1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
15 siste måneden.
</p
>
20 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
21 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
22 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
23 Norge de siste månedene.
</li
>
25 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
26 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
27 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
28 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
29 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
30 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
31 håper protestene brer om seg.
35 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
36 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
38 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
39 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
42 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
43 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
44 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
47 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
48 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
52 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
55 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
58 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
59 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
60 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
63 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
64 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
65 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
66 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
67 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
70 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
71 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
74 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
75 krise av gangen, takk!
</a
>
79 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
80 Et mangehodet monster
</a
></li
>
83 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
84 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
85 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
89 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
90 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
93 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
94 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
95 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
98 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
99 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
100 Olav Torvund.
</li
>
104 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
109 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
112 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
113 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
114 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
115 er referert på følgende:
</p
>
118 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
119 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
122 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
123 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
124 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
125 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
126 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
129 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
131 <table border=
"1">
132 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
133 programvarepatenter
</td
></tr
>
135 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
136 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
137 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
138 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
139 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
140 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
141 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
142 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
143 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
147 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
148 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
149 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
150 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
151 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
152 skriver han følgende:
</p
>
155 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
156 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
157 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
158 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
161 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
162 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
163 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
164 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
165 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
166 partiet stiller til valg.
</p
>
168 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
169 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
170 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
172 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
173 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
174 korrekturlesing.
</p
>
176 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
177 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
178 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
179 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
182 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
183 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
184 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
185 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
186 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
190 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
191 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
192 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
193 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
194 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
195 misforståelse.
</p
>
200 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
203 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
204 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
205 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
206 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
207 (av
429 kommuner). Siden
208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
209 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
210 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
211 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
212 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
213 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
214 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
215 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
216 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
217 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
218 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
219 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
220 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
222 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
223 brukere av FiksGataMi? Se
224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
225 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
227 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
228 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
233 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
236 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
237 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
238 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
242 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
243 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
244 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
245 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
247 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
248 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
249 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
250 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
252 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
253 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
254 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
255 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
257 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
258 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
259 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
260 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
262 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
263 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
264 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
266 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
267 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
268 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
271 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
272 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
273 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
275 </ul
></p
>
280 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
283 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
284 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
285 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
286 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
287 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
288 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
289 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
290 artikkelen at
</p
>
293 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
294 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
295 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
296 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
297 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
300 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
301 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
302 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
303 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
304 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
305 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
306 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
307 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
308 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
309 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
310 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
311 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
312 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
313 (noe de kanskje angret på
314 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
315 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
316 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
317 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
318 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
319 mediehus nå for tiden.
</p
>
321 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
322 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
323 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
324 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
326 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
327 problemstillingen i sin bok
328 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
329 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
330 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
331 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
332 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
333 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
334 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
335 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
336 mange år nå.
</p
>
341 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
344 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
345 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
346 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
347 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
348 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
349 beskjed om at min henvendelse har fått
350 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
351 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
352 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
355 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
356 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
357 <br
>To: Petter Reinholdtsen
358 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
360 <p
>Hei Petter,
</p
>
362 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
363 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
364 reservere seg på denne måten.
</p
>
366 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
367 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
368 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
369 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
370 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
371 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
373 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
374 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
375 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
376 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
377 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
378 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
379 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
380 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
382 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
383 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
384 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
385 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
386 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
387 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
388 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
389 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
390 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
393 <br
>Stig Hornnes
394 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
397 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
398 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
399 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
400 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
401 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
402 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
403 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
406 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
407 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
408 nøkkel-kryptering, eller
409 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
410 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
411 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
412 matematikk.org
</a
>:
</p
>
415 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
416 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
417 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
418 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
421 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
422 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
423 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
424 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
425 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
426 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
427 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
428 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
429 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
430 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
435 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
438 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
439 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
440 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
441 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
442 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
443 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
444 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
445 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
446 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
447 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
449 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
450 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
451 banker som ikke krever BankID, se
452 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
453 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
454 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
455 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
456 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
457 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
458 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
459 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
460 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
461 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
463 <p
>Når en i tillegg fra
464 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
465 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
466 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
467 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
468 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
469 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
470 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
471 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
473 <p
><blockquote
>
474 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
475 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
476 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
477 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
479 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
480 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
481 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
482 pressemelding[
2].
</p
>
484 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
485 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
487 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
488 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
489 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
490 innlogging med BankID.
</p
>
492 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
493 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
494 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
495 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
496 informasjon om meg.
</p
>
498 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
499 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
500 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
501 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
502 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
503 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
505 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
507 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
508 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
509 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
510 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
511 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
514 <br
>Vennlig hilsen
515 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
518 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
519 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
521 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
522 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
523 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
524 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
525 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
530 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
533 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
534 <description><p
>Leste nettopp
535 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
536 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
537 fingeravtrykksløsningen de lager:
540 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
541 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
542 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
543 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
544 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
545 sveiper en innrullert finger over sensoren.
548 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
549 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
550 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
551 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
552 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
553 som har testet, f.eks.
554 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
555 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
556 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
557 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
558 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
559 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
560 Arabiske Emirater
</a
> av at
561 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
562 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
563 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
564 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
565 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
566 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
568 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
569 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
570 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
575 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
578 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
579 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
581 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
582 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
583 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
584 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
585 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
586 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
587 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
588 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
589 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
590 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
591 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
592 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
593 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
594 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
595 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
597 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
598 brukere av FiksGataMi? Se
599 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
600 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
602 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
603 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
608 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
611 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
612 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
613 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
615 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
616 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
617 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
618 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
619 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
620 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
621 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
622 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
623 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
624 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
625 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
626 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
627 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
628 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
629 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
630 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
631 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
632 kanalens begrensede midler.
</p
>
634 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
635 til Frikanalen. Mens det i
636 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
637 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
641 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
642 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
643 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
644 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
645 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
646 i forbindelse med valg.
650 <p
>Så har kulturdepartementet
651 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
652 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
656 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
657 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
659 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
660 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
661 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
662 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
664 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
665 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
666 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
667 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
671 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
672 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
673 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
674 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
676 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
677 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
678 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
679 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
680 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
684 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
685 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
686 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
687 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
688 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
689 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
690 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
691 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
692 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
693 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
694 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
697 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
698 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
699 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
700 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
701 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
702 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
707 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
710 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
711 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
713 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
714 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
715 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
716 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
717 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
718 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
719 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
720 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
721 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
722 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
723 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
724 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
725 liste og kart er tilgjengelig fra
726 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
729 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
730 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
735 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
738 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
739 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
740 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
742 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
743 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
744 Avsnittet lyder slik:
748 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
749 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
750 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
751 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
752 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
753 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
754 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
755 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
756 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
757 skal håndteres og vil avgjøres.»
761 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
762 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
763 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
767 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
768 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
769 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
770 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
771 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
772 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
775 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
776 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
777 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
778 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
779 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
780 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
781 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
782 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
783 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
784 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
785 sine kunder.
</p
>
787 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
788 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
789 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
790 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
791 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
792 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
793 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
794 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
795 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
796 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
802 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
805 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
806 <description><p
>NRKs program
807 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
808 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
809 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
810 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
811 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
812 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
813 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
819 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
822 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
825 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
826 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
829 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
830 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
833 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
836 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
837 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
840 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
841 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
844 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
845 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
848 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
849 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
850 skepsis.no blogg
</li
>
853 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
856 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
857 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
860 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
861 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
864 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
865 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
868 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
869 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
872 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
873 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
876 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
877 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
880 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
881 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
884 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
885 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
888 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
889 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
892 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
893 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
896 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
899 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
900 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
903 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
904 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
907 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
908 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
911 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
912 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
915 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
916 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
919 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
920 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
923 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
924 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
927 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
928 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
931 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
934 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
935 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
938 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
939 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
942 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
945 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
946 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
950 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
951 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
952 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
954 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
955 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
956 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
957 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
959 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
960 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
961 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
963 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
964 etter
2012-
10-
16.
</p
>
969 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
971 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
972 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
973 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
974 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
975 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
976 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
978 <p
><blockquote
>
979 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
980 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
981 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
982 </blockquote
></p
>
984 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
985 opplever dette? I følge NRK måtte
986 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
987 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
988 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
989 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
995 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
998 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
999 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1000 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1001 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1002 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
1003 referert i blant annet
1004 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
1005 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1006 valgkampstøtte.
</p
>
1008 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
1009 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
1011 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
1012 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
1013 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1014 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1015 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1016 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
1017 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1018 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
1019 forslaget selv...
</p
>
1021 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
1022 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
1023 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1024 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1025 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
1026 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1027 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1028 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1029 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
1030 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
1031 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
1032 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
1033 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
1036 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1037 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
1038 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1039 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1040 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
1041 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
1042 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1043 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1044 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
1045 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
1046 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1047 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
1048 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1049 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
1050 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1051 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1052 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
1054 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1055 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1056 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1057 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1058 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
1060 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1061 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
1066 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
1067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
1068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
1069 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1070 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1071 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
1072 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
1073 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
1074 leserinnlegg på nett.
</p
>
1077 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
1078 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
1080 <p
>Ærede redaktør
</p
>
1082 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1083 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
1084 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
1085 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
1086 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
1087 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1088 billigere skolehverdag.
</p
>
1090 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1091 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1092 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1093 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
1094 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1095 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
1096 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1097 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1098 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
1100 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1101 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1102 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1103 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1104 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1105 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1106 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1107 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
1109 <p
>Vennlig hilsen
1110 <br
>Petter Reinholdtsen
1111 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
1113 <p
>Referanser:
</p
>
1117 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
1118 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
1124 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1125 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
1130 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
1131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
1132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
1133 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
1134 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
1135 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
1136 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1137 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1138 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
1139 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
1141 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1142 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1143 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1144 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
1145 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
1146 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1147 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1148 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
1150 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1151 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
1153 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1154 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
1155 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1156 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
1162 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
1163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
1164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
1165 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
1166 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1167 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1168 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1169 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
1170 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
1171 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1172 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1173 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
1174 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
1175 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
1176 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1177 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1178 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
1180 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
1181 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1182 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1183 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1184 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
1185 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1186 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
1188 <p
><blockquote
>
1189 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
1190 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1191 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1192 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
1193 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1195 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1196 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
1197 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1198 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1199 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
1200 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1201 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1202 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1203 kontanter måtte godtas.
</p
>
1205 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
1206 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1208 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
1209 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
1211 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1212 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
1213 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1214 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1216 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1217 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1218 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
1219 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
1220 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
1222 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1225 <br
>Vennlig hilsen
1226 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1227 </blockquote
></p
>
1229 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1230 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1231 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1232 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1233 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1234 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
1235 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
1236 raskt første dag etter ferien.
</p
>
1238 <p
><blockquote
>
1239 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
1240 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1241 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1242 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1243 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1244 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1245 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1246 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1248 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1250 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1251 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1252 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1253 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1254 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1255 z-strimler og lignende.
</p
>
1257 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1259 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1261 <p
>Svenn Ole Wiik
1262 <br
>rådmann
</p
>
1263 </blockquote
></p
>
1265 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1266 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
1268 <p
><blockquote
>
1269 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
1270 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1271 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1272 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1273 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
1274 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1275 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1276 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1277 <br
> Ballangen?
</p
>
1279 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1280 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1282 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1285 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1286 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1287 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1288 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1289 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1290 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
1292 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1294 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1295 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1296 spurte om.
</p
>
1298 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1299 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1300 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1301 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1302 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1305 <br
>Vennlig hilsen
1306 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1307 </blockquote
></p
>
1309 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1310 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
1312 <p
><blockquote
>
1313 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
1314 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1315 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1316 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1317 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
1318 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1319 <br
> ballangen-helseetat.no
1320 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1321 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
1323 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
1325 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1326 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
1330 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1331 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1332 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
1334 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1335 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1336 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
1338 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1339 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1340 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
1343 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1344 purringen.
</p
>
1346 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1347 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1348 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1351 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1352 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1353 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1354 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1357 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
1359 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1360 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
1362 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1365 <br
>Vennlig hilsen
1366 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1367 </blockquote
></p
>
1369 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1372 <p
><blockquote
>
1373 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1374 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1375 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1376 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1377 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1379 <p
>Hei!
</p
>
1381 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
1384 <br
>Ballangen kommune
1385 <br
>H. Pedersen
</p
>
1386 </blockquote
></p
>
1388 <p
><blockquote
>
1389 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1390 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
1391 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1392 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1394 <p
>Hei
</p
>
1396 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1397 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
1399 <p
>Med vennlig hilsen
1400 <br
>Svenn Ole Wiik
1401 </blockquote
></p
>
1403 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1404 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1405 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1406 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1407 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1408 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1409 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1411 <p
><blockquote
>
1412 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1413 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1414 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1415 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1416 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1417 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1418 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1419 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1420 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1422 <p
>Hei
</p
>
1424 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1427 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1431 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1432 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1433 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1434 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1435 imidlertid meget bra.
1436 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1437 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1438 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1439 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1440 forlanger å betale kontant).
1444 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1446 <p
>Svenn Ole Wiik
1447 <br
>rådmann
</p
>
1448 </blockquote
></p
>
1450 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1451 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1453 <p
><blockquote
>
1454 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1455 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1456 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1457 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1458 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1459 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1460 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1461 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1462 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1464 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1465 <br
>&gt; Hei
1467 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1469 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1471 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1472 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1473 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1474 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1475 <br
>&gt; meget bra.
1477 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1478 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1480 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1481 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1482 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1483 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1484 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1486 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1487 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1490 <br
>Vennlig hilsen
1491 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1492 </blockquote
></p
>
1494 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1495 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1496 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1497 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1498 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1499 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1500 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1502 <p
><blockquote
>
1503 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1504 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1505 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1506 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1508 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1509 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1512 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1513 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1514 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1515 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1516 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1517 z-strimler og lignende.
1520 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1521 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1522 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1524 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1527 <br
>Vennlig hilsen
1528 <br
>Petter Reinholdtsen
1529 </blockquote
></p
>
1531 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1534 <p
><blockquote
>
1536 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1537 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1538 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1539 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1541 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1542 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1543 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1544 dokumentene?
</p
>
1546 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1548 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1549 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1552 <br
>Vennlig hilsen
1553 <br
>Petter Reinholdtsen
1554 </blockquote
></p
>
1556 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1557 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1559 <p
><blockquote
>
1560 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1561 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1562 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1563 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1565 <p
>Hei!
</p
>
1567 <p
>Til orientering:
</p
>
1569 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1572 <br
>Ballangen kommune
1573 <br
>H. Pedersen
</p
>
1574 </blockquote
></p
>
1576 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1577 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1579 <p
><blockquote
>
1580 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1581 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1582 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1583 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1585 <p
>[H. Pedersen]
1586 <br
>&gt; Hei!
1588 <br
>&gt; Til orientering:
1589 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1591 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1592 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1594 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1595 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1596 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1597 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1600 <br
>Vennlig hilsen
1601 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1602 </blockquote
></p
>
1604 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1605 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1607 <p
><blockquote
>
1608 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1609 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1610 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1611 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1612 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1613 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1615 <p
>Hei!
</p
>
1617 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1620 <br
>H. Pedersen
1621 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1622 </blockquote
></p
>
1624 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1625 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1626 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1627 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1628 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1630 <p
><blockquote
>
1631 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1632 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1633 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1634 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1635 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1637 <p
>Hei.
</p
>
1639 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1641 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1642 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1644 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1645 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1646 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1647 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1648 videre nedprioritert.
</p
>
1650 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1651 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1652 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1653 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1655 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1657 <p
>Lillian Sletteng
1658 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1659 </blockquote
></p
>
1661 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1662 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1664 <p
><blockquote
>
1665 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1666 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1667 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1668 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1669 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1670 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1672 <p
>[Lillian Sletteng]
1673 <br
>&gt; Hei.
1675 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1676 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1677 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1679 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1680 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1681 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1682 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1683 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1685 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1686 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1687 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1688 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1690 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1691 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1692 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1696 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1697 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1698 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1699 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1700 skriftlig form.
