
3827       </div>
3828     </div>
3829     <div class="padding"></div>
3830
3831     <div class="entry">
3832       <div class="title">
3833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3834       </div>
3835       <div class="date">
3836         11th December 2012
3837       </div>
3838       <div class="body">
3839         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3840 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3841 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3842 (av 429 kommuner).  Siden
3843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3844 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3845 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3846 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3847 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3848 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3849 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3850 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3851 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3852 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3853 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3854 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3855 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3856
3857 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3858 brukere av FiksGataMi?  Se
3859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3860 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3861
3862 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3863 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3864
3865       </div>
3866       <div class="tags">
3867
3868
3869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3870
3871
3872       </div>
3873     </div>
3874     <div class="padding"></div>
3875
3876     <div class="entry">
3877       <div class="title">
3878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3879       </div>
3880       <div class="date">
3881         28th November 2012
3882       </div>
3883       <div class="body">
3884         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3885 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3886
3887 <p><ul>
3888
3889 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3890 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3891 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3892 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3893
3894 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3895 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3896 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3897 "ekte navn" for å delta.</li>
3898
3899 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3900 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3901 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3902 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3903
3904 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3905 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3906 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3907 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3908
3909 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3910 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3911 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3912
3913 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3914 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3915 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3916 kvalitet.</li>
3917
3918 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3919 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3920 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3921
3922 </ul></p>
3923
3924       </div>
3925       <div class="tags">
3926
3927
3928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3929
3930
3931       </div>
3932     </div>
3933     <div class="padding"></div>
3934
3935     <div class="entry">
3936       <div class="title">
3937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3938       </div>
3939       <div class="date">
3940         27th November 2012
3941       </div>
3942       <div class="body">
3943         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3944 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3945 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3946 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3947 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3948 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3949 artikkelen at</p>
3950
3951 <blockquote>
3952 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3953 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3954 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3955 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3956 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3957 </blockquote>
3958
3959 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3960 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3961 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3962 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3963 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3964 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3965 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3966 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3967 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3968 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3969 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3970 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3971 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3972 (noe de kanskje angret på
3973 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3974 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3975 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3976 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3977 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3978 mediehus nå for tiden.</p>
3979
3980 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3981 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3982 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3983 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3984
3985 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3986 problemstillingen i sin bok
3987 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3988 kildevern</a> som ble lansert i år og
3989 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3990 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3991 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3992 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3993 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3994 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3995 mange år nå.</p>
3996
3997       </div>
3998       <div class="tags">
3999
4000
4001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4002
4003
4004       </div>
4005     </div>
4006     <div class="padding"></div>
4007
4008     <div class="entry">
4009       <div class="title">
4010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
4011       </div>
4012       <div class="date">
4013         21st November 2012
4014       </div>
4015       <div class="body">
4016         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
4017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
4018 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
4019 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
4020 beskjed om at min henvendelse har fått
4021 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
4022 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
4023 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
4024
4025 <blockquote>
4026 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
4027 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
4028 <br>To: Petter Reinholdtsen
4029 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
4030
4031 <p>Hei Petter,</p>
4032
4033 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
4034 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
4035 reservere seg på denne måten.</p>
4036
4037 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
4038 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
4039 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
4040 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
4041 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
4042 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
4043
4044 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
4045 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
4046 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
4047 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
4048 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
4049 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
4050 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
4051 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
4052
4053 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
4054 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
4055 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
4056 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
4057 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
4058 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
4059 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
4060 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
4061 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
4062
4063 <p>Mvh
4064 <br>Stig Hornnes
4065 <br>Rådgiver - FAD</p>
4066 </blockquote>
4067
4068 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
4069 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
4070 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
4071 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
4072 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
4073 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
4074 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
4075 steg.</p>
4076
4077 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
4078 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
4079 nøkkel-kryptering, eller
4080 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
4081 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
4082 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
4083 matematikk.org</a>:</p>
4084
4085 <blockquote>
4086 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
4087 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
4088 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
4089 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
4090 </blockquote>
4091
4092 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
4093 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
4094 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
4095 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
4096 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
4097 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
4098 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
4099 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
4100 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
4101 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
4102
4103       </div>
4104       <div class="tags">
4105
4106
4107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4108
4109
4110       </div>
4111     </div>
4112     <div class="padding"></div>
4113
4114     <div class="entry">
4115       <div class="title">
4116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
4117       </div>
4118       <div class="date">
4119         16th November 2012
4120       </div>
4121       <div class="body">
4122         <p>Onsdag i denne uka annonserte
4123 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
4124 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
4125 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
4126 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
4127 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
4128 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
4129 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
4130 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
4131
4132 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
4133 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
4134 banker som ikke krever BankID, se
4135 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
4136 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
4137 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
4138 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
4139 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
4140 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
4141 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
4142 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
4143 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
4144 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
4145
4146 <p>Når en i tillegg fra
4147 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
4148 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
4149 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
4150 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
4151 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
4152 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
4153 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
4154 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
4155
4156 <p><blockquote>
4157 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
4158 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4159 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
4160 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
4161
4162 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
4163 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
4164 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
4165 pressemelding[2].</p>
4166
4167 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
4168 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
4169
4170 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
4171 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
4172 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
4173 innlogging med BankID.</p>
4174
4175 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
4176 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
4177 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
4178 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
4179 informasjon om meg.</p>
4180
4181 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
4182 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
4183 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
4184 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
4185 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
4186 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
4187
4188 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
4189
4190 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
4191 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
4192 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
4193 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
4194 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
4195
4196 <p>--
4197 <br>Vennlig hilsen
4198 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4199 </blockquote>
4200
4201 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
4202 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
4203
4204 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
4205 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
4206 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
4207 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
4208 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
4209
4210       </div>
4211       <div class="tags">
4212
4213
4214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4215
4216
4217       </div>
4218     </div>
4219     <div class="padding"></div>
4220
4221     <div class="entry">
4222       <div class="title">
4223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
4224       </div>
4225       <div class="date">
4226         11th November 2012
4227       </div>
4228       <div class="body">
4229         <p>Leste nettopp
4230 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
4231 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
4232 fingeravtrykksløsningen de lager:
4233
4234 <blockquote>
4235 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
4236 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
4237 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
4238 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
4239 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
4240 sveiper en innrullert finger over sensoren.
4241 </blockquote>
4242
4243 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
4244 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
4245 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
4246 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
4247 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
4248 som har testet, f.eks.
4249 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
4250 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
4251 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
4252 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
4253 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
4254 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
4255 Arabiske Emirater</a> av at
4256 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
4257 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
4258 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
4259 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
4260 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
4261 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
4262
4263 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
4264 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
4265 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
4266
4267       </div>
4268       <div class="tags">
4269
4270
4271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4272
4273
4274       </div>
4275     </div>
4276     <div class="padding"></div>
4277
4278     <div class="entry">
4279       <div class="title">
4280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4281       </div>
4282       <div class="date">
4283          5th November 2012
4284       </div>
4285       <div class="body">
4286         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4287
4288 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
4289 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
4290 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4291 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
4292 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4293 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4294 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4295 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4296 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4297 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4298 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
4299 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
4300 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4301 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4302 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
4303
4304 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4305 brukere av FiksGataMi?  Se
4306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4307 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
4308
4309 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
4310 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4311
4312       </div>
4313       <div class="tags">
4314
4315
4316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4317
4318
4319       </div>
4320     </div>
4321     <div class="padding"></div>
4322
4323     <div class="entry">
4324       <div class="title">
4325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
4326       </div>
4327       <div class="date">
4328          2nd November 2012
4329       </div>
4330       <div class="body">
4331         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
4332 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
4333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
4334 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
4335 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
4336 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
4337 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
4338 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
4339 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
4340 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
4341 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
4342 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
4343 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
4344 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
4345 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
4346 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
4347 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
4348 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
4349 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
4350 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
4351 kanalens begrensede midler.</p>
4352
4353 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
4354 til Frikanalen.  Mens det i
4355 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
4356 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
4357
4358 <blockquote>
4359
4360 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
4361 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
4362 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
4363 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
4364 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
4365 i forbindelse med valg.
4366
4367 </blockquote>
4368
4369 <p>Så har kulturdepartementet
4370 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
4371 all støtte for 2013</a>:</p>
4372
4373 <blockquote>
4374
4375 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
4376 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
4377
4378 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
4379 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
4380 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
4381 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
4382
4383 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
4384 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
4385 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
4386 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
4387
4388 </blockquote>
4389
4390 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
4391 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
4392 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4393 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
4394
4395 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4396 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4397 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4398 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4399 annet om «åpne kanaler»:</p>
4400
4401 <blockquote>
4402
4403 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4404 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4405 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4406 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4407 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4408 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4409 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4410 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4411 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4412 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4413 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4414 </blockquote>
4415
4416 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4417 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4418 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4419 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4420 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4421 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4422
4423       </div>
4424       <div class="tags">
4425
4426
4427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4428
4429
4430       </div>
4431     </div>
4432     <div class="padding"></div>
4433
4434     <div class="entry">
4435       <div class="title">
4436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4437       </div>
4438       <div class="date">
4439         17th October 2012
4440       </div>
4441       <div class="body">
4442         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4443
4444 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4445 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4446 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4447 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4448 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4449 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4450 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4451 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4452 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4453 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4454 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4455 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4456 liste og kart er tilgjengelig fra
4457 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4458 wiki</a>.
4459
4460 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4461 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4462
4463       </div>
4464       <div class="tags">
4465
4466
4467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4468
4469
4470       </div>
4471     </div>
4472     <div class="padding"></div>
4473
4474     <div class="entry">
4475       <div class="title">
4476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4477       </div>
4478       <div class="date">
4479         17th October 2012
4480       </div>
4481       <div class="body">
4482         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4483 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4484 avsnitt nummer to i
4485 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4486 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4487 Avsnittet lyder slik:
4488
4489 <blockquote>
4490
4491 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4492 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4493 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4494 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4495 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4496 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4497 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4498 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4499 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4500 skal håndteres og vil avgjøres.»
4501
4502 </blockquote>
4503
4504 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4505 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4506 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4507 Norge).</p>
4508
4509 <blockquote>
4510 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4511 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4512 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4513 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4514 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4515 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4516 </blockquote>
4517
4518 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4519 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4520 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4521 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4522 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4523 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4524 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4525 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4526 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4527 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4528 sine kunder.</p>
4529
4530 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4531 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4532 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4533 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4534 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4535 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4536 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4537 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4538 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4539 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4540 dette.</p>
4541
4542       </div>
4543       <div class="tags">
4544
4545
4546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4547
4548
4549       </div>
4550     </div>
4551     <div class="padding"></div>
4552
4553     <div class="entry">
4554       <div class="title">
4555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4556       </div>
4557       <div class="date">
4558         16th October 2012
4559       </div>
4560       <div class="body">
4561         <p>NRKs program
4562 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4563 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4564 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4565 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4566 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4567 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4568 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4569
4570 <ul>
4571
4572 <li>
4573 2012-10-25
4574 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4575
4576 <li>2012-10-18
4577 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4578
4579 <li>2012-10-16
4580 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4581 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4582
4583 <li>2012-10-15
4584 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4585 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4586
4587 <li>2012-10-14
4588 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4589
4590 <li>2012-10-12
4591 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4592 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4593
4594 <li>2012-10-12
4595 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4596 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4597
4598 <li>2012-10-12
4599 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4600 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4601
4602 <li>2012-10-12
4603 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4604 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4605 skepsis.no blogg</li>
4606
4607 <li>2012-10-12
4608 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4609
4610 <li>2012-10-09
4611 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4612 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4613
4614 <li>2012-10-09
4615 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4616 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4617
4618 <li>2012-10-06
4619 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4620 NRK-program</a> - rb.no</li>
4621
4622 <li>2012-10-05
4623 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4624 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4625
4626 <li>2012-10-05
4627 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4628 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4629
4630 <li>2012-10-04
4631 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4632 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4633
4634 <li>2012-10-04
4635 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4636 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4637
4638 <li>2012-10-03
4639 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4640 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4641
4642 <li>2012-10-01
4643 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4644 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4645
4646 <li>2012-09-29
4647 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4648 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4649
4650 <li>2012-09-27
4651 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4652
4653 <li>2012-09-27
4654 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4655 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4656
4657 <li>2012-09-27
4658 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4659 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4660
4661 <li>2012-09-26
4662 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4663 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4664
4665 <li>2012-09-24
4666 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4667 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4668
4669 <li>2012-09-24
4670 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4671 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4672
4673 <li>2012-09-24
4674 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4675 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4676
4677 <li>2012-09-22
4678 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4679 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4680
4681 <li>2012-09-22
4682 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4683 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4684
4685 <li>2012-09-21
4686 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4687
4688 <li>2012-09-17
4689 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4690 som ironi</a> - nrk.no</li>
4691
4692 <li>2012-09-11
4693 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4694 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4695
4696 <li>2012-09-06
4697 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4698
4699 <li>2012-09-03
4700 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4701 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4702
4703 </ul>
4704
4705 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4706 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4707 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4708
4709 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4710 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4711 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4712 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4713
4714 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4715 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4716 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4717
4718 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4719 etter 2012-10-16.</p>
4720
4721       </div>
4722       <div class="tags">
4723
4724
4725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4726
4727
4728       </div>
4729     </div>
4730     <div class="padding"></div>
4731
4732     <div class="entry">
4733       <div class="title">
4734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4735       </div>
4736       <div class="date">
4737         15th October 2012
4738       </div>
4739       <div class="body">
4740         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4741 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4742 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4743 til advokater</a>" forteller at</p>
4744
4745 <p><blockquote>
4746 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4747 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4748 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4749 </blockquote></p>
4750
4751 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4752 opplever dette?  I følge NRK måtte
4753 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4754 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4755 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4756 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4757 fortelle.</p>
4758
4759       </div>
4760       <div class="tags">
4761
4762
4763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4764
4765
4766       </div>
4767     </div>
4768     <div class="padding"></div>
4769
4770     <div class="entry">
4771       <div class="title">
4772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4773       </div>
4774       <div class="date">
4775         14th October 2012
4776       </div>
4777       <div class="body">
4778         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4779 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4780 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4781 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4782 referert i blant annet
4783 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4784 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4785 valgkampstøtte.</p>
4786
4787 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4788 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4789 hos
4790 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4791 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4792 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4793 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4794 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4795 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4796 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4797 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4798 forslaget selv...</p>
4799
4800 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4801 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4802 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4803 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4804 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4805 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4806 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4807 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4808 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4809 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4810 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4811 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4812 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4813 systemet.</p>
4814
4815 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4816 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4817 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4818 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4819 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4820 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4821 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4822 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4823 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4824 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4825 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4826 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4827 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4828 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4829 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4830 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4831 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4832
4833 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4834 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4835 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4836 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4837 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4838
4839 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4840 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4841
4842       </div>
4843       <div class="tags">
4844
4845
4846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4847
4848
4849       </div>
4850     </div>
4851     <div class="padding"></div>
4852
4853     <div class="entry">
4854       <div class="title">
4855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4856       </div>
4857       <div class="date">
4858         14th October 2012
4859       </div>
4860       <div class="body">
4861         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4862 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4863 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4864 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4865 leserinnlegg på nett.</p>
4866
4867 <blockquote>
4868 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4869 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4870
4871 <p>Ærede redaktør</p>
4872
4873 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4874 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4875 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4876 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4877 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4878 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4879 billigere skolehverdag.</p>
4880
4881 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4882 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4883 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4884 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4885 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4886 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4887 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4888 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4889 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4890
4891 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4892 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4893 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4894 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4895 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4896 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4897 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4898 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4899
4900 <p>Vennlig hilsen
4901 <br>Petter Reinholdtsen
4902 <br>Fri programvareutvikler</p>
4903
4904 <p>Referanser:</p>
4905
4906 <ul>
4907
4908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4910
4911 </ul>
4912
4913 </blockquote>
4914
4915 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4916 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4917
4918       </div>
4919       <div class="tags">
4920
4921
4922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4923
4924
4925       </div>
4926     </div>
4927     <div class="padding"></div>
4928
4929     <div class="entry">
4930       <div class="title">
4931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4932       </div>
4933       <div class="date">
4934         13th October 2012
4935       </div>
4936       <div class="body">
4937         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4938 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4939 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4940 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4941 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4942 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4943
4944 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4945 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4946 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4947 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4948 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4949 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4950 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4951 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4952
4953 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4954 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4955
4956 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4957 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4958 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4959 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4960 krav!</p>
4961
4962       </div>
4963       <div class="tags">
4964
4965
4966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4967
4968
4969       </div>
4970     </div>
4971     <div class="padding"></div>
4972
4973     <div class="entry">
4974       <div class="title">
4975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4976       </div>
4977       <div class="date">
4978         11th October 2012
4979       </div>
4980       <div class="body">
4981         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4982 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4983 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4984 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4985 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4986 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4987 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4988 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4989 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4990 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4991 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4992 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4993 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4994
4995 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4996 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4997 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4998 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4999 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
5000 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
5001 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
5002
5003 <p><blockquote>
5004 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
5005 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5006 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5007 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
5008 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
5009
5010 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
5011 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
5012 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
5013 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
5014 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
5015 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
5016 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
5017 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
5018 kontanter måtte godtas.</p>
5019
5020 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
5021 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
5022 kontanter.  Se
5023 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
5024 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
5025
5026 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
5027 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
5028 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5029 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
5030
5031 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
5032 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
5033 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
5034 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
5035 jeg slipper å ta saken videre.</p>
5036
5037 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5038
5039 <p>--
5040 <br>Vennlig hilsen
5041 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5042 </blockquote></p>
5043
5044 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
5045 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
5046 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
5047 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
5048 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
5049 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
5050 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
5051 raskt første dag etter ferien.</p>
5052
5053 <p><blockquote>
5054 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
5055 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5056 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5057 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5058 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5059 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5060 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5061 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
5062
5063 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
5064
5065 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5066 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5067 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5068 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5069 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5070 z-strimler og lignende.</p>
5071
5072 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
5073
5074 <p>Med vennlig hilsen,</p>
5075
5076 <p>Svenn Ole Wiik
5077 <br>rådmann</p>
5078 </blockquote></p>
5079
5080 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
5081 raskt opp med en klargjøring.</p>
5082
5083 <p><blockquote>
5084 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
5085 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5086 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5087 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5088 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
5089 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5090 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5091 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
5092 <br>  Ballangen?</p>
5093
5094 <p>[Svenn Ole Wiik]
5095 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
5096
5097 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
5098 ferie. :)</p>
5099
5100 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5101 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5102 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5103 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5104 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5105 <br>&gt; z-strimler og lignende.
5106 <br>&gt;
5107 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
5108
5109 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
5110 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
5111 spurte om.</p>
5112
5113 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
5114 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
5115 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
5116 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5117 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
5118
5119 <p>--
5120 <br>Vennlig hilsen
5121 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5122 </blockquote></p>
5123
5124 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
5125 etter at min originale frist var overskredet.</p>
5126
5127 <p><blockquote>
5128 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
5129 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5130 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5131 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5132 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
5133 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
5134 <br>  ballangen-helseetat.no
5135 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
5136 <br>        legevakten i Ballangen</p>
5137
5138 <p>Til Ballangen kommune.</p>
5139
5140 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
5141 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
5142
5143 <ol>
5144
5145 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
5146     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
5147     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
5148
5149 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
5150     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
5151     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
5152
5153 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
5154     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
5155     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
5156 </ol>
5157
5158 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
5159 purringen.</p>
5160
5161 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
5162 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
5163 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
5164 om.</p>
5165
5166 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
5167 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
5168 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
5169 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
5170 ulempe.</p>
5171
5172 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
5173
5174 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
5175 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
5176
5177 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5178
5179 <p>--
5180 <br>Vennlig hilsen
5181 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5182 </blockquote></p>
5183
5184 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
5185 spurt om.</p>
5186
5187 <p><blockquote>
5188 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
5189 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5190 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5191 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5192   hos legevakten i Ballangen</p>
5193
5194 <p>Hei!</p>
5195
5196 <p>Eposten er mottatt.</p>
5197
5198 <p>Mvh
5199 <br>Ballangen kommune
5200 <br>H. Pedersen</p>
5201 </blockquote></p>
5202
5203 <p><blockquote>
5204 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
5205 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
5206 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5207 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5208
5209 <p>Hei</p>
5210
5211 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
5212 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
5213
5214 <p>Med vennlig hilsen
5215 <br>Svenn Ole Wiik
5216 </blockquote></p>
5217
5218 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
5219 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
5220 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
5221 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
5222 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
5223 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
5224 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
5225
5226 <p><blockquote>
5227 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
5228 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5229 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5230 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5231 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5232 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5233 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5234 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5235         hos legevakten i Ballangen</p>
5236
5237 <p>Hei</p>
5238
5239 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
5240 Madeira.</p>
5241
5242 <p>Så til dine spørsmål:</p>
5243
5244 <ol>
5245
5246 <li>Saksreferansen er 11/71.
5247 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5248 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
5249 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
5250 imidlertid meget bra.
5251 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
5252 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
5253 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
5254 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
5255 forlanger å betale kontant).
5256
5257 </ol>
5258
5259 <p>Med vennlig hilsen,</p>
5260
5261 <p>Svenn Ole Wiik
5262 <br>rådmann</p>
5263 </blockquote></p>
5264
5265 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
5266 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
5267
5268 <p><blockquote>
5269 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
5270 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5271 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5272 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5273 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5274 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5275 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5276 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5277 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5278
5279 <p>[Svenn Ole Wiik]
5280 <br>&gt; Hei
5281 <br>&gt;
5282 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
5283 <br>&gt;
5284 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
5285 <br>&gt;
5286 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
5287 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5288 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
5289 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
5290 <br>&gt;    meget bra.
5291
5292 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
5293 opprinnelige henvendelse.</p>
5294
5295 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
5296 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
5297 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
5298 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
5299 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
5300
5301 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
5302 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
5303
5304 <p>--
5305 <br>Vennlig hilsen
5306 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5307 </blockquote></p>
5308
5309 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
5310 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
5311 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
5312 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
5313 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
5314 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
5315 sende til postmottaket i kommunen.</p>
5316
5317 <p><blockquote>
5318 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
5319 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5320 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5321 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5322
5323 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
5324 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
5325
5326 <blockquote>
5327   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5328   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5329   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5330   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5331   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5332   z-strimler og lignende.
5333 </blockquote>
5334
5335 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
5336 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
5337 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
5338
5339 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5340
5341 <p>--
5342 <br>Vennlig hilsen
5343 <br>Petter Reinholdtsen
5344 </blockquote></p>
5345
5346 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
5347 purring.</p>
5348
5349 <p><blockquote>
5350
5351 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
5352 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5353 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5354 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5355
5356 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
5357 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
5358 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
5359 dokumentene?</p>
5360
5361 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
5362
5363 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
5364 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
5365
5366 <p>--
5367 <br>Vennlig hilsen
5368 <br>Petter Reinholdtsen
5369 </blockquote></p>
5370
5371 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
5372 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
5373
5374 <p><blockquote>
5375 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
5376 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5377 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5378 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5379
5380 <p>Hei!</p>
5381
5382 <p>Til orientering:</p>
5383
5384 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5385
5386 <p>Mvh
5387 <br>Ballangen kommune
5388 <br>H. Pedersen</p>
5389 </blockquote></p>
5390
5391 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
5392 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
5393
5394 <p><blockquote>
5395 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5396 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5397 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5398 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5399
5400 <p>[H. Pedersen]
5401 <br>&gt; Hei!
5402 <br>&gt;
5403 <br>&gt; Til orientering:
5404 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5405
5406 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5407 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5408
5409 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5410 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5411 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5412 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5413
5414 <p>--
5415 <br>Vennlig hilsen
5416 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5417 </blockquote></p>
5418
5419 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5420 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5421
5422 <p><blockquote>
5423 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5424 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5425 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5426 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5427 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5428         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5429
5430 <p>Hei!</p>
5431
5432 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5433
5434 <p>Mvh
5435 <br>H. Pedersen
5436 <br>Ballangen kommune</p>
5437 </blockquote></p>
5438
5439 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5440 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5441 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5442 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5443 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5444
5445 <p><blockquote>
5446 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5447 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5448 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5449 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5450 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5451
5452 <p>Hei.</p>
5453
5454 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5455
5456 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5457 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5458
5459 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5460 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5461 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5462 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5463 videre nedprioritert.</p>
5464
5465 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5466 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5467 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5468 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5469
5470 <p>Med vennlig hilsen</p>
5471
5472 <p>Lillian Sletteng
5473 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5474 </blockquote></p>
5475
5476 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5477 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5478
5479 <p><blockquote>
5480 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5481 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5482 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5483 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5484 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5485 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5486
5487 <p>[Lillian Sletteng]
5488 <br>&gt; Hei.
5489 <br>&gt;
5490 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5491 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5492 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5493 <br>&gt;
5494 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5495 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5496 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5497 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5498 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5499 <br>&gt;
5500 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5501 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5502 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5503 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5504
5505 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5506 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5507 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5508
5509 <ul>
5510
5511 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5512    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5513    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5514    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5515    skriftlig form.</p>
5516
5517 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5518    rutiner.</li>
5519
5520 </ul>
5521
5522 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5523 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5524 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5525 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5526 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5527 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5528 disse.</p>
5529
5530 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5531
5532 <ul>
5533
5534 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5535    betaling når den er utarbeidet.</p>
5536
5537 </ul>
5538
5539 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5540 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5541 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5542 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5543 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5544 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5545 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5546
5547 <p>--
5548 <br>Vennlig hilsen
5549 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5550 </blockquote></p>
5551
5552 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5553 spurt om.</p>
5554
5555 <p><blockquote>
5556 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5557 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5558 <br>To: pere (at) hungry.com
5559 <br>Subject: sak 11/71</p>
5560
5561 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5562 svar på din henvendelse</a></p>
5563
5564 <p>Med vennlig hilsen</p>
5565
5566 <p>Lillian Sletteng</p>
5567
5568 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5569 </blockquote></p>
5570
5571 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5572 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5573 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5574 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5575 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5576 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5577 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5578
5579 <p><blockquote>
5580 <p>Hei</p>
5581
5582 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5583
5584 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5585 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5586
5587 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5588 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5589 betaling.</p>
5590
5591 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5592 godkjenne dagens rutiner.</p>
5593
5594 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5595 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5596
5597 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5598 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5599 vedlegg)</p>
5600
5601 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5602 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5603 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5604
5605 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5606
5607 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5608
5609 <p>Med vennlig hilsen</p>
5610
5611 <p>Lillian Sletteng
5612 <br>lærling kontorfag</p>
5613 <hr>
5614 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5615
5616 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5617
5618 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5619 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5620 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5621 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5622 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5623 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5624 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5625 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5626 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5627 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5628 skal ikke slås sammen.</p>
5629
5630 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5631 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5632
5633 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5634
5635 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5636 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5637 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5638 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5639 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5640 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5641
5642 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5643
5644 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5645 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5646 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5647 ivaretar de økonomiske.</p>
5648 </blockquote></p>
5649
5650 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5651 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5652 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5653 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5654 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5655 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5656 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5657 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5658 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5659
5660 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5661
5662 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5663 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5664 var fortsatt oppslått samme
5665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5666 som tidligere.</p>
5667
5668 <p><blockquote>
5669 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5670 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5671 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5672 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5673
5674 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5675 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5676 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5677
5678 <ul>
5679 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5680 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5681    legekontor"
5682 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5683 </ul>
5684
5685 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5686 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5687 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5688 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5689 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5690 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5691
5692 <p>--
5693 <br>Vennlig hilsen
5694 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5695 </blockquote></p>
5696
5697 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5698
5699 <p><blockquote>
5700 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5701 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5702 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5703 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5704
5705 <p>Hei!</p>
5706
5707 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5708 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5709
5710 Mvh
5711 Ballangen kommune
5712 H: Pedersen
5713 </blockquote></p>
5714
5715 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5716 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5717 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5718 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5719 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5720 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5721 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5722 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5723
5724 <p><blockquote>
5725 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5726 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5727 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5728 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5729 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5730 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5731 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5732 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5733 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5734 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5735
5736 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5737 kommunens sak 11/71.</p>
5738
5739 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5740 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5741 alle innbyggere.</p>
5742
5743 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5744 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5745 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5746 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5747 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5748 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5749 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5750 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5751 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5752
5753 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5754 sier følgende:</p>
5755 <p><blockquote>
5756   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5757
5758   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5759   kommunen.</p>
5760
5761   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5762   kontanter brukes.</p>
5763
5764   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5765 </blockquote></p>
5766
5767 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5768 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5769 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5770 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5771 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5772 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5773
5774 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5775 kommunen:</p>
5776
5777 <ul>
5778
5779 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5780     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5781
5782 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5783     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5784     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5785     likhetsprinsippet?</li>
5786
5787 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5788     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5789     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5790     ettermiddagen?</li>
5791
5792 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5793 regi?</li>
5794
5795 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5796     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5797     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5798     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5799
5800 </ul>
5801
5802 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5803
5804 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5805   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5806   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5807   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5808
5809 <p>--
5810 <br>Vennlig hilsen
5811 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5812 </blockquote></p>
5813
5814 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5815 følge opp med en ny epost.</p>
5816
5817 <p><blockquote>
5818 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5819 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5820 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5821 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5822 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5823 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5824 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5825 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5826 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5827 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5828
5829 <p>[Petter Reinholdtsen]
5830 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5831
5832 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5834
5835 <p>--
5836 <br>Vennlig hilsen
5837 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5838 </blockquote></p>
5839
5840 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5841 på mine spørsmål.</p>
5842
5843 <p><blockquote>
5844 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5845 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5846 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5847 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5848         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5849
5850 <p>Hei</p>
5851
5852 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5853 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5854 kan.</p>
5855
5856 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5857 fra oss.</p>
5858
5859 <p>Med vennlig hilsen
5860 <br>Anne Lundberg</p>
5861 </blockquote></p>
5862
5863 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5864 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5865
5866 <p><blockquote>
5867 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5868 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5869 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5870 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5871 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5872 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5873 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5874 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5875 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5876 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5877         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5878
5879 <p>[Anne Lundberg]
5880 <br>&gt; Hei
5881 <br>&gt;
5882 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5883 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5884 <br>&gt; kan.
