blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  32
  33 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
  34 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
  35 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  36 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
  37 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
  38 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  39 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  40 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
  41 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
  42 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
  43 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
  44 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
  45 liste og kart er tilgjengelig fra
  46 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
  47 wiki</a>.
  48
  49 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
  50 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68         17th October 2012
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
  72 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
  73 avsnitt nummer to i
  74 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
  75 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
  76 Avsnittet lyder slik:
  77
  78 <blockquote>
  79
  80 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
  81 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
  82 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
  83 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
  84 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
  85 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
  86 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
  87 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
  88 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
  89 skal håndteres og vil avgjøres.»
  90
  91 </blockquote>
  92
  93 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
  94 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
  95 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
  96 Norge).</p>
  97
  98 <blockquote>
  99 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 100 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 101 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 102 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 103 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 104 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 105 </blockquote>
 106
 107 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 108 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 109 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 110 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 111 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 112 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 113 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 114 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 115 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 116 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 117 sine kunder.</p>
 118
 119 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 120 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>
 121 og <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a>
 122 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 123 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 124 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 125 brukervilkår», siterer Aftenposten.</p>
 126
 127       </div>
 128       <div class="tags">
 129
 130
 131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 132
 133
 134       </div>
 135     </div>
 136     <div class="padding"></div>
 137
 138     <div class="entry">
 139       <div class="title">
 140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 141       </div>
 142       <div class="date">
 143         16th October 2012
 144       </div>
 145       <div class="body">
 146         <p>NRKs program
 147 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 148 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 149 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 150 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 151 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 152 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 153 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 154
 155 <ul>
 156
 157 <li>2012-10-16
 158 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 159 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 160
 161 <li>2012-10-15
 162 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 163 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 164
 165 <li>2012-10-14
 166 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 167
 168 <li>2012-10-12
 169 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 170 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 171
 172 <li>2012-10-12
 173 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 174 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 175
 176 <li>2012-10-12
 177 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 178 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 179
 180 <li>2012-10-12
 181 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 182 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 183 skepsis.no blogg</li>
 184
 185 <li>2012-10-12
 186 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 187
 188 <li>2012-10-09
 189 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 190 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 191
 192 <li>2012-10-09
 193 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 194 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 195
 196 <li>2012-10-06
 197 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 198 NRK-program</a> - rb.no</li>
 199
 200 <li>2012-10-05
 201 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 202 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 203
 204 <li>2012-10-05
 205 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 206 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 207
 208 <li>2012-10-04
 209 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 210 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 211
 212 <li>2012-10-04
 213 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 214 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 215
 216 <li>2012-10-03
 217 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 218 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 219
 220 <li>2012-10-01
 221 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 222 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 223
 224 <li>2012-09-29
 225 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 226 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 227
 228 <li>2012-09-27
 229 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 230
 231 <li>2012-09-27
 232 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 233 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 234
 235 <li>2012-09-27
 236 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 237 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 238
 239 <li>2012-09-26
 240 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 241 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 242
 243 <li>2012-09-24
 244 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 245 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 246
 247 <li>2012-09-24
 248 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 249 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 250
 251 <li>2012-09-24
 252 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 253 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 254
 255 <li>2012-09-22
 256 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 257 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 258
 259 <li>2012-09-22
 260 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 261 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 262
 263 <li>2012-09-21
 264 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 265
 266 <li>2012-09-17
 267 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 268 som ironi</a> - nrk.no</li>
 269
 270 <li>2012-09-11
 271 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 272 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 273
 274 <li>2012-09-06
 275 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 276
 277 <li>2012-09-03
 278 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 279 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 280
 281 </ul>
 282
 283 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 284 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 285 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 286
 287 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 288 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 289 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 290 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 291
 292 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 293 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 294 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 295
 296       </div>
 297       <div class="tags">
 298
 299
 300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 301
 302
 303       </div>
 304     </div>
 305     <div class="padding"></div>
 306
 307     <div class="entry">
 308       <div class="title">
 309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 310       </div>
 311       <div class="date">
 312         15th October 2012
 313       </div>
 314       <div class="body">
 315         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 316 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 317 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 318 til advokater</a>" forteller at</p>
 319
 320 <p><blockquote>
 321 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 322 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 323 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 324 </blockquote></p>
 325
 326 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 327 opplever dette?  I følge NRK måtte
 328 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 329 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 330 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 331 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 332 fortelle.</p>
 333
 334       </div>
 335       <div class="tags">
 336
 337
 338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 339
 340
 341       </div>
 342     </div>
 343     <div class="padding"></div>
 344
 345     <div class="entry">
 346       <div class="title">
 347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 348       </div>
 349       <div class="date">
 350         14th October 2012
 351       </div>
 352       <div class="body">
 353         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 354 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 355 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 356 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 357 referert i blant annet
 358 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 359 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 360 valgkampstøtte.</p>
 361
 362 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 363 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 364 hos
 365 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 366 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 367 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 368 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 369 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 370 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 371 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 372 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 373 forslaget selv...</p>
 374
 375 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 376 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 377 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 378 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 379 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 380 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 381 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 382 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 383 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 384 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 385 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 386 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 387 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 388 systemet.</p>
 389
 390 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 391 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 392 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 393 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 394 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 395 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 396 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 397 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 398 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 399 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 400 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 401 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 402 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 403 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 404 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 405 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 406 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 407
 408 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 409 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 410 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 411 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 412 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 413
 414 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 415 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 416
 417       </div>
 418       <div class="tags">
 419
 420
 421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 422
 423
 424       </div>
 425     </div>
 426     <div class="padding"></div>
 427
 428     <div class="entry">
 429       <div class="title">
 430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 431       </div>
 432       <div class="date">
 433         14th October 2012
 434       </div>
 435       <div class="body">
 436         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 437 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 438 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 439 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 440 leserinnlegg på nett.</p>
 441
 442 <blockquote>
 443 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 444 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 445
 446 <p>Ærede redaktør</p>
 447
 448 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 449 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 450 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 451 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 452 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 453 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 454 billigere skolehverdag.</p>
 455
 456 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 457 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 458 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 459 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 460 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 461 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 462 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 463 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 464 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 465
 466 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 467 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 468 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 469 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 470 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 471 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 472 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 473 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 474
 475 <p>Vennlig hilsen
 476 <br>Petter Reinholdtsen
 477 <br>Fri programvareutvikler</p>
 478
 479 <p>Referanser:</p>
 480
 481 <ul>
 482
 483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 485
 486 </ul>
 487
 488 </blockquote>
 489
 490 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 491 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 492
 493       </div>
 494       <div class="tags">
 495
 496
 497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 498
 499
 500       </div>
 501     </div>
 502     <div class="padding"></div>
 503
 504     <div class="entry">
 505       <div class="title">
 506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 507       </div>
 508       <div class="date">
 509         13th October 2012
 510       </div>
 511       <div class="body">
 512         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 513 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 514 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 515 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 516 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 517 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 518
 519 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 520 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 521 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 522 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 523 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 524 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 525 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 526 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 527
 528 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 529 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 530
 531 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 532 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 533 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 534 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 535 krav!</p>
 536
 537       </div>
 538       <div class="tags">
 539
 540
 541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 542
 543
 544       </div>
 545     </div>
 546     <div class="padding"></div>
 547
 548     <div class="entry">
 549       <div class="title">
 550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 551       </div>
 552       <div class="date">
 553         11th October 2012
 554       </div>
 555       <div class="body">
 556         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 557 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 558 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 559 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 560 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 561 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 562 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 563 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 564 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 565 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 566 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 567 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 568 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 569
 570 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 571 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 572 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 573 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 574 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 575 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 576 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 577
 578 <p><blockquote>
 579 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 580 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 581 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 582 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 583 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 584
 585 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 586 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 587 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 588 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 589 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 590 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 591 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 592 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 593 kontanter måtte godtas.</p>
 594
 595 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 596 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 597 kontanter.  Se
 598 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 599 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 600
 601 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 602 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 603 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 604 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 605
 606 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 607 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 608 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 609 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 610 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 611
 612 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 613
 614 <p>--
 615 <br>Vennlig hilsen
 616 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 617 </blockquote></p>
 618
 619 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 620 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 621 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 622 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 623 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 624 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 625 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 626 raskt første dag etter ferien.</p>
 627
 628 <p><blockquote>
 629 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 630 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 631 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 632 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 633 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 634 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 635 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 636 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 637
 638 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 639
 640 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 641 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 642 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 643 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 644 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 645 z-strimler og lignende.</p>
 646
 647 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 648
 649 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 650
 651 <p>Svenn Ole Wiik
 652 <br>rådmann</p>
 653 </blockquote></p>
 654
 655 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 656 raskt opp med en klargjøring.</p>
 657
 658 <p><blockquote>
 659 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 660 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 661 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 662 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 663 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 664 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 665 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 666 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 667 <br>  Ballangen?</p>
 668
 669 <p>[Svenn Ole Wiik]
 670 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 671
 672 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 673 ferie. :)</p>
 674
 675 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 676 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 677 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 678 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 679 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 680 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 681 <br>&gt;
 682 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 683
 684 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 685 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 686 spurte om.</p>
 687
 688 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 689 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 690 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 691 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 692 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 693
 694 <p>--
 695 <br>Vennlig hilsen
 696 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 697 </blockquote></p>
 698
 699 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 700 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 701
 702 <p><blockquote>
 703 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 704 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 705 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 706 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 707 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 708 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 709 <br>  ballangen-helseetat.no
 710 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 711 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 712
 713 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 714
 715 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 716 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 717
 718 <ol>
 719
 720 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 721     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 722     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 723
 724 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 725     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 726     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 727
 728 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 729     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 730     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 731 </ol>
 732
 733 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 734 purringen.</p>
 735
 736 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 737 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 738 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 739 om.</p>
 740
 741 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 742 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 743 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 744 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 745 ulempe.</p>
 746
 747 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 748
 749 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 750 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 751
 752 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 753
 754 <p>--
 755 <br>Vennlig hilsen
 756 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 757 </blockquote></p>
 758
 759 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 760 spurt om.</p>
 761
 762 <p><blockquote>
 763 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 764 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 765 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 766 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 767   hos legevakten i Ballangen</p>
 768
 769 <p>Hei!</p>
 770
 771 <p>Eposten er mottatt.</p>
 772
 773 <p>Mvh
 774 <br>Ballangen kommune
 775 <br>H. Pedersen</p>
 776 </blockquote></p>
 777
 778 <p><blockquote>
 779 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 780 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 781 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 782 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 783
 784 <p>Hei</p>
 785
 786 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 787 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 788
 789 <p>Med vennlig hilsen
 790 <br>Svenn Ole Wiik
 791 </blockquote></p>
 792
 793 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 794 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 795 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 796 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 797 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 798 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 799 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 800
 801 <p><blockquote>
 802 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 803 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 804 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 805 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 806 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 807 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 808 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 809 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 810         hos legevakten i Ballangen</p>
 811
 812 <p>Hei</p>
 813
 814 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 815 Madeira.</p>
 816
 817 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 818
 819 <ol>
 820
 821 <li>Saksreferansen er 11/71.
 822 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 823 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 824 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 825 imidlertid meget bra.
 826 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 827 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 828 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 829 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 830 forlanger å betale kontant).
 831
 832 </ol>
 833
 834 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 835
 836 <p>Svenn Ole Wiik
 837 <br>rådmann</p>
 838 </blockquote></p>
 839
 840 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 841 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 842
 843 <p><blockquote>
 844 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 845 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 846 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 847 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 848 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 849 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 850 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 851 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 852 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 853
 854 <p>[Svenn Ole Wiik]
 855 <br>&gt; Hei
 856 <br>&gt;
 857 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 858 <br>&gt;
 859 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 860 <br>&gt;
 861 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 862 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 863 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 864 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 865 <br>&gt;    meget bra.
 866
 867 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 868 opprinnelige henvendelse.</p>
 869
 870 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 871 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 872 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 873 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 874 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 875
 876 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 877 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 878
 879 <p>--
 880 <br>Vennlig hilsen
 881 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 882 </blockquote></p>
 883
 884 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 885 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 886 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 887 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 888 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 889 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 890 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 891
 892 <p><blockquote>
 893 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 894 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 895 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 896 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 897
 898 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 899 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 900
 901 <blockquote>
 902   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 903   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 904   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 905   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 906   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 907   z-strimler og lignende.
 908 </blockquote>
 909
 910 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 911 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 912 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 913
 914 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 915
 916 <p>--
 917 <br>Vennlig hilsen
 918 <br>Petter Reinholdtsen
 919 </blockquote></p>
 920
 921 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 922 purring.</p>
 923
 924 <p><blockquote>
 925
 926 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 927 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 928 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 929 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 930
 931 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 932 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 933 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 934 dokumentene?</p>
 935
 936 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 937
 938 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 939 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 940
 941 <p>--
 942 <br>Vennlig hilsen
 943 <br>Petter Reinholdtsen
 944 </blockquote></p>
 945
 946 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 947 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 948
 949 <p><blockquote>
 950 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 951 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 952 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 953 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 954
 955 <p>Hei!</p>
 956
 957 <p>Til orientering:</p>
 958
 959 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 960
 961 <p>Mvh
 962 <br>Ballangen kommune
 963 <br>H. Pedersen</p>
 964 </blockquote></p>
 965
 966 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 967 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 968
 969 <p><blockquote>
 970 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 971 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 972 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 973 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 974
 975 <p>[H. Pedersen]
 976 <br>&gt; Hei!
 977 <br>&gt;
 978 <br>&gt; Til orientering:
 979 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 980
 981 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 982 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 983
 984 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 985 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 986 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 987 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 988
 989 <p>--
 990 <br>Vennlig hilsen
 991 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 992 </blockquote></p>
 993
 994 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 995 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 996
 997 <p><blockquote>
 998 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 999 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1000 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1001 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1002 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1003         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1004
1005 <p>Hei!</p>
1006
1007 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1008
1009 <p>Mvh
1010 <br>H. Pedersen
1011 <br>Ballangen kommune</p>
1012 </blockquote></p>
1013
1014 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1015 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1016 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1017 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1018 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1019
1020 <p><blockquote>
1021 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1022 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1023 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1024 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1025 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1026
1027 <p>Hei.</p>
1028
1029 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1030
1031 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1032 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1033
1034 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1035 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1036 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1037 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1038 videre nedprioritert.</p>
1039
1040 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1041 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1042 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1043 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1044
1045 <p>Med vennlig hilsen</p>
1046
1047 <p>Lillian Sletteng
1048 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1049 </blockquote></p>
1050
1051 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1052 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1053
1054 <p><blockquote>
1055 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1056 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1057 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1058 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1059 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1060 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1061
1062 <p>[Lillian Sletteng]
1063 <br>&gt; Hei.
1064 <br>&gt;
1065 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1066 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1067 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1068 <br>&gt;
1069 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1070 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1071 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1072 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1073 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1074 <br>&gt;
1075 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1076 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1077 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1078 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1079
1080 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1081 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1082 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1083
1084 <ul>
1085
1086 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1087    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1088    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1089    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1090    skriftlig form.</p>
1091
1092 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1093    rutiner.</li>
1094
1095 </ul>
1096
1097 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1098 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1099 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1100 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1101 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1102 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1103 disse.</p>
1104
1105 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1106
1107 <ul>
1108
1109 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1110    betaling når den er utarbeidet.</p>
1111
1112 </ul>
1113
1114 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1115 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1116 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1117 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1118 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1119 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1120 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1121
1122 <p>--
1123 <br>Vennlig hilsen
1124 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1125 </blockquote></p>
1126
1127 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1128 spurt om.</p>
1129
1130 <p><blockquote>
1131 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1132 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1133 <br>To: pere (at) hungry.com
1134 <br>Subject: sak 11/71</p>
1135
1136 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1137 svar på din henvendelse</a></p>
1138
1139 <p>Med vennlig hilsen</p>
1140
1141 <p>Lillian Sletteng</p>
1142
1143 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1144 </blockquote></p>
1145
1146 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1147 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1148 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1149 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1150 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1151 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1152 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1153
1154 <p><blockquote>
1155 <p>Hei</p>
1156
1157 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1158
1159 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1160 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1161
1162 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1163 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1164 betaling.</p>
1165
1166 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1167 godkjenne dagens rutiner.</p>
1168
1169 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1170 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1171
1172 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1173 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1174 vedlegg)</p>
1175
1176 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1177 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1178 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1179
1180 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1181
1182 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1183
1184 <p>Med vennlig hilsen</p>
1185
1186 <p>Lillian Sletteng
1187 <br>lærling kontorfag</p>
1188 <hr>
1189 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1190
1191 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1192
1193 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1194 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1195 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1196 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1197 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1198 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1199 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1200 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1201 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1202 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1203 skal ikke slås sammen.</p>
1204
1205 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1206 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1207
1208 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1209
1210 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1211 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1212 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1213 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1214 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1215 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1216
1217 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1218
1219 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1220 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1221 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1222 ivaretar de økonomiske.</p>
1223 </blockquote></p>
1224
1225 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1226 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1227 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1228 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1229 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1230 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1231 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1232 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1233 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1234
1235 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1236
1237 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1238 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1239 var fortsatt oppslått samme
1240 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1241 som tidligere.</p>
1242
1243 <p><blockquote>
1244 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1246 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1247 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1248
1249 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1250 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1251 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1252
1253 <ul>
1254 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1255 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1256    legekontor"
1257 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1258 </ul>
1259
1260 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1261 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1262 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1263 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1264 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1265 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1266
1267 <p>--
1268 <br>Vennlig hilsen
1269 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1270 </blockquote></p>
1271
1272 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1273
1274 <p><blockquote>
1275 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1276 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1277 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1278 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1279
1280 <p>Hei!</p>
1281
1282 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1283 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1284
1285 Mvh
1286 Ballangen kommune
1287 H: Pedersen
1288 </blockquote></p>
1289
1290 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1291 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1292 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1293 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1294 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1295 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1296 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1297 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1298
1299 <p><blockquote>
1300 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1301 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1302 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1303 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1304 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1305 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1306 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1307 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1308 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1309 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1310
1311 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1312 kommunens sak 11/71.</p>
1313
1314 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1315 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1316 alle innbyggere.</p>
1317
1318 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1319 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1320 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1321 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1322 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1323 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1324 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1325 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1326 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1327
1328 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1329 sier følgende:</p>
1330 <p><blockquote>
1331   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1332
1333   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1334   kommunen.</p>
1335
1336   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1337   kontanter brukes.</p>
1338
1339   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1340 </blockquote></p>
1341
1342 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1343 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1344 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1345 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1346 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1347 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1348
1349 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1350 kommunen:</p>
1351
1352 <ul>
1353
1354 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1355     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1356
1357 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1358     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1359     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1360     likhetsprinsippet?</li>
1361
1362 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1363     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1364     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1365     ettermiddagen?</li>
1366
1367 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1368 regi?</li>
1369
1370 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1371     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1372     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1373     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1374
1375 </ul>
1376
1377 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1378
1379 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1380   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1381   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1382   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1383
1384 <p>--
1385 <br>Vennlig hilsen
1386 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1387 </blockquote></p>
1388
1389 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1390 følge opp med en ny epost.</p>
1391
1392 <p><blockquote>
1393 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1394 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1395 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1396 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1397 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1398 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1399 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1400 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1401 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1402 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1403
1404 <p>[Petter Reinholdtsen]
1405 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1406
1407 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1409
1410 <p>--
1411 <br>Vennlig hilsen
1412 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1413 </blockquote></p>
1414
1415 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1416 på mine spørsmål.</p>
1417
1418 <p><blockquote>
1419 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1420 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1421 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1422 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1423         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1424
1425 <p>Hei</p>
1426
1427 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1428 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1429 kan.</p>
1430
1431 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1432 fra oss.</p>
1433
1434 <p>Med vennlig hilsen
1435 <br>Anne Lundberg</p>
1436 </blockquote></p>
1437
1438 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1439 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1440
1441 <p><blockquote>
1442 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1443 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1444 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1445 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1446 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1447 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1448 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1449 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1450 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1451 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1452         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1453
1454 <p>[Anne Lundberg]
1455 <br>&gt; Hei
1456 <br>&gt;
1457 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1458 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1459 <br>&gt; kan.
1460 <br>&gt;
1461 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1462 <br>&gt; fra oss.
1463 <br>&gt;
1464 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1465 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1466
1467 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1468 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1469
1470 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1471 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1472
1473 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1474 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1475
1476 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1477 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1478 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1479 postjournal.</p>
1480
1481 <p>--
1482 <br>Vennlig hilsen
1483 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1484 </blockquote></p>
1485
1486
1487 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1488
1489 <p><blockquote>
1490 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1491 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1492 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1493 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1494 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1495 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1496 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1497 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1498 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1499 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1500 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1501         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1502
1503 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1504 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1505 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1506 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1507 opp.</p>
1508 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1509
1510 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1511
1512 <p>Anne-Rita Nicklasson
1513 <br>Ordfører</p>
1514 </blockquote></p>
1515
1516 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1517 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1518
1519       </div>
1520       <div class="tags">
1521
1522
1523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1524
1525
1526       </div>
1527     </div>
1528     <div class="padding"></div>
1529
1530     <div class="entry">
1531       <div class="title">
1532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1533       </div>
1534       <div class="date">
1535         10th October 2012
1536       </div>
1537       <div class="body">
1538         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1539 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1540 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1541 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1542 har endret seg siden da.</p>
1543
1544 <p>Alle kan delta.
1545 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1546 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1547
1548       </div>
1549       <div class="tags">
1550
1551
1552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1553
1554
1555       </div>
1556     </div>
1557     <div class="padding"></div>
1558
1559     <div class="entry">
1560       <div class="title">
1561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1562       </div>
1563       <div class="date">
1564          8th October 2012
1565       </div>
1566       <div class="body">
1567         <p>Et av grunnlagene for
1568 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1569 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1570 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1571 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1572 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1573 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1574 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1575 Vesterålen om at
1576 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1577 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1578 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1579 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1580 henvendelsen.</p>
1581
1582 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1583 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1584 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1585 journal-ID):
1586
1587 <table>
1588 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1589 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1590 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1591 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1592 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1593 </table>
1594
1595 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1596 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1597 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1598 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1599 med.</p>
1600
1601       </div>
1602       <div class="tags">
1603
1604
1605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1606
1607
1608       </div>
1609     </div>
1610     <div class="padding"></div>
1611
1612     <div class="entry">
1613       <div class="title">
1614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1615       </div>
1616       <div class="date">
1617          2nd October 2012
1618       </div>
1619       <div class="body">
1620         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1621 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1622 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1623 det vi sendte ut:</p>
1624
1625 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1626
1627 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1628 synonymordliste</strong></p>
1629
1630 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1631 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1632 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1633
1634 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1635 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1636 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1637 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1638 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1639 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1640 som kan bidra i prosjektet.</p>
1641
1642 <p><blockquote>
1643  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1644    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1645    Petter Reinholdtsen.