</p
>
1702 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1707 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1708 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1709 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1710 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1711 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1712 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1715 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1719 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1720 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1724 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1725 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1726 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1727 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1728 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1729 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1730 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1733 <br
>Vennlig hilsen
1734 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1735 </blockquote
></p
>
1737 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1740 <p
><blockquote
>
1741 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1742 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1743 <br
>To: pere (at) hungry.com
1744 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1746 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1747 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1749 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1751 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1753 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1754 </blockquote
></p
>
1756 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1757 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1758 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1759 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1760 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1761 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1762 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1764 <p
><blockquote
>
1765 <p
>Hei
</p
>
1767 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1769 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1770 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1772 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1773 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1776 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1777 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1779 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1780 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1782 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1783 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1786 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1787 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1788 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1790 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1792 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1794 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1796 <p
>Lillian Sletteng
1797 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1799 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1801 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1803 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1804 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1805 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1806 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1807 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1808 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1809 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1810 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1811 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1812 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1813 skal ikke slås sammen.
</p
>
1815 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1816 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1818 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1820 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1821 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1822 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1823 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1824 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1825 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1827 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1829 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1830 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1831 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1832 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1833 </blockquote
></p
>
1835 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1836 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1837 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1838 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1839 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1840 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1841 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1842 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1843 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1845 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1847 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1848 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1849 var fortsatt oppslått samme
1850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1851 som tidligere.
</p
>
1853 <p
><blockquote
>
1854 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1855 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1856 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1857 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1859 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1860 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1861 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1864 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1865 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1867 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1870 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1871 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1872 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1873 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1874 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1875 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1878 <br
>Vennlig hilsen
1879 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1880 </blockquote
></p
>
1882 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1884 <p
><blockquote
>
1885 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1886 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1887 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1888 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1890 <p
>Hei!
</p
>
1892 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1893 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1898 </blockquote
></p
>
1900 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1901 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1902 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1903 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1904 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1905 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1906 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1907 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1909 <p
><blockquote
>
1910 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1911 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1912 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1913 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1914 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1915 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1916 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1917 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1918 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1919 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1921 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1922 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1924 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1925 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1926 alle innbyggere.
</p
>
1928 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1929 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1930 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1931 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1932 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1933 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1934 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1935 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1936 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1938 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1939 sier følgende:
</p
>
1940 <p
><blockquote
>
1941 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1943 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1946 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1947 kontanter brukes.
</p
>
1949 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1950 </blockquote
></p
>
1952 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1953 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1954 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1955 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1956 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1957 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1959 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1964 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1965 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1967 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1968 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1969 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1970 likhetsprinsippet?
</li
>
1972 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1973 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1974 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1975 ettermiddagen?
</li
>
1977 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1980 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1981 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1982 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1983 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1987 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1989 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1990 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1991 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1992 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1995 <br
>Vennlig hilsen
1996 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1997 </blockquote
></p
>
1999 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2000 følge opp med en ny epost.
</p
>
2002 <p
><blockquote
>
2003 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
2004 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2005 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
2006 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
2007 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2008 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2009 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2010 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2011 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2012 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
2014 <p
>[Petter Reinholdtsen]
2015 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
2017 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
2018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
2021 <br
>Vennlig hilsen
2022 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2023 </blockquote
></p
>
2025 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2026 på mine spørsmål.
</p
>
2028 <p
><blockquote
>
2029 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
2030 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
2031 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2032 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2033 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
2035 <p
>Hei
</p
>
2037 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2038 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2041 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2044 <p
>Med vennlig hilsen
2045 <br
>Anne Lundberg
</p
>
2046 </blockquote
></p
>
2048 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2049 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
2051 <p
><blockquote
>
2052 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
2053 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2054 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
2055 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2056 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
2057 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2058 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2059 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2060 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2061 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2062 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
2064 <p
>[Anne Lundberg]
2065 <br
>&gt; Hei
2067 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2068 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2069 <br
>&gt; kan.
2071 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2072 <br
>&gt; fra oss.
2074 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
2075 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
2077 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
2078 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
2080 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
2081 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
2083 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2084 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
2086 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2087 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2088 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2089 postjournal.
</p
>
2092 <br
>Vennlig hilsen
2093 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
2094 </blockquote
></p
>
2097 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
2099 <p
><blockquote
>
2100 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
2101 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2102 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2103 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2104 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
2105 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2106 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2107 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2108 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
2109 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
2110 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2111 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
2113 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2114 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
2115 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
2116 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2118 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
2120 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
2122 <p
>Anne-Rita Nicklasson
2123 <br
>Ordfører
</p
>
2124 </blockquote
></p
>
2126 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2127 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
2132 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
2133 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
2134 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
2135 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
2136 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2137 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
2138 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2139 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2140 har endret seg siden da.
</p
>
2142 <p
>Alle kan delta.
2143 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
2144 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
2149 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
2150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
2151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
2152 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
2153 <description><p
>Et av grunnlagene for
2154 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
2155 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2156 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2157 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
2158 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2159 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2160 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2162 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
2163 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2164 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2165 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2166 henvendelsen.
</p
>
2168 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2169 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
2170 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2174 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
2175 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
2176 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
2177 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
2178 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
2181 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
2182 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2183 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2184 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2190 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
2191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
2192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
2193 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
2194 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2195 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
2196 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
2197 det vi sendte ut:
</p
>
2199 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
2201 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2202 synonymordliste
</strong
></p
>
2204 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2205 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2206 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
2208 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2209 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2210 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2211 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2212 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2213 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2214 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
2216 <p
><blockquote
>
2217 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2218 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2219 Petter Reinholdtsen.
2220 </blockquote
></p
>
2222 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2223 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2224 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2225 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
2227 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2228 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2229 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2232 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2233 fra prosjektsidene på
2234 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
2235 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
2237 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2238 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2239 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2240 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2241 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2242 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
2244 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2245 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2246 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2247 også svært velkomne.
</p
>
2249 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
2251 <p
><blockquote
>
2252 Axel Bojer, prosjektdeltager
2253 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2254 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
2255 </blockquote
></p
>
2257 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2261 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2262 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
2263 <li
>Samiske korrekturverktøy:
2264 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
2265 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2266 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
2267 <li
>Last ned ordlistene:
2268 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
2269 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
2272 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
2274 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
2278 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
2279 release often enough to justify three digits.
</li
>
2280 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2281 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
2282 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2283 control where to install these.
</li
>
2284 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2285 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
2286 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
2287 updated script.
</li
>
2288 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
2289 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2290 allowing words like e-post.
</li
>
2291 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
2292 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
2298 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2301 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2302 <description><p
>Som jeg
2303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2304 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2305 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2306 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2307 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2309 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2310 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2311 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2312 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2313 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2319 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
2320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
2321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
2322 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2323 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2324 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2325 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2326 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
2327 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
2328 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2329 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2330 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2331 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
2335 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
2336 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
2337 2012-
09-
21</li
>
2339 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
2340 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2341 2012-
09-
22, basert på
2342 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
2344 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2345 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2346 2012-
09-
22.
</li
>
2350 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2351 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
2356 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
2357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
2358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
2359 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2360 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2361 Cabinet Office i England ved navn
2362 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
2363 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2364 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2365 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2366 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
2367 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2368 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2369 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2370 fra starten av rapporten:
</p
>
2373 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2374 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2375 international development, medicine, and business to identify which
2376 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2377 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
2379 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2380 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
2383 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2384 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2385 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2386 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2387 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
2392 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
2393 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
2394 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
2395 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
2396 <description><p
>Veldig morsomt å se at
2397 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
2398 Akershus
</a
> bruker kart fra
2399 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
2400 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
2401 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2402 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
2403 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
2404 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2405 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2408 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2409 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2410 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2411 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
2416 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2419 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2420 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2422 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2423 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2424 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2425 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2426 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2427 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2428 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2429 kan ha valg over Internet.
</p
>
2431 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2432 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2433 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2434 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2435 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2436 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2438 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2439 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2440 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2443 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2444 stemmegivning
</strong
></p
>
2446 <p
>Petter Reinholdtsen
2447 <br
>Leder i foreningen NUUG
2448 <br
>2006-
09-
30</p
>
2450 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2451 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2452 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2453 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2454 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2456 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2457 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2458 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2459 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2460 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2464 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2465 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2466 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2467 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2468 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2469 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2470 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2471 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2473 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2474 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2477 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2478 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2479 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2480 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2481 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2484 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2485 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2489 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2490 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2492 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2493 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2494 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2495 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2496 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2497 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2498 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2499 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2500 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2501 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2502 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2503 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2504 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2505 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2506 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2507 kontrolleres på nytt.
</p
>
2509 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2510 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2511 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2512 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2513 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2514 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2515 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2516 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2517 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2518 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2519 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2520 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2521 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2522 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2523 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2524 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2525 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2526 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2527 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2528 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2529 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2530 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2532 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2534 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2535 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2536 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2537 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2538 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2539 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2540 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2541 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2542 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2543 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2544 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2545 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2547 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2548 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2549 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2550 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2551 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2553 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2555 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2556 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2557 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2558 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2559 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2560 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2561 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2562 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2563 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2566 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2567 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2568 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2569 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2570 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2571 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2572 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2573 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2574 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2575 problemene.
</p
>
2577 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2579 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2580 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2581 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2582 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2583 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2584 fri programvare.
</p
>
2586 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2587 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2588 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2589 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2590 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2591 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2592 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2593 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2594 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2595 et fri programvaresystem.
</p
>
2597 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2598 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2599 bør vurderes nøye.
</p
>
2601 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2602 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2603 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2604 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2605 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2606 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2607 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2608 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2609 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2610 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2611 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2612 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2613 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2614 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2615 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2617 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2618 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2619 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2620 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2621 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2622 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2624 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2625 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2626 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2627 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2629 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2630 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2631 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2632 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2633 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2634 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2635 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2636 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2637 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2638 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2639 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2640 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2641 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2642 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2644 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2648 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2649 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2650 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2651 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2653 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2654 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2656 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2657 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2659 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2660 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2662 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2663 elektroniske valgsystemer må være
2664 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2666 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2667 elektronisk stemmegivingssystem
2668 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2670 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2671 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2673 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2674 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2675 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2676 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2678 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2679 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2681 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2682 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2683 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2684 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2686 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2687 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2688 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2690 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2692 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2697 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2698 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2699 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2700 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2701 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2702 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2707 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2710 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2711 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2713 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2714 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2715 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2716 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2717 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2718 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2720 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2721 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2722 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2723 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2724 har laget og publisert
2725 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2726 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2729 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2730 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2731 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2732 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2733 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2734 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2735 haster med å få gjort.
</p
>
2737 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2738 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2739 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2740 andre til å signere er det
2741 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2742 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2743 bare å sette igang!
</p
>
2748 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2751 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2752 <description><p
>I dag fyller
2753 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2754 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2755 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2760 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2763 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2764 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2765 et flott oppslag om bruken av
2766 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2767 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2768 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2769 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2770 vært vellykket.
</p
>
2772 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2773 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2774 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2775 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2778 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2779 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2783 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2784 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2785 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2789 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2790 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2791 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2792 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2797 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2800 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2801 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2802 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2803 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2806 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2807 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2808 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2809 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2810 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2812 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2814 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2815 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2816 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2817 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2822 <title>OOXML og standardisering
</title>
2823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2825 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2826 <description><p
>DIFI har
2827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2828 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2829 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2830 OOXML. I den anledning minnes jeg
2831 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2832 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2833 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2834 frie og åpne standarder.
</p
>
2836 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2837 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2838 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2839 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2840 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2841 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2842 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2843 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2845 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2846 kommentaren er oppdatert) i følge
2847 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2848 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2849 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2850 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2852 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2853 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2854 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2855 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2856 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2857 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2858 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2859 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2860 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2865 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2868 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2869 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2870 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2871 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2872 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2874 <p
><blockquote
>
2875 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2876 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2877 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2878 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2880 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2881 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2882 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2883 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2885 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2886 (og debian-edu-announce) og
2887 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2888 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2890 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2891 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2893 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2894 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2896 <p
>Jeg antar du har funnet
2897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2898 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2899 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2900 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2902 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2903 å finne...
</p
>
2904 </blockquote
></p
>
2905 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2910 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2913 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2914 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2915 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2916 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2917 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2918 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2919 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2920 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2921 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2922 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2923 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2924 oversettelse.
</p
>
2926 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2927 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2928 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2929 "fri bar
"».
</p
>
2931 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2933 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2934 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2935 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2936 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2941 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2944 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2945 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2946 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2947 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2948 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2949 representanter fikk en norsk utgave av boken
2950 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2951 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2952 prioritere utvikling i
2953 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2954 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2955 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2956 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2957 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2958 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2959 i debatten.
</p
>
2961 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2962 trykking med en av de mange
2963 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2964 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2965 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2966 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2967 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2968 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2970 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2971 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2972 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2973 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2974 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2976 <p
>Jeg har satt opp
2977 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2978 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2979 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2980 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2981 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2982 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2983 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2984 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2985 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2986 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2987 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2988 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2989 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2990 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2991 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2992 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2994 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2995 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2996 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2997 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2998 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2999 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
3000 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3001 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
3002 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
3003 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
3005 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
3006 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3007 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
3012 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3015 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3016 <description><p
>I føljetongen om H
.264
3017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
3018 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3019 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3020 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3021 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
3023 <p
><blockquote
>
3024 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
3025 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3026 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3027 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3028 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3030 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3032 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3033 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
3035 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3036 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3037 the License is provided as a convenience and for informational
3038 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3039 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3041 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3042 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3043 is very easy to search.
</p
>
3045 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3046 assistance, please let me know.
</p
>
3048 <p
>Kind regards,
</p
>
3050 <p
>Sidney A. Wolf
3051 <br
>Manager, Global Licensing
3052 <br
>MPEG LA
</p
>
3053 </blockquote
></p
>
3055 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3056 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3057 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3058 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3059 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
3061 <p
><blockquote
>
3062 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
3063 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3064 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3065 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3066 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3068 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3070 <p
>[Sidney Wolf]
3071 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3072 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3073 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3074 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3075 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3077 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3078 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3079 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
3080 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3081 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3082 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3083 others to read?
</p
>
3085 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3086 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3087 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
3089 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3090 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3091 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3092 Norwegian ones on that list.
</p
>
3094 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3095 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
3097 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
3100 <br
>Happy hacking
3101 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3102 </blockquote
></p
>
3104 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3105 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
3106 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3108 <p
><blockquote
>
3109 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
3110 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3111 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3112 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3113 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3115 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3117 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3119 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3120 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3121 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3122 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3123 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3124 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3125 their further reference.
</p
>
3127 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3128 standing on our website according to each program. Due to the large
3129 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3130 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3131 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
3133 <p
>Kind regards,
</p
>
3135 <p
>Sidney A. Wolf
3136 <br
>Manager, Global Licensing
3137 <br
>MPEG LA
</p
>
3138 </blockquote
></p
>
3140 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3141 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3142 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3143 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
3144 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3145 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
3146 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
3147 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3148 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
3150 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3153 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3154 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3155 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3156 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
3157 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
3162 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
3163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
3164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
3165 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
3166 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
3168 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
3169 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
3170 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
3171 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3172 Postjournal
</a
>.
3173 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
3174 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
3175 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
3177 <table border=
"1">
3178 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
3179 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3180 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3181 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3182 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3183 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3184 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3185 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
3186 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
3187 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3188 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3191 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3192 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3193 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3194 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3195 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
3197 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
3199 <p
><blockquote
>
3200 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3201 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
3203 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3204 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3205 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3206 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3210 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3211 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
3213 <p
>Hei
</p
>
3215 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3216 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3217 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3218 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
3219 </blockquote
></p
>
3221 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
3222 <p
><blockquote
>
3223 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3224 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
3226 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3227 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3228 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3229 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3230 leveringfrekvens?
</p
>
3233 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3234 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
3236 <p
>Hei!
</p
>
3238 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3239 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3240 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3241 leveringsfrekvens.
</p
>
3242 </blockquote
></p
>
3244 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
3245 <p
><blockquote
>
3246 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3247 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
3249 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3250 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3251 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3252 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3253 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3257 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3258 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
3260 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3261 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3262 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3263 gikk tapt.
</p
>
3265 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
3268 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3269 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
3271 <p
>Hei!
</p
>
3273 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3274 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3275 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3276 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3277 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3278 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3279 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3280 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3281 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3282 plass de manglende journalene.
</p
>
3284 </blockquote
></p
>
3287 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
3288 <p
><blockquote
>
3289 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3290 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
3292 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3293 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3294 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3295 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3296 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3300 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3301 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
3303 <p
>Hei,
</p
>
3305 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3306 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
3307 </blockquote
></p
>
3309 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
3310 <p
><blockquote
>
3311 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3312 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3315 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3316 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3317 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3318 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3319 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3320 leveringfrekvens?