5885 <br>&gt;
5886 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5887 <br>&gt; fra oss.
5888 <br>&gt;
5889 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5890 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5891
5892 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5893 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5894
5895 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5896 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5897
5898 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5899 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5900
5901 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5902 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5903 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5904 postjournal.</p>
5905
5906 <p>--
5907 <br>Vennlig hilsen
5908 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5909 </blockquote></p>
5910
5911
5912 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5913
5914 <p><blockquote>
5915 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5916 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5917 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5918 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5919 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5920 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5921 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5922 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5923 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5924 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5925 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5926         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5927
5928 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5929 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5930 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5931 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5932 opp.</p>
5933 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5934
5935 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5936
5937 <p>Anne-Rita Nicklasson
5938 <br>Ordfører</p>
5939 </blockquote></p>
5940
5941 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5942 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5943
5944       </div>
5945       <div class="tags">
5946
5947
5948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5949
5950
5951       </div>
5952     </div>
5953     <div class="padding"></div>
5954
5955     <div class="entry">
5956       <div class="title">
5957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5958       </div>
5959       <div class="date">
5960         10th October 2012
5961       </div>
5962       <div class="body">
5963         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5964 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5965 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5966 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5967 har endret seg siden da.</p>
5968
5969 <p>Alle kan delta.
5970 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5971 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5972
5973       </div>
5974       <div class="tags">
5975
5976
5977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5978
5979
5980       </div>
5981     </div>
5982     <div class="padding"></div>
5983
5984     <div class="entry">
5985       <div class="title">
5986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5987       </div>
5988       <div class="date">
5989          8th October 2012
5990       </div>
5991       <div class="body">
5992         <p>Et av grunnlagene for
5993 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5994 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5995 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5996 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5997 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5998 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5999 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
6000 Vesterålen om at
6001 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
6002 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
6003 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
6004 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
6005 henvendelsen.</p>
6006
6007 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
6008 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
6009 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
6010 journal-ID):
6011
6012 <table>
6013 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
6014 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
6015 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
6016 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
6017 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
6018 </table>
6019
6020 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
6021 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
6022 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
6023 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
6024 med.</p>
6025
6026       </div>
6027       <div class="tags">
6028
6029
6030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6031
6032
6033       </div>
6034     </div>
6035     <div class="padding"></div>
6036
6037     <div class="entry">
6038       <div class="title">
6039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
6040       </div>
6041       <div class="date">
6042          2nd October 2012
6043       </div>
6044       <div class="body">
6045         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
6046 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
6047 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
6048 det vi sendte ut:</p>
6049
6050 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
6051
6052 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
6053 synonymordliste</strong></p>
6054
6055 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
6056 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
6057 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
6058
6059 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
6060 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
6061 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
6062 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
6063 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
6064 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
6065 som kan bidra i prosjektet.</p>
6066
6067 <p><blockquote>
6068  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
6069    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
6070    Petter Reinholdtsen.
6071 </blockquote></p>
6072
6073 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
6074 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
6075 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
6076 prøvestadiet og meget liten.</p>
6077
6078 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
6079 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
6080 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
6081 BSD.</p>
6082
6083 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
6084 fra prosjektsidene på
6085 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
6086 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
6087
6088 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
6089 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
6090 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
6091 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
6092 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
6093 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
6094
6095 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
6096 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
6097 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
6098 også svært velkomne.</p>
6099
6100 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6101
6102 <p><blockquote>
6103 Axel Bojer, prosjektdeltager
6104 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
6105 <br>Tlf: +47 954 32 417
6106 </blockquote></p>
6107
6108 <p><strong>Referanser</strong></p>
6109
6110 <ul>
6111
6112 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
6113     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
6114 <li>Samiske korrekturverktøy:
6115     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
6116 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
6117     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
6118 <li>Last ned ordlistene:
6119     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
6120     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
6121 </ul>
6122
6123 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
6124
6125 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
6126
6127 <ul>
6128
6129 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
6130     release often enough to justify three digits.</li>
6131 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
6132     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
6133 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
6134     control where to install these.</li>
6135 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
6136     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
6137 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
6138     updated script.</li>
6139 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
6140 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
6141     allowing words like e-post.</li>
6142 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
6143     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
6144 </ul>
6145
6146       </div>
6147       <div class="tags">
6148
6149
6150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
6151
6152
6153       </div>
6154     </div>
6155     <div class="padding"></div>
6156
6157     <div class="entry">
6158       <div class="title">
6159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
6160       </div>
6161       <div class="date">
6162          1st October 2012
6163       </div>
6164       <div class="body">
6165         <p>Som jeg
6166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
6167 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
6168 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
6169 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
6170 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
6171
6172 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
6173 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
6174 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
6175 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
6176 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
6177 dag.</p>
6178
6179       </div>
6180       <div class="tags">
6181
6182
6183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6184
6185
6186       </div>
6187     </div>
6188     <div class="padding"></div>
6189
6190     <div class="entry">
6191       <div class="title">
6192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
6193       </div>
6194       <div class="date">
6195         24th September 2012
6196       </div>
6197       <div class="body">
6198         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
6199 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
6200 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
6201 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
6202 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
6203 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
6204 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
6205 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
6206 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
6207
6208 <ul>
6209
6210 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
6211 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
6212 2012-09-21</li>
6213
6214 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
6215 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
6216 2012-09-22, basert på
6217 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
6218
6219 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
6220   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
6221   2012-09-22.</li>
6222
6223 </ul>
6224
6225 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
6226 vi vet hvor vi skal fly.</p>
6227
6228       </div>
6229       <div class="tags">
6230
6231
6232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6233
6234
6235       </div>
6236     </div>
6237     <div class="padding"></div>
6238
6239     <div class="entry">
6240       <div class="title">
6241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
6242       </div>
6243       <div class="date">
6244         20th September 2012
6245       </div>
6246       <div class="body">
6247         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
6248 Cabinet Office i England ved navn
6249 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
6250 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
6251 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
6252 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
6253 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
6254 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
6255 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
6256 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
6257 fra starten av rapporten:</p>
6258
6259 <blockquote>
6260 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
6261   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
6262   international development, medicine, and business to identify which
6263   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
6264   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
6265
6266 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
6267   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
6268 </blockquote>
6269
6270 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
6271 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
6272 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
6273 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
6274 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
6275
6276       </div>
6277       <div class="tags">
6278
6279
6280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6281
6282
6283       </div>
6284     </div>
6285     <div class="padding"></div>
6286
6287     <div class="entry">
6288       <div class="title">
6289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
6290       </div>
6291       <div class="date">
6292         16th September 2012
6293       </div>
6294       <div class="body">
6295         <p>Veldig morsomt å se at
6296 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
6297 Akershus</a> bruker kart fra
6298 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
6299 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
6300 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
6301 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
6302 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
6303 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
6304 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
6305 det.</p>
6306
6307 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
6308 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
6309 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
6310 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
6311
6312       </div>
6313       <div class="tags">
6314
6315
6316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6317
6318
6319       </div>
6320     </div>
6321     <div class="padding"></div>
6322
6323     <div class="entry">
6324       <div class="title">
6325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
6326       </div>
6327       <div class="date">
6328         11th September 2012
6329       </div>
6330       <div class="body">
6331         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
6332 ute på høring, og
6333 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
6334 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
6335 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
6336 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
6337 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
6338 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
6339 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
6340 kan ha valg over Internet.</p>
6341
6342 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
6343 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
6344 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
6345 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
6346 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
6347 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
6348
6349 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
6350 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
6351 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
6352
6353 <blockquote>
6354 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
6355 stemmegivning</strong></p>
6356
6357 <p>Petter Reinholdtsen
6358 <br>Leder i foreningen NUUG
6359 <br>2006-09-30</p>
6360
6361 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
6362 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
6363 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
6364 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
6365 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
6366
6367 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
6368 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
6369 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
6370 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
6371 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
6372
6373 <ul>
6374
6375 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
6376 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
6377 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
6378 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
6379 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
6380 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
6381 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
6382 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
6383
6384 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
6385 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
6386 gang.</li>
6387
6388 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
6389 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
6390 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
6391 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
6392 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6393 måte.</li>
6394
6395 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6396 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6397
6398 </ul>
6399
6400 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6401 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6402
6403 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6404 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6405 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6406 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6407 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6408 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6409 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6410 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6411 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6412 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6413 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6414 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6415 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6416 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6417 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6418 kontrolleres på nytt.</p>
6419
6420 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6421 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6422 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6423 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6424 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6425 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6426 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6427 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6428 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6429 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6430 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6431 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6432 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6433 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6434 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6435 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6436 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6437 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6438 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6439 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6440 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6441 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6442
6443 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6444
6445 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6446 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6447 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6448 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6449 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6450 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6451 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6452 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6453 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6454 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6455 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6456 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6457
6458 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6459 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6460 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6461 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6462 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6463
6464 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6465
6466 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6467 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6468 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6469 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6470 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6471 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6472 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6473 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6474 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6475 USA.</p>
6476
6477 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6478 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6479 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6480 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6481 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6482 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6483 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6484 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6485 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6486 problemene.</p>
6487
6488 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6489
6490 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6491 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6492 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6493 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6494 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6495 fri programvare.</p>
6496
6497 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6498 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6499 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6500 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6501 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6502 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6503 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6504 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6505 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6506 et fri programvaresystem.</p>
6507
6508 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6509 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6510 bør vurderes nøye.</p>
6511
6512 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6513 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6514 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6515 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6516 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6517 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6518 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6519 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6520 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6521 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6522 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6523 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6524 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6525 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6526 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6527
6528 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6529 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6530 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6531 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6532 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6533 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6534
6535 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6536 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6537 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6538 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6539
6540 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6541 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6542 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6543 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6544 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6545 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6546 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6547 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6548 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6549 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6550 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6551 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6552 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6553 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6554
6555 <p><strong>Referanser</strong></p>
6556
6557 <ul>
6558
6559 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6560 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6561 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6562 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6563
6564 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6565 fri programvare
6566 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6567
6568 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6569 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6570
6571 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6572 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6573
6574 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6575 elektroniske valgsystemer må være
6576 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6577
6578 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6579 elektronisk stemmegivingssystem
6580 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6581
6582 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6583 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6584
6585 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6586 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6587 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6588 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6589
6590 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6591 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6592
6593 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6594 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6595 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6596 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6597
6598 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6599 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6600 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6601
6602 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6603 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6604
6605 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6606 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6607
6608 </ul>
6609 </blockquote>
6610
6611 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6612 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6613 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6614 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6615 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6616 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6617
6618       </div>
6619       <div class="tags">
6620
6621
6622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6623
6624
6625       </div>
6626     </div>
6627     <div class="padding"></div>
6628
6629     <div class="entry">
6630       <div class="title">
6631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6632       </div>
6633       <div class="date">
6634         24th August 2012
6635       </div>
6636       <div class="body">
6637         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6638 Piratparti er
6639 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6640 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6641 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6642 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6643 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6644 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6645
6646 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6647 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6648 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6649 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6650 har laget og publisert
6651 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6652 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6653 i.</p>
6654
6655 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6656 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6657 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6658 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6659 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6660 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6661 haster med å få gjort.</p>
6662
6663 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6664 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6665 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6666 andre til å signere er det
6667 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6668 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6669 bare å sette igang!</p>
6670
6671       </div>
6672       <div class="tags">
6673
6674
6675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6676
6677
6678       </div>
6679     </div>
6680     <div class="padding"></div>
6681
6682     <div class="entry">
6683       <div class="title">
6684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6685       </div>
6686       <div class="date">
6687         16th August 2012
6688       </div>
6689       <div class="body">
6690         <p>I dag fyller
6691 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6692 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6693 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6694
6695       </div>
6696       <div class="tags">
6697
6698
6699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6700
6701
6702       </div>
6703     </div>
6704     <div class="padding"></div>
6705
6706     <div class="entry">
6707       <div class="title">
6708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6709       </div>
6710       <div class="date">
6711         15th August 2012
6712       </div>
6713       <div class="body">
6714         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6715 et flott oppslag om bruken av
6716 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6717 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6718 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6719 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6720 vært vellykket.</p>
6721
6722 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6723 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6724 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6725 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6726
6727 <blockquote>
6728 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6729   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6730   Fedreheim."
6731 </blockquote>
6732
6733 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6734 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6735 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6736
6737 <blockquote>
6738
6739 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6740 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6741 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6742 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6743 i nord."
6744
6745 </blockquote>
6746
6747 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6748
6749 <blockquote>
6750 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6751   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6752   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6753   grønn IT, miljøvennlig IT."
6754 </blockquote>
6755
6756 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6757 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6758 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6759 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6760 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6761 via
6762 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6763
6764 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6765 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6766 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6767 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6768
6769       </div>
6770       <div class="tags">
6771
6772
6773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6774
6775
6776       </div>
6777     </div>
6778     <div class="padding"></div>
6779
6780     <div class="entry">
6781       <div class="title">
6782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6783       </div>
6784       <div class="date">
6785         25th July 2012
6786       </div>
6787       <div class="body">
6788         <p>DIFI har
6789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6790 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6791 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6792 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6793 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6794 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6795 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6796 frie og åpne standarder.</p>
6797
6798 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6799 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6800 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6801 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6802 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6803 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6804 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6805 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6806
6807 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6808 kommentaren er oppdatert) i følge
6809 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6810 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6811 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6812 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6813 selv, men ser at
6814 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6815 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6816 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6817 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6818 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6819 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6820 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6821 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6822 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6823
6824       </div>
6825       <div class="tags">
6826
6827
6828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6829
6830
6831       </div>
6832     </div>
6833     <div class="padding"></div>
6834
6835     <div class="entry">
6836       <div class="title">
6837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6838       </div>
6839       <div class="date">
6840         19th July 2012
6841       </div>
6842       <div class="body">
6843         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6844 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6845 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6846 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6847
6848 <p><blockquote>
6849 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6850 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6851 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6852 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6853 medlemsforeningen
6854 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6855 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6856 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6857 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6858 epostlisten
6859 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6860 (og debian-edu-announce) og
6861 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6862 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6863 planlegges
6864 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6865 i august</a> og utover høsten.</p>
6866
6867 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6868 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6869
6870 <p>Jeg antar du har funnet
6871 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6872 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6873 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6874 Skolelinux</a>.</p>
6875
6876 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6877 å finne...</p>
6878 </blockquote></p>
6879 <p>Herved gjort. :)</p>
6880
6881       </div>
6882       <div class="tags">
6883
6884
6885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6886
6887
6888       </div>
6889     </div>
6890     <div class="padding"></div>
6891
6892     <div class="entry">
6893       <div class="title">
6894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6895       </div>
6896       <div class="date">
6897         15th July 2012
6898       </div>
6899       <div class="body">
6900         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6901 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6902 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6903 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6904 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6905 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6906 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6907 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6908 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6909 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6910 oversettelse.</p>
6911
6912 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6913 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6914 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6915 "fri bar"».</p>
6916
6917 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6918
6919 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6920 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6921 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6922 lille folder om temaet</a>.</p>
6923
6924       </div>
6925       <div class="tags">
6926
6927
6928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6929
6930
6931       </div>
6932     </div>
6933     <div class="padding"></div>
6934
6935     <div class="entry">
6936       <div class="title">
6937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6938       </div>
6939       <div class="date">
6940         11th July 2012
6941       </div>
6942       <div class="body">
6943         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6944 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6945 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6946 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6947 representanter fikk en norsk utgave av boken
6948 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6949 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6950 prioritere utvikling i
6951 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6952 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6953 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6954 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6955 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6956 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6957 i debatten.</p>
6958
6959 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6960 trykking med en av de mange
6961 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6962 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6963 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6964 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6965 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6966 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6967 Newth</a> og
6968 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6969 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6970 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6971 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6972 trykketjenester til prosjektet.</p>
6973
6974 <p>Jeg har satt opp
6975 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6976 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6977 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6978 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6979 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6980 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6981 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6982 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6983 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6984 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6985 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6986 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6987 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6988 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6989 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6990 gjennomføre oversettelsen.</p>
6991
6992 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6993 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6994 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6995 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6996 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6997 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6998 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6999 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
7000 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
7001 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
7002
7003 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
7004 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
7005 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
7006
7007       </div>
7008       <div class="tags">
7009
7010
7011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7012
7013
7014       </div>
7015     </div>
7016     <div class="padding"></div>
7017
7018     <div class="entry">
7019       <div class="title">
7020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7021       </div>
7022       <div class="date">
7023          5th July 2012
7024       </div>
7025       <div class="body">
7026         <p>I føljetongen om H.264
7027 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
7028 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
7029 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
7030 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
7031 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
7032
7033 <p><blockquote>
7034 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
7035 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7036 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7037 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7038 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7039
7040 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7041
7042 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
7043 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
7044
7045 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
7046 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7047 the License is provided as a convenience and for informational
7048 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7049 provided by MPEG LA may be used.</p>
7050
7051 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7052 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
7053 is very easy to search.</p>
7054
7055 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
7056 assistance, please let me know.</p>
7057
7058 <p>Kind regards,</p>
7059
7060 <p>Sidney A. Wolf
7061 <br>Manager, Global Licensing
7062 <br>MPEG LA</p>
7063 </blockquote></p>
7064
7065 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
7066 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
7067 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
7068 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
7069 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
7070
7071 <p><blockquote>
7072 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
7073 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7074 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7075 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7076 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7077
7078 <p>Thank you for your reply.</p>
7079
7080 <p>[Sidney Wolf]
7081 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
7082 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7083 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
7084 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7085 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
7086
7087 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
7088 Internet address of the licensing document was to ensure I could
7089 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
7090 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
7091 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
7092 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
7093 others to read?</p>
7094
7095 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7096 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
7097 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
7098
7099 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
7100 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
7101 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
7102 Norwegian ones on that list.</p>
7103
7104 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
7105 <br>&gt; please let me know.</p>
7106
7107 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
7108
7109 <p>--
7110 <br>Happy hacking
7111 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7112 </blockquote></p>
7113
7114 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
7115 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
7116 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
7117
7118 <p><blockquote>
7119 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
7120 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7121 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7122 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7123 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7124
7125 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7126
7127 <p>Thank you for your reply.</p>
7128
7129 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
7130 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
7131 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
7132 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
7133 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
7134 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
7135 their further reference.</p>
7136
7137 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
7138 standing on our website according to each program. Due to the large
7139 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
7140 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
7141 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
7142
7143 <p>Kind regards,</p>
7144
7145 <p>Sidney A. Wolf
7146 <br>Manager, Global Licensing
7147 <br>MPEG LA</p>
7148 </blockquote></p>
7149
7150 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
7151 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
7152 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
7153 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
7154 og lokalisere en kopi fra 2007 av
7155 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
7156 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
7157 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
7158 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
7159
7160 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
7161 MPEG-LA.</p>
7162
7163 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
7164 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
7165 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
7166 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
7167 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
7168
7169       </div>
7170       <div class="tags">
7171
7172
7173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7174
7175
7176       </div>
7177     </div>
7178     <div class="padding"></div>
7179
7180     <div class="entry">
7181       <div class="title">
7182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
7183       </div>
7184       <div class="date">
7185          5th July 2012
7186       </div>
7187       <div class="body">
7188         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
7189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
7190 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
7191 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
7192 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
7193 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
7194 Postjournal</a>.
7195 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
7196 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
7197 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
7198
7199 <table border="1">
7200 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
7201 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7202 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7203 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7204 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7205 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7206 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7207 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
7208 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
7209 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7210 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7211 </table>
7212
7213 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
7214 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
7215 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
7216 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
7217 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
7218
7219 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
7220
7221 <p><blockquote>
7222 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7223 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
7224
7225 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7226 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
7227 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
7228 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7229
7230 <hr/>
7231
7232 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7233 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
7234
7235 <p>Hei</p>
7236
7237 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
7238 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
7239 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
7240 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
7241 </blockquote></p>
7242
7243 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
7244 <p><blockquote>
7245 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7246 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
7247
7248 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7249 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
7250 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
7251 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
7252 leveringfrekvens?</p>
7253
7254 <hr>
7255 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7256 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
7257
7258 <p>Hei!</p>
7259
7260 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
7261 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
7262 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
7263 leveringsfrekvens.</p>
7264 </blockquote></p>
7265
7266 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
7267 <p><blockquote>
7268 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7269 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
7270
7271 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7272 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
7273 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
7274 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
7275 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7276
7277 <hr/>
7278
7279 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7280 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
7281
7282 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
7283 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
7284 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
7285 gikk tapt.</p>
7286
7287 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
7288
7289 <hr/>
7290 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7291 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
7292
7293 <p>Hei!</p>
7294
7295 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
7296 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
7297 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
7298 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
7299 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
7300 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
7301 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
7302 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
7303 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
7304 plass de manglende journalene.</p>
7305
7306 </blockquote></p>
7307
7308
7309 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
7310 <p><blockquote>
7311 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7312 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
7313
7314 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7315 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7316 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
7317 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
7318 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7319
7320 <hr/>
7321
7322 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7323 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
7324
7325 <p>Hei,</p>
7326
7327 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
7328 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
7329 </blockquote></p>
7330
7331 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
7332 <p><blockquote>
7333 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
7334 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7335
7336
7337 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7338 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7339 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
7340 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
7341 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
7342 leveringfrekvens?</p>
7343
7344 <hr>
7345
7346 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
7347 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7348
7349 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
7350
7351 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
7352
7353 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
7354 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
7355 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
7356
7357 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
7358 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
7359 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
7360 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
7361 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
7362
7363 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
7364 </blockquote></p>
7365
7366 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
7367 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
7368 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
7369 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
7370
7371       </div>
7372       <div class="tags">
7373
7374
7375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7376
7377
7378       </div>
7379     </div>
7380     <div class="padding"></div>
7381
7382     <div class="entry">
7383       <div class="title">
7384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7385       </div>
7386       <div class="date">
7387          4th July 2012
7388       </div>
7389       <div class="body">
7390         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
7391 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
7392 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
7393
7394 <p><blockquote>
7395 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7396 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7397 <br>To: Petter Reinholdtsen
7398 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7399    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7400 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7401
7402 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7403 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7404 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7405
7406 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7407 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7408 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7409 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7410 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7411 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7412 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7413 konsesjonen.</p>
7414
7415 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7416 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7417 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7418 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7419
7420 <p>Mvh</p>
7421
7422 <p>Arve Lindboe</p>
7423
7424 <p>rådgiver,
7425 <br>Medietilsynet</p>
7426 </blockquote></p>
7427
7428 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7429 krypteringen av Frikanalen.</p>
7430
7431       </div>
7432       <div class="tags">
7433
7434
7435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7436
7437
7438       </div>
7439     </div>
7440     <div class="padding"></div>
7441
7442     <div class="entry">
7443       <div class="title">
7444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7445       </div>
7446       <div class="date">
7447          3rd July 2012
7448       </div>
7449       <div class="body">
7450         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7451 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7452 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7453 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7454 forteller historien:</p>
7455
7456 <p><ul>
7457
7458 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7459   sjokoladepåstander</a></li>
7460
7461 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7462   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7463
7464 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7465   det helse i hver bit?</a></li>
7466
7467 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7468   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7469
7470 </ul></p>
7471
7472 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7473 Streisand-effekten</p>
7474
7475       </div>
7476       <div class="tags">
7477
7478
7479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7480
7481
7482       </div>
7483     </div>
7484     <div class="padding"></div>
7485
7486     <div class="entry">
7487       <div class="title">
7488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7489       </div>
7490       <div class="date">
7491          2nd July 2012
7492       </div>
7493       <div class="body">
7494         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7495 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7496 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7497 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7498 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7499 Bitfactorys
7500 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7501 og Dinsides
7502 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7503 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7504 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7505 2012:</p>
7506
7507 <table border="1">
7508 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7509 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7510 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7511 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7512 </table>
7513
7514 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7515 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7516 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7517 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7518 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7519 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7520 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7521 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7522
7523 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7524 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7525 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7526 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7527 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7528 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7529 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7530 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7531 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7532 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7533 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7534
7535       </div>
7536       <div class="tags">
7537
7538
7539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7540
7541
7542       </div>
7543     </div>
7544     <div class="padding"></div>
7545
7546     <div class="entry">
7547       <div class="title">
7548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7549       </div>
7550       <div class="date">
7551          1st July 2012
7552       </div>
7553       <div class="body">
7554         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7555 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7556 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7557 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7558 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7559 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7560 til å lansere en
7561 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7562 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7563 som er basert på Silverlight.</p>
7564
7565 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7566 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7567 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7568 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7569 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7570 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7571 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7572 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7573 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7574 langt.</p>
7575
7576 <p><blockquote>
7577
7578 <p>From: Petter Reinholdtsen
7579 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7580 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7581 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7582 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7583
7584 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7585 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7586 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7587 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7588 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7589 gratis.</p>
7590
7591 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7592
7593 <p><blockquote>
7594   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7595   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7596   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7597   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7598   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7599   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7600   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7601   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7602   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7603   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7604   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7605   vil gjelde fram til midten av 2010.