1646 </blockquote></p>
1647
1648 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1649 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1650 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1651 prøvestadiet og meget liten.</p>
1652
1653 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1654 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1655 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1656 BSD.</p>
1657
1658 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1659 fra prosjektsidene på
1660 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1661 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1662
1663 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1664 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1665 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1666 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1667 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1668 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1669
1670 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1671 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1672 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1673 også svært velkomne.</p>
1674
1675 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1676
1677 <p><blockquote>
1678 Axel Bojer, prosjektdeltager
1679 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1680 <br>Tlf: +47 954 32 417
1681 </blockquote></p>
1682
1683 <p><strong>Referanser</strong></p>
1684
1685 <ul>
1686
1687 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1688     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1689 <li>Samiske korrekturverktøy:
1690     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1691 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1692     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1693 <li>Last ned ordlistene:
1694     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1695     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1696 </ul>
1697
1698 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1699
1700 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1701
1702 <ul>
1703
1704 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1705     release often enough to justify three digits.</li>
1706 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1707     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1708 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1709     control where to install these.</li>
1710 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1711     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1712 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1713     updated script.</li>
1714 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1715 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1716     allowing words like e-post.</li>
1717 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1718     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1719 </ul>
1720
1721       </div>
1722       <div class="tags">
1723
1724
1725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1726
1727
1728       </div>
1729     </div>
1730     <div class="padding"></div>
1731
1732     <div class="entry">
1733       <div class="title">
1734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1735       </div>
1736       <div class="date">
1737          1st October 2012
1738       </div>
1739       <div class="body">
1740         <p>Som jeg
1741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1742 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1743 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1744 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1745 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1746
1747 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1748 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1749 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1750 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1751 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1752 dag.</p>
1753
1754       </div>
1755       <div class="tags">
1756
1757
1758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1759
1760
1761       </div>
1762     </div>
1763     <div class="padding"></div>
1764
1765     <div class="entry">
1766       <div class="title">
1767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1768       </div>
1769       <div class="date">
1770         24th September 2012
1771       </div>
1772       <div class="body">
1773         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1774 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1775 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1776 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1777 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1778 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1779 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1780 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1781 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1782
1783 <ul>
1784
1785 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1786 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1787 2012-09-21</li>
1788
1789 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1790 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1791 2012-09-22, basert på
1792 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1793
1794 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1795   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1796   2012-09-22.</li>
1797
1798 </ul>
1799
1800 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1801 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1802
1803       </div>
1804       <div class="tags">
1805
1806
1807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1808
1809
1810       </div>
1811     </div>
1812     <div class="padding"></div>
1813
1814     <div class="entry">
1815       <div class="title">
1816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1817       </div>
1818       <div class="date">
1819         20th September 2012
1820       </div>
1821       <div class="body">
1822         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1823 Cabinet Office i England ved navn
1824 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1825 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1826 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1827 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1828 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1829 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1830 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1831 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1832 fra starten av rapporten:</p>
1833
1834 <blockquote>
1835 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1836   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1837   international development, medicine, and business to identify which
1838   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1839   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1840
1841 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1842   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1843 </blockquote>
1844
1845 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1846 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1847 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1848 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1849 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1850
1851       </div>
1852       <div class="tags">
1853
1854
1855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1856
1857
1858       </div>
1859     </div>
1860     <div class="padding"></div>
1861
1862     <div class="entry">
1863       <div class="title">
1864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1865       </div>
1866       <div class="date">
1867         16th September 2012
1868       </div>
1869       <div class="body">
1870         <p>Veldig morsomt å se at
1871 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1872 Akershus</a> bruker kart fra
1873 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1874 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1875 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1876 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1877 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1878 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1879 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1880 det.</p>
1881
1882 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1883 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1884 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1885 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1886
1887       </div>
1888       <div class="tags">
1889
1890
1891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1892
1893
1894       </div>
1895     </div>
1896     <div class="padding"></div>
1897
1898     <div class="entry">
1899       <div class="title">
1900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1901       </div>
1902       <div class="date">
1903         11th September 2012
1904       </div>
1905       <div class="body">
1906         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1907 ute på høring, og
1908 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1909 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1910 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1911 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1912 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1913 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1914 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1915 kan ha valg over Internet.</p>
1916
1917 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1918 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1919 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1920 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1921 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1922 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1923
1924 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1925 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1926 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1927
1928 <blockquote>
1929 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1930 stemmegivning</strong></p>
1931
1932 <p>Petter Reinholdtsen
1933 <br>Leder i foreningen NUUG
1934 <br>2006-09-30</p>
1935
1936 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1937 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1938 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1939 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1940 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1941
1942 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1943 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1944 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1945 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1946 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1947
1948 <ul>
1949
1950 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1951 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1952 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1953 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1954 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1955 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1956 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1957 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1958
1959 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1960 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1961 gang.</li>
1962
1963 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1964 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1965 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1966 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1967 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1968 måte.</li>
1969
1970 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1971 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1972
1973 </ul>
1974
1975 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1976 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1977
1978 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1979 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1980 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1981 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1982 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1983 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1984 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1985 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1986 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1987 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1988 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1989 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1990 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1991 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1992 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1993 kontrolleres på nytt.</p>
1994
1995 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1996 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1997 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1998 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1999 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2000 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2001 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2002 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2003 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2004 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2005 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2006 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2007 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2008 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2009 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2010 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2011 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2012 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2013 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2014 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2015 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2016 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2017
2018 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2019
2020 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2021 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2022 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2023 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2024 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2025 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2026 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2027 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2028 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2029 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2030 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2031 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2032
2033 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2034 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2035 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2036 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2037 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2038
2039 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2040
2041 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2042 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2043 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2044 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2045 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2046 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2047 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2048 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2049 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2050 USA.</p>
2051
2052 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2053 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2054 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2055 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2056 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2057 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2058 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2059 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2060 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2061 problemene.</p>
2062
2063 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2064
2065 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2066 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2067 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2068 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2069 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2070 fri programvare.</p>
2071
2072 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2073 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2074 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2075 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2076 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2077 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2078 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2079 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2080 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2081 et fri programvaresystem.</p>
2082
2083 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2084 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2085 bør vurderes nøye.</p>
2086
2087 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2088 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2089 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2090 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2091 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2092 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2093 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2094 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2095 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2096 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2097 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2098 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2099 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2100 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2101 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2102
2103 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2104 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2105 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2106 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2107 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2108 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2109
2110 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2111 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2112 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2113 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2114
2115 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2116 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2117 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2118 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2119 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2120 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2121 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2122 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2123 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2124 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2125 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2126 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2127 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2128 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2129
2130 <p><strong>Referanser</strong></p>
2131
2132 <ul>
2133
2134 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2135 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2136 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2137 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2138
2139 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2140 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2141
2142 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2143 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2144
2145 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2146 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2147
2148 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2149 elektroniske valgsystemer må være
2150 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2151
2152 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2153 elektronisk stemmegivingssystem
2154 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2155
2156 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2157 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2158
2159 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2160 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2161 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2162 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2163
2164 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2165 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2166
2167 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2168 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2169 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2170 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2171
2172 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2173 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2174 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2175
2176 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2177
2178 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2179
2180 </ul>
2181 </blockquote>
2182
2183 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2184 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2185 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2186 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2187 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2188 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2189
2190       </div>
2191       <div class="tags">
2192
2193
2194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2195
2196
2197       </div>
2198     </div>
2199     <div class="padding"></div>
2200
2201     <div class="entry">
2202       <div class="title">
2203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2204       </div>
2205       <div class="date">
2206         24th August 2012
2207       </div>
2208       <div class="body">
2209         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2210 Piratparti er
2211 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2212 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2213 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2214 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2215 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2216 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2217
2218 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2219 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2220 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2221 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2222 har laget og publisert
2223 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2224 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2225 i.</p>
2226
2227 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2228 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2229 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2230 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2231 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2232 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2233 haster med å få gjort.</p>
2234
2235 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2236 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2237 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2238 andre til å signere er det
2239 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2240 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2241 bare å sette igang!</p>
2242
2243       </div>
2244       <div class="tags">
2245
2246
2247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2248
2249
2250       </div>
2251     </div>
2252     <div class="padding"></div>
2253
2254     <div class="entry">
2255       <div class="title">
2256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2257       </div>
2258       <div class="date">
2259         16th August 2012
2260       </div>
2261       <div class="body">
2262         <p>I dag fyller
2263 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2264 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2265 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2266
2267       </div>
2268       <div class="tags">
2269
2270
2271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2272
2273
2274       </div>
2275     </div>
2276     <div class="padding"></div>
2277
2278     <div class="entry">
2279       <div class="title">
2280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2281       </div>
2282       <div class="date">
2283         15th August 2012
2284       </div>
2285       <div class="body">
2286         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2287 et flott oppslag om bruken av
2288 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2289 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2290 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2291 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2292 vært vellykket.</p>
2293
2294 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2295 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2296 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2297 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2298
2299 <blockquote>
2300 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2301   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2302   Fedreheim."
2303 </blockquote>
2304
2305 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2306 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2307 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2308
2309 <blockquote>
2310
2311 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2312 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2313 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2314 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2315 i nord."
2316
2317 </blockquote>
2318
2319 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2320
2321 <blockquote>
2322 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2323   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2324   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2325   grønn IT, miljøvennlig IT."
2326 </blockquote>
2327
2328 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2329 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2330 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2331 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2332 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2333 via
2334 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2335
2336 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2337 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2338 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2339 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2340
2341       </div>
2342       <div class="tags">
2343
2344
2345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2346
2347
2348       </div>
2349     </div>
2350     <div class="padding"></div>
2351
2352     <div class="entry">
2353       <div class="title">
2354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2355       </div>
2356       <div class="date">
2357         25th July 2012
2358       </div>
2359       <div class="body">
2360         <p>DIFI har
2361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2362 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2363 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2364 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2365 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2366 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2367 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2368 frie og åpne standarder.</p>
2369
2370 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2371 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2372 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2373 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2374 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2375 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2376 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2377 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2378
2379 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2380 kommentaren er oppdatert) i følge
2381 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2382 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2383 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2384 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2385 selv, men ser at
2386 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2387 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2388 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2389 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2390 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2391 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2392 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2393 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2394 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2395
2396       </div>
2397       <div class="tags">
2398
2399
2400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2401
2402
2403       </div>
2404     </div>
2405     <div class="padding"></div>
2406
2407     <div class="entry">
2408       <div class="title">
2409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2410       </div>
2411       <div class="date">
2412         19th July 2012
2413       </div>
2414       <div class="body">
2415         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2416 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2417 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2418 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2419
2420 <p><blockquote>
2421 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2422 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2423 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2424 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2425 medlemsforeningen
2426 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2427 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2428 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2429 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2430 epostlisten
2431 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2432 (og debian-edu-announce) og
2433 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2434 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2435 planlegges
2436 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2437 i august</a> og utover høsten.</p>
2438
2439 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2440 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2441
2442 <p>Jeg antar du har funnet
2443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2444 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2445 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2446 Skolelinux</a>.</p>
2447
2448 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2449 å finne...</p>
2450 </blockquote></p>
2451 <p>Herved gjort. :)</p>
2452
2453       </div>
2454       <div class="tags">
2455
2456
2457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2458
2459
2460       </div>
2461     </div>
2462     <div class="padding"></div>
2463
2464     <div class="entry">
2465       <div class="title">
2466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2467       </div>
2468       <div class="date">
2469         15th July 2012
2470       </div>
2471       <div class="body">
2472         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2473 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2474 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2475 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2476 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2477 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2478 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2480 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2481 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2482 oversettelse.</p>
2483
2484 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2485 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2486 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2487 "fri bar"».</p>
2488
2489 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2490
2491 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2492 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2493 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2494 lille folder om temaet</a>.</p>
2495
2496       </div>
2497       <div class="tags">
2498
2499
2500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2501
2502
2503       </div>
2504     </div>
2505     <div class="padding"></div>
2506
2507     <div class="entry">
2508       <div class="title">
2509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2510       </div>
2511       <div class="date">
2512         11th July 2012
2513       </div>
2514       <div class="body">
2515         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2516 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2517 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2518 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2519 representanter fikk en norsk utgave av boken
2520 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2521 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2522 prioritere utvikling i
2523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2524 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2525 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2526 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2527 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2528 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2529 i debatten.</p>
2530
2531 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2532 trykking med en av de mange
2533 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2534 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2535 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2536 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2537 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2538 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2539 Newth</a> og
2540 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2541 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2542 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2543 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2544 trykketjenester til prosjektet.</p>
2545
2546 <p>Jeg har satt opp
2547 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2548 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2549 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2550 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2551 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2552 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2553 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2554 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2555 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2556 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2557 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2558 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2559 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2560 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2561 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2562 gjennomføre oversettelsen.</p>
2563
2564 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2565 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2566 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2567 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2568 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2569 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2570 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2571 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2572 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2573 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2574
2575 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2576 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2577 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595          5th July 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         <p>I føljetongen om H.264
2599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2600 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2601 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2602 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2603 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2604
2605 <p><blockquote>
2606 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2607 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2608 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2609 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2610 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2611
2612 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2613
2614 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2615 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2616
2617 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2618 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2619 the License is provided as a convenience and for informational
2620 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2621 provided by MPEG LA may be used.</p>
2622
2623 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2624 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2625 is very easy to search.</p>
2626
2627 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2628 assistance, please let me know.</p>
2629
2630 <p>Kind regards,</p>
2631
2632 <p>Sidney A. Wolf
2633 <br>Manager, Global Licensing
2634 <br>MPEG LA</p>
2635 </blockquote></p>
2636
2637 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2638 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2639 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2640 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2641 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2642
2643 <p><blockquote>
2644 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2645 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2646 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2647 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2648 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2649
2650 <p>Thank you for your reply.</p>
2651
2652 <p>[Sidney Wolf]
2653 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2654 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2655 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2656 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2657 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2658
2659 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2660 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2661 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2662 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2663 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2664 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2665 others to read?</p>
2666
2667 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2668 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2669 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2670
2671 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2672 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2673 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2674 Norwegian ones on that list.</p>
2675
2676 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2677 <br>&gt; please let me know.</p>
2678
2679 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2680
2681 <p>--
2682 <br>Happy hacking
2683 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2684 </blockquote></p>
2685
2686 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2687 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2688 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2689
2690 <p><blockquote>
2691 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2692 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2693 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2694 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2695 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2696
2697 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2698
2699 <p>Thank you for your reply.</p>
2700
2701 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2702 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2703 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2704 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2705 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2706 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2707 their further reference.</p>
2708
2709 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2710 standing on our website according to each program. Due to the large
2711 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2712 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2713 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2714
2715 <p>Kind regards,</p>
2716
2717 <p>Sidney A. Wolf
2718 <br>Manager, Global Licensing
2719 <br>MPEG LA</p>
2720 </blockquote></p>
2721
2722 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2723 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2724 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2725 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2726 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2727 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2728 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2729 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2730 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2731
2732 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2733 MPEG-LA.</p>
2734
2735 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2736 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2737 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2738 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2739 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2740
2741       </div>
2742       <div class="tags">
2743
2744
2745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2746
2747
2748       </div>
2749     </div>
2750     <div class="padding"></div>
2751
2752     <div class="entry">
2753       <div class="title">
2754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2755       </div>
2756       <div class="date">
2757          5th July 2012
2758       </div>
2759       <div class="body">
2760         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2762 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2763 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2764 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2765 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2766 Postjournal</a>.
2767 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2768 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2769 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2770
2771 <table border="1">
2772 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2773 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2774 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2775 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2776 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2777 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2778 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2779 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2780 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2781 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2782 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2783 </table>
2784
2785 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2786 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2787 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2788 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2789 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2790
2791 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2792
2793 <p><blockquote>
2794 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2795 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2796
2797 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2798 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2799 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2800 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2801
2802 <hr/>
2803
2804 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2805 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2806
2807 <p>Hei</p>
2808
2809 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2810 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2811 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2812 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2813 </blockquote></p>
2814
2815 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2816 <p><blockquote>
2817 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2818 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2819
2820 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2821 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2822 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2823 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2824 leveringfrekvens?</p>
2825
2826 <hr>
2827 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2828 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2829
2830 <p>Hei!</p>
2831
2832 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2833 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2834 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2835 leveringsfrekvens.</p>
2836 </blockquote></p>
2837
2838 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2839 <p><blockquote>
2840 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2841 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2842
2843 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2844 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2845 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2846 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2847 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2848
2849 <hr/>
2850
2851 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2852 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2853
2854 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2855 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2856 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2857 gikk tapt.</p>
2858
2859 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2860
2861 <hr/>
2862 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2863 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2864
2865 <p>Hei!</p>
2866
2867 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2868 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2869 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2870 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2871 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2872 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2873 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2874 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2875 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2876 plass de manglende journalene.</p>
2877
2878 </blockquote></p>
2879
2880
2881 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2882 <p><blockquote>
2883 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2884 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2885
2886 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2887 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2888 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2889 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2890 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2891
2892 <hr/>
2893
2894 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2895 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2896
2897 <p>Hei,</p>
2898
2899 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2900 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2901 </blockquote></p>
2902
2903 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2904 <p><blockquote>
2905 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2906 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2907
2908
2909 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2910 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2911 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2912 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2913 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2914 leveringfrekvens?</p>
2915
2916 <hr>
2917
2918 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2919 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2920
2921 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2922
2923 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2924
2925 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2926 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2927 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2928
2929 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2930 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2931 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2932 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2933 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2934
2935 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2936 </blockquote></p>
2937
2938 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2939 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2940 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2941 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2942
2943       </div>
2944       <div class="tags">
2945
2946
2947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2948
2949
2950       </div>
2951     </div>
2952     <div class="padding"></div>
2953
2954     <div class="entry">
2955       <div class="title">
2956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2957       </div>
2958       <div class="date">
2959          4th July 2012
2960       </div>
2961       <div class="body">
2962         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2963 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2964 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2965
2966 <p><blockquote>
2967 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2968 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2969 <br>To: Petter Reinholdtsen
2970 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2971    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2972 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2973
2974 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2975 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2976 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2977
2978 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2979 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2980 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2981 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2982 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2983 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2984 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2985 konsesjonen.</p>
2986
2987 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2988 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2989 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2990 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2991
2992 <p>Mvh</p>
2993
2994 <p>Arve Lindboe</p>
2995
2996 <p>rådgiver,
2997 <br>Medietilsynet</p>
2998 </blockquote></p>
2999
3000 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3001 krypteringen av Frikanalen.</p>
3002
3003       </div>
3004       <div class="tags">
3005
3006
3007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3008
3009
3010       </div>
3011     </div>
3012     <div class="padding"></div>
3013
3014     <div class="entry">
3015       <div class="title">
3016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3017       </div>
3018       <div class="date">
3019          3rd July 2012
3020       </div>
3021       <div class="body">
3022         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3023 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3024 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3025 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3026 forteller historien:</p>
3027
3028 <p><ul>
3029
3030 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3031   sjokoladepåstander</a></li>
3032
3033 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3034   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3035
3036 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3037   det helse i hver bit?</a></li>
3038
3039 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3040   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3041
3042 </ul></p>
3043
3044 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3045 Streisand-effekten</p>
3046
3047       </div>
3048       <div class="tags">
3049
3050
3051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3052
3053
3054       </div>
3055     </div>
3056     <div class="padding"></div>
3057
3058     <div class="entry">
3059       <div class="title">
3060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3061       </div>
3062       <div class="date">
3063          2nd July 2012
3064       </div>
3065       <div class="body">
3066         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3067 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3068 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3069 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3070 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3071 Bitfactorys
3072 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3073 og Dinsides
3074 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3075 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3076 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3077 2012:</p>
3078
3079 <p><table border="1">
3080 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3081 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3082 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3083 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3084 <table></p>
3085
3086 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3087 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3088 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3089 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3090 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3091 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3092 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3093 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3094
3095 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3096 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3097 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3098 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3099 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3100 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3101 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3102 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3103 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3104 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3105 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3106
3107       </div>
3108       <div class="tags">
3109
3110
3111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3112
3113
3114       </div>
3115     </div>
3116     <div class="padding"></div>
3117
3118     <div class="entry">
3119       <div class="title">
3120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3121       </div>
3122       <div class="date">
3123          1st July 2012
3124       </div>
3125       <div class="body">
3126         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3127 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3128 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3129 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3130 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3131 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3132 til å lansere en
3133 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3134 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3135 som er basert på Silverlight.</p>
3136
3137 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3138 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3139 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3140 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3141 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3142 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3143 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3144 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3145 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3146 langt.</p>
3147
3148 <p><blockquote>
3149
3150 <p>From: Petter Reinholdtsen
3151 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3152 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3153 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3154 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3155
3156 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3157 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3158 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3159 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3160 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3161 gratis.</p>
3162
3163 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3164
3165 <p><blockquote>
3166   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3167   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3168   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3169   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3170   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3171   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3172   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3173   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3174   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3175   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3176   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3177   vil gjelde fram til midten av 2010.
3178 </blockquote></p>
3179
3180 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3181 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3182 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3183 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3184 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3185
3186 <p>--
3187 <br>Vennlig hilsen
3188 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3189 </blockquote></p>
3190
3191 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3192 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3193
3194 <p><blockquote>
3195 <p>From: post (at) rikstv.no
3196 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3197 <br>To: Petter Reinholdtsen
3198 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3199
3200 <p>Takk for din henvendelse</p>
3201
3202 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3203 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3204 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3205 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3206
3207 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3208 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3209 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3210 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3211
3212 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3213 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3214
3215 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3216
3217 <p>Ha en fin dag.</p>
3218
3219 <p>Med vennlig hilsen
3220 <br>Thomas Eikeland
3221 <br>RiksTV AS
3222 <br>Kundeservice
3223 <br>Telefonnummer: 09595
3224 <br>www.rikstv.no</p>
3225 </blockquote></p>
3226
3227 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3228 fulgte opp med en ny epost:</p>
3229
3230 <p><blockquote>
3231 <p>From: Petter Reinholdtsen
3232 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3233 <br>To: post (at) rikstv.no
3234 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3235
3236 <p>[Thomas Eikeland]
3237 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3238
3239 <p>Takk for svaret.</p>
3240
3241 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3242 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3243 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3244 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3245 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3246
3247 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3248 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3249
3250 <ul>
3251
3252 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3253    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3254    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3255
3256 </ul>
3257
3258 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3259 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3260 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3261 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3262 <br>&gt;
3263 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3264 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3265
3266 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3267 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3268 etter 2010.</p>
3269
3270 <p>--
3271 <br>Vennlig hilsen
3272 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3273 </blockquote></p>
3274
3275 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3276
3277 <p><blockquote>
3278 <p>From: Arthur Garnes
3279 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3280 <br>To: Petter Reinholdtsen
3281 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3282
3283 <p>Hei,</p>
3284
3285 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3286 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3287
3288 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3289 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3290 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3291 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3292 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3293 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3294 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3295 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3296 kostnadene.</p>
3297
3298 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3299 kontakt.</p>
3300
3301 <p>Med vennlig hilsen
3302 <br>Arthur Garnes
3303 <br>Product Manager</p>
3304
3305 <p>Mobil:     +47 98234224
3306 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3307 <br>RiksTV AS
3308 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3309 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3310
3311 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3312
3313 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3314 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3315 it contains is confidential and intended only for the right
3316 addressee.</p>
3317 </blockquote></p>
3318
3319 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3320 opp.</p>
3321
3322       </div>
3323       <div class="tags">
3324
3325
3326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3327
3328
3329       </div>
3330     </div>
3331     <div class="padding"></div>
3332
3333     <div class="entry">
3334       <div class="title">
3335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3336       </div>
3337       <div class="date">
3338         30th June 2012
3339       </div>
3340       <div class="body">
3341         <p>Tidligere leder av
3342 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3343 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3344 i media og
3345 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3346 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3347 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3348 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3349 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3350 noen måneder etter at
3351 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3352 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3353
3354 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3355
3356 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3357 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3358 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3359 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3360 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3361 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3362
3363 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3364
3365 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3366 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3367 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3368 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3369 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3370 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3371 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3372 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3373 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3374 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3375 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3376 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3377 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3378 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3379 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3380 Windows.</p>
3381
3382 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3383
3384 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3385 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3386 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3387 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3388 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3389 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3390 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3391 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3392 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3393 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3394
3395 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3396
3397 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3398 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3399 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3400 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3401
3402 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3403
3404 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3405 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3406 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3407 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3408 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3409 flere år finansiert et prosjekt som heter
3410 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3411 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3412 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3413
3414 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3415 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3416
3417 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3418 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3419 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3420 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3421 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3422 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3423 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3424 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3425
3426       </div>
3427       <div class="tags">
3428
3429
3430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3431
3432
3433       </div>
3434     </div>
3435     <div class="padding"></div>
3436
3437     <div class="entry">
3438       <div class="title">
3439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3440       </div>
3441       <div class="date">
3442         29th June 2012
3443       </div>
3444       <div class="body">
3445         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3446 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3447 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3448 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3449 for hele teksten.</p>
3450
3451 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3452
3453 <p><blockquote>
3454 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3455
3456 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3457 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3458 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3459 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3460 hele offentlig sektor i
3461 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3462 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3463 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3464 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3465 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3466 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3467
3468 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3469 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3470 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3471 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3472 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3473 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3474 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3475 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3476 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3477 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3478 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3479 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3480 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3481 best.</p>
3482
3483 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3484 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3485
3486 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3487 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3488 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3489 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3490 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3491 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3492 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3493 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3494 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3495 </blockquote></p>
3496
3497 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3498 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3499 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3500 høringsuttalelser til høringen.</p>
3501
3502 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3504 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3505 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3506
3507
3508       </div>
3509       <div class="tags">
3510
3511
3512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3513
3514
3515       </div>
3516     </div>
3517     <div class="padding"></div>
3518
3519     <div class="entry">
3520       <div class="title">
3521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3522       </div>
3523       <div class="date">
3524         29th June 2012
3525       </div>
3526       <div class="body">
3527         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3528 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3529 (DSS) på
3530 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3531 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3532 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3533
3534 <p><blockquote>
3535
3536 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3537 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3538 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3539 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3540 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3541
3542 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3543 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3544 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3545 vår avtale med Smartcom.</p>
3546
3547 <p>Vennlig hilsen</p>
3548
3549 <p>Mette Haga Nielsen
3550 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3551
3552 <p>Departementenes servicesenter</p>
3553
3554 <p>Informasjonsforvaltning
3555
3556 <p>Mobil 93 09 83 51
3557 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3558 </blockquote></p>
3559
3560 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3561 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3562 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3563 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3564 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3565
3566 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3567 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3568 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3569 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3570 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3571
3572       </div>
3573       <div class="tags">
3574
3575
3576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3577
3578
3579       </div>
3580     </div>
3581     <div class="padding"></div>
3582
3583     <div class="entry">
3584       <div class="title">
3585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3586       </div>
3587       <div class="date">
3588         28th June 2012
3589       </div>
3590       <div class="body">
3591         <p>Etter at NRK
3592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3593 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3594 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3595 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3596 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3597 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3598 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3599 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3600 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3601 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3602 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3603 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3604 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3605 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3606 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3607 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3608 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3609 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3610 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3611
3612 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3613 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3614 MPEG-LA.</p>
3615
3616 <p><blockquote>
3617 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3618 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3619 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3620 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3621
3622 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3623 ask.</p>
3624
3625 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3626 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3627 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3628 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3629
3630 <p>The postal address is</p>
3631
3632 <p><blockquote>
3633   NRK
3634   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3635   <br>0340 Oslo
3636   <br>Norway
3637 </blockquote></p>
3638
3639 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3640
3641 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3642 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3643
3644 <p>--
3645 <br>Happy hacking
3646 <br>Petter Reinholdtsen
3647 </blockquote></p>
3648
3649 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3650
3651 <p><blockquote>
3652 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3653 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3654 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3655 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3656 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3657
3658 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3659
3660 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3661 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3662
3663 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3664 technology in your message below, as this technology is commonly used
3665 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3666 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3667 License.</p>
3668
3669 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3670 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3671 party offering such end products and video to End Users concludes the
3672 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3673 associated with the end products/video they offer.</p>
3674
3675 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3676 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3677 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3678 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3679 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3680 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3681 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3682
3683 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3684 License for your review.  You should receive the License document
3685 within the next few days.</p>
3686
3687 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3688 can be found under the "Licensees" header within the respective
3689 portion of our website.  For example, you may find our list of
3690 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3691 our website,
3692 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3693
3694 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3695 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3696 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3697 soon.</p>
3698
3699 <p>Best regards,</p>
3700
3701 <p>Ryan</p>
3702
3703 <p>Ryan M. Rodriguez
3704 <br>Licensing Associate
3705 <br>MPEG LA
3706 <br>5425 Wisconsin Avenue
3707 <br>Suite 801
3708 <br>Chevy Chase, MD 20815
3709 <br>U.S.A.