</p
>
3324 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3325 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3327 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
3329 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3331 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3332 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3333 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3335 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3336 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3337 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3338 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3339 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3341 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3342 </blockquote
></p
>
3344 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3345 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3346 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3347 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3352 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3355 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3356 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3357 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3358 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3360 <p
><blockquote
>
3361 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3362 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3363 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3364 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3365 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3366 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3368 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3369 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3370 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3372 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3373 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3374 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3375 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3376 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3377 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3378 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3379 konsesjonen.
</p
>
3381 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3382 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3383 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3384 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3386 <p
>Mvh
</p
>
3388 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3391 <br
>Medietilsynet
</p
>
3392 </blockquote
></p
>
3394 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3395 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3400 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
3401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
3402 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
3403 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3404 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3405 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3406 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3407 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3408 forteller historien:
</p
>
3412 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
3413 sjokoladepåstander
</a
></li
>
3415 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
3416 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
3418 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3419 det helse i hver bit?
</a
></li
>
3421 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
3422 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
3424 </ul
></p
>
3426 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3427 Streisand-effekten
</p
>
3432 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3435 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3436 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3437 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3438 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3439 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3440 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3442 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3444 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3445 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3446 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3449 <table border=
"1">
3450 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3451 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3452 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3453 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3456 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3457 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3458 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3459 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3460 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3461 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3462 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3463 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3465 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3466 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3467 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3468 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3469 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3470 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3471 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3472 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3473 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3474 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3475 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3480 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3483 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3484 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3485 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3486 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3487 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3488 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3489 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3491 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3492 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3493 som er basert på Silverlight.
</p
>
3495 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3496 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3497 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3498 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3499 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3500 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3501 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3502 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3503 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3506 <p
><blockquote
>
3508 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3509 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3510 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3511 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3512 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3514 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3515 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3516 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3517 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3518 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3521 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3523 <p
><blockquote
>
3524 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3525 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3526 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3527 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3528 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3529 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3530 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3531 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3532 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3533 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3534 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3535 vil gjelde fram til midten av
2010.
3536 </blockquote
></p
>
3538 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3539 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3540 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3541 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3542 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3545 <br
>Vennlig hilsen
3546 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3547 </blockquote
></p
>
3549 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3550 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3552 <p
><blockquote
>
3553 <p
>From: post (at) rikstv.no
3554 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3555 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3556 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3558 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3560 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3561 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3562 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3563 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3565 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3566 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3567 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3568 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3570 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3571 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3573 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3575 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3577 <p
>Med vennlig hilsen
3578 <br
>Thomas Eikeland
3580 <br
>Kundeservice
3581 <br
>Telefonnummer:
09595
3582 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3583 </blockquote
></p
>
3585 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3586 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3588 <p
><blockquote
>
3589 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3590 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3591 <br
>To: post (at) rikstv.no
3592 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3594 <p
>[Thomas Eikeland]
3595 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3597 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3599 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3600 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3601 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3602 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3603 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3605 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3606 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3610 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3611 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3612 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3616 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3617 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3618 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3619 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3621 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3622 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3624 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3625 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3626 etter
2010.
</p
>
3629 <br
>Vennlig hilsen
3630 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3631 </blockquote
></p
>
3633 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3635 <p
><blockquote
>
3636 <p
>From: Arthur Garnes
3637 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3638 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3639 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3641 <p
>Hei,
</p
>
3643 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3644 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3646 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3647 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3648 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3649 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3650 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3651 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3652 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3653 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3654 kostnadene.
</p
>
3656 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3659 <p
>Med vennlig hilsen
3660 <br
>Arthur Garnes
3661 <br
>Product Manager
</p
>
3663 <p
>Mobil: +
47 98234224
3664 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3666 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3667 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3669 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3671 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3672 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3673 it contains is confidential and intended only for the right
3674 addressee.
</p
>
3675 </blockquote
></p
>
3677 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3683 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3686 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3687 <description><p
>Tidligere leder av
3688 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3689 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3691 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3692 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3693 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3694 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3695 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3696 noen måneder etter at
3697 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3698 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3700 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3702 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3703 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3704 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3705 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3706 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3707 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3709 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3711 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3712 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3713 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3714 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3715 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3716 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3717 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3718 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3719 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3720 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3721 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3722 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3723 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3724 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3725 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3728 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3730 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3731 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3732 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3733 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3734 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3735 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3736 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3737 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3738 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3739 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3741 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3743 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3744 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3745 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3746 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3748 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3750 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3751 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3752 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3753 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3754 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3755 flere år finansiert et prosjekt som heter
3756 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3757 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3758 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3760 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3761 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3763 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3764 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3765 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3766 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3767 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3768 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3769 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3770 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3775 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3778 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3779 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3780 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3781 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3782 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3783 for hele teksten.
</p
>
3785 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3787 <p
><blockquote
>
3788 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3790 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3791 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3792 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3793 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3794 hele offentlig sektor i
3795 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3796 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3797 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3798 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3799 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3800 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3802 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3803 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3804 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3805 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3806 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3807 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3808 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3809 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3810 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3811 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3812 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3813 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3814 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3817 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3818 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3820 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3821 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3822 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3823 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3824 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3825 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3826 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3827 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3828 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3829 </blockquote
></p
>
3831 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3832 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3833 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3834 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3836 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3838 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3839 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3845 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3848 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3849 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3850 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3852 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3853 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3854 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3856 <p
><blockquote
>
3858 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3859 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3860 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3861 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3862 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3864 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3865 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3866 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3867 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3869 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3871 <p
>Mette Haga Nielsen
3872 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3874 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3876 <p
>Informasjonsforvaltning
3878 <p
>Mobil
93 09 83 51
3879 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3880 </blockquote
></p
>
3882 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3883 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3884 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3885 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3886 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3888 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3889 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3890 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3891 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3892 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3897 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3900 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3901 <description><p
>Etter at NRK
3902 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3903 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3904 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3905 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3906 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3907 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3908 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3909 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3910 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3911 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3912 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3913 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3914 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3915 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3916 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3917 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3918 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3919 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3920 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3922 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3923 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3926 <p
><blockquote
>
3927 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3928 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3929 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3930 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3932 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3935 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3936 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3937 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3938 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3940 <p
>The postal address is
</p
>
3942 <p
><blockquote
>
3944 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3947 </blockquote
></p
>
3949 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3951 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3952 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3955 <br
>Happy hacking
3956 <br
>Petter Reinholdtsen
3957 </blockquote
></p
>
3959 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3961 <p
><blockquote
>
3962 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3963 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3964 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3965 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3966 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3968 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3970 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3971 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3973 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3974 technology in your message below, as this technology is commonly used
3975 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3976 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3979 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3980 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3981 party offering such end products and video to End Users concludes the
3982 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3983 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3985 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3986 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3987 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3988 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3989 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3990 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3991 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3993 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3994 License for your review. You should receive the License document
3995 within the next few days.
</p
>
3997 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3998 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3999 portion of our website. For example, you may find our list of
4000 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4002 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
4004 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
4005 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4006 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
4009 <p
>Best regards,
</p
>
4011 <p
>Ryan
</p
>
4013 <p
>Ryan M. Rodriguez
4014 <br
>Licensing Associate
4016 <br
>5425 Wisconsin Avenue
4018 <br
>Chevy Chase, MD
20815
4020 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
4021 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
4022 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
4024 </blockquote
></p
>
4026 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4027 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4028 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
4030 <p
><blockquote
>
4032 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
4033 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4034 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4035 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
4036 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4038 <p
>[Ryan Rodriguez]
4039 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4041 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
4043 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4044 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
4045 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
4047 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
4048 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4049 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
4050 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4051 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
4053 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4054 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
4055 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
4056 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4057 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
4059 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
4062 <br
>Happy hacking
4063 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4064 </blockquote
></p
>
4066 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4067 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4068 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
4069 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4070 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4071 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4072 min epost tidsnok.
</p
>
4074 <p
><blockquote
>
4076 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
4077 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4078 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4079 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4081 <p
>Thank you for your message.
</p
>
4083 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
4084 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
4085 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4086 mpegla.com)
</p
>
4088 <p
>Best regards,
</p
>
4090 <p
>Ryan
</p
>
4092 <p
>Ryan M. Rodriguez
4093 <br
>Licensing Associate
4094 <br
>MPEG LA
</p
>
4096 </blockquote
></p
>
4098 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4099 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4100 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
4105 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
4106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
4107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
4108 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4109 <description><p
>Den norske
4110 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
4111 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4112 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4113 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
4114 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4115 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4116 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4117 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4118 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4119 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4120 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
4121 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4122 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4123 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4124 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4125 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
4126 forespørsel.
</p
>
4128 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4129 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4130 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
4131 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4132 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
4133 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4134 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4135 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
4136 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
4137 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4138 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
4139 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
4140 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
4141 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4142 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4143 stor grad ikke skjer.
</p
>
4145 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
4146 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4147 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4148 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4149 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
4150 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4151 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
4152 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4153 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
4154 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4155 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4156 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
4157 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4158 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4159 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
4160 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4161 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
4162 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4163 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
4165 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4166 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4167 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4168 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
4169 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4170 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
4171 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4172 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
4174 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4175 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4176 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4177 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4178 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4179 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4180 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
4181 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
4182 trengs det programører. :)
</p
>
4184 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4185 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4186 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
4187 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4188 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
4193 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
4194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
4195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
4196 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
4197 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
4199 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4200 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
4201 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
4203 <p
><blockquote
>
4205 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
4206 avtaler
</strong
></p
>
4208 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
4209 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4210 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4213 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4214 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4215 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4216 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4217 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4218 står følgende:
</p
>
4220 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4221 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4222 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4223 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4224 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4225 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4226 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
4228 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4229 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
4231 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4232 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4233 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4234 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
4236 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
4238 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4239 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4240 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
4241 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4242 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4243 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4244 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4245 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4246 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
4247 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
4249 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4250 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4251 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4252 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4253 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4254 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4255 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4256 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4257 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
4259 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4260 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4261 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4262 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
4264 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4265 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4266 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4267 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4268 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
4270 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4271 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4272 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4273 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4274 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4275 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
4278 <br
>Dokumentarkivet i NRK
4279 <br
>v/ Elin Brandsrud
4280 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
4281 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4282 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
4284 </blockquote
></p
>
4287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
4288 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4289 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4290 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4291 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4292 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4293 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4294 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
4296 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
4297 sendte meg til postjournalen for
4298 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
4300 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
4301 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4302 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
4303 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
4304 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
4305 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
4306 Sourcing Service, også omtalt på
4307 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4308 Tenders
</a
> og
4309 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
4310 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4311 forespørsel.
</p
>
4313 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4315 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4316 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
4318 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4319 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4320 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4321 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4322 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
4327 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
4328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
4329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
4330 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
4331 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4332 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4333 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4334 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4336 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
4338 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
4339 Utenriks
</a
> (
11. juni),
4340 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
4341 Reise
</a
> (
22. juni),
4342 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
4344 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
4345 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4346 en kopi av den Østeriske
4347 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
4348 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4349 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4350 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
4351 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4352 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
4353 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
4355 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4356 Norges del er hus i en by beskyttet i
4357 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
4358 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
4359 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4360 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4361 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4362 åndsverkloven.
</p
>
4364 <p
>Hallstatt står på
4365 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
4366 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4367 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4368 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4369 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4375 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4378 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4379 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4380 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4381 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4382 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4383 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4384 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4385 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4386 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4387 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4388 nødvendig, så har store aktører som
4389 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4390 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4391 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4392 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4393 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4394 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4395 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4396 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4397 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4399 <p
><blockquote
>
4401 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4402 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4403 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4404 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4406 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4407 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4408 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4409 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4411 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4412 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4413 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4414 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4415 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4416 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4417 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4419 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4420 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4421 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4423 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4424 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4427 <p
><blockquote
>
4429 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4430 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4431 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4432 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4433 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4434 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4435 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4436 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4437 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4438 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4439 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4441 </blockquote
></p
>
4443 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4444 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4446 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4447 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4448 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4451 <p
><blockquote
>
4453 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4454 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4455 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4456 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4457 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4458 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4459 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4460 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4461 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4462 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4463 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4464 </blockquote
></p
>
4466 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4467 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4468 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4469 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4471 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4472 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4473 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4474 </blockquote
></p
>
4476 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4482 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4485 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4486 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4487 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4488 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4489 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4490 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4491 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4492 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4493 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4494 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4495 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4496 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4497 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4498 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4499 artikkel om at selgerne av
4500 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4501 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4502 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4503 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4505 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4506 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4507 referanser om temaet, fant jeg et
4508 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4509 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4510 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4511 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4512 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4513 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4514 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4515 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4516 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4517 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4518 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4519 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4520 Norge ekskluderes.
</p
>
4522 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4523 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4524 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4525 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4526 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4531 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4534 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4535 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4536 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4537 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4538 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4539 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4541 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4542 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4543 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4544 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4545 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4546 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4547 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4548 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4550 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4551 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4552 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4553 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4555 <p
><blockquote
>
4557 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4559 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4560 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4561 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4562 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4563 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4565 </blockquote
></p
>
4567 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4568 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4569 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4570 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4571 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4572 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4573 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4578 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4581 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4582 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4583 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4584 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4585 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4586 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4587 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4590 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4591 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4592 opp
</a
> ved hjelp av
4593 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4594 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4595 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4597 <p
><table border=
"1">
4598 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4599 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4600 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4601 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4602 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4603 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4604 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4605 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4606 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4607 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4608 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4609 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4610 </table
></p
>
4612 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4613 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4614 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4615 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4616 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4617 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4619 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4620 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4622 <p
><table border=
"1">
4624 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4625 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4626 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4627 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4628 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4629 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4630 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4631 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4632 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4633 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4634 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4635 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4636 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4637 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4638 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4640 </table
></p
>
4642 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4643 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4644 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4645 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4647 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4648 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4649 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4650 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4655 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4658 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4659 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4660 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4661 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4662 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4663 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4664 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4666 <p
><blockquote
>
4668 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4669 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4671 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4672 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4673 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4674 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4675 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4676 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4677 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4678 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4679 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4680 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4681 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4682 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4683 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4684 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4685 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4686 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4687 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4688 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4689 forvaltningslovens krav.
</p
>
4691 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4692 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4693 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4694 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4695 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4697 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4699 </blockquote
></p
>
4701 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4702 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4707 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4710 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4711 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4712 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4713 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4714 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4715 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4716 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4717 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4719 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4720 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4721 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4722 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4723 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4724 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4725 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4728 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4729 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4730 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4731 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4732 informasjon på som åpne data. Jeg har
4733 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4734 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4736 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4737 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4738 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4739 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4740 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4741 med får en kopi.
</p
>
4746 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4749 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4750 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4751 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4752 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4753 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4754 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4755 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4760 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4762 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4763 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4764 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4765 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4766 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4767 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4768 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4769 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4770 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4771 området
10-
35, og jeg har startet på
4772 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4773 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4775 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4777 <dd
>I fjor lanserte
4778 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4779 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4780 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4781 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4782 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4783 kan hentes ut ved hjelp av et
4784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4785 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4786 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4787 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4791 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4793 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4794 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4795 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4796 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4797 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4798 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
4800 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4802 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4803 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4804 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4805 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4810 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4811 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4812 inn driftstoffpriser hver måned og
4813 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4814 PDF-format
</a
>.
</p
>
4816 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4817 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4818 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4819 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4820 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4821 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4822 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4823 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4824 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4825 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4826 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4827 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4832 <th
>Tjeneste
</th
>
4833 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4834 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4835 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4836 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4837 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4838 <th
>Publisert database
</th
>
4839 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4843 <td
>Dinside
</td
>
4844 <td
>(ja)
</td
>
4845 <td
>nei
</td
>
4846 <td
>nei
</td
>
4847 <td
>nei
</td
>
4848 <td
>ja
</td
>
4849 <td
>(ja)
</td
>
4850 <td
>ja
</td
>
4854 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4855 <td
>nei
</td
>
4856 <td
>ja
</td
>
4857 <td
>(ja)
</td
>
4858 <td
>(ja)
</td
>
4859 <td
>nei
</td
>
4860 <td
>nei
</td
>
4861 <td
>ja
</td
>
4865 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4866 <td
>ja
</td
>
4867 <td
>ja
</td
>
4868 <td
>nei
</td
>
4869 <td
>nei
</td
>
4870 <td
>nei
</td
>
4871 <td
>nei
</td
>
4872 <td
>ja
</td
>
4876 <td
>bensinpris.net
</td
>
4877 <td
>ja
</td
>
4878 <td
>nei
</td
>
4879 <td
>nei
</td
>
4880 <td
>nei
</td
>
4881 <td
>nei
</td
>
4882 <td
>nei
</td
>
4883 <td
>nei
</td
>
4888 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4889 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4890 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4891 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4892 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4893 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4894 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4896 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4897 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4898 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4899 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4904 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4905 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4906 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4907 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4908 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4909 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4910 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4911 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4912 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4913 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4914 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4915 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4916 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4917 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4918 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4919 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4920 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4921 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4923 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4924 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4925 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4926 bensinprisene i Norge
4927 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4928 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4929 bensinstasjoner.