7606 </blockquote></p>
7607
7608 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7609 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7610 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7611 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7612 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7613
7614 <p>--
7615 <br>Vennlig hilsen
7616 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7617 </blockquote></p>
7618
7619 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7620 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7621
7622 <p><blockquote>
7623 <p>From: post (at) rikstv.no
7624 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7625 <br>To: Petter Reinholdtsen
7626 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7627
7628 <p>Takk for din henvendelse</p>
7629
7630 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7631 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7632 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7633 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7634
7635 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7636 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7637 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7638 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7639
7640 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7641 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7642
7643 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7644
7645 <p>Ha en fin dag.</p>
7646
7647 <p>Med vennlig hilsen
7648 <br>Thomas Eikeland
7649 <br>RiksTV AS
7650 <br>Kundeservice
7651 <br>Telefonnummer: 09595
7652 <br>www.rikstv.no</p>
7653 </blockquote></p>
7654
7655 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7656 fulgte opp med en ny epost:</p>
7657
7658 <p><blockquote>
7659 <p>From: Petter Reinholdtsen
7660 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7661 <br>To: post (at) rikstv.no
7662 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7663
7664 <p>[Thomas Eikeland]
7665 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7666
7667 <p>Takk for svaret.</p>
7668
7669 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7670 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7671 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7672 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7673 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7674
7675 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7676 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7677
7678 <ul>
7679
7680 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7681    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7682    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7683
7684 </ul>
7685
7686 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7687 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7688 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7689 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7690 <br>&gt;
7691 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7692 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7693
7694 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7695 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7696 etter 2010.</p>
7697
7698 <p>--
7699 <br>Vennlig hilsen
7700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7701 </blockquote></p>
7702
7703 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7704
7705 <p><blockquote>
7706 <p>From: Arthur Garnes
7707 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7708 <br>To: Petter Reinholdtsen
7709 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7710
7711 <p>Hei,</p>
7712
7713 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7714 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7715
7716 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7717 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7718 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7719 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7720 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7721 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7722 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7723 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7724 kostnadene.</p>
7725
7726 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7727 kontakt.</p>
7728
7729 <p>Med vennlig hilsen
7730 <br>Arthur Garnes
7731 <br>Product Manager</p>
7732
7733 <p>Mobil:     +47 98234224
7734 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7735 <br>RiksTV AS
7736 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7737 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7738
7739 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7740
7741 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7742 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7743 it contains is confidential and intended only for the right
7744 addressee.</p>
7745 </blockquote></p>
7746
7747 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7748 opp.</p>
7749
7750       </div>
7751       <div class="tags">
7752
7753
7754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7755
7756
7757       </div>
7758     </div>
7759     <div class="padding"></div>
7760
7761     <div class="entry">
7762       <div class="title">
7763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7764       </div>
7765       <div class="date">
7766         30th June 2012
7767       </div>
7768       <div class="body">
7769         <p>Tidligere leder av
7770 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7771 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7772 i media og
7773 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7774 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7775 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7776 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7777 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7778 noen måneder etter at
7779 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7780 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7781
7782 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7783
7784 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7785 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7786 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7787 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7788 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7789 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7790
7791 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7792
7793 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7794 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7795 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7796 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7797 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7798 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7799 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7800 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7801 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7802 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7803 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7804 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7805 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7806 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7807 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7808 Windows.</p>
7809
7810 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7811
7812 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7813 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7814 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7815 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7816 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7817 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7818 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7819 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7820 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7821 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7822
7823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7824
7825 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7826 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7827 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7828 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7829
7830 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7831
7832 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7833 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7834 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7835 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7836 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7837 flere år finansiert et prosjekt som heter
7838 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7839 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7840 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7841
7842 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7843 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7844
7845 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7846 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7847 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7848 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7849 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7850 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7851 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7852 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7853
7854       </div>
7855       <div class="tags">
7856
7857
7858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7859
7860
7861       </div>
7862     </div>
7863     <div class="padding"></div>
7864
7865     <div class="entry">
7866       <div class="title">
7867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7868       </div>
7869       <div class="date">
7870         29th June 2012
7871       </div>
7872       <div class="body">
7873         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7874 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7875 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7876 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7877 for hele teksten.</p>
7878
7879 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7880
7881 <p><blockquote>
7882 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7883
7884 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7885 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7886 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7887 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7888 hele offentlig sektor i
7889 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7890 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7891 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7892 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7893 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7894 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7895
7896 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7897 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7898 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7899 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7900 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7901 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7902 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7903 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7904 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7905 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7906 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7907 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7908 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7909 best.</p>
7910
7911 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7912 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7913
7914 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7915 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7916 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7917 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7918 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7919 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7920 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7921 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7922 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7923 </blockquote></p>
7924
7925 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7926 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7927 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7928 høringsuttalelser til høringen.</p>
7929
7930 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7932 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7933 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7934
7935
7936       </div>
7937       <div class="tags">
7938
7939
7940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7941
7942
7943       </div>
7944     </div>
7945     <div class="padding"></div>
7946
7947     <div class="entry">
7948       <div class="title">
7949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7950       </div>
7951       <div class="date">
7952         29th June 2012
7953       </div>
7954       <div class="body">
7955         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7956 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7957 (DSS) på
7958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7959 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7960 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7961
7962 <p><blockquote>
7963
7964 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7965 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7966 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7967 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7968 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7969
7970 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7971 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7972 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7973 vår avtale med Smartcom.</p>
7974
7975 <p>Vennlig hilsen</p>
7976
7977 <p>Mette Haga Nielsen
7978 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7979
7980 <p>Departementenes servicesenter</p>
7981
7982 <p>Informasjonsforvaltning
7983
7984 <p>Mobil 93 09 83 51
7985 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7986 </blockquote></p>
7987
7988 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7989 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7990 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7991 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7992 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7993
7994 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7995 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7996 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7997 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7998 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7999
8000       </div>
8001       <div class="tags">
8002
8003
8004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8005
8006
8007       </div>
8008     </div>
8009     <div class="padding"></div>
8010
8011     <div class="entry">
8012       <div class="title">
8013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
8014       </div>
8015       <div class="date">
8016         28th June 2012
8017       </div>
8018       <div class="body">
8019         <p>Etter at NRK
8020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
8021 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
8022 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
8023 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
8024 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
8025 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
8026 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
8027 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
8028 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
8029 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
8030 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
8031 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
8032 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
8033 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
8034 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
8035 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
8036 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
8037 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
8038 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
8039
8040 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
8041 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
8042 MPEG-LA.</p>
8043
8044 <p><blockquote>
8045 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
8046 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8047 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
8048 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8049
8050 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
8051 ask.</p>
8052
8053 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
8054 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
8055 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
8056 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
8057
8058 <p>The postal address is</p>
8059
8060 <p><blockquote>
8061   NRK
8062   <br>Postbox 8500, Majorstuen
8063   <br>0340 Oslo
8064   <br>Norway
8065 </blockquote></p>
8066
8067 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
8068
8069 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
8070 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
8071
8072 <p>--
8073 <br>Happy hacking
8074 <br>Petter Reinholdtsen
8075 </blockquote></p>
8076
8077 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
8078
8079 <p><blockquote>
8080 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
8081 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
8082 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
8083 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
8084 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8085
8086 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
8087
8088 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
8089 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
8090
8091 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
8092 technology in your message below, as this technology is commonly used
8093 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
8094 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
8095 License.</p>
8096
8097 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
8098 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
8099 party offering such end products and video to End Users concludes the
8100 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
8101 associated with the end products/video they offer.</p>
8102
8103 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
8104 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
8105 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
8106 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
8107 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
8108 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
8109 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
8110
8111 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8112 License for your review.  You should receive the License document
8113 within the next few days.</p>
8114
8115 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
8116 can be found under the "Licensees" header within the respective
8117 portion of our website.  For example, you may find our list of
8118 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
8119 our website,
8120 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
8121
8122 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
8123 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
8124 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
8125 soon.</p>
8126
8127 <p>Best regards,</p>
8128
8129 <p>Ryan</p>
8130
8131 <p>Ryan M. Rodriguez
8132 <br>Licensing Associate
8133 <br>MPEG LA
8134 <br>5425 Wisconsin Avenue
8135 <br>Suite 801
8136 <br>Chevy Chase, MD 20815
8137 <br>U.S.A.
8138 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
8139 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
8140 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
8141
8142 </blockquote></p>
8143
8144 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
8145 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
8146 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
8147
8148 <p><blockquote>
8149
8150 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
8151 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8152 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
8153 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
8154 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8155
8156 <p>[Ryan Rodriguez]
8157 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
8158
8159 <p>Thank you for your quick reply.</p>
8160
8161 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8162 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
8163 <br>&gt; within the next few days.</p>
8164
8165 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
8166 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
8167 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
8168 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
8169 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
8170
8171 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
8172 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
8173 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
8174 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
8175 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
8176
8177 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
8178
8179 <p>--
8180 <br>Happy hacking
8181 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8182 </blockquote></p>
8183
8184 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
8185 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
8186 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
8187 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
8188 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
8189 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
8190 min epost tidsnok.</p>
8191
8192 <p><blockquote>
8193
8194 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
8195 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
8196 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8197 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8198
8199 <p>Thank you for your message.</p>
8200
8201 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
8202 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
8203 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
8204 mpegla.com)</p>
8205
8206 <p>Best regards,</p>
8207
8208 <p>Ryan</p>
8209
8210 <p>Ryan M. Rodriguez
8211 <br>Licensing Associate
8212 <br>MPEG LA</p>
8213
8214 </blockquote></p>
8215
8216 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
8217 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
8218 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
8219
8220       </div>
8221       <div class="tags">
8222
8223
8224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8225
8226
8227       </div>
8228     </div>
8229     <div class="padding"></div>
8230
8231     <div class="entry">
8232       <div class="title">
8233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
8234       </div>
8235       <div class="date">
8236         27th June 2012
8237       </div>
8238       <div class="body">
8239         <p>Den norske
8240 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
8241 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
8242 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
8243 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
8244 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
8245 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
8246 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
8247 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
8248 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
8249 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
8250 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
8251 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
8252 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
8253 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
8254 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
8255 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
8256 forespørsel.</p>
8257
8258 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
8259 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
8260 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
8261 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
8262 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
8263 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
8264 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
8265 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
8266 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
8267 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
8268 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
8269 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
8270 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
8271 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
8272 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
8273 stor grad ikke skjer.</p>
8274
8275 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
8276 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
8277 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
8278 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
8279 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
8280 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
8281 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
8282 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
8283 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
8284 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
8285 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
8286 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
8287 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
8288 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
8289 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
8290 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
8291 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
8292 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
8293 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
8294
8295 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
8296 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
8297 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
8298 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
8299 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
8300 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
8301 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
8302 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
8303
8304 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
8305 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
8306 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
8307 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
8308 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
8309 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
8310 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
8311 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
8312 trengs det programører. :)</p>
8313
8314 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
8315 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
8316 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
8317 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
8318 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
8319
8320       </div>
8321       <div class="tags">
8322
8323
8324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8325
8326
8327       </div>
8328     </div>
8329     <div class="padding"></div>
8330
8331     <div class="entry">
8332       <div class="title">
8333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
8334       </div>
8335       <div class="date">
8336         25th June 2012
8337       </div>
8338       <div class="body">
8339         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
8340 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
8341 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
8342 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
8343 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
8344
8345 <p><blockquote>
8346
8347 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
8348 avtaler</strong></p>
8349
8350 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
8351 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
8352 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
8353 H.264».</p>
8354
8355 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
8356 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
8357 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
8358 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
8359 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
8360 står følgende:</p>
8361
8362 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
8363 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
8364 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
8365 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
8366 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
8367 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
8368 til dato, partar eller liknande.»</p>
8369
8370 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
8371 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
8372
8373 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
8374 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
8375 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
8376 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
8377
8378 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
8379
8380 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
8381 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
8382 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
8383 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
8384 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
8385 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
8386 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
8387 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
8388 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
8389 om det nok skal mykje til).»</em></p>
8390
8391 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
8392 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8393 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8394 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8395 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8396 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8397 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8398 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8399 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8400
8401 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8402 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8403 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8404 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8405
8406 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8407 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8408 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8409 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8410 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8411
8412 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8413 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8414 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8415 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8416 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8417 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8418
8419 <p>Med hilsen
8420 <br>Dokumentarkivet i NRK
8421 <br>v/ Elin Brandsrud
8422 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8423 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8424 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8425
8426 </blockquote></p>
8427
8428 <p>Svaret kom
8429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8430 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8431 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8432 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8433 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8434 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8435 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8436 MPEG-LA eller ikke...</p>
8437
8438 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8439 sendte meg til postjournalen for
8440 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8441 og
8442 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8443 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8444 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8445 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8446 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8447 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8448 Sourcing Service, også omtalt på
8449 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8450 Tenders</a> og
8451 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8452 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8453 forespørsel.</p>
8454
8455 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8456 miljøet rundt
8457 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8458 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8459 MPEG-LA er
8460 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8461 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8462 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8463 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8464 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8465
8466       </div>
8467       <div class="tags">
8468
8469
8470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8471
8472
8473       </div>
8474     </div>
8475     <div class="padding"></div>
8476
8477     <div class="entry">
8478       <div class="title">
8479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8480       </div>
8481       <div class="date">
8482         23rd June 2012
8483       </div>
8484       <div class="body">
8485         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8486 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8487 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8488 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8489 De siste dagene har
8490 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8491 (16. juni),
8492 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8493 Utenriks</a> (11. juni),
8494 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8495 Reise</a> (22. juni),
8496 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8497 (22. juni) og
8498 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8499 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8500 en kopi av den Østeriske
8501 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8502 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8503 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8504 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8505 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8506 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8507 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8508
8509 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8510 Norges del er hus i en by beskyttet i
8511 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8512 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8513 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8514 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8515 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8516 åndsverkloven.</p>
8517
8518 <p>Hallstatt står på
8519 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8520 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8521 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8522 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8523 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8524 vil.</p>
8525
8526       </div>
8527       <div class="tags">
8528
8529
8530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8531
8532
8533       </div>
8534     </div>
8535     <div class="padding"></div>
8536
8537     <div class="entry">
8538       <div class="title">
8539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8540       </div>
8541       <div class="date">
8542         21st June 2012
8543       </div>
8544       <div class="body">
8545         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8546 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8547 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8548 fri og åpen standard</a> i henhold til
8549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8550 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8551 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8552 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8553 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8554 nødvendig, så har store aktører som
8555 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8556 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8557 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8558 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8559 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8560 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8561 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8562 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8563 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8564
8565 <p><blockquote>
8566
8567 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8568 <br>From: Petter Reinholdtsen
8569 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8570 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8571
8572 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8573 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8574 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8575 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8576
8577 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8578 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8579 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8580 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8581 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8582 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8583 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8584
8585 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8586 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8587 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8588
8589 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8590 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8591 &gt;:</p>
8592
8593 <p><blockquote>
8594
8595   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8596   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8597   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8598   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8599   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8600   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8601   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8602   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8603   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8604   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8605   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8606
8607 </blockquote></p>
8608
8609 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8610 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8611
8612 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8613 følgende klausul i følge &lt;URL:
8614 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8615 &gt;:</p>
8616
8617 <p><blockquote>
8618
8619   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8620   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8621   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8622   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8623   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8624   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8625   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8626   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8627   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8628   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8629   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8630 </blockquote></p>
8631
8632 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8633 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8634 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8635 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8636
8637 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8638 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8639 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8640 </blockquote></p>
8641
8642 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8643 her.</p>
8644
8645       </div>
8646       <div class="tags">
8647
8648
8649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8650
8651
8652       </div>
8653     </div>
8654     <div class="padding"></div>
8655
8656     <div class="entry">
8657       <div class="title">
8658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8659       </div>
8660       <div class="date">
8661         19th June 2012
8662       </div>
8663       <div class="body">
8664         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8665 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8666 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8667 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8668 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8669 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8670 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8671 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8672 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8673 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8674 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8675 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8676 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8677 artikkel om at selgerne av
8678 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8679 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8680 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8681 utenlandske selgere</a>.</p>
8682
8683 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8684 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8685 referanser om temaet, fant jeg et
8686 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8687 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8688 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8689 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8690 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8691 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8692 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8693 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8694 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8695 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8696 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8697 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8698 Norge ekskluderes.</p>
8699
8700 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8701 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8702 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8703 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8704 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8705
8706       </div>
8707       <div class="tags">
8708
8709
8710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8711
8712
8713       </div>
8714     </div>
8715     <div class="padding"></div>
8716
8717     <div class="entry">
8718       <div class="title">
8719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8720       </div>
8721       <div class="date">
8722         15th June 2012
8723       </div>
8724       <div class="body">
8725         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8726 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8727 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8728 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8729 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8730 lager en
8731 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8732 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8733 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8734 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8735 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8736 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8737 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8738 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8739
8740 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8741 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8742 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8743 Doffin</a> følgende:</p>
8744
8745 <p><blockquote>
8746
8747 <p>Opphavsrett mv</p>
8748
8749 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8750 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8751 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8752 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8753 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8754
8755 </blockquote></p>
8756
8757 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8758 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8759 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8760 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8761 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8762 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8763 informasjonen allerede er publisert.</p>
8764
8765       </div>
8766       <div class="tags">
8767
8768
8769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8770
8771
8772       </div>
8773     </div>
8774     <div class="padding"></div>
8775
8776     <div class="entry">
8777       <div class="title">
8778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8779       </div>
8780       <div class="date">
8781         10th June 2012
8782       </div>
8783       <div class="body">
8784         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8785 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8786 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8787 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8788 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8789 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8790 etater.</p>
8791
8792 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8793 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8794 opp</a> ved hjelp av
8795 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8796 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8797 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8798
8799 <p><table border="1">
8800 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8801 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8802 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8803 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8804 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8805 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8806 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8807 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8808 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8809 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8810 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8811 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8812 </table></p>
8813
8814 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8815 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8816 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8817 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8818 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8819 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8820 dag beregnet fra
8821 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8822 Scraperwiki-database</a>:</p>
8823
8824 <p><table border="1">
8825
8826 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8827 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8828 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8829 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8830 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8831 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8832 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8833 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8834 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8835 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8836 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8837 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8838 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8839 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8840 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8841
8842 </table></p>
8843
8844 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8845 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8846 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8847 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8848
8849 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8850 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8851 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8852 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8853
8854       </div>
8855       <div class="tags">
8856
8857
8858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8859
8860
8861       </div>
8862     </div>
8863     <div class="padding"></div>
8864
8865     <div class="entry">
8866       <div class="title">
8867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8868       </div>
8869       <div class="date">
8870          2nd June 2012
8871       </div>
8872       <div class="body">
8873         <p>Jeg oppdaget nylig en
8874 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8875 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8876 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8877 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8878 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8879
8880 <p><blockquote>
8881
8882 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8883 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8884
8885 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8886 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8887 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8888 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8889 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8890 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8891 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8892 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8893 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8894 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8895 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8896 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8897 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8898 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8899 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8900 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8901 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8902 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8903 forvaltningslovens krav.</p>
8904
8905 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8906 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8907 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8908 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8909 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8910
8911 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8912
8913 </blockquote></p>
8914
8915 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8916 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8917
8918       </div>
8919       <div class="tags">
8920
8921
8922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8923
8924
8925       </div>
8926     </div>
8927     <div class="padding"></div>
8928
8929     <div class="entry">
8930       <div class="title">
8931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8932       </div>
8933       <div class="date">
8934          1st June 2012
8935       </div>
8936       <div class="body">
8937         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8938 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8939 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8940 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8941 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8942 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8943 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8944
8945 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8946 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8947 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8948 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8949 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8950 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8951 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8952 det).</p>
8953
8954 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8955 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8956 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8957 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8958 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8959 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8960 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8961
8962 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8963 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8964 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8965 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8966 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8967 med får en kopi.</p>
8968
8969       </div>
8970       <div class="tags">
8971
8972
8973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8974
8975
8976       </div>
8977     </div>
8978     <div class="padding"></div>
8979
8980     <div class="entry">
8981       <div class="title">
8982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8983       </div>
8984       <div class="date">
8985         31st May 2012
8986       </div>
8987       <div class="body">
8988         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8989 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8990 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8991 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8992 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8993 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8994 dag.</p>
8995
8996 <dl>
8997
8998 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8999
9000 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
9001 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
9002 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
9003 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
9004 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
9005 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
9006 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
9007 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
9008 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
9009 området 10-35, og jeg har startet på
9010 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
9011 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
9012
9013 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
9014
9015 <dd>I fjor lanserte
9016 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
9017 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
9018 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
9019 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
9020 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
9021 kan hentes ut ved hjelp av et
9022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
9023 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
9024 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
9025 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
9026
9027
9028
9029 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
9030
9031 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
9032 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
9033 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
9034 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
9035 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
9036 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
9037
9038 <dt>bensinpris.net</dt>
9039
9040 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
9041 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
9042 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
9043 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
9044 tiden.</dd>
9045
9046 </dl>
9047
9048 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
9049 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
9050 inn driftstoffpriser hver måned og
9051 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
9052 PDF-format</a>.</p>
9053
9054 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
9055 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
9056 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
9057 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
9058 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
9059 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
9060 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
9061 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
9062 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
9063 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
9064 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
9065 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
9066
9067 <table>
9068
9069 <tr>
9070 <th>Tjeneste</th>
9071 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
9072 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
9073 <th>Publisert API for inn-legging</th>
9074 <th>Publisert API for ut-henting</th>
9075 <th>Publisert alle priser</th>
9076 <th>Publisert database</th>
9077 <th>Lands-dekkende</th>
9078 </tr>
9079
9080 <tr>
9081 <td>Dinside</td>
9082 <td>(ja)</td>
9083 <td>nei</td>
9084 <td>nei</td>
9085 <td>nei</td>
9086 <td>ja</td>
9087 <td>(ja)</td>
9088 <td>ja</td>
9089 </tr>
9090
9091 <tr>
9092 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
9093 <td>nei</td>
9094 <td>ja</td>
9095 <td>(ja)</td>
9096 <td>(ja)</td>
9097 <td>nei</td>
9098 <td>nei</td>
9099 <td>ja</td>
9100 </tr>
9101
9102 <tr>
9103 <td>drivstoffpriser.no</td>
9104 <td>ja</td>
9105 <td>ja</td>
9106 <td>nei</td>
9107 <td>nei</td>
9108 <td>nei</td>
9109 <td>nei</td>
9110 <td>ja</td>
9111 </tr>
9112
9113 <tr>
9114 <td>bensinpris.net</td>
9115 <td>ja</td>
9116 <td>nei</td>
9117 <td>nei</td>
9118 <td>nei</td>
9119 <td>nei</td>
9120 <td>nei</td>
9121 <td>nei</td>
9122 </tr>
9123
9124 </table>
9125
9126 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
9127 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
9128 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
9129 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
9130 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
9131 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
9132 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
9133
9134 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
9135 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
9136 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
9137 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
9138
9139       </div>
9140       <div class="tags">
9141
9142
9143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9144
9145
9146       </div>
9147     </div>
9148     <div class="padding"></div>
9149
9150     <div class="entry">
9151       <div class="title">
9152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
9153       </div>
9154       <div class="date">
9155         30th May 2012
9156       </div>
9157       <div class="body">
9158         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
9159 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
9160 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
9161 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
9162 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
9163 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
9164 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
9165 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
9166 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
9167 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
9168 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
9169 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
9170 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
9171 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
9172 titt på
9173 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
9174 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
9175 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
9176 bensinprisene i Norge
9177 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
9178 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
9179 bensinstasjoner.</p>
9180
9181 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
9182 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
9183 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
9184 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
9185 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
9186 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
9187 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
9188 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
9189 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
9190
9191       </div>
9192       <div class="tags">
9193
9194
9195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
9196
9197
9198       </div>
9199     </div>
9200     <div class="padding"></div>
9201
9202     <div class="entry">
9203       <div class="title">
9204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
9205       </div>
9206       <div class="date">
9207         28th May 2012
9208       </div>
9209       <div class="body">
9210         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
9211 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
9212 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
9213 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
9214 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
9215 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
9216 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
9217 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
9218 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
9219 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
9220 API-dokumentasjon.</p>
9221
9222 <p>Utrolig nok er det i følge
9223 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
9224 Næringsliv</a> og
9225 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
9226 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
9227 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
9228 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
9229 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
9230 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
9231 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
9232 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
9233 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
9234
9235 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
9236 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
9237 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
9238 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
9239 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
9240 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
9241 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
9242
9243 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
9244
9245 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
9246
9247 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
9248 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
9249 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
9250 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
9251 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
9252 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
9253 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
9254 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
9255 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
9256
9257 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
9258
9259 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
9260
9261 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
9262 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
9263 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
9264 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
9265 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
9266 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
9267
9268 <p><pre>
9269 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
9270 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
9271 &lt;STASJON&gt;
9272 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
9273 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
9274 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
9275 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
9276 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
9277 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
9278 &lt;/STASJON&gt;
9279 &lt;STASJON&gt;
9280 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
9281 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
9282 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
9283 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
9284 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
9285 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
9286 &lt;/STASJON&gt;
9287 [...]
9288 &lt;STASJON&gt;
9289 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
9290 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
9291 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
9292 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
9293 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
9294 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
9295 &lt;/STASJON&gt;
9296 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
9297 </pre></p>
9298
9299 <p><b>GetBanStatus</b></p>
9300
9301 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
9302
9303 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
9304 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
9305 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
9306 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
9307 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
9308 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
9309 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
9310 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
9311
9312 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
9313
9314 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
9315
9316 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
9317 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
9318 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
9319 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
9320 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
9321 det skal hentes ut informasjon.</p>
9322
9323 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
9324 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
9325 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
9326
9327 <p><table>
9328 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
9329 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
9330 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
9331 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
9332 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
9333 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
9334 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
9335 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
9336 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
9337 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
9338 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
9339 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
9340 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
9341 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
9342 </table></p>
9343
9344 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
9345 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
9346 disel.</p>
9347
9348 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
9349
9350 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
9351
9352 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
9353 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
9354 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
9355 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
9356
9357 <p><b>AllePriser</b></p>
9358
9359 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
9360
9361 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
9362 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
9363 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
9364 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
9365 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
9366
9367       </div>
9368       <div class="tags">
9369
9370
9371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9372
9373
9374       </div>
9375     </div>
9376     <div class="padding"></div>
9377
9378     <div class="entry">
9379       <div class="title">
9380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
9381       </div>
9382       <div class="date">
9383         21st May 2012
9384       </div>
9385       <div class="body">
9386         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
9387 standardkatalog v3.1 blitt
9388 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
9389 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
9390 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
9391 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
9392 er
9393 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9394 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
9395 med sin blinde kone blant annet
9396 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9397 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9398
9399 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9400 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9401 grunnlag:</p>
9402
9403 <p><blockquote>
9404 <p>Bruk av fri programvare
9405
9406 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9407 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9408 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9409 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9410 universelt utformet."</p>
9411
9412 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9413 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9414 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9415 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9416 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9417 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9418
9419 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9420 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9421 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9422 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9423 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9424 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9425 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9426 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9427 programvareleverandør/produsent.</p>
9428
9429 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9430 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9431 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9432
9433 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9434 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9435 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9436 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9437 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9438 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9439 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9440
9441 </blockquote></p>
9442
9443 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9444 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9445 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9446 fungerer fint også for blinde.</p>
9447
9448 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9449 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9450 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9451 utmerket for blinde.</p>
9452
9453       </div>
9454       <div class="tags">
9455
9456
9457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9458
9459
9460       </div>
9461     </div>
9462     <div class="padding"></div>
9463
9464     <div class="entry">
9465       <div class="title">
9466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9467       </div>
9468       <div class="date">
9469         20th May 2012
9470       </div>
9471       <div class="body">
9472         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9473 musiker og mannen bak
9474 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9475 i Rosegarden</a>
9476 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9477 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9478 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9479 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9480 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9481 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9482
9483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9484
9485 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9486 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9487 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9488 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9489 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9490 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9491 musikkundervisning.</p>
9492
9493 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9494 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9495
9496 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9497 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9498 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9499 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9500 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9501 dette operativsystemet.</p>
9502
9503 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9504
9505 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9506 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9507 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9508 Skolelinuxprosjektet.</p>
9509
9510 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9511
9512 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9513 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9514 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9515 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9516 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9517
9518 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9519
9520 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9521 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9522 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9523
9524 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9525 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9526 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9527 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9528 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9529 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9530 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9531 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9532 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9533 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9534 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9535 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9536
9537 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9538 fullført en ønsket oppgave.</p>
9539
9540 <p>Eksempel:</p>
9541
9542 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9543 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9544 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9545 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9546 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9547 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9548
9549 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9550 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9551 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9552
9553 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9554 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9555 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9556
9557 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9558 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9559 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9560 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9561 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9562 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9563 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9564 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9565
9566 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9567
9568 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9569 k3b, openttd og libreoffice.
9570
9571 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9572 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9573
9574 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9575 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9576 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9577 alternativer.