3710 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3711 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3712 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3713
3714 </blockquote></p>
3715
3716 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3717 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3718 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3719
3720 <p><blockquote>
3721
3722 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3723 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3724 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3725 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3726 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3727
3728 <p>[Ryan Rodriguez]
3729 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3730
3731 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3732
3733 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3734 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3735 <br>&gt; within the next few days.</p>
3736
3737 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3738 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3739 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3740 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3741 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3742
3743 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3744 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3745 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3746 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3747 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3748
3749 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3750
3751 <p>--
3752 <br>Happy hacking
3753 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3754 </blockquote></p>
3755
3756 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3757 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3758 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3759 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3760 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3761 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3762 min epost tidsnok.</p>
3763
3764 <p><blockquote>
3765
3766 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3767 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3768 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3769 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3770
3771 <p>Thank you for your message.</p>
3772
3773 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3774 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3775 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3776 mpegla.com)</p>
3777
3778 <p>Best regards,</p>
3779
3780 <p>Ryan</p>
3781
3782 <p>Ryan M. Rodriguez
3783 <br>Licensing Associate
3784 <br>MPEG LA</p>
3785
3786 </blockquote></p>
3787
3788 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3789 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3790 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3791
3792       </div>
3793       <div class="tags">
3794
3795
3796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3797
3798
3799       </div>
3800     </div>
3801     <div class="padding"></div>
3802
3803     <div class="entry">
3804       <div class="title">
3805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3806       </div>
3807       <div class="date">
3808         27th June 2012
3809       </div>
3810       <div class="body">
3811         <p>Den norske
3812 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3813 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3814 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3815 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3816 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3817 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3818 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3819 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3820 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3821 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3822 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3823 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3824 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3825 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3826 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3827 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3828 forespørsel.</p>
3829
3830 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3831 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3832 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3833 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3834 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3835 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3836 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3837 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3838 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3839 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3840 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3841 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3842 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3843 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3844 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3845 stor grad ikke skjer.</p>
3846
3847 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3848 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3849 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3850 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3851 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3852 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3853 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3854 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3855 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3856 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3857 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3858 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3859 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3860 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3861 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3862 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3863 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3864 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3865 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3866
3867 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3868 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3869 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3870 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3871 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3872 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3873 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3874 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3875
3876 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3877 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3878 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3879 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3880 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3881 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3882 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3883 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3884 trengs det programører. :)</p>
3885
3886 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3887 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3888 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3889 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3890 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3891
3892       </div>
3893       <div class="tags">
3894
3895
3896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3897
3898
3899       </div>
3900     </div>
3901     <div class="padding"></div>
3902
3903     <div class="entry">
3904       <div class="title">
3905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3906       </div>
3907       <div class="date">
3908         25th June 2012
3909       </div>
3910       <div class="body">
3911         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3913 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3914 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3915 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3916
3917 <p><blockquote>
3918
3919 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3920 avtaler</strong></p>
3921
3922 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3923 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3924 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3925 H.264».</p>
3926
3927 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3928 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3929 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3930 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3931 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3932 står følgende:</p>
3933
3934 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3935 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3936 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3937 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3938 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3939 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3940 til dato, partar eller liknande.»</p>
3941
3942 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3943 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3944
3945 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3946 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3947 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3948 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3949
3950 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3951
3952 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3953 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3954 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3955 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3956 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3957 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3958 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3959 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3960 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3961 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3962
3963 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3964 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3965 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3966 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3967 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3968 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3969 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3970 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3971 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3972
3973 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3974 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3975 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3976 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3977
3978 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3979 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3980 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3981 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3982 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3983
3984 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3985 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3986 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3987 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3988 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3989 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3990
3991 <p>Med hilsen
3992 <br>Dokumentarkivet i NRK
3993 <br>v/ Elin Brandsrud
3994 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3995 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3996 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3997
3998 </blockquote></p>
3999
4000 <p>Svaret kom
4001 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4002 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4003 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4004 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4005 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4006 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4007 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4008 MPEG-LA eller ikke...</p>
4009
4010 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4011 sendte meg til postjournalen for
4012 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4013 og
4014 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4015 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4016 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4017 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4018 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4019 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4020 Sourcing Service, også omtalt på
4021 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4022 Tenders</a> og
4023 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4024 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4025 forespørsel.</p>
4026
4027 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4028 miljøet rundt
4029 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4030 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4031 MPEG-LA er
4032 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4033 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4034 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4035 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4036 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4037
4038       </div>
4039       <div class="tags">
4040
4041
4042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4043
4044
4045       </div>
4046     </div>
4047     <div class="padding"></div>
4048
4049     <div class="entry">
4050       <div class="title">
4051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4052       </div>
4053       <div class="date">
4054         23rd June 2012
4055       </div>
4056       <div class="body">
4057         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4058 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4059 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4060 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4061 De siste dagene har
4062 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4063 (16. juni),
4064 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4065 Utenriks</a> (11. juni),
4066 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4067 Reise</a> (22. juni),
4068 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4069 (22. juni) og
4070 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4071 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4072 en kopi av den Østeriske
4073 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4074 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4075 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4076 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4077 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4078 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4079 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4080
4081 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4082 Norges del er hus i en by beskyttet i
4083 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4084 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4085 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4086 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4087 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4088 åndsverkloven.</p>
4089
4090 <p>Hallstatt står på
4091 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4092 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4093 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4094 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4095 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4096 vil.</p>
4097
4098       </div>
4099       <div class="tags">
4100
4101
4102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4103
4104
4105       </div>
4106     </div>
4107     <div class="padding"></div>
4108
4109     <div class="entry">
4110       <div class="title">
4111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4112       </div>
4113       <div class="date">
4114         21st June 2012
4115       </div>
4116       <div class="body">
4117         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4118 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4119 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4120 fri og åpen standard</a> i henhold til
4121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4122 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4123 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4124 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4125 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4126 nødvendig, så har store aktører som
4127 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4128 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4129 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4130 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4131 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4132 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4133 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4134 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4135 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4136
4137 <p><blockquote>
4138
4139 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4140 <br>From: Petter Reinholdtsen
4141 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4142 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4143
4144 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4145 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4146 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4147 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4148
4149 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4150 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4151 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4152 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4153 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4154 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4155 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4156
4157 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4158 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4159 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4160
4161 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4162 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4163 &gt;:</p>
4164
4165 <p><blockquote>
4166
4167   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4168   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4169   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4170   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4171   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4172   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4173   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4174   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4175   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4176   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4177   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4178
4179 </blockquote></p>
4180
4181 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4182 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4183
4184 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4185 følgende klausul i følge &lt;URL:
4186 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4187 &gt;:</p>
4188
4189 <p><blockquote>
4190
4191   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4192   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4193   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4194   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4195   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4196   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4197   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4198   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4199   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4200   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4201   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4202 </blockquote></p>
4203
4204 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4205 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4206 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4207 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4208
4209 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4210 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4211 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4212 </blockquote></p>
4213
4214 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4215 her.</p>
4216
4217       </div>
4218       <div class="tags">
4219
4220
4221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4222
4223
4224       </div>
4225     </div>
4226     <div class="padding"></div>
4227
4228     <div class="entry">
4229       <div class="title">
4230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4231       </div>
4232       <div class="date">
4233         19th June 2012
4234       </div>
4235       <div class="body">
4236         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4237 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4238 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4239 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4240 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4241 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4242 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4243 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4244 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4245 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4246 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4247 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4248 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4249 artikkel om at selgerne av
4250 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4251 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4252 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4253 utenlandske selgere</a>.</p>
4254
4255 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4256 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4257 referanser om temaet, fant jeg et
4258 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4259 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4260 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4261 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4262 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4263 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4264 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4265 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4266 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4267 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4268 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4269 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4270 Norge ekskluderes.</p>
4271
4272 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4273 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4274 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4275 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4276 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4277
4278       </div>
4279       <div class="tags">
4280
4281
4282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4283
4284
4285       </div>
4286     </div>
4287     <div class="padding"></div>
4288
4289     <div class="entry">
4290       <div class="title">
4291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4292       </div>
4293       <div class="date">
4294         15th June 2012
4295       </div>
4296       <div class="body">
4297         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4298 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4299 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4300 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4301 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4302 lager en
4303 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4304 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4305 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4306 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4307 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4308 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4309 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4310 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4311
4312 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4313 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4314 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4315 Doffin</a> følgende:</p>
4316
4317 <p><blockquote>
4318
4319 <p>Opphavsrett mv</p>
4320
4321 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4322 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4323 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4324 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4325 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4326
4327 </blockquote></p>
4328
4329 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4330 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4331 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4332 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4333 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4334 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4335 informasjonen allerede er publisert.</p>
4336
4337       </div>
4338       <div class="tags">
4339
4340
4341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4342
4343
4344       </div>
4345     </div>
4346     <div class="padding"></div>
4347
4348     <div class="entry">
4349       <div class="title">
4350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4351       </div>
4352       <div class="date">
4353         10th June 2012
4354       </div>
4355       <div class="body">
4356         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4357 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4358 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4359 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4360 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4361 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4362 etater.</p>
4363
4364 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4365 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4366 opp</a> ved hjelp av
4367 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4368 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4369 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4370
4371 <p><table border="1">
4372 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4373 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4374 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4375 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4376 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4377 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4378 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4379 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4380 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4381 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4382 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4383 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4384 </table></p>
4385
4386 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4387 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4388 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4389 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4390 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4391 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4392 dag beregnet fra
4393 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4394 Scraperwiki-database</a>:</p>
4395
4396 <p><table border="1">
4397
4398 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4399 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4400 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4401 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4402 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4403 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4404 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4405 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4406 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4407 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4408 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4409 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4410 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4411 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4412 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4413
4414 </table></p>
4415
4416 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4417 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4418 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4419 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4420
4421 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4422 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4423 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4424 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4425
4426       </div>
4427       <div class="tags">
4428
4429
4430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4431
4432
4433       </div>
4434     </div>
4435     <div class="padding"></div>
4436
4437     <div class="entry">
4438       <div class="title">
4439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4440       </div>
4441       <div class="date">
4442          2nd June 2012
4443       </div>
4444       <div class="body">
4445         <p>Jeg oppdaget nylig en
4446 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4447 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4448 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4449 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4450 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4451
4452 <p><blockquote>
4453
4454 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4455 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4456
4457 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4458 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4459 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4460 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4461 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4462 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4463 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4464 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4465 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4466 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4467 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4468 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4469 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4470 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4471 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4472 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4473 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4474 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4475 forvaltningslovens krav.</p>
4476
4477 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4478 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4479 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4480 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4481 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4482
4483 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4484
4485 </blockquote></p>
4486
4487 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4488 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4489
4490       </div>
4491       <div class="tags">
4492
4493
4494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4495
4496
4497       </div>
4498     </div>
4499     <div class="padding"></div>
4500
4501     <div class="entry">
4502       <div class="title">
4503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4504       </div>
4505       <div class="date">
4506          1st June 2012
4507       </div>
4508       <div class="body">
4509         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4510 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4511 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4512 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4513 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4514 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4515 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4516
4517 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4518 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4519 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4520 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4521 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4522 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4523 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4524 det).</p>
4525
4526 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4527 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4528 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4529 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4530 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4531 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4532 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4533
4534 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4535 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4536 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4537 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4538 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4539 med får en kopi.</p>
4540
4541       </div>
4542       <div class="tags">
4543
4544
4545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4546
4547
4548       </div>
4549     </div>
4550     <div class="padding"></div>
4551
4552     <div class="entry">
4553       <div class="title">
4554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4555       </div>
4556       <div class="date">
4557         31st May 2012
4558       </div>
4559       <div class="body">
4560         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4561 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4562 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4563 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4564 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4565 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4566 dag.</p>
4567
4568 <dl>
4569
4570 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4571
4572 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4573 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4574 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4575 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4576 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4577 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4578 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4579 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4580 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4581 området 10-35, og jeg har startet på
4582 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4583 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4584
4585 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4586
4587 <dd>I fjor lanserte
4588 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4589 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4590 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4591 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4592 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4593 kan hentes ut ved hjelp av et
4594 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4595 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4596 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4597 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4598
4599
4600
4601 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4602
4603 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4604 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4605 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4606 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4607 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4608 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4609
4610 <dt>bensinpris.net</dt>
4611
4612 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4613 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4614 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4615 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4616 tiden.</dd>
4617
4618 </dl>
4619
4620 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4621 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4622 inn driftstoffpriser hver måned og
4623 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4624 PDF-format</a>.</p>
4625
4626 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4627 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4628 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4629 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4630 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4631 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4632 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4633 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4634 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4635 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4636 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4637 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4638
4639 <table>
4640
4641 <tr>
4642 <th>Tjeneste</th>
4643 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4644 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4645 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4646 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4647 <th>Publisert alle priser</th>
4648 <th>Publisert database</th>
4649 <th>Lands-dekkende</th>
4650 </tr>
4651
4652 <tr>
4653 <td>Dinside</td>
4654 <td>(ja)</td>
4655 <td>nei</td>
4656 <td>nei</td>
4657 <td>nei</td>
4658 <td>ja</td>
4659 <td>(ja)</td>
4660 <td>ja</td>
4661 </tr>
4662
4663 <tr>
4664 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4665 <td>nei</td>
4666 <td>ja</td>
4667 <td>(ja)</td>
4668 <td>(ja)</td>
4669 <td>nei</td>
4670 <td>nei</td>
4671 <td>ja</td>
4672 </tr>
4673
4674 <tr>
4675 <td>drivstoffpriser.no</td>
4676 <td>ja</td>
4677 <td>ja</td>
4678 <td>nei</td>
4679 <td>nei</td>
4680 <td>nei</td>
4681 <td>nei</td>
4682 <td>ja</td>
4683 </tr>
4684
4685 <tr>
4686 <td>bensinpris.net</td>
4687 <td>ja</td>
4688 <td>nei</td>
4689 <td>nei</td>
4690 <td>nei</td>
4691 <td>nei</td>
4692 <td>nei</td>
4693 <td>nei</td>
4694 </tr>
4695
4696 </table>
4697
4698 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4699 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4700 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4701 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4702 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4703 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4704 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4705
4706 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4707 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4708 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4709 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4710
4711       </div>
4712       <div class="tags">
4713
4714
4715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4716
4717
4718       </div>
4719     </div>
4720     <div class="padding"></div>
4721
4722     <div class="entry">
4723       <div class="title">
4724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4725       </div>
4726       <div class="date">
4727         30th May 2012
4728       </div>
4729       <div class="body">
4730         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4731 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4732 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4733 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4734 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4735 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4736 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4737 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4738 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4739 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4740 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4741 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4742 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4743 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4744 titt på
4745 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4746 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4747 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4748 bensinprisene i Norge
4749 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4750 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4751 bensinstasjoner.</p>
4752
4753 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4754 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4755 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4756 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4757 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4758 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4759 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4760 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4761 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4762
4763       </div>
4764       <div class="tags">
4765
4766
4767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4768
4769
4770       </div>
4771     </div>
4772     <div class="padding"></div>
4773
4774     <div class="entry">
4775       <div class="title">
4776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4777       </div>
4778       <div class="date">
4779         28th May 2012
4780       </div>
4781       <div class="body">
4782         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4783 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4784 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4785 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4786 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4787 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4788 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4789 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4790 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4791 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4792 API-dokumentasjon.</p>
4793
4794 <p>Utrolig nok er det i følge
4795 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4796 Næringsliv</a> og
4797 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4798 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4799 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4800 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4801 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4802 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4803 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4804 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4805 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4806
4807 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4808 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4809 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4810 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4811 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4812 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4813 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4814
4815 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4816
4817 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4818
4819 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4820 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4821 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4822 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4823 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4824 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4825 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4826 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4827 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4828
4829 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4830
4831 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4832
4833 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4834 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4835 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4836 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4837 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4838 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4839
4840 <p><pre>
4841 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4842 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4843 &lt;STASJON&gt;
4844 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4845 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4846 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4847 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4848 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4849 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4850 &lt;/STASJON&gt;
4851 &lt;STASJON&gt;
4852 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4853 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4854 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4855 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4856 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4857 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4858 &lt;/STASJON&gt;
4859 [...]
4860 &lt;STASJON&gt;
4861 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4862 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4863 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4864 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4865 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4866 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4867 &lt;/STASJON&gt;
4868 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4869 </pre></p>
4870
4871 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4872
4873 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4874
4875 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4876 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4877 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4878 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4879 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4880 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4881 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4882 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4883
4884 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4885
4886 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4887
4888 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4889 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4890 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4891 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4892 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4893 det skal hentes ut informasjon.</p>
4894
4895 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4896 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4897 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4898
4899 <p><table>
4900 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4901 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4902 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4903 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4904 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4905 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4906 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4907 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4908 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4909 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4910 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4911 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4912 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4913 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4914 </table></p>
4915
4916 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4917 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4918 disel.</p>
4919
4920 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4921
4922 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4923
4924 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4925 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4926 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4927 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4928
4929 <p><b>AllePriser</b></p>
4930
4931 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4932
4933 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4934 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4935 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4936 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4937 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4938
4939       </div>
4940       <div class="tags">
4941
4942
4943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4944
4945
4946       </div>
4947     </div>
4948     <div class="padding"></div>
4949
4950     <div class="entry">
4951       <div class="title">
4952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4953       </div>
4954       <div class="date">
4955         21st May 2012
4956       </div>
4957       <div class="body">
4958         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4959 standardkatalog v3.1 blitt
4960 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4961 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4962 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4963 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4964 er
4965 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4966 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4967 med sin blinde kone blant annet
4968 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4969 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4970
4971 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4972 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4973 grunnlag:</p>
4974
4975 <p><blockquote>
4976 <p>Bruk av fri programvare
4977
4978 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4979 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4980 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4981 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4982 universelt utformet."</p>
4983
4984 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4985 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4986 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4987 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4988 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4989 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4990
4991 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4992 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4993 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4994 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4995 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4996 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4997 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4998 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4999 programvareleverandør/produsent.</p>
5000
5001 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5002 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5003 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5004
5005 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5006 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5007 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5008 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5009 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5010 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5011 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5012
5013 </blockquote></p>
5014
5015 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5016 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5017 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5018 fungerer fint også for blinde.</p>
5019
5020 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5021 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5022 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5023 utmerket for blinde.</p>
5024
5025       </div>
5026       <div class="tags">
5027
5028
5029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5030
5031
5032       </div>
5033     </div>
5034     <div class="padding"></div>
5035
5036     <div class="entry">
5037       <div class="title">
5038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5039       </div>
5040       <div class="date">
5041         20th May 2012
5042       </div>
5043       <div class="body">
5044         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5045 musiker og mannen bak
5046 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5047 i Rosegarden</a>
5048 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5049 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5050 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5051 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5052 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5053 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5054
5055 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5056
5057 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5058 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5059 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5060 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5061 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5062 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5063 musikkundervisning.</p>
5064
5065 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5066 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5067
5068 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5069 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5070 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5071 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5072 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5073 dette operativsystemet.</p>
5074
5075 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5076
5077 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5078 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5079 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5080 Skolelinuxprosjektet.</p>
5081
5082 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5083
5084 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5085 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5086 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5087 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5088 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5089
5090 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5091
5092 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5093 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5094 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5095
5096 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5097 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5098 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5099 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5100 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5101 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5102 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5103 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5104 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5105 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5106 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5107 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5108
5109 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5110 fullført en ønsket oppgave.</p>
5111
5112 <p>Eksempel:</p>
5113
5114 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5115 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5116 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5117 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5118 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5119 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5120
5121 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5122 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5123 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5124
5125 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5126 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5127 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5128
5129 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5130 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5131 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5132 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5133 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5134 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5135 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5136 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5137
5138 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5139
5140 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5141 k3b, openttd og libreoffice.
5142
5143 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5144 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5145
5146 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5147 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5148 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5149 alternativer.
5150
5151       </div>
5152       <div class="tags">
5153
5154
5155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5156
5157
5158       </div>
5159     </div>
5160     <div class="padding"></div>
5161
5162     <div class="entry">
5163       <div class="title">
5164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5165       </div>
5166       <div class="date">
5167         15th May 2012
5168       </div>
5169       <div class="body">
5170         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5171 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5172 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5173 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5174 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5175 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5176 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5177 = uinteressant"</a>.</p>
5178
5179 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5180 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5181 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5182 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5183 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5184
5185 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5186 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5187 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5188 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5189 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5190 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5191 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5192 har i dag fokus på Linux.</p>
5193
5194       </div>
5195       <div class="tags">
5196
5197
5198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5199
5200
5201       </div>
5202     </div>
5203     <div class="padding"></div>
5204
5205     <div class="entry">
5206       <div class="title">
5207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5208       </div>
5209       <div class="date">
5210         11th May 2012
5211       </div>
5212       <div class="body">
5213         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5214 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5215 jeg hadde noen kommentarer til
5216 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5217 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5218 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5219 sitater i
5220 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5221 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5222
5223 <p><blockquote>
5224 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5225
5226 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5227 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5228 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5229 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5230 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5231
5232 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5233 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5234 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5235 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5236 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5237 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5238 tillatelse fra det offentlige.</p>
5239
5240 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5241 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5242 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5243 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5244 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5245 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5246 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5247 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5248 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5249 </blockquote></p>
5250
5251       </div>
5252       <div class="tags">
5253
5254
5255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5256
5257
5258       </div>
5259     </div>
5260     <div class="padding"></div>
5261
5262     <div class="entry">
5263       <div class="title">
5264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5265       </div>
5266       <div class="date">
5267         27th April 2012
5268       </div>
5269       <div class="body">
5270         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5271 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5272 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5273 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5274 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5275 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5276 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5277 sider med innspill</a>.</p>
5278
5279       </div>
5280       <div class="tags">
5281
5282
5283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5284
5285
5286       </div>
5287     </div>
5288     <div class="padding"></div>
5289
5290     <div class="entry">
5291       <div class="title">
5292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5293       </div>
5294       <div class="date">
5295         22nd April 2012
5296       </div>
5297       <div class="body">
5298         <p>I
5299 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5300 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5301 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5302 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5303 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5304 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5305
5306 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5307 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5308 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5309 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5310 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5311 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5312 git</a>.</p>
5313
5314 <p>På
5315 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5316 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5317 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5318 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5319 til å ta en sniktitt.</p>
5320
5321       </div>
5322       <div class="tags">
5323
5324
5325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5326
5327
5328       </div>
5329     </div>
5330     <div class="padding"></div>
5331
5332     <div class="entry">
5333       <div class="title">
5334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5335       </div>
5336       <div class="date">
5337         15th April 2012
5338       </div>
5339       <div class="body">
5340         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5341 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5342 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5343 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5344 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5345
5346 <p><blockquote>
5347
5348 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5349 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5350 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5351 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5352 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5353 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5354 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5355
5356 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5357 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5358 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5359 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5360 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5361 er:</p>
5362
5363 <ul>
5364 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5365 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5366 </ul>
5367
5368 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5369 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5370 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5371 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5372 dialog med informantene.</p>
5373
5374 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5375 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5376 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5377 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5378 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5379 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5380 OpenOffice.org.</p>
5381
5382 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5383 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5384 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5385 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5386 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5387 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5388 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5389 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5390 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5391 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5392 formater.</p>
5393
5394 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5395 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5396 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5397 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5398 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5399 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5400 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5401 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5402 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5403 </blockquote></p>
5404
5405 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5406 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5407 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5408 til DUO...</p>
5409
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427         13th April 2012
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5431 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5432 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5433 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5434 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5435
5436       </div>
5437       <div class="tags">
5438
5439
5440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5441
5442
5443       </div>
5444     </div>
5445     <div class="padding"></div>
5446
5447     <div class="entry">
5448       <div class="title">
5449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5450       </div>
5451       <div class="date">
5452         30th March 2012
5453       </div>
5454       <div class="body">
5455         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5456 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5457 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5458 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5459 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5460 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5461 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5462 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5463 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5464 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5465 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5466 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5467
5468 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5469 FiksGataMi.</p>
5470
5471       </div>
5472       <div class="tags">
5473
5474
5475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5476
5477
5478       </div>
5479     </div>
5480     <div class="padding"></div>
5481
5482     <div class="entry">
5483       <div class="title">
5484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5485       </div>
5486       <div class="date">
5487         30th March 2012
5488       </div>
5489       <div class="body">
5490         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5491 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5492 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5493
5494 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5495 landsgjennomsnittet</strong></p>
5496
5497 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5498
5499 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5500 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5501 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5502 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5503 dårligere enn snittet i landet.</p>
5504
5505 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5506 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5507 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5508 Nord-Odal:</p>
5509
5510 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5511 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5512 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5513 pengene."</blockquote></p>
5514
5515 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5516 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5517 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5518 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5519 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5520 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5521 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5522 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5523
5524 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5525
5526 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5527 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5528 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5529 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5530 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5531 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5532 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5533 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5534
5535 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5536 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5537 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5538 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5539 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5540 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5541 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5542 Norge og verden.</p>
5543
5544 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5545
5546 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5547 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5548
5549 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5550
5551 <p>Knut Yrvin</p>
5552
5553 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5554
5555 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5556 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5557
5558 <p><strong>Referanser</strong></p>
5559
5560 <p><ul>
5561
5562  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5563  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5564  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5565  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5566  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5568  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5569
5570 </ul></p>
5571
5572       </div>
5573       <div class="tags">
5574
5575
5576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5577
5578
5579       </div>
5580     </div>
5581     <div class="padding"></div>
5582
5583     <div class="entry">
5584       <div class="title">
5585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5586       </div>
5587       <div class="date">
5588         28th March 2012
5589       </div>
5590       <div class="body">
5591         <p>I serien med intervjuer av folk i
5592 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5593 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5594 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5595
5596 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5597
5598 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5599 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5600 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5601 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5602
5603 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5604 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5605 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5606 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5607 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5608 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5609 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5610 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5611
5612 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5613 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5614
5615 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5616 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5617 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5618 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5619 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5620 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5621 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5622 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5623 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5624 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5625 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5626 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5627 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5628 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5629 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5630 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5631 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5632 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5633 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5634 logistikkproblemer.</p>
5635
5636 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5637
5638 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5639 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5640 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5641 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5642 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5643 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5644 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5645 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5646 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5647 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5648 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5649 samarbeid med andre.
5650
5651 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5652 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5653 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5654
5655 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5656
5657 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5658 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5659 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5660 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5661 dette for enhver pris.</p>
5662
5663 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5664 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5665 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5666 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5667 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5668 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5669 sliter med uansett OS.</p>
5670
5671 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5672 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5673 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5674 skrivere og annen daglig drift.</p>
5675
5676 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5677 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5678 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5679 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5680 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5681 mer som krydder å regne.</p>
5682
5683 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5684 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5685 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5686 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5687 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5688 en jungel å bevege seg i.</p>
5689
5690 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5691 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5692 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5693 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5694 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5695 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5696 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5697 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5698 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5699 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5700
5701 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5702
5703 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5704 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5705 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5706 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5707 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5708 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5709 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5710 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5711 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5712 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5713 Bill G sine produkter.