</p
>
4931 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4932 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4933 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4934 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4935 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4936 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4937 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4938 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4939 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4944 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4947 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4948 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4949 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4950 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4951 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4952 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4953 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4954 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4955 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4956 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4957 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4958 API-dokumentasjon.
</p
>
4960 <p
>Utrolig nok er det i følge
4961 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4962 Næringsliv
</a
> og
4963 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4964 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4965 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4966 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4967 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4968 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4969 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4970 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4971 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4973 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4974 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4975 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4976 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4977 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4978 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4979 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4981 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4983 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4985 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4986 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4987 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4988 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4989 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4990 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4991 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4992 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4993 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4995 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4997 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4999 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
5000 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5001 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5002 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
5003 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5004 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
5006 <p
><pre
>
5007 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
5008 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
5009 &lt;STASJON
&gt;
5010 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
5011 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
5012 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
5013 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
5014 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
5015 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
5016 &lt;/STASJON
&gt;
5017 &lt;STASJON
&gt;
5018 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
5019 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
5020 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
5021 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
5022 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
5023 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
5024 &lt;/STASJON
&gt;
5026 &lt;STASJON
&gt;
5027 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
5028 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
5029 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
5030 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
5031 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
5032 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
5033 &lt;/STASJON
&gt;
5034 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
5035 </pre
></p
>
5037 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
5039 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
5041 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
5042 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5043 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5044 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5045 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
5046 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
5047 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
5048 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
5050 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
5052 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
5054 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5055 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
5056 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
5057 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
5058 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5059 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
5061 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5062 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5063 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
5065 <p
><table
>
5066 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
5067 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
5068 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
5069 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
5070 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
5071 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
5072 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
5073 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
5074 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
5075 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
5076 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
5077 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
5078 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
5079 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
5080 </table
></p
>
5082 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5083 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
5086 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
5088 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
5090 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5091 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
5092 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
5093 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
5095 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
5097 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
5099 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5100 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5101 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
5102 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
5103 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
5108 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
5109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
5110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
5111 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
5112 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5113 standardkatalog v3.1 blitt
5114 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
5115 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
5116 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
5117 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5119 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
5120 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
5121 med sin blinde kone blant annet
5122 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
5123 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
5125 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
5126 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5129 <p
><blockquote
>
5130 <p
>Bruk av fri programvare
5132 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
5133 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
5134 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5135 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5136 universelt utformet.
"</p
>
5138 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5139 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5140 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5141 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5142 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5143 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
5145 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5146 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5147 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5148 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5149 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5150 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5151 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5152 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5153 programvareleverandør/produsent.
</p
>
5155 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5156 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5157 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
5159 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5160 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5161 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5162 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5163 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5164 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5165 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
5167 </blockquote
></p
>
5169 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5170 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5171 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5172 fungerer fint også for blinde.
</p
>
5174 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5175 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
5176 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
5177 utmerket for blinde.
</p
>
5182 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
5183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
5184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
5185 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
5186 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
5187 musiker og mannen bak
5188 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
5189 i Rosegarden
</a
>
5190 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
5191 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5192 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
5193 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5194 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5195 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
5197 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5199 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
5200 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5201 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
5202 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
5203 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
5204 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5205 musikkundervisning.
</p
>
5207 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5208 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
5210 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5211 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5212 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5213 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
5214 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5215 dette operativsystemet.
</p
>
5217 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5219 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5220 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5221 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5222 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
5224 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5226 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5227 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
5228 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5229 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5230 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
5232 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5234 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5235 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
5236 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
5238 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5239 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
5240 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
5241 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
5242 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
5243 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5244 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
5245 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5246 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5247 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5248 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5249 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
5251 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5252 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
5254 <p
>Eksempel:
</p
>
5256 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5257 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5258 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5259 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5260 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5261 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
5263 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5264 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
5265 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
5267 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
5268 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
5269 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
5271 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
5272 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5273 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5274 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5275 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
5276 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5277 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5278 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5280 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5282 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5283 k3b, openttd og libreoffice.
5285 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5286 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5288 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5289 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5290 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5296 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
5297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
5298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
5299 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
5300 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5301 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
5302 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
5303 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5304 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
5305 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5306 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
5307 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
5309 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
5310 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5311 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5312 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5313 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
5315 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5316 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5317 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5318 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
5319 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
5320 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5321 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
5322 har i dag fokus på Linux.
</p
>
5327 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
5328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
5329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
5330 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
5331 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
5332 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
5333 jeg hadde noen kommentarer til
5334 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
5335 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
5336 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5338 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
5339 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
5341 <p
><blockquote
>
5342 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
5344 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5345 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5346 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5347 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5348 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
5350 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5351 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5352 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5353 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5354 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5355 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5356 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
5358 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5359 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5360 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5361 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5362 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5363 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5364 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5365 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5366 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
5367 </blockquote
></p
>
5372 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
5373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
5374 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
5375 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5376 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5377 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
5378 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
5379 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5380 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5381 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5382 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
5383 sider med innspill
</a
>.
</p
>
5388 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
5389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
5390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
5391 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
5392 <description><p
>I
5393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
5394 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5395 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
5396 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5397 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
5398 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
5400 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5401 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5402 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5403 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5404 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5405 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
5406 git
</a
>.
</p
>
5409 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
5410 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
5411 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5412 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5413 til å ta en sniktitt.
</p
>
5418 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
5419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
5420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
5421 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
5422 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5423 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
5424 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5425 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5426 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5428 <p
><blockquote
>
5430 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5431 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5432 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5433 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5434 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5435 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5436 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5438 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5439 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5440 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5441 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5442 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5446 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5447 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5450 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5451 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5452 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5453 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5454 dialog med informantene.
</p
>
5456 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5457 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5458 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5459 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5460 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5461 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5462 OpenOffice.org.
</p
>
5464 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5465 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5466 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5467 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5468 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5469 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5470 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5471 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5472 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5473 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5476 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5477 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5478 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5479 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5480 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5481 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5482 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5483 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5484 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5485 </blockquote
></p
>
5487 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5488 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5489 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5490 til DUO...
</p
>
5496 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5499 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5500 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5501 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5502 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5503 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5504 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5509 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5512 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5513 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5514 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5515 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5516 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5517 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5518 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5519 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5520 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5521 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5522 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5523 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5524 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5526 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5527 FiksGataMi.
</p
>
5532 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5535 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5536 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5537 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5538 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5540 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5541 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5543 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5545 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5546 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5547 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5548 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5549 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5551 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5552 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5553 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5554 Nord-Odal:
</p
>
5556 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5557 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5558 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5559 pengene.
"</blockquote
></p
>
5561 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5562 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5563 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5564 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5565 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5566 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5567 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5568 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5570 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5572 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5573 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5574 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5575 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5576 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5577 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5578 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5579 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5581 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5582 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5583 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5584 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5585 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5586 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5587 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5588 Norge og verden.
</p
>
5590 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5592 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5593 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5595 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5597 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5599 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5601 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5602 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5604 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5608 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5609 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5610 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5611 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5612 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5613 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5614 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5616 </ul
></p
>
5621 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5624 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5625 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5626 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5627 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5628 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5630 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5632 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5633 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5634 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5635 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5637 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5638 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5639 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5640 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5641 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5642 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5643 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5644 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5646 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5647 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5649 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5650 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5651 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5652 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5653 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5654 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5655 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5656 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5657 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5658 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5659 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5660 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5661 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5662 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5663 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5664 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5665 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5666 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5667 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5668 logistikkproblemer.
</p
>
5670 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5672 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5673 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5674 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5675 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5676 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5677 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5678 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5679 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5680 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5681 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5682 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5683 samarbeid med andre.
5685 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5686 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5687 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5689 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5691 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5692 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5693 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5694 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5695 dette for enhver pris.
</p
>
5697 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5698 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5699 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5700 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5701 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5702 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5703 sliter med uansett OS.
</p
>
5705 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5706 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5707 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5708 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5710 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5711 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5712 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5713 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5714 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5715 mer som krydder å regne.
</p
>
5717 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5718 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5719 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5720 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5721 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5722 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5724 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5725 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5726 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5727 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5728 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5729 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5730 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5731 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5732 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5733 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5735 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5737 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5738 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5739 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5740 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5741 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5742 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5743 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5744 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5745 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5746 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5747 Bill G sine produkter.
5749 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5750 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5752 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5753 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5754 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5755 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5756 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5757 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5758 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5759 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5760 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5765 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5767 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5768 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5769 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5770 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5771 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5773 <p
><blockquote
>
5774 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5776 </blockquote
></p
>
5778 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5779 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5780 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5781 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5782 men raskere hester.
</p
>
5785 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5786 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5787 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5788 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5789 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5790 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5791 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5793 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5794 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5795 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5800 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5803 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5804 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5805 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5807 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5808 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5809 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5810 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5811 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5812 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5813 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5814 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5815 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5816 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5817 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5818 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5819 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5821 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5822 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5823 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5824 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5825 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5827 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5828 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5829 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5830 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5831 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5832 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5833 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5834 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5836 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5837 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5838 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5840 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5841 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5842 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5843 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5845 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5846 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5851 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5854 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5855 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5856 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5857 er tilgjengelige allerede og
5858 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5859 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5860 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5861 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5862 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5863 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5869 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5872 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5873 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5874 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5875 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5876 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5877 styremedlem i foreningen
5878 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5879 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5880 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5881 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5882 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5883 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5884 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5885 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5886 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5889 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5891 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5892 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5893 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5894 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5895 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5896 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5899 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5901 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5902 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5903 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5904 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5905 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5906 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5907 admin-siden).
</p
>
5909 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5911 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5912 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5913 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5914 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5915 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5916 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5918 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5920 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5921 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5922 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5923 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5924 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5925 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5926 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5928 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5930 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5931 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5932 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5933 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5935 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5936 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5938 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5939 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5940 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5941 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5942 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5943 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5944 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5945 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5946 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5947 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5948 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5949 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5950 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5951 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5952 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5953 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5954 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5955 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5960 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5963 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5964 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5965 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5966 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5967 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5968 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5969 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5970 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5971 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5972 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5974 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5975 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5977 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5978 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5980 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5981 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5982 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5983 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5984 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5989 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5992 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5993 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5994 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5995 overraske over at den så ut til å kjøre
5996 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5997 Professional
</a
>.
</p
>
5999 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
6001 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6002 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6003 I følge Wikipedia og
6004 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
6005 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
6006 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6007 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
6009 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6010 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
6011 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
6016 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
6017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
6018 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
6019 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
6020 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6021 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
6022 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6023 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6024 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
6026 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6028 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
6029 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6030 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
6032 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6034 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6035 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6036 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6037 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
6039 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
6040 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6042 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6043 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
6045 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6047 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6048 løsninger.
</p
>
6050 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6051 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6053 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
6054 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6055 under dette.
</p
>
6060 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
6061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
6062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
6063 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
6064 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6065 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
6066 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6067 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
6068 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
6070 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6072 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6073 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6074 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6075 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6076 på like vilkår. Nå er det
6077 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
6078 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6079 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
6081 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6083 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
6084 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6085 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6086 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6087 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6088 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
6089 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
6090 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6091 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
6093 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6094 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6095 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6096 en periode på
5-
6 år.
</p
>
6098 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6099 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6100 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6101 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6102 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6103 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6104 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6105 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6106 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6107 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
6109 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6111 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
6112 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6113 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6114 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
6116 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6117 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6118 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
6119 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6120 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6121 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
6122 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6123 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
6125 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6126 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6127 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6128 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
6129 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
6130 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6131 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
6132 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6135 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6137 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6138 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6139 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6140 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6141 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6142 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
6143 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6144 Foundation.
</p
>
6146 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6147 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6148 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6149 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6150 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6151 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6152 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6153 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
6155 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6156 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6157 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6158 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6159 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6160 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6161 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
6162 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
6164 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6165 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6166 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6167 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6168 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6169 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6170 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
6171 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
6172 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6173 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
6175 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6177 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6178 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6179 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
6180 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6181 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6182 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
6184 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6185 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6187 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6188 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6189 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6190 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6191 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6192 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6193 støttetjenester.
</p
>
6195 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6196 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6197 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6198 selges til kommuner.
</p
>
6203 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
6204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
6205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
6206 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
6207 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6208 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
6209 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6210 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
6211 Skolen
</a
>.
</p
>
6213 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6215 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6216 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6217 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
6219 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6221 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
6222 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6223 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6224 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6225 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6228 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6230 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6231 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6232 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6233 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6234 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
6236 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6238 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6239 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
6240 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6241 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
6243 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6245 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6246 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6247 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
6248 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6249 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6250 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6251 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6252 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
6254 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6255 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6257 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6258 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
6259 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6260 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6261 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
6262 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6263 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6264 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
6265 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6266 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
6271 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
6272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
6273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
6274 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
6275 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6276 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
6277 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
6279 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6281 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6284 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6286 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
6287 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
6288 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
6289 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
6291 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6292 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
6293 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
6294 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6295 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6296 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
6298 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6300 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6301 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
6302 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6303 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6304 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
6306 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6308 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6309 versjoner.
</p
>
6311 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6312 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
6313 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6314 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6315 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6316 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6317 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
6319 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6321 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6322 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
6323 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
6325 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6326 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
6327 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
6328 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
6329 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6332 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6333 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6335 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6336 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6337 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6338 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6339 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6340 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6343 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6344 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6345 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6346 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6347 vil ha det.
</p
>
6352 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
6353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
6354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
6355 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
6356 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6357 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
6358 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
6360 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6361 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6362 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6363 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6364 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6365 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
6367 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
6368 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
6369 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
6370 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
6372 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
6373 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
6374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
6375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
6376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
6377 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
6378 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
6379 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6381 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
6382 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
6383 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6384 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6385 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
6386 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
6387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6388 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
6389 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6390 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
6391 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
6392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
6393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
6398 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
6399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
6400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
6401 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6402 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
6404 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6405 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6406 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6407 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
6409 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6411 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6412 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
6413 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6414 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
6415 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6416 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6417 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6418 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6419 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
6420 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
6422 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6424 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6425 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6426 dette ble levert.
</p
>
6428 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6430 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6431 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6432 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6433 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6434 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6436 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6437 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6438 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6439 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6440 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6441 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6442 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6444 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6445 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6446 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6447 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6448 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6449 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6450 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6452 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6453 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6454 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6455 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6456 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6457 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6458 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6459 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6460 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6461 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6464 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6465 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6466 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6469 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6470 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6471 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6472 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6474 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6476 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6477 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6478 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6479 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6480 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6481 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6483 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6484 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6485 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6486 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6487 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6488 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6489 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6490 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6492 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6493 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6495 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6497 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6498 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6499 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6500 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6501 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6503 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6504 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6506 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6507 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6508 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6509 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6510 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6511 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6512 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6518 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6521 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6522 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6524 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6526 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6527 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6528 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6530 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6532 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6533 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6534 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6535 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6536 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6538 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6540 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6541 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6542 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6543 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6544 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6546 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6548 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6549 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6550 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6551 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6552 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6553 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6554 og foreldre.
</p
>
6556 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6558 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6559 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6560 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6561 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6563 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6565 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6566 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6567 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6568 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6569 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6570 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6571 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6572 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6574 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6576 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6577 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6578 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6579 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6581 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6582 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6584 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6585 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6587 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6588 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6589 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6590 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6591 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6592 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6593 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6594 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6595 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6596 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6597 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6598 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6599 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6600 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6605 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6608 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6609 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6610 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6611 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6612 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6613 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6614 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6615 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6616 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6617 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6618 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6620 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6621 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6622 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6623 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6624 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6627 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6628 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6631 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6632 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6633 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6637 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6638 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6639 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6641 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6642 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6644 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6645 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6647 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6648 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6649 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6651 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6652 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6654 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6655 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6658 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6659 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6661 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6662 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6669 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6672 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6673 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6674 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6675 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6676 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6677 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6679 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6680 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6681 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6682 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6683 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6684 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6685 episodene i en serie.