9578
9579       </div>
9580       <div class="tags">
9581
9582
9583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9584
9585
9586       </div>
9587     </div>
9588     <div class="padding"></div>
9589
9590     <div class="entry">
9591       <div class="title">
9592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9593       </div>
9594       <div class="date">
9595         15th May 2012
9596       </div>
9597       <div class="body">
9598         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9599 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9600 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9601 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9602 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9603 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9604 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9605 = uinteressant"</a>.</p>
9606
9607 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9608 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9609 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9610 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9611 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9612
9613 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9614 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9615 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9616 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9617 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9618 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9619 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9620 har i dag fokus på Linux.</p>
9621
9622       </div>
9623       <div class="tags">
9624
9625
9626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9627
9628
9629       </div>
9630     </div>
9631     <div class="padding"></div>
9632
9633     <div class="entry">
9634       <div class="title">
9635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9636       </div>
9637       <div class="date">
9638         11th May 2012
9639       </div>
9640       <div class="body">
9641         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9642 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9643 jeg hadde noen kommentarer til
9644 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9645 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9646 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9647 sitater i
9648 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9649 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9650
9651 <p><blockquote>
9652 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9653
9654 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9655 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9656 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9657 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9658 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9659
9660 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9661 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9662 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9663 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9664 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9665 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9666 tillatelse fra det offentlige.</p>
9667
9668 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9669 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9670 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9671 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9672 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9673 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9674 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9675 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9676 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9677 </blockquote></p>
9678
9679       </div>
9680       <div class="tags">
9681
9682
9683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9684
9685
9686       </div>
9687     </div>
9688     <div class="padding"></div>
9689
9690     <div class="entry">
9691       <div class="title">
9692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9693       </div>
9694       <div class="date">
9695         27th April 2012
9696       </div>
9697       <div class="body">
9698         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9699 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9700 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9701 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9702 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9703 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9704 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9705 sider med innspill</a>.</p>
9706
9707       </div>
9708       <div class="tags">
9709
9710
9711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9712
9713
9714       </div>
9715     </div>
9716     <div class="padding"></div>
9717
9718     <div class="entry">
9719       <div class="title">
9720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9721       </div>
9722       <div class="date">
9723         22nd April 2012
9724       </div>
9725       <div class="body">
9726         <p>I
9727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9728 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9729 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9730 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9731 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9732 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9733
9734 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9735 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9736 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9737 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9738 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9739 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9740 git</a>.</p>
9741
9742 <p>På
9743 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9744 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9745 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9746 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9747 til å ta en sniktitt.</p>
9748
9749       </div>
9750       <div class="tags">
9751
9752
9753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9754
9755
9756       </div>
9757     </div>
9758     <div class="padding"></div>
9759
9760     <div class="entry">
9761       <div class="title">
9762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9763       </div>
9764       <div class="date">
9765         15th April 2012
9766       </div>
9767       <div class="body">
9768         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9769 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9770 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9771 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9772 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9773
9774 <p><blockquote>
9775
9776 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9777 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9778 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9779 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9780 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9781 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9782 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9783
9784 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9785 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9786 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9787 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9788 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9789 er:</p>
9790
9791 <ul>
9792 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9793 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9794 </ul>
9795
9796 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9797 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9798 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9799 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9800 dialog med informantene.</p>
9801
9802 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9803 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9804 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9805 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9806 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9807 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9808 OpenOffice.org.</p>
9809
9810 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9811 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9812 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9813 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9814 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9815 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9816 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9817 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9818 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9819 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9820 formater.</p>
9821
9822 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9823 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9824 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9825 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9826 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9827 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9828 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9829 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9830 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9831 </blockquote></p>
9832
9833 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9834 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9835 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9836 til DUO...</p>
9837
9838
9839       </div>
9840       <div class="tags">
9841
9842
9843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9844
9845
9846       </div>
9847     </div>
9848     <div class="padding"></div>
9849
9850     <div class="entry">
9851       <div class="title">
9852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9853       </div>
9854       <div class="date">
9855         13th April 2012
9856       </div>
9857       <div class="body">
9858         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9859 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9860 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9861 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9862 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9863
9864       </div>
9865       <div class="tags">
9866
9867
9868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9869
9870
9871       </div>
9872     </div>
9873     <div class="padding"></div>
9874
9875     <div class="entry">
9876       <div class="title">
9877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9878       </div>
9879       <div class="date">
9880         30th March 2012
9881       </div>
9882       <div class="body">
9883         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9884 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9885 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9886 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9887 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9888 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9889 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9890 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9891 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9892 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9893 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9894 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9895
9896 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9897 FiksGataMi.</p>
9898
9899       </div>
9900       <div class="tags">
9901
9902
9903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9904
9905
9906       </div>
9907     </div>
9908     <div class="padding"></div>
9909
9910     <div class="entry">
9911       <div class="title">
9912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9913       </div>
9914       <div class="date">
9915         30th March 2012
9916       </div>
9917       <div class="body">
9918         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9919 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9920 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9921
9922 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9923 landsgjennomsnittet</strong></p>
9924
9925 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9926
9927 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9928 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9929 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9930 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9931 dårligere enn snittet i landet.</p>
9932
9933 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9934 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9935 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9936 Nord-Odal:</p>
9937
9938 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9939 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9940 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9941 pengene."</blockquote></p>
9942
9943 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9944 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9945 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9946 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9947 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9948 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9949 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9950 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9951
9952 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9953
9954 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9955 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9956 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9957 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9958 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9959 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9960 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9961 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9962
9963 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9964 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9965 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9966 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9967 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9968 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9969 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9970 Norge og verden.</p>
9971
9972 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9973
9974 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9975 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9976
9977 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9978
9979 <p>Knut Yrvin</p>
9980
9981 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9982
9983 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9984 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9985
9986 <p><strong>Referanser</strong></p>
9987
9988 <p><ul>
9989
9990  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9991  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9992  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9993  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9994  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9996  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9997
9998 </ul></p>
9999
10000       </div>
10001       <div class="tags">
10002
10003
10004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10005
10006
10007       </div>
10008     </div>
10009     <div class="padding"></div>
10010
10011     <div class="entry">
10012       <div class="title">
10013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
10014       </div>
10015       <div class="date">
10016         28th March 2012
10017       </div>
10018       <div class="body">
10019         <p>I serien med intervjuer av folk i
10020 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
10021 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
10022 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
10023
10024 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10025
10026 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
10027 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
10028 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
10029 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
10030
10031 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
10032 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
10033 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
10034 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
10035 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
10036 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
10037 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
10038 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
10039
10040 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
10041 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10042
10043 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
10044 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
10045 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
10046 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
10047 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
10048 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
10049 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
10050 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
10051 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
10052 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
10053 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
10054 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
10055 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
10056 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
10057 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
10058 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
10059 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
10060 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
10061 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
10062 logistikkproblemer.</p>
10063
10064 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10065
10066 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
10067 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
10068 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
10069 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
10070 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
10071 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
10072 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
10073 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
10074 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
10075 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
10076 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
10077 samarbeid med andre.
10078
10079 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
10080 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
10081 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
10082
10083 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10084
10085 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
10086 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
10087 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
10088 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
10089 dette for enhver pris.</p>
10090
10091 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
10092 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
10093 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
10094 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
10095 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
10096 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
10097 sliter med uansett OS.</p>
10098
10099 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
10100 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
10101 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
10102 skrivere og annen daglig drift.</p>
10103
10104 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
10105 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
10106 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
10107 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
10108 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
10109 mer som krydder å regne.</p>
10110
10111 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
10112 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
10113 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
10114 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
10115 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
10116 en jungel å bevege seg i.</p>
10117
10118 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
10119 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
10120 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
10121 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
10122 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
10123 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
10124 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
10125 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
10126 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
10127 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
10128
10129 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10130
10131 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
10132 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
10133 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
10134 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
10135 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
10136 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
10137 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
10138 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
10139 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
10140 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
10141 Bill G sine produkter.
10142
10143 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10144 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10145
10146 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
10147 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
10148 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
10149 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
10150 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
10151 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
10152 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
10153 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
10154 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
10155
10156       </div>
10157       <div class="tags">
10158
10159
10160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10161
10162
10163       </div>
10164     </div>
10165     <div class="padding"></div>
10166
10167     <div class="entry">
10168       <div class="title">
10169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
10170       </div>
10171       <div class="date">
10172         27th March 2012
10173       </div>
10174       <div class="body">
10175         <p>Næringsminister Trond Giske er av
10176 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
10177 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
10178
10179 <p><blockquote>
10180 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
10181 større hest”
10182 </blockquote></p>
10183
10184 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
10185 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
10186 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
10187 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
10188 men raskere hester.</p>
10189
10190 <p>I følge
10191 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
10192 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
10193 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
10194 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
10195 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
10196 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
10197 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
10198
10199 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
10200 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
10201 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
10202
10203       </div>
10204       <div class="tags">
10205
10206
10207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10208
10209
10210       </div>
10211     </div>
10212     <div class="padding"></div>
10213
10214     <div class="entry">
10215       <div class="title">
10216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
10217       </div>
10218       <div class="date">
10219         19th March 2012
10220       </div>
10221       <div class="body">
10222         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
10223 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
10224 Et eksempel er
10225 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
10226 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
10227 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
10228 for diskusjonen har vært undersøkelsen
10229 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
10230 2011</a>, som bruker informasjon fra
10231 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
10232 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
10233 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
10234 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
10235 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
10236 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
10237 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
10238
10239 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
10240 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
10241 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
10242 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
10243 bekreftet med offentlige kilder.</p>
10244
10245 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
10246 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
10247 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
10248 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
10249 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
10250 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
10251 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
10252 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
10253
10254 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
10255 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
10256 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
10257
10258 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
10259 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
10260 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
10261 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
10262
10263 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
10264 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
10265
10266       </div>
10267       <div class="tags">
10268
10269
10270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10271
10272
10273       </div>
10274     </div>
10275     <div class="padding"></div>
10276
10277     <div class="entry">
10278       <div class="title">
10279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
10280       </div>
10281       <div class="date">
10282         13th March 2012
10283       </div>
10284       <div class="body">
10285         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
10286 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
10287 er tilgjengelige allerede og
10288 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
10289 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
10290 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
10291 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
10292 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
10293 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
10294 likevel.</p>
10295
10296       </div>
10297       <div class="tags">
10298
10299
10300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10301
10302
10303       </div>
10304     </div>
10305     <div class="padding"></div>
10306
10307     <div class="entry">
10308       <div class="title">
10309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
10310       </div>
10311       <div class="date">
10312         12th March 2012
10313       </div>
10314       <div class="body">
10315         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
10316 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
10317 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
10318 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
10319 styremedlem i foreningen
10320 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10321 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
10322 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
10323 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
10324 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
10325 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
10326 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
10327 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
10328 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
10329 veien.</p>
10330
10331 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10332
10333 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
10334 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
10335 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
10336 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
10337 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
10338 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
10339 slutten.</p>
10340
10341 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10342
10343 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
10344 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
10345 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
10346 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
10347 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
10348 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
10349 admin-siden).</p>
10350
10351 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10352
10353 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
10354 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
10355 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
10356 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
10357 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
10358 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
10359
10360 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10361
10362 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
10363 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
10364 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
10365 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
10366 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
10367 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
10368 sette slike krav til leverandørene.</p>
10369
10370 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10371
10372 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
10373 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
10374 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
10375 alle programarkivene som finnes.</p>
10376
10377 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10378 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10379
10380 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
10381 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
10382 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
10383 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
10384 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
10385 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
10386 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
10387 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
10388 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
10389 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
10390 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
10391 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
10392 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10393 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10394 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10395 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10396 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10397 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10398
10399       </div>
10400       <div class="tags">
10401
10402
10403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10404
10405
10406       </div>
10407     </div>
10408     <div class="padding"></div>
10409
10410     <div class="entry">
10411       <div class="title">
10412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10413       </div>
10414       <div class="date">
10415          5th March 2012
10416       </div>
10417       <div class="body">
10418         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10419 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10420 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10421 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10422 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10423 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10424 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10425 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10426 for folkene i Hamar kommune!</p>
10427
10428 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10429 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10430
10431 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10432 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10433
10434 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10435 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10436 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10437 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10438 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10439
10440       </div>
10441       <div class="tags">
10442
10443
10444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10445
10446
10447       </div>
10448     </div>
10449     <div class="padding"></div>
10450
10451     <div class="entry">
10452       <div class="title">
10453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10454       </div>
10455       <div class="date">
10456          2nd March 2012
10457       </div>
10458       <div class="body">
10459         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10460 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10461 overraske over at den så ut til å kjøre
10462 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10463 Professional</a>.</p>
10464
10465 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10466
10467 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10468 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10469 I følge Wikipedia og
10470 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10471 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10472 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10473 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10474
10475 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10476 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10477 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10478
10479       </div>
10480       <div class="tags">
10481
10482
10483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10484
10485
10486       </div>
10487     </div>
10488     <div class="padding"></div>
10489
10490     <div class="entry">
10491       <div class="title">
10492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10493       </div>
10494       <div class="date">
10495         27th February 2012
10496       </div>
10497       <div class="body">
10498         <p>I serien med intervjuer av folk i
10499 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10500 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10501 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10502 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10503
10504 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10505
10506 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10507 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10508 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10509
10510 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10511
10512 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10513 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10514 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10515 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10516
10517 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10518 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10519
10520 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10521 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10522
10523 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10524
10525 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10526 løsninger.</p>
10527
10528 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10529 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10530
10531 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10532 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10533 under dette.</p>
10534
10535       </div>
10536       <div class="tags">
10537
10538
10539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10540
10541
10542       </div>
10543     </div>
10544     <div class="padding"></div>
10545
10546     <div class="entry">
10547       <div class="title">
10548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10549       </div>
10550       <div class="date">
10551         21st February 2012
10552       </div>
10553       <div class="body">
10554         <p>I serien med intervjuer av folk i
10555 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10556 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10557 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10558 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10559
10560 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10561
10562 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10563 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10564 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10565 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10566 på like vilkår.  Nå er det
10567 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10568 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10569 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10570
10571 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10572
10573 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10574 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10575 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10576 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10577 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10578 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10579 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10580 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10581 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10582
10583 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10584 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10585 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10586 en periode på 5-6 år.</p>
10587
10588 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10589 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10590 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10591 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10592 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10593 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10594 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10595 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10596 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10597 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10598
10599 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10600
10601 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10602 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10603 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10604 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10605
10606 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10607 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10608 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10609 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10610 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10611 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10612 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10613 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10614
10615 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10616 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10617 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10618 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10619 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10620 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10621 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10622 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10623 PC-er.</p>
10624
10625 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10626
10627 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10628 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10629 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10630 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10631 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10632 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10633 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10634 Foundation.</p>
10635
10636 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10637 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10638 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10639 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10640 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10641 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10642 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10643 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10644
10645 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10646 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10647 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10648 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10649 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10650 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10651 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10652 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10653
10654 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10655 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10656 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10657 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10658 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10659 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10660 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10661 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10662 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10663 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10664
10665 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10666
10667 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10668 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10669 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10670 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10671 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10672 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10673
10674 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10675 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10676
10677 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10678 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10679 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10680 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10681 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10682 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10683 støttetjenester.</p>
10684
10685 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10686 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10687 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10688 selges til kommuner.</p>
10689
10690       </div>
10691       <div class="tags">
10692
10693
10694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10695
10696
10697       </div>
10698     </div>
10699     <div class="padding"></div>
10700
10701     <div class="entry">
10702       <div class="title">
10703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10704       </div>
10705       <div class="date">
10706         18th February 2012
10707       </div>
10708       <div class="body">
10709         <p>I serien med intervjuer av folk i
10710 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10711 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10712 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10713 Skolen</a>.</p>
10714
10715 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10716
10717 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10718 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10719 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10720
10721 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10722
10723 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10724 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10725 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10726 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10727 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10728 familien.</p>
10729
10730 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10731
10732 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10733 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10734 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10735 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10736 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10737
10738 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10739
10740 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10741 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10742 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10743 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10744
10745 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10746
10747 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10748 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10749 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10750 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10751 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10752 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10753 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10754 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10755
10756 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10757 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10758
10759 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10760 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10761 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10762 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10763 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10764 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10765 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10766 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10767 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10768 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10769
10770       </div>
10771       <div class="tags">
10772
10773
10774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10775
10776
10777       </div>
10778     </div>
10779     <div class="padding"></div>
10780
10781     <div class="entry">
10782       <div class="title">
10783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10784       </div>
10785       <div class="date">
10786          7th February 2012
10787       </div>
10788       <div class="body">
10789         <p>I serien med intervjuer av folk i
10790 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10791 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10792
10793 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10794
10795 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10796 mere.</p>
10797
10798 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10799
10800 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10801 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10802 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10803 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10804
10805 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10806 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10807 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10808 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10809 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10810 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10811
10812 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10813
10814 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10815 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10816 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10817 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10818 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10819
10820 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10821
10822 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10823 versjoner.</p>
10824
10825 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10826 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10827 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10828 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10829 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10830 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10831 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10832
10833 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10834
10835 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10836 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10837 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10838
10839 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10840 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10841 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10842 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10843 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10844 også.</p>
10845
10846 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10847 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10848
10849 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10850 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10851 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10852 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10853 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10854 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10855 bruker.</p>
10856
10857 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10858 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10859 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10860 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10861 vil ha det.</p>
10862
10863       </div>
10864       <div class="tags">
10865
10866
10867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10868
10869
10870       </div>
10871     </div>
10872     <div class="padding"></div>
10873
10874     <div class="entry">
10875       <div class="title">
10876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10877       </div>
10878       <div class="date">
10879         26th January 2012
10880       </div>
10881       <div class="body">
10882         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10883 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10884 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10885
10886 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10887 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10888 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10889 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10890 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10891 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10892
10893 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10894 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10895 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10896 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10897
10898 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10901 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10902 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10905 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10907 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10909 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10920
10921       </div>
10922       <div class="tags">
10923
10924
10925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10926
10927
10928       </div>
10929     </div>
10930     <div class="padding"></div>
10931
10932     <div class="entry">
10933       <div class="title">
10934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10935       </div>
10936       <div class="date">
10937         18th January 2012
10938       </div>
10939       <div class="body">
10940         <p>I serien med intervjuer av folk i
10941 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10942 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10943 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10944 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10945 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10946
10947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10948
10949 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10950 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10951 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10952 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10953 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10954 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10955 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10956 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10957 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10958 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10959
10960 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10961
10962 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10963 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10964 dette ble levert.</p>
10965
10966 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10967
10968 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10969 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10970 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10971 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10972 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10973
10974 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10975 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10976 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10977 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10978 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10979 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10980 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10981
10982 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10983 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10984 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10985 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10986 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10987 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10988 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10989
10990 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10991 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10992 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10993 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10994 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10995 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10996 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10997 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10998 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10999 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11000 nå.</p>
11001
11002 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11003 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11004 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
11005 oss.</p>
11006
11007 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11008 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11009 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11010 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
11011
11012 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11013
11014 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11015 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11016 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11017 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11018 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11019 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
11020
11021 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
11022 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11023 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
11024 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
11025 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11026 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11027 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11028 på hvilket OS man bruker.</p>
11029
11030 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11031 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
11032
11033 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11034
11035 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
11036 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11037 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11038 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11039 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
11040
11041 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11042 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11043
11044 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11045 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11046 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
11047 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
11048 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
11049 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
11050 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11051 hjemme.</p>
11052
11053       </div>
11054       <div class="tags">
11055
11056
11057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11058
11059
11060       </div>
11061     </div>
11062     <div class="padding"></div>
11063
11064     <div class="entry">
11065       <div class="title">
11066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
11067       </div>
11068       <div class="date">
11069         11th December 2011
11070       </div>
11071       <div class="body">
11072         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11073 intervjuer av
11074 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
11075
11076 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11077 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
11078 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
11079
11080 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11081
11082 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11083 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
11084 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
11085 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11086 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
11087
11088 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11089
11090 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11091 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11092 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
11093 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
11094 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
11095
11096 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11097
11098 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
11099 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
11100 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
11101 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
11102 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
11103 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
11104 og foreldre.</p>
11105
11106 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11107
11108 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
11109 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
11110 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
11111 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
11112
11113 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11114
11115 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
11116 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
11117 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
11118 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
11119 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
11120 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
11121 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
11122 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
11123 på
11124 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
11125
11126 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
11127 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
11128 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
11129 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
11130
11131 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11132 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11133
11134 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
11135 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
11136
11137 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
11138 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
11139 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
11140 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
11141 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
11142 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
11143 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
11144 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
11145 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
11146 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
11147 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
11148 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
11149 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
11150 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
11151
11152       </div>
11153       <div class="tags">
11154
11155
11156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11157
11158
11159       </div>
11160     </div>
11161     <div class="padding"></div>
11162
11163     <div class="entry">
11164       <div class="title">
11165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
11166       </div>
11167       <div class="date">
11168          9th November 2011
11169       </div>
11170       <div class="body">
11171         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
11172 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
11173 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
11174 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
11175 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
11176 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
11177 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
11178 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
11179 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
11180 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
11181
11182 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
11183 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
11184 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11185 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
11186 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
11187
11188 <p>Besøk
11189 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
11190 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11191 bidra.</p>
11192
11193 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11194 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11195 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
11196
11197 <ul>
11198
11199 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11200   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11201   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
11202
11203 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
11204   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
11205
11206 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
11207   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
11208
11209 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
11210   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11211   i foreningen Digitalt Personvern</li>
11212
11213 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
11214   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
11215
11216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
11217   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
11218   blogg</li>
11219
11220 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
11221   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
11222
11223 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
11224   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
11225
11226 </ul>
11227
11228       </div>
11229       <div class="tags">
11230
11231
11232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11233
11234
11235       </div>
11236     </div>
11237     <div class="padding"></div>
11238
11239     <div class="entry">
11240       <div class="title">
11241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
11242       </div>
11243       <div class="date">
11244          5th November 2011
11245       </div>
11246       <div class="body">
11247         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11248 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11249 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11250 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
11251 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
11252
11253 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11254 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
11255 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
11256 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
11257 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
11258 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
11259 episodene i en serie.</p>
11260
11261 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
11262 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
11263 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11264 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
11265 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
11267 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
11268 meningsløs.</p>
11269
11270       </div>
11271       <div class="tags">
11272
11273
11274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11275
11276
11277       </div>
11278     </div>
11279     <div class="padding"></div>
11280
11281     <div class="entry">
11282       <div class="title">
11283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
11284       </div>
11285       <div class="date">
11286         28th October 2011
11287       </div>
11288       <div class="body">
11289         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
11290 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
11291 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
11292 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
11293 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
11294 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
11295 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
11296 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
11297 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
11298 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
11299
11300 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
11301 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
11302 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
11303 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
11304 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
11305 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
11306 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
11307 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
11308 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
11309 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
11310 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
11311 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
11312
11313 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
11314 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
11315 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
11316
11317 <p><blockquote>
11318 <pre>
11319 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
11320 To: kontakt@min.kommune.no
11321
11322 Hei,
11323
11324 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
11325 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
11326 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
11327 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
11328 kommune-siden.
11329
11330 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
11331 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
11332 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
11333
11334 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
11335 andre kommuner og fiksgatami.
11336 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
11337 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
11338 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
11339
11340 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
11341 overskriften "Min side / Selvbetjening".
11342
11343 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
11344 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
11345
11346    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
11347    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
11348    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
11349    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
11350    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
11351    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
11352    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
11353    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
11354    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
11355   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
11356   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
11357   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
11358   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
11359   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
11360   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
11361   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
11362   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
11363   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
11364   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
11365   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
11366   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
11367   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
11368   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
11369   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
11370   25. Nissedal kommune,
11371       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
11372   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
11373   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
11374   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
11375   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
11376   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
11377   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
11378   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
11379   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
11380   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
11381   35. Ullensvang Herad,
11382       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
11383   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
11384   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
11385   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
11386   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
11387   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
11388 </pre>
11389 </blockquote></p>
11390
11391 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
11392 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
11393 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
11394 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11395 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11396 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11397 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11398 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11399 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11400 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11401
11402       </div>
11403       <div class="tags">
11404
11405
11406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11407
11408
11409       </div>
11410     </div>
11411     <div class="padding"></div>
11412
11413     <div class="entry">
11414       <div class="title">
11415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11416       </div>
11417       <div class="date">
11418         14th September 2011
11419       </div>
11420       <div class="body">
11421         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11422 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11423 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11424 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11425 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11426 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11427 valgsystemet.</p>
11428
11429       </div>
11430       <div class="tags">
11431
11432
11433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11434
11435
11436       </div>
11437     </div>
11438     <div class="padding"></div>
11439
11440     <div class="entry">
11441       <div class="title">
11442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11443       </div>
11444       <div class="date">
11445         13th September 2011
11446       </div>
11447       <div class="body">
11448         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11449 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11450 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11451 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11452 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11453 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11454 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11455 hemmelige valg.</p>
11456
11457 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11458 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11459 meg:</p>
11460
11461 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11462 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11463 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11464 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11465 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11466 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11467 stemmer.</p>
11468
11469 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11470 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11471 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11472 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11473 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11474 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11475 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11476 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11477 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11478 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11479 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11480 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11481 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11482
11483 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11484 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11485 hindre dette.</p>
11486
11487 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11488 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11489 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11490 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11491
11492 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11493 County, California hvordan
11494 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11495 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11496 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11497 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11498 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11499 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11500 programvare, og tilgjengelig fra
11501 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11502
11503       </div>
11504       <div class="tags">
11505
11506
11507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11508
11509
11510       </div>
11511     </div>
11512     <div class="padding"></div>
11513
11514     <div class="entry">
11515       <div class="title">
11516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11517       </div>
11518       <div class="date">
11519          9th September 2011
11520       </div>
11521       <div class="body">
11522         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11523 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11524 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11525 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11526 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11527 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11528 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11529 nettsted</a>.</p>
11530
11531 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11532 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11533 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11534 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11535 og
11536 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11537
11538 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11539 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11540 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11541
11542 <p><ul>
11543
11544 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11545   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11546
11547 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11548 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11549
11550 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11551   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11552
11553 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11554
11555 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11556   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11557
11558 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11559   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11560   2006.</li>
11561
11562 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11563   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11564
11565 </ul></p>
11566
11567 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11568 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11569 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11570 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11571 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11572
11573       </div>
11574       <div class="tags">
11575
11576
11577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11578
11579
11580       </div>
11581     </div>
11582     <div class="padding"></div>
11583
11584     <div class="entry">
11585       <div class="title">
11586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11587       </div>
11588       <div class="date">
11589         23rd August 2011
11590       </div>
11591       <div class="body">
11592         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11593 vi ble brått eier av et hus og skal
11594 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11595 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11596 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11597 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11598 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11599 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11600 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11601
11602       </div>
11603       <div class="tags">
11604
11605
11606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11607
11608
11609       </div>
11610     </div>
11611     <div class="padding"></div>
11612
11613     <div class="entry">
11614       <div class="title">
11615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11616       </div>
11617       <div class="date">
11618          7th August 2011
11619       </div>
11620       <div class="body">
11621         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11622 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11623 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11624
11625 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11626 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11627 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11628 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11629 nettleser over Internet.  Slike valg
11630 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11631 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11632 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11633 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11634
11635 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11636 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11637 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11638 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11639 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11640 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11641 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11642 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11643 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11644 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11645 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11646 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11647 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11648 kunde/husstand.</p>
11649
11650 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11651 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11652 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11653 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11654 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11655 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11656 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11657 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11658 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11659 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11660 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11661 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11662
11663 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11664 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11665 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11666 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11667 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11668 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11669 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11670 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11671 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11672 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11673 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11674 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11675 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11676 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11677 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11678 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11679
11680       </div>
11681       <div class="tags">
11682
11683
11684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11685
11686
11687       </div>
11688     </div>
11689     <div class="padding"></div>
11690
11691     <div class="entry">
11692       <div class="title">
11693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11694       </div>
11695       <div class="date">
11696          6th August 2011
11697       </div>
11698       <div class="body">
11699         <p>Via
11700 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11701 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11702 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11703 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11704 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11705 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11706 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11707 en befinner seg.</p>
11708
11709 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11710 NUUG en
11711 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11712 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11713
11714       </div>
11715       <div class="tags">
11716
11717
11718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11719
11720
11721       </div>
11722     </div>
11723     <div class="padding"></div>
11724
11725     <div class="entry">
11726       <div class="title">
11727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11728       </div>
11729       <div class="date">
11730          2nd August 2011
11731       </div>
11732       <div class="body">
11733         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11734 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11735 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11736 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11737 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11738 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11739 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11740 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11741 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11742 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11743
11744 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11745 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11746 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11747 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11748 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11749
11750       </div>
11751       <div class="tags">
11752
11753
11754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11755
11756
11757       </div>
11758     </div>
11759     <div class="padding"></div>
11760
11761     <div class="entry">
11762       <div class="title">
11763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11764       </div>
11765       <div class="date">
11766          1st August 2011
11767       </div>
11768       <div class="body">
11769         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11770 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11771 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11772 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11773 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11774 registrerer at det i Danmark
11775 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11776 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11777 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11778 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11779 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11780 innføres.</p>
11781
11782 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11783 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11784 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11785 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11786 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11787 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11788 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11789 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11790 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11791 og bør aldri glemmes.</p>
11792
11793       </div>
11794       <div class="tags">
11795
11796
11797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11798
11799
11800       </div>
11801     </div>
11802     <div class="padding"></div>
11803
11804     <div class="entry">
11805       <div class="title">
11806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11807       </div>
11808       <div class="date">
11809         27th July 2011
11810       </div>
11811       <div class="body">
11812         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11813 personer er en tidligere styreleder i
11814 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11815 fra starten av
11816 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11817
11818 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11819
11820 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11821 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11822 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11823 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11824 helhet.</p>
11825
11826 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11827
11828 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11829 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11830 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11831
11832 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11833
11834 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11835 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11836 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11837 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11838 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11839 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11840
11841 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11842
11843 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11844 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11845 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11846 utfordringer.</p>
11847
11848 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11849 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11850 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11851 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11852 løsningen.</p>
11853
11854 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11855 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11856 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11857 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11858 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11859 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11860 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11861
11862 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11863 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11864 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11865 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11866 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11867 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11868 utfordring også for andre plattformer.</p>
11869
11870 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11871 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11872 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11873 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11874 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11875 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11876 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11877 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11878 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11879 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11880 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11881 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11882 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11883 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11884 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11885 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11886
11887 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11888
11889 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11890 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11891 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11892 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11893 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11894 Kontact, Kopete, Amarok,
11895 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11896 rsync, backuppc m.m.</p>
11897
11898 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11899 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11900
11901 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11902
11903 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11904 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11905 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11906 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11907 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11908 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11909
11910 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11911 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11912 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11913
11914 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11915 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11916 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11917 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11918 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11919 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11920 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11921 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11922 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11923 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11924 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11925 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11926 sidelinjen.</p>
11927
11928       </div>
11929       <div class="tags">
11930
11931
11932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11933
11934
11935       </div>
11936     </div>
11937     <div class="padding"></div>
11938
11939     <div class="entry">
11940       <div class="title">
11941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11942       </div>
11943       <div class="date">
11944         23rd July 2011
11945       </div>
11946       <div class="body">
11947         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11948 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11949 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11950 jeg kjenner har klart seg.</p>
11951
11952 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11953 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11954 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11955 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11956 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11957 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11958 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11959 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11960 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11961 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11962 kriminelt).</p>
11963
11964 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11965 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11966 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11967 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11968 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11969 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11970 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11971 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11972 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11973 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11974
11975       </div>
11976       <div class="tags">
11977
11978
11979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11980
11981
11982       </div>
11983     </div>
11984     <div class="padding"></div>
11985
11986     <div class="entry">
11987       <div class="title">
11988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11989       </div>
11990       <div class="date">
11991         22nd July 2011
11992       </div>
11993       <div class="body">
11994         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11995 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11996 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11997 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11998 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11999 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12000 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
12001 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12002 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
12003
12004       </div>
12005       <div class="tags">
12006
12007
12008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12009
12010
12011       </div>
12012     </div>
12013     <div class="padding"></div>
12014
12015     <div class="entry">
12016       <div class="title">
12017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
12018       </div>
12019       <div class="date">
12020         21st July 2011
12021       </div>
12022       <div class="body">
12023         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12024 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
12025 siden
12026 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
12027 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
12028 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
12029 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12030 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
12031
12032 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
12033 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
12034 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12035 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
12036 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12037 datasettene kan brukes.</p>
12038
12039 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
12040 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
12041 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
12042 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12043 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
12044 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12045 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
12046 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12047 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12048 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12049 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
12050 men har ikke funnet tid til det.</p>
12051
12052 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12053 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12054 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
12055 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12056 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
12057
12058       </div>
12059       <div class="tags">
12060
12061
12062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12063
12064
12065       </div>
12066     </div>
12067     <div class="padding"></div>
12068
12069     <div class="entry">
12070       <div class="title">
12071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
12072       </div>
12073       <div class="date">
12074         18th June 2011
12075       </div>
12076       <div class="body">
12077         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12078 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
12079 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12080 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
12081 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12082 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12083 eiendommen.</p>
12084
12085 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12086 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12087 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12088 å gjøre et geometrisk søk.