5714
5715 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5716 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5717
5718 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5719 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5720 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5721 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5722 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5723 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5724 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5725 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5726 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5727
5728       </div>
5729       <div class="tags">
5730
5731
5732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5733
5734
5735       </div>
5736     </div>
5737     <div class="padding"></div>
5738
5739     <div class="entry">
5740       <div class="title">
5741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5742       </div>
5743       <div class="date">
5744         27th March 2012
5745       </div>
5746       <div class="body">
5747         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5748 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5749 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5750
5751 <p><blockquote>
5752 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5753 større hest”
5754 </blockquote></p>
5755
5756 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5757 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5758 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5759 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5760 men raskere hester.</p>
5761
5762 <p>I følge
5763 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5764 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5765 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5766 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5767 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5768 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5769 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5770
5771 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5772 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5773 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5774
5775       </div>
5776       <div class="tags">
5777
5778
5779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5780
5781
5782       </div>
5783     </div>
5784     <div class="padding"></div>
5785
5786     <div class="entry">
5787       <div class="title">
5788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5789       </div>
5790       <div class="date">
5791         19th March 2012
5792       </div>
5793       <div class="body">
5794         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5795 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5796 Et eksempel er
5797 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5798 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5799 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5800 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5801 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5802 2011</a>, som bruker informasjon fra
5803 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5804 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5805 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5806 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5807 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5808 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5809 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5810
5811 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5812 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5813 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5814 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5815 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5816
5817 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5818 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5819 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5820 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5821 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5822 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5823 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5824 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5825
5826 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5827 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5828 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5829
5830 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5831 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5832 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5833 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5834
5835 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5836 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5837
5838       </div>
5839       <div class="tags">
5840
5841
5842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5843
5844
5845       </div>
5846     </div>
5847     <div class="padding"></div>
5848
5849     <div class="entry">
5850       <div class="title">
5851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5852       </div>
5853       <div class="date">
5854         13th March 2012
5855       </div>
5856       <div class="body">
5857         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5858 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5859 er tilgjengelige allerede og
5860 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5861 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5862 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5863 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5864 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5865 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5866 likevel.</p>
5867
5868       </div>
5869       <div class="tags">
5870
5871
5872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5873
5874
5875       </div>
5876     </div>
5877     <div class="padding"></div>
5878
5879     <div class="entry">
5880       <div class="title">
5881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5882       </div>
5883       <div class="date">
5884         12th March 2012
5885       </div>
5886       <div class="body">
5887         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5888 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5889 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5890 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5891 styremedlem i foreningen
5892 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5893 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5894 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5895 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5896 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5897 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5898 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5899 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5900 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5901 veien.</p>
5902
5903 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5904
5905 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5906 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5907 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5908 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5909 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5910 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5911 slutten.</p>
5912
5913 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5914
5915 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5916 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5917 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5918 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5919 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5920 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5921 admin-siden).</p>
5922
5923 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5924
5925 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5926 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5927 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5928 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5929 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5930 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5931
5932 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5933
5934 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5935 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5936 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5937 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5938 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5939 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5940 sette slike krav til leverandørene.</p>
5941
5942 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5943
5944 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5945 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5946 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5947 alle programarkivene som finnes.</p>
5948
5949 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5950 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5951
5952 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5953 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5954 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5955 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5956 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5957 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5958 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5959 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5960 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5961 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5962 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5963 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5964 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5965 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5966 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5967 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5968 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5969 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5970
5971       </div>
5972       <div class="tags">
5973
5974
5975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5976
5977
5978       </div>
5979     </div>
5980     <div class="padding"></div>
5981
5982     <div class="entry">
5983       <div class="title">
5984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5985       </div>
5986       <div class="date">
5987          5th March 2012
5988       </div>
5989       <div class="body">
5990         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5991 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5992 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5993 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5994 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5995 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5996 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5997 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5998 for folkene i Hamar kommune!</p>
5999
6000 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6001 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6002
6003 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6004 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6005
6006 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6007 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6008 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6009 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6010 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6011
6012       </div>
6013       <div class="tags">
6014
6015
6016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6017
6018
6019       </div>
6020     </div>
6021     <div class="padding"></div>
6022
6023     <div class="entry">
6024       <div class="title">
6025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6026       </div>
6027       <div class="date">
6028          2nd March 2012
6029       </div>
6030       <div class="body">
6031         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6032 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6033 overraske over at den så ut til å kjøre
6034 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6035 Professional</a>.</p>
6036
6037 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6038
6039 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6040 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6041 I følge Wikipedia og
6042 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6043 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6044 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6045 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6046
6047 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6048 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6049 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6050
6051       </div>
6052       <div class="tags">
6053
6054
6055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6056
6057
6058       </div>
6059     </div>
6060     <div class="padding"></div>
6061
6062     <div class="entry">
6063       <div class="title">
6064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6065       </div>
6066       <div class="date">
6067         27th February 2012
6068       </div>
6069       <div class="body">
6070         <p>I serien med intervjuer av folk i
6071 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6072 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6073 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6074 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6075
6076 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6077
6078 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6079 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6080 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6081
6082 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6083
6084 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6085 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6086 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6087 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6088
6089 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6090 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6091
6092 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6093 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6094
6095 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6096
6097 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6098 løsninger.</p>
6099
6100 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6101 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6102
6103 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6104 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6105 under dette.</p>
6106
6107       </div>
6108       <div class="tags">
6109
6110
6111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6112
6113
6114       </div>
6115     </div>
6116     <div class="padding"></div>
6117
6118     <div class="entry">
6119       <div class="title">
6120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6121       </div>
6122       <div class="date">
6123         21st February 2012
6124       </div>
6125       <div class="body">
6126         <p>I serien med intervjuer av folk i
6127 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6128 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6129 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6130 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6131
6132 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6133
6134 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6135 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6136 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6137 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6138 på like vilkår.  Nå er det
6139 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6140 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6141 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6142
6143 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6144
6145 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6146 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6147 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6148 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6149 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6150 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6151 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6152 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6153 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6154
6155 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6156 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6157 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6158 en periode på 5-6 år.</p>
6159
6160 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6161 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6162 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6163 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6164 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6165 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6166 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6167 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6168 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6169 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6170
6171 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6172
6173 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6174 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6175 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6176 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6177
6178 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6179 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6180 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6181 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6182 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6183 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6184 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6185 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6186
6187 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6188 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6189 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6190 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6191 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6192 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6193 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6194 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6195 PC-er.</p>
6196
6197 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6198
6199 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6200 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6201 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6202 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6203 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6204 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6205 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6206 Foundation.</p>
6207
6208 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6209 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6210 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6211 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6212 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6213 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6214 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6215 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6216
6217 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6218 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6219 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6220 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6221 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6222 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6223 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6224 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6225
6226 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6227 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6228 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6229 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6230 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6231 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6232 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6233 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6234 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6235 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6236
6237 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6238
6239 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6240 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6241 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6242 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6243 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6244 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6245
6246 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6247 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6248
6249 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6250 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6251 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6252 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6253 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6254 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6255 støttetjenester.</p>
6256
6257 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6258 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6259 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6260 selges til kommuner.</p>
6261
6262       </div>
6263       <div class="tags">
6264
6265
6266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6267
6268
6269       </div>
6270     </div>
6271     <div class="padding"></div>
6272
6273     <div class="entry">
6274       <div class="title">
6275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6276       </div>
6277       <div class="date">
6278         18th February 2012
6279       </div>
6280       <div class="body">
6281         <p>I serien med intervjuer av folk i
6282 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6283 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6284 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6285 Skolen</a>.</p>
6286
6287 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6288
6289 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6290 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6291 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6292
6293 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6294
6295 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6296 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6297 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6298 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6299 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6300 familien.</p>
6301
6302 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6303
6304 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6305 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6306 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6307 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6308 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6309
6310 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6311
6312 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6313 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6314 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6315 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6316
6317 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6318
6319 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6320 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6321 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6322 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6323 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6324 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6325 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6326 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6327
6328 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6329 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6330
6331 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6332 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6333 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6334 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6335 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6336 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6337 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6338 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6339 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6340 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6341
6342       </div>
6343       <div class="tags">
6344
6345
6346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6347
6348
6349       </div>
6350     </div>
6351     <div class="padding"></div>
6352
6353     <div class="entry">
6354       <div class="title">
6355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6356       </div>
6357       <div class="date">
6358          7th February 2012
6359       </div>
6360       <div class="body">
6361         <p>I serien med intervjuer av folk i
6362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6363 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6364
6365 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6366
6367 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6368 mere.</p>
6369
6370 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6371
6372 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6373 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6374 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6375 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6376
6377 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6378 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6379 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6380 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6381 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6382 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6383
6384 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6385
6386 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6387 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6388 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6389 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6390 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6391
6392 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6393
6394 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6395 versjoner.</p>
6396
6397 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6398 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6399 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6400 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6401 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6402 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6403 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6404
6405 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6406
6407 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6408 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6409 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6410
6411 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6412 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6413 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6414 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6415 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6416 også.</p>
6417
6418 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6419 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6420
6421 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6422 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6423 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6424 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6425 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6426 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6427 bruker.</p>
6428
6429 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6430 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6431 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6432 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6433 vil ha det.</p>
6434
6435       </div>
6436       <div class="tags">
6437
6438
6439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6440
6441
6442       </div>
6443     </div>
6444     <div class="padding"></div>
6445
6446     <div class="entry">
6447       <div class="title">
6448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6449       </div>
6450       <div class="date">
6451         26th January 2012
6452       </div>
6453       <div class="body">
6454         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6455 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6456 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6457
6458 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6459 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6460 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6461 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6462 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6463 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6464
6465 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6466 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6467 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6468 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6469
6470 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6492
6493       </div>
6494       <div class="tags">
6495
6496
6497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6498
6499
6500       </div>
6501     </div>
6502     <div class="padding"></div>
6503
6504     <div class="entry">
6505       <div class="title">
6506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6507       </div>
6508       <div class="date">
6509         18th January 2012
6510       </div>
6511       <div class="body">
6512         <p>I serien med intervjuer av folk i
6513 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6514 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6515 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6516 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6517 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6518
6519 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6520
6521 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6522 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6523 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6524 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6525 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6526 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6527 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6528 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6529 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6530 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6531
6532 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6533
6534 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6535 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6536 dette ble levert.</p>
6537
6538 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6539
6540 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6541 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6542 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6543 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6544 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6545
6546 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6547 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6548 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6549 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6550 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6551 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6552 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6553
6554 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6555 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6556 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6557 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6558 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6559 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6560 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6561
6562 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6563 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6564 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6565 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6566 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6567 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6568 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6569 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6570 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6571 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6572 nå.</p>
6573
6574 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6575 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6576 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6577 oss.</p>
6578
6579 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6580 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6581 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6582 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6583
6584 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6585
6586 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6587 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6588 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6589 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6590 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6591 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6592
6593 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6594 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6595 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6596 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6597 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6598 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6599 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6600 på hvilket OS man bruker.</p>
6601
6602 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6603 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6604
6605 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6606
6607 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6608 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6609 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6610 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6611 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6612
6613 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6614 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6615
6616 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6617 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6618 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6619 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6620 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6621 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6622 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6623 hjemme.</p>
6624
6625       </div>
6626       <div class="tags">
6627
6628
6629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6630
6631
6632       </div>
6633     </div>
6634     <div class="padding"></div>
6635
6636     <div class="entry">
6637       <div class="title">
6638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6639       </div>
6640       <div class="date">
6641         11th December 2011
6642       </div>
6643       <div class="body">
6644         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6645 intervjuer av
6646 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6647
6648 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6649 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6650 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6651
6652 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6653
6654 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6655 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6656 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6657 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6658 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6659
6660 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6661
6662 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6663 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6664 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6665 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6666 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6667
6668 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6669
6670 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6671 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6672 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6673 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6674 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6675 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6676 og foreldre.</p>
6677
6678 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6679
6680 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6681 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6682 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6683 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6684
6685 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6686
6687 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6688 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6689 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6690 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6691 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6692 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6693 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6694 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6695 på
6696 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6697
6698 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6699 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6700 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6701 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6702
6703 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6704 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6705
6706 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6707 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6708
6709 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6710 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6711 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6712 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6713 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6714 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6715 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6716 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6717 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6718 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6719 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6720 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6721 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6722 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6723
6724       </div>
6725       <div class="tags">
6726
6727
6728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6729
6730
6731       </div>
6732     </div>
6733     <div class="padding"></div>
6734
6735     <div class="entry">
6736       <div class="title">
6737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6738       </div>
6739       <div class="date">
6740          9th November 2011
6741       </div>
6742       <div class="body">
6743         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6744 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6745 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6746 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6747 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6748 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6749 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6750 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6751 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6752 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6753
6754 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6755 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6756 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6757 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6758 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6759
6760 <p>Besøk
6761 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6762 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6763 bidra.</p>
6764
6765 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6766 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6767 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6768
6769 <ul>
6770
6771 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6772   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6773   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6774
6775 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6776   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6777
6778 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6779   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6780
6781 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6782   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6783   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6784
6785 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6786   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6787
6788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6789   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6790   blogg</li>
6791
6792 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6793   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6794
6795 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6796   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6797
6798 </ul>
6799
6800       </div>
6801       <div class="tags">
6802
6803
6804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6805
6806
6807       </div>
6808     </div>
6809     <div class="padding"></div>
6810
6811     <div class="entry">
6812       <div class="title">
6813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6814       </div>
6815       <div class="date">
6816          5th November 2011
6817       </div>
6818       <div class="body">
6819         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6820 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6821 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6822 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6823 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6824
6825 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6826 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6827 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6828 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6829 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6830 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6831 episodene i en serie.</p>
6832
6833 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6834 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6835 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6836 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6837 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6839 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6840 meningsløs.</p>
6841
6842       </div>
6843       <div class="tags">
6844
6845
6846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6847
6848
6849       </div>
6850     </div>
6851     <div class="padding"></div>
6852
6853     <div class="entry">
6854       <div class="title">
6855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6856       </div>
6857       <div class="date">
6858         28th October 2011
6859       </div>
6860       <div class="body">
6861         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6862 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6863 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6864 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6865 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6866 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6867 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6868 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6869 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6870 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6871
6872 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6873 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6874 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6875 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6876 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6877 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6878 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6879 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6880 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6881 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6882 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6883 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6884
6885 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6886 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6887 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6888
6889 <p><blockquote>
6890 <pre>
6891 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6892 To: kontakt@min.kommune.no
6893
6894 Hei,
6895
6896 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6897 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6898 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6899 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6900 kommune-siden.
6901
6902 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6903 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6904 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6905
6906 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6907 andre kommuner og fiksgatami.
6908 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6909 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6910 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6911
6912 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6913 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6914
6915 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6916 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6917
6918    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6919    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6920    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6921    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6922    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6923    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6924    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6925    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6926    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6927   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6928   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6929   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6930   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6931   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6932   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6933   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6934   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6935   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6936   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6937   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6938   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6939   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6940   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6941   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6942   25. Nissedal kommune,
6943       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6944   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6945   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6946   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6947   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6948   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6949   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6950   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6951   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6952   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6953   35. Ullensvang Herad,
6954       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6955   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6956   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6957   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6958   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6959   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6960 </pre>
6961 </blockquote></p>
6962
6963 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6964 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6965 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6966 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6967 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6968 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6969 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6970 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6971 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6972 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6973
6974       </div>
6975       <div class="tags">
6976
6977
6978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6979
6980
6981       </div>
6982     </div>
6983     <div class="padding"></div>
6984
6985     <div class="entry">
6986       <div class="title">
6987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6988       </div>
6989       <div class="date">
6990         14th September 2011
6991       </div>
6992       <div class="body">
6993         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6994 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6995 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6996 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6997 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6998 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6999 valgsystemet.</p>
7000
7001       </div>
7002       <div class="tags">
7003
7004
7005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7006
7007
7008       </div>
7009     </div>
7010     <div class="padding"></div>
7011
7012     <div class="entry">
7013       <div class="title">
7014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7015       </div>
7016       <div class="date">
7017         13th September 2011
7018       </div>
7019       <div class="body">
7020         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7021 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7022 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7023 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7024 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7025 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7026 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7027 hemmelige valg.</p>
7028
7029 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7030 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7031 meg:</p>
7032
7033 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7034 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7035 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7036 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7037 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7038 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7039 stemmer.</p>
7040
7041 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7042 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7043 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7044 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7045 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7046 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7047 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7048 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7049 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7050 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7051 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7052 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7053 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7054
7055 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7056 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7057 hindre dette.</p>
7058
7059 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7060 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7061 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7062 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7063
7064 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7065 County, California hvordan
7066 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7067 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7068 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7069 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7070 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7071 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7072 programvare, og tilgjengelig fra
7073 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7074
7075       </div>
7076       <div class="tags">
7077
7078
7079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7080
7081
7082       </div>
7083     </div>
7084     <div class="padding"></div>
7085
7086     <div class="entry">
7087       <div class="title">
7088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7089       </div>
7090       <div class="date">
7091          9th September 2011
7092       </div>
7093       <div class="body">
7094         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7095 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7096 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7097 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7098 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7099 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7100 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7101 nettsted</a>.</p>
7102
7103 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7104 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7105 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7106 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7107 og
7108 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7109
7110 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7111 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7112 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7113
7114 <p><ul>
7115
7116 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7117   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7118
7119 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7120 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7121
7122 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7123   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7124
7125 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7126
7127 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7128   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7129
7130 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7131   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7132   2006.</li>
7133
7134 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7135   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7136
7137 </ul></p>
7138
7139 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7140 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7141 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7142 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7143 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7144
7145       </div>
7146       <div class="tags">
7147
7148
7149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7150
7151
7152       </div>
7153     </div>
7154     <div class="padding"></div>
7155
7156     <div class="entry">
7157       <div class="title">
7158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7159       </div>
7160       <div class="date">
7161         23rd August 2011
7162       </div>
7163       <div class="body">
7164         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7165 vi ble brått eier av et hus og skal
7166 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7167 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7168 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7169 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7170 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7171 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7172 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7173
7174       </div>
7175       <div class="tags">
7176
7177
7178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7179
7180
7181       </div>
7182     </div>
7183     <div class="padding"></div>
7184
7185     <div class="entry">
7186       <div class="title">
7187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7188       </div>
7189       <div class="date">
7190          7th August 2011
7191       </div>
7192       <div class="body">
7193         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7194 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7195 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7196
7197 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7198 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7199 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7200 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7201 nettleser over Internet.  Slike valg
7202 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7203 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7204 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7205 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7206
7207 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7208 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7209 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7210 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7211 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7212 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7213 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7214 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7215 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7216 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7217 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7218 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7219 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7220 kunde/husstand.</p>
7221
7222 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7223 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7224 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7225 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7226 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7227 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7228 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7229 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7230 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7231 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7232 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7233 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7234
7235 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7236 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7237 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7238 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7239 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7240 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7241 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7242 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7243 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7244 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7245 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7246 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7247 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7248 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7249 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7250 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7251
7252       </div>
7253       <div class="tags">
7254
7255
7256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7257
7258
7259       </div>
7260     </div>
7261     <div class="padding"></div>
7262
7263     <div class="entry">
7264       <div class="title">
7265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7266       </div>
7267       <div class="date">
7268          6th August 2011
7269       </div>
7270       <div class="body">
7271         <p>Via
7272 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7273 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7274 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7275 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7276 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7277 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7278 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7279 en befinner seg.</p>
7280
7281 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7282 NUUG en
7283 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7284 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7285
7286       </div>
7287       <div class="tags">
7288
7289
7290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7291
7292
7293       </div>
7294     </div>
7295     <div class="padding"></div>
7296
7297     <div class="entry">
7298       <div class="title">
7299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7300       </div>
7301       <div class="date">
7302          2nd August 2011
7303       </div>
7304       <div class="body">
7305         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7306 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7307 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7308 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7309 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7310 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7311 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7312 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7313 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7314 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7315
7316 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7317 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7318 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7319 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7320 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7321
7322       </div>
7323       <div class="tags">
7324
7325
7326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7327
7328
7329       </div>
7330     </div>
7331     <div class="padding"></div>
7332
7333     <div class="entry">
7334       <div class="title">
7335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7336       </div>
7337       <div class="date">
7338          1st August 2011
7339       </div>
7340       <div class="body">
7341         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7342 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7343 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7344 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7345 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7346 registrerer at det i Danmark
7347 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7348 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7349 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7350 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7351 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7352 innføres.</p>
7353
7354 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7355 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7356 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7357 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7358 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7359 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7360 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7361 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7362 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7363 og bør aldri glemmes.</p>
7364
7365       </div>
7366       <div class="tags">
7367
7368
7369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7370
7371
7372       </div>
7373     </div>
7374     <div class="padding"></div>
7375
7376     <div class="entry">
7377       <div class="title">
7378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7379       </div>
7380       <div class="date">
7381         27th July 2011
7382       </div>
7383       <div class="body">
7384         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7385 personer er en tidligere styreleder i
7386 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7387 fra starten av
7388 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7389
7390 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7391
7392 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7393 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7394 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7395 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7396 helhet.</p>
7397
7398 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7399
7400 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7401 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7402 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7403
7404 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7405
7406 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7407 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7408 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7409 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7410 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7411 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7412
7413 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7414
7415 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7416 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7417 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7418 utfordringer.</p>
7419
7420 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7421 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7422 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7423 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7424 løsningen.</p>
7425
7426 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7427 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7428 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7429 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7430 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7431 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7432 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7433
7434 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7435 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7436 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7437 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7438 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7439 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7440 utfordring også for andre plattformer.</p>
7441
7442 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7443 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7444 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7445 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7446 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7447 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7448 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7449 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7450 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7451 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7452 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7453 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7454 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7455 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7456 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7457 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7458
7459 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7460
7461 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7462 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7463 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7464 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7465 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7466 Kontact, Kopete, Amarok,
7467 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7468 rsync, backuppc m.m.</p>
7469
7470 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7471 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7472
7473 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7474
7475 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7476 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7477 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7478 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7479 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7480 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7481
7482 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7483 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7484 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7485
7486 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7487 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7488 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7489 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7490 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7491 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7492 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7493 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7494 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7495 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7496 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7497 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7498 sidelinjen.</p>
7499
7500       </div>
7501       <div class="tags">
7502
7503
7504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7505
7506
7507       </div>
7508     </div>
7509     <div class="padding"></div>
7510
7511     <div class="entry">
7512       <div class="title">
7513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7514       </div>
7515       <div class="date">
7516         23rd July 2011
7517       </div>
7518       <div class="body">
7519         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7520 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7521 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7522 jeg kjenner har klart seg.</p>
7523
7524 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7525 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7526 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7527 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7528 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7529 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7530 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7531 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7532 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7533 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7534 kriminelt).</p>
7535
7536 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7537 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7538 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7539 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7540 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7541 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7542 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7543 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7544 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7545 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7546
7547       </div>
7548       <div class="tags">
7549
7550
7551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7552
7553
7554       </div>
7555     </div>
7556     <div class="padding"></div>
7557
7558     <div class="entry">
7559       <div class="title">
7560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7561       </div>
7562       <div class="date">
7563         22nd July 2011
7564       </div>
7565       <div class="body">
7566         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7567 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7568 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7569 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7570 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7571 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7572 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7573 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7574 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7575
7576       </div>
7577       <div class="tags">
7578
7579
7580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7581
7582
7583       </div>
7584     </div>
7585     <div class="padding"></div>
7586
7587     <div class="entry">
7588       <div class="title">
7589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7590       </div>
7591       <div class="date">
7592         21st July 2011
7593       </div>
7594       <div class="body">
7595         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7596 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7597 siden
7598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7599 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7600 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7601 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7602 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7603
7604 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7605 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7606 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7607 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7608 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7609 datasettene kan brukes.</p>
7610
7611 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7612 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7613 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7614 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7615 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7616 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7617 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7618 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7619 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7620 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7621 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7622 men har ikke funnet tid til det.</p>
7623
7624 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7625 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7626 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7627 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7628 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7629
7630       </div>
7631       <div class="tags">
7632
7633
7634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7635
7636
7637       </div>
7638     </div>
7639     <div class="padding"></div>
7640
7641     <div class="entry">
7642       <div class="title">
7643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7644       </div>
7645       <div class="date">
7646         18th June 2011
7647       </div>
7648       <div class="body">
7649         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7650 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7651 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7652 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7653 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7654 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7655 eiendommen.</p>
7656
7657 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7658 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7659 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7660 å gjøre et geometrisk søk.
7661
7662 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7663 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7664
7665 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7666 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7667
7668 <blockquote><pre>
7669 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7670 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7671 %
7672 </pre></blockquote>
7673
7674 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7675 eiendom basert på koordinat:</p>
7676
7677 <blockquote><pre>
7678 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7679 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7680 %
7681 </pre></blockquote>
7682
7683 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7684 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7685 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7686 en HTML-side med informasjon:</p>
7687
7688 <blockquote><pre>
7689 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7690 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7691 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7692     &lt;head>
7693         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7694 [...]
7695 </pre></blockquote>
7696
7697 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7698 dokumentert og tilgjengelig på
7699 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7700 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7701 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7702 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7703
7704 <blockquote><pre>
7705 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7706   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7707 [...]
7708 %
7709 </pre></blockquote>
7710
7711 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7712 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7713 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7714 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7715 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7716 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7717 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7718 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7719 form.</p>
7720
7721 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7722 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7723 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7724
7725 <blockquote><pre>
7726 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7727 [...]