</p
>
6687 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6688 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6689 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6690 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6691 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6692 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6693 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6694 meningsløs.
</p
>
6699 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6702 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6703 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6704 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6705 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6706 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6707 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6708 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6709 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6710 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6711 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6712 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6714 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6715 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6716 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6717 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6718 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6719 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6720 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6721 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6722 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6723 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6724 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6725 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6727 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6728 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6729 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6731 <p
><blockquote
>
6733 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6734 To: kontakt@min.kommune.no
6738 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6739 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6740 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6741 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6744 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6745 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6746 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6748 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6749 andre kommuner og fiksgatami.
6750 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6751 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6752 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6754 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6755 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6757 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6758 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6760 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6761 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6762 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6763 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6764 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6765 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6766 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6767 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6768 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6769 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6770 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6771 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6772 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6773 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6774 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6775 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6776 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6777 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6778 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6779 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6780 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6781 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6782 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6783 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6784 25. Nissedal kommune,
6785 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6786 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6787 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6788 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6789 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6790 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6791 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6792 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6793 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6794 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6795 35. Ullensvang Herad,
6796 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6797 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6798 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6799 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6800 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6801 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6803 </blockquote
></p
>
6805 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6806 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6807 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6808 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6809 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6810 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6811 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6812 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6813 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6814 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6819 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6822 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6823 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6824 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6825 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6826 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6827 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6828 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6829 valgsystemet.
</p
>
6834 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6837 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6838 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6839 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6840 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6841 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6842 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6843 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6844 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6845 hemmelige valg.
</p
>
6847 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6848 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6851 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6852 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6853 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6854 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6855 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6856 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6859 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6860 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6861 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6862 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6863 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6864 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6865 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6866 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6867 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6868 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6869 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6870 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6871 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6873 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6874 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6875 hindre dette.
</p
>
6877 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6878 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6879 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6880 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6882 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6883 County, California hvordan
6884 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6885 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6886 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6887 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6888 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6889 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6890 programvare, og tilgjengelig fra
6891 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6896 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6899 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6900 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6901 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6902 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6903 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6904 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6905 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6906 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6907 nettsted
</a
>.
</p
>
6909 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6910 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6911 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6912 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6914 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6916 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6917 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6918 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6922 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6923 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6925 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6926 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6928 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6929 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6931 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6933 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6934 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6936 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6937 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6940 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6941 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6943 </ul
></p
>
6945 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6946 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6947 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6948 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6949 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6954 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6956 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6957 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6958 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6959 vi ble brått eier av et hus og skal
6960 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6961 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6962 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6963 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6964 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6965 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6966 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6971 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6974 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6975 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6976 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6977 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6979 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6980 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6981 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6982 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6983 nettleser over Internet. Slike valg
6984 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6985 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6986 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6987 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6989 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6990 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6991 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6992 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6993 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6994 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6995 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6996 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6997 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6998 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6999 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7000 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
7001 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7002 kunde/husstand.
</p
>
7004 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7005 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7006 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7007 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7008 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
7009 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7010 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7011 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
7012 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7013 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7014 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7015 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
7017 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
7018 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7019 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
7020 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7021 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7022 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7023 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
7024 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7025 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7026 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7027 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
7028 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7029 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7030 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7031 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7032 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
7037 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
7038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
7039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
7040 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
7041 <description><p
>Via
7042 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
7043 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
7044 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
7045 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
7046 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7047 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
7048 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7049 en befinner seg.
</p
>
7051 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7053 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
7054 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
7059 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
7060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
7061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
7062 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
7063 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
7064 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7065 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
7066 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7067 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7068 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7069 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
7070 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7071 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
7072 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
7074 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7075 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7076 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
7077 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7078 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
7083 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
7084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
7085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
7086 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
7087 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7088 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
7089 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7090 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7091 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
7092 registrerer at det i Danmark
7093 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
7094 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
7095 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7096 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7097 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7100 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7101 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
7102 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7103 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7104 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
7105 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7106 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
7107 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
7108 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
7109 og bør aldri glemmes.
</p
>
7114 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
7115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
7116 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
7117 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
7118 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7119 personer er en tidligere styreleder i
7120 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
7122 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7124 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7126 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7127 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7128 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7129 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7132 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7134 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7135 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7136 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
7138 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7140 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7141 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7142 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7143 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7144 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7145 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
7147 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7149 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7150 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7151 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7152 utfordringer.
</p
>
7154 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7155 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7156 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7157 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7158 løsningen.
</p
>
7160 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7161 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7162 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7163 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7164 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
7165 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7166 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
7168 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7169 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7170 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7171 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7172 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7173 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7174 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
7176 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7177 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7178 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7179 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7180 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7181 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7182 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
7183 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7184 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7185 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7186 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7187 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7188 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7189 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7190 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7191 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
7193 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7195 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7196 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
7197 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7198 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7199 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7200 Kontact, Kopete, Amarok,
7201 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
7202 rsync, backuppc m.m.
</p
>
7204 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7205 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7207 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
7209 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7210 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7211 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7212 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7213 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7214 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
7216 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7217 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7218 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
7220 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7221 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7222 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7223 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7224 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7225 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7226 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7227 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
7228 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7229 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7230 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7231 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7232 sidelinjen.
</p
>
7237 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
7238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
7239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
7240 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
7241 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7242 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7243 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7244 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
7246 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7247 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7248 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7249 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7250 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7251 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7252 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7253 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7254 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7255 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7256 kriminelt).
</p
>
7258 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7259 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7260 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7261 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7262 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7263 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7264 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7265 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7266 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7267 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
7272 <title>Bombing og skyting
</title>
7273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
7274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
7275 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
7276 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7277 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
7278 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7279 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7280 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
7281 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7282 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
7283 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7284 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
7289 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
7290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
7291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
7292 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7293 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7294 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
7296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
7297 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
7298 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
7299 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7300 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
7302 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
7303 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
7304 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7305 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
7306 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7307 datasettene kan brukes.
</p
>
7309 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
7310 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
7311 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
7312 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7313 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
7314 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7315 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
7316 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7317 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7318 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7319 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
7320 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
7322 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7323 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7324 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7325 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7326 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
7331 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
7332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
7333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
7334 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
7335 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7336 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
7337 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7338 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7339 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7340 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7341 eiendommen.
</p
>
7343 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7344 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7345 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7346 å gjøre et geometrisk søk.
7348 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7349 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
7351 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7352 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
7354 <blockquote
><pre
>
7355 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7356 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
7358 </pre
></blockquote
>
7360 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7361 eiendom basert på koordinat:
</p
>
7363 <blockquote
><pre
>
7364 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7365 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
7367 </pre
></blockquote
>
7369 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7370 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7371 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7372 en HTML-side med informasjon:
</p
>
7374 <blockquote
><pre
>
7375 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
7376 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
7377 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
7379 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
7381 </pre
></blockquote
>
7383 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7384 dokumentert og tilgjengelig på
7385 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
7386 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7387 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7388 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
7390 <blockquote
><pre
>
7391 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
7392 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7395 </pre
></blockquote
>
7397 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7398 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7399 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7400 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7401 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7402 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7403 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7404 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7407 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7408 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7409 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
7411 <blockquote
><pre
>
7412 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
7415 </pre
></blockquote
>
7417 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7418 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7419 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7420 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7426 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7429 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7430 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7431 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7432 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7433 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7434 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7435 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7436 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7437 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7438 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7439 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7440 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7441 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7442 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7445 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7446 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7447 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7452 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7455 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7456 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7457 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7458 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7459 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7460 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7461 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7462 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7463 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7464 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7465 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7466 med FiksGataMi.
</p
>
7468 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7469 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7470 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7471 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7472 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7473 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7474 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7475 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7477 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7478 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7480 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7481 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7482 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7483 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7484 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7485 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7486 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7487 relevant informasjon er
7488 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7489 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7490 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7491 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7492 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7496 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7497 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7498 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7499 forannevnte, eller den polske
7500 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7502 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7503 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7504 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7505 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7506 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7511 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7514 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7515 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7516 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7517 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7518 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7519 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7520 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7522 <p
><blockquote
>
7523 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7524 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7525 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7526 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7527 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7528 ikke ble varslet.
</p
>
7531 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7532 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7533 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7534 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7535 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7536 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7537 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7538 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7539 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7540 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7541 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7542 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7543 trenger den.
</p
>
7545 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7546 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7547 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7548 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7549 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7550 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7551 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7552 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7553 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7554 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7556 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7557 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7558 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7559 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7560 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7561 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7562 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7563 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7568 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7571 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7572 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7573 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7574 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7575 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7576 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7580 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7581 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7582 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7583 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7584 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7585 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7586 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7587 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7588 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7589 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7590 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7591 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7592 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7593 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7594 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7595 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7596 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7597 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7598 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7602 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7603 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7604 tjenesten.
</p
>
7606 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7607 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7612 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7615 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7616 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7617 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7619 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7621 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7623 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7624 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7625 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7626 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7628 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7630 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7631 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7632 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7633 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7634 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7635 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7636 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7637 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7639 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7641 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7642 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7643 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7644 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7646 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7648 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7649 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7650 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7651 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7652 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7654 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7656 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7657 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7658 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7659 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7660 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7661 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7662 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7664 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7665 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7667 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7668 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7669 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7670 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7671 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7672 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7673 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7674 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7675 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7676 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7682 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7685 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7686 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7687 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7688 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7689 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7690 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7691 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7692 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7694 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7695 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7696 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7697 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7698 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7700 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7702 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7703 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7705 <p
><blockquote
>
7707 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7708 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7709 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7711 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7712 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7713 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7714 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7715 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7718 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7719 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7721 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7722 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7723 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7724 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7726 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7727 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7728 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7729 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7732 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7733 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7734 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7736 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7737 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7738 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7739 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7740 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7741 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7742 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7743 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7744 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7746 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7747 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7748 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7749 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7750 i disse dager.
</p
>
7751 </blockquote
></p
>
7753 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7754 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7758 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7759 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7760 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7761 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7762 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7763 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7764 uten offentlige debatt.
</li
>
7766 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7767 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7768 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7769 datalagringsarkiv.
</li
>
7771 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7772 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7773 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7774 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7775 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7777 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7778 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7779 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7780 datalagringsdirektivet.
</li
>
7782 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7783 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7784 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7785 personvernet.
</li
>
7787 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7788 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7789 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7790 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7792 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7793 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7794 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7795 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7796 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7797 snakkes om konsekvensen.
7799 </ul
></p
>
7804 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7807 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7808 <description><p
>I
2005 fortalte
7809 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7810 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7811 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7812 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7813 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7814 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7815 2005 enn i dag.
</p
>
7817 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7818 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7819 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7820 samfunnet.
</p
>
7822 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7823 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7827 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7828 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7829 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7831 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7832 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7833 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7834 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7835 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7837 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7838 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7839 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7841 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7842 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7843 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7846 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7847 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7848 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7849 situasjon.
</li
>
7851 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7852 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7853 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7854 demokratiet.
</li
>
7858 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7859 i dag. Ta en titt på
7860 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7861 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7866 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7867 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7868 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7869 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7870 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7871 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7872 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7873 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7874 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7875 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7876 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7877 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7878 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7880 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7881 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7882 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7883 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7884 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7885 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7886 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7888 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7889 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7890 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7891 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7892 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7893 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7894 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7896 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7897 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7898 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7899 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7900 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7901 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7902 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7904 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7905 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7906 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7907 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7908 offentlige rom.
</p
>
7910 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7911 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7912 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7913 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7914 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7915 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7920 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7923 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7924 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7925 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7926 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7927 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7928 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7929 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7930 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7932 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7934 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7935 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7936 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7938 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7940 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7941 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7942 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7943 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7944 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7945 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7946 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7947 klientsiden.
</p
>
7949 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7950 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7951 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7952 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7953 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7954 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7956 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7957 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7959 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7960 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7961 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7962 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7963 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7964 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7965 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7966 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7967 fra ErgoGroup).
</p
>
7969 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7970 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7971 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7972 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7973 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7974 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7975 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7976 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7978 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7980 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7981 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7982 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7983 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7984 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7985 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7986 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7987 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7988 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7990 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7991 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7992 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7993 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7996 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7997 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7998 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7999 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8000 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8001 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8002 interessert i en liten del av den.
</p
>
8004 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8005 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8006 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8007 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8008 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8009 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
8011 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8013 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8014 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8015 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8016 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8017 f.eks. AskiRaski.
</p
>
8019 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8020 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8021 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
8023 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8025 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8026 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8027 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8028 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8029 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
8031 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8034 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8035 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8036 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
8038 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8039 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8041 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8042 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8043 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8044 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8045 skvettbillig.
</p
>
8047 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8048 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8049 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8050 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8051 Microsoft-løsning.
</p
>
8053 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8054 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
8055 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8056 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8057 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
8059 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8060 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8061 å gjøre det ;-)
</p
>
8066 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
8067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
8068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
8069 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8070 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8071 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8072 Jeg la inn to kommentarer på
8073 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
8074 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
8078 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8079 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8080 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8081 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8082 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
8084 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8085 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8086 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8087 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8088 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8089 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8090 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8091 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8092 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8093 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8094 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
8096 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8097 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8098 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8099 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8100 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8101 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8102 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8103 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8104 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8105 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8106 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8107 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8108 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
8112 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8113 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
8114 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8115 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8116 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8117 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
8122 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
8123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
8124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
8125 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
8126 <description><p
>Etter mandagens lansering av
8127 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
8128 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
8129 saker er allerede løst, og responstiden til
8130 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
8131 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
8132 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
8134 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8135 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
8136 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8137 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8138 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
8139 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8140 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8141 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8142 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8143 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
8145 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8146 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8147 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
8149 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
8152 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8153 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8154 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
8155 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
8156 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8157 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
8158 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8159 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8160 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8161 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
8166 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
8167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
8168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
8169 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
8170 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
8171 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
8172 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
8173 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8174 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8175 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8176 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8177 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8178 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8179 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
8180 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
8182 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
8183 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8184 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8185 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8186 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8187 via FiksGatami så langt.
</p
>
8190 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
8191 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
8192 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
8193 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
8194 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
8195 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
8196 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
8197 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
8198 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
8199 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
8200 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
8201 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
8202 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
8203 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8204 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
8205 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
8206 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
8207 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
8208 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
8209 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
8210 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
8211 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
8212 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
8215 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8216 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8217 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8218 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
8220 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8221 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
8222 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
8223 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
8225 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8226 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
8227 ses kanskje der?
</p
>
8232 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
8233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
8234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
8235 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
8236 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8237 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8238 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
8239 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
8241 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8243 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8244 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8245 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8246 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
8248 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8249 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8250 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8251 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
8253 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8254 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
8256 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8258 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
8259 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8260 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8261 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8264 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8266 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8267 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8268 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8269 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8270 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8271 Skolelinux.
</p
>
8273 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8275 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8276 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8277 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8280 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8281 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8282 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8283 departement en jobb å gjøre.
</p
>
8285 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8287 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8288 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8289 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8290 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
8292 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8293 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
8295 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8296 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8298 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8299 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8300 er en god strategi å bruke.
</p
>
8305 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
8306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
8307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
8308 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
8309 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8310 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
8311 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
8313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
8314 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
8315 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8316 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8317 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
8318 kategoriarbeidet.