12089
12090 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12091 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
12092
12093 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12094 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
12095
12096 <blockquote><pre>
12097 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
12098 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
12099 %
12100 </pre></blockquote>
12101
12102 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12103 eiendom basert på koordinat:</p>
12104
12105 <blockquote><pre>
12106 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
12107 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
12108 %
12109 </pre></blockquote>
12110
12111 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12112 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
12113 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12114 en HTML-side med informasjon:</p>
12115
12116 <blockquote><pre>
12117 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
12118 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
12119 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
12120     &lt;head>
12121         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
12122 [...]
12123 </pre></blockquote>
12124
12125 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12126 dokumentert og tilgjengelig på
12127 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
12128 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12129 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
12130 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
12131
12132 <blockquote><pre>
12133 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
12134   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12135 [...]
12136 %
12137 </pre></blockquote>
12138
12139 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12140 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12141 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12142 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12143 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12144 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
12145 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12146 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12147 form.</p>
12148
12149 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12150 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12151 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
12152
12153 <blockquote><pre>
12154 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
12155 [...]
12156 %
12157 </pre></blockquote>
12158
12159 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12160 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
12161 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12162 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
12163
12164
12165       </div>
12166       <div class="tags">
12167
12168
12169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12170
12171
12172       </div>
12173     </div>
12174     <div class="padding"></div>
12175
12176     <div class="entry">
12177       <div class="title">
12178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
12179       </div>
12180       <div class="date">
12181         21st May 2011
12182       </div>
12183       <div class="body">
12184         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
12185 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
12186 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
12187 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
12188 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
12189 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
12190 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12191 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12192 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12193 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
12194 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12195 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12196 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12197 kortene.</p>
12198
12199 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12200 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12201 offentlige bør skrinlegges.</p>
12202
12203       </div>
12204       <div class="tags">
12205
12206
12207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12208
12209
12210       </div>
12211     </div>
12212     <div class="padding"></div>
12213
12214     <div class="entry">
12215       <div class="title">
12216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
12217       </div>
12218       <div class="date">
12219         20th May 2011
12220       </div>
12221       <div class="body">
12222         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12223 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
12224 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
12225 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12226 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12227 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12228 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
12229 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12230 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12231 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12232 med FiksGataMi.</p>
12233
12234 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12235 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12236 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
12237 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
12238 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12239 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12240 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12241 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
12242
12243 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12244 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
12245 skrapeprosjektet
12246 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
12247 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12248 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12249 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12250 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
12251 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12252 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
12253 relevant informasjon er
12254 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
12255 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12256 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12257 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12258 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
12259
12260 <p>Første
12261 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
12262 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12263 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12264 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12265 forannevnte, eller den polske
12266 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
12267
12268 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12269 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12270 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
12271 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12272 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
12273
12274       </div>
12275       <div class="tags">
12276
12277
12278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12279
12280
12281       </div>
12282     </div>
12283     <div class="padding"></div>
12284
12285     <div class="entry">
12286       <div class="title">
12287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
12288       </div>
12289       <div class="date">
12290          4th May 2011
12291       </div>
12292       <div class="body">
12293         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
12295 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12296 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12297 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
12298 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
12299
12300 <p><blockquote>
12301 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
12302 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12303 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12304 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12305 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12306 ikke ble varslet.</p>
12307 </blockquote>
12308
12309 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12310 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12311 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12312 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
12313 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12314 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12315 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12316 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12317 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
12318 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12319 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12320 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12321 trenger den.</p>
12322
12323 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12324 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
12325 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12326 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12327 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12328 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12329 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
12330 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12331 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12332 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
12333
12334 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
12335 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12336 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12337 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
12338 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12339 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
12340 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12341 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
12342
12343       </div>
12344       <div class="tags">
12345
12346
12347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12348
12349
12350       </div>
12351     </div>
12352     <div class="padding"></div>
12353
12354     <div class="entry">
12355       <div class="title">
12356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
12357       </div>
12358       <div class="date">
12359         15th April 2011
12360       </div>
12361       <div class="body">
12362         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12363 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12364 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
12365 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12366 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
12367
12368 <ul>
12369
12370   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12371   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
12372   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
12373   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12374   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12375   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
12376   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12377   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12378   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12379   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12380   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12381   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12382   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
12383   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
12384   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12385   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12386   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12387   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
12388   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12389
12390 </ul>
12391
12392 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12393 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12394 tjenesten.</p>
12395
12396 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12397 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12398
12399       </div>
12400       <div class="tags">
12401
12402
12403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12404
12405
12406       </div>
12407     </div>
12408     <div class="padding"></div>
12409
12410     <div class="entry">
12411       <div class="title">
12412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12413       </div>
12414       <div class="date">
12415         10th April 2011
12416       </div>
12417       <div class="body">
12418         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12419 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12420 bidragsyter i
12421 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12422
12423 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12424
12425 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12426 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12427 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12428 jeg har noe å bidra med.</p>
12429
12430 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12431
12432 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12433 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12434 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12435 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12436 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12437 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12438 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12439 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12440
12441 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12442
12443 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12444 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12445 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12446 maskinvare for god ytelse.</p>
12447
12448 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12449
12450 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12451 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12452 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12453 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12454 distribusjoner i tillegg?</p>
12455
12456 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12457
12458 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12459 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12460 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12461 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12462 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12463 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12464 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12465
12466 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12467 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12468
12469 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12470 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12471 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12472 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12473 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12474 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12475 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12476 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12477 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12478 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12479 av.</p>
12480
12481       </div>
12482       <div class="tags">
12483
12484
12485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12486
12487
12488       </div>
12489     </div>
12490     <div class="padding"></div>
12491
12492     <div class="entry">
12493       <div class="title">
12494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12495       </div>
12496       <div class="date">
12497          4th April 2011
12498       </div>
12499       <div class="body">
12500         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12501 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12502 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12503 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12504 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12505 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12506 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12507
12508 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12509 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12510 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12511 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12512 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12513
12514 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12515 likegodt
12516 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12517 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12518
12519 <p><blockquote>
12520
12521 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12522 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12523 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12524
12525 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12526 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12527 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12528 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12529 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12530 lommen.</p>
12531
12532 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12533 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12534
12535 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12536 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12537 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12538 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12539
12540 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12541 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12542 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12543 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12544 noe galt.</p>
12545
12546 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12547 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12548 som følger etter og overvåker oss.</p>
12549
12550 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12551 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12552 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12553 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12554 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12555 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12556 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12557 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12558 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12559
12560 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12561 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12562 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12563 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12564 i disse dager.</p>
12565 </blockquote></p>
12566
12567 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12568 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12569
12570 <p><ul>
12571
12572 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12573   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12574   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12575   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12576   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12577   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12578   uten offentlige debatt.</li>
12579
12580 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12581   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12582   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12583   datalagringsarkiv.</li>
12584
12585 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12586   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12587   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12588   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12589   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12590
12591 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12592   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12593   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12594   datalagringsdirektivet.</li>
12595
12596 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12597   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12598   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12599   personvernet.</li>
12600
12601 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12602   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12603   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12604   innføre datalagringdirektivet.</li>
12605
12606 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12607   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12608   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12609   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12610   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12611   snakkes om konsekvensen.
12612
12613 </ul></p>
12614
12615       </div>
12616       <div class="tags">
12617
12618
12619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12620
12621
12622       </div>
12623     </div>
12624     <div class="padding"></div>
12625
12626     <div class="entry">
12627       <div class="title">
12628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12629       </div>
12630       <div class="date">
12631         30th March 2011
12632       </div>
12633       <div class="body">
12634         <p>I 2005 fortalte
12635 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12636 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12637 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12638 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12639 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12640 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12641 2005 enn i dag.</p>
12642
12643 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12644 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12645 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12646 samfunnet.</p>
12647
12648 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12649 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12650
12651 <ul>
12652
12653 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12654    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12655    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12656
12657 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12658   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12659   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12660   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12661   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12662
12663 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12664   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12665   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12666
12667 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12668   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12669   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12670   dag.</li>
12671
12672 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12673   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12674   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12675   situasjon.</li>
12676
12677 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12678   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12679   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12680   demokratiet.</li>
12681
12682 </ul>
12683
12684 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12685 i dag.  Ta en titt på
12686 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12687 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12688
12689       </div>
12690       <div class="tags">
12691
12692
12693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12694
12695
12696       </div>
12697     </div>
12698     <div class="padding"></div>
12699
12700     <div class="entry">
12701       <div class="title">
12702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12703       </div>
12704       <div class="date">
12705         28th March 2011
12706       </div>
12707       <div class="body">
12708         <p>Høyre har i dag annonsert at
12709 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12710 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12711 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12712 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12713 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12714 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12715 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12716 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12717
12718 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12719 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12720 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12721 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12722 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12723 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12724 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12725
12726 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12727 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12728 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12729 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12730 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12731 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12732 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12733
12734 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12735 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12736 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12737 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12738 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12739 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12740 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12741
12742 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12743 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12744 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12745 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12746 offentlige rom.</p>
12747
12748 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12749 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12750 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12751 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12752 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12753 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12754
12755       </div>
12756       <div class="tags">
12757
12758
12759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12760
12761
12762       </div>
12763     </div>
12764     <div class="padding"></div>
12765
12766     <div class="entry">
12767       <div class="title">
12768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12769       </div>
12770       <div class="date">
12771         28th March 2011
12772       </div>
12773       <div class="body">
12774         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12775 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12776 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12777 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12778 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12779 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12780 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12781
12782 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12783
12784 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12785 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12786 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12787
12788 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12789
12790 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12791 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12792 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12793 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12794 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12795 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12796 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12797 klientsiden.</p>
12798
12799 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12800 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12801 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12802 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12803 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12804 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12805
12806 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12807 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12808
12809 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12810 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12811 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12812 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12813 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12814 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12815 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12816 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12817 fra ErgoGroup).</p>
12818
12819 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12820 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12821 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12822 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12823 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12824 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12825 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12826 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12827
12828 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12829
12830 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12831 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12832 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12833 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12834 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12835 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12836 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12837 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12838 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12839
12840 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12841 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12842 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12843 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12844 det!</p>
12845
12846 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12847 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12848 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12849 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12850 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12851 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12852 interessert i en liten del av den.</p>
12853
12854 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12855 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12856 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12857 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12858 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12859 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12860
12861 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12862
12863 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12864 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12865 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12866 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12867 f.eks. AskiRaski.</p>
12868
12869 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12870 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12871 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12872
12873 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12874
12875 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12876 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12877 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12878 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12879 sluttbrukerprogrammer.</p>
12880
12881 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12882 osv.</p>
12883
12884 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12885 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12886 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12887
12888 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12889 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12890
12891 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12892 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12893 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12894 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12895 skvettbillig.</p>
12896
12897 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12898 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12899 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12900 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12901 Microsoft-løsning.</p>
12902
12903 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12904 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12905 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12906 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12907 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12908
12909 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12910 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12911 å gjøre det ;-)</p>
12912
12913       </div>
12914       <div class="tags">
12915
12916
12917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12918
12919
12920       </div>
12921     </div>
12922     <div class="padding"></div>
12923
12924     <div class="entry">
12925       <div class="title">
12926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12927       </div>
12928       <div class="date">
12929         24th March 2011
12930       </div>
12931       <div class="body">
12932         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12933 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12934 Jeg la inn to kommentarer på
12935 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12936 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12937
12938 <blockquote>
12939
12940 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12941 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12942 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12943 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12944 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12945
12946 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12947 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12948 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12949 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12950 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12951 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12952 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12953 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12954 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12955 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12956 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12957
12958 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12959 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12960 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12961 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12962 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12963 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12964 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12965 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12966 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12967 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12968 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12969 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12970 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12971
12972 </blockquote>
12973
12974 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12975 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12976 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12977 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12978 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12979 gjenbruk av offentlige data.</p>
12980
12981       </div>
12982       <div class="tags">
12983
12984
12985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12986
12987
12988       </div>
12989     </div>
12990     <div class="padding"></div>
12991
12992     <div class="entry">
12993       <div class="title">
12994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12995       </div>
12996       <div class="date">
12997          9th March 2011
12998       </div>
12999       <div class="body">
13000         <p>Etter mandagens lansering av
13001 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
13002 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
13003 saker er allerede løst, og responstiden til
13004 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
13005 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
13006 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
13007
13008 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13009 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
13010 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13011 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13012 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
13013 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13014 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13015 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13016 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13017 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
13018
13019 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13020 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13021 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
13022 så vidt jeg kan se
13023 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
13024 til dem!</p>
13025
13026 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13027 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13028 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
13029 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
13030 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13031 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
13032 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13033 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13034 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13035 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
13036
13037       </div>
13038       <div class="tags">
13039
13040
13041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13042
13043
13044       </div>
13045     </div>
13046     <div class="padding"></div>
13047
13048     <div class="entry">
13049       <div class="title">
13050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
13051       </div>
13052       <div class="date">
13053          8th March 2011
13054       </div>
13055       <div class="body">
13056         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
13057 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
13058 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
13059 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13060 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13061 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13062 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13063 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13064 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13065 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
13066 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
13067
13068 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
13069 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13070 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13071 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13072 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13073 via FiksGatami så langt.</p>
13074
13075 <table>
13076 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
13077 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
13078 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
13079 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
13080 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
13081 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
13082 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
13083 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
13084 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
13085 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
13086 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
13087 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
13088 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
13089 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
13090 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
13091 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
13092 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
13093 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
13094 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
13095 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
13096 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
13097 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
13098 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
13099 </table>
13100
13101 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13102 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13103 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13104 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
13105
13106 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13107 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
13108 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
13109 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
13110
13111 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13112 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
13113 ses kanskje der?</p>
13114
13115       </div>
13116       <div class="tags">
13117
13118
13119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13120
13121
13122       </div>
13123     </div>
13124     <div class="padding"></div>
13125
13126     <div class="entry">
13127       <div class="title">
13128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
13129       </div>
13130       <div class="date">
13131         27th February 2011
13132       </div>
13133       <div class="body">
13134         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13135 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13136 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
13137 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
13138
13139 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13140
13141 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13142 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13143 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13144 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
13145
13146 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13147 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13148 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13149 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
13150
13151 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13152 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
13153
13154 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13155
13156 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
13157 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13158 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13159 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13160 etc.</p>
13161
13162 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13163
13164 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13165 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13166 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13167 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13168 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13169 Skolelinux.</p>
13170
13171 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13172
13173 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13174 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13175 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13176 Linux.</p>
13177
13178 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13179 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13180 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13181 departement en jobb å gjøre.</p>
13182
13183 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13184
13185 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13186 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13187 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13188 og Joomla som hjemmeside.<p>
13189
13190 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13191 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
13192
13193 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13194 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13195
13196 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13197 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13198 er en god strategi å bruke.</p>
13199
13200       </div>
13201       <div class="tags">
13202
13203
13204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13205
13206
13207       </div>
13208     </div>
13209     <div class="padding"></div>
13210
13211     <div class="entry">
13212       <div class="title">
13213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
13214       </div>
13215       <div class="date">
13216         27th February 2011
13217       </div>
13218       <div class="body">
13219         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13220 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
13221 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
13222 med at ideen om
13223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
13224 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
13225 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13226 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13227 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
13228 kategoriarbeidet.</p>
13229
13230 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13231 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13232 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
13233 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13234 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
13235 (at) nuug.no</a>.</p>
13236
13237 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13238 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13239 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
13240 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13241 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
13242
13243 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13244 med:</p>
13245
13246 <ul>
13247
13248   <li>Hull i veien</li>
13249   <li>Gater/Veier</li>
13250   <li>Fortau/gangstier</li>
13251   <li>Veinavn-skilt</li>
13252   <li>Sykkelvei</li>
13253   <li>Glatt vei</li>
13254   <li>Snøbrøyting</li>
13255   <li>Gatelys</li>
13256   <li>Dumpet skrot</li>
13257   <li>Forsøpling</li>
13258   <li>Parkering</li>
13259   <li>Grafitti/tagging</li>
13260   <li>Hundedritt</li>
13261   <li>Gaterydding</li>
13262   <li>Trafikkskilter</li>
13263   <li>Forlatte kjøretøy</li>
13264   <li>Trær</li>
13265   <li>Trafikklys</li>
13266   <li>Park/landskap</li>
13267   <li>Ulovlige oppslag</li>
13268   <li>Buss- og togstopp</li>
13269   <li>Offentlige toalett</li>
13270   <li>Vannforsyning</li>
13271   <li>Tett avløpsrist</li>
13272   <li>Oljesøl</li>
13273   <li>Annet</li>
13274
13275 </ul>
13276
13277 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
13278 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
13279 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13280 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13281 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
13282
13283
13284       </div>
13285       <div class="tags">
13286
13287
13288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13289
13290
13291       </div>
13292     </div>
13293     <div class="padding"></div>
13294
13295     <div class="entry">
13296       <div class="title">
13297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
13298       </div>
13299       <div class="date">
13300         22nd February 2011
13301       </div>
13302       <div class="body">
13303         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
13305 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13306 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
13307 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13308 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13309 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13310 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13311 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13312 hvor kommunegrensa går.</p>
13313
13314 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13315 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
13316 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13317 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13318 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13319 stemmer.</p
13320
13321 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13322 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13323 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13324 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13325 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13326 informasjon til riktig kommune.<p>
13327
13328 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13329 og
13330 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
13331 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
13332 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
13333 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13334 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
13335 fortsettelsen.</p>
13336
13337       </div>
13338       <div class="tags">
13339
13340
13341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13342
13343
13344       </div>
13345     </div>
13346     <div class="padding"></div>
13347
13348     <div class="entry">
13349       <div class="title">
13350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
13351       </div>
13352       <div class="date">
13353         16th February 2011
13354       </div>
13355       <div class="body">
13356         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13357 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
13358 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13359 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
13360
13361 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13362
13363 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
13364 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13365 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13366 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13367 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13368 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13369 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13370 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13371 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13372 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
13373
13374 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13375
13376 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
13377 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
13378 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13379 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
13380
13381 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13382
13383 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13384 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13385 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13386 på.</p>
13387
13388 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13389 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13390 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13391 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13392 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13393 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13394 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13395 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13396 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13397 samhandling på tvers av grenser.</p>
13398
13399 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13400 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13401 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13402 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13403 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13404 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13405 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13406 som burde fokuseres mer på.</p>
13407
13408 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13409
13410 <p>De største ulempene er:</p>
13411
13412 <ul>
13413 <li>Mangel på kompetanse</li>
13414 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13415   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13416   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13417 </ul>
13418
13419 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13420 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13421 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13422 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13423 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13424 måte.</p>
13425
13426 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13427
13428 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13429 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13430 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13431 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13432
13433 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13434 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13435
13436 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13437 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13438 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13439 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13440
13441       </div>
13442       <div class="tags">
13443
13444
13445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13446
13447
13448       </div>
13449     </div>
13450     <div class="padding"></div>
13451
13452     <div class="entry">
13453       <div class="title">
13454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13455       </div>
13456       <div class="date">
13457         13th February 2011
13458       </div>
13459       <div class="body">
13460         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13461 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13462 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13463 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13464 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13465 testing.</p>
13466
13467 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13468 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13469 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13470 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13471 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13472 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13473 tittet også på
13474 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13475 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13476
13477 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13478 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13479 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13480 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13481 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13482
13483 <table>
13484 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13485 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13486 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13487 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13488 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13489 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13490 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13491 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13492 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13493 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13494 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13495 </table>
13496
13497 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13498 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13499 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13500 eller via post.</p>
13501
13502 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13503 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13504 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13505 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13506 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13507
13508       </div>
13509       <div class="tags">
13510
13511
13512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13513
13514
13515       </div>
13516     </div>
13517     <div class="padding"></div>
13518
13519     <div class="entry">
13520       <div class="title">
13521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13522       </div>
13523       <div class="date">
13524          7th February 2011
13525       </div>
13526       <div class="body">
13527         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13528 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13529 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13530 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13531 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13532 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13533 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13534 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13535 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13536 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13537 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13538 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13539 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13540 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13541
13542 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13543 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13544 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13545 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13546 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13547 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13548 for Oslogrensa.</p>
13549
13550 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13551 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13552 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13553 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13554 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13555 etc.</p>
13556
13557 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13558 kartet tilgjengelig fra
13559 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13560 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13561 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13562 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13563 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13564 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13565 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13566 gang.<p>
13567
13568 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13569 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13570 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13571 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13572 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13573 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13574 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13575
13576 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13577 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13578 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13579 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13580 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13581 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13582 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13583 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13584
13585 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13586 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13587 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13588 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13589 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13590 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13591 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13592 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13593 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13594 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13595 bedre. :)</p>
13596
13597 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13598 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13599 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13600 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13601 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13602 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13603 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13604 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13605 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13606 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13607 informasjon.</p>
13608
13609       </div>
13610       <div class="tags">
13611
13612
13613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13614
13615
13616       </div>
13617     </div>
13618     <div class="padding"></div>
13619
13620     <div class="entry">
13621       <div class="title">
13622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13623       </div>
13624       <div class="date">
13625         23rd January 2011
13626       </div>
13627       <div class="body">
13628         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13629 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13630 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13631 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13632
13633 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13634
13635 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13636 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13637 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13638 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13639 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13640 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13641 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13642 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13643
13644 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13645
13646 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13647 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13648
13649 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13650 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13651 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13652 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13653
13654 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13655
13656 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13657 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13658 elevene skal jobbe.</p>
13659
13660 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13661
13662 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13663 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13664 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13665 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13666 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13667 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13668 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13669 og det er synd.</p>
13670
13671 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13672
13673 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13674 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13675 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13676 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13677 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13678 av maskinvaren.</p>
13679
13680 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13681 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13682
13683 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13684 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13685 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13686 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13687 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13688
13689       </div>
13690       <div class="tags">
13691
13692
13693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13694
13695
13696       </div>
13697     </div>
13698     <div class="padding"></div>
13699
13700     <div class="entry">
13701       <div class="title">
13702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13703       </div>
13704       <div class="date">
13705         19th January 2011
13706       </div>
13707       <div class="body">
13708         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13709 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13710 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13711 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13712 Florø.</p>
13713
13714 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13715
13716 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13717 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13718 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13719 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13720 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13721 Universitetet i Oslo.</p>
13722
13723 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13724
13725 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13726 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13727 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13728 Skulelinux for alvor.</p>
13729
13730 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13731 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13732 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13733 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13734 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13735 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13736 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13737 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13738 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13739 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13740 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13741 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13742 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13743 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13744 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13745
13746 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13747 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13748 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13749
13750 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13751
13752 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13753
13754 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13755 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13756 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13757 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13758 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13759 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13760
13761 <ul>
13762
13763 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13764 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13765 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13766 og det er lett å utvide med fleire.
13767
13768 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13769 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13770 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13771 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13772 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13773 krav til kraftigare tenar heller.
13774
13775 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13776 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13777 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13778 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13779
13780 </ul>
13781
13782 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13783 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13784 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13785 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13786 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13787
13788 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13789
13790 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13791 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13792 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13793 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13794 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13795
13796 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13797
13798 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13799 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13800 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13801 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13802 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13803
13804 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13805 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13806
13807 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13808 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13809 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13810 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13811 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13812 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13813 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13814
13815 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13816 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13817 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13818 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13819 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13820 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13821 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13822 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13823 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13824 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13825 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13826 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13827 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13828 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13829 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13830 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13831 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13832
13833       </div>
13834       <div class="tags">
13835
13836
13837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13838
13839
13840       </div>
13841     </div>
13842     <div class="padding"></div>
13843
13844     <div class="entry">
13845       <div class="title">
13846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13847       </div>
13848       <div class="date">
13849         18th January 2011
13850       </div>
13851       <div class="body">
13852         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13853 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13854 med tittelen
13855 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13856 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13857 oppsummering:</p>
13858
13859 <blockquote>
13860 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13861 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13862 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13863 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13864 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13865 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13866 NFC. For example is
13867 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13868 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13869 access cards. Another example is
13870 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13871 passports</a> which uses a standard which is included in
13872 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13873 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13874 </blockquote>
13875
13876 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13877 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13878 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13879 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13880 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13881 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13882
13883       </div>
13884       <div class="tags">
13885
13886
13887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13888
13889
13890       </div>
13891     </div>
13892     <div class="padding"></div>
13893
13894     <div class="entry">
13895       <div class="title">
13896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13897       </div>
13898       <div class="date">
13899         16th January 2011
13900       </div>
13901       <div class="body">
13902         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13903 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13904 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13905 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13906
13907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13908
13909 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13910 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13911 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13912 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13913 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13914 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13915 på skolen.</p>
13916
13917 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13918
13919 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13920 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13921 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13922 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13923 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13924 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13925
13926 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13927
13928 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13929 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13930 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13931 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13932 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13933 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13934 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13935 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13936 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13937 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13938 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13939 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13940
13941 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13942
13943 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13944 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13945 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13946 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13947 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13948 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13949 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13950 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13951 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13952 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13953 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13954 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13955
13956 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13957
13958 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13959 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13960 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13961 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13962 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13963 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13964 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13965 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13966 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13967 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13968 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13969 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13970
13971 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13972 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13973
13974 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13975 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13976 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13977 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13978 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13979 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13980 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13981 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13982 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13983 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13984 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13985 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13986 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13987 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13988 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13989 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13990
13991 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13992 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13993
13994       </div>
13995       <div class="tags">
13996
13997
13998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13999
14000
14001       </div>
14002     </div>
14003     <div class="padding"></div>
14004
14005     <div class="entry">
14006       <div class="title">
14007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
14008       </div>
14009       <div class="date">
14010         16th January 2011
14011       </div>
14012       <div class="body">
14013         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
14014 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14015 følge med på hvor de beveger seg.