7728 %
7729 </pre></blockquote>
7730
7731 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7732 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7733 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7734 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7735
7736
7737       </div>
7738       <div class="tags">
7739
7740
7741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7742
7743
7744       </div>
7745     </div>
7746     <div class="padding"></div>
7747
7748     <div class="entry">
7749       <div class="title">
7750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7751       </div>
7752       <div class="date">
7753         21st May 2011
7754       </div>
7755       <div class="body">
7756         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7757 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7758 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7759 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7760 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7761 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7762 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7763 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7764 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7765 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7766 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7767 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7768 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7769 kortene.</p>
7770
7771 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7772 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7773 offentlige bør skrinlegges.</p>
7774
7775       </div>
7776       <div class="tags">
7777
7778
7779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7780
7781
7782       </div>
7783     </div>
7784     <div class="padding"></div>
7785
7786     <div class="entry">
7787       <div class="title">
7788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7789       </div>
7790       <div class="date">
7791         20th May 2011
7792       </div>
7793       <div class="body">
7794         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7795 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7796 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7797 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7798 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7799 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7800 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7801 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7802 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7803 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7804 med FiksGataMi.</p>
7805
7806 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7807 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7808 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7809 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7810 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7811 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7812 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7813 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7814
7815 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7816 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7817 skrapeprosjektet
7818 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7819 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7820 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7821 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7822 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7823 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7824 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7825 relevant informasjon er
7826 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7827 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7828 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7829 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7830 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7831
7832 <p>Første
7833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7834 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7835 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7836 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7837 forannevnte, eller den polske
7838 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7839
7840 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7841 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7842 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7843 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7844 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7845
7846       </div>
7847       <div class="tags">
7848
7849
7850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7851
7852
7853       </div>
7854     </div>
7855     <div class="padding"></div>
7856
7857     <div class="entry">
7858       <div class="title">
7859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7860       </div>
7861       <div class="date">
7862          4th May 2011
7863       </div>
7864       <div class="body">
7865         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7866 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7867 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7868 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7869 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7870 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7871
7872 <p><blockquote>
7873 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7874 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7875 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7876 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7877 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7878 ikke ble varslet.</p>
7879 </blockquote>
7880
7881 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7882 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7883 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7884 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7885 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7886 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7887 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7888 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7889 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7890 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7891 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7892 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7893 trenger den.</p>
7894
7895 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7896 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7897 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7898 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7899 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7900 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7901 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7902 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7903 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7904 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7905
7906 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7907 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7908 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7909 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7910 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7911 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7912 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7913 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7914
7915       </div>
7916       <div class="tags">
7917
7918
7919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7920
7921
7922       </div>
7923     </div>
7924     <div class="padding"></div>
7925
7926     <div class="entry">
7927       <div class="title">
7928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7929       </div>
7930       <div class="date">
7931         15th April 2011
7932       </div>
7933       <div class="body">
7934         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7935 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7936 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7937 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7938 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7939
7940 <ul>
7941
7942   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7943   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7944   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7945   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7946   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7947   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7948   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7949   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7950   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7951   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7952   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7953   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7954   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7955   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7956   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7957   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7958   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7959   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7960   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7961
7962 </ul>
7963
7964 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7965 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7966 tjenesten.</p>
7967
7968 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7969 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7970
7971       </div>
7972       <div class="tags">
7973
7974
7975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7976
7977
7978       </div>
7979     </div>
7980     <div class="padding"></div>
7981
7982     <div class="entry">
7983       <div class="title">
7984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7985       </div>
7986       <div class="date">
7987         10th April 2011
7988       </div>
7989       <div class="body">
7990         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7991 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7992 bidragsyter i
7993 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7994
7995 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7996
7997 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7998 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7999 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8000 jeg har noe å bidra med.</p>
8001
8002 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8003
8004 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8005 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8006 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8007 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8008 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8009 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8010 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8011 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8012
8013 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8014
8015 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8016 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8017 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8018 maskinvare for god ytelse.</p>
8019
8020 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8021
8022 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8023 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8024 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8025 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8026 distribusjoner i tillegg?</p>
8027
8028 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8029
8030 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8031 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8032 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8033 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8034 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8035 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8036 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8037
8038 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8039 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8040
8041 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8042 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8043 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8044 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8045 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8046 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8047 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8048 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8049 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8050 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8051 av.</p>
8052
8053       </div>
8054       <div class="tags">
8055
8056
8057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8058
8059
8060       </div>
8061     </div>
8062     <div class="padding"></div>
8063
8064     <div class="entry">
8065       <div class="title">
8066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8067       </div>
8068       <div class="date">
8069          4th April 2011
8070       </div>
8071       <div class="body">
8072         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8073 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8074 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8075 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8076 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8077 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8078 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8079
8080 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8081 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8082 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8083 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8084 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8085
8086 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8087 likegodt
8088 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8089 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8090
8091 <p><blockquote>
8092
8093 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8094 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8095 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8096
8097 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8098 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8099 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8100 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8101 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8102 lommen.</p>
8103
8104 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8105 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8106
8107 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8108 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8109 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8110 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8111
8112 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8113 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8114 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8115 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8116 noe galt.</p>
8117
8118 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8119 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8120 som følger etter og overvåker oss.</p>
8121
8122 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8123 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8124 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8125 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8126 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8127 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8128 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8129 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8130 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8131
8132 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8133 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8134 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8135 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8136 i disse dager.</p>
8137 </blockquote></p>
8138
8139 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8140 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8141
8142 <p><ul>
8143
8144 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8145   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8146   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8147   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8148   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8149   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8150   uten offentlige debatt.</li>
8151
8152 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8153   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8154   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8155   datalagringsarkiv.</li>
8156
8157 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8158   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8159   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8160   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8161   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8162
8163 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8164   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8165   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8166   datalagringsdirektivet.</li>
8167
8168 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8169   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8170   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8171   personvernet.</li>
8172
8173 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8174   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8175   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8176   innføre datalagringdirektivet.</li>
8177
8178 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8179   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8180   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8181   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8182   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8183   snakkes om konsekvensen.
8184
8185 </ul></p>
8186
8187       </div>
8188       <div class="tags">
8189
8190
8191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8192
8193
8194       </div>
8195     </div>
8196     <div class="padding"></div>
8197
8198     <div class="entry">
8199       <div class="title">
8200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8201       </div>
8202       <div class="date">
8203         30th March 2011
8204       </div>
8205       <div class="body">
8206         <p>I 2005 fortalte
8207 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8208 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8209 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8210 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8211 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8212 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8213 2005 enn i dag.</p>
8214
8215 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8216 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8217 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8218 samfunnet.</p>
8219
8220 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8221 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8222
8223 <ul>
8224
8225 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8226    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8227    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8228
8229 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8230   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8231   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8232   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8233   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8234
8235 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8236   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8237   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8238
8239 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8240   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8241   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8242   dag.</li>
8243
8244 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8245   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8246   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8247   situasjon.</li>
8248
8249 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8250   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8251   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8252   demokratiet.</li>
8253
8254 </ul>
8255
8256 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8257 i dag.  Ta en titt på
8258 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8259 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8260
8261       </div>
8262       <div class="tags">
8263
8264
8265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8266
8267
8268       </div>
8269     </div>
8270     <div class="padding"></div>
8271
8272     <div class="entry">
8273       <div class="title">
8274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8275       </div>
8276       <div class="date">
8277         28th March 2011
8278       </div>
8279       <div class="body">
8280         <p>Høyre har i dag annonsert at
8281 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8282 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8283 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8284 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8285 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8286 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8287 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8288 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8289
8290 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8291 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8292 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8293 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8294 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8295 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8296 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8297
8298 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8299 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8300 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8301 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8302 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8303 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8304 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8305
8306 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8307 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8308 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8309 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8310 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8311 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8312 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8313
8314 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8315 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8316 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8317 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8318 offentlige rom.</p>
8319
8320 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8321 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8322 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8323 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8324 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8325 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8326
8327       </div>
8328       <div class="tags">
8329
8330
8331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8332
8333
8334       </div>
8335     </div>
8336     <div class="padding"></div>
8337
8338     <div class="entry">
8339       <div class="title">
8340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8341       </div>
8342       <div class="date">
8343         28th March 2011
8344       </div>
8345       <div class="body">
8346         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8347 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8348 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8349 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8350 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8351 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8352 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8353
8354 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8355
8356 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8357 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8358 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8359
8360 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8361
8362 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8363 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8364 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8365 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8366 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8367 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8368 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8369 klientsiden.</p>
8370
8371 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8372 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8373 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8374 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8375 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8376 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8377
8378 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8379 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8380
8381 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8382 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8383 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8384 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8385 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8386 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8387 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8388 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8389 fra ErgoGroup).</p>
8390
8391 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8392 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8393 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8394 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8395 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8396 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8397 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8398 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8399
8400 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8401
8402 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8403 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8404 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8405 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8406 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8407 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8408 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8409 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8410 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8411
8412 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8413 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8414 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8415 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8416 det!</p>
8417
8418 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8419 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8420 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8421 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8422 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8423 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8424 interessert i en liten del av den.</p>
8425
8426 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8427 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8428 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8429 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8430 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8431 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8432
8433 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8434
8435 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8436 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8437 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8438 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8439 f.eks. AskiRaski.</p>
8440
8441 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8442 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8443 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8444
8445 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8446
8447 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8448 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8449 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8450 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8451 sluttbrukerprogrammer.</p>
8452
8453 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8454 osv.</p>
8455
8456 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8457 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8458 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8459
8460 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8461 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8462
8463 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8464 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8465 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8466 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8467 skvettbillig.</p>
8468
8469 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8470 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8471 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8472 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8473 Microsoft-løsning.</p>
8474
8475 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8476 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8477 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8478 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8479 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8480
8481 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8482 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8483 å gjøre det ;-)</p>
8484
8485       </div>
8486       <div class="tags">
8487
8488
8489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8490
8491
8492       </div>
8493     </div>
8494     <div class="padding"></div>
8495
8496     <div class="entry">
8497       <div class="title">
8498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8499       </div>
8500       <div class="date">
8501         24th March 2011
8502       </div>
8503       <div class="body">
8504         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8505 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8506 Jeg la inn to kommentarer på
8507 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8508 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8509
8510 <blockquote>
8511
8512 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8513 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8514 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8515 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8516 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8517
8518 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8519 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8520 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8521 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8522 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8523 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8524 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8525 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8526 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8527 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8528 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8529
8530 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8531 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8532 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8533 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8534 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8535 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8536 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8537 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8538 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8539 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8540 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8541 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8542 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8543
8544 </blockquote>
8545
8546 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8547 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8548 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8549 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8550 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8551 gjenbruk av offentlige data.</p>
8552
8553       </div>
8554       <div class="tags">
8555
8556
8557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8558
8559
8560       </div>
8561     </div>
8562     <div class="padding"></div>
8563
8564     <div class="entry">
8565       <div class="title">
8566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8567       </div>
8568       <div class="date">
8569          9th March 2011
8570       </div>
8571       <div class="body">
8572         <p>Etter mandagens lansering av
8573 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8574 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8575 saker er allerede løst, og responstiden til
8576 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8577 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8578 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8579
8580 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8581 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8582 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8583 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8584 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8585 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8586 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8587 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8588 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8589 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8590
8591 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8592 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8593 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8594 så vidt jeg kan se
8595 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8596 til dem!</p>
8597
8598 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8599 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8600 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8601 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8602 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8603 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8604 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8605 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8606 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8607 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8608
8609       </div>
8610       <div class="tags">
8611
8612
8613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8614
8615
8616       </div>
8617     </div>
8618     <div class="padding"></div>
8619
8620     <div class="entry">
8621       <div class="title">
8622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8623       </div>
8624       <div class="date">
8625          8th March 2011
8626       </div>
8627       <div class="body">
8628         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8629 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8630 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8631 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8632 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8633 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8634 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8635 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8636 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8637 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8638 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8639
8640 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8641 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8642 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8643 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8644 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8645 via FiksGatami så langt.</p>
8646
8647 <table>
8648 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8649 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8650 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8651 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8652 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8653 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8654 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8655 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8656 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8657 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8658 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8659 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8660 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8661 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8662 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8663 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8664 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8665 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8666 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8667 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8668 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8669 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8670 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8671 </table>
8672
8673 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8674 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8675 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8676 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8677
8678 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8679 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8680 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8681 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8682
8683 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8684 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8685 ses kanskje der?</p>
8686
8687       </div>
8688       <div class="tags">
8689
8690
8691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8692
8693
8694       </div>
8695     </div>
8696     <div class="padding"></div>
8697
8698     <div class="entry">
8699       <div class="title">
8700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8701       </div>
8702       <div class="date">
8703         27th February 2011
8704       </div>
8705       <div class="body">
8706         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8707 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8708 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8709 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8710
8711 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8712
8713 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8714 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8715 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8716 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8717
8718 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8719 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8720 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8721 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8722
8723 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8724 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8725
8726 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8727
8728 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8729 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8730 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8731 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8732 etc.</p>
8733
8734 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8735
8736 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8737 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8738 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8739 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8740 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8741 Skolelinux.</p>
8742
8743 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8744
8745 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8746 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8747 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8748 Linux.</p>
8749
8750 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8751 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8752 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8753 departement en jobb å gjøre.</p>
8754
8755 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8756
8757 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8758 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8759 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8760 og Joomla som hjemmeside.<p>
8761
8762 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8763 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8764
8765 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8766 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8767
8768 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8769 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8770 er en god strategi å bruke.</p>
8771
8772       </div>
8773       <div class="tags">
8774
8775
8776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8777
8778
8779       </div>
8780     </div>
8781     <div class="padding"></div>
8782
8783     <div class="entry">
8784       <div class="title">
8785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8786       </div>
8787       <div class="date">
8788         27th February 2011
8789       </div>
8790       <div class="body">
8791         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8792 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8793 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8794 med at ideen om
8795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8796 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8797 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8798 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8799 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8800 kategoriarbeidet.</p>
8801
8802 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8803 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8804 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8805 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8806 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8807 (at) nuug.no</a>.</p>
8808
8809 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8810 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8811 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8812 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8813 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8814
8815 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8816 med:</p>
8817
8818 <ul>
8819
8820   <li>Hull i veien</li>
8821   <li>Gater/Veier</li>
8822   <li>Fortau/gangstier</li>
8823   <li>Veinavn-skilt</li>
8824   <li>Sykkelvei</li>
8825   <li>Glatt vei</li>
8826   <li>Snøbrøyting</li>
8827   <li>Gatelys</li>
8828   <li>Dumpet skrot</li>
8829   <li>Forsøpling</li>
8830   <li>Parkering</li>
8831   <li>Grafitti/tagging</li>
8832   <li>Hundedritt</li>
8833   <li>Gaterydding</li>
8834   <li>Trafikkskilter</li>
8835   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8836   <li>Trær</li>
8837   <li>Trafikklys</li>
8838   <li>Park/landskap</li>
8839   <li>Ulovlige oppslag</li>
8840   <li>Buss- og togstopp</li>
8841   <li>Offentlige toalett</li>
8842   <li>Vannforsyning</li>
8843   <li>Tett avløpsrist</li>
8844   <li>Oljesøl</li>
8845   <li>Annet</li>
8846
8847 </ul>
8848
8849 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8850 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8851 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8852 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8853 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8854
8855
8856       </div>
8857       <div class="tags">
8858
8859
8860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8861
8862
8863       </div>
8864     </div>
8865     <div class="padding"></div>
8866
8867     <div class="entry">
8868       <div class="title">
8869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8870       </div>
8871       <div class="date">
8872         22nd February 2011
8873       </div>
8874       <div class="body">
8875         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8876 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8877 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8878 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8879 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8880 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8881 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8882 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8883 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8884 hvor kommunegrensa går.</p>
8885
8886 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8887 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8888 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8889 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8890 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8891 stemmer.</p
8892
8893 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8894 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8895 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8896 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8897 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8898 informasjon til riktig kommune.<p>
8899
8900 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8901 og
8902 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8903 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8904 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8905 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8906 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8907 fortsettelsen.</p>
8908
8909       </div>
8910       <div class="tags">
8911
8912
8913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8914
8915
8916       </div>
8917     </div>
8918     <div class="padding"></div>
8919
8920     <div class="entry">
8921       <div class="title">
8922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8923       </div>
8924       <div class="date">
8925         16th February 2011
8926       </div>
8927       <div class="body">
8928         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8929 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8930 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8931 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8932
8933 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8934
8935 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8936 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8937 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8938 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8939 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8940 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8941 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8942 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8943 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8944 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8945
8946 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8947
8948 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8949 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8950 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8951 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8952
8953 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8954
8955 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8956 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8957 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8958 på.</p>
8959
8960 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8961 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8962 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8963 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8964 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8965 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8966 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8967 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8968 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8969 samhandling på tvers av grenser.</p>
8970
8971 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8972 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8973 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8974 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8975 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8976 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8977 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8978 som burde fokuseres mer på.</p>
8979
8980 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8981
8982 <p>De største ulempene er:</p>
8983
8984 <ul>
8985 <li>Mangel på kompetanse</li>
8986 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8987   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8988   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8989 </ul>
8990
8991 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8992 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8993 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8994 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8995 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8996 måte.</p>
8997
8998 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8999
9000 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9001 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9002 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9003 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9004
9005 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9006 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9007
9008 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9009 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9010 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9011 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9012
9013       </div>
9014       <div class="tags">
9015
9016
9017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9018
9019
9020       </div>
9021     </div>
9022     <div class="padding"></div>
9023
9024     <div class="entry">
9025       <div class="title">
9026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9027       </div>
9028       <div class="date">
9029         13th February 2011
9030       </div>
9031       <div class="body">
9032         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9033 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9034 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9035 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9036 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9037 testing.</p>
9038
9039 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9040 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9041 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9042 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9043 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9044 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9045 tittet også på
9046 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9047 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9048
9049 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9050 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9051 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9052 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9053 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9054
9055 <table>
9056 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9057 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9058 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9059 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9060 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9061 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9062 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9063 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9064 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9065 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9066 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9067 </table>
9068
9069 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9070 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9071 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9072 eller via post.</p>
9073
9074 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9075 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9076 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9077 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9078 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9079
9080       </div>
9081       <div class="tags">
9082
9083
9084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9085
9086
9087       </div>
9088     </div>
9089     <div class="padding"></div>
9090
9091     <div class="entry">
9092       <div class="title">
9093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9094       </div>
9095       <div class="date">
9096          7th February 2011
9097       </div>
9098       <div class="body">
9099         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9100 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9101 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9102 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9103 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9104 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9105 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9106 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9107 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9108 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9109 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9110 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9111 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9112 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9113
9114 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9115 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9116 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9117 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9118 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9119 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9120 for Oslogrensa.</p>
9121
9122 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9123 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9124 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9125 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9126 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9127 etc.</p>
9128
9129 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9130 kartet tilgjengelig fra
9131 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9132 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9133 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9134 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9135 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9136 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9137 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9138 gang.<p>
9139
9140 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9141 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9142 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9143 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9144 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9145 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9146 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9147
9148 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9149 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9150 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9151 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9152 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9153 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9154 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9155 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9156
9157 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9158 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9159 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9160 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9161 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9162 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9163 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9164 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9165 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9166 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9167 bedre. :)</p>
9168
9169 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9170 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9171 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9172 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9173 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9174 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9175 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9176 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9177 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9178 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9179 informasjon.</p>
9180
9181       </div>
9182       <div class="tags">
9183
9184
9185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9186
9187
9188       </div>
9189     </div>
9190     <div class="padding"></div>
9191
9192     <div class="entry">
9193       <div class="title">
9194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9195       </div>
9196       <div class="date">
9197         23rd January 2011
9198       </div>
9199       <div class="body">
9200         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9201 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9202 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9203 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9204
9205 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9206
9207 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9208 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9209 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9210 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9211 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9212 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9213 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9214 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9215
9216 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9217
9218 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9219 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9220
9221 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9222 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9223 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9224 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9225
9226 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9227
9228 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9229 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9230 elevene skal jobbe.</p>
9231
9232 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9233
9234 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9235 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9236 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9237 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9238 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9239 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9240 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9241 og det er synd.</p>
9242
9243 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9244
9245 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9246 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9247 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9248 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9249 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9250 av maskinvaren.</p>
9251
9252 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9253 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9254
9255 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9256 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9257 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9258 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9259 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9260
9261       </div>
9262       <div class="tags">
9263
9264
9265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9266
9267
9268       </div>
9269     </div>
9270     <div class="padding"></div>
9271
9272     <div class="entry">
9273       <div class="title">
9274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9275       </div>
9276       <div class="date">
9277         19th January 2011
9278       </div>
9279       <div class="body">
9280         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9281 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9282 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9283 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9284 Florø.</p>
9285
9286 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9287
9288 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9289 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9290 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9291 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9292 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9293 Universitetet i Oslo.</p>
9294
9295 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9296
9297 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9298 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9299 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9300 Skulelinux for alvor.</p>
9301
9302 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9303 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9304 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9305 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9306 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9307 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9308 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9309 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9310 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9311 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9312 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9313 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9314 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9315 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9316 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9317
9318 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9319 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9320 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9321
9322 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9323
9324 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9325
9326 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9327 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9328 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9329 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9330 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9331 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9332
9333 <ul>
9334
9335 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9336 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9337 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9338 og det er lett å utvide med fleire.
9339
9340 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9341 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9342 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9343 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9344 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9345 krav til kraftigare tenar heller.
9346
9347 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9348 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9349 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9350 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9351
9352 </ul>
9353
9354 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9355 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9356 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9357 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9358 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9359
9360 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9361
9362 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9363 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9364 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9365 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9366 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9367
9368 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9369
9370 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9371 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9372 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9373 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9374 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9375
9376 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9377 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9378
9379 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9380 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9381 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9382 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9383 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9384 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9385 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9386
9387 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9388 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9389 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9390 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9391 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9392 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9393 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9394 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9395 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9396 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9397 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9398 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9399 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9400 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9401 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9402 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9403 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9404
9405       </div>
9406       <div class="tags">
9407
9408
9409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9410
9411
9412       </div>
9413     </div>
9414     <div class="padding"></div>
9415
9416     <div class="entry">
9417       <div class="title">
9418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9419       </div>
9420       <div class="date">
9421         18th January 2011
9422       </div>
9423       <div class="body">
9424         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9425 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9426 med tittelen
9427 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9428 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9429 oppsummering:</p>
9430
9431 <blockquote>
9432 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9433 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9434 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9435 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9436 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9437 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9438 NFC. For example is
9439 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9440 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9441 access cards. Another example is
9442 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9443 passports</a> which uses a standard which is included in
9444 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9445 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9446 </blockquote>
9447
9448 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9449 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9450 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9451 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9452 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9453 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9454
9455       </div>
9456       <div class="tags">
9457
9458
9459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9460
9461
9462       </div>
9463     </div>
9464     <div class="padding"></div>
9465
9466     <div class="entry">
9467       <div class="title">
9468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9469       </div>
9470       <div class="date">
9471         16th January 2011
9472       </div>
9473       <div class="body">
9474         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9476 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9477 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9478
9479 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9480
9481 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9482 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9483 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9484 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9485 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9486 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9487 på skolen.</p>
9488
9489 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9490
9491 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9492 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9493 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9494 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9495 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9496 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9497
9498 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9499
9500 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9501 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9502 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9503 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9504 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9505 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9506 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9507 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9508 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9509 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9510 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9511 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9512
9513 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9514
9515 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9516 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9517 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9518 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9519 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9520 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9521 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9522 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9523 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9524 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9525 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9526 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9527
9528 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9529
9530 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9531 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9532 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9533 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9534 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9535 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9536 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9537 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9538 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9539 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9540 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9541 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9542
9543 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9544 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9545
9546 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9547 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9548 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9549 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9550 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9551 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9552 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9553 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9554 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9555 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9556 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9557 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9558 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9559 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9560 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9561 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9562
9563 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9564 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9565
9566       </div>
9567       <div class="tags">
9568
9569
9570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9571
9572
9573       </div>
9574     </div>
9575     <div class="padding"></div>
9576
9577     <div class="entry">
9578       <div class="title">
9579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9580       </div>
9581       <div class="date">
9582         16th January 2011
9583       </div>
9584       <div class="body">
9585         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9586 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9587 følge med på hvor de beveger seg.
9588 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9589 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9590 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9591 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9592 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9593 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9594 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9595 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9596 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9597 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9598
9599 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9600 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9601 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9602
9603 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9604 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9605 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9606 at Ruter sitt
9607 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9608 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9609 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9610 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9611 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9612 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9613 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9614 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9615 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9616 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9617
9618 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9619 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9620 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9621 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9622 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9623 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9624 avstand.</p>
9625
9626 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9627 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9628 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9629 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9630 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9631 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9632 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9633 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9634
9635       </div>
9636       <div class="tags">
9637
9638
9639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9640
9641
9642       </div>
9643     </div>
9644     <div class="padding"></div>
9645
9646     <div class="entry">
9647       <div class="title">
9648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9649       </div>
9650       <div class="date">
9651         12th January 2011
9652       </div>
9653       <div class="body">
9654         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9655 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9656 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9657 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9658 Han er styremedlem i
9659 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9660 FRISK</a>.</p>
9661
9662 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9663
9664 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9665 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9666 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9667 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9668 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9669 Joomla-installasjoner.</p>
9670
9671 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9672
9673 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9674 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9675
9676 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9677 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9678 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9679 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9680
9681 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9682 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9683 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9684 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9685 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9686 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9687 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9688 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9689 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9690 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9691 Kubuntu.</p>
9692
9693 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9694
9695 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9696 enn for andre systemer.</p>
9697
9698 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9699
9700 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9701 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9702 plasser.</p>
9703
9704 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9705 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9706
9707 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9708 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9709 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9710 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9711
9712 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9713
9714 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9715 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9716 servere.</p>
9717
9718       </div>
9719       <div class="tags">
9720
9721
9722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9723
9724
9725       </div>
9726     </div>
9727     <div class="padding"></div>
9728
9729     <div class="entry">
9730       <div class="title">
9731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9732       </div>
9733       <div class="date">
9734         11th January 2011
9735       </div>
9736       <div class="body">
9737         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9738 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9739 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9740 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9741 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9742 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9743 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9744 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9745
9746 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9747 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9748 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9749 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9750 ansvarlig.</p>
9751
9752 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9753 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9754 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9755
9756 <p><blockquote><pre>
9757 Fra: Petter Reinholdtsen
9758 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9759 Til: info (at) stortinget.no
9760 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9761
9762 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9763 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9764 Stortinget?
9765
9766 Vennlig hilsen,
9767 --
9768 Petter Reinholdtsen
9769 </pre></blockquote></p>
9770
9771 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9772
9773 <p><blockquote><pre>
9774 From: Postmottak Informasjonshjornet
9775 To: Petter Reinholdtsen
9776 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9777 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9778
9779 Hei.
9780 Takk for henvendelsen.
9781
9782 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9783 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9784 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9785 funksjon.
9786 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9787
9788 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9789 har vært behandlet i Stortinget.
9790
9791 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9792 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9793 utskrift.