</p
>
8320 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8321 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8322 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
8323 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8324 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
8325 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
8327 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8328 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8329 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
8330 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8331 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
8333 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8338 <li
>Hull i veien
</li
>
8339 <li
>Gater/Veier
</li
>
8340 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
8341 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
8342 <li
>Sykkelvei
</li
>
8343 <li
>Glatt vei
</li
>
8344 <li
>Snøbrøyting
</li
>
8345 <li
>Gatelys
</li
>
8346 <li
>Dumpet skrot
</li
>
8347 <li
>Forsøpling
</li
>
8348 <li
>Parkering
</li
>
8349 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
8350 <li
>Hundedritt
</li
>
8351 <li
>Gaterydding
</li
>
8352 <li
>Trafikkskilter
</li
>
8353 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
8354 <li
>Trær
</li
>
8355 <li
>Trafikklys
</li
>
8356 <li
>Park/landskap
</li
>
8357 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
8358 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
8359 <li
>Offentlige toalett
</li
>
8360 <li
>Vannforsyning
</li
>
8361 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
8362 <li
>Oljesøl
</li
>
8363 <li
>Annet
</li
>
8367 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8368 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
8369 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8370 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8371 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
8377 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
8378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
8379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
8380 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
8381 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8382 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
8383 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8384 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8385 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8386 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8387 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8388 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8389 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8390 hvor kommunegrensa går.
</p
>
8392 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8393 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
8394 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8395 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8396 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8399 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8400 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8401 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8402 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8403 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8404 informasjon til riktig kommune.
<p
>
8406 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8408 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
8409 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
8410 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
8411 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8412 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8413 fortsettelsen.
</p
>
8418 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
8419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
8420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
8421 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8422 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8423 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
8424 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8425 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8427 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8429 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8430 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8431 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8432 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8433 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8434 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8435 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8436 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8437 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8438 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8440 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8442 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8443 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8444 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8445 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8447 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8449 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8450 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8451 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8454 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8455 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8456 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8457 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8458 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8459 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8460 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8461 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8462 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8463 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8465 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8466 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8467 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8468 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8469 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8470 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8471 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8472 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8474 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8476 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8479 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8480 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8481 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8482 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8485 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8486 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8487 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8488 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8489 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8492 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8494 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8495 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8496 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8497 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8499 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8500 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8502 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8503 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8504 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8505 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8510 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8513 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8514 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8515 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8516 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8517 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8518 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8521 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8522 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8523 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8524 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8525 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8526 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8528 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8529 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8531 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8532 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8533 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8534 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8535 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8538 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8539 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8540 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8541 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8542 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8543 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8544 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8545 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8546 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8547 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8548 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8551 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8552 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8553 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8554 eller via post.
</p
>
8556 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8557 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8558 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8559 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8560 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8565 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8568 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8569 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8570 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8571 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8572 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8573 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8574 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8575 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8576 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8577 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8578 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8579 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8580 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8581 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8582 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8584 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8585 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8586 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8587 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8588 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8589 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8590 for Oslogrensa.
</p
>
8592 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8593 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8594 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8595 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8596 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8599 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8600 kartet tilgjengelig fra
8601 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8602 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8603 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8604 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8605 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8606 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8607 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8610 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8611 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8612 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8613 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8614 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8615 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8616 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8618 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8619 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8620 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8621 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8622 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8623 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8624 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8625 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8627 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8628 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8629 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8630 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8631 Oslogrensa krysser vei. De ble
8632 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8633 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8634 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8635 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8636 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8639 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8640 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8641 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8642 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8643 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8644 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8645 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8646 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8647 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8648 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8649 informasjon.
</p
>
8654 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8657 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8658 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8659 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8660 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8661 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8663 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8665 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8666 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8667 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8668 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8669 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8670 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8671 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8672 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8674 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8676 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8677 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8679 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8680 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8681 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8682 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8684 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8686 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8687 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8688 elevene skal jobbe.
</p
>
8690 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8692 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8693 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8694 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8695 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8696 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8697 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8698 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8699 og det er synd.
</p
>
8701 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8703 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8704 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8705 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8706 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8707 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8708 av maskinvaren.
</p
>
8710 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8711 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8713 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8714 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8715 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8716 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8717 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8722 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8724 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8725 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8726 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8727 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8728 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8729 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8732 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8734 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8735 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8736 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8737 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8738 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8739 Universitetet i Oslo.
</p
>
8741 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8743 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8744 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8745 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8746 Skulelinux for alvor.
</p
>
8748 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8749 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8750 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8751 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8752 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8753 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8754 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8755 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8756 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8757 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8758 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8759 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8760 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8761 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8762 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8764 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8765 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8766 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8768 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8770 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8772 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8773 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8774 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8775 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8776 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8777 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8781 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8782 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8783 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8784 og det er lett å utvide med fleire.
8786 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8787 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8788 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8789 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8790 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8791 krav til kraftigare tenar heller.
8793 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8794 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8795 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8796 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8800 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8801 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8802 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8803 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8804 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8806 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8808 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8809 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8810 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8811 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8812 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8814 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8816 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8817 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8818 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8819 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8820 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8822 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8823 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8825 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8826 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8827 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8828 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8829 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8830 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8831 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8833 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8834 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8835 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8836 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8837 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8838 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8839 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8840 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8841 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8842 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8843 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8844 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8845 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8846 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8847 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8848 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8849 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8854 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8857 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8858 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8859 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8861 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8862 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8863 oppsummering:
</p
>
8866 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8867 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8868 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8869 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8870 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8871 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8873 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8874 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8875 access cards. Another example is
8876 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8877 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8878 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8879 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8882 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8883 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8884 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8885 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8886 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8887 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8892 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8895 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8896 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8897 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8898 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8899 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8901 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8903 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8904 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8905 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8906 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8907 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8908 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8909 på skolen.
</p
>
8911 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8913 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8914 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8915 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8916 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8917 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8918 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8920 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8922 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8923 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8924 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8925 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8926 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8927 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8928 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8929 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8930 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8931 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8932 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8933 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8935 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8937 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8938 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8939 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8940 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8941 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8942 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8943 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8944 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8945 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8946 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8947 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8948 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8950 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8952 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8953 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8954 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8955 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8956 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8957 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8958 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8959 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8960 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8961 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8962 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8963 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8965 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8966 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8968 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8969 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8970 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8971 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8972 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8973 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8974 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8975 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8976 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8977 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8978 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8979 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8980 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8981 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8982 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8983 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8985 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8986 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8991 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8994 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8995 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8996 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8997 følge med på hvor de beveger seg.
8998 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8999 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
9000 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9001 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9002 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9003 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
9004 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9005 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9006 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9007 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
9009 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9010 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9011 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
9013 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9014 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9015 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
9017 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
9018 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9019 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
9020 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
9021 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9022 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
9023 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9024 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
9025 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
9026 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
9028 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9029 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
9030 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9031 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9032 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9033 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9036 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9037 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9038 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9039 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
9040 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9041 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9042 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
9043 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
9048 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
9049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
9050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
9051 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9052 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9053 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
9054 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9055 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9056 Han er styremedlem i
9057 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
9058 FRISK
</a
>.
</p
>
9060 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9062 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9063 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
9064 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9065 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9066 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9067 Joomla-installasjoner.
</p
>
9069 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9071 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
9072 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
9074 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9075 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
9076 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9077 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
9079 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
9080 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9081 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9082 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9083 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9084 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9085 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
9086 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
9087 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
9088 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
9091 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9093 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9094 enn for andre systemer.
</p
>
9096 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9098 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9099 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9102 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
9103 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
9105 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9106 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
9107 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9108 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
9110 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9112 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9113 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9119 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
9120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
9121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
9122 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
9123 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
9124 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
9125 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
9126 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9127 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
9128 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9129 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
9130 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
9132 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
9133 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
9134 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9135 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9136 ansvarlig.
</p
>
9138 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9139 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9140 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
9142 <p
><blockquote
><pre
>
9143 Fra: Petter Reinholdtsen
9144 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
9145 Til: info (at) stortinget.no
9146 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9148 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9149 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9155 </pre
></blockquote
></p
>
9157 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
9159 <p
><blockquote
><pre
>
9160 From: Postmottak Informasjonshjornet
9161 To: Petter Reinholdtsen
9162 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9163 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
9166 Takk for henvendelsen.
9168 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9169 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9170 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
9172 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
9174 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9175 har vært behandlet i Stortinget.
9177 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9178 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9182 Elin B. Relander Tømte
9183 Stortingets Informasjonsseksjon
9188 </pre
></blockquote
></p
>
9190 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9191 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9192 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
9193 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9194 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9195 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
9200 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
9201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
9202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
9203 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9204 <description><p
>Inspirert av
9205 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
9206 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9207 lyst til å gjøre det samme med folk i
9208 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
9209 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9210 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9211 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9212 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
9214 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
9215 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
9216 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
9217 alltid flere medlemmer, så
9218 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
9219 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
9221 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9223 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
9224 for tiden bor Trondheim. --
>
9225 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
9227 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9228 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
9229 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9230 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9231 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9232 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9233 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
9234 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9235 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
9237 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9239 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9240 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9241 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
9244 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9245 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9248 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9249 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
9250 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9251 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9252 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9253 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9254 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
9256 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9258 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9259 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9260 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
9261 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9262 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
9264 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9266 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9267 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
9269 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9271 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9272 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9273 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9274 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9276 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9277 Thunderbird og Evolution til e-post,
9279 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9281 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9282 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9283 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9284 å bli hektet :)
</p
>
9289 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
9290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9292 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
9293 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9294 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9295 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9296 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9297 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
9298 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9299 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
9301 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9302 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9303 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9304 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9305 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9306 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9307 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9308 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
9310 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9315 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
9316 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
9317 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
9318 deg å gjøre det samme
</li
>
9320 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9321 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
9322 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
9323 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9324 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
9325 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
9327 <li
>Stopp DLD har fått et
9328 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
9329 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9330 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9331 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9332 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
9334 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9335 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9336 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9337 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
9338 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
9341 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9342 grunnloven i Tyskland, og
9343 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
9344 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
9345 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9346 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9347 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9348 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9350 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9351 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
9352 liste
</a
> er tilgjengelig fra
9353 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
9354 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
9356 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9357 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9358 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9359 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9360 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9361 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9362 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9363 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
9364 datatilsynets sider
</a
>.
9366 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9367 jeg at du tar en titt på
9368 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
9369 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
9376 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
9377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
9378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
9379 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
9380 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9381 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9382 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9383 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9384 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9385 kameraet tar opp. :)
</p
>
9387 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9388 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9389 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9390 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9391 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9392 se hva det er som sendes ut.
</p
>
9394 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
9396 <blockquote
><pre
>
9398 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9405 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
9410 </pre
></blockquote
>
9412 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9413 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9414 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9415 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9416 kraftigere scanner. :)
</p
>
9421 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
9422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
9423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
9424 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9425 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9426 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9427 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9428 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9429 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9430 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9433 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9434 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9436 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9437 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9438 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9439 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9443 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9444 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9445 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9446 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9447 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9448 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9449 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9450 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9451 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9452 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9453 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9454 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9455 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9456 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9458 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9459 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9460 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9461 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9463 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9464 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9465 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9467 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9468 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9473 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9474 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9475 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9476 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9477 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9478 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9479 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9483 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9484 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9485 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9487 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9488 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9491 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9492 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9493 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9494 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9496 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9497 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9498 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9499 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9501 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9505 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9506 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9507 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9508 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9509 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9510 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9512 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9513 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9514 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9515 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9516 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9517 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9518 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9519 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9520 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9521 tilsidesette.
</p
>
9523 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9524 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9525 systematisk motarbeidet.
</p
>
9527 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9528 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9533 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9534 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9537 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9538 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9539 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9542 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9543 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9544 perioder.
</li
>
9548 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9549 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9550 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9551 rutine her nå.
</p
>
9555 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9556 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9557 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9558 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9559 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9560 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9561 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9562 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9566 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9568 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9569 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9572 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9575 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9576 <br
>av captain_obvious
</p
>
9578 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9579 historien videre?
</p
>
9581 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9582 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9583 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9584 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9587 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9590 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9591 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9593 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9594 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9595 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9596 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9597 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9598 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9599 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9600 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9602 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9603 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9604 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9606 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9607 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9608 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9609 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9610 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9611 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9612 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9613 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9614 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9615 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9619 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9620 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9621 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9622 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9623 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9624 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9625 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9626 bare en bonus.
</li
>
9628 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9629 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9630 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9631 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9632 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9633 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9634 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9635 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9636 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9637 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9638 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9639 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9640 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9641 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9642 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9643 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9644 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9645 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9646 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9647 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9648 beste læremester.
</li
>
9652 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9653 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9654 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9655 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9658 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9659 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9660 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9661 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9662 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9663 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9664 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9665 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9666 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9667 jeg da lære?
"</p
>
9671 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9672 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9673 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9678 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9681 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9682 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9683 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9684 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9685 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9686 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9688 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9690 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9691 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9692 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9698 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9701 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9702 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9703 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9704 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9706 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9707 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9708 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9709 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9710 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9712 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9713 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9714 legg inn ved å følge instruksene fra
9715 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9716 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9717 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9722 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9724 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9725 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9726 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9727 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9728 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9729 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9730 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9732 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9733 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9734 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9735 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9736 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9737 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9738 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9739 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9740 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9741 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9742 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9748 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9751 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9752 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9753 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9755 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9756 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9759 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9760 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9761 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9762 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9763 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9765 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9766 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9767 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9768 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9769 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9770 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9773 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9774 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9775 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9776 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9777 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9778 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9779 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9782 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9783 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9784 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9785 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9786 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9787 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9789 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9790 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9792 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9793 hvis du har spørsmål om
<acronym
9794 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9797 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9798 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9799 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9801 </blockquote
></p
>
9803 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9804 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9805 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9806 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9807 får snart se om det stemmer.
</p
>
9812 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9815 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9816 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9818 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9819 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9820 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9822 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9823 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9824 egne valg.
</p
>
9826 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9827 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9828 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9830 <p
><blockquote
>
9831 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9832 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9833 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9834 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9835 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9837 </blockquote
></p
>
9839 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9840 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9842 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9843 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9844 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9846 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9847 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9848 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9849 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9850 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9851 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9852 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9857 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9860 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9861 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9862 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9863 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9864 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9865 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9866 nå ikke lenger er gyldig (se
9867 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9868 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9869 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9870 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9871 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9872 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9874 <p
>Det er dukket opp kamera på
9875 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9876 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9877 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9878 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9879 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9880 kamera finnes på websiden for kartet hos
9881 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9886 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9889 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9890 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9891 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9892 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9893 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9894 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9895 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9896 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9898 Selve teksten finner en på bloggen til
9899 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9901 <p
><blockquote
>
9902 <p
>Copying is not theft.
9903 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9904 <br
>Copying it makes one thing more;
9905 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9907 <p
>Copying is not theft.
9908 <br
>If I copy yours you have it too
9909 <br
>One for me and one for you
9910 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9912 <p
>If I steal your bicycle
9913 <br
>you have to take the bus,
9914 <br
>but if I just copy it
9915 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9917 <p
>Making more of a thing,
9918 <br
>that is what we call
"copying
"
9919 <br
>Sharing ideas with everyone
9920 <br
>That
's why copying
9922 <br
>FUN!
</p
>
9923 </blockquote
></p
>
9925 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9926 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9928 <p
><blockquote
>
9929 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9930 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9931 <br
>Kopier den og det er ting til.
9932 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9934 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9935 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9936 <br
>En for meg og en for deg.
9937 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9939 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9940 <br
>så må du ta bussen,
9941 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9942 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9944 <p
>Lage mer av en ting,
9945 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9946 <br
>Deler ideer med enhver
9947 <br
>Det er derfor kopiering
9949 <br
>MORSOMT!
</p
>
9950 </blockquote
></p
>
9952 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9953 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9954 (at) nuug.no.
</p
>
9959 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9962 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9963 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9964 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9965 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9966 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9967 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9968 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9969 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9970 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9972 <p
><blockquote
>
9973 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9974 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9975 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9976 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9978 <p
>Hei.
</p
>
9980 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9981 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9982 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9984 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9985 søke på i
&lt;URL:
9986 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9987 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9989 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9991 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9992 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9994 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9995 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9996 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9997 gjøre egne søk.
</p
>
9999 <p
>Vennlig hilsen,
10001 <br
>Petter Reinholdtsen
10002 </blockquote
></p
>
10004 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
10006 <p
><blockquote
>
10007 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
10008 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
10009 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10010 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10012 <p
>Viser til e-post av
2. november.
10014 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10015 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10016 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10017 personopplysninger.
</p
>
10019 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10020 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
10022 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10023 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10025 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
10027 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10028 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10029 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10032 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10033 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10034 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10035 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10036 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
10037 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
10039 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10040 overvåke med kamera, se lenke:
10041 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
10043 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10044 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10045 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10046 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10047 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
10049 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
10051 <p
>Maria Bakke
10052 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
10053 <br
>Datatilsynet
</p
>
10054 </blockquote
></p
>
10056 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10057 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10058 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10059 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10060 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10061 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10062 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
10063 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
10064 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10065 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10066 konsekvenser.