14016 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
14017 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
14018 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14019 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14020 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14021 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
14022 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14023 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14024 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14025 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
14026
14027 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14028 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14029 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
14030
14031 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14032 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14033 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
14034 at Ruter sitt
14035 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
14036 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14037 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
14038 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
14039 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14040 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
14041 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14042 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
14043 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
14044 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
14045
14046 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14047 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
14048 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14049 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14050 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14051 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14052 avstand.</p>
14053
14054 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14055 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14056 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14057 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
14058 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14059 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14060 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
14061 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
14062
14063       </div>
14064       <div class="tags">
14065
14066
14067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
14068
14069
14070       </div>
14071     </div>
14072     <div class="padding"></div>
14073
14074     <div class="entry">
14075       <div class="title">
14076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
14077       </div>
14078       <div class="date">
14079         12th January 2011
14080       </div>
14081       <div class="body">
14082         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14083 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
14084 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14085 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14086 Han er styremedlem i
14087 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14088 FRISK</a>.</p>
14089
14090 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14091
14092 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14093 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
14094 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14095 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14096 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14097 Joomla-installasjoner.</p>
14098
14099 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14100
14101 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
14102 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
14103
14104 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14105 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
14106 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14107 ny jobb i Narvik kommune.</p>
14108
14109 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
14110 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14111 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14112 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14113 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14114 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14115 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
14116 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
14117 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
14118 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
14119 Kubuntu.</p>
14120
14121 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14122
14123 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14124 enn for andre systemer.</p>
14125
14126 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14127
14128 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14129 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14130 plasser.</p>
14131
14132 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
14133 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
14134
14135 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14136 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
14137 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14138 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
14139
14140 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14141
14142 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14143 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14144 servere.</p>
14145
14146       </div>
14147       <div class="tags">
14148
14149
14150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14151
14152
14153       </div>
14154     </div>
14155     <div class="padding"></div>
14156
14157     <div class="entry">
14158       <div class="title">
14159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
14160       </div>
14161       <div class="date">
14162         11th January 2011
14163       </div>
14164       <div class="body">
14165         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
14166 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
14167 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
14168 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14169 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
14170 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14171 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
14172 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
14173
14174 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
14175 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
14176 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14177 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14178 ansvarlig.</p>
14179
14180 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14181 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14182 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
14183
14184 <p><blockquote><pre>
14185 Fra: Petter Reinholdtsen
14186 Sendt: 11. januar 2011 10:42
14187 Til: info (at) stortinget.no
14188 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14189
14190 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14191 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14192 Stortinget?
14193
14194 Vennlig hilsen,
14195 --
14196 Petter Reinholdtsen
14197 </pre></blockquote></p>
14198
14199 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
14200
14201 <p><blockquote><pre>
14202 From: Postmottak Informasjonshjornet
14203 To: Petter Reinholdtsen
14204 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14205 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
14206
14207 Hei.
14208 Takk for henvendelsen.
14209
14210 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14211 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14212 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
14213 funksjon.
14214 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
14215
14216 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14217 har vært behandlet i Stortinget.
14218
14219 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14220 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14221 utskrift.
14222
14223 Med vennlig hilsen
14224 Elin B. Relander Tømte
14225 Stortingets Informasjonsseksjon
14226 tlf 23313596
14227
14228 www.stortinget.no
14229 www.tinget.no
14230 </pre></blockquote></p>
14231
14232 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14233 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14234 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
14235 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14236 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14237 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
14238
14239       </div>
14240       <div class="tags">
14241
14242
14243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
14244
14245
14246       </div>
14247     </div>
14248     <div class="padding"></div>
14249
14250     <div class="entry">
14251       <div class="title">
14252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
14253       </div>
14254       <div class="date">
14255          9th January 2011
14256       </div>
14257       <div class="body">
14258         <p>Inspirert av
14259 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
14260 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14261 lyst til å gjøre det samme med folk i
14262 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
14263 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14264 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14265 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14266 til Skolelinux-prosjektet.</p>
14267
14268 <p>Først ut er nyvalgt leder i
14269 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
14270 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
14271 alltid flere medlemmer, så
14272 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
14273 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
14274
14275 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14276
14277 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
14278 for tiden bor Trondheim. -->
14279 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
14280
14281 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14282 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
14283 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14284 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14285 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14286 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14287 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
14288 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14289 FRISK sin hjemmeside.</p>
14290
14291 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14292
14293 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14294 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14295 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
14296 2003.</p>
14297
14298 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14299 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14300 det selv.</p>
14301
14302 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14303 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
14304 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14305 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14306 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14307 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14308 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
14309
14310 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14311
14312 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14313 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14314 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
14315 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14316 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
14317
14318 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14319
14320 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14321 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
14322
14323 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14324
14325 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14326 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14327 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14328 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14329
14330 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14331 Thunderbird og Evolution til e-post,
14332
14333 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14334
14335 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14336 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14337 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14338 å bli hektet :)</p>
14339
14340       </div>
14341       <div class="tags">
14342
14343
14344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14345
14346
14347       </div>
14348     </div>
14349     <div class="padding"></div>
14350
14351     <div class="entry">
14352       <div class="title">
14353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
14354       </div>
14355       <div class="date">
14356          9th January 2011
14357       </div>
14358       <div class="body">
14359         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14360 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14361 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14362 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14363 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
14364 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14365 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
14366
14367 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14368 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14369 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14370 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14371 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14372 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14373 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14374 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
14375
14376 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14377 mer.</p>
14378
14379 <ul>
14380
14381 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
14382   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
14383   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
14384   deg å gjøre det samme</li>
14385
14386 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14387   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
14388   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
14389   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14390   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
14391   av semantisk web</a> kl. 18:30.
14392
14393 <li>Stopp DLD har fått et
14394   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14395   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14396   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14397   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14398   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14399
14400 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14401   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14402   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14403   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14404   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14405   feil.</li>
14406
14407 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14408   grunnloven i Tyskland, og
14409   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14410   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14411   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14412   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14413   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14414   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14415
14416 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14417   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14418   liste</a> er tilgjengelig fra
14419   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14420   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14421
14422 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14423   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14424   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14425   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14426   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14427   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14428   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14429   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14430   datatilsynets sider</a>.
14431
14432 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14433   jeg at du tar en titt på
14434   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14435   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14436
14437 </ul>
14438
14439       </div>
14440       <div class="tags">
14441
14442
14443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14444
14445
14446       </div>
14447     </div>
14448     <div class="padding"></div>
14449
14450     <div class="entry">
14451       <div class="title">
14452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14453       </div>
14454       <div class="date">
14455          5th January 2011
14456       </div>
14457       <div class="body">
14458         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14459 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14460 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14461 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14462 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14463 kameraet tar opp. :)</p>
14464
14465 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14466 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14467 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14468 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14469 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14470 se hva det er som sendes ut.</p>
14471
14472 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14473
14474 <blockquote><pre>
14475 SupraLink
14476 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14477
14478 default channel [ ]
14479   identity code [ ]
14480
14481 VTQ Videotronik
14482 06268 Querfurt
14483 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14484 Made in Germany
14485
14486 AC 230V   [strekkode]
14487 max 10W   84230936
14488 </pre></blockquote>
14489
14490 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14491 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14492 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14493 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14494 kraftigere scanner. :)</p>
14495
14496       </div>
14497       <div class="tags">
14498
14499
14500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14501
14502
14503       </div>
14504     </div>
14505     <div class="padding"></div>
14506
14507     <div class="entry">
14508       <div class="title">
14509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14510       </div>
14511       <div class="date">
14512          4th January 2011
14513       </div>
14514       <div class="body">
14515         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14516 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14517 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14518 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14519 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14520 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14521
14522 <blockquote>
14523 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14524 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14525
14526 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14527 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14528 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14529 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14530
14531 <ul>
14532
14533 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14534 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14535 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14536 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14537 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14538 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14539 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14540 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14541 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14542 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14543 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14544 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14545 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14546 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14547
14548 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14549 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14550 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14551 som er mulig å fjernstyre.</li>
14552
14553 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14554 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14555 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14556
14557 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14558 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14559 om.</li>
14560
14561 </ul>
14562
14563 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14564 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14565 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14566 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14567 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14568 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14569 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14570
14571 <ul>
14572
14573 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14574 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14575 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14576
14577 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14578 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14579 dette.</li>
14580
14581 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14582 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14583 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14584 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14585
14586 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14587 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14588 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14589 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14590
14591 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14592
14593 </ul>
14594
14595 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14596 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14597 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14598 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14599 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14600 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14601
14602 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14603 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14604 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14605 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14606 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14607 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14608 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14609 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14610 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14611 tilsidesette. </p>
14612
14613 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14614 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14615 systematisk motarbeidet. </p>
14616
14617 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14618 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14619 her. </p>
14620
14621 <ul>
14622
14623 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14624 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14625 mulig.</li>
14626
14627 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14628 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14629 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14630 skolene.</li>
14631
14632 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14633 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14634 perioder.</li>
14635
14636 </ul>
14637
14638 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14639 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14640 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14641 rutine her nå. </p>
14642
14643 <ul>
14644
14645 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14646 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14647 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14648 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14649 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14650 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14651 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14652 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14653
14654 </ul>
14655
14656 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14657
14658 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14659 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14660 </blockquote>
14661
14662 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14663
14664 <blockquote>
14665 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14666 <br>av captain_obvious</p>
14667
14668 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14669 historien videre?</p>
14670
14671 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14672 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14673 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14674 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14675 </blockquote>
14676
14677 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14678
14679 <blockquote>
14680 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14681 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14682
14683 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14684 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14685 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14686 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14687 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14688 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14689 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14690 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14691
14692 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14693 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14694 det vil bare rote til igjen. </p>
14695
14696 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14697 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14698 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14699 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14700 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14701 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14702 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14703 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14704 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14705 utrolig hva som kommer fram. </p>
14706
14707 <ul>
14708
14709 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14710 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14711 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14712 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14713 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14714 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14715 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14716 bare en bonus. </li>
14717
14718 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14719 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14720 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14721 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14722 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14723 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14724 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14725 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14726 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14727 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14728 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14729 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14730 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14731 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14732 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14733 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14734 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14735 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14736 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14737 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14738 beste læremester. </li>
14739
14740 </ul>
14741
14742 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14743 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14744 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14745 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14746 ettertid.</p>
14747
14748 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14749 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14750 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14751 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14752 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14753 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14754 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14755 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14756 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14757 jeg da lære?"</p>
14758
14759 </blockquote>
14760
14761 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14762 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14763 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14764
14765       </div>
14766       <div class="tags">
14767
14768
14769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14770
14771
14772       </div>
14773     </div>
14774     <div class="padding"></div>
14775
14776     <div class="entry">
14777       <div class="title">
14778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14779       </div>
14780       <div class="date">
14781          2nd January 2011
14782       </div>
14783       <div class="body">
14784         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14785 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14786 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14787 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14788 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14790 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14791 totalt
14792 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14793 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14794 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14795 langt.</p>
14796
14797       </div>
14798       <div class="tags">
14799
14800
14801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14802
14803
14804       </div>
14805     </div>
14806     <div class="padding"></div>
14807
14808     <div class="entry">
14809       <div class="title">
14810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14811       </div>
14812       <div class="date">
14813         24th December 2010
14814       </div>
14815       <div class="body">
14816         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14817 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14818 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14819 i Norge som
14820 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14821 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14822 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14823 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14824 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14825
14826 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14827 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14828 legg inn ved å følge instruksene fra
14829 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14830 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14831 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14832
14833       </div>
14834       <div class="tags">
14835
14836
14837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14838
14839
14840       </div>
14841     </div>
14842     <div class="padding"></div>
14843
14844     <div class="entry">
14845       <div class="title">
14846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14847       </div>
14848       <div class="date">
14849         11th December 2010
14850       </div>
14851       <div class="body">
14852         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14853 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14854 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14855 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14856 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14857 med tittelen
14858 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14859 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14860 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14861 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14862 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14863 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14864 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14865 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14866 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14867 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14868 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14869 kan.</p>
14870
14871       </div>
14872       <div class="tags">
14873
14874
14875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14876
14877
14878       </div>
14879     </div>
14880     <div class="padding"></div>
14881
14882     <div class="entry">
14883       <div class="title">
14884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14885       </div>
14886       <div class="date">
14887          9th December 2010
14888       </div>
14889       <div class="body">
14890         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14891 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14892 følgende
14893 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14894 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14895 her.</p>
14896
14897 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14898 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14899 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14900 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14901 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14902
14903 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14904 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14905 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14906 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14907 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14908 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14909
14910 <ul>
14911 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14912 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14913 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14914 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14915 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14916 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14917 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14918 </ul>
14919
14920 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14921 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14922 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14923 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14924 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14925 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14926
14927 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14928 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14929
14930 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14931 hvis du har spørsmål om <acronym
14932 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14933 gjelde.</p>
14934
14935 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14936 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14937 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14938 den!</p>
14939 </blockquote></p>
14940
14941 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14942 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14943 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14944 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14945 får snart se om det stemmer.</p>
14946
14947       </div>
14948       <div class="tags">
14949
14950
14951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14952
14953
14954       </div>
14955     </div>
14956     <div class="padding"></div>
14957
14958     <div class="entry">
14959       <div class="title">
14960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14961       </div>
14962       <div class="date">
14963         23rd November 2010
14964       </div>
14965       <div class="body">
14966         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14967 <a
14968 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14969 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14970 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14971
14972 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14973 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14974 egne valg.</p>
14975
14976 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14977 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14978 med Computerworld Norge</A>:</p>
14979
14980 <p><blockquote>
14981 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14982 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14983 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14984 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14985 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14986 dette.
14987 </blockquote></p>
14988
14989 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14990 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14991 virtuell
14992 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14993 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14994 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14995
14996 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14997 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14998 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14999 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15000 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15001 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
15002 lese alle de tre bøkene.</p>
15003
15004       </div>
15005       <div class="tags">
15006
15007
15008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15009
15010
15011       </div>
15012     </div>
15013     <div class="padding"></div>
15014
15015     <div class="entry">
15016       <div class="title">
15017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
15018       </div>
15019       <div class="date">
15020         18th November 2010
15021       </div>
15022       <div class="body">
15023         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
15025 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
15026 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15027 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15028 nå ikke lenger er gyldig (se
15029 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
15030 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15031 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15032 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15033 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15034 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
15035
15036 <p>Det er dukket opp kamera på
15037 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
15038 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15039 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15040 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15041 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
15042 kamera finnes på websiden for kartet hos
15043 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
15044
15045       </div>
15046       <div class="tags">
15047
15048
15049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15050
15051
15052       </div>
15053     </div>
15054     <div class="padding"></div>
15055
15056     <div class="entry">
15057       <div class="title">
15058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
15059       </div>
15060       <div class="date">
15061         10th November 2010
15062       </div>
15063       <div class="body">
15064         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15065 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
15066 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
15067 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
15068 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
15069 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
15070 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15071
15072 Selve teksten finner en på bloggen til
15073 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
15074
15075 <p><blockquote>
15076 <p>Copying is not theft.
15077 <br>Stealing a thing leaves one less left
15078 <br>Copying it makes one thing more;
15079 <br>that's what copying's for.</p>
15080
15081 <p>Copying is not theft.
15082 <br>If I copy yours you have it too
15083 <br>One for me and one for you
15084 <br>That's what copies can do</p>
15085
15086 <p>If I steal your bicycle
15087 <br>you have to take the bus,
15088 <br>but if I just copy it
15089 <br>there's one for each of us!</p>
15090
15091 <p>Making more of a thing,
15092 <br>that is what we call "copying"
15093 <br>Sharing ideas with everyone
15094 <br>That's why copying
15095 <br>is
15096 <br>FUN!</p>
15097 </blockquote></p>
15098
15099 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15100 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
15101
15102 <p><blockquote>
15103 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15104 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15105 <br>Kopier den og det er ting til.
15106 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
15107
15108 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15109 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15110 <br>En for meg og en for deg.
15111 <br>Det er det kopier gir oss</p>
15112
15113 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15114 <br>så må du ta bussen,
15115 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
15116 <br>så får vi hver vår!</p>
15117
15118 <p>Lage mer av en ting,
15119 <br>det er det vi kaller "kopiering".
15120 <br>Deler ideer med enhver
15121 <br>Det er derfor kopiering
15122 <br>er
15123 <br>MORSOMT!</p>
15124 </blockquote></p>
15125
15126 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15127 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15128 (at) nuug.no.</p>
15129
15130       </div>
15131       <div class="tags">
15132
15133
15134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15135
15136
15137       </div>
15138     </div>
15139     <div class="padding"></div>
15140
15141     <div class="entry">
15142       <div class="title">
15143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
15144       </div>
15145       <div class="date">
15146          9th November 2010
15147       </div>
15148       <div class="body">
15149         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15150 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15151 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15152 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15153 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15154 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
15155 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15156 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
15157
15158 <p><blockquote>
15159 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
15160 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
15161 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15162 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
15163
15164 <p>Hei.</p>
15165
15166 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15167 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
15168 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
15169
15170 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15171 søke på i &lt;URL:
15172 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
15173 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15174 &lt;URL:
15175 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
15176
15177 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15178 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
15179
15180 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15181 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15182 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15183 gjøre egne søk.</p>
15184
15185 <p>Vennlig hilsen,
15186 <br>--
15187 <br>Petter Reinholdtsen
15188 </blockquote></p>
15189
15190 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
15191
15192 <p><blockquote>
15193 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
15194 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
15195 <br>To: Petter Reinholdtsen
15196 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15197
15198 <p>Viser til e-post av 2. november.
15199
15200 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15201 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15202 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15203 personopplysninger.</p>
15204
15205 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15206 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
15207
15208 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15209 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15210 finner her:
15211 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
15212
15213 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15214 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15215 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15216 opp.</p>
15217
15218 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15219 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15220 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15221 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15222 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
15223 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
15224
15225 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15226 overvåke med kamera, se lenke:
15227 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
15228
15229 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15230 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15231 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15232 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15233 kameraet anmeldes til politiet.</p>
15234
15235 <p>Med vennlig hilsen</p>
15236
15237 <p>Maria Bakke
15238 <br>Juridisk veiledningstjeneste
15239 <br>Datatilsynet</p>
15240 </blockquote></p>
15241
15242 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15243 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15244 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15245 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15246 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15247 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15248 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
15249 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
15250 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15251 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15252 konsekvenser.</p>
15253
15254 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15255 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15256 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15257 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15258 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
15259 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15260 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
15261
15262       </div>
15263       <div class="tags">
15264
15265
15266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15267
15268
15269       </div>
15270     </div>
15271     <div class="padding"></div>
15272
15273     <div class="entry">
15274       <div class="title">
15275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
15276       </div>
15277       <div class="date">
15278          1st November 2010
15279       </div>
15280       <div class="body">
15281         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15282 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
15283 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15284 fribrukskart til sine tjenester:</p>
15285
15286 <p><ul>
15287
15288 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15289 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15290 XML feature extracts via
15291 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
15292 nedlastingssider</a>.</li>
15293
15294 <li>Geofabric tilbyr
15295 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
15296 XML</a>,
15297 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
15298 protobuf binærformat</a> og
15299 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
15300 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
15301
15302 <li>Frikart.no tilbyr
15303 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
15304 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
15305
15306 </ul></p>
15307
15308 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
15309 dermed være noe for enhver smak.</p>
15310
15311       </div>
15312       <div class="tags">
15313
15314
15315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15316
15317
15318       </div>
15319     </div>
15320     <div class="padding"></div>
15321
15322     <div class="entry">
15323       <div class="title">
15324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
15325       </div>
15326       <div class="date">
15327         30th October 2010
15328       </div>
15329       <div class="body">
15330         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15331 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
15332 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
15333 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15334 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
15335 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
15336
15337 <p><blockquote>
15338 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15339 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15340 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15341 nødvendige forkunnskapen."</p>
15342
15343 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15344 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
15345 er å forlede leseren.</p>
15346
15347 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15348 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
15349
15350 <p>Anbefaler forresten å lese
15351 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
15352 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15353 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15354 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15355 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15356 opp under.</p>
15357 </blockquote></p>
15358
15359 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15360 NRKBeta:</p>
15361
15362 <p><blockquote>
15363 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15364 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
15365 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15366 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15367 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
15368
15369 <p>Hei Petter.
15370 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15371 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15372 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15373 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15374
15375 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15376 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15377 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15378
15379 <p>Med hilsen,
15380 <br>-anders</p>
15381
15382 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
15383 </blockquote></p>
15384
15385 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15386 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15387 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15388 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15389 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
15390
15391 <p><blockquote>
15392 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
15393 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15394 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
15395 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15396 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15397 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15398 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15399
15400 <p>[Anders Hofseth]
15401 <br>> Hei Petter.</p>
15402
15403 <p>Hei.</p>
15404
15405 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15406 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15407 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15408 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15409
15410 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15411 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15412
15413 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15414 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15415 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15416
15417 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15418 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15419 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15420 det.</p>
15421
15422 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15423 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15424 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15425
15426 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15427 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15428 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15429
15430 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15431 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15432 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15433 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15434 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15435 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15436 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15437
15438 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15439 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15440 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15441
15442 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15443 titt på
15444 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15445 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15446
15447 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15448 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15449 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15450 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15451 langt på overtid.</p>
15452
15453 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15454
15455 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15456 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15457 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15458 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15459 ryggraden på plass.</p>
15460
15461 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15462
15463 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15464 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15465 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15466 NRK1. :)</p>
15467
15468 <p>Vennlig hilsen,
15469 <br>--
15470 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15471
15472       </div>
15473       <div class="tags">
15474
15475
15476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15477
15478
15479       </div>
15480     </div>
15481     <div class="padding"></div>
15482
15483     <div class="entry">
15484       <div class="title">
15485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15486       </div>
15487       <div class="date">
15488         17th October 2010
15489       </div>
15490       <div class="body">
15491         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15492 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15493 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15494 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15495 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15496 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15497 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15498 leveranser.</p>
15499
15500 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15501 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15502 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15503 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15504 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15505 støtter.</p>
15506
15507 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15508 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15509 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15510 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15511 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15512 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15513 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15514 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15515 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15516 fungere:</p>
15517
15518 <p><blockquote>
15519 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15520 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15521 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15522 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15523 </blockquote></p>
15524
15525 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15526 VT100-spesifikasjonen.</p>
15527
15528 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15529 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15530
15531 <p><blockquote>
15532 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15533 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15534 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15535 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15536 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15537 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15538 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15539 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15540 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15541 Opera 9, etc.
15542 </blockquote></p>
15543
15544 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15545 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15546 nettlesere?</p>
15547
15548 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15549 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15550 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15551 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15552 i anbudsutlysninger?</p>
15553
15554 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15555 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15556 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15557 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15558 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15559
15560       </div>
15561       <div class="tags">
15562
15563
15564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15565
15566
15567       </div>
15568     </div>
15569     <div class="padding"></div>
15570
15571     <div class="entry">
15572       <div class="title">
15573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15574       </div>
15575       <div class="date">
15576         14th October 2010
15577       </div>
15578       <div class="body">
15579         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15580 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15581 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15582 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15583 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15584 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15585 så langt.</p>
15586
15587 <p><blockquote>
15588 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15589 <br>From: Petter Reinholdtsen
15590 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15591 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15592
15593 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15594 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15595 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15596 bruksvilkårene[2]:</p>
15597
15598 <p><blockquote>
15599   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15600   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15601   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15602 </blockquote></p>
15603
15604 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15605 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15606 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15607
15608 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15609 bil?</p>
15610
15611 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15612 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15613 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15614 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15615 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15616 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15617 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15618 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15619
15620 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15621 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15622 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15623
15624 <p>Vennlig hilsen,
15625 <br>--
15626 <br>Petter Reinholdtsen
15627 </blockquote></p>
15628
15629 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15630
15631 <p><blockquote>
15632 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15633 <br>From: Henok Tesfazghi
15634 <br>To: Petter Reinholdtsen
15635 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15636
15637 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15638
15639 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15640 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15641 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15642 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15643 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15644 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15645 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15646 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15647 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15648
15649 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15650 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15651 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15652 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15653 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15654
15655 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15656 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15657 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15658 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15659 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15660 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15661 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15662
15663 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15664 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15665 se lenke:
15666 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15667 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15668
15669
15670 <p>Vennlig hilsen
15671 <br>Henok Tesfazghi
15672 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15673 </blockquote></p>
15674
15675 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15676 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15677 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15678
15679       </div>
15680       <div class="tags">
15681
15682
15683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15684
15685
15686       </div>
15687     </div>
15688     <div class="padding"></div>
15689
15690     <div class="entry">
15691       <div class="title">
15692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15693       </div>
15694       <div class="date">
15695         14th October 2010
15696       </div>
15697       <div class="body">
15698         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15699 stemmer i debatten.</p>
15700
15701 <p><ul>
15702
15703 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15704   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15705   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15706   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15707
15708 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15709   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15710   oppdagelsen fra EFN.</li>
15711
15712 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15713   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15714   Dagbladet</li>
15715
15716 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15717   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15718
15719 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15720 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15721
15722 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15723   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15724   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15725   årene.</li>
15726
15727 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15728   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15729   Bjørn Remseth i EFN</li>
15730
15731 </ul></p>
15732
15733       </div>
15734       <div class="tags">
15735
15736
15737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15738
15739
15740       </div>
15741     </div>
15742     <div class="padding"></div>
15743
15744     <div class="entry">
15745       <div class="title">
15746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15747       </div>
15748       <div class="date">
15749          1st October 2010
15750       </div>
15751       <div class="body">
15752         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15753 talks</a> kringkastet på
15754 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15755 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15756 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15757 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15758 mine favoritter er
15759 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15760 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15761 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15762 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15763 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15764 undertekster.  Registrer deg på
15765 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15766 dag!</p>
15767
15768 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15769 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15770 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15771 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15772 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15773 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15774 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15775 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15776 ser i dag ut til å være
15777 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15778 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15779
15780       </div>
15781       <div class="tags">
15782
15783
15784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15785
15786
15787       </div>
15788     </div>
15789     <div class="padding"></div>
15790
15791     <div class="entry">
15792       <div class="title">
15793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15794       </div>
15795       <div class="date">
15796         23rd September 2010
15797       </div>
15798       <div class="body">
15799         <p>Jeg er med i
15800 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15801 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15802 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15803 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15804 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15805 lese.</p>
15806
15807 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15808 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15809 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15810 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15811 Bilkollektivet.
15812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15813 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15814 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15815 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15816 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15817 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15818 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15819 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15820 2010-08-26:</p>
15821
15822 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15823 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15824 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15825
15826 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15827 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15828 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15829 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15830 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15831
15832       </div>
15833       <div class="tags">
15834
15835
15836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15837
15838
15839       </div>
15840     </div>
15841     <div class="padding"></div>
15842
15843     <div class="entry">
15844       <div class="title">
15845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15846       </div>
15847       <div class="date">
15848         22nd September 2010
15849       </div>
15850       <div class="body">
15851         <p>For ca. et og et halvt år siden
15852 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15853 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15854 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15855 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15856 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15857 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15858 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15859
15860 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15861 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15862 automatisk over i
15863 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15864 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15865 OSM-dumpen for Norge.</p>
15866
15867       </div>
15868       <div class="tags">
15869
15870
15871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15872
15873
15874       </div>
15875     </div>
15876     <div class="padding"></div>
15877
15878     <div class="entry">
15879       <div class="title">
15880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15881       </div>
15882       <div class="date">
15883         15th September 2010
15884       </div>
15885       <div class="body">
15886         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15887 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15888 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15889 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15890 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15891 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15892 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15893
15894 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15895 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15896 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15897
15898 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15899 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15900 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15901 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15902 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15903 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15904 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15905 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15906
15907 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15908 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15909 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15910 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15911 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15912 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15913 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15914 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15915
15916       </div>
15917       <div class="tags">
15918
15919
15920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15921
15922
15923       </div>
15924     </div>
15925     <div class="padding"></div>
15926
15927     <div class="entry">
15928       <div class="title">
15929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15930       </div>
15931       <div class="date">
15932          7th September 2010
15933       </div>
15934       <div class="body">
15935         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15936 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15937 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15938 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15939 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15940 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15941 som er tilgjengelig på
15942 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15943 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15944 kan kjøpe for penger får til.</p>
15945
15946 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15947 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15948 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15949 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15950 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15951 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15952 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15953 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15954 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15955 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15956
15957       </div>
15958       <div class="tags">
15959
15960
15961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15962
15963
15964       </div>
15965     </div>
15966     <div class="padding"></div>
15967
15968     <div class="entry">
15969       <div class="title">
15970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15971       </div>
15972       <div class="date">
15973         31st August 2010
15974       </div>
15975       <div class="body">
15976         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15977 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15978 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15979 behandling</a> i Stortinget.