9794
9795 Med vennlig hilsen
9796 Elin B. Relander Tømte
9797 Stortingets Informasjonsseksjon
9798 tlf 23313596
9799
9800 www.stortinget.no
9801 www.tinget.no
9802 </pre></blockquote></p>
9803
9804 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9805 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9806 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9807 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9808 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9809 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9810
9811       </div>
9812       <div class="tags">
9813
9814
9815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9816
9817
9818       </div>
9819     </div>
9820     <div class="padding"></div>
9821
9822     <div class="entry">
9823       <div class="title">
9824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9825       </div>
9826       <div class="date">
9827          9th January 2011
9828       </div>
9829       <div class="body">
9830         <p>Inspirert av
9831 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9832 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9833 lyst til å gjøre det samme med folk i
9834 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9835 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9836 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9837 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9838 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9839
9840 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9841 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9842 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9843 alltid flere medlemmer, så
9844 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9845 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9846
9847 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9848
9849 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9850 for tiden bor Trondheim. -->
9851 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9852
9853 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9854 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9855 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9856 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9857 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9858 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9859 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9860 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9861 FRISK sin hjemmeside.</p>
9862
9863 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9864
9865 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9866 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9867 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9868 2003.</p>
9869
9870 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9871 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9872 det selv.</p>
9873
9874 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9875 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9876 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9877 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9878 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9879 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9880 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9881
9882 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9883
9884 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9885 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9886 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9887 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9888 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9889
9890 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9891
9892 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9893 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9894
9895 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9896
9897 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9898 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9899 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9900 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9901
9902 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9903 Thunderbird og Evolution til e-post,
9904
9905 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9906
9907 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9908 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9909 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9910 å bli hektet :)</p>
9911
9912       </div>
9913       <div class="tags">
9914
9915
9916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9917
9918
9919       </div>
9920     </div>
9921     <div class="padding"></div>
9922
9923     <div class="entry">
9924       <div class="title">
9925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9926       </div>
9927       <div class="date">
9928          9th January 2011
9929       </div>
9930       <div class="body">
9931         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9932 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9933 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9934 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9935 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9936 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9937 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9938
9939 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9940 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9941 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9942 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9943 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9944 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9945 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9946 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9947
9948 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9949 mer.</p>
9950
9951 <ul>
9952
9953 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9954   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9955   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9956   deg å gjøre det samme</li>
9957
9958 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9959   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9960   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9961   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9962   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9963   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9964
9965 <li>Stopp DLD har fått et
9966   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9967   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9968   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9969   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9970   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9971
9972 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9973   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9974   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9975   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9976   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9977   feil.</li>
9978
9979 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9980   grunnloven i Tyskland, og
9981   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9982   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9983   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9984   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9985   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9986   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9987
9988 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9989   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9990   liste</a> er tilgjengelig fra
9991   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9992   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9993
9994 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9995   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9996   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9997   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9998   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9999   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10000   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10001   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10002   datatilsynets sider</a>.
10003
10004 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10005   jeg at du tar en titt på
10006   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10007   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10008
10009 </ul>
10010
10011       </div>
10012       <div class="tags">
10013
10014
10015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10016
10017
10018       </div>
10019     </div>
10020     <div class="padding"></div>
10021
10022     <div class="entry">
10023       <div class="title">
10024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10025       </div>
10026       <div class="date">
10027          5th January 2011
10028       </div>
10029       <div class="body">
10030         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10031 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10032 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10033 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10034 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10035 kameraet tar opp. :)</p>
10036
10037 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10038 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10039 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10040 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10041 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10042 se hva det er som sendes ut.</p>
10043
10044 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10045
10046 <blockquote><pre>
10047 SupraLink
10048 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10049
10050 default channel [ ]
10051   identity code [ ]
10052
10053 VTQ Videotronik
10054 06268 Querfurt
10055 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10056 Made in Germany
10057
10058 AC 230V   [strekkode]
10059 max 10W   84230936
10060 </pre></blockquote>
10061
10062 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10063 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10064 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10065 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10066 kraftigere scanner. :)</p>
10067
10068       </div>
10069       <div class="tags">
10070
10071
10072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10073
10074
10075       </div>
10076     </div>
10077     <div class="padding"></div>
10078
10079     <div class="entry">
10080       <div class="title">
10081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10082       </div>
10083       <div class="date">
10084          4th January 2011
10085       </div>
10086       <div class="body">
10087         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10088 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10089 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10090 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10091 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10092 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10093
10094 <blockquote>
10095 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10096 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10097
10098 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10099 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10100 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10101 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10102
10103 <ul>
10104
10105 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10106 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10107 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10108 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10109 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10110 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10111 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10112 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10113 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10114 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10115 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10116 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10117 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10118 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10119
10120 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10121 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10122 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10123 som er mulig å fjernstyre.</li>
10124
10125 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10126 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10127 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10128
10129 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10130 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10131 om.</li>
10132
10133 </ul>
10134
10135 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10136 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10137 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10138 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10139 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10140 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10141 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10142
10143 <ul>
10144
10145 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10146 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10147 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10148
10149 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10150 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10151 dette.</li>
10152
10153 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10154 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10155 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10156 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10157
10158 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10159 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10160 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10161 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10162
10163 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10164
10165 </ul>
10166
10167 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10168 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10169 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10170 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10171 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10172 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10173
10174 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10175 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10176 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10177 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10178 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10179 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10180 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10181 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10182 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10183 tilsidesette. </p>
10184
10185 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10186 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10187 systematisk motarbeidet. </p>
10188
10189 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10190 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10191 her. </p>
10192
10193 <ul>
10194
10195 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10196 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10197 mulig.</li>
10198
10199 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10200 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10201 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10202 skolene.</li>
10203
10204 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10205 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10206 perioder.</li>
10207
10208 </ul>
10209
10210 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10211 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10212 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10213 rutine her nå. </p>
10214
10215 <ul>
10216
10217 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10218 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10219 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10220 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10221 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10222 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10223 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10224 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10225
10226 </ul>
10227
10228 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10229
10230 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10231 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10232 </blockquote>
10233
10234 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10235
10236 <blockquote>
10237 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10238 <br>av captain_obvious</p>
10239
10240 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10241 historien videre?</p>
10242
10243 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10244 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10245 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10246 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10247 </blockquote>
10248
10249 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10250
10251 <blockquote>
10252 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10253 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10254
10255 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10256 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10257 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10258 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10259 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10260 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10261 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10262 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10263
10264 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10265 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10266 det vil bare rote til igjen. </p>
10267
10268 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10269 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10270 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10271 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10272 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10273 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10274 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10275 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10276 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10277 utrolig hva som kommer fram. </p>
10278
10279 <ul>
10280
10281 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10282 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10283 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10284 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10285 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10286 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10287 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10288 bare en bonus. </li>
10289
10290 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10291 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10292 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10293 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10294 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10295 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10296 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10297 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10298 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10299 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10300 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10301 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10302 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10303 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10304 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10305 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10306 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10307 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10308 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10309 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10310 beste læremester. </li>
10311
10312 </ul>
10313
10314 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10315 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10316 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10317 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10318 ettertid.</p>
10319
10320 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10321 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10322 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10323 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10324 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10325 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10326 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10327 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10328 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10329 jeg da lære?"</p>
10330
10331 </blockquote>
10332
10333 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10334 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10335 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10336
10337       </div>
10338       <div class="tags">
10339
10340
10341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10342
10343
10344       </div>
10345     </div>
10346     <div class="padding"></div>
10347
10348     <div class="entry">
10349       <div class="title">
10350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10351       </div>
10352       <div class="date">
10353          2nd January 2011
10354       </div>
10355       <div class="body">
10356         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10357 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10358 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10359 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10360 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10362 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10363 totalt
10364 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10365 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10366 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10367 langt.</p>
10368
10369       </div>
10370       <div class="tags">
10371
10372
10373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10374
10375
10376       </div>
10377     </div>
10378     <div class="padding"></div>
10379
10380     <div class="entry">
10381       <div class="title">
10382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10383       </div>
10384       <div class="date">
10385         24th December 2010
10386       </div>
10387       <div class="body">
10388         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10389 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10390 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10391 i Norge som
10392 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10393 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10394 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10395 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10396 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10397
10398 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10399 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10400 legg inn ved å følge instruksene fra
10401 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10402 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10403 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10404
10405       </div>
10406       <div class="tags">
10407
10408
10409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10410
10411
10412       </div>
10413     </div>
10414     <div class="padding"></div>
10415
10416     <div class="entry">
10417       <div class="title">
10418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10419       </div>
10420       <div class="date">
10421         11th December 2010
10422       </div>
10423       <div class="body">
10424         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10425 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10426 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10427 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10428 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10429 med tittelen
10430 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10431 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10432 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10433 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10434 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10435 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10436 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10437 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10438 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10439 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10440 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10441 kan.</p>
10442
10443       </div>
10444       <div class="tags">
10445
10446
10447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10448
10449
10450       </div>
10451     </div>
10452     <div class="padding"></div>
10453
10454     <div class="entry">
10455       <div class="title">
10456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10457       </div>
10458       <div class="date">
10459          9th December 2010
10460       </div>
10461       <div class="body">
10462         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10463 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10464 følgende
10465 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10466 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10467 her.</p>
10468
10469 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10470 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10471 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10472 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10473 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10474
10475 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10476 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10477 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10478 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10479 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10480 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10481
10482 <ul>
10483 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10484 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10485 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10486 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10487 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10488 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10489 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10490 </ul>
10491
10492 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10493 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10494 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10495 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10496 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10497 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10498
10499 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10500 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10501
10502 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10503 hvis du har spørsmål om <acronym
10504 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10505 gjelde.</p>
10506
10507 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10508 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10509 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10510 den!</p>
10511 </blockquote></p>
10512
10513 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10514 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10515 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10516 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10517 får snart se om det stemmer.</p>
10518
10519       </div>
10520       <div class="tags">
10521
10522
10523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10524
10525
10526       </div>
10527     </div>
10528     <div class="padding"></div>
10529
10530     <div class="entry">
10531       <div class="title">
10532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10533       </div>
10534       <div class="date">
10535         23rd November 2010
10536       </div>
10537       <div class="body">
10538         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10539 <a
10540 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10541 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10542 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10543
10544 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10545 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10546 egne valg.</p>
10547
10548 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10549 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10550 med Computerworld Norge</A>:</p>
10551
10552 <p><blockquote>
10553 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10554 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10555 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10556 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10557 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10558 dette.
10559 </blockquote></p>
10560
10561 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10562 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10563 virtuell
10564 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10565 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10566 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10567
10568 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10569 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10570 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10571 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10572 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10573 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10574 lese alle de tre bøkene.</p>
10575
10576       </div>
10577       <div class="tags">
10578
10579
10580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10581
10582
10583       </div>
10584     </div>
10585     <div class="padding"></div>
10586
10587     <div class="entry">
10588       <div class="title">
10589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10590       </div>
10591       <div class="date">
10592         18th November 2010
10593       </div>
10594       <div class="body">
10595         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10597 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10598 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10599 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10600 nå ikke lenger er gyldig (se
10601 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10602 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10603 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10604 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10605 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10606 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10607
10608 <p>Det er dukket opp kamera på
10609 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10610 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10611 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10612 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10613 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10614 kamera finnes på websiden for kartet hos
10615 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10616
10617       </div>
10618       <div class="tags">
10619
10620
10621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10622
10623
10624       </div>
10625     </div>
10626     <div class="padding"></div>
10627
10628     <div class="entry">
10629       <div class="title">
10630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10631       </div>
10632       <div class="date">
10633         10th November 2010
10634       </div>
10635       <div class="body">
10636         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10637 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10638 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10639 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10640 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10641 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10642 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10643
10644 Selve teksten finner en på bloggen til
10645 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10646
10647 <p><blockquote>
10648 <p>Copying is not theft.
10649 <br>Stealing a thing leaves one less left
10650 <br>Copying it makes one thing more;
10651 <br>that's what copying's for.</p>
10652
10653 <p>Copying is not theft.
10654 <br>If I copy yours you have it too
10655 <br>One for me and one for you
10656 <br>That's what copies can do</p>
10657
10658 <p>If I steal your bicycle
10659 <br>you have to take the bus,
10660 <br>but if I just copy it
10661 <br>there's one for each of us!</p>
10662
10663 <p>Making more of a thing,
10664 <br>that is what we call "copying"
10665 <br>Sharing ideas with everyone
10666 <br>That's why copying
10667 <br>is
10668 <br>FUN!</p>
10669 </blockquote></p>
10670
10671 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10672 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10673
10674 <p><blockquote>
10675 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10676 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10677 <br>Kopier den og det er ting til.
10678 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10679
10680 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10681 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10682 <br>En for meg og en for deg.
10683 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10684
10685 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10686 <br>så må du ta bussen,
10687 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10688 <br>så får vi hver vår!</p>
10689
10690 <p>Lage mer av en ting,
10691 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10692 <br>Deler ideer med enhver
10693 <br>Det er derfor kopiering
10694 <br>er
10695 <br>MORSOMT!</p>
10696 </blockquote></p>
10697
10698 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10699 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10700 (at) nuug.no.</p>
10701
10702       </div>
10703       <div class="tags">
10704
10705
10706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10707
10708
10709       </div>
10710     </div>
10711     <div class="padding"></div>
10712
10713     <div class="entry">
10714       <div class="title">
10715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10716       </div>
10717       <div class="date">
10718          9th November 2010
10719       </div>
10720       <div class="body">
10721         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10722 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10723 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10724 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10725 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10726 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10727 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10728 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10729
10730 <p><blockquote>
10731 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10732 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10733 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10734 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10735
10736 <p>Hei.</p>
10737
10738 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10739 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10740 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10741
10742 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10743 søke på i &lt;URL:
10744 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10745 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10746 &lt;URL:
10747 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10748
10749 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10750 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10751
10752 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10753 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10754 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10755 gjøre egne søk.</p>
10756
10757 <p>Vennlig hilsen,
10758 <br>--
10759 <br>Petter Reinholdtsen
10760 </blockquote></p>
10761
10762 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10763
10764 <p><blockquote>
10765 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10766 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10767 <br>To: Petter Reinholdtsen
10768 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10769
10770 <p>Viser til e-post av 2. november.
10771
10772 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10773 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10774 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10775 personopplysninger.</p>
10776
10777 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10778 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10779
10780 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10781 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10782 finner her:
10783 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10784
10785 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10786 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10787 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10788 opp.</p>
10789
10790 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10791 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10792 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10793 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10794 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10795 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10796
10797 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10798 overvåke med kamera, se lenke:
10799 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10800
10801 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10802 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10803 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10804 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10805 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10806
10807 <p>Med vennlig hilsen</p>
10808
10809 <p>Maria Bakke
10810 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10811 <br>Datatilsynet</p>
10812 </blockquote></p>
10813
10814 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10815 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10816 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10817 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10818 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10819 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10820 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10821 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10822 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10823 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10824 konsekvenser.</p>
10825
10826 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10827 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10828 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10829 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10830 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10831 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10832 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10833
10834       </div>
10835       <div class="tags">
10836
10837
10838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10839
10840
10841       </div>
10842     </div>
10843     <div class="padding"></div>
10844
10845     <div class="entry">
10846       <div class="title">
10847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10848       </div>
10849       <div class="date">
10850          1st November 2010
10851       </div>
10852       <div class="body">
10853         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10854 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10855 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10856 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10857
10858 <p><ul>
10859
10860 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10861 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10862 XML feature extracts via
10863 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10864 nedlastingssider</a>.</li>
10865
10866 <li>Geofabric tilbyr
10867 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10868 XML</a>,
10869 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10870 protobuf binærformat</a> og
10871 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10872 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10873
10874 <li>Frikart.no tilbyr
10875 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10876 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10877
10878 </ul></p>
10879
10880 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10881 dermed være noe for enhver smak.</p>
10882
10883       </div>
10884       <div class="tags">
10885
10886
10887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10888
10889
10890       </div>
10891     </div>
10892     <div class="padding"></div>
10893
10894     <div class="entry">
10895       <div class="title">
10896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10897       </div>
10898       <div class="date">
10899         30th October 2010
10900       </div>
10901       <div class="body">
10902         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10903 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10904 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10905 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10906 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10907 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10908
10909 <p><blockquote>
10910 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10911 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10912 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10913 nødvendige forkunnskapen."</p>
10914
10915 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10916 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10917 er å forlede leseren.</p>
10918
10919 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10920 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10921
10922 <p>Anbefaler forresten å lese
10923 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10924 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10925 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10926 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10927 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10928 opp under.</p>
10929 </blockquote></p>
10930
10931 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10932 NRKBeta:</p>
10933
10934 <p><blockquote>
10935 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10936 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10937 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10938 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10939 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10940
10941 <p>Hei Petter.
10942 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10943 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10944 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10945 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10946
10947 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10948 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10949 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10950
10951 <p>Med hilsen,
10952 <br>-anders</p>
10953
10954 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10955 </blockquote></p>
10956
10957 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10958 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10959 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10960 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10961 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10962
10963 <p><blockquote>
10964 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10965 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10966 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10967 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10968 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10969 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10970 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10971
10972 <p>[Anders Hofseth]
10973 <br>> Hei Petter.</p>
10974
10975 <p>Hei.</p>
10976
10977 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10978 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10979 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10980 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10981
10982 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10983 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10984
10985 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10986 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10987 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10988
10989 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10990 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10991 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10992 det.</p>
10993
10994 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10995 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10996 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10997
10998 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10999 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11000 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11001
11002 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11003 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11004 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11005 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11006 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11007 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11008 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11009
11010 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11011 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11012 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11013
11014 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11015 titt på
11016 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11017 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11018
11019 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11020 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11021 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11022 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11023 langt på overtid.</p>
11024
11025 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11026
11027 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11028 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11029 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11030 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11031 ryggraden på plass.</p>
11032
11033 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11034
11035 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11036 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11037 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11038 NRK1. :)</p>
11039
11040 <p>Vennlig hilsen,
11041 <br>--
11042 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11043
11044       </div>
11045       <div class="tags">
11046
11047
11048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11049
11050
11051       </div>
11052     </div>
11053     <div class="padding"></div>
11054
11055     <div class="entry">
11056       <div class="title">
11057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11058       </div>
11059       <div class="date">
11060         17th October 2010
11061       </div>
11062       <div class="body">
11063         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11064 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11065 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11066 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11067 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11068 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11069 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11070 leveranser.</p>
11071
11072 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11073 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11074 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11075 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11076 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11077 støtter.</p>
11078
11079 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11080 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11081 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11082 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11083 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11084 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11085 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11086 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11087 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11088 fungere:</p>
11089
11090 <p><blockquote>
11091 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11092 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11093 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11094 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11095 </blockquote></p>
11096
11097 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11098 VT100-spesifikasjonen.</p>
11099
11100 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11101 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11102
11103 <p><blockquote>
11104 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11105 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11106 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11107 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11108 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11109 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11110 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11111 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11112 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11113 Opera 9, etc.
11114 </blockquote></p>
11115
11116 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11117 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11118 nettlesere?</p>
11119
11120 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11121 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11122 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11123 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11124 i anbudsutlysninger?</p>
11125
11126 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11127 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11128 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11129 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11130 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11131
11132       </div>
11133       <div class="tags">
11134
11135
11136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11137
11138
11139       </div>
11140     </div>
11141     <div class="padding"></div>
11142
11143     <div class="entry">
11144       <div class="title">
11145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11146       </div>
11147       <div class="date">
11148         14th October 2010
11149       </div>
11150       <div class="body">
11151         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11152 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11153 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11154 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11155 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11156 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11157 så langt.</p>
11158
11159 <p><blockquote>
11160 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11161 <br>From: Petter Reinholdtsen
11162 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11163 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11164
11165 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11166 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11167 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11168 bruksvilkårene[2]:</p>
11169
11170 <p><blockquote>
11171   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11172   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11173   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11174 </blockquote></p>
11175
11176 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11177 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11178 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11179
11180 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11181 bil?</p>
11182
11183 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11184 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11185 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11186 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11187 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11188 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11189 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11190 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11191
11192 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11193 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11194 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11195
11196 <p>Vennlig hilsen,
11197 <br>--
11198 <br>Petter Reinholdtsen
11199 </blockquote></p>
11200
11201 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11202
11203 <p><blockquote>
11204 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11205 <br>From: Henok Tesfazghi
11206 <br>To: Petter Reinholdtsen
11207 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11208
11209 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11210
11211 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11212 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11213 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11214 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11215 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11216 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11217 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11218 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11219 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11220
11221 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11222 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11223 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11224 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11225 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11226
11227 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11228 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11229 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11230 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11231 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11232 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11233 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11234
11235 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11236 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11237 se lenke:
11238 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11239 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11240
11241
11242 <p>Vennlig hilsen
11243 <br>Henok Tesfazghi
11244 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11245 </blockquote></p>
11246
11247 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11248 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11249 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11250
11251       </div>
11252       <div class="tags">
11253
11254
11255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11256
11257
11258       </div>
11259     </div>
11260     <div class="padding"></div>
11261
11262     <div class="entry">
11263       <div class="title">
11264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11265       </div>
11266       <div class="date">
11267         14th October 2010
11268       </div>
11269       <div class="body">
11270         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11271 stemmer i debatten.</p>
11272
11273 <p><ul>
11274
11275 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11276   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11277   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11278   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11279
11280 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11281   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11282   oppdagelsen fra EFN.</li>
11283
11284 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11285   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11286   Dagbladet</li>
11287
11288 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11289   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11290
11291 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11292 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11293
11294 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11295   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11296   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11297   årene.</li>
11298
11299 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11300   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11301   Bjørn Remseth i EFN</li>
11302
11303 </ul></p>
11304
11305       </div>
11306       <div class="tags">
11307
11308
11309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11310
11311
11312       </div>
11313     </div>
11314     <div class="padding"></div>
11315
11316     <div class="entry">
11317       <div class="title">
11318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11319       </div>
11320       <div class="date">
11321          1st October 2010
11322       </div>
11323       <div class="body">
11324         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11325 talks</a> kringkastet på
11326 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11327 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11328 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11329 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11330 mine favoritter er
11331 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11332 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11333 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11334 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11335 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11336 undertekster.  Registrer deg på
11337 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11338 dag!</p>
11339
11340 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11341 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11342 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11343 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11344 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11345 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11346 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11347 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11348 ser i dag ut til å være
11349 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11350 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11351
11352       </div>
11353       <div class="tags">
11354
11355
11356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11357
11358
11359       </div>
11360     </div>
11361     <div class="padding"></div>
11362
11363     <div class="entry">
11364       <div class="title">
11365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11366       </div>
11367       <div class="date">
11368         23rd September 2010
11369       </div>
11370       <div class="body">
11371         <p>Jeg er med i
11372 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11373 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11374 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11375 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11376 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11377 lese.</p>
11378
11379 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11380 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11381 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11382 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11383 Bilkollektivet.
11384 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11385 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11386 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11387 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11388 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11389 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11390 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11391 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11392 2010-08-26:</p>
11393
11394 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11395 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11396 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11397
11398 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11399 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11400 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11401 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11402 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11403
11404       </div>
11405       <div class="tags">
11406
11407
11408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11409
11410
11411       </div>
11412     </div>
11413     <div class="padding"></div>
11414
11415     <div class="entry">
11416       <div class="title">
11417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11418       </div>
11419       <div class="date">
11420         22nd September 2010
11421       </div>
11422       <div class="body">
11423         <p>For ca. et og et halvt år siden
11424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11425 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11426 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11427 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11428 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11429 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11430 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11431
11432 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11433 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11434 automatisk over i
11435 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11436 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11437 OSM-dumpen for Norge.</p>
11438
11439       </div>
11440       <div class="tags">
11441
11442
11443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11444
11445
11446       </div>
11447     </div>
11448     <div class="padding"></div>
11449
11450     <div class="entry">
11451       <div class="title">
11452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11453       </div>
11454       <div class="date">
11455         15th September 2010
11456       </div>
11457       <div class="body">
11458         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11459 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11460 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11461 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11462 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11463 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11464 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11465
11466 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11467 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11468 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11469
11470 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11471 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11472 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11473 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11474 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11475 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11476 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11477 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11478
11479 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11480 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11481 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11482 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11483 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11484 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11485 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11486 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11487
11488       </div>
11489       <div class="tags">
11490
11491
11492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11493
11494
11495       </div>
11496     </div>
11497     <div class="padding"></div>
11498
11499     <div class="entry">
11500       <div class="title">
11501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11502       </div>
11503       <div class="date">
11504          7th September 2010
11505       </div>
11506       <div class="body">
11507         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11508 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11509 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11510 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11511 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11512 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11513 som er tilgjengelig på
11514 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11515 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11516 kan kjøpe for penger får til.</p>
11517
11518 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11519 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11520 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11521 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11522 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11523 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11524 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11525 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11526 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11527 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11528
11529       </div>
11530       <div class="tags">
11531
11532
11533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11534
11535
11536       </div>
11537     </div>
11538     <div class="padding"></div>
11539
11540     <div class="entry">
11541       <div class="title">
11542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11543       </div>
11544       <div class="date">
11545         31st August 2010
11546       </div>
11547       <div class="body">
11548         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11549 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11550 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11551 behandling</a> i Stortinget.