</p
>
10068 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10069 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10070 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10071 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10072 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
10073 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10074 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
10079 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
10080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
10081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
10082 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
10083 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10084 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
10085 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10086 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
10088 <p
><ul
>
10090 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10091 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10092 XML feature extracts via
10093 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
10094 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
10096 <li
>Geofabric tilbyr
10097 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
10099 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
10100 protobuf binærformat
</a
> og
10101 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
10102 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
10104 <li
>Frikart.no tilbyr
10105 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
10106 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
10108 </ul
></p
>
10110 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
10111 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
10116 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
10117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
10118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
10119 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
10120 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10121 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
10122 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
10123 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10124 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
10125 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
10127 <p
><blockquote
>
10128 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10129 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10130 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10131 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
10133 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10134 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
10135 er å forlede leseren.
</p
>
10137 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10138 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
10140 <p
>Anbefaler forresten å lese
10141 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
10142 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10143 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10144 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10145 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10146 opp under.
</p
>
10147 </blockquote
></p
>
10149 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10152 <p
><blockquote
>
10153 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
10154 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
10155 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
10156 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
10157 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
10159 <p
>Hei Petter.
10160 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10161 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10162 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10163 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
10165 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10166 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10167 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
10169 <p
>Med hilsen,
10170 <br
>-anders
</p
>
10172 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
10173 </blockquote
></p
>
10175 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10176 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10177 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10178 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10179 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
10181 <p
><blockquote
>
10182 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
10183 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
10184 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
10185 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
10186 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
10187 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
10188 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
10190 <p
>[Anders Hofseth]
10191 <br
>> Hei Petter.
</p
>
10193 <p
>Hei.
</p
>
10195 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10196 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10197 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10198 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
10200 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
10201 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
10203 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10204 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10205 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
10207 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10208 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10209 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10212 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10213 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10214 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
10216 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10217 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10218 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
10220 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10221 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10222 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
10223 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
10224 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10225 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10226 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
10228 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10229 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
10230 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
10232 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
10234 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
10235 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
10237 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10238 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10239 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10240 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10241 langt på overtid.
</p
>
10243 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
10245 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10246 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10247 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10248 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10249 ryggraden på plass.
</p
>
10251 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
10253 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10254 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
10255 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
10258 <p
>Vennlig hilsen,
10260 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10265 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
10266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
10267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
10268 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10269 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10270 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10271 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10272 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
10273 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10274 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10275 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10276 leveranser.
</p
>
10278 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10279 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
10280 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
10281 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
10282 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10285 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10286 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10287 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
10288 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10289 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10290 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10291 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10292 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10293 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10296 <p
><blockquote
>
10297 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10298 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10299 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10300 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10301 </blockquote
></p
>
10303 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10304 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
10306 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10307 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
10309 <p
><blockquote
>
10310 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10311 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10312 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10313 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10314 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10315 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
10316 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
10317 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10318 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
10320 </blockquote
></p
>
10322 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10323 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10324 nettlesere?
</p
>
10326 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10327 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10328 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
10329 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10330 i anbudsutlysninger?
</p
>
10332 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10333 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
10334 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10335 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10336 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
10341 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
10342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
10343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
10344 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
10345 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10346 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10347 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
10348 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10349 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
10350 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10351 så langt.
</p
>
10353 <p
><blockquote
>
10354 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10355 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10356 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
10357 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10359 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10360 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10361 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10362 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
10364 <p
><blockquote
>
10365 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10366 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10367 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10368 </blockquote
></p
>
10370 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10371 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10372 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
10374 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10377 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10378 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10379 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10380 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10381 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10382 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10383 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10384 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
10386 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10387 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10388 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10390 <p
>Vennlig hilsen,
10392 <br
>Petter Reinholdtsen
10393 </blockquote
></p
>
10395 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
10397 <p
><blockquote
>
10398 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10399 <br
>From: Henok Tesfazghi
10400 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10401 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10403 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
10405 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10406 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10407 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10408 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10409 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10410 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10411 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10412 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10413 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
10415 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10416 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10417 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10418 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10419 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
10421 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10422 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10423 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10424 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10425 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10426 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10427 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10429 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10430 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10432 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10433 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10436 <p
>Vennlig hilsen
10437 <br
>Henok Tesfazghi
10438 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10439 </blockquote
></p
>
10441 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10442 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10443 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10448 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10451 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10452 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10453 stemmer i debatten.
</p
>
10455 <p
><ul
>
10457 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10458 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10459 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10460 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10462 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10463 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10464 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10466 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10467 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10468 Dagbladet
</li
>
10470 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10471 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10473 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10474 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10476 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10477 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10478 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10481 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10482 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10483 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10485 </ul
></p
>
10490 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10493 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10494 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10495 talks
</a
> kringkastet på
10496 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10497 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10498 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10499 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10501 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10502 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10503 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10504 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10505 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10506 undertekster. Registrer deg på
10507 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10510 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10511 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10512 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10513 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10514 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10515 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10516 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10517 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10518 ser i dag ut til å være
10519 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10520 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10525 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10528 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10529 <description><p
>Jeg er med i
10530 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10531 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10532 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10533 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10534 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10537 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10538 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10539 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10540 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10543 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10544 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10545 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10546 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10547 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10548 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10549 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10550 2010-
08-
26:
</p
>
10552 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10553 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10554 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10556 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10557 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10558 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10559 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10560 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10565 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10568 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10569 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10570 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10571 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10572 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10573 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10574 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10575 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10576 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10578 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10579 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10581 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10582 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10583 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10588 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10591 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10592 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10593 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10594 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10595 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10596 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10597 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10598 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10600 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10601 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10602 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10604 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10605 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10606 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10607 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10608 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10609 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10610 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10611 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10613 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10614 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10615 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10616 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10617 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10618 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10619 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10620 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10625 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10628 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10629 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10630 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10631 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10632 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10633 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10634 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10635 som er tilgjengelig på
10636 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10637 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10638 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10640 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10641 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10642 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10643 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10644 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10645 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10646 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10647 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10648 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10649 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10654 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10657 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10658 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10659 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10660 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10661 behandling
</a
> i Stortinget.
10662 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10663 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10665 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10670 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10673 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10674 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10675 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10676 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10678 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10679 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10680 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10681 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10682 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10683 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10684 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10685 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10686 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10687 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10688 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10689 tiltakene.
</p
>
10691 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10692 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10693 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10694 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10695 problemet.
</p
>
10697 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10698 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10699 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10700 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10701 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10702 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10707 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10710 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10711 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10712 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10713 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10714 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10715 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10716 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10717 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10718 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10719 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10720 Løsningen leveres av
10721 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10722 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10723 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10724 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10725 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10726 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10727 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10728 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10729 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10734 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10737 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10738 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10739 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10740 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10741 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10742 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10743 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10744 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10745 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10746 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10747 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10748 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10749 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10750 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10751 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10753 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10754 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10755 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10757 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10758 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10759 der valgkomisjonen har valgt
10760 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10761 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10762 valgsystemet.
</p
>
10764 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10765 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10766 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10767 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10769 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10770 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10771 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10772 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10773 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10774 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10775 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10780 <title>Robot, reis deg...
</title>
10781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10782 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10783 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10784 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10785 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10786 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10787 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10788 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10789 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10790 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10791 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10792 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10793 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10794 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10795 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10796 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10797 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10798 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10799 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10800 utgangspunkt i den.
</p
>
10802 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10803 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10804 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10805 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10806 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10807 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10808 klienten om til en tjener.
</p
>
10810 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10811 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10812 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10813 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10814 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10815 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10816 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10818 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10819 samle notater og referanser på
<a
10820 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10821 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10826 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10829 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10830 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10831 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10832 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10833 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10834 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10835 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10836 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10837 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10838 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10840 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10841 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10842 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10843 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10844 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10845 firmwaren. :)
</p
>
10848 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10849 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10850 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10856 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10857 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10858 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10859 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10860 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10861 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10862 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10863 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10864 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10865 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10866 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10868 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10869 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10870 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10871 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10874 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10875 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10876 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10878 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10879 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10880 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10881 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10882 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10887 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10890 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10891 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10892 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10893 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10894 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10895 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10896 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10897 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10898 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10899 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10900 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10901 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10902 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10903 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10904 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10905 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10906 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10909 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10910 offentlig myndighet?
</p
>
10915 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10918 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10919 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10920 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10921 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10922 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10923 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10924 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10925 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10926 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10927 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10928 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10929 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10931 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10932 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10935 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10937 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10938 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10939 hver enhet.
</p
>
10941 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10942 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10943 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10945 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10946 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10947 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10948 </blockquote
>
10950 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10951 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10952 håndheves strengt.
</p
>
10957 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10960 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10961 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10962 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10963 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10964 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10965 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10966 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10967 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10968 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10969 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10970 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10971 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10972 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10973 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10974 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10975 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10976 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10977 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10978 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10979 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10980 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10985 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10988 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10989 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10990 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10991 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10992 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10993 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10996 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10997 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10998 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10999 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11000 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11001 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
11004 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
11005 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11006 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
11007 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11008 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
11009 nettet sendte meg til
11010 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
11011 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
11013 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11014 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11015 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11016 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11017 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
11019 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11020 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11021 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11022 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11023 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11024 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11025 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11026 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11027 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11030 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
11031 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11032 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11033 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11034 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11035 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11036 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
11037 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
11039 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11040 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11041 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
11042 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11043 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11044 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11045 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11046 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11047 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11048 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
11050 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11051 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11052 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11053 administrasjon av brukarar.
</p
>
11055 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11056 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11057 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11058 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11060 </blockquote
>
11062 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11063 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
11064 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
11070 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
11071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
11072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
11073 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
11074 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11075 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
11076 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11077 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
11079 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11080 effekt på området der?
</p
>
11085 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
11086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
11087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
11088 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
11089 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11090 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
11091 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11092 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
11094 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11095 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11096 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
11099 Flytoget Airport Express Train
11101 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
11104 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
11106 Til - Fra : Oslo Lufthavn
11107 Utstedt: :
08.05.10
11108 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
11109 Billetttype : Enkeltbillett
11111 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
11114 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
11115 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
11116 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11117 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11118 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11119 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
11121 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11122 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11123 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
11125 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
11133 Bookingno: SAX69
0742193
11135 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
11136 Lugar fra Risøyhamn
11140 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
11141 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
11142 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
11147 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
11148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
11149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
11150 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
11151 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
11152 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11153 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11154 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11155 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11156 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11157 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11158 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
11160 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
11165 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
11166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
11167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
11168 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
11169 <description><p
>Den norske bokbransjen har
11170 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
11171 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
11172 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
11173 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11174 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11176 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
11177 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11178 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11179 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11180 gjerne gjøre for min del.
</p
>
11182 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11183 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
11184 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11185 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11186 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11187 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11188 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
11190 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11191 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11192 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11193 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11194 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11195 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
11196 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
11197 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11198 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
11199 der
</a
> for å se hva de har.
11204 <title>Danmark går for ODF?
</title>
11205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
11206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
11207 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11208 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11209 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
11210 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11211 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
11213 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11214 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11216 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
11217 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
11219 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11220 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11221 platforme.
</blockquote
></p
>
11223 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
11228 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
11229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
11230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
11231 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
11232 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
11233 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
11234 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
11235 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11236 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11237 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
11239 <p
>Oppdatering: Kom over
11240 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
11241 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11242 på flyplassene.
</p
>
11247 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
11248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
11249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
11250 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11251 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11252 av en avgjørelse på årsmøtet i
11253 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
11254 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11255 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
11256 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11257 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11258 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
11259 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
11260 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11261 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11262 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11264 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
11265 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
11266 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11267 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11268 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11269 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11270 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
11271 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11272 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11273 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
11274 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
11275 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
11276 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11277 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
11278 Resten er historie. :)
</p
>
11283 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
11284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
11285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
11286 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11287 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11289 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
11290 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11291 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11292 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
11294 <p
>NUUG har vært involvert i
11295 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
11296 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11297 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
11299 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11300 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11301 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
11302 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
11303 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
11308 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
11309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
11310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
11311 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
11312 <description><p
>Dagens
11313 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
11314 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11315 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11316 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11317 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11318 interesse.
</p
>
11320 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
11321 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
11322 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11323 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
11324 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11325 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11326 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11327 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
11328 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11329 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
11331 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11332 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11333 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11334 nok fortsette å bruke data fra
11335 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
11336 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11337 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
11339 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11340 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
11341 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11342 er ubrukelig til dette.
</p
>
11344 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11345 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
11346 nye i stedet
</a
>.
</p
>
11351 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
11352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
11353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
11354 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
11355 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
11356 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
11357 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
11358 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
11359 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11361 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
11362 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
11365 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11366 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11367 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11368 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11369 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11370 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11371 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11372 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11373 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11374 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11375 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
11377 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11378 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
11383 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
11384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
11385 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
11386 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
11387 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
11388 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
11389 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11390 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11391 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
11392 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
11393 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11394 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11395 hjertelig velkommen til
11396 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
11397 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
11399 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11400 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11401 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11402 GNU.
</blockquote
>
11407 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
11408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
11409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
11410 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
11411 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
11412 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
11413 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11414 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
11415 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
11416 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11417 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11418 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11419 BankID-avtalen.
</p
>
11421 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11422 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11423 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
11424 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11425 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11426 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11427 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11428 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11429 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11430 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11431 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11432 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11433 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11435 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11436 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11437 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11438 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11439 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11440 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11444 <p
>I postbankens
11445 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11446 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11449 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11451 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11452 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11453 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11454 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11455 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11456 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11457 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11458 </blockquote
>
11460 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11461 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11462 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11463 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11464 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11465 for å få BankID.
</p
>
11467 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11468 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11469 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11470 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11471 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11472 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11474 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11475 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11476 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11477 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11478 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11479 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11480 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11481 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11482 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11484 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11485 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11486 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11487 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11488 begrensing.
</p
>
11490 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11491 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11492 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11493 nettbankkontroll over egne midler. :(
11495 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11496 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11497 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11498 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11499 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11500 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11501 til BankID-modellen.
</p
>
11506 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11509 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11510 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11511 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11512 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11513 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11514 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11516 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11517 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11518 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11519 sensur
". Jeg tok en titt på
11520 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11521 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11522 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11523 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11524 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11525 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11526 korrekt sitert.
</p
>
11528 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11529 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11530 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11531 musikkbransjenes egne tall? De har
11532 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11533 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11534 bruk av musikk.
</p
>
11539 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11542 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11543 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11544 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11545 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11546 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11547 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11549 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11550 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11551 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11552 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11553 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11554 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11555 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11556 papirbøker.
</p
>
11558 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11559 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11560 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11565 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11568 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11569 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11570 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11571 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11572 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11573 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11575 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11576 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11577 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11578 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11580 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11581 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11582 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11583 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11584 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11585 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11586 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11587 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11589 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11590 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11591 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11592 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11593 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11594 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11595 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11596 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11598 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11599 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11600 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11601 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11602 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11603 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11604 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11606 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11607 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11608 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11609 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11610 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11612 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11613 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11614 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11616 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11617 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11618 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11619 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11620 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11621 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11626 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11629 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11630 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11631 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11632 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11633 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11634 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11635 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11636 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11637 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11638 UTKAST
</a
>".
</p
>
11640 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11641 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11642 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11643 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11644 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11645 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11646 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11647 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11648 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11649 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11654 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11657 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11658 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11659 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11661 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11662 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11663 faktisk var vedtatt etter
11664 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11665 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11666 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11667 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11668 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11669 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11670 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11671 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11672 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11673 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11674 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11675 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11676 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11679 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11680 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11681 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11682 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11683 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11685 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11686 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11688 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11689 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11690 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11691 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11696 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11697 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11698 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11699 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11700 <description><p
>I
11701 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11702 sin høringsuttalelse
</a
> til
11703 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11704 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11705 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11707 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11708 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11709 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11710 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11711 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11712 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11713 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11714 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11715 standarder.
"</blockquote
></p
>
11717 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11718 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11719 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11720 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11721 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11722 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11723 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11725 under standardisering via IETF, med
11726 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11727 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11728 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11729 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11730 jeg ikke finner tegn til at
<a
11731 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11732 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11733 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11734 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11735 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11736 til FLAC.