15980 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15981 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15982
15983 <p>Håper det får flertall.</p>
15984
15985       </div>
15986       <div class="tags">
15987
15988
15989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15990
15991
15992       </div>
15993     </div>
15994     <div class="padding"></div>
15995
15996     <div class="entry">
15997       <div class="title">
15998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15999       </div>
16000       <div class="date">
16001         28th August 2010
16002       </div>
16003       <div class="body">
16004         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
16006 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
16007 nettopp over en
16008 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
16009 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
16010 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
16011 veldig sans for piloten omtalt i <a
16012 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
16013 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
16014 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16015 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16016 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
16017 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16018 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16019 tiltakene.</p>
16020
16021 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16022 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16023 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16024 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16025 problemet.</p>
16026
16027 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16028 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
16029 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16030 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
16031 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
16032 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
16033
16034       </div>
16035       <div class="tags">
16036
16037
16038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16039
16040
16041       </div>
16042     </div>
16043     <div class="padding"></div>
16044
16045     <div class="entry">
16046       <div class="title">
16047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
16048       </div>
16049       <div class="date">
16050         26th August 2010
16051       </div>
16052       <div class="body">
16053         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16054 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
16055 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16056 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16057 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16058 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16059 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16060 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16061 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16062 Løsningen leveres av
16063 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
16064 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
16065 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16066 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
16067 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
16068 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16069 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
16070 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
16071 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
16072
16073       </div>
16074       <div class="tags">
16075
16076
16077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16078
16079
16080       </div>
16081     </div>
16082     <div class="padding"></div>
16083
16084     <div class="entry">
16085       <div class="title">
16086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
16087       </div>
16088       <div class="date">
16089         23rd August 2010
16090       </div>
16091       <div class="body">
16092         <p>I Norge pågår en prosess for å
16093 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
16094 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
16095 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16096 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
16097 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
16098 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
16099 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16100 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16101 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
16102 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16103 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16104 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16105 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
16106
16107 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16108 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16109 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16110 etter land.  En
16111 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
16112 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
16113 der valgkomisjonen har valgt
16114 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
16115 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
16116 valgsystemet.</p>
16117
16118 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16119 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16120 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16121 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
16122
16123 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16124 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
16125 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
16126 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16127 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16128 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16129 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
16130
16131       </div>
16132       <div class="tags">
16133
16134
16135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16136
16137
16138       </div>
16139     </div>
16140     <div class="padding"></div>
16141
16142     <div class="entry">
16143       <div class="title">
16144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
16145       </div>
16146       <div class="date">
16147         21st August 2010
16148       </div>
16149       <div class="body">
16150         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16151 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16152 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
16153 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
16154 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16155 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16156 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
16157 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
16158 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16159 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16160 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16161 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
16162 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16163 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
16164 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16165 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16166 utgangspunkt i den.</p>
16167
16168 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16169 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
16170 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16171 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16172 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
16173 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16174 klienten om til en tjener.</p>
16175
16176 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16177 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16178 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
16179 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16180 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16181 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16182 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
16183
16184 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16185 samle notater og referanser på <a
16186 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
16187 der hvis du er nysgjerrig.</p>
16188
16189       </div>
16190       <div class="tags">
16191
16192
16193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16194
16195
16196       </div>
16197     </div>
16198     <div class="padding"></div>
16199
16200     <div class="entry">
16201       <div class="title">
16202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
16203       </div>
16204       <div class="date">
16205         18th August 2010
16206       </div>
16207       <div class="body">
16208         <p>Jeg kjøpte nettopp to
16209 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
16210 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16211 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16212 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16213 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16214 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16215 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16216 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
16217
16218 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16219 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16220 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16221 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16222 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16223 firmwaren. :)</p>
16224
16225 <ul>
16226 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
16227 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
16228 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
16229 </ul>
16230
16231       </div>
16232       <div class="tags">
16233
16234
16235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16236
16237
16238       </div>
16239     </div>
16240     <div class="padding"></div>
16241
16242     <div class="entry">
16243       <div class="title">
16244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
16245       </div>
16246       <div class="date">
16247         22nd July 2010
16248       </div>
16249       <div class="body">
16250         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16251 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16252 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16253 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16254 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16255 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16256 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
16257
16258 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16259 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16260 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16261 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16262 fornøyd.</p>
16263
16264 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16265 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16266 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
16267
16268 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16269 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16270 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16271 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16272 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
16273
16274       </div>
16275       <div class="tags">
16276
16277
16278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16279
16280
16281       </div>
16282     </div>
16283     <div class="padding"></div>
16284
16285     <div class="entry">
16286       <div class="title">
16287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
16288       </div>
16289       <div class="date">
16290          8th July 2010
16291       </div>
16292       <div class="body">
16293         <p>De siste dagene har Aftenposten
16294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
16295 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
16296 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16297 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16298 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
16299 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
16300 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16301 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
16302 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
16303 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16304 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
16305 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16306 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16307 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16308 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16309 Office.</p>
16310
16311 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16312 offentlig myndighet?</p>
16313
16314       </div>
16315       <div class="tags">
16316
16317
16318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16319
16320
16321       </div>
16322     </div>
16323     <div class="padding"></div>
16324
16325     <div class="entry">
16326       <div class="title">
16327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
16328       </div>
16329       <div class="date">
16330         16th June 2010
16331       </div>
16332       <div class="body">
16333         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
16334 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16335 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16336 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
16337 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16338 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16339 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16340 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
16341 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16342 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
16343 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
16344
16345 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
16346 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
16347
16348 <blockquote>
16349 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
16350
16351 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16352 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16353 hver enhet.</p>
16354
16355 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16356 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16357 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
16358
16359 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16360 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16361 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
16362 </blockquote>
16363
16364 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16365 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16366 håndheves strengt.</p>
16367
16368       </div>
16369       <div class="tags">
16370
16371
16372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16373
16374
16375       </div>
16376     </div>
16377     <div class="padding"></div>
16378
16379     <div class="entry">
16380       <div class="title">
16381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
16382       </div>
16383       <div class="date">
16384         12th June 2010
16385       </div>
16386       <div class="body">
16387         <p>Veldig glad for å oppdage via
16388 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
16389 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16390 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16391 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
16392 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16393 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16394 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16395 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16396 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16397 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16398 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16399 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16400 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16401 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16402 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16403 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16404 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16405 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16406 anstrenge oss for å beholde.</p>
16407
16408       </div>
16409       <div class="tags">
16410
16411
16412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16413
16414
16415       </div>
16416     </div>
16417     <div class="padding"></div>
16418
16419     <div class="entry">
16420       <div class="title">
16421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16422       </div>
16423       <div class="date">
16424          9th June 2010
16425       </div>
16426       <div class="body">
16427         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16428 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16429 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16430 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16431 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16432 blygsel:</p>
16433
16434 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16435 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16436 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16437 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16438 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16439 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16440
16441 <p>En <a
16442 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16443 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16444 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16445 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16446 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16447 nettet sendte meg til
16448 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16449 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16450
16451 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16452 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16453 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16454 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16455 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16456
16457 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16458 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16459 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16460 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16461 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16462 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16463 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16464 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16465 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16466
16467 <blockquote>
16468 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16469 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16470 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16471 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16472 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16473 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16474 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16475 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16476
16477 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16478 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16479 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16480 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16481 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16482 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16483 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16484 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16485 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16486 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16487
16488 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16489 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16490 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16491 administrasjon av brukarar.</p>
16492
16493 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16494 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16495 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16496 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16497 arbeid.</p>
16498 </blockquote>
16499
16500 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16501 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16502 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16503 minner.</p>
16504
16505       </div>
16506       <div class="tags">
16507
16508
16509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16510
16511
16512       </div>
16513     </div>
16514     <div class="padding"></div>
16515
16516     <div class="entry">
16517       <div class="title">
16518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16519       </div>
16520       <div class="date">
16521          2nd June 2010
16522       </div>
16523       <div class="body">
16524         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16525 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16526 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16527 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16528
16529 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16530 effekt på området der?</p>
16531
16532       </div>
16533       <div class="tags">
16534
16535
16536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16537
16538
16539       </div>
16540     </div>
16541     <div class="padding"></div>
16542
16543     <div class="entry">
16544       <div class="title">
16545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16546       </div>
16547       <div class="date">
16548         21st May 2010
16549       </div>
16550       <div class="body">
16551         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16552 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16553 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16554 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16555
16556 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16557 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16558 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16559
16560 <pre>
16561 Flytoget Airport Express Train
16562
16563 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16564 Kategori         : Voksen
16565 Pris             : Nok 170,00
16566 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16567 Betaling         : Kontant
16568 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16569 Utstedt:         : 08.05.10
16570 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16571 Billetttype      : Enkeltbillett
16572
16573 102-1015-100508-48382-01-08
16574 </pre>
16575
16576 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16577 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16578 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16579 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16580 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16581 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16582
16583 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16584 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16585 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16586
16587 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16588
16589 <pre>
16590 Romnummer 727
16591 Hurtigruten
16592 Midnatsol
16593 Reinholdtsen
16594 Petter
16595 Bookingno: SAX69   0742193
16596 Harstad-Bergen
16597 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16598 Lugar fra Risøyhamn
16599 Kost: FRO=4
16600 </pre>
16601
16602 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16603 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16604 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16605
16606       </div>
16607       <div class="tags">
16608
16609
16610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16611
16612
16613       </div>
16614     </div>
16615     <div class="padding"></div>
16616
16617     <div class="entry">
16618       <div class="title">
16619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16620       </div>
16621       <div class="date">
16622          6th March 2010
16623       </div>
16624       <div class="body">
16625         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16626 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16627 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16628 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16629 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16630 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16631 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16632 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16633
16634 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16635
16636       </div>
16637       <div class="tags">
16638
16639
16640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16641
16642
16643       </div>
16644     </div>
16645     <div class="padding"></div>
16646
16647     <div class="entry">
16648       <div class="title">
16649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16650       </div>
16651       <div class="date">
16652          3rd March 2010
16653       </div>
16654       <div class="body">
16655         <p>Den norske bokbransjen har
16656 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16657 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16658 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16659 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16660 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16661 eller nei.
16662 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16663 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16664 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16665 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16666 gjerne gjøre for min del.</p>
16667
16668 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16669 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16670 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16671 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16672 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16673 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16674 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16675
16676 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16677 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16678 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16679 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16680 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16681 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16682 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16683 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16684 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16685 der</a> for å se hva de har.
16686
16687       </div>
16688       <div class="tags">
16689
16690
16691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16692
16693
16694       </div>
16695     </div>
16696     <div class="padding"></div>
16697
16698     <div class="entry">
16699       <div class="title">
16700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16701       </div>
16702       <div class="date">
16703         29th January 2010
16704       </div>
16705       <div class="body">
16706         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16707 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16708 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16709 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16710
16711 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16712 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16713 til artikkelen og
16714 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16715 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16716
16717 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16718 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16719 platforme.</blockquote></p>
16720
16721 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16722
16723       </div>
16724       <div class="tags">
16725
16726
16727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16728
16729
16730       </div>
16731     </div>
16732     <div class="padding"></div>
16733
16734     <div class="entry">
16735       <div class="title">
16736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16737       </div>
16738       <div class="date">
16739         30th December 2009
16740       </div>
16741       <div class="body">
16742         <p>Via Slashdot fant jeg en
16743 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16744 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16745 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16746 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16747 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16748
16749 <p>Oppdatering: Kom over
16750 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16751 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16752 på flyplassene.</p>
16753
16754       </div>
16755       <div class="tags">
16756
16757
16758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16759
16760
16761       </div>
16762     </div>
16763     <div class="padding"></div>
16764
16765     <div class="entry">
16766       <div class="title">
16767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16768       </div>
16769       <div class="date">
16770         17th December 2009
16771       </div>
16772       <div class="body">
16773         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16774 av en avgjørelse på årsmøtet i
16775 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16776 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16777 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16778 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16779 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16780 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16781 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16782 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16783 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16784 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16785 til å arrangere
16786 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16787 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16788 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16789 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16790 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16791 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16792 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16793 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16794 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16795 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16796 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16797 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16798 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16799 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16800 Resten er historie. :)</p>
16801
16802       </div>
16803       <div class="tags">
16804
16805
16806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16807
16808
16809       </div>
16810     </div>
16811     <div class="padding"></div>
16812
16813     <div class="entry">
16814       <div class="title">
16815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16816       </div>
16817       <div class="date">
16818          8th December 2009
16819       </div>
16820       <div class="body">
16821         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16822 TV.  Foredraget om
16823 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16824 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16825 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16826 teksting av video skulle gjøres.</p>
16827
16828 <p>NUUG har vært involvert i
16829 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16830 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16831 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16832
16833 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16834 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16835 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16836 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16837 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16838
16839       </div>
16840       <div class="tags">
16841
16842
16843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16844
16845
16846       </div>
16847     </div>
16848     <div class="padding"></div>
16849
16850     <div class="entry">
16851       <div class="title">
16852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16853       </div>
16854       <div class="date">
16855         12th November 2009
16856       </div>
16857       <div class="body">
16858         <p>Dagens
16859 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16860 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16861 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16862 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16863 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16864 interesse.</p>
16865
16866 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16867 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16868 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16869 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16870 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16871 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16872 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16873 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16874 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16875 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16876
16877 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16878 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16879 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16880 nok fortsette å bruke data fra
16881 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16882 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16883 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16884
16885 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16886 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16887 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16888 er ubrukelig til dette.</p>
16889
16890 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16891 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16892 nye i stedet</a>.</p>
16893
16894       </div>
16895       <div class="tags">
16896
16897
16898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16899
16900
16901       </div>
16902     </div>
16903     <div class="padding"></div>
16904
16905     <div class="entry">
16906       <div class="title">
16907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16908       </div>
16909       <div class="date">
16910          6th November 2009
16911       </div>
16912       <div class="body">
16913         <p>Det er svært gledelig å se at
16914 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16915 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16916 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16917 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16918 behandlet, som har
16919 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16920 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16921 Polen.</p>
16922
16923 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16924 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16925 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16926 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16927 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16928 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16929 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16930 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16931 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16932 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16933 publiserer, ikke noen andre.</p>
16934
16935 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16936 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16937
16938       </div>
16939       <div class="tags">
16940
16941
16942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16943
16944
16945       </div>
16946     </div>
16947     <div class="padding"></div>
16948
16949     <div class="entry">
16950       <div class="title">
16951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16952       </div>
16953       <div class="date">
16954          2nd November 2009
16955       </div>
16956       <div class="body">
16957         <p>Under helgens utviklersamling i
16958 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16959 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16960 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16961 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16962 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16963 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16964 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16965 hjertelig velkommen til
16966 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16967 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16968
16969 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16970 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16971 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16972 GNU.</blockquote>
16973
16974       </div>
16975       <div class="tags">
16976
16977
16978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16979
16980
16981       </div>
16982     </div>
16983     <div class="padding"></div>
16984
16985     <div class="entry">
16986       <div class="title">
16987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16988       </div>
16989       <div class="date">
16990         30th October 2009
16991       </div>
16992       <div class="body">
16993         <p>Min hovedbankforbindelse,
16994 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16995 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16996 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16997 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16998 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16999 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17000 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17001 BankID-avtalen.</p>
17002
17003 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17004 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17005 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
17006 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17007 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17008 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17009 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17010 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17011 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17012 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17013 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17014 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
17015 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
17016
17017 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17018 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17019 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17020 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
17021 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17022 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17023 passord.</p>
17024
17025
17026 <p>I postbankens
17027 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
17028 for BankID</a> står følgende:</p>
17029
17030 <blockquote>
17031   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
17032
17033   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17034   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17035   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17036   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17037   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17038   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17039   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
17040 </blockquote>
17041
17042 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
17043 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17044 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17045 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
17046 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17047 for å få BankID.</p>
17048
17049 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17050 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17051 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17052 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
17053 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17054 signere avtaler på vegne av meg.</p>
17055
17056 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
17057 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17058 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17059 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17060 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
17061 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
17062 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17063 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17064 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
17065
17066 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17067 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17068 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17069 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17070 begrensing.</p>
17071
17072 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
17073 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
17074 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17075 nettbankkontroll over egne midler. :(
17076
17077 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
17078 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
17079 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17080 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
17081 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17082 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
17083 til BankID-modellen.</p>
17084
17085       </div>
17086       <div class="tags">
17087
17088
17089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17090
17091
17092       </div>
17093     </div>
17094     <div class="padding"></div>
17095
17096     <div class="entry">
17097       <div class="title">
17098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
17099       </div>
17100       <div class="date">
17101         10th October 2009
17102       </div>
17103       <div class="body">
17104         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
17105 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17106 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17107 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
17108 resultatet fra den rettsaken.</p>
17109
17110 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17111 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
17112 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17113 sensur".  Jeg tok en titt på
17114 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
17115 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
17116 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17117 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
17118 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17119 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
17120 korrekt sitert.</p>
17121
17122 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
17123 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17124 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17125 musikkbransjenes egne tall?  De har
17126 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
17127 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17128 bruk av musikk.</p>
17129
17130       </div>
17131       <div class="tags">
17132
17133
17134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17135
17136
17137       </div>
17138     </div>
17139     <div class="padding"></div>
17140
17141     <div class="entry">
17142       <div class="title">
17143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
17144       </div>
17145       <div class="date">
17146         23rd September 2009
17147       </div>
17148       <div class="body">
17149         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17150 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
17151 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17152 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17153 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17154 en
17155 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
17156 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17157 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
17158 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
17159 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
17160 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17161 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
17162 papirbøker.</p>
17163
17164 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17165 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17166 DRM må anses som et kjøp.</p>
17167
17168       </div>
17169       <div class="tags">
17170
17171
17172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17173
17174
17175       </div>
17176     </div>
17177     <div class="padding"></div>
17178
17179     <div class="entry">
17180       <div class="title">
17181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
17182       </div>
17183       <div class="date">
17184         23rd August 2009
17185       </div>
17186       <div class="body">
17187         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17188 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17189 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17190 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17191 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
17192
17193 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17194 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17195 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17196 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
17197
17198 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
17199 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17200 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17201 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17202 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17203 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
17204 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17205 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
17206
17207 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17208 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17209 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17210 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17211 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
17212 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17213 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17214 ikke har sjøkart i båten.</p>
17215
17216 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17217 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17218 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17219 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17220 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
17221 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17222 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
17223
17224 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17225 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17226 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
17227 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
17228 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
17229
17230 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
17231 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17232 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
17233
17234 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17235 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17236 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
17237 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
17238 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17239 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
17240
17241       </div>
17242       <div class="tags">
17243
17244
17245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17246
17247
17248       </div>
17249     </div>
17250     <div class="padding"></div>
17251
17252     <div class="entry">
17253       <div class="title">
17254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
17255       </div>
17256       <div class="date">
17257          9th July 2009
17258       </div>
17259       <div class="body">
17260         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
17261 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17262 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
17263 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
17264 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
17265 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
17266 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
17267 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
17268 UTKAST</a>".</p>
17269
17270 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17271 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
17272 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17273 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17274 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
17275 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17276 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
17277 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17278 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17279 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
17280
17281       </div>
17282       <div class="tags">
17283
17284
17285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17286
17287
17288       </div>
17289     </div>
17290     <div class="padding"></div>
17291
17292     <div class="entry">
17293       <div class="title">
17294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
17295       </div>
17296       <div class="date">
17297          6th July 2009
17298       </div>
17299       <div class="body">
17300         <p>Jeg ble glad da regjeringen
17301 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
17302 versjon 2 av
17303 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
17304 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
17305 faktisk var vedtatt etter
17306 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
17307 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17308 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17309 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17310 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17311 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
17312 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17313 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17314 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17315 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
17316 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
17317 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17318 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17319 lyden.</p>
17320
17321 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17322 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17323 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17324 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17325 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
17326 mot dette i
17327 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
17328 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
17329
17330 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
17331 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
17332 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
17333 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
17334
17335       </div>
17336       <div class="tags">
17337
17338
17339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17340
17341
17342       </div>
17343     </div>
17344     <div class="padding"></div>
17345
17346     <div class="entry">
17347       <div class="title">
17348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
17349       </div>
17350       <div class="date">
17351         26th June 2009
17352       </div>
17353       <div class="body">
17354         <p>I
17355 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
17356 sin høringsuttalelse</a> til
17357 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
17358 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
17359 de av seg følgende FUD-perle:</p>
17360
17361 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17362   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17363   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
17364   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17365   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17366   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17367   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17368   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17369   standarder."</blockquote></p>
17370
17371 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17372 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17373 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17374 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
17375 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
17376 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
17377 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
17378
17379 under standardisering via IETF, med
17380 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
17381 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
17382 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17383 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17384 jeg ikke finner tegn til at <a
17385 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
17386 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
17387 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17388 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
17389 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
17390 til FLAC.</p>
17391
17392 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17393 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17394 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17395
17396       </div>
17397       <div class="tags">
17398
17399
17400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17401
17402
17403       </div>
17404     </div>
17405     <div class="padding"></div>
17406
17407     <div class="entry">
17408       <div class="title">
17409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17410       </div>
17411       <div class="date">
17412         17th June 2009
17413       </div>
17414       <div class="body">
17415         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17416 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17417 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17418 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17419 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17420 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17421 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17422 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17423 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17424 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17425 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17426 stemmene har vært oppbevart.</p>
17427
17428 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17429 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17430 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17431 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17432 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17433 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17434 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17435 innført.</p>
17436
17437 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17438 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17439 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17440 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17441 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17442 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17443 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17444
17445       </div>
17446       <div class="tags">
17447
17448
17449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17450
17451
17452       </div>
17453     </div>
17454     <div class="padding"></div>
17455
17456     <div class="entry">
17457       <div class="title">
17458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17459       </div>
17460       <div class="date">
17461         19th May 2009
17462       </div>
17463       <div class="body">
17464         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17465 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17466 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17467 uttalelsene som er kommet inn til
17468 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17469 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17470 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17471 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17472 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17473 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17474 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17475 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17476 bidrar positivt.</p>
17477
17478       </div>
17479       <div class="tags">
17480
17481
17482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17483
17484
17485       </div>
17486     </div>
17487     <div class="padding"></div>
17488
17489     <div class="entry">
17490       <div class="title">
17491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17492       </div>
17493       <div class="date">
17494         17th May 2009
17495       </div>
17496       <div class="body">
17497         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17498 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17499 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17500 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17501 dager siden kom
17502 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17503 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17504 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17505 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17506 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17507
17508 <blockquote>
17509 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17510 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17511 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17512 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17513 </blockquote>
17514
17515 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17516 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17517 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17518 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17519 Copyright Treaty Work?</a></p>
17520
17521 <p>Fant lenkene via <a
17522 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17523 på Slashdot</a>.</p>
17524
17525       </div>
17526       <div class="tags">
17527
17528
17529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17530
17531
17532       </div>
17533     </div>
17534     <div class="padding"></div>
17535
17536     <div class="entry">
17537       <div class="title">
17538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17539       </div>
17540       <div class="date">
17541         16th May 2009
17542       </div>
17543       <div class="body">
17544         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17545 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17546 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17547 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17548 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17549 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17550 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17551 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17552 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17553 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17554 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17555 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17556 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17557 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17558
17559 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17560 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17561 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17562 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17563 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17564 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17565 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17566 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17567 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17568 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17569 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17570 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17571 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17572 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17573
17574 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17575 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17576 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17577 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17578 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17579
17580 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17581 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17582 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17583 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17584 ham.</p>
17585
17586 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17587 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17588 titt.</p>
17589
17590       </div>
17591       <div class="tags">
17592
17593
17594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17595
17596
17597       </div>
17598     </div>
17599     <div class="padding"></div>
17600
17601     <div class="entry">
17602       <div class="title">
17603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17604       </div>
17605       <div class="date">
17606         16th May 2009
17607       </div>
17608       <div class="body">
17609         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17610 og
17611 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17612 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17613 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17614 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17615 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17616 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17617 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17618 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17619 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17620 Osloområdet.</p>
17621
17622       </div>
17623       <div class="tags">
17624
17625
17626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17627
17628
17629       </div>
17630     </div>
17631     <div class="padding"></div>
17632
17633     <div class="entry">
17634       <div class="title">
17635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17636       </div>
17637       <div class="date">
17638         10th May 2009
17639       </div>
17640       <div class="body">
17641         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17642 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17643 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17644 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17645 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17646 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17647 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17648 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17649 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17650 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17651 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17652 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17653 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17654 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17655 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17656
17657 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17658 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17659 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17660 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17661 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17662 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17663 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17664 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17665 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17666 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17667 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17668 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17669 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17670 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17671 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17672 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17673 massemarkedet.</p>
17674
17675       </div>
17676       <div class="tags">
17677
17678
17679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17680
17681
17682       </div>
17683     </div>
17684     <div class="padding"></div>
17685
17686     <div class="entry">
17687       <div class="title">
17688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17689       </div>
17690       <div class="date">
17691          9th May 2009
17692       </div>
17693       <div class="body">
17694         <ul>
17695
17696 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17697 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17698 offentligheten.</li>
17699
17700 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17701 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17702
17703 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17704 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17705 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17706
17707 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17708 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17709 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17710
17711 </ul>
17712
17713       </div>
17714       <div class="tags">
17715
17716
17717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17718
17719
17720       </div>
17721     </div>
17722     <div class="padding"></div>
17723
17724     <div class="entry">
17725       <div class="title">
17726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17727       </div>
17728       <div class="date">
17729          7th May 2009
17730       </div>
17731       <div class="body">
17732         <p>Kom over
17733 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17734 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17735 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17736 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17737 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17738 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17739 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17740
17741       </div>
17742       <div class="tags">
17743
17744
17745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17746
17747
17748       </div>
17749     </div>
17750     <div class="padding"></div>
17751
17752     <div class="entry">
17753       <div class="title">
17754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17755       </div>
17756       <div class="date">
17757          2nd May 2009
17758       </div>
17759       <div class="body">
17760         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17761 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17762 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17763 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17764 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17765 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17766 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17767 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17768 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17769 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17770 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17771 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17772 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17773 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17774 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17775 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17776 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17777 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17778 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17779 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17780
17781 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17782 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17783 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17784 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17785 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17786 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17787 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17788 betydelige.</p>
17789
17790       </div>
17791       <div class="tags">
17792
17793
17794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17795
17796
17797       </div>
17798     </div>
17799     <div class="padding"></div>
17800
17801     <div class="entry">
17802       <div class="title">
17803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17804       </div>
17805       <div class="date">
17806         26th April 2009
17807       </div>
17808       <div class="body">
17809         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17810 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17811 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17812 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17813 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17814 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17815 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17816 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17817 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17818 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17819 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17820 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17821 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17822 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17823 I dag er den 70 år.</p>
17824
17825 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17826 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17827 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17828
17829       </div>
17830       <div class="tags">
17831
17832
17833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17834
17835
17836       </div>
17837     </div>
17838     <div class="padding"></div>
17839
17840     <div class="entry">
17841       <div class="title">
17842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17843       </div>
17844       <div class="date">
17845         24th April 2009
17846       </div>
17847       <div class="body">
17848         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17849 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17850 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17851 ting fra noen år tilbake.</p>
17852
17853 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17854 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17855 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17856 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17857 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17858 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17859 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17860 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17861 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17862 Norge AS</a> og
17863 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17864 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17865
17866 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17867 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17868 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17869 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17870 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17871 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17872 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17873
17874       </div>
17875       <div class="tags">
17876
17877
17878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17879
17880
17881       </div>
17882     </div>
17883     <div class="padding"></div>
17884
17885     <div class="entry">
17886       <div class="title">
17887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17888       </div>
17889       <div class="date">
17890         23rd April 2009
17891       </div>
17892       <div class="body">
17893         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17894 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17895 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17896 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17897 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17898 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17899
17900 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17901 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17902 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17903 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17904 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17905 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17906 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17907 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17908 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17909 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17910 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17911 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17912 som kunde.</p>
17913
17914 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17915 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17916 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17917 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17918 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17919 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17920 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17921
17922       </div>
17923       <div class="tags">
17924
17925
17926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17927
17928
17929       </div>
17930     </div>
17931     <div class="padding"></div>
17932
17933     <div class="entry">
17934       <div class="title">
17935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17936       </div>
17937       <div class="date">
17938         23rd April 2009
17939       </div>
17940       <div class="body">
17941         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17942 melder</a> at
17943 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17944 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17945 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17946 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17947 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17948 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17949 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17950 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17951 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17952 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17953 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17954 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17955 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17956 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17957
17958 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17959 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17960 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17961 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17962
17963 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17964 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17965 fortløpende.</p>
17966
17967
17968       </div>
17969       <div class="tags">
17970
17971
17972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17973
17974
17975       </div>
17976     </div>
17977     <div class="padding"></div>
17978
17979     <div class="entry">
17980       <div class="title">
17981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17982       </div>
17983       <div class="date">
17984         21st April 2009
17985       </div>
17986       <div class="body">
17987         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17988 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17989 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17990 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17991 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17992 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17993 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17994 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17995 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17996 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17997 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17998 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17999 i Bush-regjeringen.  Les mer i
18000 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
18001 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
18002 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
18003
18004       </div>
18005       <div class="tags">
18006
18007
18008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18009
18010
18011       </div>
18012     </div>
18013     <div class="padding"></div>
18014
18015     <div class="entry">
18016       <div class="title">
18017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
18018       </div>
18019       <div class="date">
18020         17th April 2009
18021       </div>
18022       <div class="body">
18023         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18024 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
18025 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
18026 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
18027 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18028 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18029 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
18030 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18031 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
18032 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18033 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18034 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
18035 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18036 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
18037 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18038 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
18039
18040       </div>
18041       <div class="tags">
18042
18043
18044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18045
18046
18047       </div>
18048     </div>
18049     <div class="padding"></div>
18050
18051     <div class="entry">
18052       <div class="title">
18053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
18054       </div>
18055       <div class="date">
18056         12th April 2009
18057       </div>
18058       <div class="body">
18059         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18060 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
18061 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18062 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18063 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
18064 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18065 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
18066 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18067 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18068 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
18069 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
18070
18071 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18072 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18073 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18074 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
18075 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
18076 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
18077 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18078 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
18079
18080 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
18081 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18082 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18083 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
18084 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
18085 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18086 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18087 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
18088 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
18089 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
18090 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
18091 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18092 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18093 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18094 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
18095 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
18096 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
18097 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18098 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
18099 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18100 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
18101 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18102 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
18103 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18104 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18105 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
18106 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18107 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18108 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
18109 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
18110 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18111 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
18112
18113       </div>
18114       <div class="tags">
18115
18116
18117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18118
18119
18120       </div>
18121     </div>
18122     <div class="padding"></div>
18123
18124     <div class="entry">
18125       <div class="title">
18126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
18127       </div>
18128       <div class="date">
18129         10th April 2009
18130       </div>
18131       <div class="body">
18132         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
18133 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18134 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
18135 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
18136 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18137 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
18138 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
18139 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
18140 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
18141
18142 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18143 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
18144 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
18145 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
18146 rettet mot seg.</p>
18147
18148       </div>
18149       <div class="tags">
18150
18151
18152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18153
18154
18155       </div>
18156     </div>
18157     <div class="padding"></div>
18158
18159     <div class="entry">
18160       <div class="title">
18161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
18162       </div>
18163       <div class="date">
18164         28th March 2009
18165       </div>
18166       <div class="body">
18167         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18168 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18169 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18170 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18171 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18172 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18173 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18174 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18175 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18176 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18177 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18178 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18179 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18180 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18181 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18182 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18183 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
18184 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18185 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18186 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18187 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18188 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
18189 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18190 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
18191 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18192 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
18193
18194 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
18195 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18196 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
18197 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
18198 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
18199 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18200 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18201 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
18202 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18203 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18204 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18205 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18206 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18207 unngå dette dumme.</p>
18208
18209 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18210 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18211 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
18212 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18213 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18214 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
18215 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18216 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
18217
18218 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18219 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18220 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18221 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18222 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
18223 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18224 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18225 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18226 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18227 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18228 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18229 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
18230 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18231 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18232 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18233 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18234 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
18235 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18236 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18237 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18238 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18239 den måten.</p>
18240
18241 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18242 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
18243 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18244 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18245 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18246 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
18247 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18248 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
18249 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18250 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
18251 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
18252 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
18253 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
18254 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
18255
18256 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18257 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18258 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
18259 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18260 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18261 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18262 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18263 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18264 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
18265
18266       </div>
18267       <div class="tags">
18268
18269
18270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18271
18272
18273       </div>
18274     </div>
18275     <div class="padding"></div>
18276
18277     <div class="entry">
18278       <div class="title">
18279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
18280       </div>
18281       <div class="date">
18282         27th March 2009
18283       </div>
18284       <div class="body">
18285         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18286 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18287 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18288 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18289 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
18290 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
18291 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18292 antagelsene som legges til grunn.</p>
18293
18294 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18295 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
18296 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18297 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18298 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18299 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18300 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
18301 middelalderen.</p>
18302
18303 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18304 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18305 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18306 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18307 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
18308 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18309 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18310 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
18311 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18312 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18313 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18314 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18315 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18316 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18317 dag.</p>
18318
18319 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18320 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18321 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18322 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18323 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
18324 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18325 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18326 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
18327 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18328 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18329 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18330 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
18331 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18332 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
18333 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18334 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18335 og matematikk.</p>
18336
18337 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18338 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18339 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18340 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18341 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18342 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18343 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18344 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18345 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18346 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18347 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18348 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18349 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18350 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
18351 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
18352 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
18353
18354       </div>
18355       <div class="tags">
18356
18357
18358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
18359
18360
18361       </div>
18362     </div>
18363     <div class="padding"></div>
18364
18365     <div class="entry">
18366       <div class="title">
18367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
18368       </div>
18369       <div class="date">
18370         19th March 2009
18371       </div>
18372       <div class="body">
18373         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18374 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18375 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
18376 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18377 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
18378 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18379 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18380 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
18381 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
18382 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18383 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18384 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
18385 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
18386 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18387 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18388 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
18389 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
18390 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
18391 må strammes skikkelig til før første
18392 utskrift.</p>
18393
18394 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
18395 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18396 limingen, som
18397 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18398 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18399 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18400 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18401 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18402 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18403 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18404
18405       </div>
18406       <div class="tags">
18407
18408
18409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18410
18411
18412       </div>
18413     </div>
18414     <div class="padding"></div>
18415
18416     <div class="entry">
18417       <div class="title">
18418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18419       </div>
18420       <div class="date">
18421         15th March 2009
18422       </div>
18423       <div class="body">
18424         <p>Jeg kom over bloggposten
18425 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18426 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18427 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18428 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18429 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18430
18431       </div>
18432       <div class="tags">
18433
18434
18435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18436
18437
18438       </div>
18439     </div>
18440     <div class="padding"></div>
18441
18442     <div class="entry">
18443       <div class="title">
18444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18445       </div>
18446       <div class="date">
18447         13th March 2009
18448       </div>
18449       <div class="body">
18450         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18451 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18452 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18453
18454 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18455 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18456 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18457 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18458 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18459 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18460 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18461 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18462 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18463 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18464 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18465 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18466 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18467 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18468
18469 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18470 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18471 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18472 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18473 publisert offentlig på web.</p>
18474
18475       </div>
18476       <div class="tags">
18477
18478
18479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18480
18481
18482       </div>
18483     </div>
18484     <div class="padding"></div>
18485
18486     <div class="entry">
18487       <div class="title">
18488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18489       </div>
18490       <div class="date">
18491         12th March 2009
18492       </div>
18493       <div class="body">
18494         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18495 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18496 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18497 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18498 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18499 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18500 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18501 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18502 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18503 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18504 delen jeg mangler på denne.</p>
18505
18506 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18507 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18508 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18509 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18510 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18511 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18512 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18513 beskrevet på
18514 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18515 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18516 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18517 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18518 vha. et Google-søk
18519 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18520 meg</A> om at en nedgradering
18521 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18522 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18523 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18524 reprap-en kvikner til.</p>
18525
18526       </div>
18527       <div class="tags">
18528
18529
18530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18531
18532
18533       </div>
18534     </div>
18535     <div class="padding"></div>
18536
18537     <div class="entry">
18538       <div class="title">
18539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18540       </div>
18541       <div class="date">
18542         11th March 2009
18543       </div>
18544       <div class="body">
18545         <p>I går
18546 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18547 NUUGs videogruppe
18548 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18549 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18550 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18551 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18552 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18553 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18554 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18555 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18556 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18557
18558 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18559 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18560 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18561 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18562 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18563 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18564
18565 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18566 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18567 religiøst sludder, fra
18568 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18569 i jerusalem</a> via
18570 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18571 vinklede nyheter</a> til
18572 <a
18573 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18574 retorikk</a>, men også fine
18575 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18576 om redningsselskapet</a> og
18577 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18578 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18579 er
18580
18581 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18582 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18583 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18584
18585       </div>
18586       <div class="tags">
18587
18588
18589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18590
18591
18592       </div>
18593     </div>
18594     <div class="padding"></div>
18595
18596     <div class="entry">
18597       <div class="title">
18598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18599       </div>
18600       <div class="date">
18601          6th March 2009
18602       </div>
18603       <div class="body">
18604         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18605 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18606 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18607 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18608 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18609 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18610 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18611 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18612 i denne sammenhengen.</p>
18613
18614       </div>
18615       <div class="tags">
18616
18617
18618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18619
18620
18621       </div>
18622     </div>
18623     <div class="padding"></div>
18624
18625     <div class="entry">
18626       <div class="title">
18627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18628       </div>
18629       <div class="date">
18630          5th March 2009
18631       </div>
18632       <div class="body">
18633         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18634 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18635 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18636 å dømme blir det disse 9:</p>
18637
18638 <ul>
18639
18640 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18641   Jon "maddog" Hall</li>
18642 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18643 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18644   technology used" med Andy Allan </li>
18645 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18646 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18647 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18648 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18649   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18650   JavaBin-miljøet</li>
18651 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18652 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18653   Trachtenberg</li>
18654
18655 </ul>
18656
18657 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18658 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18659 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18660 stort.</p>
18661
18662       </div>
18663       <div class="tags">
18664
18665
18666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18667
18668
18669       </div>
18670     </div>
18671     <div class="padding"></div>
18672
18673     <div class="entry">
18674       <div class="title">
18675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18676       </div>
18677       <div class="date">
18678         15th February 2009
18679       </div>
18680       <div class="body">
18681         <p>I regi av
18682 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18683 startet på
18684 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18685 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18686 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18687 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18688 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18689 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18690 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18691 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18692 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18693 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18694 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18695 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18696 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18697 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18698 automatisk over i spesialkartet.</p>
18699
18700       </div>
18701       <div class="tags">
18702
18703
18704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18705
18706
18707       </div>
18708     </div>
18709     <div class="padding"></div>
18710
18711     <div class="entry">
18712       <div class="title">
18713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18714       </div>
18715       <div class="date">
18716         15th February 2009
18717       </div>
18718       <div class="body">
18719         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18720 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18721 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18722 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18723 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18724 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18725 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18726 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18727 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18728 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18729 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18730 <tt>insserv</tt>.</p>
18731
18732       </div>
18733       <div class="tags">
18734
18735
18736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18737
18738
18739       </div>
18740     </div>
18741     <div class="padding"></div>
18742
18743     <div class="entry">
18744       <div class="title">
18745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18746       </div>
18747       <div class="date">
18748         11th February 2009
18749       </div>
18750       <div class="body">
18751         <p>Jeg ble glad for å se under
18752 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18753 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18754 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18755 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18756 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18757 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18758 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18759 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18760 webserver og komprimert.</p>
18761
18762       </div>
18763       <div class="tags">
18764
18765
18766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18767
18768
18769       </div>
18770     </div>
18771     <div class="padding"></div>
18772
18773     <div class="entry">
18774       <div class="title">
18775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18776       </div>
18777       <div class="date">
18778          3rd February 2009
18779       </div>
18780       <div class="body">
18781         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18782 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18783 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18784 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18785 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18786 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18787 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18788 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18789
18790 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18791 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18792 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18793 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18794 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18795 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18796
18797 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18798 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18799 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18800
18801 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18802 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18803 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18804 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18805 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18806
18807 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18808 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18809 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18810 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18811 arbeidet.</p>
18812
18813       </div>
18814       <div class="tags">
18815
18816
18817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18818
18819
18820       </div>
18821     </div>
18822     <div class="padding"></div>
18823
18824     <div class="entry">
18825       <div class="title">
18826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18827       </div>
18828       <div class="date">
18829          1st February 2009
18830       </div>
18831       <div class="body">
18832         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18833 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18834 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18835 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18836 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18837 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18838 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18839 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18840 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18841 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18842 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18843 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18844 nå får vi se om noen er enig.</p>
18845
18846       </div>
18847       <div class="tags">
18848
18849
18850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18851
18852
18853       </div>
18854     </div>
18855     <div class="padding"></div>
18856
18857     <div class="entry">
18858       <div class="title">
18859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18860       </div>
18861       <div class="date">
18862          1st February 2009
18863       </div>
18864       <div class="body">
18865         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18866 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18867 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18868 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18869 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18870 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18871 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18872 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18873
18874 <p>I dag kom jeg over
18875 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18876 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18877 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18878 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18879 forteller videre at noen jobber med å skrive
18880 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18881 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18882 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18883 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18884 forretningshemmeligheter framover.</p>
18885
18886       </div>
18887       <div class="tags">
18888
18889
18890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18891
18892
18893       </div>
18894     </div>
18895     <div class="padding"></div>
18896
18897     <div class="entry">
18898       <div class="title">
18899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18900       </div>
18901       <div class="date">
18902         31st January 2009
18903       </div>
18904       <div class="body">
18905         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18906 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18907 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18908 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18909 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18910 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18911 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18912
18913 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18914 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18915 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18916 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18917 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18918 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18919
18920 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18921 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18922 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18923 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18924 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18925 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18926 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18927 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18928
18929 <blockquote>
18930 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18931
18932 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18933 som følger:</p>
18934 <ul>
18935 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18936 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18937 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18938 tid.</li>
18939 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18940 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18941 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18942 å delta.</li>
18943 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18944 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18945 bruke den uten begresninger.</li>
18946 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18947 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18948 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18949 </ul>
18950 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18951 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18952 produkter basert på standarden.</p>
18953 </blockquote>
18954
18955 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18956
18957       </div>
18958       <div class="tags">
18959
18960
18961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18962
18963
18964       </div>
18965     </div>
18966     <div class="padding"></div>
18967
18968     <div class="entry">
18969       <div class="title">
18970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18971       </div>
18972       <div class="date">
18973         24th January 2009
18974       </div>
18975       <div class="body">
18976         <p>Kom over
18977 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18978 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18979 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18980 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18981 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18982 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18983 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18984 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18985
18986 <p>Innlegget minner meg på
18987 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18988 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18989 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18990 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18991 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18992 og
18993 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18994 oppløsning.</p>
18995
18996       </div>
18997       <div class="tags">
18998
18999
19000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19001
19002
19003       </div>
19004     </div>
19005     <div class="padding"></div>
19006
19007     <div class="entry">
19008       <div class="title">
19009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
19010       </div>
19011       <div class="date">
19012         22nd January 2009
19013       </div>
19014       <div class="body">
19015         <p>I går publiserte
19016 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
19017 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
19018 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
19019 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19020 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
19021 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19022 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
19023
19024 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19025 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19026 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19027 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
19028
19029       </div>
19030       <div class="tags">
19031
19032
19033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
19034
19035
19036       </div>
19037     </div>
19038     <div class="padding"></div>
19039
19040     <div class="entry">
19041       <div class="title">
19042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
19043       </div>
19044       <div class="date">
19045         22nd January 2009
19046       </div>
19047       <div class="body">
19048         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
19049 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19050 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19051 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
19052 var involvert i
19053 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
19054 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19055 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
19056 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19057 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
19058 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19059 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19060 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19061 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19062 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19063 opphavsrettsloven.</p>
19064
19065 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19066 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19067 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
19068 slike lesere.</p>
19069
19070 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19071 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
19072 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19073 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19074 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19075 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
19076 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19077 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19078 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
19079 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19080 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19081 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
19082 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
19083
19084 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19085 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19086 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19087 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19088 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19089 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19090 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19091 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
19092 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19093 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19094 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19095 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
19096 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19097 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19098 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
19099 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19100 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
19101
19102 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19103 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
19104 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
19105 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19106 innholdet hvis de endres):</p>
19107
19108 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
19109 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19110 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19111 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19112 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19113 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19114 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19115 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19116 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19117 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19118 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19119 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19120 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19121 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19122 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19123 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
19124
19125 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
19126 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19127 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
19128 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19129 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19130 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19131 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
19132 strid med kriteriene for Free Software
19133 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
19134 av FSF</a>,
19135 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
19136 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19137 publisert i
19138 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
19139 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19140 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
19141 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19142 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19143 og endrer på betingelsene.</p>
19144
19145 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
19146 har siden jeg skrev denne teksten endret
19147 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
19148 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
19149 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19150 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19151 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19152 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
19153 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19154 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19155 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19156 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19157 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19158 database.</p>
19159
19160       </div>
19161       <div class="tags">
19162
19163
19164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19165
19166
19167       </div>
19168     </div>
19169     <div class="padding"></div>
19170
19171     <div class="entry">
19172       <div class="title">
19173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
19174       </div>
19175       <div class="date">
19176         15th January 2009
19177       </div>
19178       <div class="body">
19179         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19180 med en norsk utgave av
19181 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
19182 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
19183 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19184 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
19185 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19186 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19187 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19188 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19189 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19190 til ny funksjonalitet.
19191 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
19192 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19193 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
19194 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19195 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19196 med dem.  Dette blir bra.</p>
19197
19198       </div>
19199       <div class="tags">
19200
19201
19202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19203
19204
19205       </div>
19206     </div>
19207     <div class="padding"></div>
19208
19209     <div class="entry">
19210       <div class="title">
19211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
19212       </div>
19213       <div class="date">
19214          8th January 2009
19215       </div>
19216       <div class="body">
19217         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
19218 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19219 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19220 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19221 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19222 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19223 er skammelig.</p>
19224
19225 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19226 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
19227 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19228 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19229 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19230 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19231 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19232 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19233 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19234 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
19235 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19236 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19237 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19238 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
19239
19240 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19241 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
19242 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19243 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19244 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19245 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19246 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
19247 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19248 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
19249 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19250 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
19251 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19252 motsatte er bevist.</p>
19253
19254 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19255 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
19256 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19257 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19258 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
19259 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19260 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19261 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19262 gangen.</p>
19263
19264 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19265 kontanter for noen dager siden.</p>
19266
19267       </div>
19268       <div class="tags">
19269
19270
19271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19272
19273
19274       </div>
19275     </div>
19276     <div class="padding"></div>
19277
19278     <div class="entry">
19279       <div class="title">
19280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
19281       </div>
19282       <div class="date">
19283          2nd January 2009
19284       </div>
19285       <div class="body">
19286         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19287 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19288 i dag.</p>
19289
19290 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19291 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
19292 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
19293 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
19294 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19295 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
19296 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19297 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
19298 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19299 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
19300 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
19301
19302 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19303 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19304 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
19305 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19306 bidra med sin kompetanse. :)</p>
19307
19308 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19309 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19310 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
19311 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19312 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
19313 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19314 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19315 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
19316 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19317 når rammen begynner å ta form.</p>
19318
19319 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
19320 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19321 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
19322 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19323 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
19324 påstår det skulle skje i 2008.</p>
19325
19326       </div>
19327       <div class="tags">
19328
19329
19330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19331
19332
19333       </div>
19334     </div>
19335     <div class="padding"></div>
19336
19337     <div class="entry">
19338       <div class="title">
19339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
19340       </div>
19341       <div class="date">
19342         26th December 2008
19343       </div>
19344       <div class="body">
19345         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19346 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
19347 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19348 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19349 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19350 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19351 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
19352 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19353 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19354 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19355 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
19356 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
19357 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19358 Kleveland laget i sin tid.</p>
19359
19360 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19361 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
19362 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
19363 og
19364 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
19365 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19366 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19367 stavekontrollen.</p>
19368
19369       </div>
19370       <div class="tags">
19371
19372
19373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
19374
19375
19376       </div>
19377     </div>
19378     <div class="padding"></div>
19379
19380     <div class="entry">
19381       <div class="title">
19382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
19383       </div>
19384       <div class="date">
19385         17th December 2008
19386       </div>
19387       <div class="body">
19388         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
19389 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
19390 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
19391 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19392 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19393 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19394 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
19395 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19396 kildekoden er tilgjengelig fra
19397 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19398 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19399 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19400 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19401 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19402 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19403
19404 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19405 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19406 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19407 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19408 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19409 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19410 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19411 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19412 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19413 <pre><blockquote>&lt;object
19414   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19415   width="100%"
19416   height="100%"
19417 &gt;</blockquote></pre></p>
19418
19419 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19420 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19421 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19422 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19423 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19424 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19425 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19426 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19427 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19428 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19429 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19430
19431 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19432 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19433 Eclipse-utvidelse i
19434 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19435 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19436 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19437 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19438 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19439 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19440 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19441 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19442 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19443 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19444 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19445 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19446 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19447
19448 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19449 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19450 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19451 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19452 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19453 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19454 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19455 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19456 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19457 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19458 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19459 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19460 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19461 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19462 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19463 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19464 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19465
19466       </div>
19467       <div class="tags">
19468
19469
19470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19471
19472
19473       </div>
19474     </div>
19475     <div class="padding"></div>
19476
19477     <div class="entry">
19478       <div class="title">
19479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19480       </div>
19481       <div class="date">
19482         16th December 2008
19483       </div>
19484       <div class="body">
19485         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19486 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19487 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19488 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19489 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19490 bedre denne gangen.</p>
19491
19492 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19493 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19494 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19495 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19496 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19497 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19498 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19499 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19500 jul.</p>
19501
19502       </div>
19503       <div class="tags">
19504
19505
19506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19507
19508
19509       </div>
19510     </div>
19511     <div class="padding"></div>
19512
19513     <div class="entry">
19514       <div class="title">
19515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19516       </div>
19517       <div class="date">
19518          9th December 2008
19519       </div>
19520       <div class="body">
19521         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19522 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19523 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19524 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19525
19526 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19527 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19528 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19529 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19530 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19531 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19532 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19533 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19534 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19535 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19536 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19537 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19538
19539       </div>
19540       <div class="tags">
19541
19542
19543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19544
19545
19546       </div>
19547     </div>
19548     <div class="padding"></div>
19549
19550     <div class="entry">
19551       <div class="title">
19552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19553       </div>
19554       <div class="date">
19555          2nd December 2008
19556       </div>
19557       <div class="body">
19558         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19559 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19560 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19561 dager, hvis alt går bra.</p>
19562
19563 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19564 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19565 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19566 bort første pakke.</p>
19567
19568       </div>
19569       <div class="tags">
19570
19571
19572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19573
19574
19575       </div>
19576     </div>
19577     <div class="padding"></div>
19578
19579     <div class="entry">
19580       <div class="title">
19581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19582       </div>
19583       <div class="date">
19584         27th November 2008
19585       </div>
19586       <div class="body">
19587         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19588 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19589 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19590 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19591
19592 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19593 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19594 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19595 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19596
19597       </div>
19598       <div class="tags">
19599
19600
19601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19602
19603
19604       </div>
19605     </div>
19606     <div class="padding"></div>
19607
19608     <div class="entry">
19609       <div class="title">
19610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19611       </div>
19612       <div class="date">
19613         26th November 2008
19614       </div>
19615       <div class="body">
19616         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19617 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19618 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19619 minnet meg på prosjektet Aros.
19620 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19621 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19622 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19623 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19624 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19625
19626       </div>
19627       <div class="tags">
19628
19629
19630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19631
19632
19633       </div>
19634     </div>
19635     <div class="padding"></div>
19636
19637     <div class="entry">
19638       <div class="title">
19639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19640       </div>
19641       <div class="date">
19642         24th November 2008
19643       </div>
19644       <div class="body">
19645         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19646 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19647 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19648 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19649 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19650 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19651 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19652 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19653 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19654 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19655 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19656
19657 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19658 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19659 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19660 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19661 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19662 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19663 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19664 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19665 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19666
19667       </div>
19668       <div class="tags">
19669
19670
19671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19672
19673
19674       </div>
19675     </div>
19676     <div class="padding"></div>
19677
19678     <div class="entry">
19679       <div class="title">
19680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19681       </div>
19682       <div class="date">
19683          4th November 2008
19684       </div>
19685       <div class="body">
19686         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19687 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19688 forsøk.</p>
19689
19690       </div>
19691       <div class="tags">
19692
19693
19694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19695
19696
19697       </div>
19698     </div>
19699     <div class="padding"></div>
19700
19701     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19702     <div id="sidebar">
19703
19704
19705
19706 <h2>Archive</h2>
19707 <ul>
19708
19709 <li>2015
19710 <ul>
19711
19712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (3)</a></li>
19713
19714 </ul></li>
19715
19716 <li>2014
19717 <ul>
19718
19719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19720
19721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19722
19723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19724
19725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19726
19727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19728
19729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19730
19731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19732
19733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19734
19735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19736
19737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19738
19739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19740
19741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
19742
19743 </ul></li>
19744
19745 <li>2013
19746 <ul>
19747
19748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19749
19750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19751
19752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19753
19754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19755
19756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19757
19758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19759
19760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19761
19762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19763
19764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19765
19766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19767
19768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19769
19770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19771
19772 </ul></li>
19773
19774 <li>2012
19775 <ul>
19776
19777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19778
19779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19780
19781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19782
19783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19784
19785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19786
19787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19788
19789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19790
19791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19792
19793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19794
19795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19796
19797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19798
19799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19800
19801 </ul></li>
19802
19803 <li>2011
19804 <ul>
19805
19806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19807
19808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19809
19810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19811
19812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19813
19814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19815
19816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19817
19818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19819
19820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19821
19822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19823
19824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19825
19826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19827
19828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19829
19830 </ul></li>
19831
19832 <li>2010
19833 <ul>
19834
19835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19836
19837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19838
19839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19840
19841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19842
19843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19844
19845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19846
19847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19848
19849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19850
19851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19852
19853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19854
19855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19856
19857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19858
19859 </ul></li>
19860
19861 <li>2009
19862 <ul>
19863
19864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19865
19866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19867
19868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19869
19870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19871
19872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19873
19874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19875
19876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19877
19878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19879
19880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19881
19882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19883
19884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19885
19886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19887
19888 </ul></li>
19889
19890 <li>2008
19891 <ul>
19892
19893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19894
19895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19896
19897 </ul></li>
19898
19899 </ul>
19900
19901
19902
19903 <h2>Tags</h2>
19904 <ul>
19905
19906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19907
19908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19909
19910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19911
19912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19913
19914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19915
19916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19917
19918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19919
19920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19921
19922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19923
19924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19925
19926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19927
19928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19929
19930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19931
19932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19933
19934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (266)</a></li>
19935
19936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
19937
19938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19939
19940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19941
19942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19943
19944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19945
19946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19947
19948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19949
19950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19951
19952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19953
19954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19955
19956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19957
19958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19959
19960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19961
19962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19963
19964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (254)</a></li>
19965
19966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (167)</a></li>
19967
19968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19969
19970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19971
19972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19973
19974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
19975
19976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19977
19978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19979
19980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19981
19982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19983
19984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19985
19986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19987
19988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19989
19990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19991
19992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19993
19994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19995
19996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19997
19998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19999
20000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
20001
20002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
20003
20004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
20005
20006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
20007
20008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
20009
20010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
20011
20012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (47)</a></li>
20013
20014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
20015
20016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
20017
20018 </ul>
20019
20020
20021     </div>
20022     <p style="text-align: right">
20023  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
20024 </p>
20025
20026   </body>
20027 </html>