11552 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11553 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11554
11555 <p>Håper det får flertall.</p>
11556
11557       </div>
11558       <div class="tags">
11559
11560
11561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11562
11563
11564       </div>
11565     </div>
11566     <div class="padding"></div>
11567
11568     <div class="entry">
11569       <div class="title">
11570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11571       </div>
11572       <div class="date">
11573         28th August 2010
11574       </div>
11575       <div class="body">
11576         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11578 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11579 nettopp over en
11580 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11581 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11582 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11583 veldig sans for piloten omtalt i <a
11584 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11585 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11586 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11587 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11588 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11589 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11590 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11591 tiltakene.</p>
11592
11593 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11594 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11595 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11596 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11597 problemet.</p>
11598
11599 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11600 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11601 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11602 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11603 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11604 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11605
11606       </div>
11607       <div class="tags">
11608
11609
11610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11611
11612
11613       </div>
11614     </div>
11615     <div class="padding"></div>
11616
11617     <div class="entry">
11618       <div class="title">
11619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11620       </div>
11621       <div class="date">
11622         26th August 2010
11623       </div>
11624       <div class="body">
11625         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11626 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11627 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11628 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11629 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11630 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11631 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11632 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11633 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11634 Løsningen leveres av
11635 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11636 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11637 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11638 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11639 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11640 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11641 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11642 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11643 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11644
11645       </div>
11646       <div class="tags">
11647
11648
11649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11650
11651
11652       </div>
11653     </div>
11654     <div class="padding"></div>
11655
11656     <div class="entry">
11657       <div class="title">
11658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11659       </div>
11660       <div class="date">
11661         23rd August 2010
11662       </div>
11663       <div class="body">
11664         <p>I Norge pågår en prosess for å
11665 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11666 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11667 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11668 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11669 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11670 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11671 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11672 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11673 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11674 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11675 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11676 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11677 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11678
11679 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11680 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11681 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11682 etter land.  En
11683 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11684 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11685 der valgkomisjonen har valgt
11686 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11687 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11688 valgsystemet.</p>
11689
11690 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11691 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11692 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11693 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11694
11695 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11696 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11697 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11698 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11699 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11700 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11701 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11702
11703       </div>
11704       <div class="tags">
11705
11706
11707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11708
11709
11710       </div>
11711     </div>
11712     <div class="padding"></div>
11713
11714     <div class="entry">
11715       <div class="title">
11716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11717       </div>
11718       <div class="date">
11719         21st August 2010
11720       </div>
11721       <div class="body">
11722         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11723 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11724 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11725 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11726 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11727 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11728 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11729 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11730 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11731 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11732 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11733 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11734 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11735 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11736 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11737 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11738 utgangspunkt i den.</p>
11739
11740 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11741 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11742 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11743 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11744 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11745 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11746 klienten om til en tjener.</p>
11747
11748 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11749 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11750 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11751 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11752 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11753 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11754 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11755
11756 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11757 samle notater og referanser på <a
11758 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11759 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11760
11761       </div>
11762       <div class="tags">
11763
11764
11765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11766
11767
11768       </div>
11769     </div>
11770     <div class="padding"></div>
11771
11772     <div class="entry">
11773       <div class="title">
11774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11775       </div>
11776       <div class="date">
11777         18th August 2010
11778       </div>
11779       <div class="body">
11780         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11781 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11782 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11783 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11784 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11785 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11786 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11787 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11788 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11789
11790 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11791 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11792 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11793 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11794 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11795 firmwaren. :)</p>
11796
11797 <ul>
11798 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11799 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11800 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11801 </ul>
11802
11803       </div>
11804       <div class="tags">
11805
11806
11807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11808
11809
11810       </div>
11811     </div>
11812     <div class="padding"></div>
11813
11814     <div class="entry">
11815       <div class="title">
11816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11817       </div>
11818       <div class="date">
11819         22nd July 2010
11820       </div>
11821       <div class="body">
11822         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11823 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11824 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11825 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11826 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11827 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11828 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11829
11830 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11831 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11832 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11833 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11834 fornøyd.</p>
11835
11836 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11837 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11838 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11839
11840 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11841 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11842 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11843 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11844 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11845
11846       </div>
11847       <div class="tags">
11848
11849
11850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11851
11852
11853       </div>
11854     </div>
11855     <div class="padding"></div>
11856
11857     <div class="entry">
11858       <div class="title">
11859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11860       </div>
11861       <div class="date">
11862          8th July 2010
11863       </div>
11864       <div class="body">
11865         <p>De siste dagene har Aftenposten
11866 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11867 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11868 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11869 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11870 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11871 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11872 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11873 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11874 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11875 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11876 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11877 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11878 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11879 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11880 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11881 Office.</p>
11882
11883 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11884 offentlig myndighet?</p>
11885
11886       </div>
11887       <div class="tags">
11888
11889
11890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11891
11892
11893       </div>
11894     </div>
11895     <div class="padding"></div>
11896
11897     <div class="entry">
11898       <div class="title">
11899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11900       </div>
11901       <div class="date">
11902         16th June 2010
11903       </div>
11904       <div class="body">
11905         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11906 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11907 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11908 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11909 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11910 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11911 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11912 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11913 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11914 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11915 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11916
11917 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11918 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11919
11920 <blockquote>
11921 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11922
11923 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11924 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11925 hver enhet.</p>
11926
11927 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11928 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11929 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11930
11931 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11932 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11933 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11934 </blockquote>
11935
11936 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11937 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11938 håndheves strengt.</p>
11939
11940       </div>
11941       <div class="tags">
11942
11943
11944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11945
11946
11947       </div>
11948     </div>
11949     <div class="padding"></div>
11950
11951     <div class="entry">
11952       <div class="title">
11953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11954       </div>
11955       <div class="date">
11956         12th June 2010
11957       </div>
11958       <div class="body">
11959         <p>Veldig glad for å oppdage via
11960 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11961 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11962 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11963 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11964 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11965 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11966 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11967 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11968 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11969 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11970 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11971 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11972 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11973 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11974 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11975 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11976 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11977 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11978 anstrenge oss for å beholde.</p>
11979
11980       </div>
11981       <div class="tags">
11982
11983
11984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11985
11986
11987       </div>
11988     </div>
11989     <div class="padding"></div>
11990
11991     <div class="entry">
11992       <div class="title">
11993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11994       </div>
11995       <div class="date">
11996          9th June 2010
11997       </div>
11998       <div class="body">
11999         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12000 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12001 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12002 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12003 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12004 blygsel:</p>
12005
12006 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12007 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12008 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12009 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12010 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12011 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12012
12013 <p>En <a
12014 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12015 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12016 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12017 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12018 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12019 nettet sendte meg til
12020 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12021 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12022
12023 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12024 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12025 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12026 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12027 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12028
12029 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12030 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12031 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12032 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12033 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12034 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12035 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12036 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12037 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12038
12039 <blockquote>
12040 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12041 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12042 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12043 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12044 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12045 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12046 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12047 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12048
12049 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12050 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12051 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12052 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12053 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12054 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12055 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12056 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12057 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12058 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12059
12060 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12061 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12062 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12063 administrasjon av brukarar.</p>
12064
12065 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12066 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12067 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12068 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12069 arbeid.</p>
12070 </blockquote>
12071
12072 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12073 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12074 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12075 minner.</p>
12076
12077       </div>
12078       <div class="tags">
12079
12080
12081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12082
12083
12084       </div>
12085     </div>
12086     <div class="padding"></div>
12087
12088     <div class="entry">
12089       <div class="title">
12090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12091       </div>
12092       <div class="date">
12093          2nd June 2010
12094       </div>
12095       <div class="body">
12096         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12097 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12098 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12099 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12100
12101 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12102 effekt på området der?</p>
12103
12104       </div>
12105       <div class="tags">
12106
12107
12108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12109
12110
12111       </div>
12112     </div>
12113     <div class="padding"></div>
12114
12115     <div class="entry">
12116       <div class="title">
12117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12118       </div>
12119       <div class="date">
12120         21st May 2010
12121       </div>
12122       <div class="body">
12123         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12124 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12125 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12126 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12127
12128 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12129 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12130 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12131
12132 <pre>
12133 Flytoget Airport Express Train
12134
12135 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12136 Kategori         : Voksen
12137 Pris             : Nok 170,00
12138 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12139 Betaling         : Kontant
12140 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12141 Utstedt:         : 08.05.10
12142 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12143 Billetttype      : Enkeltbillett
12144
12145 102-1015-100508-48382-01-08
12146 </pre>
12147
12148 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12149 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12150 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12151 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12152 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12153 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12154
12155 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12156 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12157 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12158
12159 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12160
12161 <pre>
12162 Romnummer 727
12163 Hurtigruten
12164 Midnatsol
12165 Reinholdtsen
12166 Petter
12167 Bookingno: SAX69   0742193
12168 Harstad-Bergen
12169 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12170 Lugar fra Risøyhamn
12171 Kost: FRO=4
12172 </pre>
12173
12174 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12175 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12176 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12177
12178       </div>
12179       <div class="tags">
12180
12181
12182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12183
12184
12185       </div>
12186     </div>
12187     <div class="padding"></div>
12188
12189     <div class="entry">
12190       <div class="title">
12191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12192       </div>
12193       <div class="date">
12194          6th March 2010
12195       </div>
12196       <div class="body">
12197         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12198 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12199 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12200 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12201 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12202 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12203 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12204 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12205
12206 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12207
12208       </div>
12209       <div class="tags">
12210
12211
12212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12213
12214
12215       </div>
12216     </div>
12217     <div class="padding"></div>
12218
12219     <div class="entry">
12220       <div class="title">
12221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12222       </div>
12223       <div class="date">
12224          3rd March 2010
12225       </div>
12226       <div class="body">
12227         <p>Den norske bokbransjen har
12228 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12229 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12230 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12231 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12232 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12233 eller nei.
12234 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12235 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12236 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12237 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12238 gjerne gjøre for min del.</p>
12239
12240 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12241 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12242 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12243 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12244 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12245 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12246 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12247
12248 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12249 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12250 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12251 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12252 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12253 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12254 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12255 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12256 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12257 der</a> for å se hva de har.
12258
12259       </div>
12260       <div class="tags">
12261
12262
12263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12264
12265
12266       </div>
12267     </div>
12268     <div class="padding"></div>
12269
12270     <div class="entry">
12271       <div class="title">
12272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12273       </div>
12274       <div class="date">
12275         29th January 2010
12276       </div>
12277       <div class="body">
12278         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12279 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12280 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12281 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12282
12283 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12284 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12285 til artikkelen og
12286 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12287 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12288
12289 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12290 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12291 platforme.</blockquote></p>
12292
12293 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12294
12295       </div>
12296       <div class="tags">
12297
12298
12299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12300
12301
12302       </div>
12303     </div>
12304     <div class="padding"></div>
12305
12306     <div class="entry">
12307       <div class="title">
12308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12309       </div>
12310       <div class="date">
12311         30th December 2009
12312       </div>
12313       <div class="body">
12314         <p>Via Slashdot fant jeg en
12315 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12316 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12317 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12318 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12319 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12320
12321 <p>Oppdatering: Kom over
12322 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12323 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12324 på flyplassene.</p>
12325
12326       </div>
12327       <div class="tags">
12328
12329
12330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12331
12332
12333       </div>
12334     </div>
12335     <div class="padding"></div>
12336
12337     <div class="entry">
12338       <div class="title">
12339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12340       </div>
12341       <div class="date">
12342         17th December 2009
12343       </div>
12344       <div class="body">
12345         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12346 av en avgjørelse på årsmøtet i
12347 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12348 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12349 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12350 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12351 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12352 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12353 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12354 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12355 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12356 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12357 til å arrangere
12358 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12359 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12360 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12361 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12362 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12363 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12364 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12365 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12366 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12367 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12368 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12369 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12370 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12371 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12372 Resten er historie. :)</p>
12373
12374       </div>
12375       <div class="tags">
12376
12377
12378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12379
12380
12381       </div>
12382     </div>
12383     <div class="padding"></div>
12384
12385     <div class="entry">
12386       <div class="title">
12387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12388       </div>
12389       <div class="date">
12390          8th December 2009
12391       </div>
12392       <div class="body">
12393         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12394 TV.  Foredraget om
12395 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12396 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12397 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12398 teksting av video skulle gjøres.</p>
12399
12400 <p>NUUG har vært involvert i
12401 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12402 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12403 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12404
12405 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12406 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12407 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12408 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12409 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12410
12411       </div>
12412       <div class="tags">
12413
12414
12415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12416
12417
12418       </div>
12419     </div>
12420     <div class="padding"></div>
12421
12422     <div class="entry">
12423       <div class="title">
12424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12425       </div>
12426       <div class="date">
12427         12th November 2009
12428       </div>
12429       <div class="body">
12430         <p>Dagens
12431 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12432 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12433 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12434 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12435 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12436 interesse.</p>
12437
12438 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12439 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12440 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12441 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12442 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12443 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12444 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12445 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12446 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12447 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12448
12449 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12450 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12451 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12452 nok fortsette å bruke data fra
12453 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12454 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12455 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12456
12457 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12458 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12459 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12460 er ubrukelig til dette.</p>
12461
12462 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12463 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12464 nye i stedet</a>.</p>
12465
12466       </div>
12467       <div class="tags">
12468
12469
12470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12471
12472
12473       </div>
12474     </div>
12475     <div class="padding"></div>
12476
12477     <div class="entry">
12478       <div class="title">
12479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12480       </div>
12481       <div class="date">
12482          6th November 2009
12483       </div>
12484       <div class="body">
12485         <p>Det er svært gledelig å se at
12486 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12487 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12488 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12489 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12490 behandlet, som har
12491 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12492 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12493 Polen.</p>
12494
12495 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12496 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12497 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12498 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12499 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12500 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12501 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12502 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12503 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12504 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12505 publiserer, ikke noen andre.</p>
12506
12507 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12508 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12509
12510       </div>
12511       <div class="tags">
12512
12513
12514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12515
12516
12517       </div>
12518     </div>
12519     <div class="padding"></div>
12520
12521     <div class="entry">
12522       <div class="title">
12523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12524       </div>
12525       <div class="date">
12526          2nd November 2009
12527       </div>
12528       <div class="body">
12529         <p>Under helgens utviklersamling i
12530 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12531 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12532 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12533 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12534 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12535 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12536 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12537 hjertelig velkommen til
12538 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12539 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12540
12541 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12542 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12543 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12544 GNU.</blockquote>
12545
12546       </div>
12547       <div class="tags">
12548
12549
12550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12551
12552
12553       </div>
12554     </div>
12555     <div class="padding"></div>
12556
12557     <div class="entry">
12558       <div class="title">
12559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12560       </div>
12561       <div class="date">
12562         30th October 2009
12563       </div>
12564       <div class="body">
12565         <p>Min hovedbankforbindelse,
12566 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12567 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12568 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12569 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12570 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12571 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12572 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12573 BankID-avtalen.</p>
12574
12575 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12576 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12577 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12578 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12579 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12580 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12581 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12582 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12583 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12584 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12585 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12586 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12587 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12588
12589 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12590 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12591 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12592 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12593 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12594 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12595 passord.</p>
12596
12597
12598 <p>I postbankens
12599 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12600 for BankID</a> står følgende:</p>
12601
12602 <blockquote>
12603   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12604
12605   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12606   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12607   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12608   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12609   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12610   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12611   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12612 </blockquote>
12613
12614 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12615 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12616 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12617 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12618 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12619 for å få BankID.</p>
12620
12621 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12622 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12623 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12624 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12625 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12626 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12627
12628 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12629 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12630 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12631 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12632 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12633 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12634 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12635 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12636 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12637
12638 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12639 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12640 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12641 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12642 begrensing.</p>
12643
12644 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12645 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12646 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12647 nettbankkontroll over egne midler. :(
12648
12649 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12650 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12651 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12652 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12653 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12654 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12655 til BankID-modellen.</p>
12656
12657       </div>
12658       <div class="tags">
12659
12660
12661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12662
12663
12664       </div>
12665     </div>
12666     <div class="padding"></div>
12667
12668     <div class="entry">
12669       <div class="title">
12670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12671       </div>
12672       <div class="date">
12673         10th October 2009
12674       </div>
12675       <div class="body">
12676         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12677 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12678 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12679 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12680 resultatet fra den rettsaken.</p>
12681
12682 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12683 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12684 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12685 sensur".  Jeg tok en titt på
12686 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12687 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12688 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12689 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12690 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12691 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12692 korrekt sitert.</p>
12693
12694 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12695 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12696 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12697 musikkbransjenes egne tall?  De har
12698 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12699 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12700 bruk av musikk.</p>
12701
12702       </div>
12703       <div class="tags">
12704
12705
12706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12707
12708
12709       </div>
12710     </div>
12711     <div class="padding"></div>
12712
12713     <div class="entry">
12714       <div class="title">
12715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12716       </div>
12717       <div class="date">
12718         23rd September 2009
12719       </div>
12720       <div class="body">
12721         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12722 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12723 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12724 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12725 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12726 en
12727 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12728 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12729 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12730 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12731 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12732 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12733 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12734 papirbøker.</p>
12735
12736 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12737 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12738 DRM må anses som et kjøp.</p>
12739
12740       </div>
12741       <div class="tags">
12742
12743
12744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12745
12746
12747       </div>
12748     </div>
12749     <div class="padding"></div>
12750
12751     <div class="entry">
12752       <div class="title">
12753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12754       </div>
12755       <div class="date">
12756         23rd August 2009
12757       </div>
12758       <div class="body">
12759         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12760 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12761 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12762 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12763 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12764
12765 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12766 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12767 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12768 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12769
12770 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12771 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12772 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12773 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12774 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12775 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12776 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12777 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12778
12779 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12780 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12781 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12782 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12783 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12784 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12785 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12786 ikke har sjøkart i båten.</p>
12787
12788 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12789 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12790 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12791 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12792 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12793 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12794 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12795
12796 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12797 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12798 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12799 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12800 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12801
12802 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12803 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12804 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12805
12806 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12807 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12808 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12809 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12810 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12811 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12812
12813       </div>
12814       <div class="tags">
12815
12816
12817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12818
12819
12820       </div>
12821     </div>
12822     <div class="padding"></div>
12823
12824     <div class="entry">
12825       <div class="title">
12826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12827       </div>
12828       <div class="date">
12829          9th July 2009
12830       </div>
12831       <div class="body">
12832         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12833 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12834 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12835 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12836 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12837 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12838 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12839 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12840 UTKAST</a>".</p>
12841
12842 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12843 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12844 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12845 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12846 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12847 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12848 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12849 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12850 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12851 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12852
12853       </div>
12854       <div class="tags">
12855
12856
12857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12858
12859
12860       </div>
12861     </div>
12862     <div class="padding"></div>
12863
12864     <div class="entry">
12865       <div class="title">
12866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12867       </div>
12868       <div class="date">
12869          6th July 2009
12870       </div>
12871       <div class="body">
12872         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12873 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12874 versjon 2 av
12875 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12876 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12877 faktisk var vedtatt etter
12878 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12879 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12880 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12881 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12882 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12883 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12884 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12885 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12886 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12887 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12888 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12889 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12890 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12891 lyden.</p>
12892
12893 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12894 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12895 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12896 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12897 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12898 mot dette i
12899 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12900 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12901
12902 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12903 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12904 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12905 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12906
12907       </div>
12908       <div class="tags">
12909
12910
12911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12912
12913
12914       </div>
12915     </div>
12916     <div class="padding"></div>
12917
12918     <div class="entry">
12919       <div class="title">
12920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12921       </div>
12922       <div class="date">
12923         26th June 2009
12924       </div>
12925       <div class="body">
12926         <p>I
12927 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12928 sin høringsuttalelse</a> til
12929 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12930 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12931 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12932
12933 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12934   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12935   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12936   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12937   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12938   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12939   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12940   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12941   standarder."</blockquote></p>
12942
12943 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12944 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12945 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12946 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12947 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12948 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12949 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12950
12951 under standardisering via IETF, med
12952 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12953 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12954 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12955 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12956 jeg ikke finner tegn til at <a
12957 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12958 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12959 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12960 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12961 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12962 til FLAC.</p>
12963
12964 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12965 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12966 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12967
12968       </div>
12969       <div class="tags">
12970
12971
12972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12973
12974
12975       </div>
12976     </div>
12977     <div class="padding"></div>
12978
12979     <div class="entry">
12980       <div class="title">
12981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12982       </div>
12983       <div class="date">
12984         17th June 2009
12985       </div>
12986       <div class="body">
12987         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12988 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12989 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12990 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12991 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12992 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12993 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12994 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12995 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12996 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12997 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12998 stemmene har vært oppbevart.</p>
12999
13000 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13001 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13002 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13003 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13004 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13005 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13006 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13007 innført.</p>
13008
13009 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13010 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13011 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13012 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13013 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13014 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13015 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13016
13017       </div>
13018       <div class="tags">
13019
13020
13021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13022
13023
13024       </div>
13025     </div>
13026     <div class="padding"></div>
13027
13028     <div class="entry">
13029       <div class="title">
13030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13031       </div>
13032       <div class="date">
13033         19th May 2009
13034       </div>
13035       <div class="body">
13036         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13037 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13038 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13039 uttalelsene som er kommet inn til
13040 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13041 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13042 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13043 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13044 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13045 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13046 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13047 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13048 bidrar positivt.</p>
13049
13050       </div>
13051       <div class="tags">
13052
13053
13054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13055
13056
13057       </div>
13058     </div>
13059     <div class="padding"></div>
13060
13061     <div class="entry">
13062       <div class="title">
13063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13064       </div>
13065       <div class="date">
13066         17th May 2009
13067       </div>
13068       <div class="body">
13069         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13070 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13071 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13072 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13073 dager siden kom
13074 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13075 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13076 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13077 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13078 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13079
13080 <blockquote>
13081 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13082 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13083 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13084 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13085 </blockquote>
13086
13087 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13088 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13089 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13090 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13091 Copyright Treaty Work?</a></p>
13092
13093 <p>Fant lenkene via <a
13094 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13095 på Slashdot</a>.</p>
13096
13097       </div>
13098       <div class="tags">
13099
13100
13101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13102
13103
13104       </div>
13105     </div>
13106     <div class="padding"></div>
13107
13108     <div class="entry">
13109       <div class="title">
13110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13111       </div>
13112       <div class="date">
13113         16th May 2009
13114       </div>
13115       <div class="body">
13116         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13117 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13118 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13119 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13120 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13121 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13122 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13123 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13124 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13125 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13126 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13127 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13128 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13129 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13130
13131 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13132 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13133 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13134 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13135 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13136 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13137 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13138 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13139 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13140 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13141 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13142 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13143 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13144 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13145
13146 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13147 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13148 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13149 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13150 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13151
13152 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13153 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13154 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13155 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13156 ham.</p>
13157
13158 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13159 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13160 titt.</p>
13161
13162       </div>
13163       <div class="tags">
13164
13165
13166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13167
13168
13169       </div>
13170     </div>
13171     <div class="padding"></div>
13172
13173     <div class="entry">
13174       <div class="title">
13175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13176       </div>
13177       <div class="date">
13178         16th May 2009
13179       </div>
13180       <div class="body">
13181         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13182 og
13183 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13184 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13185 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13186 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13187 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13188 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13189 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13190 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13191 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13192 Osloområdet.</p>
13193
13194       </div>
13195       <div class="tags">
13196
13197
13198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13199
13200
13201       </div>
13202     </div>
13203     <div class="padding"></div>
13204
13205     <div class="entry">
13206       <div class="title">
13207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13208       </div>
13209       <div class="date">
13210         10th May 2009
13211       </div>
13212       <div class="body">
13213         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13214 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13215 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13216 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13217 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13218 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13219 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13220 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13221 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13222 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13223 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13224 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13225 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13226 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13227 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13228
13229 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13230 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13231 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13232 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13233 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13234 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13235 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13236 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13237 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13238 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13239 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13240 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13241 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13242 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13243 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13244 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13245 massemarkedet.</p>
13246
13247       </div>
13248       <div class="tags">
13249
13250
13251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13252
13253
13254       </div>
13255     </div>
13256     <div class="padding"></div>
13257
13258     <div class="entry">
13259       <div class="title">
13260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13261       </div>
13262       <div class="date">
13263          9th May 2009
13264       </div>
13265       <div class="body">
13266         <ul>
13267
13268 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13269 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13270 offentligheten.</li>
13271
13272 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13273 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13274
13275 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13276 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13277 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13278
13279 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13280 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13281 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13282
13283 </ul>
13284
13285       </div>
13286       <div class="tags">
13287
13288
13289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13290
13291
13292       </div>
13293     </div>
13294     <div class="padding"></div>
13295
13296     <div class="entry">
13297       <div class="title">
13298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13299       </div>
13300       <div class="date">
13301          7th May 2009
13302       </div>
13303       <div class="body">
13304         <p>Kom over
13305 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13306 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13307 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13308 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13309 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13310 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13311 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13312
13313       </div>
13314       <div class="tags">
13315
13316
13317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13318
13319
13320       </div>
13321     </div>
13322     <div class="padding"></div>
13323
13324     <div class="entry">
13325       <div class="title">
13326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13327       </div>
13328       <div class="date">
13329          2nd May 2009
13330       </div>
13331       <div class="body">
13332         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13333 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13334 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13335 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13336 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13337 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13338 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13339 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13340 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13341 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13342 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13343 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13344 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13345 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13346 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13347 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13348 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13349 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13350 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13351 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13352
13353 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13354 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13355 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13356 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13357 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13358 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13359 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13360 betydelige.</p>
13361
13362       </div>
13363       <div class="tags">
13364
13365
13366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13367
13368
13369       </div>
13370     </div>
13371     <div class="padding"></div>
13372
13373     <div class="entry">
13374       <div class="title">
13375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13376       </div>
13377       <div class="date">
13378         26th April 2009
13379       </div>
13380       <div class="body">
13381         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13382 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13383 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13384 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13385 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13386 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13387 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13388 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13389 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13390 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13391 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13392 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13393 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13394 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13395 I dag er den 70 år.</p>
13396
13397 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13398 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13399 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13400
13401       </div>
13402       <div class="tags">
13403
13404
13405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13406
13407
13408       </div>
13409     </div>
13410     <div class="padding"></div>
13411
13412     <div class="entry">
13413       <div class="title">
13414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13415       </div>
13416       <div class="date">
13417         24th April 2009
13418       </div>
13419       <div class="body">
13420         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13421 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13422 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13423 ting fra noen år tilbake.</p>
13424
13425 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13426 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13427 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13428 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13429 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13430 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13431 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13432 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13433 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13434 Norge AS</a> og
13435 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13436 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13437
13438 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13439 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13440 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13441 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13442 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13443 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13444 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13445
13446       </div>
13447       <div class="tags">
13448
13449
13450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13451
13452
13453       </div>
13454     </div>
13455     <div class="padding"></div>
13456
13457     <div class="entry">
13458       <div class="title">
13459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13460       </div>
13461       <div class="date">
13462         23rd April 2009
13463       </div>
13464       <div class="body">
13465         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13466 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13467 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13468 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13469 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13470 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13471
13472 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13473 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13474 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13475 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13476 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13477 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13478 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13479 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13480 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13481 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13482 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13483 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13484 som kunde.</p>
13485
13486 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13487 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13488 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13489 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13490 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13491 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13492 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13493
13494       </div>
13495       <div class="tags">
13496
13497
13498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13499
13500
13501       </div>
13502     </div>
13503     <div class="padding"></div>
13504
13505     <div class="entry">
13506       <div class="title">
13507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13508       </div>
13509       <div class="date">
13510         23rd April 2009
13511       </div>
13512       <div class="body">
13513         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13514 melder</a> at
13515 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13516 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13517 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13518 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13519 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13520 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13521 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13522 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13523 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13524 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13525 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13526 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13527 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13528 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13529
13530 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13531 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13532 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13533 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13534
13535 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13536 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13537 fortløpende.</p>
13538
13539
13540       </div>
13541       <div class="tags">
13542
13543
13544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13545
13546
13547       </div>
13548     </div>
13549     <div class="padding"></div>
13550
13551     <div class="entry">
13552       <div class="title">
13553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13554       </div>
13555       <div class="date">
13556         21st April 2009
13557       </div>
13558       <div class="body">
13559         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13560 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13561 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13562 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13563 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13564 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13565 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13566 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13567 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13568 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13569 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13570 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13571 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13572 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13573 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13574 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13575
13576       </div>
13577       <div class="tags">
13578
13579
13580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13581
13582
13583       </div>
13584     </div>
13585     <div class="padding"></div>
13586
13587     <div class="entry">
13588       <div class="title">
13589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13590       </div>
13591       <div class="date">
13592         17th April 2009
13593       </div>
13594       <div class="body">
13595         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13596 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13597 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13598 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13599 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13600 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13601 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13602 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13603 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13604 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13605 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13606 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13607 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13608 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13609 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13610 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13611
13612       </div>
13613       <div class="tags">
13614
13615
13616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13617
13618
13619       </div>
13620     </div>
13621     <div class="padding"></div>
13622
13623     <div class="entry">
13624       <div class="title">
13625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13626       </div>
13627       <div class="date">
13628         12th April 2009
13629       </div>
13630       <div class="body">
13631         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13632 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13633 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13634 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13635 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13636 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13637 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13638 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13639 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13640 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13641 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13642
13643 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13644 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13645 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13646 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13647 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13648 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13649 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13650 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13651
13652 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13653 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13654 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13655 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13656 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13657 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13658 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13659 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13660 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13661 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13662 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13663 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13664 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13665 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13666 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13667 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13668 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13669 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13670 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13671 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13672 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13673 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13674 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13675 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13676 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13677 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13678 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13679 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13680 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13681 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13682 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13683 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13684
13685       </div>
13686       <div class="tags">
13687
13688
13689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13690
13691
13692       </div>
13693     </div>
13694     <div class="padding"></div>
13695
13696     <div class="entry">
13697       <div class="title">
13698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13699       </div>
13700       <div class="date">
13701         10th April 2009
13702       </div>
13703       <div class="body">
13704         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13705 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13706 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13707 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13708 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13709 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13710 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13711 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13712 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13713
13714 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13715 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13716 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13717 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13718 rettet mot seg.</p>
13719
13720       </div>
13721       <div class="tags">
13722
13723
13724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13725
13726
13727       </div>
13728     </div>
13729     <div class="padding"></div>
13730
13731     <div class="entry">
13732       <div class="title">
13733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13734       </div>
13735       <div class="date">
13736         28th March 2009
13737       </div>
13738       <div class="body">
13739         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13740 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13741 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13742 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13743 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13744 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13745 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13746 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13747 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13748 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13749 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13750 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13751 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13752 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13753 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13754 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13755 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13756 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13757 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13758 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13759 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13760 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13761 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13762 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13763 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13764 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13765
13766 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13767 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13768 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13769 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13770 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13771 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13772 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13773 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13774 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13775 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13776 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13777 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13778 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13779 unngå dette dumme.</p>
13780
13781 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13782 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13783 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13784 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13785 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13786 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13787 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13788 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13789
13790 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13791 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13792 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13793 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13794 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13795 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13796 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13797 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13798 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13799 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13800 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13801 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13802 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13803 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13804 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13805 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13806 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13807 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13808 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13809 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13810 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13811 den måten.</p>
13812
13813 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13814 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13815 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13816 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13817 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13818 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13819 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13820 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13821 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13822 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13823 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13824 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13825 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13826 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13827
13828 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13829 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13830 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13831 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13832 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13833 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13834 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13835 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13836 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13837
13838       </div>
13839       <div class="tags">
13840
13841
13842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13843
13844
13845       </div>
13846     </div>
13847     <div class="padding"></div>
13848
13849     <div class="entry">
13850       <div class="title">
13851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13852       </div>
13853       <div class="date">
13854         27th March 2009
13855       </div>
13856       <div class="body">
13857         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13858 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13859 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13860 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13861 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13862 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13863 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13864 antagelsene som legges til grunn.</p>
13865
13866 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13867 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13868 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13869 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13870 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13871 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13872 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13873 middelalderen.</p>
13874
13875 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13876 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13877 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13878 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13879 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13880 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13881 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13882 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13883 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13884 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13885 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13886 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13887 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13888 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13889 dag.</p>
13890
13891 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13892 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13893 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13894 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13895 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13896 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13897 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13898 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13899 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13900 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13901 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13902 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13903 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13904 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13905 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13906 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13907 og matematikk.</p>
13908
13909 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13910 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13911 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13912 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13913 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13914 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13915 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13916 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13917 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13918 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13919 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13920 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13921 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13922 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13923 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13924 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13925
13926       </div>
13927       <div class="tags">
13928
13929
13930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13931
13932
13933       </div>
13934     </div>
13935     <div class="padding"></div>
13936
13937     <div class="entry">
13938       <div class="title">
13939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13940       </div>
13941       <div class="date">
13942         19th March 2009
13943       </div>
13944       <div class="body">
13945         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13946 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13947 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13948 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13949 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13950 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13951 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13952 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13953 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13954 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13955 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13956 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13957 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13958 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13959 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13960 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13961 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13962 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13963 må strammes skikkelig til før første
13964 utskrift.</p>
13965
13966 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13967 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13968 limingen, som
13969 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13970 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13971 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13972 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13973 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13974 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13975 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13976
13977       </div>
13978       <div class="tags">
13979
13980
13981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13982
13983
13984       </div>
13985     </div>
13986     <div class="padding"></div>
13987
13988     <div class="entry">
13989       <div class="title">
13990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13991       </div>
13992       <div class="date">
13993         15th March 2009
13994       </div>
13995       <div class="body">
13996         <p>Jeg kom over bloggposten
13997 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13998 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13999 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14000 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14001 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14002
14003       </div>
14004       <div class="tags">
14005
14006
14007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14008
14009
14010       </div>
14011     </div>
14012     <div class="padding"></div>
14013
14014     <div class="entry">
14015       <div class="title">
14016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14017       </div>
14018       <div class="date">
14019         13th March 2009
14020       </div>
14021       <div class="body">
14022         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14023 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14024 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14025
14026 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14027 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14028 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14029 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14030 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14031 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14032 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14033 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14034 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14035 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14036 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14037 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14038 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14039 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14040
14041 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14042 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14043 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14044 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14045 publisert offentlig på web.</p>
14046
14047       </div>
14048       <div class="tags">
14049
14050
14051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14052
14053
14054       </div>
14055     </div>
14056     <div class="padding"></div>
14057
14058     <div class="entry">
14059       <div class="title">
14060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14061       </div>
14062       <div class="date">
14063         12th March 2009
14064       </div>
14065       <div class="body">
14066         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14067 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14068 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14069 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14070 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14071 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14072 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14073 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14074 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14075 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14076 delen jeg mangler på denne.</p>
14077
14078 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14079 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14080 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14081 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14082 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14083 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14084 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14085 beskrevet på
14086 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14087 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14088 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14089 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14090 vha. et Google-søk
14091 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14092 meg</A> om at en nedgradering
14093 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14094 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14095 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14096 reprap-en kvikner til.</p>
14097
14098       </div>
14099       <div class="tags">
14100
14101
14102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14103
14104
14105       </div>
14106     </div>
14107     <div class="padding"></div>
14108
14109     <div class="entry">
14110       <div class="title">
14111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14112       </div>
14113       <div class="date">
14114         11th March 2009
14115       </div>
14116       <div class="body">
14117         <p>I går
14118 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14119 NUUGs videogruppe
14120 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14121 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14122 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14123 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14124 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14125 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14126 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14127 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14128 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14129
14130 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14131 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14132 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14133 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14134 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14135 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14136
14137 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14138 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14139 religiøst sludder, fra
14140 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14141 i jerusalem</a> via
14142 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14143 vinklede nyheter</a> til
14144 <a
14145 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14146 retorikk</a>, men også fine
14147 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14148 om redningsselskapet</a> og
14149 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14150 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14151 er
14152
14153 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14154 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14155 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14156
14157       </div>
14158       <div class="tags">
14159
14160
14161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14162
14163
14164       </div>
14165     </div>
14166     <div class="padding"></div>
14167
14168     <div class="entry">
14169       <div class="title">
14170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14171       </div>
14172       <div class="date">
14173          6th March 2009
14174       </div>
14175       <div class="body">
14176         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14177 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14178 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14179 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14180 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14181 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14182 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14183 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14184 i denne sammenhengen.</p>
14185
14186       </div>
14187       <div class="tags">
14188
14189
14190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14191
14192
14193       </div>
14194     </div>
14195     <div class="padding"></div>
14196
14197     <div class="entry">
14198       <div class="title">
14199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14200       </div>
14201       <div class="date">
14202          5th March 2009
14203       </div>
14204       <div class="body">
14205         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14206 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14207 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14208 å dømme blir det disse 9:</p>
14209
14210 <ul>
14211
14212 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14213   Jon "maddog" Hall</li>
14214 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14215 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14216   technology used" med Andy Allan </li>
14217 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14218 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14219 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14220 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14221   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14222   JavaBin-miljøet</li>
14223 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14224 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14225   Trachtenberg</li>
14226
14227 </ul>
14228
14229 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14230 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14231 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14232 stort.</p>
14233
14234       </div>
14235       <div class="tags">
14236
14237
14238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14239
14240
14241       </div>
14242     </div>
14243     <div class="padding"></div>
14244
14245     <div class="entry">
14246       <div class="title">
14247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14248       </div>
14249       <div class="date">
14250         15th February 2009
14251       </div>
14252       <div class="body">
14253         <p>I regi av
14254 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14255 startet på
14256 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14257 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14258 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14259 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14260 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14261 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14262 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14263 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14264 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14265 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14266 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14267 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14268 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14269 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14270 automatisk over i spesialkartet.</p>
14271
14272       </div>
14273       <div class="tags">
14274
14275
14276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14277
14278
14279       </div>
14280     </div>
14281     <div class="padding"></div>
14282
14283     <div class="entry">
14284       <div class="title">
14285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14286       </div>
14287       <div class="date">
14288         15th February 2009
14289       </div>
14290       <div class="body">
14291         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14292 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14293 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14294 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14295 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14296 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14297 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14298 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14299 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14300 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14301 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14302 <tt>insserv</tt>.</p>
14303
14304       </div>
14305       <div class="tags">
14306
14307
14308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14309
14310
14311       </div>
14312     </div>
14313     <div class="padding"></div>
14314
14315     <div class="entry">
14316       <div class="title">
14317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14318       </div>
14319       <div class="date">
14320         11th February 2009
14321       </div>
14322       <div class="body">
14323         <p>Jeg ble glad for å se under
14324 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14325 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14326 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14327 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14328 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14329 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14330 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14331 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14332 webserver og komprimert.</p>
14333
14334       </div>
14335       <div class="tags">
14336
14337
14338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14339
14340
14341       </div>
14342     </div>
14343     <div class="padding"></div>
14344
14345     <div class="entry">
14346       <div class="title">
14347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14348       </div>
14349       <div class="date">
14350          3rd February 2009
14351       </div>
14352       <div class="body">
14353         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14354 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14355 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14356 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14357 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14358 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14359 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14360 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14361
14362 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14363 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14364 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14365 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14366 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14367 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14368
14369 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14370 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14371 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14372
14373 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14374 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14375 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14376 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14377 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14378
14379 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14380 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14381 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14382 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14383 arbeidet.</p>
14384
14385       </div>
14386       <div class="tags">
14387
14388
14389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14390
14391
14392       </div>
14393     </div>
14394     <div class="padding"></div>
14395
14396     <div class="entry">
14397       <div class="title">
14398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14399       </div>
14400       <div class="date">
14401          1st February 2009
14402       </div>
14403       <div class="body">
14404         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14405 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14406 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14407 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14408 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14409 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14410 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14411 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14412 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14413 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14414 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14415 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14416 nå får vi se om noen er enig.</p>
14417
14418       </div>
14419       <div class="tags">
14420
14421
14422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14423
14424
14425       </div>
14426     </div>
14427     <div class="padding"></div>
14428
14429     <div class="entry">
14430       <div class="title">
14431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14432       </div>
14433       <div class="date">
14434          1st February 2009
14435       </div>
14436       <div class="body">
14437         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14438 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14439 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14440 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14441 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14442 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14443 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14444 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14445
14446 <p>I dag kom jeg over
14447 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14448 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14449 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14450 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14451 forteller videre at noen jobber med å skrive
14452 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14453 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14454 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14455 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14456 forretningshemmeligheter framover.</p>
14457
14458       </div>
14459       <div class="tags">
14460
14461
14462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14463
14464
14465       </div>
14466     </div>
14467     <div class="padding"></div>
14468
14469     <div class="entry">
14470       <div class="title">
14471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14472       </div>
14473       <div class="date">
14474         31st January 2009
14475       </div>
14476       <div class="body">
14477         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14478 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14479 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14480 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14481 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14482 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14483 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14484
14485 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14486 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14487 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14488 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14489 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14490 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14491
14492 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14493 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14494 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14495 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14496 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14497 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14498 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14499 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14500
14501 <blockquote>
14502 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14503
14504 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14505 som følger:</p>
14506 <ul>
14507 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14508 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14509 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14510 tid.</li>
14511 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14512 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14513 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14514 å delta.</li>
14515 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14516 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14517 bruke den uten begresninger.</li>
14518 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14519 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14520 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14521 </ul>
14522 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14523 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14524 produkter basert på standarden.</p>
14525 </blockquote>
14526
14527 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14528
14529       </div>
14530       <div class="tags">
14531
14532
14533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14534
14535
14536       </div>
14537     </div>
14538     <div class="padding"></div>
14539
14540     <div class="entry">
14541       <div class="title">
14542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14543       </div>
14544       <div class="date">
14545         24th January 2009
14546       </div>
14547       <div class="body">
14548         <p>Kom over
14549 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14550 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14551 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14552 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14553 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14554 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14555 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14556 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14557
14558 <p>Innlegget minner meg på
14559 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14560 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14561 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14562 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14563 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14564 og
14565 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14566 oppløsning.</p>
14567
14568       </div>
14569       <div class="tags">
14570
14571
14572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14573
14574
14575       </div>
14576     </div>
14577     <div class="padding"></div>
14578
14579     <div class="entry">
14580       <div class="title">
14581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14582       </div>
14583       <div class="date">
14584         22nd January 2009
14585       </div>
14586       <div class="body">
14587         <p>I går publiserte
14588 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14589 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14590 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14591 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14592 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14593 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14594 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14595
14596 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14597 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14598 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14599 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14600
14601       </div>
14602       <div class="tags">
14603
14604
14605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14606
14607
14608       </div>
14609     </div>
14610     <div class="padding"></div>
14611
14612     <div class="entry">
14613       <div class="title">
14614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14615       </div>
14616       <div class="date">
14617         22nd January 2009
14618       </div>
14619       <div class="body">
14620         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14621 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14622 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14623 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14624 var involvert i
14625 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14626 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14627 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14628 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14629 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14630 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14631 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14632 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14633 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14634 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14635 opphavsrettsloven.</p>
14636
14637 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14638 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14639 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14640 slike lesere.</p>
14641
14642 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14643 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14644 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14645 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14646 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14647 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14648 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14649 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14650 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14651 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14652 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14653 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14654 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14655
14656 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14657 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14658 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14659 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14660 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14661 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14662 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14663 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14664 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14665 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14666 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14667 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14668 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14669 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14670 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14671 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14672 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14673
14674 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14675 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14676 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14677 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14678 innholdet hvis de endres):</p>
14679
14680 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14681 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14682 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14683 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14684 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14685 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14686 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14687 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14688 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14689 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14690 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14691 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14692 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14693 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14694 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14695 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14696
14697 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14698 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14699 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14700 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14701 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14702 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14703 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14704 strid med kriteriene for Free Software
14705 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14706 av FSF</a>,
14707 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14708 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14709 publisert i
14710 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14711 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14712 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14713 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14714 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14715 og endrer på betingelsene.</p>
14716
14717       </div>
14718       <div class="tags">
14719
14720
14721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14722
14723
14724       </div>
14725     </div>
14726     <div class="padding"></div>
14727
14728     <div class="entry">
14729       <div class="title">
14730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14731       </div>
14732       <div class="date">
14733         15th January 2009
14734       </div>
14735       <div class="body">
14736         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14737 med en norsk utgave av
14738 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14739 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14740 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14741 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14742 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14743 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14744 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14745 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14746 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14747 til ny funksjonalitet.
14748 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14749 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14750 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14751 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14752 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14753 med dem.  Dette blir bra.</p>
14754
14755       </div>
14756       <div class="tags">
14757
14758
14759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14760
14761
14762       </div>
14763     </div>
14764     <div class="padding"></div>
14765
14766     <div class="entry">
14767       <div class="title">
14768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14769       </div>
14770       <div class="date">
14771          8th January 2009
14772       </div>
14773       <div class="body">
14774         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14775 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14776 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14777 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14778 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14779 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14780 er skammelig.</p>
14781
14782 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14783 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14784 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14785 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14786 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14787 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14788 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14789 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14790 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14791 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14792 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14793 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14794 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14795 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14796
14797 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14798 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14799 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14800 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14801 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14802 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14803 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14804 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14805 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14806 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14807 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14808 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14809 motsatte er bevist.</p>
14810
14811 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14812 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14813 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14814 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14815 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14816 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14817 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14818 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14819 gangen.</p>
14820
14821 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14822 kontanter for noen dager siden.</p>
14823
14824       </div>
14825       <div class="tags">
14826
14827
14828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14829
14830
14831       </div>
14832     </div>
14833     <div class="padding"></div>
14834
14835     <div class="entry">
14836       <div class="title">
14837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14838       </div>
14839       <div class="date">
14840          2nd January 2009
14841       </div>
14842       <div class="body">
14843         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14844 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14845 i dag.</p>
14846
14847 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14848 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14849 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14850 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14851 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14852 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14853 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14854 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14855 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14856 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14857 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14858
14859 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14860 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14861 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14862 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14863 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14864
14865 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14866 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14867 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14868 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14869 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14870 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14871 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14872 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14873 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14874 når rammen begynner å ta form.</p>
14875
14876 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14877 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14878 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14879 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14880 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14881 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14882
14883       </div>
14884       <div class="tags">
14885
14886
14887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14888
14889
14890       </div>
14891     </div>
14892     <div class="padding"></div>
14893
14894     <div class="entry">
14895       <div class="title">
14896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14897       </div>
14898       <div class="date">
14899         26th December 2008
14900       </div>
14901       <div class="body">
14902         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14903 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14904 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14905 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14906 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14907 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14908 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14909 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14910 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14911 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14912 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14913 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14914 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14915 Kleveland laget i sin tid.</p>
14916
14917 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14918 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14919 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14920 og
14921 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14922 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14923 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14924 stavekontrollen.</p>
14925
14926       </div>
14927       <div class="tags">
14928
14929
14930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14931
14932
14933       </div>
14934     </div>
14935     <div class="padding"></div>
14936
14937     <div class="entry">
14938       <div class="title">
14939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14940       </div>
14941       <div class="date">
14942         17th December 2008
14943       </div>
14944       <div class="body">
14945         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14946 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14947 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14948 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14949 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14950 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14951 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14952 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14953 kildekoden er tilgjengelig fra
14954 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14955 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14956 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14957 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14958 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14959 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14960
14961 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14962 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14963 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14964 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14965 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14966 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14967 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14968 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14969 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14970 <pre><blockquote>&lt;object
14971   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14972   width="100%"
14973   height="100%"
14974 &gt;</blockquote></pre></p>
14975
14976 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14977 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14978 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14979 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14980 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14981 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14982 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14983 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14984 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14985 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14986 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14987
14988 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14989 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14990 Eclipse-utvidelse i
14991 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14992 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14993 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14994 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14995 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14996 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14997 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14998 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14999 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15000 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15001 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15002 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15003 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15004
15005 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15006 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15007 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15008 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15009 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15010 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15011 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15012 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15013 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15014 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15015 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15016 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15017 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15018 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15019 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15020 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15021 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15022
15023       </div>
15024       <div class="tags">
15025
15026
15027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15028
15029
15030       </div>
15031     </div>
15032     <div class="padding"></div>
15033
15034     <div class="entry">
15035       <div class="title">
15036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15037       </div>
15038       <div class="date">
15039         16th December 2008
15040       </div>
15041       <div class="body">
15042         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15043 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15044 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15045 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15046 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15047 bedre denne gangen.</p>
15048
15049 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15050 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15051 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15052 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15053 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15054 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15055 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15056 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15057 jul.</p>
15058
15059       </div>
15060       <div class="tags">
15061
15062
15063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15064
15065
15066       </div>
15067     </div>
15068     <div class="padding"></div>
15069
15070     <div class="entry">
15071       <div class="title">
15072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15073       </div>
15074       <div class="date">
15075          9th December 2008
15076       </div>
15077       <div class="body">
15078         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15079 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15080 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15081 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15082
15083 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15084 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15085 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15086 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15087 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15088 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15089 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15090 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15091 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15092 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15093 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15094 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15095
15096       </div>
15097       <div class="tags">
15098
15099
15100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15101
15102
15103       </div>
15104     </div>
15105     <div class="padding"></div>
15106
15107     <div class="entry">
15108       <div class="title">
15109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15110       </div>
15111       <div class="date">
15112          2nd December 2008
15113       </div>
15114       <div class="body">
15115         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15116 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15117 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15118 dager, hvis alt går bra.</p>
15119
15120 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15121 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15122 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15123 bort første pakke.</p>
15124
15125       </div>
15126       <div class="tags">
15127
15128
15129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15130
15131
15132       </div>
15133     </div>
15134     <div class="padding"></div>
15135
15136     <div class="entry">
15137       <div class="title">
15138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15139       </div>
15140       <div class="date">
15141         27th November 2008
15142       </div>
15143       <div class="body">
15144         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15145 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15146 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15147 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15148
15149 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15150 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15151 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15152 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15153
15154       </div>
15155       <div class="tags">
15156
15157
15158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15159
15160
15161       </div>
15162     </div>
15163     <div class="padding"></div>
15164
15165     <div class="entry">
15166       <div class="title">
15167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15168       </div>
15169       <div class="date">
15170         26th November 2008
15171       </div>
15172       <div class="body">
15173         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15174 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15175 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15176 minnet meg på prosjektet Aros.
15177 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15178 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15179 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15180 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15181 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15182
15183       </div>
15184       <div class="tags">
15185
15186
15187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15188
15189
15190       </div>
15191     </div>
15192     <div class="padding"></div>
15193
15194     <div class="entry">
15195       <div class="title">
15196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15197       </div>
15198       <div class="date">
15199         24th November 2008
15200       </div>
15201       <div class="body">
15202         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15203 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15204 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15205 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15206 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15207 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15208 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15209 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15210 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15211 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15212 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15213
15214 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15215 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15216 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15217 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15218 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15219 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15220 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15221 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15222 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15223
15224       </div>
15225       <div class="tags">
15226
15227
15228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15229
15230
15231       </div>
15232     </div>
15233     <div class="padding"></div>
15234
15235     <div class="entry">
15236       <div class="title">
15237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15238       </div>
15239       <div class="date">
15240          4th November 2008
15241       </div>
15242       <div class="body">
15243         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15244 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15245 forsøk.</p>
15246
15247       </div>
15248       <div class="tags">
15249
15250
15251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15252
15253
15254       </div>
15255     </div>
15256     <div class="padding"></div>
15257
15258     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15259     <div id="sidebar">
15260
15261
15262
15263 <h2>Archive</h2>
15264 <ul>
15265
15266 <li>2012
15267 <ul>
15268
15269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15270
15271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15272
15273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15274
15275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15276
15277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15278
15279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15280
15281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15282
15283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15284
15285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15286
15287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (15)</a></li>
15288
15289 </ul></li>
15290
15291 <li>2011
15292 <ul>
15293
15294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15295
15296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15297
15298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15299
15300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15301
15302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15303
15304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15305
15306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15307
15308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15309
15310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15311
15312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15313
15314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15315
15316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15317
15318 </ul></li>
15319
15320 <li>2010
15321 <ul>
15322
15323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15324
15325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15326
15327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15328
15329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15330
15331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15332
15333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15334
15335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15336
15337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15338
15339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15340
15341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15342
15343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15344
15345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15346
15347 </ul></li>
15348
15349 <li>2009
15350 <ul>
15351
15352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15353
15354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15355
15356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15357
15358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15359
15360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15361
15362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15363
15364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15365
15366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15367
15368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15369
15370 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15371
15372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15373
15374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15375
15376 </ul></li>
15377
15378 <li>2008
15379 <ul>
15380
15381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15382
15383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15384
15385 </ul></li>
15386
15387 </ul>
15388
15389
15390
15391 <h2>Tags</h2>
15392 <ul>
15393
15394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15395
15396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15397
15398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15399
15400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15401
15402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15403
15404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15405
15406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15407
15408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15409
15410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15411
15412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15413
15414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15415
15416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (155)</a></li>
15417
15418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15419
15420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15421
15422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15423
15424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15425
15426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15427
15428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15429
15430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15431
15432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15433
15434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15435
15436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15437
15438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (209)</a></li>
15439
15440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15441
15442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15443
15444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15445
15446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (36)</a></li>
15447
15448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (53)</a></li>
15449
15450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15451
15452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15453
15454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15455
15456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15457
15458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15459
15460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15461
15462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15463
15464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
15465
15466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15467
15468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15469
15470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15471
15472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15473
15474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15475
15476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15477
15478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15479
15480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15481
15482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15483
15484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15485
15486 </ul>
15487
15488
15489     </div>
15490     <p style="text-align: right">
15491  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15492 </p>
15493
15494   </body>
15495 </html>