</p
>
11738 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11739 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11740 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11745 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11746 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11747 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11748 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11749 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11750 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11751 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11752 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11753 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11754 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11755 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11756 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11757 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11758 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11759 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11760 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11762 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11763 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11764 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11765 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11766 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11767 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11768 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11771 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11772 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11773 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11774 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11775 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11776 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11777 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11782 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11785 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11786 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11787 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11788 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11789 uttalelsene som er kommet inn til
11790 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11791 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11792 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11793 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11794 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11795 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11796 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11797 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11798 bidrar positivt.
</p
>
11803 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11806 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11807 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11808 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11809 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11810 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11812 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11813 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11814 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11815 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11816 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11819 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11820 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11821 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11822 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11823 </blockquote
>
11825 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11826 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11827 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11828 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11829 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11831 <p
>Fant lenkene via
<a
11832 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11833 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11838 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11841 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11842 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11843 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11844 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11845 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11846 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11847 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11848 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11849 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11850 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11851 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11852 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11853 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11854 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11855 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11857 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11858 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11859 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11860 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11861 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11862 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11863 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11864 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11865 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11866 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11867 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11868 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11869 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11870 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11872 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11873 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11874 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11875 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11876 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11878 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11879 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11880 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11881 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11884 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11885 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11891 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11894 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11895 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11897 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11898 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11899 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11900 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11901 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11902 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11903 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11904 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11905 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11906 Osloområdet.
</p
>
11911 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11914 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11915 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11916 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11917 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11918 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11919 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11920 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11921 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11922 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11923 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11924 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11925 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11926 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11927 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11928 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11929 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11931 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11932 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11933 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11934 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11935 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11936 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11937 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11938 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11939 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11940 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11941 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11942 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11943 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11944 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11945 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11946 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11947 massemarkedet.
</p
>
11952 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11955 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11956 <description><ul
>
11958 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11959 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11960 offentligheten.
</li
>
11962 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11963 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11965 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11966 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11967 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11969 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11970 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11971 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11978 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11981 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11982 <description><p
>Kom over
11983 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11984 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11985 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11986 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11987 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11988 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11989 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11994 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11997 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11998 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11999 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12000 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12001 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
12002 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12003 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12004 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12005 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12006 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12007 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
12008 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12009 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12010 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12011 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12012 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
12013 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12014 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
12015 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12016 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
12017 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
12019 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12020 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12021 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12022 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
12023 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12024 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12025 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12026 betydelige.
</p
>
12031 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
12032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
12033 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
12034 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
12035 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
12036 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
12037 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
12038 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
12039 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
12040 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
12041 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
12042 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
12043 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
12044 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
12045 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
12046 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
12047 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
12048 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
12049 I dag er den
70 år.
</p
>
12051 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
12052 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
12053 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
12058 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
12059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
12060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
12061 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
12062 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
12063 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
12064 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
12065 ting fra noen år tilbake.
</p
>
12067 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
12068 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
12069 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
12070 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
12071 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
12072 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
12073 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
12074 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
12075 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
12076 Norge AS
</a
> og
12077 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
12078 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
12080 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
12081 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
12082 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
12083 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
12084 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
12085 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
12086 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
12091 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
12092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
12093 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
12094 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
12095 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
12096 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
12097 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
12098 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
12099 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
12100 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
12102 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
12103 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
12104 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
12105 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
12106 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
12107 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
12108 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
12109 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
12110 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
12111 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
12112 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
12113 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
12114 som kunde.
</p
>
12116 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
12117 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
12118 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
12119 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
12120 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12121 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12122 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
12127 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
12128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
12129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
12130 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
12131 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
12132 melder
</a
> at
12133 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
12134 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
12135 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
12136 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
12137 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12138 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12139 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
12140 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
12141 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12142 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
12143 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
12144 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
12145 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
12146 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
12148 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12149 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12150 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
12151 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
12153 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12154 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12155 fortløpende.
</p
>
12161 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
12162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
12163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
12164 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12165 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
12166 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
12167 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12168 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12169 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
12170 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12171 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
12172 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12173 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
12174 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12175 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12176 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12177 i Bush-regjeringen. Les mer i
12178 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
12179 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
12180 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
12185 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
12186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
12187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
12188 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12189 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12190 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
12191 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
12192 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
12193 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12194 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12195 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
12196 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12197 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
12198 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12199 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12200 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
12201 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12202 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
12203 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12204 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
12209 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
12210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
12211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
12212 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12213 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12214 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
12215 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12216 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12217 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
12218 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12219 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
12220 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12221 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12222 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
12223 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
12225 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12226 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12227 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12228 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
12229 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
12230 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
12231 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12232 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
12234 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
12235 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12236 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12237 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
12238 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
12239 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12240 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12241 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
12242 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
12243 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
12244 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
12245 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12246 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12247 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12248 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
12249 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
12250 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
12251 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12252 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
12253 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12254 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
12255 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12256 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
12257 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12258 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12259 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
12260 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12261 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12262 til neste gang. En reprap-variant ved navn
12263 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
12264 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12265 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
12270 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
12271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
12272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
12273 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
12274 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
12275 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12276 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
12277 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
12278 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12279 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
12280 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
12281 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
12282 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
12284 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12285 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
12286 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
12287 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
12288 rettet mot seg.
</p
>
12293 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
12294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
12295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
12296 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
12297 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12298 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12299 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12300 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12301 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12302 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12303 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12304 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12305 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12306 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12307 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12308 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12309 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12310 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12311 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12312 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12313 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
12314 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12315 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12316 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12317 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12318 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
12319 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12320 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
12321 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12322 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
12324 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
12325 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12326 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
12327 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
12328 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
12329 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12330 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12331 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
12332 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12333 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12334 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12335 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12336 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12337 unngå dette dumme.
</p
>
12339 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12340 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12341 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
12342 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12343 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12344 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
12345 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12346 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
12348 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12349 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12350 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12351 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12352 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
12353 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12354 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12355 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12356 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12357 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12358 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12359 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
12360 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12361 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12362 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12363 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12364 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
12365 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12366 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12367 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12368 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12369 den måten.
</p
>
12371 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12372 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
12373 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12374 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12375 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12376 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
12377 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12378 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
12379 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12380 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
12381 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
12382 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
12383 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
12384 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
12386 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12387 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12388 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
12389 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12390 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12391 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12392 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12393 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12394 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
12399 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
12400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
12401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
12402 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
12403 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12404 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12405 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12406 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12407 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
12408 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
12409 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12410 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
12412 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12413 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
12414 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12415 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12416 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12417 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12418 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
12419 middelalderen.
</p
>
12421 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12422 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12423 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12424 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12425 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12426 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12427 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12428 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12429 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12430 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12431 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12432 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12433 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12434 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12437 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12438 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12439 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12440 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12441 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12442 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12443 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12444 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12445 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12446 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12447 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12448 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12449 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12450 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12451 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12452 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12453 og matematikk.
</p
>
12455 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12456 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12457 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12458 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12459 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12460 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12461 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12462 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12463 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12464 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12465 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12466 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12467 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12468 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12469 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12470 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12475 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12478 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12479 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12480 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12481 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12482 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12483 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12484 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12485 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12486 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12487 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12488 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12489 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12490 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12491 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12492 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12493 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12494 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12495 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12496 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12497 må strammes skikkelig til før første
12498 utskrift.
</p
>
12500 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12501 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12503 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12504 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12505 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12506 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12507 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12508 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12509 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12514 <title>Avisene i endring
</title>
12515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12517 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12518 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12519 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12520 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12521 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12522 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12523 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12528 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12531 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12532 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12533 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12534 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12536 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12537 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12538 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12539 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12540 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12541 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12542 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12543 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12544 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12545 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12546 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12547 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12548 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12549 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12551 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12552 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12553 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12554 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12555 publisert offentlig på web.
</p
>
12560 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12563 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12564 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12565 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12566 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12567 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12568 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12569 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12570 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12571 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12572 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12573 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12574 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12576 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12577 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12578 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12579 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12580 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12581 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12582 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12584 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12585 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12586 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12587 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12589 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12590 meg
</A
> om at en nedgradering
12591 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12592 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12593 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12594 reprap-en kvikner til.
</p
>
12599 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12602 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12603 <description><p
>I går
12604 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12606 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12607 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12608 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12609 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12610 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12611 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12612 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12613 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12614 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12616 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12617 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12618 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12619 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12620 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12621 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12623 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12624 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12625 religiøst sludder, fra
12626 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12627 i jerusalem
</a
> via
12628 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12629 vinklede nyheter
</a
> til
12631 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12632 retorikk
</a
>, men også fine
12633 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12634 om redningsselskapet
</a
> og
12635 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12636 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12639 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12640 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12641 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12646 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12649 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12650 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12651 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12652 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12653 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12654 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12655 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12656 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12657 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12658 i denne sammenhengen.
</p
>
12663 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12666 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12667 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12668 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12669 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12670 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12674 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12675 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12676 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12677 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12678 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12679 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12680 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12681 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12682 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12683 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12684 JavaBin-miljøet
</li
>
12685 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12686 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12687 Trachtenberg
</li
>
12691 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12692 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12693 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12699 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12702 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12703 <description><p
>I regi av
12704 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12706 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12707 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12708 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12709 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12710 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12711 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12712 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12713 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12714 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12715 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12716 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12717 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12718 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12719 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12720 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12725 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12728 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12729 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12730 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12731 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12732 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12733 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12734 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12735 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12736 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12737 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12738 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12739 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12740 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12745 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12746 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12747 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12748 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12749 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12750 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12751 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12752 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12753 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12754 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12755 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12756 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12757 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12758 webserver og komprimert.
</p
>
12763 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12766 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12767 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12768 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12769 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12770 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12771 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12772 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12773 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12774 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12776 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12777 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12778 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12779 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12780 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12781 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12783 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12784 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12785 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12787 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12788 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12789 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12790 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12791 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12793 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12794 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12795 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12796 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12797 arbeidet.
</p
>
12802 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12805 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12806 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12807 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12808 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12809 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12810 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12811 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12812 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12813 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12814 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12815 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12816 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12817 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12818 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12823 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12826 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12827 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12828 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12829 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12830 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12831 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12832 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12833 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12834 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12836 <p
>I dag kom jeg over
12837 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12838 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12839 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12840 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12841 forteller videre at noen jobber med å skrive
12842 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12843 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12844 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12845 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12846 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12851 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12854 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12855 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12856 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12857 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12858 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12859 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12860 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12861 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12863 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12864 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12865 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12866 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12867 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12868 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12870 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12871 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12872 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12873 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12874 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12875 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12876 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12877 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12880 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12882 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12883 som følger:
</p
>
12885 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12886 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12887 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12889 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12890 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12891 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12892 å delta.
</li
>
12893 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12894 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12895 bruke den uten begresninger.
</li
>
12896 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12897 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12898 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12900 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12901 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12902 produkter basert på standarden.
</p
>
12903 </blockquote
>
12905 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12910 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12913 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12914 <description><p
>Kom over
12915 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12916 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12917 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12918 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12919 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12920 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12921 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12922 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12924 <p
>Innlegget minner meg på
12925 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12926 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12927 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12928 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12929 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12931 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12932 oppløsning.
</p
>
12937 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12940 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12941 <description><p
>I går publiserte
12942 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12943 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12944 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12945 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12946 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12947 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12948 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12950 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12951 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12952 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12953 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12958 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12961 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12962 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12963 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12964 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12965 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12967 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12968 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12969 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12970 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12971 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12972 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12973 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12974 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12975 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12976 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12977 opphavsrettsloven.
</p
>
12979 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12980 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12981 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12982 slike lesere.
</p
>
12984 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12985 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12986 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12987 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12988 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12989 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12990 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12991 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12992 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12993 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12994 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12995 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12996 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12998 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12999 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13000 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13001 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13002 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13003 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13004 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13005 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
13006 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13007 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13008 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13009 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
13010 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13011 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13012 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
13013 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13014 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
13016 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13017 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
13018 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
13019 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13020 innholdet hvis de endres):
</p
>
13022 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
13023 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13024 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13025 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13026 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13027 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13028 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13029 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13030 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13031 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13032 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13033 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13034 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13035 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13036 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13037 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
13039 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
13040 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13041 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
13042 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13043 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13044 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13045 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
13046 strid med kriteriene for Free Software
13047 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
13049 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
13050 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13052 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
13053 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13054 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
13055 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13056 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13057 og endrer på betingelsene.
</p
>
13062 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
13063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
13064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
13065 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
13066 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13067 med en norsk utgave av
13068 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
13069 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
13070 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13071 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
13072 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13073 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13074 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13075 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13076 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13077 til ny funksjonalitet.
13078 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
13079 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13080 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
13081 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13082 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13083 med dem. Dette blir bra.
</p
>
13088 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
13089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
13090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
13091 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
13092 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
13093 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13094 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13095 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13096 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13097 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13098 er skammelig.
</p
>
13100 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13101 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
13102 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13103 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13104 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13105 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13106 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13107 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13108 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13109 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
13110 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13111 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13112 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13113 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
13115 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13116 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
13117 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13118 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13119 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13120 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13121 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
13122 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13123 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
13124 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13125 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
13126 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13127 motsatte er bevist.
</p
>
13129 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13130 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
13131 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13132 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13133 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
13134 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13135 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13136 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13139 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13140 kontanter for noen dager siden.
</p
>
13145 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
13146 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
13147 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
13148 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
13149 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13150 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13153 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13154 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
13155 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
13156 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
13157 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13158 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
13159 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13160 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
13161 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13162 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
13163 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
13165 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13166 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13167 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
13168 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13169 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
13171 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13172 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13173 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
13174 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13175 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
13176 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13177 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13178 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
13179 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13180 når rammen begynner å ta form.
</p
>
13182 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
13183 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13184 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
13185 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13186 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
13187 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
13192 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
13193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
13194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
13195 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13196 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13197 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
13198 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13199 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13200 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13201 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13202 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
13203 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13204 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13205 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13206 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
13207 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
13208 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13209 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
13211 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13212 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
13213 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
13215 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
13216 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13217 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13218 stavekontrollen.
</p
>
13223 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
13224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
13225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
13226 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
13227 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
13228 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
13229 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
13230 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13231 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13232 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13233 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
13234 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
13235 kildekoden er tilgjengelig fra
13236 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
13237 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13238 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13239 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13240 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13241 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
13243 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13244 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
13245 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13246 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13247 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
13248 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13249 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13250 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13251 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13252 <pre
><blockquote
>&lt;object
13253 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
13254 width=
"100%
"
13255 height=
"100%
"
13256 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
13258 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13259 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13260 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
13261 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13262 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
13263 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13264 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
13265 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
13266 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13267 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13268 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
13270 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13271 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13272 Eclipse-utvidelse i
13273 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
13274 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13275 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
13276 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13277 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13278 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13279 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
13280 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13281 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13282 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
13283 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
13284 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13285 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
13287 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13288 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13289 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13290 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
13291 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13292 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
13293 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13294 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13295 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13296 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13297 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
13298 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13299 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
13300 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13301 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
13302 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13303 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
13308 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
13309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
13310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
13311 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
13312 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13313 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
13314 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
13315 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13316 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13317 bedre denne gangen.
</p
>
13319 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13320 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13321 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
13322 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13323 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
13324 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13325 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
13326 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
13332 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
13333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
13334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
13335 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
13336 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13337 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13338 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13339 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
13341 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13342 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13343 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13344 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13345 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
13346 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
13347 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13348 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13349 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13350 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13351 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
13352 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
13357 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
13358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
13359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
13360 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13361 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13362 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13363 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
13364 dager, hvis alt går bra.
</p
>
13366 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
13367 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13368 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13369 bort første pakke.
</p
>
13374 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
13375 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
13376 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
13377 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
13378 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13379 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
13380 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
13381 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
13383 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13384 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
13385 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
13386 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
13391 <title>Amigafolket holder ut
</title>
13392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
13393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
13394 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
13395 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
13396 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
13397 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13398 minnet meg på prosjektet Aros.
13399 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
13400 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13401 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
13402 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13403 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
13408 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
13409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
13410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
13411 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13412 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
13413 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13414 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
13415 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
13416 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
13417 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
13418 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13419 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
13420 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
13421 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13422 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
13424 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13425 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13426 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13427 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13428 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13429 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13430 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13431 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13432 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13437 <title>Tester blog
</title>
13438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13440 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13441 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13442 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob