1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Retten til kontant betaling er en rettighet som må brukes for å beholdes
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Retten_til_kontant_betaling_er_en_rettighet_som_m__brukes_for___beholdes.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Retten_til_kontant_betaling_er_en_rettighet_som_m__brukes_for___beholdes.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
11 Dec
2018 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
><a href=
"https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
">FNs
15 menneskerettighetserklæring
</a
> artikkel
13 første punkt lyder som
18 <p
><blockquote
>
19 Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge
20 oppholdssted innenfor en stats grenser.
21 </blockquote
></p
>
23 <p
>Det er altså en menneskerett å kunne bevege seg fritt i landet.
24 For å bevege seg fritt i landet, så må en kunne bevege seg uten å bli
25 sporet. Det vil i dagens samfunn innebære å bevege seg uten å legge
26 igjen digitale spor og uten å være radiomerket. Hvis en vet at ens
27 bevegelser, hvor en befinner seg når, og hvem som befinner seg i
28 nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være
29 seg myndighetene eller private organisasjoner, så kan en ikke lenger
30 bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for å ha glede
31 av retten til å bevege seg fritt i landet at en motstår fristelsen til
32 å legge igjen digitale spor når en betaler for seg. Rettigheter som
33 ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste måten i dag å unngå å legge
34 igjen digitale spor når en betaler for seg, er å betale med kontanter,
35 samt takke nei til å legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp
36 ber om
&mdash; jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» når
37 datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg å
38 konsekvent bruke kontant betaling når man beveger seg rundt, for å
39 bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe også
40 for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for å unngå sporing å
41 betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.
</p
>
43 <p
>Det er flere andre argumenter i tillegg til
44 menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde
45 Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om
47 <a href=
"https://www.dagbladet.no/kultur/kontantlost-diktatur/
70543434">kontantløst
48 diktatur
</a
> som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å
49 betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.
</p
>
51 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
52 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
54 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
55 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
60 <title>youtube-dl for nedlasting fra NRK med undertekster - nice free software
</title>
61 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/youtube_dl_for_nedlasting_fra_NRK_med_undertekster___nice_free_software.html
</link>
62 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/youtube_dl_for_nedlasting_fra_NRK_med_undertekster___nice_free_software.html
</guid>
63 <pubDate>Sat,
28 Apr
2018 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
64 <description><p
>I
<a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/VHS
">VHS-kassettenes
</a
>
65 tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se
66 senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt.
67 Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var
68 TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig
69 fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av
70 digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de
71 flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert
72 av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri
73 programvare-alternativer, som jeg har
74 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">skrevet
</a
>
75 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">om
</a
>
76 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
">før
</a
>.
77 Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket
78 jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i
81 <p
>Sist jeg så på saken, i
2016, nevnte jeg at
82 <a href=
"https://rg3.github.com/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
> ikke kunne
83 bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor
84 foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret
85 seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra
86 Linux-distribusjoner som
<a href=
"https://www.debian.org/
">Debian
</a
>
87 og
<a href=
"https://www.ubuntu.com/
">Ubuntu
</a
>, slik at en slipper å
88 finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.
</p
>
90 <p
>For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske
91 underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando
95 youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
96 --convert-subtitles srt --embed-subs \
97 https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/
27-
04-
2018
98 </pre
></p
>
100 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en
101 MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk
102 at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre
103 det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for
104 undertekst og så norsk språk. Jeg testet også
'--write-auto-sub
',
105 men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg
106 endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en
107 feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.
</p
>
109 <p
>Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre
110 NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater,
111 for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig
112 av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke
113 hjelpe at NRKs jurister mener at det er
114 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
115 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
>, når det rent
116 teknisk er samme sak.
</p
>
118 <p
>Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se
119 prosjektoversikten for
120 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/supportedsites.html
">en
121 komplett liste
</a
>.
</p
>
126 <title>Stortingsflertallet går inn for ny IP-basert sensurinfrastruktur i Norge
</title>
127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortingsflertallet_g_r_inn_for_ny_IP_basert_sensurinfrastruktur_i_Norge.html
</link>
128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortingsflertallet_g_r_inn_for_ny_IP_basert_sensurinfrastruktur_i_Norge.html
</guid>
129 <pubDate>Tue,
24 Apr
2018 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
130 <description><p
><a href=
"https://www.vg.no/sport/i/J1g8zj/stortingsvedtak-snart-ip-blokkerer-utenlandske-spillselskaper
">VG
</a
>,
131 <a href=
"https://www.dagbladet.no/nyheter/stortinget-blokkerer-utenlandske-spillselskaper/
69740219">Dagbladet
</a
>
133 <a href=
"https://www.nrk.no/ostfold/tar-opp-kampen-mot-utenlandske-spillselskap-
1.14021381">NRK
</a
>
134 melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget
135 har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge.
136 Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på
137 DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn
138 forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som
139 ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når
140 infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et
141 spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over
142 IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene
143 endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.
</p
>
148 <title>En grunn til å takke nei til usikker digital post
</title>
149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_grunn_til___takke_nei_til_usikker_digital_post.html
</link>
150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_grunn_til___takke_nei_til_usikker_digital_post.html
</guid>
151 <pubDate>Mon,
2 Apr
2018 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
152 <description><p
>Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det
153 kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs
154 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2005-
05-
20-
28/§
205">§
205
155 (Krenkelse av retten til privat kommunikasjon)
</a
>, som sier at «Med
156 bot eller fengsel inntil
2 år straffes den som uberettiget ... c)
157 åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert
158 til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til
159 innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har
160 befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket
161 brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske
162 straffeloven.
</p
>
164 <p
>Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som
165 f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som
166 står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er
167 nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til
168 mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens
169 paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er
170 uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin
171 korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale
172 postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor
173 du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du
174 bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er
175 tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er
176 lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat
177 og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig
178 integritet i dagens norske samfunn.
</p
>
183 <title>H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkningen
</title>
184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkningen.html
</link>
185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkningen.html
</guid>
186 <pubDate>Wed,
14 Mar
2018 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
187 <description><p
>I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske
188 helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre,
189 Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å
190 samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig
191 tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge.
192 Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er
193 dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent
194 oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på
195 bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel
196 medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år.
197 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2017-
2018/inns-
201718-
182l/?all=true
">Stortingets
198 flertallsinnstilling
</a
> er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener
199 at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om
200 undersøkelsen.
</p
>
202 <p
>Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:
</p
>
204 <p
><blockquote
>
206 <p
>«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad
207 synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må
208 diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra
209 hele befolkningen.»
</p
>
211 </blockquote
></p
>
213 <p
>Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har
214 blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om
215 <a href=
"https://www.aftenposten.no/norge/i/Ql0WR/Na-ma-Folkehelsa-slette-uskyldiges-DNA-info
">folkehelseinstituttets
216 lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale
217 og DNA-informasjon i strid med loven
</a
> viser at en ikke kan være
218 trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot
219 misbruk av slik privat og personlig informasjon.
</p
>
221 <p
>Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede
222 blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det
223 gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre
224 det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten
225 samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra
226 <a href=
"https://www.fhi.no/arkiv/publikasjoner/for-pasienter-skjema-for-reservasjo/
">folkehelseinstituttets
227 websider
</a
>, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å
228 sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er
229 greit å fjerne krav om samtykke.
</p
>
231 <p
>I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som
232 er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative
233 konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir
234 brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for
235 dette i dag.
</p
>
237 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
238 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
240 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
245 <title>Overvåkning i Kina vs. Norge
</title>
246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html
</link>
247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html
</guid>
248 <pubDate>Mon,
12 Feb
2018 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
249 <description><p
>Jeg lar meg fascinere av en artikkel
250 <a href=
"https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/
69436116">i
251 Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang
</a
>, spesielt følgende
254 <p
><blockquote
>
256 <p
>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til
257 Sentral-Asia meldes det nå at
120.000 uigurer er internert i såkalte
258 omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende
259 helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra
260 absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene
261 testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på
262 plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere
263 GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i
264 mobiltelefoner.
</p
>
266 <p
>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden
267 mot Beijing-regimet øker.»
</p
>
269 </blockquote
></p
>
271 <p
>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden
272 her i Norge.
</p
>
276 <th
>Dataregistrering
</th
>
277 <th
>Kina
</th
>
278 <th
>Norge
</th
>
281 <td
>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen
</td
>
282 <td
>Ja
</td
>
283 <td
>Delvis, planlagt for alle nyfødte.
</td
>
287 <td
>Ansiktsgjenkjenning
</td
>
288 <td
>Ja
</td
>
289 <td
>Ja
</td
>
293 <td
>Stemmegjenkjenning
</td
>
294 <td
>Ja
</td
>
295 <td
>Nei
</td
>
299 <td
>Posisjons-sporing av mobiltelefoner
</td
>
300 <td
>Ja
</td
>
301 <td
>Ja
</td
>
305 <td
>Posisjons-sporing av biler
</td
>
306 <td
>Ja
</td
>
307 <td
>Ja
</td
>
312 <p
>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av
313 DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette
314 informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart
315 at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige
316 biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre
317 <a href=
"https://www.aftenposten.no/norge/i/
75E9/
4-av-
10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte
">evig
318 lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes
</a
> (med mulighet
319 for å be om sletting).
</p
>
321 <p
>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som
322 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-
1.12719461">en
323 NRK-artikkel fra
2015</a
> forteller er aktiv på Gardermoen, samt
324 <a href=
"https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-
27-
000-bor-i-norge-under-falsk-id/
60500781">brukes
325 til å analysere bilder innsamlet av myndighetene
</a
>. Brukes det også
326 flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av
327 politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.
</p
>
329 <p
>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av
330 personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.
</p
>
332 <p
>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for
333 blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i
334 telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner
335 sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter
336 og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for
337 noen egen app for dette.
</p
>
339 <p
>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett
340 nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner,
341 køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera).
342 Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for
343 GPS-sporing (eCall).
</p
>
345 <p
>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en
346 overvåkningsstat, eller?
</p
>
348 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
349 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
351 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
356 <title>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
</title>
357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html
</link>
358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html
</guid>
359 <pubDate>Wed,
20 Dec
2017 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
360 <description><p
>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte
361 mine undersøkelser rundt
362 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb
">telling
363 av filmverk i det fri
</a
>, relatert til
364 <a href=
"https://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>s involvering i
365 <a href=
"https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/
">saken om
366 Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
367 popcorn-time.no
</a
>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min
368 vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time
369 er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten
370 endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn
371 når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet
372 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).
</p
>
374 <p
>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv,
375 med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg
376 skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha
377 notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun
378 histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var
379 visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten,
380 ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere
381 enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her.
382 Legger ved avskrift av dokument
09,
13, som er det sentrale
383 dokumentet jeg kommenterer.
</p
>
385 <p
><strong
>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn
386 Time
</strong
></p
>
388 <p
><strong
>Oppsummering
</strong
></p
>
390 <p
>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at
99% av
391 filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har
394 <p
>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har
395 ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har
396 tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig.
397 Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie
398 Chaplin-filmen «The Circus» fra
1928, som kan deles fritt blant de
399 som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter.
400 Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That
401 Wouldn
't Die» fra
1962, «God’s Little Acre» fra
1958 og «She Wore a
402 Yellow Ribbon» fra
1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det
403 finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles
404 på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås
405 at mindre enn
1 % kan deles lovlig.
</p
>
407 <p
>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
408 ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
409 filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
410 filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
411 tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
412 avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
413 i det fri i søkeresultatet.
</p
>
415 <p
>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn
416 Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger
417 som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.
</p
>
419 <p
>Omtalte dokumenter:
09,
12,
<a href=
"#dok-
09-
13">09,
13</a
>,
09,
14,
420 09,
18,
09,
19,
09,
20.
</p
>
422 <p
><strong
>Utfyllende kommentarer
</strong
></p
>
424 <p
>Økokrim har forklart domstolene at minst
99% av alt som er
425 tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
426 Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
427 tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
428 Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
429 saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
430 kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
431 lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
432 hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.
</p
>
434 <p
>Andelen på
99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
435 mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
436 Popcorn Time-varianter er.
</p
>
438 <p
>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at
439 det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler
440 tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et
441 representativt utvalg ved å velge
50 søkeord større enn tre tegn fra
442 ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og
443 de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil
100 unike
444 filmtitler er funnet. Hvis
50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
445 nå
100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
446 til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
447 og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil
100 unike
448 filmtitler var identifisert.
</p
>
450 <p
>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
451 rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
452 om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
453 utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
454 hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
455 oversettelse).
</p
>
457 <p
>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene
09,
13 og
458 09,
19, samt beskrevet fra side
47 i dokument
09,
20, lysark datert
459 2017-
02-
01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
460 Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som
461 gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke
462 er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er
463 tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne
464 forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument
09,
12, som
465 ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument
09,
12 forteller
466 hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument
467 09,
12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo
469 (
<a href=
"https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/
">sak
470 17-
093347TVI-OTIR/
05</a
>) som rapport av
1. juni
2017 av Alexander
471 Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord
472 for å kontrollere dette.
</p
>
474 <p
>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
475 anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
476 filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
477 endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og
478 informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
479 få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
480 opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som
481 del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av
482 frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.
</p
>
484 <p
>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
485 allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
486 lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene
487 forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle
488 antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og
489 publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt
490 klart å identifisere over
11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
492 <p
>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det
493 faktum at alle filmer laget i USA før
1923 er falt i det fri.
494 Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er
1912-
07-
01, men dette
495 utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (
19 totalt).
496 En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har
497 identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som
498 holder til i USA, har som
499 <a href=
"https://archive.org/about/terms.php
">policy å kun publisere
500 filmer som det er lovlig å distribuere
</a
>. Jeg har under arbeidet
501 kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
502 Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
503 som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun
504 ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
505 frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det
506 kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide
507 filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister
508 over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public
509 Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net
510 og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering
511 fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel
512 stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der
513 jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de
514 som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder
515 en liste fra IMDB).
</p
>
517 <p
>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
518 Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
519 Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
520 dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
521 over
11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
522 kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
523 det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie.
524 Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig
525 for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har
526 bruksvilkår som tillater deling.
</p
>
528 <p
>I tillegg til de over
11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
529 identifisert, har jeg funnet mer enn
20 000 oppføringer der jeg ennå
530 ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av
531 disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert
532 så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha
44 000
533 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle
534 tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så
535 langt. Konklusjonen er at tallet
11 000 er nedre grense for hvor
536 mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge
<a
537 href=
"http://www.imdb.com/stats
">statistikk fra IMDB
</a
> er det
4.6
538 millioner titler registrert, hvorav
3 millioner er TV-serieepisoder.
539 Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.
</p
>
541 <p
>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig
542 kunne deles på Internett, får en følgende histogram:
</p
>
544 <p align=
"center
"><img width=
"80%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year.png
"></p
>
546 <p
>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
547 eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
548 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
549 filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
550 muligens på grunn av fremveksten av
551 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
552 Commons
</a
>-bevegelsen..
</p
>
554 <p
>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program
555 som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
556 Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
557 katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett
558 liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire
559 bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra
560 www.popcorntime.sh og er navngitt
'sh
' i dette dokumentet. Den
561 andre brukes i følge dokument
09,
12 av klienten tilgjengelig fra
562 popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt
'yts
' i dette
563 dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra
564 popcorntime-online.tv og er navngitt
'apidomain
' i dette dokumentet.
565 Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i
566 følge dokument
09,
12, og er navngitt
'ukrfnlge
' i dette
567 dokumentet.
</p
>
569 <p
>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at
570 skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
571 på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
572 var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
573 det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
574 copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
575 ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
576 som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
577 Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra
2014 og Sintel fra
578 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
579 allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
580 eller fornying av registrering selv om både regisør,
581 produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
582 dette er Plan
9 from Outer Space fra
1959 og Night of the Living
583 Dead fra
1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
584 1989-
03-
01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
585 USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis
587 <a href=
"http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-
20150922-story.html
">historien
588 om sangen «Happy birthday»
</a
> forteller oss, der betaling for bruk
589 har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var
590 vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes
591 nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller
592 ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere
593 eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra
594 dokument
09,
18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt
595 som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The
596 Circus fra
1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.
</p
>
598 <p
>Ved rask gjennomlesning av dokument
09,
18, som inneholder
599 skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
600 både filmen «The Brain That Wouldn
't Die» fra
1962 som er
601 <a href=
"https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die
">tilgjengelig
602 fra Internett-arkivet
</a
> og som
603 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States
">i
604 følge Wikipedia er allemannseie i USA
</a
> da den ble gitt ut i
605 1962 uten
'copyright
'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
606 1958 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/God%
27s_Little_Acre_%
28film%
29">som
607 er lagt ut på Wikipedia
</a
>, der det fortelles at
608 sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument
609 09,
18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av
610 kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument
09,
18
611 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som
612 listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan
613 distribueres på Internet.
</p
>
615 <p
>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
616 regnearkfanen
'Unique titles
' i dokument
09.14, fant jeg i tillegg
617 filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra
1949) som nok også er
618 feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
619 fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
620 dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
621 på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
622 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
623 undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens
624 punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright»
625 gjør metoden upålitelig.
</p
>
627 <p
>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
628 ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder
3000 enkle engelske
629 som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke
630 hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg
631 om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange
632 av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk
633 ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger.
634 Dette antyder at enkeltmålinger av
100 filmer slik målemetoden
635 beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig
636 innhold i bittorrent-katalogene.
</p
>
638 <p
>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
639 mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å
640 gjennomføre
100 enkeltmålinger (dvs. måling av (
100x100=)
10 000
641 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig
642 avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.
</p
>
644 <p
>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet.
645 Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert
646 som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke
647 filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene,
648 uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig
649 eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har
650 forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å
651 sammenligne fordelingen hvis en tar de
5 nederste i søkeresultatet i
652 stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt
653 synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den
654 komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter
655 ord i Dale-Chall. Grafer merket
'top
' henter fra de
5 første i
656 søkeresultatet, mens de merket
'bottom
' henter fra de
5 siste. En
657 kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på
658 de første eller de siste filmene i et søketreff.
</p
>
660 <p align=
"center
">
661 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-sh-top.png
"/
>
662 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-sh-bottom.png
"/
>
664 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-yts-top.png
"/
>
665 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-yts-bottom.png
"/
>
667 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-ukrfnlge-top.png
"/
>
668 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png
"/
>
670 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-apidomain-top.png
"/
>
671 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-apidomain-bottom.png
"/
>
674 <p
>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er
675 laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen
676 YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh,
677 et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
678 brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
679 (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
680 innholdet i disse katalogene.
</p
>
684 <p id=
"dok-
09-
13">Metoden fra Økokrims dokument
09,
13 i straffesaken
685 om DNS-beslag.
</p
>
687 <p
><strong
>1. Evaluation of (il)legality
</strong
></p
>
689 <p
><strong
>1.1. Methodology
</strong
>
691 <p
>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don
't
692 allow to make a full list of all titles made available. In order to
693 evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
694 methodology was applied:
</p
>
698 <li
>A random selection of
50 keywords, greater than
3 letters, was
699 made from the Dale-Chall list that contains
3000 simple English
700 words1. The selection was made by using a Random Number
701 Generator2.
</li
>
703 <li
>For each keyword, starting with the first randomly selected
704 keyword, a search query was conducted in the movie section of the
705 respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
706 five results were added to the title list until the number of
100
707 unique titles was reached (duplicates were removed).
</li
>
709 <li
>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
710 approach to reach
100 titles. This was solved by adding any
711 additional query results above five for each of the
50 keywords.
712 Since this still was not enough, another
42 random keywords were
713 selected to finally reach
100 titles.
</li
>
715 <li
>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
716 that the work is copyrighted by checking if they are available on
717 IMDb, also verifying the director, the year when the title was
718 released, the release date for a certain market, the production
719 company/ies of the title and the distribution company/ies.
</li
>
723 <p
><strong
>1.2. Results
</strong
></p
>
725 <p
>Between
6 and
9 June
2016, four forks of Popcorn Time were
726 investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
727 popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
728 Appendix
1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
729 respective fork, see Appendix
2-
5.
</p
>
731 <p
>For each fork, out of
100, de-duplicated titles it was possible to
732 retrieve data according to the parameters set out above that indicate
733 that the title is commercially available. Per fork, there was
1 title
734 that presumably falls within the public domain, i.e. the
1928 movie
735 "The Circus
" by and with Charles Chaplin.
</p
>
737 <p
>Based on the above it is reasonable to assume that
99% of the movie
738 content of each fork is copyright protected and is made available
741 <p
>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
742 besides production companies and distribution companies also
743 broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
744 at least a similar level of infringement will be established.
</p
>
746 <p
>Based on the above it is reasonable to assume that
99% of all the
747 content of each fork is copyright protected and are made available
753 <title>Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs?
</title>
754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html
</link>
755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html
</guid>
756 <pubDate>Wed,
4 Oct
2017 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
757 <description>Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike
758 skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage
759 <a href=
"https://www.thingiverse.com/thing:
676916">en boks til en
760 HDMI-touch-skjerm
</a
> som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes
761 sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan
762 få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har
763 sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk
764 tips for oss som bor i Oslo.
765 <a href=
"http://www.zachskruer.no/
">Zachariassen Jernvare AS
</a
> i
766 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?mlat=
59.93421&mlon=
10.76795#map=
19/
59.93421/
10.76795">Hegermannsgate
767 23A på Torshov
</a
> har et fantastisk utvalg, og åpent mellom
09:
00 og
768 17:
00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og
769 så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det
770 meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg
771 håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en
772 butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i
773 nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)
</p
>
775 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
776 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
778 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
783 <title>Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet
</title>
784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html
</link>
785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html
</guid>
786 <pubDate>Thu,
7 Sep
2017 21:
35:
00 +
0200</pubDate>
787 <description><p
>For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om
788 «
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1821">Konklusjonen om datalagring som
789 EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se
</a
>». Det er en
790 interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning
791 av befolkningen, som er klar på at det er i strid med
792 EU-lovgivingen.
</p
>
794 <p
>Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste
795 frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet
797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">denne
798 gangen heller
</a
>. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som
799 skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle
800 sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.
</p
>
802 <p
>Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning
803 (eller
"Digital Grenseforsvar
" som det kalles i Orvellisk nytale) at
804 hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å
805 overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere
806 av de andre partiene heller ikke har det. Mange av
807 <a href=
"https://data.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">de som stemte
808 for Datalagringsdirektivet i Stortinget
</a
> (
64 fra Arbeiderpartiet,
809 25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere
810 vekk mer av innbyggernes privatsfære.
</p
>
812 <p
>Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg
813 folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta
814 i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære,
815 og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende.
816 Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår
818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
">Det
819 er mange muligheter
</a
>. Selv har jeg litt sans for
820 <a href=
"https://ring.cx/
">Ring
</a
>, som er basert på p2p-teknologi
821 uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale
822 og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra
823 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/ring
">Debian
</a
> og
824 <a href=
"https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring
">Ubuntu
</a
>, og det
825 finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få
826 brukere med Ring, slik at jeg også bruker
827 <a href=
"https://signal.org/
">Signal
</a
> som nettleserutvidelse.
</p
>
832 <title>«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»
</title>
833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html
</link>
834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html
</guid>
835 <pubDate>Tue,
27 Jun
2017 17:
50:
00 +
0200</pubDate>
836 <description><p
>Jeg kom over teksten
837 «
<a href=
"https://freedom-to-tinker.com/
2017/
06/
21/killing-car-privacy-by-federal-mandate/
">Killing
838 car privacy by federal mandate
</a
>» av Leonid Reyzin på Freedom to
839 Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det
840 er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin
841 posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på
842 Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message
843 (BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det
844 norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å
845 pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære.
846 Anbefaler alle å lese det som står der.
848 <p
>Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat
849 jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer
850 problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten
851 «
<a href=
"https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A23933
">Informasjonssikkerhet
852 i AutoPASS-brikker
</a
>» av Trond Foss:
</p
>
854 <p
><blockquote
>
855 «Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig
857 </blockquote
></p
>
859 <p
>Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer
860 informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si
861 at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende
862 frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på.
863 Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se
864 bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å
865 legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i
866 Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om
867 reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et
868 unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei
869 til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet
870 som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter
871 individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig
872 gevist og samfunnsnytte.
</p
>
877 <title>Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...
</title>
878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html
</link>
879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html
</guid>
880 <pubDate>Sat,
3 Jun
2017 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
881 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-
622459b.html
">Aftenposten
882 melder i dag
</a
> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
883 menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
884 like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
885 på om den fri oversetterløsningen
886 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium
</a
> ville gjort en bedre
887 jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.
</p
>
889 <p
>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:
</p
>
892 <p
>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
893 rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
894 for eksempel flykningekrisen.
</p
>
896 <p
>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
899 <li
>Flykningeregnskapet
2016, UNHCR og IDMC
900 <li
>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet,
26. november
2015
905 <p
>Dette oversetter Apertium slik:
</p
>
908 <p
>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
909 andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
910 til dømes *flykningekrisen.
</p
>
912 <p
>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
916 <li
>*Flykningeregnskapet
2016, *UNHCR og *IDMC
</li
>
917 <li
>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet,
26. november
2015</li
>
922 <p
>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
923 ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
924 oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
925 "andre aktørers rolle og muligheter til ...
" burde vært oversatt til
926 "rolla til andre aktørar og deira høve til ...
" eller noe slikt, men
927 det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
928 trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.
</p
>
933 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
934 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
935 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
936 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
937 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
938 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
939 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
940 formater det er greit å arkivere i
941 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
942 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
944 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
945 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
946 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
947 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
948 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
949 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
950 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
951 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
952 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
953 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
954 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
955 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
956 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
957 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
959 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
960 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
961 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
963 <p
><blockquote
>
965 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
966 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
967 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
968 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
969 forskrift).
</p
>
971 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
972 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
974 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
975 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
976 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
977 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
979 </blockquote
></p
>
981 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
982 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
983 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
984 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
985 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
986 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
988 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
989 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
990 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
995 <title>Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter
</title>
996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html
</link>
997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html
</guid>
998 <pubDate>Thu,
20 Apr
2017 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
999 <description><p
>Jeg oppdaget i dag at
<a href=
"https://www.oep.no/
">nettstedet som
1000 publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater
</a
>, OEP, har
1001 begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
1002 ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
1003 og curl. For å teste selv, kjør følgende:
</p
>
1005 <blockquote
><pre
>
1006 % curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=
3 2>&1 |grep
'< HTTP
'
1007 < HTTP/
1.1 404 Not Found
1008 % curl -v -s --header
'User-Agent:Opera/
12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=
3 2>&1 |grep
'< HTTP
'
1009 < HTTP/
1.1 200 OK
1011 </pre
></blockquote
>
1013 <p
>Her kan en se at tjenesten gir «
404 Not Found» for curl i
1014 standardoppsettet, mens den gir «
200 OK» hvis curl hevder å være Opera
1015 versjon
12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
1016 2017-
03-
02.
</p
>
1018 <p
>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
1019 informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
1020 automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
1021 Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
1023 <a href=
"http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/
">rapporten
1024 «Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
1025 2017</a
>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
1026 User-Agent til noe nytt.
</p
>
1028 <p
>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
1029 webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
1030 hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
1031 Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
1032 aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
1033 <a href=
"https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange
&fromDate=
01.01.2016&toDate=
01.04.2017&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
&documentNumber=
&sender=basefarm
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
196&searchType=advanced
&Search=Search+in+records
">postjournalen
1034 til DIFI viser kun to dokumenter
</a
> det siste året mellom DIFI og
1036 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo
">Mimes brønn neste
</a
>,
1037 tenker jeg.
</p
>
1042 <title>Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer
</title>
1043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html
</link>
1044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html
</guid>
1045 <pubDate>Thu,
12 Jan
2017 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
1046 <description><p
>I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul
1047 arrangerte Nasjonalbiblioteket
1048 <a href=
"http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Nasjonalt-verksregister/Seminar-om-verksregister
">et
1049 seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister»
</a
>. Eneste
1050 måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger
1051 til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis,
1052 da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige
1053 uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre
1054 personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via
1055 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes brønn
</a
> i
1056 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/personopplysninger_til_google_sk
">avtaler
1057 og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette
</a
>.
1058 Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på
1059 plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle
1060 personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig
1061 dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos
1062 Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles
1063 standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg
1064 var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før
1065 for to dager siden.
</p
>
1067 <p
>Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket
1068 om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som
1069 databehandleravtaler i
2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg
1070 for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI
1071 for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med
1072 personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper
1073 det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.
</p
>
1078 <title>Bryter NAV sin egen personvernerklæring?
</title>
1079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html
</link>
1080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html
</guid>
1081 <pubDate>Wed,
11 Jan
2017 06:
50:
00 +
0100</pubDate>
1082 <description><p
>Jeg leste med interesse en nyhetssak hos
1083 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/nav-avslorer-trygdemisbruk-ved-a-spore-ip-adresser/
367394">digi.no
</a
>
1085 <a href=
"https://www.nrk.no/buskerud/trygdesvindlere-avslores-av-utenlandske-ip-adresser-
1.13313461">NRK
</a
>
1086 om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering
1087 av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som
1088 sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra
1089 utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare,
1090 er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av
1091 IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»
</p
>
1093 <p
>Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser
1094 knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å
1095 stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som
1096 nok et argument for å bruke
1097 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> så mye som mulig for å
1098 gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin
1099 privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med
1100 uvedkommede.
</p
>
1102 <P
>Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble
1103 tipset (takk #nuug) om
1104 <a href=
"https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Teknisk+brukerstotte/Snarveier/personvernerkl%C3%A6ring-for-arbeids-og-velferdsetaten
">NAVs
1105 personvernerklæring
</a
>, som under punktet «Personvern og statistikk»
1108 <p
><blockquote
>
1110 <p
>«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene
1111 dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til
1112 NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det
1113 er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du
1114 bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises,
1115 lagres følgende opplysninger:
</p
>
1118 <li
>hvilken side du ser på
</li
>
1119 <li
>dato og tid
</li
>
1120 <li
>hvilken nettleser du bruker
</li
>
1121 <li
>din ip-adresse
</li
>
1124 <p
>Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
1125 enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en
1126 samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest
1127 populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre
1128 tjenester.»
</p
>
1130 </blockquote
></p
>
1132 <p
>Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes
1133 IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en
1134 IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om
1135 at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
1136 enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine
1137 egen personvernerklæring, hvilket
1138 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
">Datatilsynet
1139 fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på
1140 personopplysningsloven
</a
>.
1142 <p
>I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at
1143 NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i
1144 tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere
1145 (script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com,
1146 www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at
1147 personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og
1148 Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og
1149 NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av
1150 personopplysninger kan være i tråd med kravene i
1151 personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.
</p
>
1153 <p
>Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller
1154 kanskje Datatilsynet bør gjøre det?
</p
>
1159 <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
</title>
1160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</link>
1161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</guid>
1162 <pubDate>Fri,
9 Dec
2016 14:
20:
00 +
0100</pubDate>
1163 <description><p
>Når jeg bruker
<a href=
"https://www.ghostery.com/
">Ghostery
</a
>,
1164 <a href=
"https://www.ublock.org/
">uBlock
</a
>,
1165 <a href=
"https://github.com/gorhill/uMatrix
">uMatrix
</a
>,
1166 <a href=
"https://github.com/andryou/scriptsafe
">ScriptSafe
</a
> og andre
1167 nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
1168 nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
1169 veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
1170 informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
1171 merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
1172 praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
1173 spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
</p
>
1177 <p
>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
1178 personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
1179 personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
1180 jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
1181 nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
1182 slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
1183 personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
1184 data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
1185 IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
1186 lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
1187 Analytics)
</p
>
1189 <p
>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
1190 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Deres
1191 personvernpolicy
</a
> sier følgende:
</p
>
1194 «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
1198 <p
>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
1199 Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
1200 besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
1201 uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
1202 nettleseren å kontakte
29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
1203 dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
1204 eier. I tillegg ber nettsidene ikke
1205 <a href=
"https://support.google.com/analytics/answer/
2763052?hl=no
">Google
1206 Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring
</a
>,
1207 dvs. flagget «aip=
1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
1208 Google Analytics.
</p
>
1210 <p
>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
1211 ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
1212 gjelder flere).»
</p
>
1216 <p
>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
1217 hos Datatilsynet fortelle det følgende:
</p
>
1220 «Hei, og takk for din e-post.
</p
>
1222 <p
>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
1223 i saken din, men gi deg råd og veiledning.
</p
>
1225 <p
>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
1226 personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
1227 sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
1228 faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
1229 i personopplysingsloven §§
18 og
1230 19&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18</a
>&gt;
1231 dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
1232 også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
1233 personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
1234 personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
1235 behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
1236 personopplysingsloven §
11, jf.
1237 8.
&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11</a
>&gt;»
1240 <!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
1242 https://www.google-analytics.com/r/collect?v=
1&_v=j47
&a=
666919305&t=pageview
&_s=
1&dl=http%
3A%
2F%
2Fwww.digi.no%
2F
&ul=nb-no
&de=UTF-
8&dt=Digi.no%
20-%
20IT-bransjens%
20nettavis
&sd=
32-bit
&sr=
1024x768
&vp=
400x300
&je=
0&_u=AEAAAMQAK~
&jid=
592247632&cid=
1641512195.1480086725&tid=UA-
54426-
28&_r=
1&z=
328520576
1245 <p
>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
1246 Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
1247 personvernpolicysider:
<p
>
1251 <p
>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
1252 på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
1253 bakgrunnsinformasjon.
1254 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
08/
18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/
7706966/
">Dagbladets
1255 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
1258 <p
>«
3. Automatisk innhentet informasjon
</p
>
1260 <p
>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
1261 statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
1262 innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
1263 tjenesten best mulig.»
</p
>
1268 <p
>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
1269 f.eks.
<a href=
"http://dagbladet.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene
1270 satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
1271 både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
1272 artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
1273 ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
1274 med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til
60
1275 nettsteder med
149 separate oppkoblinger. I hver av disse
1276 oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
1278 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
1279 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
1280 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
</p
>
1282 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
1283 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
1284 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
1285 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
1286 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
1287 henviser til §
8.
</p
>
1289 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
1293 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
1294 er synlig for andre?»
</p
>
1300 <p
>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
1301 spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
1302 interessert i å se på saken.
</p
>
1304 <p
>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
1305 ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
1306 dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
1307 kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
1312 <p
>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
1313 og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
1314 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Digi.nos
1315 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
1318 «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
1319 tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
1320 informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
1321 TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
1324 <p
>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
1325 <a href=
"http://www.digi.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene satt opp
1326 til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
1327 IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
1328 hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
1329 både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
1330 forsiden nettleseren om å koble seg opp til
29 nettsteder med
44
1331 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
1332 IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
1333 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
1334 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
1335 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
1336 Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
1338 <p
>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
1339 Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
1340 informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
1341 og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
1342 er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
1343 stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
1344 misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
1345 fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
1346 vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
1347 står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
1348 ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
1349 kan en se at flagget «aio=
1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
1350 Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
1351 ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
1353 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
1354 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
1355 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
1356 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
1357 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
1358 henviser til §
8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
1359 når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
1360 tredjeparter.
</p
>
1362 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
1366 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
1367 får kun anonymiserte data»?»
</p
>
1373 <p
>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
1374 måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
1375 Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
1376 fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
1377 forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
</p
>
1381 <p
>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
1382 potensielt kan leses ut av tredjepart.
</p
>
1384 <p
>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
1385 oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
1389 <p
>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
1390 oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
1391 tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
1392 Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
1393 informasjon og bedre tjenester.
</p
>
1395 <p
>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
1396 hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
1397 er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
1398 norsk regelverk.
</p
>
1401 <p
>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
1402 (aip=
1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
1403 mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
1404 noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
</p
>
1408 <p
>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
1409 personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
1410 stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
1411 å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
1412 fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
1413 dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
</p
>
1415 <p
>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
1416 spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
</p
>
1420 <p
>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
1421 Gjelder endringen også andre nettsteder?
</p
>
1423 <p
>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
1424 med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
1426 <a href=
"https://lovdata.no/forskrift/
2000-
12-
15-
1265/§
2-
6">personopplysningsforskriften
1427 §
2-
6</a
>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
1428 at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
1429 tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
1430 får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
1431 personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
</p
>
1433 <p
>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
1434 mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
1435 mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
1436 for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
</p
>
1439 <p
>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
</p
>
1442 <p
>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
</p
>
1444 <p
>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
1445 dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
1446 overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
1447 tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
1448 som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
</p
>
1450 <p
>Angående spørsmålet ditt:
1451 <br
>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
1452 vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
</p
>
1455 <p
>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
1456 nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
1457 som en kan lese fra
<a href=
"https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-
1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK
</a
> gjelder
1458 det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
1459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">jeg
1460 skrev om omfanget av problemet i fjor
</a
>. Det er uansett ikke en
1461 praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
1462 heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
1463 fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
1464 avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
1465 i går kveld:
</p
>
1469 <p
>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
1470 tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
1471 tråd med personvernpolicy?»
</p
>
1475 <p
>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
1476 Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
1477 dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
1478 det kommer.
</p
>
1480 <p
>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
1481 personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
1482 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil
">tok
1483 opp med NRK i fjor
</a
>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
1484 forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
1485 nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
1486 lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
1487 meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
1488 praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
1489 noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
1490 personopplysninger med tredjeparter?
</p
>
1492 <p
>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
1493 Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
1494 lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
1495 IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
1496 (
<a href=
"https://github.com/unioslo/ipproxy
">tilgjengelig via
1497 github
</a
>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
1498 er det mulig for ansvarlige for nettstedet å
<em
>vite
</em
> at Google
1499 ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
1500 metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
1501 det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
1502 bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
1503 <a href=
"https://panopticlick.eff.org/
">identifisering ved hjelp av
1504 nettleserinformasjon
</a
> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
1505 løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
1506 lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
1507 lovgivning.
</p
>
1509 <p
>Oppdatering
2016-
12-
09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
1510 spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:
</p
>
1514 <p
>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
1515 vi er pliktig å varsle Datatilsynet.
</p
>
1517 <p
>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
1518 sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
1519 riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
1522 <p
>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
1523 policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
1524 å være ryddige på.
</p
>
1528 <p
>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
1529 på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
1530 personopplysninger til eksterne aktører.
</p
>
1535 <title>Fri programvare-tilbakeblikk for
2015 og
2016</title>
1536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</link>
1537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</guid>
1538 <pubDate>Thu,
1 Dec
2016 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
1539 <description><p
>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
1540 kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
1541 tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
1542 involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
1543 gjennomgang av de jeg kom på i farten.
</p
>
1545 <p
>Den største nyheten for meg fra
2015 var at jeg endelig, etter
2.5
1546 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
1547 klassiske boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av
1548 Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
1549 kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
1550 skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
1551 samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
1552 har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
1553 nettbokhandler i USA som Lulu
1554 (
<a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Norsk
</a
>,
1555 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-
22645082.html
">Fransk
</a
>,
1556 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-
22402863.html
">Engelsk
</a
>),
1557 Amazon og Barnes
& Noble takket være selvpubliseringsløsningen
1559 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">ebokutgave
</a
>
1560 samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
1563 <p
>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
1564 lanseringen av, er
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes
1565 brønn
</a
>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
1566 offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
1567 besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
1568 måneders drift førte
1569 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv
">en
1570 henvendelse via tjenesten
</a
> til
1571 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
65047">spørsmål
1572 fra Stortinget til regjeringen
</a
>. I dette og andre tilfeller har
1573 NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
1574 tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
1575 håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
1576 fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
1577 (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
1578 sikkerhet).
</p
>
1580 <p
>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
1581 Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
1582 nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
1583 slutten av
2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
1584 skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
1585 å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
1586 motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
1587 pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
1588 <a href=
"http://www.xiph.org
">Xiph.org-stiftelsen
</a
> (dvs. Ogg,
1589 Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
1590 til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
1591 forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
1592 litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
1593 håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
1594 hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
1595 også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
1596 spesielt fornøyd med
1597 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi
">Sonic Pi
</A
>,
1598 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/openalpr
">OpenALPR
</A
> og
1599 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler
">Coz
</A
>.
1602 <p
>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
1603 <a href=
"https://www.freedombox.org/
">FreedomBox
</a
>, som tar sikte på
1604 å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
1605 kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
1606 dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
1607 Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
1608 prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
1609 Freedombox
"reproduserbare
" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
1610 pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
1611 kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
1612 ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
1613 Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
1614 pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
</p
>
1616 <p
>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
1617 vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i
2015 og
2016. Der
1618 har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
1619 annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
1620 Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
1621 oversettelse av
<a href=
"http://debian-handbook.info/
">Håndbok for
1622 Debian-administratorer
</a
> til bokmål, og flyttet
1623 <a href=
"https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/
">oversetterarbeidet
1624 av Skolelinux-håndboken
</a
> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
1625 er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
1626 gjøre dem tilgjengelig på papir.
</p
>
1628 <p
>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
1629 FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
1630 men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
1631 retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av
2016, og jeg
1632 bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
1633 stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
1634 mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
1636 <p
>Den åpne TV-kanalen
1637 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> har fått en god del
1638 av min oppmerksomhet. Den var i starten av
2015 tilgjengelig på
1639 RiksTV kanal
50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
1640 har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
1641 Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
1642 mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
1643 NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
1644 multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
1645 plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
1646 Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
1647 dette håper vi skal være klart i starten av
2017.
</p
>
1649 <p
>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
1650 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/
">forsøkt å
1651 få klarhet i hva som er juridisk status for H
.264 i Norge
</a
>. Det er
1652 fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
1653 kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
1654 ved å kringkaste på web med H
.264. Har spurt ulike aktører for å
1655 forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
1658 <p
>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
1659 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
8ftM5fdKgZk
">dokumentarprosjekt
1660 om fri programvare i Norge
</a
>. Han fikk intervjuet en god del av de
1661 mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
1662 severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
1663 dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
1664 samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
1665 Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
1666 plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
1667 NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
1668 besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
1669 mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
1670 vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
1671 og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
1672 Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
1673 Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
1674 døgnet, hele uka.
</p
>
1676 <p
>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
1677 navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
1678 masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
1679 likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
1680 Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
1681 vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
</p
>
1683 <p
>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
1684 på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
1685 DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
1686 i popcorn-time.no i mars
2016, med påstand om at nettstedet bidro til
1687 opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
1688 og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
1689 laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
1690 involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
1691 vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
1692 omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
1693 avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
1694 dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
1695 som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
1696 er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
1697 og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
1698 har fått prøvd saken.
</p
>
1700 <p
>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
1701 jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
1702 er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
1703 som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
1704 blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
1705 20 år fra
50 til
70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
1706 musikk for
60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
1707 utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
1708 Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
1709 Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
1710 for autorativ database over verk tar form.
</p
>
1712 <p
>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
1713 og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
1714 ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
1715 kontakt i starten av
2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
1716 hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
1717 bidro med glede, og resultatet er
<a
1718 href=
"https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%
2C+Tor+%C3%
98yvind
&type=author
">publisert
1719 i fulltekst som
"Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
1720 av pumpeprisens drivkrefter
" på BIBSYS Brage
</a
>.
</p
>
1722 <p
>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
1723 rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
1724 Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
1725 fri programvare og få det inn i Debian.
</p
>
1727 <p
>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
1728 har vært mulig takket være at jeg får dekket
20% av arbeidstiden min
1729 på Universitetet i Oslo fra
1730 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> for å jobbe
1731 med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
1732 til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
1733 dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
1739 <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
</title>
1740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</link>
1741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</guid>
1742 <pubDate>Tue,
29 Nov
2016 09:
05:
00 +
0100</pubDate>
1743 <description><p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
">For
1744 fire og et halvt år siden
</a
> lot jeg meg overraske over at Ruters
1745 billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
1746 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
1747 Professional
</a
>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
1748 beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
1749 systemet. Støtten fra Microsoft
1750 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">tok
1751 slutt
2010-
07-
13 i følge Wikipedia og Microsoft selv
</a
>.
</p
>
1753 <p
>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
1754 hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
1755 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
1756 med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
1757 krasjmeldingen på skjermen.
1759 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
1761 <p
>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
1762 automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
</p
>
1764 <p
>Jeg ser jo fra
1765 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app
">en
1766 innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
1767 brønn
</a
> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
1768 sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
1769 logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
1770 sikkerheten i Ruters datasystemer.
1772 <p
>Det er nå tre og et halvt år siden
1773 <a href=
"http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-
118460b.html
">Ruter
1774 fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
1775 forsinket
</a
>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
1776 virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
1779 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
1780 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
1781 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
1783 <p
>Oppdatering
2016-
12-
01: Saken har fått omtale på
1784 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-
2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/
365613">digi.no
</a
>
1786 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
12/
01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/
">NRK
1787 Beta
</a
>.
</p
>
1792 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
1793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
1794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
1795 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
1796 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
1797 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
1798 der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
1799 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
1800 vet er at selv om de kommersielle alternativene
1801 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
1802 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
1803 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
1804 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
1805 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
1806 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
1807 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
1808 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
1809 Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
1810 er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
1811 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
1812 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
1813 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
1814 teksten din i webskjemaet der.
1816 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
1817 teknologien kan du enten installere pakken
1818 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
1819 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
1820 api.apertium.org. Se
1821 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
1822 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
1823 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
1828 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
1829 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
1830 det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
1831 elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
1832 veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
1833 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
1834 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
1835 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
1836 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
1837 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
1838 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
1839 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
1840 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
1841 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
1842 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
1843 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
1844 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
1845 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
1846 teksta di i *webskjemaet der.
1848 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
1849 teknologien kan du anten installera pakken
1850 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
1851 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
1852 *api.*apertium.org. Sjå
1853 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
1854 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
1855 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
1861 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
1862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
1863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
1864 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
1865 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
1866 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
1867 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
1868 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
1869 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
1870 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
1871 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
1872 Fri kultur
</a
>
1873 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
1874 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
1875 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
1876 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
1877 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
1878 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
1880 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
1881 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
1882 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
1883 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
1884 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
1888 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
1889 gang?
</strong
></p
>
1891 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
1892 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
1893 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
1894 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
1896 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
1897 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
1898 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
1899 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
1900 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
1901 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
1903 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
1905 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
1906 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
1907 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
1908 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
1909 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
1910 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
1911 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
1912 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
1913 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
1914 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
1915 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
1916 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
1917 ferd med å ende opp i.
</p
>
1919 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
1920 med?
</strong
></p
>
1922 <p
>The Gathering sin moderforening er
1923 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
1924 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
1925 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
1926 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
1927 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
1928 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
1929 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
1930 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
1931 sine rettigheter dekket.
</p
>
1933 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
1934 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
1935 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
1936 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
1938 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
1939 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
1940 policy?
</strong
></p
>
1942 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
1943 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
1944 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
1945 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
1946 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
1947 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
1949 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
1950 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
1951 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
1952 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
1953 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
1954 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
1956 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
1957 Creative Commons.
</p
>
1959 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
1960 kultur?
</strong
></p
>
1962 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
1963 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
1964 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
1965 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
1966 og materielle interesser.
</p
>
1968 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
1969 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
1970 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
1971 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
1972 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
1974 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
1975 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
1976 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
1977 betaler for innholdet deres.
</p
>
1979 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
1980 kjenner?
</strong
></p
>
1982 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
1983 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
1984 tanker om fri kultur.
</p
>
1986 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
1987 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
1988 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
1989 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
1991 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
1992 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
1993 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
1994 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
1995 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
1996 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
1997 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
2001 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
2002 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
2003 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
2004 åndsverksvern.
</p
>
2009 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
2010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
2011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
2012 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
2013 <description><p
>Jeg ble så imponert over
2014 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
2015 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
2016 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
2017 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
2018 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
2022 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
2023 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
2024 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
2025 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
2026 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
2027 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
2028 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
2029 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
2030 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
2031 skyen, men derimot bruker
2032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
2033 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
2034 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
2035 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
2036 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
2037 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
2038 alternativ så langt.
</p
>
2040 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
2041 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
2042 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
2043 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
2044 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
2045 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
2046 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
2047 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
2048 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
2049 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
2050 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
2051 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
2052 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
2054 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
2055 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
2056 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
2060 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
2061 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
2062 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
2063 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
2064 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
2065 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
2066 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
2067 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
2068 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>
2073 <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
</title>
2074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</link>
2075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</guid>
2076 <pubDate>Sat,
8 Oct
2016 08:
15:
00 +
0200</pubDate>
2077 <description><p
>NRK
2078 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
09/
02/securing-whistleblowers/
">lanserte
2079 for noen uker siden
</a
> en ny
2080 <a href=
"https://www.nrk.no/varsle/
">varslerportal som bruker
2081 SecureDrop til å ta imot tips
</a
> der det er vesentlig at ingen
2082 utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
2083 fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
2084 og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
2085 grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
2086 SecureDrop, så varslersiden skriver
"Nyhetstips som ikke krever denne
2087 typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/
03030", og
03030-siden
2088 foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
2089 personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
2092 <p
>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
2093 av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
2094 dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
2095 dette i dag
"nrk-no.mail.protection.outlook.com
". NRK har som en ser
2096 valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
2097 dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
2098 gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
2099 <tt
>traceroute
</tt
>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
2100 vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
2101 ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
2102 går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
2103 til gang og kan endre seg over tid).
</p
>
2106 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven
">introduksjonen av
2107 FRA-loven
</a
> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
2108 av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
2109 Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
2110 Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
2111 (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
2112 forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
2113 Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
2114 gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
2115 mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
2116 I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
2118 <a href=
"https://www.theguardian.com/world/
2013/jul/
11/microsoft-nsa-collaboration-user-data
">samarbeider
2119 med USAs etterretning på flere områder
</a
>. De som tipser NRK om
2120 nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
2121 andre enn NRK at det er gjort.
</p
>
2123 <p
>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
2124 og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
2125 NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
2126 og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
2127 smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
2128 app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
2129 app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
2132 <p
>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
2133 og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
2134 overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
2135 hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
2136 heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
2137 være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
2138 som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
2139 f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).
</p
>
2141 <p
>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
2142 men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
2143 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">Sentralbanklovens
2144 paragraf
14</a
> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
2145 krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
2146 ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
2147 bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
2148 bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se
& Hør
2149 (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
2150 «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
2151 en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
2152 registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
2153 som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
2154 SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
2155 oppgi falskt navn.
</p
>
2157 <p
>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
2158 redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
2159 journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
2160 Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
2161 når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
2162 det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
2163 problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
2164 på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
2165 med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
2166 kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
2167 Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over
"i skyen
" (eller
2168 andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
2169 lenge det i så fall vil vare.
</p
>
2171 <p
>I tillegg vet en jo at
2172 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-
1.11941196">NRK
2173 har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
2174 intern og ekstern Internett-trafikk
</a
> hos NRK ved oppsett av såkalte
2175 VDI-noder, på tross av
2176 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-
1.11941584">protester
2177 fra NRKs journalistlag
</a
>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
2178 dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
2179 i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
2180 ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
2181 at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
2182 det kan endres automatisk i morgen.
</p
>
2184 <p
>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
2185 noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
2186 verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
2187 utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
2188 Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
2189 på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
2190 journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
2191 søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
2192 slik flombelysning på sitt privatliv.
</p
>
2197 <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda
</title>
2198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</link>
2199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</guid>
2200 <pubDate>Fri,
9 Sep
2016 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
2201 <description><p
>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
2203 <a href=
"https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-
1.13126918">forsiden
2204 av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
2205 Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker
</a
>. Det
2206 må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
2207 handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
2208 på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
2209 inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
2210 en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
2211 vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
2212 reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
2213 vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
2214 en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
2215 mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
2216 gjennomgang av flere slike argumenter hos
2217 <a href=
"https://stallman.org/facebook.html
">Richard Stallmans side om
2220 <p
>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
2221 hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
2222 ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
2223 løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
2224 distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
2225 overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
2226 til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
2227 det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.
</p
>
2229 <p
>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
2230 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">deler
2231 sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning
</a
>.
</p
>
2233 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
2239 <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget
</title>
2240 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</link>
2241 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</guid>
2242 <pubDate>Tue,
6 Sep
2016 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
2243 <description><p
>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
2244 ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
2245 ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
2247 <a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-
603232b.html
">forslag
2248 om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk
</a
>
2249 som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
2250 e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
2251 partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
2252 støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
2253 samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
2254 (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
2255 tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
2256 adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
2257 tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
2258 Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
2259 Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
2260 Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
2261 Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
2262 eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
2265 <p
>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
2266 til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
2267 tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
2268 at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
2269 ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
2270 påvirke Stortingets representanter.
</p
2272 <p
>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
2273 whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
2274 trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
2275 de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
2276 etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
2277 den kjekke nett-tjenesten
<a href=
"http://ipinfo.io/
">ipinfo.io
</a
>
2278 for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.
</p
>
2280 <p
>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
2281 motivert til å ta grep for å bruke
2282 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> og krypterte
2283 kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
2284 at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
2285 <a href=
"https://www.freedomboxfoundation.org/
">FreedomBox
</a
> og
2286 <a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
> til slikt. Ingen av
2287 dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
2288 for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.
</p
>
2290 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
2296 venstre.no mail is handled by
10 aspmx.l.google.com.
2297 venstre.no mail is handled by
20 alt1.aspmx.l.google.com.
2298 venstre.no mail is handled by
20 alt2.aspmx.l.google.com.
2299 venstre.no mail is handled by
30 aspmx2.googlemail.com.
2300 venstre.no mail is handled by
30 aspmx3.googlemail.com.
2302 traceroute to aspmx.l.google.com (
173.194.222.27),
30 hops max,
60 byte packets
2303 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.411 ms
0.438 ms
0.536 ms
2304 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.375 ms
0.452 ms
0.548 ms
2305 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
1.940 ms
1.950 ms
1.942 ms
2306 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.910 ms
6.949 ms
7.283 ms
2307 5 google-gw.nordu.net (
109.105.98.6)
6.975 ms
6.967 ms
6.958 ms
2308 6 209.85.250.192 (
209.85.250.192)
7.337 ms
7.286 ms
10.890 ms
2309 7 209.85.254.13 (
209.85.254.13)
7.394 ms
209.85.254.31 (
209.85.254.31)
7.586 ms
209.85.254.33 (
209.85.254.33)
7.570 ms
2310 8 209.85.251.255 (
209.85.251.255)
15.686 ms
209.85.249.229 (
209.85.249.229)
16.118 ms
209.85.251.255 (
209.85.251.255)
16.073 ms
2311 9 74.125.37.255 (
74.125.37.255)
16.794 ms
216.239.40.248 (
216.239.40.248)
16.113 ms
74.125.37.44 (
74.125.37.44)
16.764 ms
2315 mdg.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
2316 mdg.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
2317 mdg.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
2318 mdg.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
2319 mdg.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
2321 sv.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
2322 sv.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
2323 sv.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
2324 sv.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
2325 sv.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
2327 hoyre.no mail is handled by
10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
2328 hoyre.no mail is handled by
20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
2330 traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (
89.104.206.4),
30 hops max,
60 byte packets
2331 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.450 ms
0.510 ms
0.591 ms
2332 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.383 ms
0.508 ms
0.596 ms
2333 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.311 ms
0.315 ms
0.300 ms
2334 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.837 ms
6.842 ms
6.834 ms
2335 5 dk-uni.nordu.net (
109.105.97.10)
26.073 ms
26.085 ms
26.076 ms
2336 6 dix
.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (
192.38.7.22)
15.372 ms
15.046 ms
15.123 ms
2337 7 89.104.192.65 (
89.104.192.65)
15.875 ms
15.990 ms
16.239 ms
2338 8 89.104.192.179 (
89.104.192.179)
15.676 ms
15.674 ms
15.664 ms
2339 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (
89.104.206.4)
15.637 ms * *
2342 krf.no mail is handled by
10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
2344 traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (
213.199.154.42),
30 hops max,
60 byte packets
2345 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.401 ms
0.438 ms
0.536 ms
2346 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
11.076 ms
11.120 ms
11.204 ms
2347 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.232 ms
0.234 ms
0.271 ms
2348 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.811 ms
6.820 ms
6.815 ms
2349 5 netnod-ix-ge-a-sth-
4470.microsoft.com (
195.245.240.181)
7.074 ms
7.013 ms
7.061 ms
2350 6 ae1-
0.sto-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.225.161)
7.227 ms
7.362 ms
7.293 ms
2351 7 be-
8-
0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (
104.44.5.7)
41.993 ms
43.334 ms
41.939 ms
2352 8 be-
1-
0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (
104.44.4.214)
43.153 ms
43.507 ms
43.404 ms
2353 9 ae3-
0.fra-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.5.17)
29.897 ms
29.831 ms
29.794 ms
2354 10 ae10-
0.vie-
96cbe-
1a.ntwk.msn.net (
198.206.164.1)
42.309 ms
42.130 ms
41.808 ms
2355 11 * ae8-
0.vie-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.227.29)
41.425 ms *
2359 arbeiderpartiet.no mail is handled by
10 mail.intility.com.
2360 arbeiderpartiet.no mail is handled by
20 mail2.intility.com.
2362 traceroute to mail.intility.com (
188.95.245.87),
30 hops max,
60 byte packets
2363 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.486 ms
0.508 ms
0.649 ms
2364 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.416 ms
0.508 ms
0.620 ms
2365 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.276 ms
0.278 ms
0.275 ms
2366 4 te3-
1-
2.br1.fn3.as2116.net (
193.156.90.3)
0.374 ms
0.371 ms
0.416 ms
2367 5 he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.132 ms he16-
1-
1.cr2.oslosda310.as2116.net (
195.0.244.48)
10.079 ms he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.353 ms
2368 6 te1-
2-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.194)
0.569 ms te5-
0-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.192)
0.661 ms
0.653 ms
2369 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (
193.69.236.210)
0.654 ms
0.615 ms
0.590 ms
2370 8 185.7.132.38 (
185.7.132.38)
1.661 ms
1.808 ms
1.695 ms
2371 9 185.7.132.100 (
185.7.132.100)
1.793 ms
1.943 ms
1.546 ms
2375 frp.no mail is handled by
10 mx03.telecomputing.no.
2376 frp.no mail is handled by
20 mx01.telecomputing.no.
2378 traceroute to mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102),
30 hops max,
60 byte packets
2379 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.378 ms
0.402 ms
0.479 ms
2380 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.361 ms
0.458 ms
0.548 ms
2381 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.361 ms
0.352 ms
0.336 ms
2382 4 xe-
2-
2-
0-
0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (
193.156.90.16)
0.375 ms
0.366 ms
0.346 ms
2383 5 xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.780 ms xe-
2-
0-
0-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.101)
0.713 ms xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.759 ms
2384 6 cpe.xe-
0-
2-
0-
100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (
85.19.26.46)
0.837 ms
0.755 ms
0.759 ms
2385 7 95.128.105.3 (
95.128.105.3)
1.050 ms
1.288 ms
1.182 ms
2386 8 mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102)
0.717 ms
0.703 ms
0.692 ms
2393 <title>Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil
</title>
2394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</link>
2395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</guid>
2396 <pubDate>Mon,
1 Aug
2016 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
2397 <description><p
>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
2398 inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
2399 argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
2400 Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i
1989. Den
2401 gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
2402 Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
2403 behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
2404 og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
2405 jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
2406 de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
2407 han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
2408 det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
2409 fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
2410 fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
2411 igang med oversettingen.
</p
>
2413 <p
>Resultatet,
<a href=
"http://www.skepsis.no/?p=
1617">«Relativt
2414 feil»
</a
>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
2415 Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
2416 dine venner.
</p
>
2418 <p
>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
2419 var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
2420 fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
2421 om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
2422 opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
2423 administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
</p
>
2428 <title>Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
2429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
2430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
2431 <pubDate>Fri,
15 Apr
2016 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2432 <description><p
>I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den
2433 frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige
2434 gang. Resultatet kan lastes ned fra
2435 <a href=
"http://no.speling.org/
">no.speling.org-prosjeksiden
</a
>, både
2436 som kildekodepakke og som
"pack
"-fil som kanskje fortsatt kan brukes
2437 av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i
2438 denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av
2439 endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i
2440 påvente av en ny utgave.
</p
>
2442 <p
><strong
>Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i
2443 kildekodepakken):
</strong
></p
>
2445 <p
>Release
2.2 (
2016-
04-
15)
</p
>
2449 <li
>Rewrite how scripts/speling2words handle tripple consonants, to
2450 avoid importing duplicate words from no.speling.org, and getting
2451 rid of the existing duplicates in norsk.words.
</li
>
2452 <li
>Remove duplicate entries with tripple consonants from norsk.words.
</li
>
2453 <li
>Update frequency for entries in norsk.words based on
2454 <URL:http://helmer.aksis.uib.no/nta/ordlistf.zip
> (ran
'make
2455 freq-update
').
</li
>
2456 <li
>Correct nn ispell build, avoid crash in munchlist causing lots of
2457 words to fall out of the database.
</li
>
2458 <li
>Use grep -a to convince grep it is working on text files, to work
2459 with newer grep versions.
</li
>
2461 <li
>Remove some words disputed in the no.speling.org review process:
2463 <li
>apparent (nb)
</li
>
2464 <li
>likke (nb)
</li
>
2465 <li
>ugjest, ugjesten, ugjestens (nb)
</li
>
2466 </ul
></li
>
2473 <title>Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for
2015</title>
2474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</link>
2475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</guid>
2476 <pubDate>Thu,
7 Apr
2016 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
2477 <description><p
>For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for
2013 og
2478 2014 basert på
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig elektronisk
2479 postjournal (OEP)
</a
>. Tallene finnes i tre bloggposter, en over
2480 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
">hvem
2481 som er mest hemmelighetsfulle
</a
>, en annen med
2482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
">hvor
2483 mye som mangler
</a
> og en om
2484 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">hvor
2485 stor andel dokumenter som journalføres mer enn
180 dager etter
2486 dokumentdato
</a
>. Jeg synes det er interessant å se hvordan det
2487 utvikler seg over tid, så her er tallene for
2015 og
2014.
2014-tallene
2488 bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av
2489 endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle
2490 tallene i samme bloggpost.
</p
>
2492 <p
>Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert
2493 unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er
2494 foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt
2495 offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke
2496 gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville
2497 blitt holdt tilbake på forespørsel.
</p
>
2499 <table border=
"1">
2500 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2501 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2502 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
2504 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2505 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 30</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2506 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3303</td
><td
> 0.2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2507 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 56</td
><td
> 8013</td
><td
> 0.9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2508 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 2</td
><td
> 206</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2509 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 182</td
><td
> 17238</td
><td
> 3.7</td
><td
> 764</td
><td
> 20353</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2510 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 483</td
><td
> 29920</td
><td
> 2.7</td
><td
> 720</td
><td
> 26364</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2511 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 30</td
><td
> 1674</td
><td
> 2.5</td
><td
> 42</td
><td
> 1649</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2512 <tr
><td
> 2.4</td
><td
>2815</td
><td
>116570</td
><td
> 2.5</td
><td
>2098</td
><td
> 82445</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2513 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 621</td
><td
> 24150</td
><td
> 2.5</td
><td
> 689</td
><td
> 26855</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2514 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 62</td
><td
> 2340</td
><td
>13.3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2515 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 272</td
><td
> 8391</td
><td
> 4.9</td
><td
> 388</td
><td
> 7838</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2516 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 372</td
><td
> 9970</td
><td
> 4.4</td
><td
> 480</td
><td
> 10808</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2517 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 456</td
><td
> 10318</td
><td
> 3.7</td
><td
> 408</td
><td
> 10782</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2518 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 14</td
><td
> 278</td
><td
>11.0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2519 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 467</td
><td
> 7486</td
><td
> 4.8</td
><td
> 385</td
><td
> 7973</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2520 <tr
><td
> 6.3</td
><td
> 294</td
><td
> 4651</td
><td
> 7.4</td
><td
> 304</td
><td
> 4078</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2521 <tr
><td
> 6.5</td
><td
>1241</td
><td
> 18817</td
><td
> 6.5</td
><td
>1352</td
><td
> 20776</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2522 <tr
><td
> 6.8</td
><td
>5381</td
><td
> 79048</td
><td
> 7.9</td
><td
>5981</td
><td
> 75393</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2523 <tr
><td
> 7.2</td
><td
>4201</td
><td
> 57778</td
><td
> 2.8</td
><td
>1542</td
><td
> 53911</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2524 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>2028</td
><td
> 27385</td
><td
>10.8</td
><td
>2342</td
><td
> 21539</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2525 <tr
><td
> 7.7</td
><td
>13994</td
><td
>179777</td
><td
> 7.9</td
><td
>13743</td
><td
>171924</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2526 <tr
><td
> 8.6</td
><td
>3256</td
><td
> 37553</td
><td
> 8.5</td
><td
>3203</td
><td
> 37675</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2527 <tr
><td
> 9.8</td
><td
>7256</td
><td
> 73440</td
><td
> 8.8</td
><td
>6541</td
><td
> 74189</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2528 <tr
><td
>10.7</td
><td
>3802</td
><td
> 35467</td
><td
> 7.5</td
><td
>2780</td
><td
> 36664</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2529 <tr
><td
>11.0</td
><td
>1157</td
><td
> 10448</td
><td
> 9.6</td
><td
>1148</td
><td
> 11935</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2530 <tr
><td
>11.1</td
><td
>14089</td
><td
>126652</td
><td
>11.7</td
><td
>12439</td
><td
>105491</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2531 <tr
><td
>11.1</td
><td
>1756</td
><td
> 15726</td
><td
> 6.9</td
><td
>1242</td
><td
> 17980</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2532 <tr
><td
>11.2</td
><td
>3417</td
><td
> 30277</td
><td
> 9.3</td
><td
>2653</td
><td
> 28291</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2533 <tr
><td
>12.2</td
><td
>2012</td
><td
> 16490</td
><td
>13.0</td
><td
>2183</td
><td
> 16736</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2534 <tr
><td
>12.6</td
><td
>9751</td
><td
> 77145</td
><td
>15.3</td
><td
>11188</td
><td
> 72933</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2535 <tr
><td
>12.8</td
><td
>11031</td
><td
> 85996</td
><td
>10.5</td
><td
>7895</td
><td
> 74653</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2536 <tr
><td
>12.8</td
><td
>21126</td
><td
>164906</td
><td
>12.6</td
><td
>19230</td
><td
>151541</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2537 <tr
><td
>12.9</td
><td
> 941</td
><td
> 7247</td
><td
>22.8</td
><td
>1687</td
><td
> 7393</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2538 <tr
><td
>13.0</td
><td
>14170</td
><td
>108284</td
><td
>14.0</td
><td
>15650</td
><td
>111147</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2539 <tr
><td
>13.4</td
><td
>1394</td
><td
> 10364</td
><td
>17.5</td
><td
>1484</td
><td
> 8440</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2540 <tr
><td
>13.6</td
><td
>5297</td
><td
> 38707</td
><td
>11.5</td
><td
>4366</td
><td
> 37961</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2541 <tr
><td
>14.4</td
><td
>3001</td
><td
> 20820</td
><td
>13.0</td
><td
>2943</td
><td
> 22557</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2542 <tr
><td
>14.4</td
><td
>9453</td
><td
> 65642</td
><td
>12.7</td
><td
>7841</td
><td
> 61425</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2543 <tr
><td
>14.6</td
><td
>6998</td
><td
> 47670</td
><td
>11.2</td
><td
>5179</td
><td
> 46025</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2544 <tr
><td
>15.4</td
><td
>3984</td
><td
> 25769</td
><td
>14.6</td
><td
>3663</td
><td
> 25010</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2545 <tr
><td
>15.6</td
><td
>6769</td
><td
> 43139</td
><td
> 8.5</td
><td
>3697</td
><td
> 43364</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2546 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 178</td
><td
> 1126</td
><td
>16.1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2547 <tr
><td
>16.2</td
><td
> 516</td
><td
> 3183</td
><td
>24.2</td
><td
> 919</td
><td
> 3790</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2548 <tr
><td
>16.2</td
><td
>1859</td
><td
> 11424</td
><td
>12.0</td
><td
>1100</td
><td
> 9120</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2549 <tr
><td
>16.3</td
><td
> 142</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2550 <tr
><td
>16.6</td
><td
>2081</td
><td
> 12522</td
><td
>21.1</td
><td
>2722</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2551 <tr
><td
>17.2</td
><td
>10669</td
><td
> 62023</td
><td
>20.9</td
><td
>11602</td
><td
> 55388</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2552 <tr
><td
>18.4</td
><td
>11189</td
><td
> 60577</td
><td
>12.9</td
><td
>6743</td
><td
> 51881</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2553 <tr
><td
>18.5</td
><td
>27193</td
><td
>146803</td
><td
>49.9</td
><td
>2549</td
><td
> 5108</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2554 <tr
><td
>18.8</td
><td
>2499</td
><td
> 13281</td
><td
>20.8</td
><td
>2888</td
><td
> 13853</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2555 <tr
><td
>18.8</td
><td
>7804</td
><td
> 41362</td
><td
>15.0</td
><td
>5824</td
><td
> 38769</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2556 <tr
><td
>19.1</td
><td
> 479</td
><td
> 2505</td
><td
>21.1</td
><td
> 563</td
><td
> 2660</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2557 <tr
><td
>19.2</td
><td
>13777</td
><td
> 71409</td
><td
>20.4</td
><td
>13318</td
><td
> 65121</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2558 <tr
><td
>19.8</td
><td
>3605</td
><td
> 18194</td
><td
>22.1</td
><td
>4177</td
><td
> 18833</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2559 <tr
><td
>20.6</td
><td
>1736</td
><td
> 8412</td
><td
>23.1</td
><td
>2018</td
><td
> 8701</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2560 <tr
><td
>20.6</td
><td
>2930</td
><td
> 14220</td
><td
>18.7</td
><td
>2459</td
><td
> 13138</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2561 <tr
><td
>21.0</td
><td
>3786</td
><td
> 17975</td
><td
>18.4</td
><td
>3213</td
><td
> 17452</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2562 <tr
><td
>21.4</td
><td
>4930</td
><td
> 22971</td
><td
>22.5</td
><td
>4565</td
><td
> 20202</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2563 <tr
><td
>22.0</td
><td
>8244</td
><td
> 37385</td
><td
>17.5</td
><td
>6420</td
><td
> 36587</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2564 <tr
><td
>23.0</td
><td
>2212</td
><td
> 9593</td
><td
>23.0</td
><td
>1797</td
><td
> 7799</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2565 <tr
><td
>23.0</td
><td
>6622</td
><td
> 28777</td
><td
>21.4</td
><td
>6142</td
><td
> 28622</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2566 <tr
><td
>23.4</td
><td
>2672</td
><td
> 11405</td
><td
>25.7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2567 <tr
><td
>23.6</td
><td
>5430</td
><td
> 22918</td
><td
>20.2</td
><td
>4847</td
><td
> 23968</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2568 <tr
><td
>23.8</td
><td
>3657</td
><td
> 15334</td
><td
>22.6</td
><td
>3277</td
><td
> 14499</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2569 <tr
><td
>23.8</td
><td
>8182</td
><td
> 34325</td
><td
>23.7</td
><td
>7754</td
><td
> 32598</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2570 <tr
><td
>24.0</td
><td
>5806</td
><td
> 24103</td
><td
>27.4</td
><td
>5998</td
><td
> 21864</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2571 <tr
><td
>24.2</td
><td
> 197</td
><td
> 814</td
><td
>31.6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2572 <tr
><td
>24.4</td
><td
>3266</td
><td
> 13338</td
><td
>21.6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2573 <tr
><td
>24.6</td
><td
>4728</td
><td
> 19208</td
><td
>24.4</td
><td
>4584</td
><td
> 18715</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2574 <tr
><td
>24.8</td
><td
>3711</td
><td
> 14933</td
><td
> 6.4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2575 <tr
><td
>24.9</td
><td
>5002</td
><td
> 20033</td
><td
>21.6</td
><td
>3997</td
><td
> 18424</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2576 <tr
><td
>25.1</td
><td
>1246</td
><td
> 4954</td
><td
>27.2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2577 <tr
><td
>25.6</td
><td
>5674</td
><td
> 22128</td
><td
>20.4</td
><td
>4936</td
><td
> 24189</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2578 <tr
><td
>26.9</td
><td
>22947</td
><td
> 85293</td
><td
>24.3</td
><td
>21337</td
><td
> 87572</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2579 <tr
><td
>27.2</td
><td
>3648</td
><td
> 13401</td
><td
>18.5</td
><td
>1898</td
><td
> 10234</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2580 <tr
><td
>27.6</td
><td
>23161</td
><td
> 83795</td
><td
>29.7</td
><td
>22587</td
><td
> 75973</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2581 <tr
><td
>27.7</td
><td
>6373</td
><td
> 22941</td
><td
>28.3</td
><td
>6449</td
><td
> 22738</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2582 <tr
><td
>27.9</td
><td
> 784</td
><td
> 2807</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2583 <tr
><td
>29.6</td
><td
>1290</td
><td
> 4352</td
><td
>47.0</td
><td
>1401</td
><td
> 2976</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2584 <tr
><td
>29.8</td
><td
>6990</td
><td
> 23388</td
><td
>30.2</td
><td
>7263</td
><td
> 23997</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2585 <tr
><td
>29.9</td
><td
>2932</td
><td
> 9778</td
><td
>32.3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2586 <tr
><td
>30.3</td
><td
> 147</td
><td
> 485</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2587 <tr
><td
>31.5</td
><td
>9472</td
><td
> 30047</td
><td
>28.9</td
><td
>9498</td
><td
> 32839</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2588 <tr
><td
>31.8</td
><td
>1627</td
><td
> 5112</td
><td
>34.2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2589 <tr
><td
>31.9</td
><td
>1128</td
><td
> 3528</td
><td
>32.9</td
><td
>1302</td
><td
> 3950</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2590 <tr
><td
>31.9</td
><td
>13718</td
><td
> 42918</td
><td
>32.2</td
><td
>12887</td
><td
> 39921</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2591 <tr
><td
>32.0</td
><td
>7510</td
><td
> 23464</td
><td
>33.0</td
><td
>7544</td
><td
> 22837</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2592 <tr
><td
>32.5</td
><td
>1116</td
><td
> 3427</td
><td
>32.4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2593 <tr
><td
>32.8</td
><td
>1662</td
><td
> 5053</td
><td
>48.2</td
><td
>2689</td
><td
> 5578</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2594 <tr
><td
>33.1</td
><td
>6811</td
><td
> 20567</td
><td
>28.7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2595 <tr
><td
>33.7</td
><td
>6975</td
><td
> 20666</td
><td
>29.1</td
><td
>6110</td
><td
> 20994</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2596 <tr
><td
>33.8</td
><td
>7254</td
><td
> 21402</td
><td
>33.5</td
><td
>7138</td
><td
> 21304</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2597 <tr
><td
>34.1</td
><td
> 387</td
><td
> 1133</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2598 <tr
><td
>34.5</td
><td
>10466</td
><td
> 30261</td
><td
>42.7</td
><td
>7416</td
><td
> 17342</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2599 <tr
><td
>36.6</td
><td
>16005</td
><td
> 43619</td
><td
>40.7</td
><td
>17996</td
><td
> 44140</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2600 <tr
><td
>36.7</td
><td
>7170</td
><td
> 19525</td
><td
>36.6</td
><td
>7481</td
><td
> 20434</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2601 <tr
><td
>40.2</td
><td
>16584</td
><td
> 41211</td
><td
>32.7</td
><td
>12187</td
><td
> 37237</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2602 <tr
><td
>40.9</td
><td
>4942</td
><td
> 12080</td
><td
>46.3</td
><td
>5934</td
><td
> 12802</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2603 <tr
><td
>41.4</td
><td
>13295</td
><td
> 32050</td
><td
>41.3</td
><td
>11805</td
><td
> 28568</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2604 <tr
><td
>43.0</td
><td
>9595</td
><td
> 22275</td
><td
>43.9</td
><td
>10288</td
><td
> 23422</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2605 <tr
><td
>44.6</td
><td
>9809</td
><td
> 21967</td
><td
>48.0</td
><td
>9627</td
><td
> 20021</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2606 <tr
><td
>45.2</td
><td
>25158</td
><td
> 55611</td
><td
>43.8</td
><td
>22379</td
><td
> 51043</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2607 <tr
><td
>49.5</td
><td
>18312</td
><td
> 36976</td
><td
>49.6</td
><td
>13752</td
><td
> 27719</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2608 <tr
><td
>49.8</td
><td
>27453</td
><td
> 55028</td
><td
>50.0</td
><td
>24782</td
><td
> 49473</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2609 <tr
><td
>50.3</td
><td
>32997</td
><td
> 65513</td
><td
>39.5</td
><td
>24644</td
><td
> 62276</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2610 <tr
><td
>54.4</td
><td
>11213</td
><td
> 20606</td
><td
>49.4</td
><td
>7519</td
><td
> 15204</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2611 <tr
><td
>54.5</td
><td
>10338</td
><td
> 18948</td
><td
>39.7</td
><td
>5986</td
><td
> 15043</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2612 <tr
><td
>54.8</td
><td
>5075</td
><td
> 9256</td
><td
>56.0</td
><td
>4781</td
><td
> 8528</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2613 <tr
><td
>55.4</td
><td
>7765</td
><td
> 13998</td
><td
>46.7</td
><td
>6278</td
><td
> 13421</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2614 <tr
><td
>57.6</td
><td
>1690</td
><td
> 2931</td
><td
>70.2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2615 <tr
><td
>58.0</td
><td
>7019</td
><td
> 12101</td
><td
>39.2</td
><td
>3671</td
><td
> 9352</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2616 <tr
><td
>66.2</td
><td
>17293</td
><td
> 26097</td
><td
>68.1</td
><td
>18027</td
><td
> 26463</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2617 <tr
><td
>69.5</td
><td
>3949</td
><td
> 5676</td
><td
>60.1</td
><td
>2576</td
><td
> 4284</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2618 <tr
><td
>70.8</td
><td
>16713</td
><td
> 23581</td
><td
>70.6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2619 <tr
><td
>71.1</td
><td
>1146</td
><td
> 1610</td
><td
>76.5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2620 <tr
><td
>79.2</td
><td
>9343</td
><td
> 11791</td
><td
>74.7</td
><td
>8328</td
><td
> 11144</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2621 <tr
><td
>83.7</td
><td
>122317</td
><td
>145994</td
><td
>82.2</td
><td
>112645</td
><td
>137034</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2622 <tr
><td
>85.6</td
><td
>84427</td
><td
> 98626</td
><td
>87.0</td
><td
>82682</td
><td
> 94950</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2623 <tr
><td
>91.1</td
><td
> 609</td
><td
> 668</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2624 <tr
><td
>91.4</td
><td
>10838</td
><td
> 11854</td
><td
>87.1</td
><td
>10278</td
><td
> 11798</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2625 <tr
><td
>98.9</td
><td
>17373</td
><td
> 17563</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2628 <p
>Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er
2629 blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I
2015 var
99,
8% av
2630 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i
2014 var det
2631 44,
3% av
65121 og og i
2013 var det bare
12,
1% av
67828. Lurer på hva
2632 som har skjedd. (
<strong
>Oppdatering
13:
40: Dette er en teknisk feil
2633 i databasen, da UD har begynt å legge inn
'-
' der det ikke er unntak,
2634 mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det
2635 tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering
15:
30: Ny tabell på
2636 plass, mer forklaring nederst i teksten.
</strong
>)
</p
>
2638 <p
>Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og
2639 dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og
2640 dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå
2641 hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller
2642 mistenkelig med det.
</p
>
2644 <table border=
"1">
2645 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2646 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2015</th
></tr
>
2647 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2648 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
2649 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2652 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2653 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 85</td
><td
> 5.2</td
><td
> 6</td
><td
> 116</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 450</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2654 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 100</td
><td
> 21258</td
><td
>42.4</td
><td
>9849</td
><td
> 23215</td
><td
> 0.6</td
><td
> 475</td
><td
> 85333</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2655 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 80</td
><td
> 13924</td
><td
> 1.0</td
><td
> 154</td
><td
> 15663</td
><td
> 0.2</td
><td
> 75</td
><td
> 41603</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2656 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 20</td
><td
> 1622</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1568</td
><td
> 0.6</td
><td
> 90</td
><td
> 15028</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2657 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 67</td
><td
> 4623</td
><td
> 1.5</td
><td
> 74</td
><td
> 5066</td
><td
> 1.5</td
><td
> 237</td
><td
> 15762</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2658 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 166</td
><td
> 11932</td
><td
> 0.9</td
><td
> 84</td
><td
> 9863</td
><td
> 1.7</td
><td
> 510</td
><td
> 29452</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2659 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 451</td
><td
> 32677</td
><td
> 1.0</td
><td
> 276</td
><td
> 28515</td
><td
> 0.4</td
><td
> 298</td
><td
> 78470</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2660 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 11</td
><td
> 589</td
><td
> 3.0</td
><td
> 27</td
><td
> 891</td
><td
> 0.6</td
><td
> 14</td
><td
> 2211</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2661 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 41</td
><td
> 2162</td
><td
> 2.2</td
><td
> 44</td
><td
> 1973</td
><td
> 1.1</td
><td
> 84</td
><td
> 7583</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2662 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 68</td
><td
> 2728</td
><td
> 4.0</td
><td
> 99</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9393</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2663 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 47</td
><td
> 1758</td
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 5.1</td
><td
> 445</td
><td
> 8359</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2664 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 157</td
><td
> 5351</td
><td
> 3.0</td
><td
> 129</td
><td
> 4326</td
><td
> 0.7</td
><td
> 95</td
><td
> 12763</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2665 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 293</td
><td
> 9121</td
><td
> 2.0</td
><td
> 132</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.4</td
><td
>1653</td
><td
> 24287</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2666 <tr
><td
> 3.5</td
><td
> 40</td
><td
> 1151</td
><td
> 3.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1326</td
><td
> 6.0</td
><td
> 275</td
><td
> 4271</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2667 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 53</td
><td
> 1458</td
><td
> 2.0</td
><td
> 30</td
><td
> 1470</td
><td
> 1.6</td
><td
> 155</td
><td
> 9331</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2668 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 313</td
><td
> 8449</td
><td
> 3.2</td
><td
> 227</td
><td
> 7092</td
><td
> 1.3</td
><td
> 413</td
><td
> 31241</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2669 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 645</td
><td
> 17136</td
><td
> 5.5</td
><td
> 942</td
><td
> 17213</td
><td
> 2.9</td
><td
>1688</td
><td
> 57442</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2670 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 353</td
><td
> 7482</td
><td
>12.4</td
><td
>1001</td
><td
> 8069</td
><td
> 2.6</td
><td
> 662</td
><td
> 25153</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2671 <tr
><td
> 4.9</td
><td
> 940</td
><td
> 19148</td
><td
> 5.0</td
><td
> 896</td
><td
> 17781</td
><td
> 1.6</td
><td
>1031</td
><td
> 63978</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2672 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 61</td
><td
> 1206</td
><td
> 4.4</td
><td
> 47</td
><td
> 1060</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4317</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2673 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 95</td
><td
> 1721</td
><td
> 6.9</td
><td
> 126</td
><td
> 1813</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 8231</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2674 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 720</td
><td
> 12985</td
><td
>14.2</td
><td
>2803</td
><td
> 19734</td
><td
> 1.4</td
><td
> 641</td
><td
> 46830</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2675 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 252</td
><td
> 4425</td
><td
> 4.9</td
><td
> 228</td
><td
> 4638</td
><td
> 1.8</td
><td
> 298</td
><td
> 16197</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2676 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 207</td
><td
> 3534</td
><td
> 5.2</td
><td
> 207</td
><td
> 3997</td
><td
> 2.3</td
><td
> 230</td
><td
> 9930</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2677 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 731</td
><td
> 12360</td
><td
> 6.6</td
><td
> 976</td
><td
> 14712</td
><td
> 2.9</td
><td
>1174</td
><td
> 39309</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2678 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 472</td
><td
> 7629</td
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6649</td
><td
> 2.2</td
><td
>1011</td
><td
> 44077</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2679 <tr
><td
> 6.5</td
><td
> 434</td
><td
> 6680</td
><td
> 3.2</td
><td
> 202</td
><td
> 6250</td
><td
> 1.5</td
><td
> 364</td
><td
> 23587</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2680 <tr
><td
> 6.6</td
><td
> 19</td
><td
> 287</td
><td
> 6.9</td
><td
> 28</td
><td
> 408</td
><td
> 6.5</td
><td
> 122</td
><td
> 1742</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2681 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 400</td
><td
> 5867</td
><td
> 9.0</td
><td
> 707</td
><td
> 7835</td
><td
> 3.0</td
><td
> 761</td
><td
> 24952</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2682 <tr
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6587</td
><td
>13.5</td
><td
>1324</td
><td
> 9785</td
><td
> 1.8</td
><td
> 509</td
><td
> 27790</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2683 <tr
><td
> 7.6</td
><td
> 938</td
><td
> 12297</td
><td
> 6.6</td
><td
> 741</td
><td
> 11218</td
><td
> 5.6</td
><td
>3412</td
><td
> 57624</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2684 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 122</td
><td
> 1484</td
><td
>10.2</td
><td
> 169</td
><td
> 1664</td
><td
> 6.8</td
><td
> 680</td
><td
> 9291</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2685 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 705</td
><td
> 8648</td
><td
> 9.3</td
><td
> 843</td
><td
> 9040</td
><td
> 3.1</td
><td
>1269</td
><td
> 40179</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2686 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 97</td
><td
> 1133</td
><td
> 5.8</td
><td
> 78</td
><td
> 1336</td
><td
> 6.7</td
><td
> 179</td
><td
> 2511</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2687 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 425</td
><td
> 4941</td
><td
>13.6</td
><td
> 510</td
><td
> 3758</td
><td
>11.4</td
><td
>2721</td
><td
> 21076</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2688 <tr
><td
> 8.7</td
><td
> 491</td
><td
> 5662</td
><td
> 6.8</td
><td
> 309</td
><td
> 4514</td
><td
> 7.1</td
><td
>1712</td
><td
> 22269</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2689 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 193</td
><td
> 2134</td
><td
> 7.6</td
><td
> 125</td
><td
> 1650</td
><td
> 9.4</td
><td
>1442</td
><td
> 13937</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2690 <tr
><td
> 9.3</td
><td
> 435</td
><td
> 4690</td
><td
> 7.6</td
><td
> 395</td
><td
> 5216</td
><td
> 1.3</td
><td
> 188</td
><td
> 13881</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2691 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 142</td
><td
> 1477</td
><td
> 5.5</td
><td
> 81</td
><td
> 1486</td
><td
> 2.0</td
><td
> 155</td
><td
> 7737</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2692 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 169</td
><td
> 1760</td
><td
> 6.9</td
><td
> 151</td
><td
> 2181</td
><td
> 1.2</td
><td
> 67</td
><td
> 5418</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2693 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 473</td
><td
> 4890</td
><td
>11.0</td
><td
> 594</td
><td
> 5398</td
><td
> 2.1</td
><td
> 432</td
><td
> 19704</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2694 <tr
><td
>10.0</td
><td
> 2</td
><td
> 20</td
><td
>17.4</td
><td
> 4</td
><td
> 23</td
><td
>11.2</td
><td
> 14</td
><td
> 111</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2695 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 49</td
><td
> 485</td
><td
> 6.1</td
><td
> 30</td
><td
> 492</td
><td
>13.2</td
><td
> 486</td
><td
> 3187</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2696 <tr
><td
>10.2</td
><td
> 133</td
><td
> 1300</td
><td
>11.5</td
><td
> 201</td
><td
> 1745</td
><td
> 5.3</td
><td
> 168</td
><td
> 3012</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2697 <tr
><td
>10.4</td
><td
>1471</td
><td
> 14109</td
><td
> 9.8</td
><td
>1165</td
><td
> 11893</td
><td
> 3.4</td
><td
>1976</td
><td
> 55929</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2698 <tr
><td
>10.5</td
><td
> 267</td
><td
> 2535</td
><td
> 7.3</td
><td
> 203</td
><td
> 2787</td
><td
> 4.1</td
><td
> 344</td
><td
> 8104</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2699 <tr
><td
>10.6</td
><td
> 100</td
><td
> 941</td
><td
> 9.8</td
><td
> 95</td
><td
> 973</td
><td
> 5.7</td
><td
> 358</td
><td
> 5875</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2700 <tr
><td
>10.7</td
><td
> 58</td
><td
> 541</td
><td
> 9.4</td
><td
> 51</td
><td
> 542</td
><td
> 1.6</td
><td
> 22</td
><td
> 1370</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2701 <tr
><td
>11.0</td
><td
> 144</td
><td
> 1314</td
><td
> 6.9</td
><td
> 102</td
><td
> 1478</td
><td
> 9.5</td
><td
> 466</td
><td
> 4435</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2702 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 487</td
><td
> 4281</td
><td
> 7.0</td
><td
> 189</td
><td
> 2700</td
><td
> 1.1</td
><td
> 253</td
><td
> 22570</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2703 <tr
><td
>12.5</td
><td
> 622</td
><td
> 4957</td
><td
>10.1</td
><td
> 497</td
><td
> 4902</td
><td
> 7.9</td
><td
>1407</td
><td
> 16479</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2704 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 73</td
><td
> 573</td
><td
>21.1</td
><td
> 107</td
><td
> 507</td
><td
>14.8</td
><td
> 327</td
><td
> 1877</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2705 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 738</td
><td
> 5829</td
><td
> 8.7</td
><td
> 519</td
><td
> 5949</td
><td
> 2.6</td
><td
> 414</td
><td
> 15481</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2706 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 176</td
><td
> 1352</td
><td
> 6.7</td
><td
> 81</td
><td
> 1204</td
><td
> 1.6</td
><td
> 120</td
><td
> 7347</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2707 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 856</td
><td
> 6145</td
><td
>10.6</td
><td
> 679</td
><td
> 6383</td
><td
> 5.7</td
><td
>1112</td
><td
> 18326</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2708 <tr
><td
>14.1</td
><td
> 715</td
><td
> 5073</td
><td
>10.3</td
><td
> 609</td
><td
> 5933</td
><td
>39.5</td
><td
>15199</td
><td
> 23238</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2709 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 240</td
><td
> 1676</td
><td
> 2.2</td
><td
> 33</td
><td
> 1478</td
><td
> 1.9</td
><td
> 68</td
><td
> 3459</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2710 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 319</td
><td
> 2223</td
><td
>13.0</td
><td
> 301</td
><td
> 2309</td
><td
> 1.1</td
><td
> 65</td
><td
> 5903</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2711 <tr
><td
>14.5</td
><td
> 24</td
><td
> 166</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>17.4</td
><td
> 59</td
><td
> 281</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2712 <tr
><td
>14.5</td
><td
>1945</td
><td
> 13404</td
><td
> 8.7</td
><td
>1096</td
><td
> 12632</td
><td
> 5.0</td
><td
>1962</td
><td
> 37143</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2713 <tr
><td
>15.1</td
><td
> 87</td
><td
> 578</td
><td
>21.6</td
><td
> 94</td
><td
> 435</td
><td
> 2.8</td
><td
> 66</td
><td
> 2292</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2714 <tr
><td
>15.2</td
><td
> 156</td
><td
> 1028</td
><td
>12.5</td
><td
> 137</td
><td
> 1097</td
><td
> 2.7</td
><td
> 312</td
><td
> 11389</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2715 <tr
><td
>15.9</td
><td
> 501</td
><td
> 3157</td
><td
>12.7</td
><td
> 379</td
><td
> 2996</td
><td
> 6.5</td
><td
> 550</td
><td
> 7966</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2716 <tr
><td
>16.1</td
><td
> 58</td
><td
> 360</td
><td
>13.8</td
><td
> 48</td
><td
> 348</td
><td
> 8.2</td
><td
> 653</td
><td
> 7294</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2717 <tr
><td
>17.1</td
><td
> 692</td
><td
> 4040</td
><td
> 9.2</td
><td
> 285</td
><td
> 3085</td
><td
> 6.1</td
><td
> 484</td
><td
> 7439</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2718 <tr
><td
>17.8</td
><td
> 161</td
><td
> 904</td
><td
>24.9</td
><td
> 255</td
><td
> 1023</td
><td
> 9.7</td
><td
> 616</td
><td
> 5752</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2719 <tr
><td
>17.8</td
><td
>1278</td
><td
> 7162</td
><td
>18.7</td
><td
>1359</td
><td
> 7269</td
><td
> 2.0</td
><td
> 458</td
><td
> 21904</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2720 <tr
><td
>17.9</td
><td
> 68</td
><td
> 379</td
><td
> 7.6</td
><td
> 27</td
><td
> 355</td
><td
> 1.9</td
><td
> 79</td
><td
> 3981</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2721 <tr
><td
>19.3</td
><td
> 878</td
><td
> 4557</td
><td
>19.6</td
><td
> 930</td
><td
> 4737</td
><td
> 2.9</td
><td
> 378</td
><td
> 12737</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2722 <tr
><td
>19.6</td
><td
>1645</td
><td
> 8394</td
><td
>21.0</td
><td
>1821</td
><td
> 8659</td
><td
> 6.4</td
><td
>1621</td
><td
> 23898</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2723 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 72</td
><td
> 343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 1.0</td
><td
> 10</td
><td
> 950</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2724 <tr
><td
>21.0</td
><td
>1102</td
><td
> 5237</td
><td
>39.6</td
><td
>2409</td
><td
> 6079</td
><td
>30.4</td
><td
>8669</td
><td
> 19865</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2725 <tr
><td
>23.0</td
><td
> 384</td
><td
> 1671</td
><td
>27.4</td
><td
> 544</td
><td
> 1986</td
><td
> 3.6</td
><td
> 251</td
><td
> 6633</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2726 <tr
><td
>23.1</td
><td
> 216</td
><td
> 937</td
><td
>23.5</td
><td
> 195</td
><td
> 829</td
><td
> 2.6</td
><td
> 110</td
><td
> 4116</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2727 <tr
><td
>23.7</td
><td
> 274</td
><td
> 1154</td
><td
>26.0</td
><td
> 379</td
><td
> 1456</td
><td
> 2.5</td
><td
> 206</td
><td
> 7995</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2728 <tr
><td
>24.1</td
><td
> 32</td
><td
> 133</td
><td
>19.8</td
><td
> 24</td
><td
> 121</td
><td
> 4.4</td
><td
> 53</td
><td
> 1149</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2729 <tr
><td
>26.0</td
><td
>14552</td
><td
> 56067</td
><td
>63.6</td
><td
>67940</td
><td
>106802</td
><td
> 7.6</td
><td
>12846</td
><td
>155665</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2730 <tr
><td
>28.1</td
><td
> 460</td
><td
> 1635</td
><td
>27.2</td
><td
> 401</td
><td
> 1475</td
><td
> 8.3</td
><td
> 481</td
><td
> 5348</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2731 <tr
><td
>31.2</td
><td
> 815</td
><td
> 2608</td
><td
>34.9</td
><td
>1267</td
><td
> 3627</td
><td
> 4.1</td
><td
> 598</td
><td
> 14039</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2732 <tr
><td
>32.1</td
><td
> 88</td
><td
> 274</td
><td
>21.6</td
><td
> 50</td
><td
> 232</td
><td
> 5.3</td
><td
> 55</td
><td
> 974</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2733 <tr
><td
>32.9</td
><td
> 267</td
><td
> 812</td
><td
>33.0</td
><td
> 232</td
><td
> 702</td
><td
> 8.1</td
><td
> 239</td
><td
> 2717</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2734 <tr
><td
>33.0</td
><td
>1665</td
><td
> 5046</td
><td
>29.0</td
><td
>1520</td
><td
> 5249</td
><td
> 5.9</td
><td
> 968</td
><td
> 15372</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2735 <tr
><td
>33.3</td
><td
> 506</td
><td
> 1521</td
><td
>27.4</td
><td
> 421</td
><td
> 1538</td
><td
> 5.7</td
><td
> 406</td
><td
> 6687</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2736 <tr
><td
>34.0</td
><td
>24084</td
><td
> 70775</td
><td
>53.8</td
><td
>39567</td
><td
> 73495</td
><td
> 0.5</td
><td
> 515</td
><td
>109638</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2737 <tr
><td
>37.9</td
><td
>6306</td
><td
> 16638</td
><td
>38.4</td
><td
>6123</td
><td
> 15947</td
><td
> 1.3</td
><td
> 443</td
><td
> 34527</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2738 <tr
><td
>38.0</td
><td
>3267</td
><td
> 8600</td
><td
>39.8</td
><td
>3060</td
><td
> 7698</td
><td
> 4.3</td
><td
> 738</td
><td
> 16551</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2739 <tr
><td
>40.1</td
><td
>3359</td
><td
> 8370</td
><td
>35.9</td
><td
>3135</td
><td
> 8744</td
><td
> 9.5</td
><td
>1603</td
><td
> 15300</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2740 <tr
><td
>41.8</td
><td
>3052</td
><td
> 7298</td
><td
>43.0</td
><td
>3285</td
><td
> 7645</td
><td
> 0.8</td
><td
> 142</td
><td
> 16847</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2741 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2260</td
><td
> 5377</td
><td
>39.4</td
><td
>2115</td
><td
> 5365</td
><td
> 2.3</td
><td
> 296</td
><td
> 12662</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2742 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2677</td
><td
> 6373</td
><td
>42.2</td
><td
>2826</td
><td
> 6700</td
><td
> 3.5</td
><td
> 425</td
><td
> 11560</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2743 <tr
><td
>42.2</td
><td
>2302</td
><td
> 5460</td
><td
>42.7</td
><td
>2283</td
><td
> 5350</td
><td
> 2.1</td
><td
> 217</td
><td
> 10030</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2744 <tr
><td
>42.3</td
><td
>3249</td
><td
> 7688</td
><td
>42.5</td
><td
>3359</td
><td
> 7911</td
><td
> 3.6</td
><td
> 602</td
><td
> 15959</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2745 <tr
><td
>43.1</td
><td
>4750</td
><td
> 11013</td
><td
>29.0</td
><td
>1435</td
><td
> 4944</td
><td
> 4.7</td
><td
> 925</td
><td
> 18789</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2746 <tr
><td
>45.3</td
><td
> 511</td
><td
> 1129</td
><td
>34.1</td
><td
> 415</td
><td
> 1217</td
><td
>14.9</td
><td
> 784</td
><td
> 4468</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2747 <tr
><td
>48.4</td
><td
>4663</td
><td
> 9627</td
><td
>50.5</td
><td
>5064</td
><td
> 10024</td
><td
> 4.9</td
><td
> 869</td
><td
> 16950</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2748 <tr
><td
>49.1</td
><td
>4160</td
><td
> 8480</td
><td
>48.7</td
><td
>4261</td
><td
> 8747</td
><td
> 1.0</td
><td
> 170</td
><td
> 16593</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2749 <tr
><td
>49.9</td
><td
>8296</td
><td
> 16617</td
><td
>26.0</td
><td
>3844</td
><td
> 14785</td
><td
> 1.7</td
><td
> 696</td
><td
> 41263</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2750 <tr
><td
>51.4</td
><td
>7375</td
><td
> 14353</td
><td
>43.0</td
><td
>5492</td
><td
> 12773</td
><td
> 6.0</td
><td
>1457</td
><td
> 22780</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2751 <tr
><td
>51.5</td
><td
>4432</td
><td
> 8610</td
><td
>51.4</td
><td
>4472</td
><td
> 8703</td
><td
> 3.8</td
><td
> 494</td
><td
> 12494</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2752 <tr
><td
>54.3</td
><td
>4718</td
><td
> 8689</td
><td
>52.5</td
><td
>4648</td
><td
> 8852</td
><td
> 3.9</td
><td
> 567</td
><td
> 13903</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2753 <tr
><td
>60.2</td
><td
>6147</td
><td
> 10216</td
><td
>99.8</td
><td
>8133</td
><td
> 8153</td
><td
> 4.0</td
><td
>1010</td
><td
> 24464</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2754 <tr
><td
>60.9</td
><td
>45659</td
><td
> 75035</td
><td
> 3.5</td
><td
> 926</td
><td
> 26466</td
><td
> 5.7</td
><td
>5706</td
><td
> 94908</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2755 <tr
><td
>62.3</td
><td
>15943</td
><td
> 25595</td
><td
>59.4</td
><td
>14766</td
><td
> 24867</td
><td
> 6.6</td
><td
>2978</td
><td
> 42345</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2756 <tr
><td
>76.5</td
><td
>6354</td
><td
> 8309</td
><td
>87.2</td
><td
>13391</td
><td
> 15363</td
><td
>12.3</td
><td
>1011</td
><td
> 7202</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2757 <tr
><td
>78.8</td
><td
>204887</td
><td
>259963</td
><td
>69.6</td
><td
>109962</td
><td
>157962</td
><td
> 2.9</td
><td
>3765</td
><td
>128230</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2758 <tr
><td
>82.5</td
><td
>78652</td
><td
> 95340</td
><td
>78.5</td
><td
>54063</td
><td
> 68912</td
><td
> 2.4</td
><td
>1358</td
><td
> 55810</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2759 <tr
><td
>83.1</td
><td
>8088</td
><td
> 9733</td
><td
>94.6</td
><td
>7535</td
><td
> 7968</td
><td
>11.3</td
><td
> 953</td
><td
> 7468</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2760 <tr
><td
>85.1</td
><td
>221265</td
><td
>259972</td
><td
>80.9</td
><td
>127825</td
><td
>157956</td
><td
> 2.2</td
><td
>2345</td
><td
>102032</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2761 <tr
><td
>86.6</td
><td
>225041</td
><td
>259956</td
><td
>78.4</td
><td
>123819</td
><td
>157956</td
><td
> 3.2</td
><td
>2699</td
><td
> 81896</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2762 <tr
><td
>89.9</td
><td
>1466</td
><td
> 1630</td
><td
>96.3</td
><td
>1381</td
><td
> 1434</td
><td
>19.6</td
><td
> 267</td
><td
> 1093</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2763 <tr
><td
>89.9</td
><td
>2498</td
><td
> 2780</td
><td
>95.4</td
><td
>4656</td
><td
> 4883</td
><td
> 1.8</td
><td
> 18</td
><td
> 996</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2764 <tr
><td
>91.2</td
><td
>237188</td
><td
>259944</td
><td
>87.1</td
><td
>137656</td
><td
>157962</td
><td
> 2.6</td
><td
>1480</td
><td
> 55993</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2765 <tr
><td
>91.7</td
><td
>5198</td
><td
> 5671</td
><td
>99.1</td
><td
>5201</td
><td
> 5247</td
><td
> 3.3</td
><td
> 25</td
><td
> 744</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2766 <tr
><td
>93.4</td
><td
>242735</td
><td
>259930</td
><td
>90.7</td
><td
>143324</td
><td
>157956</td
><td
> 3.8</td
><td
>1949</td
><td
> 48772</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2767 <tr
><td
>96.0</td
><td
>6190</td
><td
> 6446</td
><td
>99.4</td
><td
>6117</td
><td
> 6157</td
><td
> 1.9</td
><td
> 7</td
><td
> 354</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2768 <tr
><td
>97.2</td
><td
>23095</td
><td
> 23766</td
><td
>96.9</td
><td
>23911</td
><td
> 24666</td
><td
>42.0</td
><td
>1746</td
><td
> 2409</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2769 <tr
><td
>97.3</td
><td
>38602</td
><td
> 39679</td
><td
>98.2</td
><td
>60831</td
><td
> 61922</td
><td
> 3.1</td
><td
> 83</td
><td
> 2626</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2770 <tr
><td
>97.4</td
><td
>253080</td
><td
>259768</td
><td
>96.0</td
><td
>151565</td
><td
>157870</td
><td
> 9.0</td
><td
>2294</td
><td
> 23257</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2771 <tr
><td
>97.8</td
><td
>84989</td
><td
> 86865</td
><td
>97.2</td
><td
>101452</td
><td
>104332</td
><td
>12.2</td
><td
> 983</td
><td
> 7089</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2772 <tr
><td
>98.0</td
><td
>1542</td
><td
> 1573</td
><td
>99.1</td
><td
> 889</td
><td
> 897</td
><td
> 5.7</td
><td
> 4</td
><td
> 66</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2773 <tr
><td
>99.4</td
><td
>3934</td
><td
> 3957</td
><td
>99.6</td
><td
> 944</td
><td
> 948</td
><td
>52.9</td
><td
> 37</td
><td
> 33</td
><td
>Barne- og likestillingsdepartementet
</td
></tr
>
2774 <tr
><td
>99.6</td
><td
>1199296</td
><td
>1204394</td
><td
>99.4</td
><td
>990362</td
><td
>995873</td
><td
> 3.5</td
><td
> 624</td
><td
> 17298</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2777 <p
>Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående,
2778 inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn
180 dager
2779 etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført
2780 ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for
2781 innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble
2784 <table border=
"1">
2785 <tr
><th colspan=
"9">2015</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2786 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
></tr
>
2787 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2788 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2789 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2792 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2793 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2794 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 258</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2795 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 50</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2796 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14410</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1941</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2797 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19475</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33158</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2395</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2798 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 6513</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8366</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2684</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2799 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 14848</td
><td
> 0.0</td
><td
> 12</td
><td
> 13720</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2800 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 3242</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6728</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2801 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 35</td
><td
> 39417</td
><td
> 1.8</td
><td
> 55</td
><td
> 3023</td
><td
> 4.1</td
><td
> 29</td
><td
> 699</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2802 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 563</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 568</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2803 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1412</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1889</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2804 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1922</td
><td
> 0.2</td
><td
> 7</td
><td
> 3032</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2805 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2861</td
><td
> 0.2</td
><td
> 11</td
><td
> 4625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2806 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 4</td
><td
> 2019</td
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 3086</td
><td
>28.5</td
><td
> 2</td
><td
> 7</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2807 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6724</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 11621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1180</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2808 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7701</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 7959</td
><td
> 3.0</td
><td
> 2</td
><td
> 66</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2809 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 23</td
><td
> 13317</td
><td
> 0.1</td
><td
> 33</td
><td
> 16601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2810 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 207</td
><td
>106179</td
><td
> 0.3</td
><td
> 285</td
><td
> 73027</td
><td
> 1.0</td
><td
> 6</td
><td
> 571</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2811 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1958</td
><td
> 1.9</td
><td
> 46</td
><td
> 2394</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2812 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 6</td
><td
> 2924</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6854</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2813 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 42</td
><td
> 14193</td
><td
> 0.1</td
><td
> 46</td
><td
> 26329</td
><td
> 7.4</td
><td
> 179</td
><td
> 2396</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2814 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3042</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6898</td
><td
> 0.2</td
><td
> 1</td
><td
> 378</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2815 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3792</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 6364</td
><td
>12.0</td
><td
> 25</td
><td
> 208</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2816 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3468</td
><td
> 0.9</td
><td
> 62</td
><td
> 6883</td
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1729</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2817 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 15</td
><td
> 4463</td
><td
> 0.5</td
><td
> 40</td
><td
> 7903</td
><td
> 1.2</td
><td
> 2</td
><td
> 156</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2818 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 19</td
><td
> 5470</td
><td
> 0.7</td
><td
> 104</td
><td
> 13525</td
><td
> 6.5</td
><td
> 68</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2819 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 36848</td
><td
> 0.3</td
><td
> 148</td
><td
> 46603</td
><td
> 7.1</td
><td
> 183</td
><td
> 2545</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2820 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 38432</td
><td
> 1.6</td
><td
> 691</td
><td
> 42125</td
><td
> 1.5</td
><td
> 442</td
><td
> 27727</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2821 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6320</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 12884</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2822 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6530</td
><td
> 2.4</td
><td
> 362</td
><td
> 14872</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2823 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 35</td
><td
> 7248</td
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 12097</td
><td
> 2.2</td
><td
> 30</td
><td
> 1321</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2824 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 64</td
><td
> 14367</td
><td
> 0.4</td
><td
> 128</td
><td
> 26712</td
><td
> 7.0</td
><td
> 20</td
><td
> 283</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2825 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1090</td
><td
> 1.7</td
><td
> 25</td
><td
> 1415</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2826 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 30</td
><td
> 5810</td
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6812</td
><td
> 1.7</td
><td
> 14</td
><td
> 779</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2827 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 38</td
><td
> 7595</td
><td
> 0.6</td
><td
> 93</td
><td
> 15083</td
><td
>17.4</td
><td
> 51</td
><td
> 293</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2828 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 321</td
><td
> 63780</td
><td
> 0.2</td
><td
> 135</td
><td
> 51738</td
><td
> 2.0</td
><td
> 22</td
><td
> 1052</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2829 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3049</td
><td
> 0.8</td
><td
> 71</td
><td
> 8356</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2830 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 58</td
><td
> 8800</td
><td
> 0.6</td
><td
> 123</td
><td
> 20412</td
><td
> 1.9</td
><td
> 163</td
><td
> 8341</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2831 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 56</td
><td
> 7339</td
><td
> 1.1</td
><td
> 90</td
><td
> 8125</td
><td
>25.8</td
><td
> 458</td
><td
> 1774</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2832 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 191</td
><td
> 26033</td
><td
> 0.7</td
><td
> 307</td
><td
> 42834</td
><td
> 2.1</td
><td
> 215</td
><td
> 10181</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2833 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 357</td
><td
> 44844</td
><td
> 0.5</td
><td
> 301</td
><td
> 52202</td
><td
> 1.9</td
><td
> 590</td
><td
> 29606</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2834 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 2</td
><td
> 239</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 246</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2835 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 119</td
><td
> 14631</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 12465</td
><td
>12.9</td
><td
> 217</td
><td
> 1681</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2836 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
> 2.0</td
><td
> 94</td
><td
> 4505</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2837 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 41</td
><td
> 4128</td
><td
> 1.5</td
><td
> 141</td
><td
> 9101</td
><td
> 7.6</td
><td
> 4</td
><td
> 52</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2838 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 76</td
><td
> 7829</td
><td
> 0.6</td
><td
> 95</td
><td
> 14804</td
><td
> 4.2</td
><td
> 35</td
><td
> 831</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2839 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 385</td
><td
> 41153</td
><td
> 0.5</td
><td
> 330</td
><td
> 62989</td
><td
> 0.9</td
><td
> 404</td
><td
> 42661</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2840 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 37</td
><td
> 3538</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 6906</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2841 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 753</td
><td
> 64926</td
><td
> 0.6</td
><td
> 433</td
><td
> 67975</td
><td
> 2.3</td
><td
> 747</td
><td
> 32005</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2842 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 33</td
><td
> 2558</td
><td
> 2.0</td
><td
> 97</td
><td
> 4643</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 46</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2843 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 49</td
><td
> 3849</td
><td
> 0.4</td
><td
> 20</td
><td
> 4078</td
><td
> 6.3</td
><td
> 31</td
><td
> 485</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2844 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 91</td
><td
> 7120</td
><td
> 0.6</td
><td
> 83</td
><td
> 13700</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2845 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 179</td
><td
> 14775</td
><td
> 0.5</td
><td
> 167</td
><td
> 28844</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2846 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 86</td
><td
> 6175</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 11738</td
><td
> 1.8</td
><td
> 82</td
><td
> 4362</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2847 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 101</td
><td
> 7741</td
><td
> 0.8</td
><td
> 115</td
><td
> 14226</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2848 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 229</td
><td
> 16626</td
><td
> 0.8</td
><td
> 264</td
><td
> 31782</td
><td
> 3.9</td
><td
> 283</td
><td
> 7203</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2849 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 873</td
><td
> 1.5</td
><td
> 23</td
><td
> 1467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2850 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 28</td
><td
> 2000</td
><td
> 1.0</td
><td
> 26</td
><td
> 2446</td
><td
> 7.8</td
><td
> 16</td
><td
> 205</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2851 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 146</td
><td
> 10001</td
><td
> 0.6</td
><td
> 132</td
><td
> 19008</td
><td
> 2.9</td
><td
> 31</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2852 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 176</td
><td
> 12255</td
><td
> 0.3</td
><td
> 64</td
><td
> 18762</td
><td
> 9.1</td
><td
> 95</td
><td
> 1033</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2853 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 137</td
><td
> 8801</td
><td
> 2.2</td
><td
> 190</td
><td
> 8578</td
><td
>10.7</td
><td
> 169</td
><td
> 1569</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2854 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 298</td
><td
> 19717</td
><td
> 2.5</td
><td
> 833</td
><td
> 32313</td
><td
>11.0</td
><td
> 637</td
><td
> 5748</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2855 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 376</td
><td
> 24323</td
><td
> 0.4</td
><td
> 119</td
><td
> 24404</td
><td
> 3.5</td
><td
> 606</td
><td
> 16915</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2856 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 424</td
><td
> 26628</td
><td
> 0.9</td
><td
> 268</td
><td
> 29189</td
><td
> 3.5</td
><td
> 623</td
><td
> 17623</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2857 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 79</td
><td
> 4582</td
><td
> 8.5</td
><td
> 431</td
><td
> 5070</td
><td
> 6.6</td
><td
> 142</td
><td
> 2139</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2858 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 469</td
><td
> 26133</td
><td
> 3.0</td
><td
> 923</td
><td
> 30195</td
><td
>20.5</td
><td
>1891</td
><td
> 9185</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2859 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 23</td
><td
> 1272</td
><td
> 2.9</td
><td
> 64</td
><td
> 2155</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2860 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 150</td
><td
> 7763</td
><td
> 1.3</td
><td
> 202</td
><td
> 14603</td
><td
> 4.8</td
><td
> 50</td
><td
> 1022</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2861 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 25</td
><td
> 1217</td
><td
> 1.3</td
><td
> 21</td
><td
> 1556</td
><td
> 3.1</td
><td
> 13</td
><td
> 410</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2862 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 136</td
><td
> 6656</td
><td
> 1.7</td
><td
> 97</td
><td
> 5480</td
><td
> 9.3</td
><td
> 261</td
><td
> 2797</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2863 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 263</td
><td
> 12584</td
><td
> 0.8</td
><td
> 113</td
><td
> 13273</td
><td
> 3.7</td
><td
> 484</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2864 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 184</td
><td
> 8700</td
><td
> 0.3</td
><td
> 68</td
><td
> 17957</td
><td
> 1.5</td
><td
> 117</td
><td
> 7668</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2865 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 65</td
><td
> 2777</td
><td
> 1.6</td
><td
> 71</td
><td
> 4405</td
><td
> 6.9</td
><td
> 58</td
><td
> 831</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2866 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 118</td
><td
> 4986</td
><td
> 0.2</td
><td
> 30</td
><td
> 10584</td
><td
> 1.1</td
><td
> 11</td
><td
> 920</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2867 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 26</td
><td
> 1068</td
><td
> 1.2</td
><td
> 21</td
><td
> 1640</td
><td
> 1.7</td
><td
> 4</td
><td
> 223</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2868 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 101</td
><td
> 3979</td
><td
> 6.7</td
><td
> 354</td
><td
> 5219</td
><td
> 8.6</td
><td
> 251</td
><td
> 2903</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2869 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 119</td
><td
> 4698</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4434</td
><td
>26.6</td
><td
> 123</td
><td
> 461</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2870 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 45</td
><td
> 1705</td
><td
> 0.6</td
><td
> 15</td
><td
> 2438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1533</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2871 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 140</td
><td
> 5260</td
><td
> 1.4</td
><td
> 165</td
><td
> 11499</td
><td
>14.7</td
><td
> 212</td
><td
> 1435</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2872 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 172</td
><td
> 6552</td
><td
> 0.6</td
><td
> 88</td
><td
> 13413</td
><td
> 4.0</td
><td
> 168</td
><td
> 4138</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2873 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 63</td
><td
> 2292</td
><td
> 9.3</td
><td
> 259</td
><td
> 2761</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2874 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 22</td
><td
> 741</td
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2875 <tr
><td
> 2.9</td
><td
>1766</td
><td
> 59502</td
><td
> 3.7</td
><td
>2457</td
><td
> 66026</td
><td
> 3.5</td
><td
> 729</td
><td
> 20466</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2876 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 198</td
><td
> 6525</td
><td
> 0.3</td
><td
> 36</td
><td
> 10925</td
><td
> 9.1</td
><td
> 48</td
><td
> 525</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2877 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 92</td
><td
> 2824</td
><td
> 1.6</td
><td
> 126</td
><td
> 7663</td
><td
> 8.3</td
><td
> 114</td
><td
> 1367</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2878 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 113</td
><td
> 3508</td
><td
> 1.2</td
><td
> 98</td
><td
> 7916</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2879 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 178</td
><td
> 5477</td
><td
> 0.5</td
><td
> 48</td
><td
> 9264</td
><td
>13.3</td
><td
> 79</td
><td
> 593</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2880 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 211</td
><td
> 6542</td
><td
> 2.3</td
><td
> 178</td
><td
> 7678</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2881 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 499</td
><td
> 15144</td
><td
> 2.2</td
><td
> 562</td
><td
> 24560</td
><td
> 2.4</td
><td
> 767</td
><td
> 31705</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2882 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 266</td
><td
> 7831</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11717</td
><td
>12.5</td
><td
> 128</td
><td
> 1019</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2883 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 275</td
><td
> 8151</td
><td
> 2.7</td
><td
> 323</td
><td
> 11629</td
><td
>16.6</td
><td
>1052</td
><td
> 6317</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2884 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 887</td
><td
> 25797</td
><td
> 1.6</td
><td
> 569</td
><td
> 34780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2885 <tr
><td
> 3.4</td
><td
>1378</td
><td
> 39669</td
><td
> 1.6</td
><td
> 847</td
><td
> 49862</td
><td
> 2.9</td
><td
> 267</td
><td
> 9095</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2886 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 277</td
><td
> 7638</td
><td
> 0.3</td
><td
> 26</td
><td
> 8473</td
><td
>11.8</td
><td
> 888</td
><td
> 7470</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2887 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 291</td
><td
> 8056</td
><td
> 1.1</td
><td
> 110</td
><td
> 9677</td
><td
>13.7</td
><td
> 394</td
><td
> 2873</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2888 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 305</td
><td
> 8158</td
><td
> 2.9</td
><td
> 366</td
><td
> 12300</td
><td
>12.8</td
><td
> 475</td
><td
> 3692</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2889 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 730</td
><td
> 19384</td
><td
> 1.1</td
><td
> 242</td
><td
> 20898</td
><td
> 5.5</td
><td
> 52</td
><td
> 929</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2890 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 271</td
><td
> 6327</td
><td
> 1.3</td
><td
> 174</td
><td
> 12490</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2891 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 19</td
><td
> 432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 386</td
><td
> 7.8</td
><td
> 4</td
><td
> 51</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2892 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 458</td
><td
> 10325</td
><td
> 3.4</td
><td
> 623</td
><td
> 18141</td
><td
>14.3</td
><td
>1003</td
><td
> 7001</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2893 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 22</td
><td
> 476</td
><td
>11.4</td
><td
> 198</td
><td
> 1722</td
><td
>15.4</td
><td
> 94</td
><td
> 609</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2894 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 774</td
><td
> 16824</td
><td
> 8.4</td
><td
>1329</td
><td
> 15723</td
><td
>15.6</td
><td
> 756</td
><td
> 4838</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2895 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 85</td
><td
> 1635</td
><td
> 1.4</td
><td
> 27</td
><td
> 1892</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2896 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 339</td
><td
> 6602</td
><td
> 5.1</td
><td
> 381</td
><td
> 7396</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2897 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 377</td
><td
> 7225</td
><td
> 0.7</td
><td
> 112</td
><td
> 15036</td
><td
> 9.8</td
><td
> 67</td
><td
> 680</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2898 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 376</td
><td
> 6526</td
><td
> 0.3</td
><td
> 59</td
><td
> 15602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2899 <tr
><td
> 6.1</td
><td
>1645</td
><td
> 26666</td
><td
> 0.7</td
><td
> 220</td
><td
> 31017</td
><td
>15.3</td
><td
> 665</td
><td
> 4340</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2900 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 470</td
><td
> 7517</td
><td
> 0.2</td
><td
> 51</td
><td
> 19868</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2901 <tr
><td
> 6.7</td
><td
> 48</td
><td
> 706</td
><td
> 7.6</td
><td
> 74</td
><td
> 968</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2902 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 19</td
><td
> 279</td
><td
> 4.6</td
><td
> 20</td
><td
> 429</td
><td
> 4.7</td
><td
> 5</td
><td
> 106</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2903 <tr
><td
> 6.9</td
><td
>2173</td
><td
> 31077</td
><td
> 3.1</td
><td
>1342</td
><td
> 43025</td
><td
>32.9</td
><td
>3691</td
><td
> 11191</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2904 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>1053</td
><td
> 14189</td
><td
> 6.0</td
><td
> 764</td
><td
> 12638</td
><td
>32.5</td
><td
>1119</td
><td
> 3434</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2905 <tr
><td
> 8.1</td
><td
> 322</td
><td
> 3961</td
><td
> 7.3</td
><td
> 271</td
><td
> 3675</td
><td
> 8.7</td
><td
> 141</td
><td
> 1620</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2906 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 51</td
><td
> 590</td
><td
> 6.8</td
><td
> 12</td
><td
> 174</td
><td
>23.7</td
><td
> 86</td
><td
> 362</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2907 <tr
><td
>10.8</td
><td
>1034</td
><td
> 9557</td
><td
> 1.4</td
><td
> 238</td
><td
> 16191</td
><td
> 9.5</td
><td
> 2</td
><td
> 21</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2908 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 764</td
><td
> 5873</td
><td
> 5.5</td
><td
> 417</td
><td
> 7451</td
><td
>42.8</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2909 <tr
><td
>14.6</td
><td
>4088</td
><td
> 27956</td
><td
> 0.3</td
><td
> 171</td
><td
> 43364</td
><td
> 6.9</td
><td
> 402</td
><td
> 5825</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2910 <tr
><td
>20.2</td
><td
>4464</td
><td
> 22016</td
><td
> 6.6</td
><td
>3076</td
><td
> 46377</td
><td
> 2.3</td
><td
> 366</td
><td
> 15402</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2911 <tr
><td
>24.3</td
><td
>5085</td
><td
> 20862</td
><td
> 9.5</td
><td
>1486</td
><td
> 15545</td
><td
>38.7</td
><td
>4368</td
><td
> 11263</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2912 <tr
><td
>28.0</td
><td
>1859</td
><td
> 6637</td
><td
> 3.2</td
><td
> 488</td
><td
> 15219</td
><td
>21.6</td
><td
> 230</td
><td
> 1062</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2913 <tr
><td
>32.5</td
><td
> 41</td
><td
> 126</td
><td
>41.7</td
><td
> 172</td
><td
> 412</td
><td
>60.0</td
><td
> 78</td
><td
> 130</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2916 <p
>Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å
2917 ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er
2918 det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe
2919 helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om
2920 det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før
2921 det er gått et halvt år.
</p
>
2923 <p
><strong
>Oppdatering
2016-
04-
07</strong
>: En nærmere undersøkelse av
2924 OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk
2925 feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med
'-
' i
2926 unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det
2927 var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings-
2928 og inkluderingsdepartementet (
4), Helse- og omsorgsdepartementet
2929 (
3525), Landbruks- og matdepartementet (
1753), Nærings- og
2930 fiskeridepartementet (
11780), Nærings- og handelsdepartementet (
7),
2931 Nærings- og handelsdepartementet (frem til
31.12.13) (
10417) og
2932 Utenriksdepartementet (
78798) også. Antall påvirkede oppføringer står
2933 i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for
2934 hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet,
2935 Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og
2936 omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.
</p
>
2941 <title>Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
</title>
2942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</link>
2943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</guid>
2944 <pubDate>Sat,
2 Jan
2016 13:
50:
00 +
0100</pubDate>
2945 <description><p
>Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK
2946 for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script
2947 nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script
2948 etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og
2949 gjorde det
<a href=
"https://github.com/liangqi/nrkopptak
">tilgjengelig
2950 via github
</a
>.
</p
>
2952 <p
>Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn
2953 undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å
2954 bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør
</p
>
2956 <p
><pre
>
2957 nrkopptak/bin/nrk-opptak k
<ahref=
"https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1">https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1</a
>
2958 </pre
></p
>
2960 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument
'k
' ber
2961 scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre
2962 muligheter for valg av kvalitet og format.
</p
>
2964 <p
>Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som
2965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">
2966 nevnt i
2014 støtter NRK
</a
> og en rekke andre videokilder, på grunn
2967 av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket
2968 gjør håndtering enklere på disk.
</p
>
2973 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
2974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
2975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
2976 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
2977 <description><p
><strong
>Besøk
2978 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
2980 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
2981 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
2982 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
2983 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
2985 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
2987 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
2989 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
2991 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
2992 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
2993 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
2994 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
2995 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
2996 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
2997 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
2998 boken skal sendes til
2999 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
3000 Med det på plass kunne jeg be
3001 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
3002 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
3003 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
3004 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
3005 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
3006 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
3007 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
3008 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
3009 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
3010 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
3011 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
3012 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
3013 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
3014 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
3016 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
3017 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
3018 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
3019 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
3020 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
3021 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
3022 heller ikke dukket opp hos
3023 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
3024 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.
</p
>
3026 <p
>Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
3027 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
3028 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
3029 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
3030 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
3031 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
3032 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
3033 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
3034 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
3035 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
3036 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
3037 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
3038 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
3039 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
3040 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
3041 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
3042 bestille den via dem.
</p
>
3044 <p
>Boken er i følge
3045 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
3047 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
3048 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
3049 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
3050 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
3051 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
3052 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
3057 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
3058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
3059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
3060 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
3061 <description><p
>Jeg
3062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
3063 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
3064 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
3065 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
3066 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
3067 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
3068 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
3069 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
3071 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
3073 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
3074 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
3075 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
3077 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
3078 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
3079 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
3080 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
3081 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
3082 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
3083 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
3084 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
3087 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
3089 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
3090 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
3091 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
3093 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
3095 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
3096 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
3097 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
3098 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
3100 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
3101 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
3102 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
3103 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
3104 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
3105 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
3106 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
3107 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
3108 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
3109 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
3110 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
3112 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
3113 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
3114 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
3115 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
3116 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
3117 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
3118 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
3119 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
3120 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
3121 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
3122 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
3124 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
3125 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
3126 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
3128 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
3129 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
3130 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
3131 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
3134 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
3136 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
3137 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
3138 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
3139 forhandlinger.
</p
>
3141 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
3142 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
3143 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
3145 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
3146 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
3148 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
3150 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
3151 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
3153 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
3155 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
3157 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
3158 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
3159 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
3160 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
3161 Norge deltar.
'</p
>
3163 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
3165 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
3166 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
3167 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
3169 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
3170 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
3171 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
3172 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
3173 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
3174 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
3175 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
3176 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
3178 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
3179 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
3180 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
3181 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
3183 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
3185 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
3186 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
3187 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
3188 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
3189 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
3190 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
3192 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
3196 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
3197 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
3198 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
3199 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
3200 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
3204 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
3205 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
3206 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
3209 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
3210 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
3211 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
3212 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
3213 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
3214 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
3215 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
3216 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
3219 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
3220 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
3221 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
3222 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
3223 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
3224 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
3225 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
3226 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
3227 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
3229 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
3230 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
3231 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
3235 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
3236 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
3237 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
3238 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
3239 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
3240 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
3241 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
3242 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
3243 grunnlaget for tiltaket.
3245 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
3246 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
3249 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
3250 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
3251 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
3252 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
3253 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
3254 imidlertid:
</p
>
3257 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
3258 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
3259 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
3260 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
3261 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
3262 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
3263 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
3264 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
3265 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
3268 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
3269 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
3270 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
3271 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
3272 i veilederen:
</p
>
3275 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
3276 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
3277 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
3278 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
3281 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
3284 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
3287 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
3290 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
3291 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
3292 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
3293 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
3294 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
3295 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
3296 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
3297 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
3298 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
3299 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
3300 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
3301 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
3302 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
3303 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
3305 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
3306 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
3307 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
3308 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
3309 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
3310 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
3311 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
3312 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
3313 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
3314 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
3315 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
3316 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
3317 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
3319 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
3320 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
3321 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
3322 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
3323 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
3324 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
3325 ikke er tilfellet?
</p
>
3327 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
3328 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
3329 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
3330 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
3331 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
3332 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
3333 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
3334 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
3335 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
3336 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
3337 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
3338 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
3341 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
3342 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
3343 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
3344 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
3345 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
3346 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
3347 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
3348 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
3349 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
3350 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
3351 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
3352 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
3353 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
3354 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
3355 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
3356 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
3357 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
3359 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
3360 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
3361 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
3365 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
3366 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
3369 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
3371 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
3372 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
3373 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
3375 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
3376 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
3377 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
3378 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
3379 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
3380 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
3381 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
3383 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
3384 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
3385 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
3386 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
3387 til videre behandling.
</p
>
3389 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
3390 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
3391 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
3392 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
3393 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
3394 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
3397 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
3398 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
3399 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
3400 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
3401 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
3402 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
3403 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
3405 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
3406 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
3407 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
3408 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
3409 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
3410 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
3411 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
3412 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
3414 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
3415 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
3418 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
3419 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
3420 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
3421 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
3422 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
3423 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
3425 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
3426 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
3427 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
3428 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
3429 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
3430 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
3431 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
3432 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
3434 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
3435 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
3436 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
3437 til Sivilombudsmannen like etter:
3440 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
3442 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
3443 siste postering i linken:
</p
>
3445 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
3447 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
3448 samme posteringen.
</p
>
3450 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
3451 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
3452 behandling.
</p
>
3455 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
3456 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
3457 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
3458 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
3459 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
3460 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
3462 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
3464 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
3469 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
3470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
3471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
3472 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
3473 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
3474 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
3475 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
3476 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
3478 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
3479 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
3480 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
3483 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
3484 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
3485 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
3486 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
3487 grunn til bekymring?
</p
>
3489 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
3490 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
3491 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
3493 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
3495 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
3496 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
3497 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
3498 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
3499 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
3500 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
3501 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
3502 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
3504 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
3506 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
3507 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
3508 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
3509 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
3510 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
3511 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
3512 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
3513 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
3514 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
3515 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
3516 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
3517 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
3518 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
3519 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
3520 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
3522 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
3523 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
3524 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
3525 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
3526 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
3527 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
3530 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
3532 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
3533 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
3534 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
3535 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
3536 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
3537 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
3538 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
3539 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
3540 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
3541 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
3542 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
3544 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
3545 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
3546 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
3547 sendt til Google Analytics.
</p
>
3549 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
3550 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
3551 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
3552 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
3555 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
3556 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
3557 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
3558 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
3559 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
3560 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
3561 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
3562 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
3563 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
3564 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
3566 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
3572 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
3573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
3574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
3575 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
3576 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
3577 regjeringen forteller at
3578 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
3579 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
3580 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
3581 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
3582 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
3583 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
3584 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
3585 for eksempel at TISA kan
3586 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
3587 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
3588 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
3589 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
3590 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
3591 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
3592 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
3593 dokumentert er svært problematisk.
3595 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
3596 allerede finnes en aktiv organisasjon,
3597 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
3598 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
3599 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
3600 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
3605 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
3606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
3607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
3608 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
3609 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
3610 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
3611 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
3612 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
3616 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
3618 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
3619 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
3620 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
3621 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
3622 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
3623 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
3624 opphavsretten.
</p
>
3626 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
3627 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
3628 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
3629 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
3630 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
3631 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
3632 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
3633 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
3635 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
3636 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
3638 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
3639 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
3640 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
3641 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
3642 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
3643 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
3644 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
3645 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
3646 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
3647 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
3648 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
3650 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
3651 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
3652 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
3653 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
3654 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
3656 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
3657 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
3658 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
3659 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
3660 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
3661 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
3663 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
3664 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
3665 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
3666 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
3667 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
3668 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
3671 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
3672 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
3673 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
3674 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
3675 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
3676 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
3677 jeg gjorde. Boken kan
3678 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
3679 gratis ned fra github
</a
> eller
3680 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
3681 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
3685 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
3690 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
3691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
3692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
3693 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
3694 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
3696 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
3697 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
3699 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
3700 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
3701 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
3702 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
3703 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
3704 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
3705 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
3706 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
3708 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
3709 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
3710 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
3711 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
3712 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
3713 den norske utgaven på papir
3714 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
3715 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
3716 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
3717 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
3719 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
3721 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
3722 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
3723 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
3724 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
3725 hvis du vil bidra.
</p
>
3727 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
3728 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
3729 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
3730 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
3731 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
3732 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
3734 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
3735 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
3736 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
3737 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
3738 har tilgjengelig.
</p
>
3740 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
3741 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
3742 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
3743 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
3744 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
3745 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
3750 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
3751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
3752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
3753 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
3754 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
3755 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
3756 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
3757 for to dager siden og
3758 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
3759 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
3760 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
3762 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
3763 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
3764 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
3765 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
3766 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
3767 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
3768 er stikk i strid med
3769 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
3770 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
3771 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
3772 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
3773 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
3774 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
3775 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
3780 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
3781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
3782 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
3783 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
3784 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
3785 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
3786 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
3787 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
3788 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
3789 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
3790 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
3791 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
3792 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
3793 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
3794 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
3795 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
3796 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
3797 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
3798 andre ulovlige metoder.
</p
>
3800 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
3801 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
3802 inkludert posisjon og innhold, takket være
3803 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
3805 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
3806 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
3807 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
3808 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
3809 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
3810 landegrensene.
</p
>
3812 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
3813 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
3814 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
3815 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
3816 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
3817 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
3819 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
3820 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
3821 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
3822 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
3823 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
3824 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
3825 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
3826 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
3827 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
3828 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
3829 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
3830 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
3831 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
3832 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
3833 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
3834 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
3835 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
3836 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
3837 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
3838 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
3843 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
3844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
3845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
3846 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
3847 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
3848 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
3849 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
3850 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
3851 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
3852 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
3853 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
3854 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
3855 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
3856 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
3857 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
3859 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
3860 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
3861 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
3862 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
3863 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
3864 inn via Mimes brønn.
</p
>
3866 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
3867 anbefaler jeg deg å se
3868 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
3869 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
3870 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
3876 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
3877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
3878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
3879 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3880 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
3881 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
3882 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
3883 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
3884 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
3885 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
3886 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
3887 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
3888 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
3889 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
3890 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
3891 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
3892 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
3894 <p
>Men jeg er jo involvert i
3895 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
3896 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
3897 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
3898 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
3901 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
3902 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
3903 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
3904 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
3905 finne noe der, og fant heller ikke noe under
3906 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
3908 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
3910 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
3912 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
3913 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
3914 organisasjonene. Tanken er å importere det i
3915 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
3916 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
3919 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
3920 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
3921 informativt og imøtekommende.
</p
>
3924 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
3925 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
3927 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
3928 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
3929 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
3930 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
3931 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
3932 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
3934 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
3935 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
3936 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
3937 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
3938 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
3939 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
3940 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
3942 <p
>Vedlagt følger:
3946 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
3948 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
3949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
3951 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
3952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
3954 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
3957 <li
>Kabelsendt fjernsyn
3958 <li
>Satellittsendt fjernsyn
3960 <li
>Kabelsendt radio
3961 <li
>Satellittsendt radio
3962 <li
>Nett-radio
3963 </ul
></li
>
3966 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
3967 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
3968 oppdateringer i august.
</p
>
3970 <p
>Med hilsen
</p
>
3972 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
3973 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
3974 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
3975 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
3976 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
3977 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
3981 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
3982 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
3983 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
3984 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
3985 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
3986 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
3987 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
3988 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
3989 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
3990 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
3991 innholdet.
</p
>
3996 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
3997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
3998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
3999 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
4000 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
4001 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
4002 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
4003 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
4004 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
4005 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
4006 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
4007 med MPEG LA?
":
</p
>
4009 <p
><blockquote
>
4010 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
4011 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
4012 det er behov for en patentavtale med
4013 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
4014 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
4015 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
4017 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
4019 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
4020 for patentavtale?
</p
>
4022 <p
>I følge en artikkel på
4023 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
4024 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
4025 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
4026 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
4027 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
4028 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
4029 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
4030 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
4031 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
4033 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
4034 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
4035 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
4036 med MPEG LA.
</p
>
4038 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
4039 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
4040 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
4041 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
4042 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
4043 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
4046 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
4047 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
4048 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
4049 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
4050 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
4051 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
4053 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
4054 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
4055 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
4056 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
4057 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
4058 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
4059 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
4060 </blockquote
></p
>
4062 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
4063 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
4064 2015-
06-
09:
</p
>
4066 <p
><blockquote
>
4067 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
4068 svare på dette.
</p
>
4070 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
4071 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
4072 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
4073 noen patentavtale.
</p
>
4075 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
4077 <p
>Med vennlig hilsen
4078 <br
>Gunn Helen Berg
4079 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
4082 <br
>Strategidivisjonen
4083 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
4084 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
4085 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
4086 </blockquote
></p
>
4088 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
4089 oppfølgerepost tilbake:
4091 <p
><blockquote
>
4092 <p
>[Gunn Helen Berg]
4093 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
4094 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
4096 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
4098 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
4099 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
4100 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
4101 <br
>> patentavtale.
4103 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
4105 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
4106 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
4107 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
4108 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
4109 at NRK trenger en lisens.
</p
>
4111 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
4112 Video
" konkret betyr, men i følge en
4113 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
4114 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
4115 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
4116 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
4117 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
4118 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
4119 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
4120 pressemeldingen.
</p
>
4122 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
4123 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
4124 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
4125 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
4126 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
4127 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
4130 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
4134 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
4135 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
4136 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
4137 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
4138 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
4140 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
4141 for patentavtale?
</li
>
4143 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
4144 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
4145 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
4148 </blockquote
></p
>
4150 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
4151 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
4154 <p
><blockquote
>
4155 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
4157 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
4158 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
4159 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
4160 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
4161 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
4162 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
4163 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
4164 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
4165 ikke av forbrukerne.
</p
>
4167 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
4169 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
4170 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
4171 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
4172 sluttbrukere.
</p
>
4174 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
4176 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
4177 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
4178 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
4179 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
4180 royalties for such video through December
31,
2015 (see
4181 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
4182 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
4183 to be charged for such video beyond that time. Products and services
4184 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
4185 royalty-bearing.”
</p
>
4187 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
4190 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
4191 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
4192 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
4193 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
4194 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
4195 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
4196 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
4197 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
4198 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
4199 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
4201 <p
>Vennlig hilsen
4202 <br
>Geir Børdalen
</p
>
4204 <p
>________________________________________
4205 <br
>Geir Børdalen
4206 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
4207 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
4208 <br
>NRK medietjenester
4209 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
4210 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4212 </blockquote
></p
>
4214 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
4215 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
4216 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
4218 <p
><blockquote
>
4219 <p
>[Geir Børdalen]
4220 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
4222 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
4223 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
4225 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
4226 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
4227 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
4228 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
4229 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
4230 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
4233 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
4234 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
4235 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
4236 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
4237 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
4238 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
4239 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
4240 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
4241 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
4243 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
4244 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
4245 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
4246 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
4247 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
4248 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
4249 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
4250 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
4251 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
4252 dekker er beskrevet?
</p
>
4254 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
4255 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
4256 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
4257 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
4258 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
4259 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
4260 gjelder for NRK?
</p
>
4261 </blockquote
></p
>
4263 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
4264 føljetongen:
</p
>
4266 <p
><blockquote
>
4267 <p
>Hei igjen
</p
>
4269 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
4270 dessverre ikke gi deg).
<p
>
4272 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
4273 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
4274 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
4276 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
4277 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
4278 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
4279 ikke var del i dette.
</p
>
4281 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
4283 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
4284 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
4285 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
4286 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
4287 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
4288 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
4289 kommunisert i forrige epost.
</p
>
4292 <br
>Geir Børdalen
</p
>
4293 </blockquote
></p
>
4295 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
4296 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
4297 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
4300 <p
><blockquote
>
4301 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
4302 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
4304 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
4305 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
4306 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
4309 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
4310 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
4311 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
4312 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
4313 </blockquote
></p
>
4315 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
4316 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
4317 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
4318 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
4323 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
4324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
4325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
4326 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4327 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
4328 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
4329 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
4330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
4331 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
4332 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
4333 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
4334 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
4335 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
4336 på indirekte formuleringer.
</p
>
4339 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
4340 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
4343 <p
><blockquote
>
4345 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
4346 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
4347 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
4348 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
4349 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
4350 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
4351 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
4352 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
4353 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
4354 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
4355 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
4357 <p
>[...]
</p
>
4359 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
4360 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
4361 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
4362 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
4363 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
4364 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
4365 </blockquote
></p
>
4367 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
4368 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
4369 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
4370 loven sier at det kan
4371 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
4372 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
4373 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
4374 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
4375 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
4376 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
4377 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
4378 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
4380 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
4381 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
4382 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
4383 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
4384 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
4385 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
4386 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
4387 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
4388 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
4389 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
4390 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
4392 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
4393 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
4394 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
4395 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
4396 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
4397 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
4398 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
4399 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
4401 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
4402 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
4403 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
4404 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
4405 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
4410 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
4411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
4412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
4413 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
4414 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
4415 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
4416 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
4417 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
4418 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
4419 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
4420 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
4421 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
4422 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
4423 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
4424 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
4425 er endret.
</p
>
4427 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
4428 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
4429 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
4430 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
4431 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
4433 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
4434 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
4435 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
4436 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
4437 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
4438 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
4439 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
4440 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
4441 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
4442 ikke tilbake.
</p
>
4444 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
4445 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
4446 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
4449 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
4450 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
4451 $mech-
>submit_form(fields =
> {
4452 username =
> $username,
4453 password =
> $password,
4457 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
4458 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
4459 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
4460 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
4461 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
4462 oversikt over rommene,
4463 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
4464 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
4468 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
4469 for my $link ($mech-
>links()) {
4470 my $url = $link-
>url();
4471 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
4472 $room{$link-
>text()} = $
1;
4477 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
4479 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
4480 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
4481 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
4482 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
4483 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
4484 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
4485 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
4486 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
4487 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
4488 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
4490 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
4491 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
4492 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
4493 på Debian GNU/Linux og kan
4494 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
4495 ned fra github
</a
>.
</p
>
4497 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
4498 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
4499 programvare):
</p
>
4502 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
4503 libconfig-inifiles-perl
4504 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
4505 cd fronter-scraper-oslo
4509 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
4510 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
4511 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
4512 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
4513 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
4514 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
4515 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
4516 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
4517 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
4518 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
4523 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
4524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
4525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
4526 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
4527 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
4528 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
4529 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
4530 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
4531 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
4532 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
4533 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
4534 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
4535 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
4536 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
4537 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
4538 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
4539 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
4540 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
4541 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
4542 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
4544 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
4545 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
4546 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
4547 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
4548 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
4549 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
4550 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
4551 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
4553 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
4554 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
4555 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
4556 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
4557 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
4558 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
4559 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
4560 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
4561 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
4562 kringkastes over det ganske land.
</p
>
4564 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
4565 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
4566 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
4567 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
4568 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
4569 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
4570 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
4571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
4572 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
4573 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
4574 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
4575 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
4576 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
4577 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
4578 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
4580 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
4581 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
4582 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
4583 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
4584 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
4585 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
4586 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
4587 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
4588 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
4589 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
4590 2015-
02-
06.
</p
>
4592 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
4596 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
4597 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4599 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
4600 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
4602 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
4603 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4605 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
4606 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
4607 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4609 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
4610 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
4611 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4613 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
4614 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4616 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
4617 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4619 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
4620 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4622 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
4623 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
4625 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
4626 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4628 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
4629 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
4631 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
4632 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4634 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
4635 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4637 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
4638 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4639 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4640 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4642 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
4643 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4644 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4646 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
4647 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4649 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
4650 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
4652 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
4653 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4655 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
4656 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4658 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
4659 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4661 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
4662 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4664 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
4665 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4667 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
4668 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4670 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
4671 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4673 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
4674 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
4676 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
4677 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4679 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
4680 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4682 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
4683 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4685 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
4686 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4688 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
4689 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
4690 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4691 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4693 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
4694 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4696 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
4697 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
4699 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
4700 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
4701 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4703 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
4704 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
4706 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
4707 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4709 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
4710 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
4712 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
4713 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
4715 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
4716 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
4718 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
4719 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4721 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
4722 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4724 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
4725 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
4727 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
4728 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
4730 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
4731 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4733 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
4734 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4736 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
4737 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4739 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
4740 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
4742 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
4743 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
4745 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
4746 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4748 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
4749 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
4751 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
4752 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
4754 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
4755 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4757 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
4758 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4760 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
4761 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4763 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
4764 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4766 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
4767 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4769 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
4770 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4772 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
4773 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
4774 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4776 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
4777 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4779 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
4780 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4782 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
4783 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4785 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
4786 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
4788 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
4789 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4791 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
4792 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4794 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
4795 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4797 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
4798 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4800 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
4801 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4802 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4803 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4805 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
4806 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4808 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
4809 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4811 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
4812 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4814 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
4815 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4817 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
4818 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
4820 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
4821 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
4823 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
4824 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4826 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
4827 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4829 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
4830 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4832 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
4833 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4835 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
4836 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
4838 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
4839 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4841 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
4842 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4844 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
4845 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
4847 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
4848 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4850 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
4851 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4852 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4853 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4855 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
4856 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
4858 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
4859 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4861 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
4862 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
4866 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
4869 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
4870 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
4872 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
4873 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
4875 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
4876 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4878 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
4879 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4881 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
4882 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4884 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
4885 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4887 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
4888 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4890 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
4891 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
4893 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
4894 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
4896 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
4897 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
4899 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
4900 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4902 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
4903 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4905 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
4906 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4907 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4909 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
4910 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
4912 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
4913 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4915 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
4916 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4917 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
4919 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
4920 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4922 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
4923 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
4925 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
4926 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
4928 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
4929 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
4931 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
4932 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4934 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
4935 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
4937 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
4938 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
4940 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
4941 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4943 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
4944 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4946 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
4947 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4948 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4949 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4951 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
4952 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
4954 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
4955 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4957 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
4958 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4960 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
4961 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4963 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
4964 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4966 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
4967 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
4969 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
4970 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4972 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
4973 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4975 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
4976 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
4978 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
4979 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4981 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
4982 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4984 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
4985 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
4987 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
4988 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
4990 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
4991 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4993 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
4994 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4996 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
4997 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4999 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
5000 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5002 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
5003 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5005 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
5006 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5008 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
5009 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
5011 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
5012 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5014 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
5015 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
5017 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
5018 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5020 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
5021 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5023 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
5024 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5026 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
5027 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5029 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
5030 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
5032 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
5033 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
5035 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
5036 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5038 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
5039 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5041 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
5042 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5044 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
5045 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5047 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
5048 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
5050 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
5051 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5053 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
5054 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5056 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
5057 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5059 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
5060 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5062 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
5063 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5065 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
5066 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5068 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
5069 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5071 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
5072 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5074 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
5075 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5077 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
5078 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5080 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
5081 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5083 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
5084 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5086 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
5087 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5089 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
5090 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
5092 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
5093 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5095 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
5096 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5098 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
5099 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
5100 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5101 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5103 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
5104 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5106 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
5107 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5109 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
5110 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5112 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
5113 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
5117 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
5120 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
5121 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
5123 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
5124 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5126 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
5127 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
5129 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
5130 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5132 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
5133 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
5135 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
5136 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5137 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5139 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
5140 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
5142 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
5143 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
5145 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
5146 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5148 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
5149 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5151 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
5152 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5154 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
5155 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
5157 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
5158 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
5160 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
5161 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
5163 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
5164 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
5165 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
5167 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
5168 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5170 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
5171 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5173 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
5174 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
5176 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
5177 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5179 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
5180 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
5181 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
5183 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
5184 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5186 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
5187 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5189 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
5190 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
5192 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
5193 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
5195 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
5196 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
5198 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
5199 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5201 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
5202 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5204 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
5205 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
5207 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
5208 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5210 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
5211 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5212 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5213 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5215 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
5216 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5218 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
5219 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5220 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5222 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
5223 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5225 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
5226 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5227 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5229 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
5230 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5232 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
5233 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5235 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
5236 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5238 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
5239 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
5241 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
5242 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5244 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
5245 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5246 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5247 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5249 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
5250 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5252 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
5253 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
5255 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
5256 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
5258 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
5259 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
5261 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
5262 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
5264 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
5265 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5266 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
5268 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
5269 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5271 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
5272 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5274 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
5275 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5276 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5278 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
5279 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5281 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
5282 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
5284 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
5285 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5287 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
5288 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5290 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
5291 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5293 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
5294 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5296 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
5297 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5299 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
5300 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5302 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
5303 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5305 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
5306 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5308 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
5309 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
5311 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
5312 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
5314 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
5315 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
5317 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
5318 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5320 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
5321 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5322 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5324 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
5325 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5327 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
5328 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5330 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
5331 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
5333 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
5334 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
5335 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5336 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
5338 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
5339 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5341 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
5342 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5344 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
5345 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5347 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
5348 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5350 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
5351 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
5353 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
5354 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5356 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
5357 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5359 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
5360 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
5362 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
5363 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5365 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
5366 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5368 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
5369 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5370 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5372 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
5373 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
5375 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
5376 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5378 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
5379 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5381 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
5382 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5383 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5384 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5386 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
5387 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
5389 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
5390 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5392 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
5393 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5395 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
5396 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5398 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
5399 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5401 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
5402 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
5404 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
5405 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5407 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
5408 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5410 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
5411 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5413 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
5414 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5416 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
5417 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5419 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
5420 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5422 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
5423 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5425 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
5426 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5428 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
5429 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5431 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
5432 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
5434 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
5435 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5437 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
5438 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
5440 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
5441 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5443 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
5444 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
5448 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
5451 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
5452 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5454 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
5455 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5457 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
5458 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5460 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
5461 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
5463 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
5464 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
5465 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5467 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
5468 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5470 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
5471 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
5473 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
5474 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5476 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
5477 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5479 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
5480 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5482 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
5483 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
5485 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
5486 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
5487 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5488 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5490 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
5491 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5493 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
5494 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5496 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
5497 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5499 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
5500 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5502 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
5503 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5505 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
5506 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
5508 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
5509 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5511 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
5512 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
5514 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
5515 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5517 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
5518 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5519 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5520 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5522 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
5523 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5525 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
5526 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5528 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
5529 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5531 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
5532 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5534 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
5535 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5537 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
5538 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5540 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
5541 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5543 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
5544 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5546 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
5547 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5549 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
5550 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5552 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
5553 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5554 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5556 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
5557 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5559 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
5560 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5562 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
5563 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5564 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
5566 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
5567 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5569 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
5570 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5572 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
5573 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5575 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
5576 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5578 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
5579 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5581 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
5582 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5584 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
5585 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
5587 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
5588 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
5590 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
5591 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5593 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
5594 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5596 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
5597 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5598 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5600 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
5601 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5603 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
5604 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5606 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
5607 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
5609 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
5610 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5612 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
5613 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
5615 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
5616 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
5618 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
5619 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5621 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
5622 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
5624 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
5625 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5627 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
5628 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5630 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
5631 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5633 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
5634 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
5636 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
5637 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5639 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
5640 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5642 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
5643 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5645 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
5646 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5648 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
5649 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5651 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
5652 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5654 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
5655 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5657 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
5658 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5660 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
5661 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5663 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
5664 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
5666 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
5667 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5669 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
5670 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5672 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
5673 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
5675 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
5676 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
5677 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5679 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
5680 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
5682 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
5683 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
5684 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5686 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
5687 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5688 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5689 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5691 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
5692 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
5693 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5695 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
5696 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5698 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
5699 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5700 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5701 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5703 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
5704 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5706 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
5707 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
5709 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
5710 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
5712 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
5713 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
5715 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
5716 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
5720 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
5723 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
5724 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5726 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
5727 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5729 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
5730 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5732 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
5733 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5734 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5736 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
5737 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5739 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
5740 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5742 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
5743 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
5745 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
5746 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
5748 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
5749 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5751 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
5752 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5754 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
5755 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5757 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
5758 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5760 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
5761 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
5763 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
5764 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5766 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
5767 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
5769 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
5770 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5771 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5773 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
5774 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
5775 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
5777 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
5778 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5780 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
5781 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5782 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5784 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
5785 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
5787 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
5788 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
5790 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
5791 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5793 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
5794 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
5796 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
5797 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5799 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
5800 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5801 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5802 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5804 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
5805 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5807 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
5808 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5810 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
5811 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5813 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
5814 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5816 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
5817 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5819 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
5820 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
5822 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
5823 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5825 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
5826 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5828 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
5829 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
5831 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
5832 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5834 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
5835 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5837 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
5838 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5839 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5841 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
5842 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5844 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
5845 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
5847 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
5848 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5850 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
5851 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5853 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
5854 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
5856 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
5857 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5859 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
5860 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
5862 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
5863 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5865 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
5866 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
5868 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
5869 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5871 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
5872 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5874 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
5875 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
5877 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
5878 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5880 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
5881 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5883 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
5884 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5886 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
5887 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
5889 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
5890 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5891 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5893 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
5894 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5896 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
5897 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5899 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
5900 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5902 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
5903 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
5905 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
5906 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
5907 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5909 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
5910 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
5911 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
5913 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
5914 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5916 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
5917 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5919 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
5920 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5921 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5923 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
5924 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5926 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
5927 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5929 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
5930 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
5931 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5933 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
5934 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5936 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
5937 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5939 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
5940 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5942 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
5943 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
5945 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
5946 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5948 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
5949 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5951 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
5952 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5954 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
5955 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5957 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
5958 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5962 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
5963 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
5964 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
5965 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
5966 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
5968 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
5969 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
5970 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
5971 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
5972 Norwegian Artists ved å bruke
5973 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
5974 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
5977 PREFIX dbo:
&lt;http://dbpedia.org/ontology/
&gt;
5978 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
5979 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
5980 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
5981 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
5983 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
5984 ?person a foaf:Person ;
5985 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
5986 dbpprop:name ?name ;
5987 dbo:deathYear ?YEAR ;
5988 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
5989 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
5993 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
5994 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
5996 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
5997 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
5998 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
5999 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
6000 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
6002 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
6003 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
6004 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
6005 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
6006 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
6007 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
6009 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
6010 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
6011 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
6012 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
6013 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
6014 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
6015 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
6016 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
6018 <p
>Oppdatering
2015-
12-
26: Jonas Smedegaard send me an updated search
6019 expression as the original one no longer work with
<a
6020 href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org
</a
>. The
6021 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+xsd%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2001%
2FXMLSchema%
23%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&CXML_redir_for_subjs=
121&CXML_redir_for_hrefs=
&timeout=
30000&debug=on
">updated
6022 search
</a
> look like this:
</p
>
6025 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
6026 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
6027 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
6028 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
6029 PREFIX xsd:
&lt;http://www.w3.org/
2001/XMLSchema#
&gt;
6031 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
6032 ?person a foaf:Person ;
6033 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
6034 dbpprop:name ?name ;
6035 dbo:deathYear ?YEAR ;
6036 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
6037 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
6041 <p
>He also provided
6042 <a href=
"http://data.deichman.no/sparql?default-graph-uri=
&query=PREFIX+dct%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0ASELECT+%
3Fressource+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fressource+dct%
3Acreator+%
3Fcreator+.%
0D%
0A++%
3Fcreator+foaf%
3Aname+%
22Lawrence+Lessig%
22+.%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
0&debug=on
">a
6043 search
</a
> on
<a href=
"http://data.deichman.no/sparql
">the SPARQL
6044 interface of data.deichman.no
</a
> to look up a single author
6048 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
>
6049 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
6050 SELECT ?ressource WHERE {
6051 ?ressource dct:creator ?creator .
6052 ?creator foaf:name
"Lawrence Lessig
" .
6056 <p
>I hope this can provide me with enough starting points to be able
6057 to map books to long dead authors.
</p
>
6062 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
6063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
6064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
6065 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
6066 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
6067 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
6068 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
6069 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
6070 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
6071 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
6072 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
6073 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
6074 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
6075 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
6076 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
6077 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
6078 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
6079 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
6083 <li
>2014/
2-
1</li
>
6084 <li
>2014/
5-
1</li
>
6085 <li
>2014/
5-
3</li
>
6088 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
6089 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
6090 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
6091 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
6092 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
6093 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
6094 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
6095 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
6096 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
6097 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
6098 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
6099 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
6100 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
6102 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
6103 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
6104 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
6105 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
6106 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
6107 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
6108 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
6109 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
6110 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
6111 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
6112 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
6114 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
6115 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
6116 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
6117 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
6118 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
6119 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
6120 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
6122 <table border=
"1">
6123 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
6124 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
6125 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
6126 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
6127 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
6130 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6131 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6132 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6133 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6134 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6135 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6136 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6137 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6138 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6139 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6140 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6141 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6142 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6143 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
6144 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6145 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6146 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6147 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6148 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6149 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6150 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6151 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6152 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6153 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6154 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6155 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6156 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6157 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6158 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6159 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6160 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6161 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6162 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6163 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6164 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6165 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6166 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6167 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6168 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6169 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6170 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6171 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6172 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6173 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6174 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
6175 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6176 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6177 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6178 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6179 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6180 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6181 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6182 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6183 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6184 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6185 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6186 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6187 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6188 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6189 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6190 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6191 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6192 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6193 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6194 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6195 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6196 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6197 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6198 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6199 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6200 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6201 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6202 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6203 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6204 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6205 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6206 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6207 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6208 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6209 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6210 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6211 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6212 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6213 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6214 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6215 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6216 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6217 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6218 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6219 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6220 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6221 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6222 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6223 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6224 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6225 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6226 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6227 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6228 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6229 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6230 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6231 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6232 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6233 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6234 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6235 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6236 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6237 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6238 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6239 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6240 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6241 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
6242 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6243 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6244 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6245 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6246 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6247 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6251 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
6252 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
6253 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
6254 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
6255 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
6256 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
6261 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
6262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
6263 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
6264 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
6265 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
6266 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
6267 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
6268 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
6269 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
6270 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
6271 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
6272 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
6273 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
6274 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
6275 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
6276 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
6277 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
6278 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
6279 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
6280 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
6282 <table border=
"1">
6283 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
6284 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
6285 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
6287 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6288 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6289 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6290 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6291 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6292 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6293 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6294 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6295 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6296 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6297 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6298 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6299 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6300 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6301 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6302 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6303 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6304 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6305 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6306 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6307 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6308 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6309 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6310 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6311 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6312 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6313 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6314 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6315 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6316 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6317 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6318 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6319 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6320 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6321 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6322 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6323 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6324 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6325 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6326 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6327 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6328 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6329 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6330 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6331 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6332 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6333 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6334 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6335 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6336 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6337 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6338 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6339 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6340 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6341 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6342 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6343 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6344 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6345 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6346 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6347 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6348 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6349 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6350 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6351 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6352 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6353 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6354 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6355 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6356 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6357 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6358 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6359 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6360 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6361 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6362 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6363 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6364 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6365 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6366 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
6367 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6368 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6369 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6370 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6371 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6372 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6373 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6374 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6375 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6376 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6377 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6378 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6379 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6380 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6381 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6382 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6383 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6384 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6385 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6386 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6387 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6388 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6389 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6390 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6391 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6392 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6393 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6394 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6395 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6396 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6397 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6398 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6399 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6400 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6401 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
6402 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6403 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6406 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
6407 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
6408 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
6409 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
6410 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
6411 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
6413 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
6415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
6416 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
6417 publiserte for tre dager siden.
</p
>
6422 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
6423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
6424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
6425 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
6426 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
6427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
6428 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
6429 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
6430 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
6431 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
6432 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
6433 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
6434 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
6435 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
6436 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
6437 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
6438 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
6439 samt interne notater.
</p
>
6441 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
6442 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
6443 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
6444 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
6445 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
6446 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
6447 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
6450 <table border=
"1">
6451 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
6452 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6453 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6454 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6456 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6457 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6458 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6459 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6460 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6461 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6462 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6463 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6464 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6465 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6466 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6467 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6468 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6469 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6470 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6471 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6472 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6473 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6474 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6475 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6476 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6477 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6478 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6479 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6480 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6481 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6482 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6483 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6484 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6485 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6486 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6487 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6488 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6489 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6490 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6491 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6492 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6493 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6494 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6495 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6496 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6497 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6498 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6499 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6500 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6501 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6502 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6503 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6504 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6505 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6506 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6507 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6508 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6509 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6510 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6511 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6512 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6513 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6514 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6515 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6516 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6517 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6518 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6519 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6520 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6521 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6522 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6523 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6524 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6525 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6526 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6527 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6528 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6529 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6530 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6531 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6532 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6533 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6534 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6535 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6536 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6537 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6538 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6539 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6540 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6541 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6542 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6543 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6544 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6545 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6546 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
6547 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6548 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6549 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6550 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6551 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6552 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6553 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6554 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6555 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6556 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6557 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
6558 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6559 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6560 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6561 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6562 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6563 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6564 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6565 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6566 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6567 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6568 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6569 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6570 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6571 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6572 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6575 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
6576 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
6577 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
6578 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
6579 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
6580 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
6581 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
6586 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
6587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
6588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
6589 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
6590 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
6591 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
6592 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
6593 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
6594 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
6595 oppdatert.
</p
>
6597 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
6598 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
6599 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
6600 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
6601 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
6602 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
6603 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
6605 <table border=
"1">
6606 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
6607 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6608 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6609 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6610 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6611 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6612 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6613 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6614 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6615 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6616 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6617 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6618 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6619 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6620 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6621 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6622 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6623 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6624 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6625 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6626 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6627 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6628 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6629 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6630 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6631 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6632 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6633 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6634 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6635 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6636 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6637 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6638 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6639 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6640 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6641 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6642 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6643 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6644 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6645 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6646 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6647 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6648 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6649 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6650 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6651 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6652 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6653 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6654 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6655 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6656 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6657 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6658 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6659 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6660 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6661 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6662 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6663 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6664 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6665 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6666 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6667 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6668 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6669 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6670 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6671 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6672 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6673 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6674 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6675 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6676 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6677 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6678 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6679 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6680 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6681 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6682 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6683 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6684 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6685 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6686 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
6687 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6688 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6689 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6690 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6691 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6692 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6693 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6694 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6695 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6696 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6697 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6698 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6699 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6700 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6701 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6702 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6703 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6704 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6705 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6706 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6707 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6708 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6709 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6710 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6711 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6712 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
6713 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6714 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6715 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6716 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6717 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6718 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6719 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6720 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6721 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6722 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6723 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
6726 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
6727 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
6728 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
6729 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
6730 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
6731 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
6732 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
6734 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
6735 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
6736 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
6742 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
6743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
6744 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
6745 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
6746 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
6747 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
6748 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
6749 og ba skolen og Microsoft om
6750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
6751 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
6752 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
6753 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
6754 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
6755 presentere her.
</p
>
6757 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
6758 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
6760 <p
><blockquote
>
6761 <p
>Oslo kommune
6762 <br
>Utdanningsetaten
6763 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
6765 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
6767 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
6769 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
6770 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
6771 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
6773 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
6775 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
6776 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
6777 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
6778 at ditt barn blir filmet.
</p
>
6780 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
6781 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
6783 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
6785 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
6787 <p
>Merete Hansen
6788 <br
>Rektor
</p
>
6791 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
6794 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
6795 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
6797 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
6798 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
6799 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
6800 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
6804 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
6805 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
6806 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
6807 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
6809 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
6810 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
6811 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
6812 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
6813 vederlag for slik bruk.
</li
>
6815 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
6816 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
6817 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
6819 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
6820 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
6821 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
6822 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
6823 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
6824 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
6826 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
6827 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
6828 foresatt.
</li
>
6832 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
6833 <br
>Dato: ________________________
</p
>
6835 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
6837 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
6838 år)
</strong
></p
>
6840 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
6841 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
6842 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
6844 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
6845 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
6846 </blockquote
></p
>
6850 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
6854 <p
><blockquote
>
6855 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
6856 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
6858 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
6859 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
6860 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
6861 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
6865 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
6866 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
6867 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
6868 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
6870 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
6871 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
6872 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
6873 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
6874 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
6875 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
6876 undervisning av elever.
</li
>
6878 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
6879 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
6880 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
6881 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
6882 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
6883 bloggen].
</li
>
6885 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
6886 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
6887 foresatt.
</li
>
6891 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
6892 <br
>Dato: ________________________
</p
>
6894 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
6896 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
6897 år)
</strong
></p
>
6899 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
6900 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
6901 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
6903 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
6904 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
6905 </blockquote
></p
>
6907 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
6908 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
6909 Heldigvis!
</p
>
6914 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
6915 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
6916 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
6917 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
6918 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
6919 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
6921 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
6923 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
6924 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
6925 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
6926 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
6927 for liten oppmerksomhet.
</p
>
6929 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
6930 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
6931 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
6932 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
6933 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
6934 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
6935 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
6936 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
6937 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
6938 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
6939 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
6940 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
6941 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
6942 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
6943 befolkningen.
</p
>
6945 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
6946 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
6947 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
6948 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
6949 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
6950 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
6951 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
6952 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
6953 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
6954 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
6955 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
6956 ledet både CIA og NSA,
6957 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
6958 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
6960 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
6961 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
6962 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
6964 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
6965 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
6966 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
6967 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
6968 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
6969 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
6972 <p
>Vennlig hilsen
6973 <br
>Petter Reinholdtsen
6974 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
6976 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
6977 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
6978 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
6979 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
6984 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
6985 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
6992 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
6993 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
6994 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
6995 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
6996 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
6998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
6999 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
7000 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
7001 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
7002 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
7003 fjor og i år.
</p
>
7005 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
7006 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
7007 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
7008 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
7009 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
7010 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
7011 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
7012 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
7013 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
7015 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
7016 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
7018 <p
><blockquote
>
7019 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
7020 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
7021 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
7022 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
7023 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
7025 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
7026 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
7027 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
7028 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
7029 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
7030 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
7031 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
7032 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
7033 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
7034 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
7035 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
7036 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
7037 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
7038 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
7039 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
7041 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
7042 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
7043 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
7044 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
7045 ettermiddag.
</p
>
7047 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
7048 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
7049 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
7050 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
7051 bruken av opptakene.
</p
>
7053 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
7054 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
7055 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
7056 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
7057 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
7058 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
7059 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
7060 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
7061 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
7062 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
7063 ikke er kommersiell.
</p
>
7065 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
7066 at dette har inntruffet.
</p
>
7068 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
7069 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
7070 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
7071 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
7072 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
7074 </blockquote
></p
>
7076 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
7077 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
7078 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
7079 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
7080 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
7081 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
7082 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
7083 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
7086 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
7087 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
7088 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
7089 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
7090 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
7092 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
7093 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
7094 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
7099 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
7100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
7101 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
7102 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
7103 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
7104 hemmelighetene sine?
</p
>
7106 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
7107 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
7108 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
7109 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
7110 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
7111 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
7112 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
7113 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
7114 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
7115 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
7116 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
7117 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
7118 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
7119 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
7120 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
7121 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
7122 grunnleggende personverntrening.
</p
>
7124 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
7125 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
7126 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
7128 <p
><blockquote
>
7129 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
7130 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
7131 løpet av elevens deltagelse.»
7132 </blockquote
></p
>
7134 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
7135 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
7136 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
7137 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
7138 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
7139 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
7141 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
7142 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
7143 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
7144 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
7145 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
7146 flere signerer på den.
</p
>
7148 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
7149 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
7150 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
7151 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
7152 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
7153 på livet som bidragsyter her.
</p
>
7158 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
7159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
7160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
7161 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
7162 <description><p
>For noen dager siden
7163 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
7164 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
7165 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
7166 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
7167 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
7168 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
7169 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
7170 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
7172 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
7173 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
7174 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
7175 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
7176 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
7177 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
7179 <p
><blockquote
>
7180 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
7181 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
7182 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
7183 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
7184 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
7186 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
7187 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
7188 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
7189 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
7190 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
7191 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
7192 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
7193 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
7194 til filmselskapet.
</p
>
7195 </blockquote
></p
>
7197 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
7198 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
7199 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
7200 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
7201 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
7202 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte
7203 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
7205 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
7206 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
7207 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
7208 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
7210 <p
><blockquote
>
7211 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
7212 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
7213 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
7214 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
7215 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
7216 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
7217 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
7218 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
7219 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
7220 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
7221 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
7222 tilgjengeliggjøring.
7223 </blockquote
></p
>
7225 <p
>I følge nettstedet
7226 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
7227 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
7228 æren for denne kortfilmen:
</p
>
7232 <dt
>Regissør
</dt
>
7233 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
7236 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
7237 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
7238 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
7241 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
7245 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
7246 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
7247 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
7248 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
7249 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
7251 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
7252 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
7253 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
7254 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
7255 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
7256 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
7257 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
7259 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
7260 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
7261 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
7262 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
7263 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
7265 <p
>Oppdatering
2017-
11-
24: I følge
7266 <a href=
"http://www.toonzone.net/forums/threads/exposed-disneys-repurchase-of-oswald-the-rabbit-a-sham
.4792291/
">en
7267 lengre post på toonzone.net
</a
>, så er denne filmen i det fri i USA på
7268 grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i
1955 (se selv i
7269 <a href=
"http://onlinebooks.library.upenn.edu/cce/
">Copyright
7270 Registration And Renewal Records
</a
>).
</p
>
7272 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
7273 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
7275 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
7280 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
7281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
7282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
7283 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
7284 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
7285 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
7286 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
7287 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
7288 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
7289 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
7290 innsynsforespørsel fikk tak i
7291 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
7292 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
7293 Linnestad).
</p
>
7295 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
7297 <p
><blockquote
>
7298 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
7300 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
7301 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
7304 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
7305 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
7306 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
7307 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
7308 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
7309 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
7310 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
7311 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
7312 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
7315 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
7316 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
7317 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
7318 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
7319 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
7320 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
7321 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
7322 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
7323 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
7325 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
7326 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
7327 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
7328 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
7329 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
7330 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
7333 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
7334 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
7335 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
7337 </blockquote
></p
>
7339 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
7340 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
7341 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
7342 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
7343 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
7344 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
7345 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
7350 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
7351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
7352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
7353 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
7354 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
7355 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
7356 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
7357 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
7358 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
7359 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
7360 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
7362 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
7364 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
7365 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
7366 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
7367 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
7368 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
7370 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
7371 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
7372 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
7373 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
7374 kunne være. De har både
7375 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
7376 datakatalog
</a
> og
7377 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
7378 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
7379 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
7380 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
7381 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
7382 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
7383 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
7385 <blockquote
><pre
>
7389 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
7390 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
7391 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
7392 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
7393 -e
's/:/%
3A/g
'
7398 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
7399 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
7402 for id in $(seq
1 874) ; do
7405 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
7406 srid: \
"WGS84\
"
7413 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
7414 if lookup
"$query
" |
7415 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
7420 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
7425 </pre
></blockquote
>
7427 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
7428 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
7429 aktuelle typer i og rundt skibrua:
7431 <blockquote
><pre
>
7433 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
7435 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
7437 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
7439 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
7441 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
7443 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
7445 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
7447 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
7449 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
7451 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
7453 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
7455 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
7457 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
7459 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
7461 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
7463 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
7465 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
7467 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
7469 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
7471 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
7473 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
7475 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
7477 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
7479 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
7481 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
7483 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
7485 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
7487 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
7489 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
7491 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
7493 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
7495 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
7497 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
7499 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
7501 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
7503 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
7505 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
7507 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
7509 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
7511 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
7513 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
7515 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
7517 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
7519 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
7521 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
7523 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
7525 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
7527 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
7529 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
7531 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
7533 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
7535 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
7537 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
7539 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
7541 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
7543 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
7545 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
7547 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
7549 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
7551 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
7553 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
7554 </pre
></blockquote
>
7556 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
7557 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
7558 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
7559 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
7560 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
7561 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
7562 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
7563 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
7564 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
7565 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
7567 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
7568 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
7569 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
7571 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
7572 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
7574 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
7576 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
7577 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
7578 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
7580 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
7581 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
7582 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
7583 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
7584 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
7585 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
7586 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
7587 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
7588 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
7590 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
7591 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
7592 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
7593 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
7595 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
7596 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
7597 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
7598 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
7599 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
7602 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
7603 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
7605 <p
>Bruksvilkår på bildet er
7606 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
7607 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
7609 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
7610 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
7611 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
7616 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
7617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
7618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
7619 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7620 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
7621 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
7622 lenkesamling.
</p
>
7626 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
7627 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
7628 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
7630 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
7631 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
7633 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
7634 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
7635 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
7636 Norges kornlager.
</li
>
7638 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
7639 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
7640 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
7641 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
7642 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
7643 samfunnet totalt sett.
</li
>
7645 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
7646 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
7647 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
7649 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
7650 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
7651 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
7652 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
7654 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
7655 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
7656 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
7657 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
7658 advokater.
</li
>
7660 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
7661 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
7662 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
7663 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
7664 Ukraina-krisen.
</li
>
7666 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
7667 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
7668 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
7669 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
7671 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
7672 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
7673 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
7676 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
7677 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
7678 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
7679 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
7681 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
7682 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
7683 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
7685 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
7686 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
7687 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
7688 gjelde alles samvittighet.
</li
>
7690 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
7691 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
7692 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
7694 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
7695 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
7696 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
7698 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
7699 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
7700 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
7701 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
7702 myndigheter.
</li
>
7704 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
7705 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
7706 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
7707 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
7709 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
7710 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
7711 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
7712 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
7714 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
7715 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
7716 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
7717 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
7719 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
7720 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
7721 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
7722 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
7724 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
7725 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
7726 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
7728 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
7729 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
7730 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
7731 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
7733 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
7734 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
7735 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
7736 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
7738 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
7739 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
7740 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
7741 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
7742 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
7744 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
7745 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
7746 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
7747 for mange elever.
</li
>
7749 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
7750 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
7751 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
7752 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
7753 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
7754 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
7755 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
7756 database over mistenkte.
</li
>
7758 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
7759 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
7760 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
7762 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
7763 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
7764 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
7765 bli en politistat.
</li
>
7767 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
7768 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
7769 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
7770 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
7773 </ul
></p
>
7778 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
7779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
7780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
7781 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
7782 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
7783 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
7784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
7785 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
7786 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
7787 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
7788 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
7789 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
7790 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
7791 inn for
23 dager siden
</a
> og
7792 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
7793 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
7794 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
7795 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
7796 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
7798 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
7799 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
7801 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
7802 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
7803 hemmelige avlytting
</a
> og
7804 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
7805 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
7806 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
7807 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
7808 alle å se disse, sammen med
7809 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
7810 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
7811 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
7813 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
7814 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
7815 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
7817 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
7818 denne, ble jeg tipset om bloggposten
7819 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
7820 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
7821 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
7822 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
7823 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
7824 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
7825 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
7830 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
7831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
7832 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
7833 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
7834 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
7835 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
7836 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
7837 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
7838 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
7840 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
7841 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
7842 locale i parantes):
</p
>
7845 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
7846 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
7847 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
7848 </dl
></p
>
7850 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
7852 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
7853 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
7854 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
7856 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
7857 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
7858 som fungerer for alle programmer.
</p
>
7860 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
7861 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
7862 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
7864 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
7865 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
7867 <p
><table
>
7868 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7869 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7870 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7871 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
7872 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7873 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7874 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
7875 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
7876 </table
></p
>
7878 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
7879 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
7880 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
7881 språkkoder, der gjør
7882 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
7885 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
7889 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
7890 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
7892 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
7893 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
7895 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
7896 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
7897 conventions
</li
>
7899 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
7900 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
7901 registry)
</a
>,
7902 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
7903 draft)
</a
></li
>
7905 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
7906 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
7913 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
7914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
7915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
7916 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7917 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
7918 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
7919 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
7920 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
7921 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
7922 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
7923 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
7924 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
7926 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
7927 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
7928 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
7929 mylder
</a
>.
</p
>
7933 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
7934 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
7936 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
7937 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
7939 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
7940 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
7942 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
7943 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
7945 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
7946 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
7948 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
7949 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
7951 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
7952 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
7953 2014-
04-
08</li
>
7955 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
7956 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
7958 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
7959 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
7960 2014-
04-
08</li
>
7962 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
7963 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
7964 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
7969 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
7970 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
7971 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
7972 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
7973 innsats i prosjekter som
7974 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
7975 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
7976 noen gang.
</p
>
7978 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
7979 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
7980 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
7981 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
7983 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
7984 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
7985 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
7986 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
7987 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
7988 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
7989 de ord
</a
>.
</p
>
7994 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
7995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
7996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
7997 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
7998 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
7999 NRK nå har bestemt seg for
8000 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
8001 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
8002 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
8003 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
8004 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
8005 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
8006 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
8007 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
8008 Aftenposten fra i går,
8009 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
8010 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
8011 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
8012 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
8013 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
8014 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
8015 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
8016 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
8017 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
8018 gjenopprettet balansen.
</p
>
8020 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
8021 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
8022 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
8023 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
8028 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
8029 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
8030 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
8031 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
8032 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
8033 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
8034 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
8035 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
8036 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
8038 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
8039 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
8040 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
8041 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
8042 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
8043 mySociety
</a
> har laget tjenesten
8044 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
8045 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
8046 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
8047 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
8048 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
8049 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
8050 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
8051 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
8052 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
8053 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
8054 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
8055 oversettelsen.
</p
>
8057 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
8058 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
8059 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
8060 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
8061 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
8062 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
8063 sette opp tjenesten) på maskinen
8064 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
8065 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
8066 Når tjenesten lanseres vil den hete
8067 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
8068 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
8069 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
8071 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
8072 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
8073 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
8074 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
8079 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
8080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
8081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
8082 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8083 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
8085 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
8086 NUUG
</a
> (video
8087 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
8088 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
8089 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
8090 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
8091 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
8092 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
8093 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
8094 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
8095 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
8096 PDF i arkivet).
</p
>
8098 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
8099 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
8100 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
8101 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
8102 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
8103 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
8104 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
8107 <p
><blockquote
>
8108 <p
>Hei.
</p
>
8110 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
8111 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
8112 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
8113 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
8114 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
8116 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
8117 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
8118 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
8120 </blockquote
></p
>
8122 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
8123 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
8124 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
8126 <p
><blockquote
>
8127 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
8128 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
8129 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
8130 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
8131 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
8132 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
8133 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
8134 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
8136 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
8137 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
8138 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
8139 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
8140 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
8141 av obligatoriske krav.
</p
>
8142 </blockquote
></p
>
8144 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
8145 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
8146 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
8147 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
8148 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
8152 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
8153 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
8155 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
8156 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
8159 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
8160 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
8161 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
8165 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
8166 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
8171 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
8172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
8173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
8174 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8175 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
8176 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
8177 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
8178 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
8179 tankevekkende og interessant.
</p
>
8183 <li
>2013-
12-
21
8184 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
8185 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
8187 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
8188 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
8190 <li
>2013-
12-
21
8191 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
8192 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
8194 <li
>2013-
12-
19
8195 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
8196 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
8197 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
8199 <li
>2013-
12-
18
8200 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
8201 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
8203 <li
>2013-
12-
17
8204 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
8205 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
8207 <li
>2013-
12-
17
8208 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
8209 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
8211 <li
>2013-
12-
21
8212 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
8213 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
8215 <li
>2013-
12-
20
8216 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
8217 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8219 <li
>2013-
10-
20
8220 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
8221 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
8223 <li
>2013-
12-
11
8224 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
8225 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
8227 <li
>2013-
12-
30
8228 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
8229 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8231 <li
>2014-
01-
12
8232 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8234 <li
>2014-
01-
09
8235 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
8236 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
8237 aftenposten.no
</li
>
8239 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
8240 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
8241 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
8242 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
8244 <li
>2014-
01-
09
8245 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
8246 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
8247 aftenposten.no
</li
>
8249 <li
>2014-
02-
12
8250 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
8251 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
8252 2015-
01-
31</li
>
8254 <li
>2014-
02-
17
8255 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
8256 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
8257 politiken.dk
</li
>
8259 <li
>2014-
02-
21
8260 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8262 <li
>2014-
02-
28
8263 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
8264 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
8267 <li
>2014-
02-
28
8268 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
8269 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8276 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
8277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
8278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
8279 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
8280 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
8281 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
8282 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
8283 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
8284 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
8285 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
8286 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
8288 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
8289 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
8290 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
8291 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
8292 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
8293 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
8294 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
8295 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
8296 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
8297 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
8299 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
8300 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
8301 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
8302 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
8303 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
8304 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
8305 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
8306 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
8307 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
8308 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
8309 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
8315 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
8316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
8317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
8318 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8319 <description><p
>Jeg
8320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
8321 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
8322 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
8323 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
8324 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
8325 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
8326 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
8327 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
8331 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
8333 <li
>2013-
11-
25
8334 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
8335 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
8337 <li
>2013-
11-
25
8338 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
8339 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
8341 <li
>2013-
11-
25
8342 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
8343 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8345 <li
>2013-
05-
29
8346 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
8347 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8349 <li
>2013-
05-
23
8350 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
8351 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
8353 <li
>2013-
05-
22
8354 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
8355 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8357 <li
>2013-
05-
15
8358 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
8359 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8363 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
8364 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
8365 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
8366 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
8367 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
8368 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
8369 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
8370 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
8371 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
8372 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
8373 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
8374 med universitetet.
</p
>
8376 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
8377 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
8378 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
8379 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
8380 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
8381 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
8382 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
8383 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
8384 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
8386 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
8387 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
8388 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
8389 personer som har signert.
</p
>
8394 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
8395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
8396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
8397 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
8398 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
8399 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
8400 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
8401 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
8402 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
8403 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
8404 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
8405 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
8406 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
8407 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
8408 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
8409 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
8410 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
8411 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
8412 prioritert med det første.
</p
>
8414 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
8415 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
8416 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
8417 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
8418 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
8419 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
8420 "query in SQL
":
</p
>
8422 <p
><pre
>
8423 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
8424 publishdate as pubDate from
'swdata
'
8425 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
8426 order by seq desc limit
20
8427 </pre
></p
>
8429 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
8430 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
8431 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
8432 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
8433 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
8434 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
8435 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
8437 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
8438 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
8439 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
8441 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
8442 programvare
</a
>"
8444 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
8445 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
8446 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
8447 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
8448 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
8453 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
8454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
8455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
8456 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8457 <description><p
>De siste måneders eksponering av
8458 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
8459 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
8460 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
8461 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
8462 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
8463 påvirke dem.
</p
>
8465 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
8466 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
8468 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
8469 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
8470 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
8471 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
8472 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
8473 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
8474 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
8475 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
8476 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
8477 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
8478 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
8479 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
8480 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
8481 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
8482 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
8483 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
8484 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
8485 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
8486 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
8487 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
8488 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
8490 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
8491 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
8492 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
8493 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
8499 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
8500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
8501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
8502 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
8503 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
8504 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
8505 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
8506 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
8507 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
8508 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
8509 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
8510 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
8511 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
8512 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
8513 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
8514 allerede har innført slik total lagring av borgernes
8515 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
8516 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
8517 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
8518 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
8519 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
8521 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
8522 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
8524 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
8525 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
8526 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
8527 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
8528 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
8529 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
8530 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
8531 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
8532 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
8533 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
8534 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
8535 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
8537 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
8538 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
8539 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
8540 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
8541 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
8542 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
8543 basert på informasjon fra mine venner i
8544 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
8545 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
8546 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
8548 <style type=
"text/css
">
8549 .for {background-color:#F5A9A9;}
8550 .mot {background-color:#A9F5BC;}
8555 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
8557 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
8558 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
8559 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8561 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
8562 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
8563 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
8565 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
8566 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
8567 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
8569 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
8570 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
8571 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8573 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
8574 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
8575 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8577 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
8578 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
8579 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8581 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
8582 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
8583 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8585 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
8586 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
8587 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8589 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
8590 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
8591 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8593 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
8594 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
8595 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8597 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
8598 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
8599 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8601 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
8602 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
8603 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8605 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
8606 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
8607 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8609 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
8610 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
8611 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8613 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
8614 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
8615 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8617 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
8618 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
8619 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8621 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
8622 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
8623 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8625 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
8626 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
8627 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8629 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
8630 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
8631 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8633 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
8634 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
8635 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8637 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
8638 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
8639 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8641 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
8642 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
8643 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8645 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
8646 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
8647 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8649 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
8650 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
8651 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8653 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
8654 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
8655 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8659 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
8663 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
8665 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
8666 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
8667 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
8669 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
8670 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
8671 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8673 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
8674 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
8675 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
8677 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
8678 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
8679 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8681 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
8682 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
8683 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8685 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
8686 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
8687 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8689 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
8690 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
8691 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8693 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
8694 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
8695 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8697 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
8698 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
8699 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8701 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
8702 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
8703 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8705 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
8706 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
8707 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8709 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
8710 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
8711 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8713 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
8714 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
8715 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8717 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
8718 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
8719 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8721 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
8722 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
8723 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8725 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
8726 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
8727 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8729 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
8730 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
8731 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8733 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
8734 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
8735 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8737 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
8738 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
8739 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8741 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
8742 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
8743 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8745 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
8746 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
8747 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8749 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
8750 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
8751 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8753 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
8754 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
8755 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8757 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
8758 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
8759 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8761 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
8762 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
8763 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8767 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
8768 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
8769 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
8770 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
8771 hatt så langt.
</p
>
8777 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
8778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
8779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
8780 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8781 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
8782 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
8783 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
8784 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
8785 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
8786 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
8787 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
8788 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
8789 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
8790 personer har signert. Prosjektet
8791 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
8792 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
8793 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
8795 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
8796 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
8798 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
8799 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
8801 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
8802 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
8804 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
8805 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
8806 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
8808 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
8809 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
8811 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
8812 fått med meg:
</p
>
8816 <li
>2013-
05-
29
8817 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
8818 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8820 <li
>2013-
05-
23
8821 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
8822 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
8825 <li
>2013-
05-
22
8826 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
8827 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8830 <li
>2013-
05-
15
8831 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
8832 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8841 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
8842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
8843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
8844 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
8845 <description><p
>En ting
8846 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
8847 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
8848 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
8849 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
8850 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
8851 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
8852 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
8853 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
8854 om et intervju.
</p
>
8856 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8858 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
8859 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
8860 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
8861 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
8862 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
8863 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
8864 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
8865 av store systemer.
</p
>
8867 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8869 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
8870 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
8871 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
8872 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
8873 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
8874 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
8875 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
8876 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
8877 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
8878 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
8879 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
8880 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
8881 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
8882 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
8883 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
8884 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
8885 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
8886 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
8887 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
8888 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
8889 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
8890 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
8891 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
8892 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
8893 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
8894 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
8895 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
8896 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
8897 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
8898 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
8900 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
8901 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
8902 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
8903 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
8904 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
8906 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
8907 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
8908 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
8909 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
8910 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
8913 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8915 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
8916 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
8917 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
8918 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
8919 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
8920 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
8921 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
8922 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
8923 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
8924 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
8926 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8928 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
8929 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
8930 like stor grad som for eksempel
8931 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
8932 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
8933 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
8934 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
8935 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8937 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8939 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
8940 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
8941 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
8942 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
8943 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
8946 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8947 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8949 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
8950 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
8951 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
8952 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
8953 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
8954 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
8955 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
8956 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
8957 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
8958 betraktelig.
</p
>
8963 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
8964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
8965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
8966 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
8967 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
8968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
8969 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
8970 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
8971 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
8972 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
8973 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
8974 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
8975 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
8976 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
8977 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
8978 der jeg fant notatet som
8979 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
8980 2013/
1023</a
>.
</p
>
8982 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
8983 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
8984 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
8985 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
8986 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
8991 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
8992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
8993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
8994 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
8995 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
8996 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
8997 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
8998 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
8999 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
9003 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
9005 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
9007 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
9009 <p
><em
>Idéen
</em
>
9011 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
9012 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
9013 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
9014 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
9016 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
9017 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
9018 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
9019 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
9020 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
9021 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
9022 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
9023 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
9024 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
9025 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
9026 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
9027 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
9028 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
9029 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
9031 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
9032 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
9033 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
9035 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
9038 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
9039 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
9040 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
9041 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
9042 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
9045 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
9047 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
9048 av tannlege.
</p
>
9050 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
9051 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
9053 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
9054 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
9055 kriterium.
</p
>
9057 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
9058 brukere
</em
></p
>
9061 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
9062 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
9065 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
9067 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
9068 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
9070 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
9072 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
9074 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
9075 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
9076 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
9077 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
9078 hjemme eller jobb.
</p
>
9080 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
9082 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
9086 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
9087 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
9088 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
9091 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
9092 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
9094 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
9095 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
9096 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
9098 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
9099 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
9101 <li
>Kollektivtrafikkkart,
9102 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
9104 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
9105 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
9107 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
9108 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
9111 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
9114 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
9117 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
9119 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
9120 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
9121 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
9122 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
9123 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
9124 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
9125 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
9126 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
9129 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
9131 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
9132 <li
>Forbruker
</li
>
9133 <li
>Økonomi
</li
>
9136 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
9138 <p
>Hele landet
</p
>
9142 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
9143 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
9144 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
9145 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
9146 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
9147 hjemmebanen.
</p
>
9152 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
9153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
9154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
9155 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
9156 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
9157 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
9158 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
9159 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
9160 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
9161 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
9162 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
9163 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
9164 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
9166 <p
><blockquote
>
9167 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
9168 at transaksjonene er anonyme.»
9169 </blockquote
></p
>
9171 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
9172 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
9173 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
9174 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
9175 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
9176 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
9177 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
9178 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
9180 <p
><blockquote
>
9181 «At [bitcoin] i utgangspunktet
9182 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
9183 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
9184 </blockquote
></p
>
9186 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
9187 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
9188 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
9189 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
9190 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
9192 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
9193 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
9194 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
9197 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
9198 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
9199 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
9200 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
9201 planer om en slik minibank (fra
9202 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
9203 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
9205 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
9206 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
9208 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
9213 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
9214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9216 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9217 <description><p
>For cirka en måned siden
9218 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
9219 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
9220 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
9221 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
9222 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
9223 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
9227 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9229 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9231 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
9235 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
9236 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
9237 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
9238 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
9239 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
9240 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
9241 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
9245 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9247 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9249 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
9251 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
9255 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
9256 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
9257 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
9258 fra katalogen.
</p
>
9263 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
9264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
9265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
9266 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
9267 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
9268 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
9269 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
9270 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
9272 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
9273 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
9275 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
9276 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
9277 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
9279 <p
><blockquote
>
9280 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
9281 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
9282 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
9283 </blockquote
></p
>
9285 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
9286 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
9287 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
9288 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
9289 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
9292 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
9293 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
9294 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
9295 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
9296 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
9298 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
9299 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
9300 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
9301 Creative Commons-lisens.
</p
>
9306 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
9307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
9308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
9309 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
9310 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
9311 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
9312 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
9313 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
9315 <p
><blockquote
>
9317 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
9319 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
9320 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
9322 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
9323 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
9324 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
9325 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
9328 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
9329 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
9330 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
9331 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
9333 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
9334 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
9335 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
9336 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
9337 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
9338 liker...
"</p
>
9340 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
9341 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
9342 tankekors.
</p
>
9344 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
9345 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
9346 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
9348 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
9349 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
9350 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
9351 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
9352 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
9353 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
9354 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
9355 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
9356 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
9357 lovlig vis.
</p
>
9359 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
9360 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
9361 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
9362 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
9363 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
9364 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
9365 til dette.
</p
>
9367 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
9368 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
9369 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
9370 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
9371 individets frihet og integritet.
</p
>
9373 <p
>Du finner novellen her:
9374 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
9376 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
9377 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
9378 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
9379 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
9381 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
9383 <p
>Thomas Gramstad
9384 <br
>thomas@efn.no
9385 <br
>4817 6875</p
>
9389 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
9390 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
9391 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
9392 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
9393 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
9395 </blockquote
></p
>
9397 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
9398 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
9399 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
9400 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
9401 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
9402 kommersiell bruk.
</p
>
9407 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
9408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
9409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
9410 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
9411 <description><p
>I
9412 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
9414 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
9415 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
9416 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
9417 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
9418 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
9419 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
9420 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
9421 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
9422 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
9423 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
9425 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
9426 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
9427 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
9429 <p
><blockquote
>
9430 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
9431 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
9432 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
9433 </blockquote
></p
>
9435 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
9436 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
9437 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
9438 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
9439 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
9440 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
9441 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
9442 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
9443 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
9444 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
9445 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
9446 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
9447 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
9448 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
9449 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
9450 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
9451 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
9453 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
9454 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
9455 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
9456 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
9457 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
9459 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
9460 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
9461 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
9462 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
9463 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
9464 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
9465 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
9466 tre PDFer tilsendt fra FAD,
9467 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
9468 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
9469 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
9474 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
9475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
9476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
9477 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9478 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
9479 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
9480 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
9481 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
9482 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
9483 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
9484 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
9485 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
9486 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
9487 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
9488 med Erik
</a
>.
</p
>
9490 <p
><blockquote
>
9491 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
9493 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
9494 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
9495 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
9496 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
9497 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
9498 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
9499 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
9500 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
9501 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
9503 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
9504 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
9505 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
9506 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
9507 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
9508 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
9509 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
9510 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
9511 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
9512 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
9513 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
9514 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
9515 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
9516 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
9517 avviklingen av deres innslag.
</p
>
9519 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
9520 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
9521 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
9522 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
9523 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
9524 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
9525 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
9526 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
9527 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
9528 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
9529 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
9530 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
9531 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
9532 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
9533 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
9534 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
9535 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
9536 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
9537 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
9539 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
9540 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
9541 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
9542 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
9544 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
9545 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
9546 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
9547 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
9549 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
9550 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
9551 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
9552 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
9553 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
9555 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
9556 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
9557 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
9559 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
9560 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
9561 dagsaktuelt innhold.
</p
>
9563 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
9564 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
9565 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
9566 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
9567 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
9568 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
9569 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
9571 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
9572 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
9573 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
9574 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
9575 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
9576 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
9577 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
9578 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
9579 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
9580 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
9581 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
9582 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
9584 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
9585 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
9586 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
9587 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
9589 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
9590 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
9591 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
9593 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
9594 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
9595 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
9596 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
9597 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
9598 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
9599 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
9601 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
9602 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
9603 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
9605 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
9606 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
9607 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
9608 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
9609 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
9610 søknad/spons innen det.
</p
>
9612 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
9613 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
9614 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
9616 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
9618 <p
>Med vennlig hilsen
9619 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
9620 </blockquote
></p
>
9622 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
9623 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
9624 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
9625 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
9626 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
9627 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
9628 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
9629 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
9631 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
9632 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
9633 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
9634 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
9639 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
9640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
9641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
9642 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
9643 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
9644 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
9645 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
9646 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
9647 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
9648 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
9649 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
9653 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
9654 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
9656 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
9657 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
9658 (
2012-
03-
12)
</li
>
9662 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
9663 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
9664 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
9665 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
9666 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
9667 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
9668 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
9669 over mange år i Norge.
</p
>
9674 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
9675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
9676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
9677 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
9678 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
9679 samlet et nytt intervju med en av folkene i
9680 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
9681 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
9682 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
9684 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9686 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
9687 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
9688 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
9689 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
9690 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
9691 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
9692 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
9693 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
9694 har eg hatt i forbindelse med drifting av
9695 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
9696 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
9697 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
9698 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
9700 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9702 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
9703 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
9704 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
9705 interesse for prosjektet.
</p
>
9707 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9709 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
9710 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
9711 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
9712 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
9713 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
9714 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
9715 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
9716 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
9718 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9720 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
9721 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
9722 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
9723 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
9724 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
9725 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
9726 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
9728 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9730 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
9731 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
9732 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
9734 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9735 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9737 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
9738 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
9739 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
9740 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
9741 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
9742 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
9743 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
9744 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
9745 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
9746 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
9747 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
9748 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
9749 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
9750 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
9751 mot desse fagsystema.
</p
>
9753 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
9754 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
9755 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
9760 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
9761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
9762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
9763 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9764 <description><p
>For et halvt år siden
9765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
9766 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
9767 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
9768 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
9769 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
9770 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
9771 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
9772 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
9774 <p
><table border=
"1">
9775 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
9776 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
9777 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
9778 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
9779 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
9780 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
9781 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
9782 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
9783 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
9784 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
9785 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
9786 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
9787 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
9788 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
9789 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
9790 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
9791 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
9792 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
9793 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
9794 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
9795 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
9796 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
9797 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
9798 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
9799 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
9800 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
9801 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
9802 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
9803 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
9804 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
9805 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
9806 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
9807 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
9808 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
9809 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
9810 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
9811 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
9812 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
9813 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
9814 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
9815 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
9816 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
9817 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
9818 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
9819 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
9820 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
9821 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
9822 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
9823 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
9824 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
9825 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
9826 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
9827 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
9828 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
9829 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
9830 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
9831 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
9832 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
9833 </table
></p
>
9835 <p
>Her er tilsvarende
9836 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
9837 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
9839 <table border=
"1">
9840 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
9841 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
9842 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
9843 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
9844 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
9845 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
9846 </table
></p
>
9848 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
9849 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
9854 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
9855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
9856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
9857 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
9858 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
9859 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
9860 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
9861 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
9862 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
9864 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
9865 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
9866 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
9867 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
9868 <a href=
"https://data.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
9869 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
9870 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
9871 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
9873 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
9874 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
9875 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
9876 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
9877 Personvern
</a
>.
</p
>
9879 <p
>Oppdatering
2017-
04-
30: Endret lenke til temaside hos HDO etter at
9880 den gamle URL-en sluttet å fungere.
</p
>
9885 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
9886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
9887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
9888 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
9889 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
9890 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
9891 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
9892 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
9893 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
9894 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
9895 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
9896 befolkningen.
</p
>
9898 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
9899 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
9900 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
9902 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
9903 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
9905 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
9906 2012-
12-
06</a
> (se også
9907 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
9908 Ord
</a
>).
</p
>
9910 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
9911 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
9912 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
9913 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
9914 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
9915 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
9916 tredje votering.
</p
>
9918 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
9919 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
9920 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
9921 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
9922 Personvern
</a
>.
</p
>
9924 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
9925 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
9926 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
9931 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
9932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
9933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
9934 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
9935 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
9936 siste måneden.
</p
>
9940 <li
>2012-
12-
07
9941 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
9942 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
9943 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
9944 Norge de siste månedene.
</li
>
9946 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
9947 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
9948 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
9949 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
9950 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
9951 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
9952 håper protestene brer om seg.
9956 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
9957 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
9959 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
9960 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
9962 <li
>2012-
12-
07
9963 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
9964 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
9965 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
9967 <li
>2012-
12-
08
9968 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
9969 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
9973 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
9975 <li
>2012-
12-
11
9976 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
9978 <li
>2012-
12-
21
9979 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
9980 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
9981 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
9983 <li
>2012-
05-
03
9984 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
9985 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
9986 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
9987 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
9988 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
9990 <li
>2012-
12-
14
9991 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
9992 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
9994 <li
>2012-
12-
18
9995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
9996 krise av gangen, takk!
</a
>
9999 <li
>2012-
12-
17
10000 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
10001 Et mangehodet monster
</a
></li
>
10003 <li
>2011-
01-
12
10004 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
10005 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
10006 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
10009 <li
>2012-
12-
19
10010 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
10011 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
10013 <li
>2012-
12-
25
10014 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
10015 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
10016 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
10018 <li
>2009-
05-
04
10019 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
10020 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
10021 Olav Torvund.
</li
>
10025 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
10030 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
10031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
10032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
10033 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
10034 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
10035 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
10036 er referert på følgende:
</p
>
10039 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
10040 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
10041 </blockquote
>
10043 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
10044 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
10045 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
10046 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
10047 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
10050 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
10052 <table border=
"1">
10053 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
10054 programvarepatenter
</td
></tr
>
10056 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
10057 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
10058 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
10059 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
10060 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
10061 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
10062 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
10063 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
10064 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
10066 </blockquote
>
10068 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
10069 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
10070 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
10071 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
10072 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
10073 skriver han følgende:
</p
>
10076 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
10077 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
10078 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
10079 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
10080 </blockquote
>
10082 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
10083 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
10084 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
10085 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
10086 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
10087 partiet stiller til valg.
</p
>
10089 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
10090 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
10091 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
10093 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
10094 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
10095 korrekturlesing.
</p
>
10097 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
10098 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
10099 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
10100 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
10103 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
10104 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
10105 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
10106 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
10107 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
10108 imot enhver reform.
10109 </blockquote
>
10111 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
10112 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
10113 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
10114 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
10115 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
10116 misforståelse.
</p
>
10121 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
10122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
10123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
10124 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
10125 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
10126 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
10127 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
10128 (av
429 kommuner). Siden
10129 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
10130 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
10131 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
10132 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
10133 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
10134 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
10135 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
10136 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
10137 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
10138 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
10139 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
10140 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
10141 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
10143 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
10144 brukere av FiksGataMi? Se
10145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
10146 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
10148 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
10149 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
10154 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
10155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
10156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
10157 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
10158 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
10159 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
10161 <p
><ul
>
10163 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
10164 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
10165 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
10166 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
10168 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
10169 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
10170 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
10171 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
10173 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
10174 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
10175 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
10176 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
10178 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
10179 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
10180 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
10181 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
10183 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
10184 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
10185 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
10187 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
10188 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
10189 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
10190 kvalitet.
</li
>
10192 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
10193 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
10194 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
10196 </ul
></p
>
10201 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
10202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
10203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
10204 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
10205 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
10206 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
10207 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
10208 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
10209 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
10210 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
10211 artikkelen at
</p
>
10214 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
10215 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
10216 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
10217 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
10218 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
10219 </blockquote
>
10221 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
10222 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
10223 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
10224 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
10225 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
10226 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
10227 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
10228 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
10229 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
10230 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
10231 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
10232 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
10233 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
10234 (noe de kanskje angret på
10235 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
10236 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
10237 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
10238 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
10239 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
10240 mediehus nå for tiden.
</p
>
10242 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
10243 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
10244 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
10245 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
10247 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
10248 problemstillingen i sin bok
10249 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
10250 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
10251 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
10252 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
10253 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
10254 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
10255 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
10256 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
10257 mange år nå.
</p
>
10262 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
10263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
10264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
10265 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
10266 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
10267 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
10268 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
10269 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
10270 beskjed om at min henvendelse har fått
10271 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
10272 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
10273 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
10276 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
10277 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
10278 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10279 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
10281 <p
>Hei Petter,
</p
>
10283 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
10284 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
10285 reservere seg på denne måten.
</p
>
10287 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
10288 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
10289 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
10290 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
10291 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
10292 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
10294 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
10295 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
10296 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
10297 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
10298 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
10299 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
10300 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
10301 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
10303 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
10304 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
10305 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
10306 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
10307 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
10308 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
10309 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
10310 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
10311 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
10314 <br
>Stig Hornnes
10315 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
10316 </blockquote
>
10318 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
10319 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
10320 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
10321 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
10322 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
10323 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
10324 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
10327 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
10328 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
10329 nøkkel-kryptering, eller
10330 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
10331 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
10332 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
10333 matematikk.org
</a
>:
</p
>
10336 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
10337 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
10338 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
10339 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
10340 </blockquote
>
10342 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
10343 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
10344 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
10345 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
10346 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
10347 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
10348 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
10349 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
10350 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
10351 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
10356 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
10357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
10358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
10359 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
10360 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
10361 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
10362 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
10363 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
10364 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
10365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
10366 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
10367 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
10368 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
10370 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
10371 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
10372 banker som ikke krever BankID, se
10373 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
10374 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
10375 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
10376 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
10377 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
10378 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
10379 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
10380 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
10381 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
10382 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
10384 <p
>Når en i tillegg fra
10385 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
10386 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
10387 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
10388 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
10389 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
10390 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
10391 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
10392 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
10394 <p
><blockquote
>
10395 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
10396 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10397 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
10398 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
10400 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
10401 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
10402 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
10403 pressemelding[
2].
</p
>
10405 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
10406 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
10408 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
10409 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
10410 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
10411 innlogging med BankID.
</p
>
10413 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
10414 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
10415 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
10416 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
10417 informasjon om meg.
</p
>
10419 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
10420 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
10421 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
10422 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
10423 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
10424 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
10426 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
10428 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
10429 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
10430 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
10431 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
10432 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
10435 <br
>Vennlig hilsen
10436 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10437 </blockquote
>
10439 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
10440 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
10442 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
10443 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
10444 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
10445 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
10446 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
10451 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
10452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
10453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
10454 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
10455 <description><p
>Leste nettopp
10456 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
10457 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
10458 fingeravtrykksløsningen de lager:
10461 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
10462 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
10463 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
10464 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
10465 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
10466 sveiper en innrullert finger over sensoren.
10467 </blockquote
>
10469 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
10470 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
10471 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
10472 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
10473 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
10474 som har testet, f.eks.
10475 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
10476 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
10477 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
10478 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
10479 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
10480 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
10481 Arabiske Emirater
</a
> av at
10482 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
10483 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
10484 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
10485 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
10486 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
10487 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
10489 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
10490 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
10491 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
10496 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
10497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
10498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
10499 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10500 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
10502 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
10503 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
10504 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10505 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
10506 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
10507 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
10508 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
10509 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
10510 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
10511 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
10512 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
10513 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
10514 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
10515 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
10516 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
10518 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
10519 brukere av FiksGataMi? Se
10520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
10521 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
10523 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
10524 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
10529 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
10530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
10531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
10532 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10533 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
10534 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
10535 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
10536 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
10537 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
10538 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
10539 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
10540 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
10541 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
10542 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
10543 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
10544 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
10545 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
10546 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
10547 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
10548 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
10549 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
10550 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
10551 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
10552 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
10553 kanalens begrensede midler.
</p
>
10555 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
10556 til Frikanalen. Mens det i
10557 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
10558 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
10562 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
10563 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
10564 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
10565 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
10566 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
10567 i forbindelse med valg.
10569 </blockquote
>
10571 <p
>Så har kulturdepartementet
10572 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
10573 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
10577 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
10578 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
10580 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
10581 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
10582 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
10583 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
10585 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
10586 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
10587 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
10588 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
10590 </blockquote
>
10592 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
10593 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
10594 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
10595 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
10597 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
10598 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
10599 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
10600 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
10601 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
10605 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
10606 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
10607 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
10608 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
10609 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
10610 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
10611 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
10612 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
10613 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
10614 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
10615 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
10616 </blockquote
>
10618 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
10619 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
10620 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
10621 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
10622 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
10623 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
10628 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
10629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
10630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
10631 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
10632 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
10634 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
10635 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
10636 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10637 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
10638 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
10639 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
10640 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
10641 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
10642 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
10643 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
10644 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
10645 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
10646 liste og kart er tilgjengelig fra
10647 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
10650 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
10651 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
10656 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
10657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
10658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
10659 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
10660 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
10661 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
10662 avsnitt nummer to i
10663 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
10664 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
10665 Avsnittet lyder slik:
10669 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
10670 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
10671 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
10672 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
10673 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
10674 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
10675 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
10676 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
10677 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
10678 skal håndteres og vil avgjøres.»
10680 </blockquote
>
10682 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
10683 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
10684 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
10688 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
10689 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
10690 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
10691 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
10692 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
10693 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
10694 </blockquote
>
10696 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
10697 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
10698 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
10699 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
10700 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
10701 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
10702 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
10703 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
10704 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
10705 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
10706 sine kunder.
</p
>
10708 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
10709 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
10710 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
10711 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
10712 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
10713 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
10714 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
10715 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
10716 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
10717 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
10723 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
10724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
10725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
10726 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
10727 <description><p
>NRKs program
10728 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
10729 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
10730 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
10731 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
10732 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
10733 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
10734 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
10740 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
10742 <li
>2012-
10-
18
10743 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10745 <li
>2012-
10-
16
10746 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
10747 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
10749 <li
>2012-
10-
15
10750 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
10751 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10753 <li
>2012-
10-
14
10754 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10756 <li
>2012-
10-
12
10757 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
10758 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10760 <li
>2012-
10-
12
10761 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
10762 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10764 <li
>2012-
10-
12
10765 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
10766 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
10768 <li
>2012-
10-
12
10769 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
10770 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
10771 skepsis.no blogg
</li
>
10773 <li
>2012-
10-
12
10774 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10776 <li
>2012-
10-
09
10777 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
10778 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
10780 <li
>2012-
10-
09
10781 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
10782 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
10784 <li
>2012-
10-
06
10785 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
10786 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
10788 <li
>2012-
10-
05
10789 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
10790 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10792 <li
>2012-
10-
05
10793 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
10794 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10796 <li
>2012-
10-
04
10797 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
10798 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10800 <li
>2012-
10-
04
10801 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
10802 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10804 <li
>2012-
10-
03
10805 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
10806 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10808 <li
>2012-
10-
01
10809 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
10810 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
10812 <li
>2012-
09-
29
10813 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
10814 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10816 <li
>2012-
09-
27
10817 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10819 <li
>2012-
09-
27
10820 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
10821 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
10823 <li
>2012-
09-
27
10824 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
10825 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
10827 <li
>2012-
09-
26
10828 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
10829 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
10831 <li
>2012-
09-
24
10832 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
10833 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
10835 <li
>2012-
09-
24
10836 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
10837 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
10839 <li
>2012-
09-
24
10840 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
10841 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
10843 <li
>2012-
09-
22
10844 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
10845 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
10847 <li
>2012-
09-
22
10848 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
10849 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10851 <li
>2012-
09-
21
10852 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10854 <li
>2012-
09-
17
10855 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
10856 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
10858 <li
>2012-
09-
11
10859 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
10860 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10862 <li
>2012-
09-
06
10863 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
10865 <li
>2012-
09-
03
10866 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
10867 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
10871 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
10872 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
10873 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
10875 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
10876 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
10877 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
10878 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
10880 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
10881 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
10882 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
10884 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
10885 etter
2012-
10-
16.
</p
>
10890 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
10891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
10892 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
10893 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
10894 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
10895 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
10896 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
10897 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
10899 <p
><blockquote
>
10900 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
10901 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
10902 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
10903 </blockquote
></p
>
10905 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
10906 opplever dette? I følge NRK måtte
10907 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
10908 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
10909 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
10910 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
10911 fortelle.
</p
>
10916 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
10917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
10918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
10919 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10920 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
10921 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
10922 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
10923 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
10924 referert i blant annet
10925 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
10926 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
10927 valgkampstøtte.
</p
>
10929 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
10930 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
10932 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
10933 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
10934 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
10935 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
10936 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
10937 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
10938 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
10939 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
10940 forslaget selv...
</p
>
10942 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
10943 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
10944 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
10945 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
10946 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
10947 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
10948 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
10949 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
10950 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
10951 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
10952 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
10953 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
10954 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
10955 systemet.
</p
>
10957 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
10958 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
10959 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
10960 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
10961 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
10962 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
10963 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
10964 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
10965 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
10966 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
10967 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
10968 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
10969 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
10970 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
10971 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
10972 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
10973 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
10975 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
10976 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
10977 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
10978 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
10979 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
10981 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
10982 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
10987 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
10988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
10989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
10990 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10991 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
10992 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
10993 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
10994 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
10995 leserinnlegg på nett.
</p
>
10998 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
10999 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
11001 <p
>Ærede redaktør
</p
>
11003 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
11004 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
11005 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
11006 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
11007 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
11008 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
11009 billigere skolehverdag.
</p
>
11011 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
11012 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
11013 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
11014 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
11015 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
11016 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
11017 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
11018 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
11019 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
11021 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
11022 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
11023 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
11024 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
11025 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
11026 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
11027 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
11028 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
11030 <p
>Vennlig hilsen
11031 <br
>Petter Reinholdtsen
11032 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
11034 <p
>Referanser:
</p
>
11038 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
11039 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
11043 </blockquote
>
11045 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
11046 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
11051 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
11052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
11053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
11054 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
11055 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
11056 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
11057 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
11058 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
11059 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
11060 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
11062 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
11063 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
11064 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
11065 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
11066 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
11067 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
11068 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
11069 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
11071 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
11072 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
11074 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
11075 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
11076 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
11077 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
11083 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
11084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
11085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
11086 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11087 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
11088 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
11089 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
11090 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
11091 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
11092 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
11093 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
11094 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
11095 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
11096 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
11097 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
11098 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
11099 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
11101 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
11102 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
11103 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
11104 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
11105 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
11106 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
11107 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
11109 <p
><blockquote
>
11110 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
11111 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11112 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11113 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
11114 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
11116 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
11117 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
11118 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
11119 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
11120 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
11121 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
11122 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
11123 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
11124 kontanter måtte godtas.
</p
>
11126 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
11127 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
11129 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
11130 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
11132 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
11133 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
11134 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
11135 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
11137 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
11138 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
11139 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
11140 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
11141 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
11143 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
11146 <br
>Vennlig hilsen
11147 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11148 </blockquote
></p
>
11150 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
11151 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
11152 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
11153 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
11154 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
11155 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
11156 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
11157 raskt første dag etter ferien.
</p
>
11159 <p
><blockquote
>
11160 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
11161 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
11162 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11163 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11164 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
11165 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11166 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
11167 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
11169 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
11171 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
11172 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
11173 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
11174 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
11175 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
11176 z-strimler og lignende.
</p
>
11178 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
11180 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
11182 <p
>Svenn Ole Wiik
11183 <br
>rådmann
</p
>
11184 </blockquote
></p
>
11186 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
11187 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
11189 <p
><blockquote
>
11190 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
11191 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11192 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
11193 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11194 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
11195 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11196 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
11197 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
11198 <br
> Ballangen?
</p
>
11200 <p
>[Svenn Ole Wiik]
11201 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
11203 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
11204 ferie. :)
</p
>
11206 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
11207 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
11208 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
11209 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
11210 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
11211 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
11213 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
11215 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
11216 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
11217 spurte om.
</p
>
11219 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
11220 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
11221 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
11222 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
11223 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
11226 <br
>Vennlig hilsen
11227 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11228 </blockquote
></p
>
11230 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
11231 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
11233 <p
><blockquote
>
11234 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
11235 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11236 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11237 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
11238 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
11239 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
11240 <br
> ballangen-helseetat.no
11241 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
11242 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
11244 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
11246 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
11247 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
11251 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
11252 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
11253 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
11255 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
11256 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
11257 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
11259 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
11260 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
11261 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
11264 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
11265 purringen.
</p
>
11267 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
11268 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
11269 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
11272 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
11273 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
11274 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
11275 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
11278 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
11280 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
11281 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
11283 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
11286 <br
>Vennlig hilsen
11287 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11288 </blockquote
></p
>
11290 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
11291 spurt om.
</p
>
11293 <p
><blockquote
>
11294 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
11295 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11296 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11297 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
11298 hos legevakten i Ballangen
</p
>
11300 <p
>Hei!
</p
>
11302 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
11305 <br
>Ballangen kommune
11306 <br
>H. Pedersen
</p
>
11307 </blockquote
></p
>
11309 <p
><blockquote
>
11310 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
11311 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
11312 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11313 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
11315 <p
>Hei
</p
>
11317 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
11318 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
11320 <p
>Med vennlig hilsen
11321 <br
>Svenn Ole Wiik
11322 </blockquote
></p
>
11324 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
11325 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
11326 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
11327 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
11328 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
11329 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
11330 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
11332 <p
><blockquote
>
11333 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
11334 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
11335 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11336 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11337 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11338 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11339 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11340 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
11341 hos legevakten i Ballangen
</p
>
11343 <p
>Hei
</p
>
11345 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
11348 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
11352 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
11353 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
11354 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
11355 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
11356 imidlertid meget bra.
11357 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
11358 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
11359 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
11360 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
11361 forlanger å betale kontant).
11365 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
11367 <p
>Svenn Ole Wiik
11368 <br
>rådmann
</p
>
11369 </blockquote
></p
>
11371 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
11372 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
11374 <p
><blockquote
>
11375 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
11376 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11377 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11378 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
11379 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11380 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11381 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11382 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11383 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
11385 <p
>[Svenn Ole Wiik]
11386 <br
>&gt; Hei
11388 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
11390 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
11392 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
11393 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
11394 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
11395 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
11396 <br
>&gt; meget bra.
11398 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
11399 opprinnelige henvendelse.
</p
>
11401 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
11402 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
11403 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
11404 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
11405 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
11407 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
11408 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
11411 <br
>Vennlig hilsen
11412 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11413 </blockquote
></p
>
11415 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
11416 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
11417 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
11418 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
11419 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
11420 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
11421 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
11423 <p
><blockquote
>
11424 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
11425 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11426 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11427 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11429 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
11430 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
11433 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
11434 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
11435 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
11436 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
11437 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
11438 z-strimler og lignende.
11439 </blockquote
>
11441 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
11442 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
11443 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
11445 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
11448 <br
>Vennlig hilsen
11449 <br
>Petter Reinholdtsen
11450 </blockquote
></p
>
11452 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
11455 <p
><blockquote
>
11457 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
11458 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11459 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11460 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11462 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
11463 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
11464 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
11465 dokumentene?
</p
>
11467 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
11469 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
11470 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
11473 <br
>Vennlig hilsen
11474 <br
>Petter Reinholdtsen
11475 </blockquote
></p
>
11477 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
11478 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
11480 <p
><blockquote
>
11481 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
11482 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11483 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11484 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11486 <p
>Hei!
</p
>
11488 <p
>Til orientering:
</p
>
11490 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
11493 <br
>Ballangen kommune
11494 <br
>H. Pedersen
</p
>
11495 </blockquote
></p
>
11497 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
11498 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
11500 <p
><blockquote
>
11501 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
11502 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11503 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11504 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11506 <p
>[H. Pedersen]
11507 <br
>&gt; Hei!
11509 <br
>&gt; Til orientering:
11510 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
11512 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
11513 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
11515 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
11516 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
11517 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
11518 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
11521 <br
>Vennlig hilsen
11522 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11523 </blockquote
></p
>
11525 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
11526 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
11528 <p
><blockquote
>
11529 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
11530 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11531 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11532 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11533 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
11534 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
11536 <p
>Hei!
</p
>
11538 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
11541 <br
>H. Pedersen
11542 <br
>Ballangen kommune
</p
>
11543 </blockquote
></p
>
11545 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
11546 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
11547 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
11548 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
11549 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
11551 <p
><blockquote
>
11552 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
11553 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
11554 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11555 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
11556 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
11558 <p
>Hei.
</p
>
11560 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
11562 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
11563 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
11565 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
11566 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
11567 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
11568 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
11569 videre nedprioritert.
</p
>
11571 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
11572 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
11573 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
11574 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
11576 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11578 <p
>Lillian Sletteng
11579 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
11580 </blockquote
></p
>
11582 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
11583 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
11585 <p
><blockquote
>
11586 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
11587 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11588 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11589 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11590 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
11591 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
11593 <p
>[Lillian Sletteng]
11594 <br
>&gt; Hei.
11596 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
11597 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
11598 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
11600 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
11601 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
11602 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
11603 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
11604 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
11606 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
11607 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
11608 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
11609 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
11611 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
11612 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
11613 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
11617 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
11618 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
11619 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
11620 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
11621 skriftlig form.
</p
>
11623 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
11624 rutiner.
</li
>
11628 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
11629 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
11630 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
11631 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
11632 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
11633 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
11636 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
11640 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
11641 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
11645 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
11646 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
11647 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
11648 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
11649 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
11650 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
11651 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
11654 <br
>Vennlig hilsen
11655 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11656 </blockquote
></p
>
11658 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
11659 spurt om.
</p
>
11661 <p
><blockquote
>
11662 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
11663 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
11664 <br
>To: pere (at) hungry.com
11665 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
11667 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
11668 svar på din henvendelse
</a
></p
>
11670 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11672 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
11674 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
11675 </blockquote
></p
>
11677 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
11678 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
11679 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
11680 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
11681 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
11682 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
11683 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
11685 <p
><blockquote
>
11686 <p
>Hei
</p
>
11688 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
11690 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
11691 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
11693 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
11694 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
11695 betaling.
</p
>
11697 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
11698 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
11700 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
11701 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
11703 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
11704 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
11707 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
11708 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
11709 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
11711 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
11713 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
11715 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11717 <p
>Lillian Sletteng
11718 <br
>lærling kontorfag
</p
>
11720 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
11722 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
11724 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
11725 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
11726 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
11727 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
11728 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
11729 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
11730 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
11731 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
11732 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
11733 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
11734 skal ikke slås sammen.
</p
>
11736 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
11737 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
11739 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
11741 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
11742 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
11743 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
11744 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
11745 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
11746 enhver tid innehar hvilke nøkler.
11748 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
11750 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
11751 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
11752 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
11753 ivaretar de økonomiske.
</p
>
11754 </blockquote
></p
>
11756 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
11757 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
11758 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
11759 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
11760 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
11761 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
11762 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
11763 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
11764 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
11766 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
11768 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
11769 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
11770 var fortsatt oppslått samme
11771 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
11772 som tidligere.
</p
>
11774 <p
><blockquote
>
11775 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
11776 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11777 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11778 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
11780 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
11781 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
11782 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
11785 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
11786 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
11788 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
11791 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
11792 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
11793 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
11794 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
11795 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
11796 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
11799 <br
>Vennlig hilsen
11800 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11801 </blockquote
></p
>
11803 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
11805 <p
><blockquote
>
11806 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
11807 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11808 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11809 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
11811 <p
>Hei!
</p
>
11813 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
11814 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
11819 </blockquote
></p
>
11821 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
11822 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
11823 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
11824 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
11825 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
11826 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
11827 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
11828 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
11830 <p
><blockquote
>
11831 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
11832 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11833 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11834 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11835 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11836 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11837 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11838 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11839 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11840 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11842 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
11843 kommunens sak
11/
71.
</p
>
11845 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
11846 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
11847 alle innbyggere.
</p
>
11849 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
11850 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
11851 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
11852 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
11853 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
11854 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
11855 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
11856 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
11857 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
11859 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
11860 sier følgende:
</p
>
11861 <p
><blockquote
>
11862 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
11864 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
11865 kommunen.
</p
>
11867 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
11868 kontanter brukes.
</p
>
11870 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
11871 </blockquote
></p
>
11873 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
11874 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
11875 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
11876 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
11877 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
11878 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
11880 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
11881 kommunen:
</p
>
11885 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
11886 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
11888 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
11889 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
11890 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
11891 likhetsprinsippet?
</li
>
11893 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
11894 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
11895 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
11896 ettermiddagen?
</li
>
11898 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
11901 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
11902 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
11903 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
11904 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
11908 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
11910 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
11911 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
11912 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
11913 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
11916 <br
>Vennlig hilsen
11917 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11918 </blockquote
></p
>
11920 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
11921 følge opp med en ny epost.
</p
>
11923 <p
><blockquote
>
11924 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
11925 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11926 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11927 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11928 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11929 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11930 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11931 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11932 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11933 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11935 <p
>[Petter Reinholdtsen]
11936 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
11938 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
11939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
11942 <br
>Vennlig hilsen
11943 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11944 </blockquote
></p
>
11946 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
11947 på mine spørsmål.
</p
>
11949 <p
><blockquote
>
11950 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
11951 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
11952 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11953 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
11954 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11956 <p
>Hei
</p
>
11958 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
11959 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
11962 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
11965 <p
>Med vennlig hilsen
11966 <br
>Anne Lundberg
</p
>
11967 </blockquote
></p
>
11969 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
11970 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
11972 <p
><blockquote
>
11973 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
11974 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11975 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
11976 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
11977 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11978 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11979 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11980 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11981 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11982 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
11983 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11985 <p
>[Anne Lundberg]
11986 <br
>&gt; Hei
11988 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
11989 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
11990 <br
>&gt; kan.
11992 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
11993 <br
>&gt; fra oss.
11995 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
11996 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
11998 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
11999 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
12001 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
12002 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
12004 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
12005 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
12007 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
12008 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
12009 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
12010 postjournal.
</p
>
12013 <br
>Vennlig hilsen
12014 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
12015 </blockquote
></p
>
12018 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
12020 <p
><blockquote
>
12021 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
12022 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
12023 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12024 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
12025 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
12026 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
12027 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
12028 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
12029 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
12030 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
12031 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
12032 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
12034 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
12035 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
12036 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
12037 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
12039 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
12041 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
12043 <p
>Anne-Rita Nicklasson
12044 <br
>Ordfører
</p
>
12045 </blockquote
></p
>
12047 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
12048 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
12053 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
12054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
12055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
12056 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
12057 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
12058 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
12059 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
12060 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
12061 har endret seg siden da.
</p
>
12063 <p
>Alle kan delta.
12064 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
12065 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
12070 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
12071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
12072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
12073 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
12074 <description><p
>Et av grunnlagene for
12075 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
12076 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
12077 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
12078 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
12079 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
12080 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
12081 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
12083 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
12084 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
12085 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
12086 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
12087 henvendelsen.
</p
>
12089 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
12090 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
12091 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
12095 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
12096 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
12097 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
12098 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
12099 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
12102 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
12103 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
12104 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
12105 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
12111 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
12112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
12113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
12114 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
12115 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
12116 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
12117 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
12118 det vi sendte ut:
</p
>
12120 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
12122 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
12123 synonymordliste
</strong
></p
>
12125 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
12126 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
12127 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
12129 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
12130 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
12131 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
12132 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
12133 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
12134 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
12135 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
12137 <p
><blockquote
>
12138 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
12139 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
12140 Petter Reinholdtsen.
12141 </blockquote
></p
>
12143 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
12144 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
12145 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
12146 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
12148 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
12149 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
12150 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
12153 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
12154 fra prosjektsidene på
12155 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
12156 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
12158 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
12159 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
12160 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
12161 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
12162 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
12163 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
12165 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
12166 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
12167 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
12168 også svært velkomne.
</p
>
12170 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
12172 <p
><blockquote
>
12173 Axel Bojer, prosjektdeltager
12174 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
12175 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
12176 </blockquote
></p
>
12178 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12182 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
12183 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
12184 <li
>Samiske korrekturverktøy:
12185 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
12186 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
12187 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
12188 <li
>Last ned ordlistene:
12189 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
12190 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
12193 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
12195 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
12199 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
12200 release often enough to justify three digits.
</li
>
12201 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
12202 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
12203 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
12204 control where to install these.
</li
>
12205 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
12206 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
12207 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
12208 updated script.
</li
>
12209 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
12210 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
12211 allowing words like e-post.
</li
>
12212 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
12213 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
12219 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
12220 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
12221 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
12222 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
12223 <description><p
>Som jeg
12224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
12225 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
12226 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
12227 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
12228 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
12230 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
12231 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
12232 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
12233 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
12234 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
12240 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
12241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
12242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
12243 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12244 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
12245 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
12246 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
12247 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
12248 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
12249 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
12250 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
12251 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
12252 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
12256 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
12257 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
12258 2012-
09-
21</li
>
12260 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
12261 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
12262 2012-
09-
22, basert på
12263 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
12265 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
12266 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
12267 2012-
09-
22.
</li
>
12271 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
12272 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
12277 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
12278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
12279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
12280 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12281 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
12282 Cabinet Office i England ved navn
12283 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
12284 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
12285 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
12286 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
12287 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
12288 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
12289 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
12290 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
12291 fra starten av rapporten:
</p
>
12294 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
12295 wheather a policy is working. They are now used extensively in
12296 international development, medicine, and business to identify which
12297 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
12298 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
12300 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
12301 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
12302 </blockquote
>
12304 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
12305 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
12306 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
12307 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
12308 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
12313 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
12314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
12315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
12316 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
12317 <description><p
>Veldig morsomt å se at
12318 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
12319 Akershus
</a
> bruker kart fra
12320 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
12321 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
12322 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
12323 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
12324 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
12325 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
12326 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
12329 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
12330 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
12331 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
12332 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
12337 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
12338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
12339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
12340 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12341 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
12343 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
12344 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
12345 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
12346 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
12347 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
12348 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
12349 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
12350 kan ha valg over Internet.
</p
>
12352 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
12353 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
12354 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
12355 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
12356 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
12357 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
12359 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
12360 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
12361 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
12364 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
12365 stemmegivning
</strong
></p
>
12367 <p
>Petter Reinholdtsen
12368 <br
>Leder i foreningen NUUG
12369 <br
>2006-
09-
30</p
>
12371 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
12372 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
12373 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
12374 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
12375 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
12377 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
12378 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
12379 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
12380 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
12381 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
12385 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
12386 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
12387 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
12388 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
12389 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
12390 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
12391 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
12392 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
12394 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
12395 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
12398 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
12399 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
12400 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
12401 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
12402 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
12405 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
12406 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
12410 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
12411 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
12413 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
12414 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
12415 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
12416 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
12417 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
12418 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
12419 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
12420 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
12421 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
12422 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
12423 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
12424 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
12425 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
12426 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
12427 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
12428 kontrolleres på nytt.
</p
>
12430 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
12431 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
12432 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
12433 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
12434 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
12435 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
12436 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
12437 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
12438 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
12439 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
12440 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
12441 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
12442 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
12443 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
12444 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
12445 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
12446 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
12447 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
12448 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
12449 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
12450 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
12451 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
12453 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
12455 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
12456 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
12457 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
12458 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
12459 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
12460 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
12461 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
12462 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
12463 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
12464 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
12465 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
12466 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
12468 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
12469 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
12470 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
12471 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
12472 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
12474 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
12476 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
12477 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
12478 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
12479 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
12480 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
12481 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
12482 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
12483 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
12484 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
12487 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
12488 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
12489 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
12490 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
12491 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
12492 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
12493 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
12494 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
12495 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
12496 problemene.
</p
>
12498 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
12500 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
12501 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
12502 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
12503 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
12504 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
12505 fri programvare.
</p
>
12507 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
12508 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
12509 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
12510 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
12511 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
12512 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
12513 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
12514 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
12515 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
12516 et fri programvaresystem.
</p
>
12518 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
12519 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
12520 bør vurderes nøye.
</p
>
12522 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
12523 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
12524 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
12525 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
12526 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
12527 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
12528 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
12529 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
12530 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
12531 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
12532 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
12533 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
12534 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
12535 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
12536 trafikk som den første ikke tar høyde for.
12538 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
12539 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
12540 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
12541 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
12542 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
12543 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
12545 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
12546 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
12547 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
12548 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
12550 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
12551 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
12552 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
12553 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
12554 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
12555 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
12556 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
12557 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
12558 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
12559 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
12560 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
12561 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
12562 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
12563 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
12565 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12569 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
12570 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
12571 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
12572 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
12574 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
12576 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
12578 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
12579 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
12581 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
12582 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
12584 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
12585 elektroniske valgsystemer må være
12586 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
12588 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
12589 elektronisk stemmegivingssystem
12590 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
12592 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
12593 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
12595 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
12596 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
12597 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
12598 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
12600 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
12601 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
12603 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
12604 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
12605 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
12606 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
12608 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
12609 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
12610 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
12612 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
12613 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
12615 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
12616 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
12619 </blockquote
>
12621 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
12622 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
12623 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
12624 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
12625 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
12626 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
12631 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
12632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
12633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
12634 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12635 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
12637 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
12638 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
12639 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
12640 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
12641 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
12642 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
12644 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
12645 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
12646 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
12647 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
12648 har laget og publisert
12649 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
12650 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
12653 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
12654 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
12655 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
12656 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
12657 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
12658 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
12659 haster med å få gjort.
</p
>
12661 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
12662 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
12663 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
12664 andre til å signere er det
12665 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
12666 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
12667 bare å sette igang!
</p
>
12672 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
12673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
12674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
12675 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
12676 <description><p
>I dag fyller
12677 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
12678 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
12679 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
12684 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
12685 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
12686 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
12687 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
12688 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
12689 et flott oppslag om bruken av
12690 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
12691 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
12692 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
12693 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
12694 vært vellykket.
</p
>
12696 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
12697 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
12698 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
12699 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
12702 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
12703 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
12705 </blockquote
>
12707 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
12708 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
12709 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
12713 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
12714 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
12715 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
12716 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
12719 </blockquote
>
12721 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
12724 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
12725 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
12726 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
12727 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
12728 </blockquote
>
12730 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
12731 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
12732 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
12733 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
12734 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
12736 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
12738 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
12739 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
12740 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
12741 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
12746 <title>OOXML og standardisering
</title>
12747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
12748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
12749 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
12750 <description><p
>DIFI har
12751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
12752 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
12753 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
12754 OOXML. I den anledning minnes jeg
12755 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
12756 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
12757 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
12758 frie og åpne standarder.
</p
>
12760 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
12761 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
12762 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
12763 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
12764 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
12765 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
12766 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
12767 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
12769 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
12770 kommentaren er oppdatert) i følge
12771 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
12772 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
12773 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
12774 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
12776 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
12777 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
12778 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
12779 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
12780 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
12781 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
12782 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
12783 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
12784 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
12789 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
12790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
12791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
12792 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
12793 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
12794 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
12795 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
12796 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
12798 <p
><blockquote
>
12799 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
12800 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
12801 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
12802 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
12804 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12805 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
12806 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
12807 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
12809 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
12810 (og debian-edu-announce) og
12811 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
12812 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
12814 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
12815 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
12817 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
12818 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
12820 <p
>Jeg antar du har funnet
12821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
12822 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
12823 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
12824 Skolelinux
</a
>.
</p
>
12826 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
12827 å finne...
</p
>
12828 </blockquote
></p
>
12829 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
12834 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
12835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
12836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
12837 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12838 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
12839 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
12840 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
12841 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
12842 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
12843 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
12844 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
12845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
12846 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
12847 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
12848 oversettelse.
</p
>
12850 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
12851 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
12852 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
12853 "fri bar
"».
</p
>
12855 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
12857 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
12858 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
12859 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12860 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
12865 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
12866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
12867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
12868 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
12869 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
12870 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
12871 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
12872 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
12873 representanter fikk en norsk utgave av boken
12874 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
12875 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
12876 prioritere utvikling i
12877 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
12878 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
12879 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
12880 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
12881 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
12882 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
12883 i debatten.
</p
>
12885 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
12886 trykking med en av de mange
12887 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
12888 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
12889 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
12890 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
12891 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
12892 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
12894 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
12895 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
12896 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
12897 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
12898 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
12900 <p
>Jeg har satt opp
12901 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
12902 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
12903 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
12904 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
12905 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
12906 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
12907 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
12908 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
12909 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
12910 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
12911 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
12912 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
12913 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
12914 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
12915 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
12916 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
12918 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
12919 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
12920 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
12921 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
12922 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
12923 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
12924 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
12925 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
12926 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
12927 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
12929 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
12930 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
12931 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
12936 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
12937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
12938 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
12939 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
12940 <description><p
>I føljetongen om H
.264
12941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
12942 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
12943 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
12944 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
12945 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
12947 <p
><blockquote
>
12948 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
12949 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
12950 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12951 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12952 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12954 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12956 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
12957 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
12959 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
12960 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12961 the License is provided as a convenience and for informational
12962 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12963 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
12965 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
12966 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
12967 is very easy to search.
</p
>
12969 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
12970 assistance, please let me know.
</p
>
12972 <p
>Kind regards,
</p
>
12974 <p
>Sidney A. Wolf
12975 <br
>Manager, Global Licensing
12976 <br
>MPEG LA
</p
>
12977 </blockquote
></p
>
12979 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
12980 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
12981 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
12982 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
12983 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
12985 <p
><blockquote
>
12986 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
12987 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12988 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
12989 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12990 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12992 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
12994 <p
>[Sidney Wolf]
12995 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
12996 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12997 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
12998 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12999 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
13001 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
13002 Internet address of the licensing document was to ensure I could
13003 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
13004 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
13005 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
13006 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
13007 others to read?
</p
>
13009 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
13010 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
13011 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
13013 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
13014 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
13015 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
13016 Norwegian ones on that list.
</p
>
13018 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
13019 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
13021 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
13024 <br
>Happy hacking
13025 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13026 </blockquote
></p
>
13028 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
13029 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
13030 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
13032 <p
><blockquote
>
13033 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
13034 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
13035 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13036 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
13037 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13039 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
13041 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
13043 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
13044 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
13045 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
13046 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
13047 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
13048 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
13049 their further reference.
</p
>
13051 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
13052 standing on our website according to each program. Due to the large
13053 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
13054 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
13055 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
13057 <p
>Kind regards,
</p
>
13059 <p
>Sidney A. Wolf
13060 <br
>Manager, Global Licensing
13061 <br
>MPEG LA
</p
>
13062 </blockquote
></p
>
13064 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
13065 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
13066 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
13067 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
13068 og lokalisere en kopi fra
2007 av
13069 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
13070 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
13071 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
13072 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
13074 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
13077 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
13078 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
13079 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
13080 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
13081 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
13086 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
13087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
13088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
13089 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
13090 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
13091 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
13092 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
13093 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
13094 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
13095 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
13096 Postjournal
</a
>.
13097 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
13098 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
13099 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
13101 <table border=
"1">
13102 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
13103 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
13104 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
13105 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
13106 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
13107 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
13108 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
13109 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
13110 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
13111 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
13112 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
13115 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
13116 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
13117 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
13118 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
13119 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
13121 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
13123 <p
><blockquote
>
13124 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
13125 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
13127 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
13128 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
13129 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
13130 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
13134 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
13135 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
13137 <p
>Hei
</p
>
13139 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
13140 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
13141 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
13142 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
13143 </blockquote
></p
>
13145 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
13146 <p
><blockquote
>
13147 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
13148 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
13150 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
13151 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
13152 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
13153 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
13154 leveringfrekvens?
</p
>
13157 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
13158 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
13160 <p
>Hei!
</p
>
13162 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
13163 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
13164 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
13165 leveringsfrekvens.
</p
>
13166 </blockquote
></p
>
13168 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
13169 <p
><blockquote
>
13170 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
13171 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
13173 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
13174 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
13175 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
13176 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
13177 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
13181 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
13182 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
13184 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
13185 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
13186 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
13187 gikk tapt.
</p
>
13189 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
13192 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
13193 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
13195 <p
>Hei!
</p
>
13197 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
13198 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
13199 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
13200 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
13201 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
13202 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
13203 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
13204 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
13205 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
13206 plass de manglende journalene.
</p
>
13208 </blockquote
></p
>
13211 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
13212 <p
><blockquote
>
13213 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
13214 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
13216 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
13217 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
13218 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
13219 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
13220 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
13224 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
13225 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
13227 <p
>Hei,
</p
>
13229 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
13230 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
13231 </blockquote
></p
>
13233 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
13234 <p
><blockquote
>
13235 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
13236 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
13239 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
13240 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
13241 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
13242 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
13243 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
13244 leveringfrekvens?
</p
>
13248 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
13249 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
13251 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
13253 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
13255 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
13256 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
13257 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
13259 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
13260 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
13261 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
13262 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
13263 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
13265 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
13266 </blockquote
></p
>
13268 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
13269 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
13270 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
13271 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
13276 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
13277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
13278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
13279 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
13280 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
13281 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
13282 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
13284 <p
><blockquote
>
13285 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
13286 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
13287 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13288 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
13289 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
13290 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
13292 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
13293 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
13294 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
13296 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
13297 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
13298 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
13299 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
13300 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
13301 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
13302 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
13303 konsesjonen.
</p
>
13305 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
13306 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
13307 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
13308 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
13310 <p
>Mvh
</p
>
13312 <p
>Arve Lindboe
</p
>
13315 <br
>Medietilsynet
</p
>
13316 </blockquote
></p
>
13318 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
13319 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
13324 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
13325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
13326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
13327 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
13328 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
13329 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
13330 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
13331 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
13332 forteller historien:
</p
>
13334 <p
><ul
>
13336 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
13337 sjokoladepåstander
</a
></li
>
13339 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
13340 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
13342 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
13343 det helse i hver bit?
</a
></li
>
13345 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
13346 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
13348 </ul
></p
>
13350 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
13351 Streisand-effekten
</p
>
13356 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
13357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
13358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
13359 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
13360 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
13361 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
13362 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
13363 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
13364 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
13366 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
13368 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
13369 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
13370 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
13373 <table border=
"1">
13374 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
13375 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
13376 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
13377 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
13380 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
13381 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
13382 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
13383 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
13384 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
13385 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
13386 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
13387 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
13389 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
13390 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
13391 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
13392 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
13393 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
13394 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
13395 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
13396 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
13397 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
13398 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
13399 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
13404 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
13405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
13406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
13407 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
13408 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
13409 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
13410 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
13411 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
13412 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
13413 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
13415 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
13416 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
13417 som er basert på Silverlight.
</p
>
13419 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
13420 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
13421 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
13422 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
13423 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
13424 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
13425 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
13426 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
13427 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
13430 <p
><blockquote
>
13432 <p
>From: Petter Reinholdtsen
13433 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
13434 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
13435 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
13436 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
13438 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
13439 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
13440 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
13441 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
13442 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
13445 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
13447 <p
><blockquote
>
13448 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
13449 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
13450 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
13451 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
13452 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
13453 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
13454 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
13455 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
13456 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
13457 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
13458 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
13459 vil gjelde fram til midten av
2010.
13460 </blockquote
></p
>
13462 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
13463 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
13464 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
13465 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
13466 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
13469 <br
>Vennlig hilsen
13470 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13471 </blockquote
></p
>
13473 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
13474 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
13476 <p
><blockquote
>
13477 <p
>From: post (at) rikstv.no
13478 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
13479 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13480 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
13482 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
13484 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
13485 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
13486 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
13487 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
13489 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
13490 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
13491 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
13492 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
13494 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
13495 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
13497 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
13499 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
13501 <p
>Med vennlig hilsen
13502 <br
>Thomas Eikeland
13503 <br
>RiksTV AS
13504 <br
>Kundeservice
13505 <br
>Telefonnummer:
09595
13506 <br
>www.rikstv.no
</p
>
13507 </blockquote
></p
>
13509 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
13510 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
13512 <p
><blockquote
>
13513 <p
>From: Petter Reinholdtsen
13514 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
13515 <br
>To: post (at) rikstv.no
13516 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
13518 <p
>[Thomas Eikeland]
13519 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
13521 <p
>Takk for svaret.
</p
>
13523 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
13524 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
13525 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
13526 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
13527 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
13529 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
13530 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
13534 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
13535 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
13536 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
13540 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
13541 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
13542 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
13543 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
13545 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
13546 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
13548 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
13549 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
13550 etter
2010.
</p
>
13553 <br
>Vennlig hilsen
13554 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13555 </blockquote
></p
>
13557 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
13559 <p
><blockquote
>
13560 <p
>From: Arthur Garnes
13561 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
13562 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13563 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
13565 <p
>Hei,
</p
>
13567 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
13568 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
13570 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
13571 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
13572 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
13573 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
13574 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
13575 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
13576 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
13577 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
13578 kostnadene.
</p
>
13580 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
13583 <p
>Med vennlig hilsen
13584 <br
>Arthur Garnes
13585 <br
>Product Manager
</p
>
13587 <p
>Mobil: +
47 98234224
13588 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
13589 <br
>RiksTV AS
13590 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
13591 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
13593 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
13595 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
13596 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
13597 it contains is confidential and intended only for the right
13598 addressee.
</p
>
13599 </blockquote
></p
>
13601 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
13607 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
13608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
13609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
13610 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
13611 <description><p
>Tidligere leder av
13612 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
13613 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
13615 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
13616 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
13617 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
13618 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
13619 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
13620 noen måneder etter at
13621 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
13622 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
13624 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13626 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
13627 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
13628 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
13629 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
13630 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
13631 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
13633 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13635 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
13636 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
13637 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
13638 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
13639 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
13640 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
13641 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
13642 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
13643 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
13644 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
13645 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
13646 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
13647 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
13648 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
13649 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
13652 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13654 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
13655 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
13656 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
13657 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
13658 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
13659 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
13660 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
13661 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
13662 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
13663 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
13665 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13667 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
13668 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
13669 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
13670 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
13672 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13674 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
13675 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
13676 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
13677 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
13678 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
13679 flere år finansiert et prosjekt som heter
13680 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
13681 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
13682 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
13684 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13685 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13687 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
13688 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
13689 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
13690 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
13691 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
13692 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
13693 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
13694 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
13699 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
13700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
13701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
13702 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
13703 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
13704 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
13705 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
13706 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
13707 for hele teksten.
</p
>
13709 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
13711 <p
><blockquote
>
13712 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
13714 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
13715 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
13716 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
13717 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
13718 hele offentlig sektor i
13719 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
13720 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
13721 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
13722 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
13723 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
13724 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
13726 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
13727 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
13728 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
13729 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
13730 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
13731 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
13732 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
13733 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
13734 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
13735 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
13736 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
13737 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
13738 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
13741 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
13742 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
13744 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
13745 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
13746 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
13747 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
13748 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
13749 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
13750 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
13751 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
13752 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
13753 </blockquote
></p
>
13755 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
13756 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
13757 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
13758 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
13760 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
13761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
13762 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
13763 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
13769 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
13770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
13771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
13772 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
13773 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
13774 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
13776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
13777 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
13778 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
13780 <p
><blockquote
>
13782 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
13783 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
13784 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
13785 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
13786 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
13788 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
13789 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
13790 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
13791 vår avtale med Smartcom.
</p
>
13793 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
13795 <p
>Mette Haga Nielsen
13796 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
13798 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
13800 <p
>Informasjonsforvaltning
13802 <p
>Mobil
93 09 83 51
13803 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
13804 </blockquote
></p
>
13806 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
13807 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
13808 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
13809 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
13810 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
13812 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
13813 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
13814 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
13815 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
13816 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
13821 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
13822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
13823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
13824 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
13825 <description><p
>Etter at NRK
13826 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
13827 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
13828 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
13829 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
13830 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
13831 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
13832 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
13833 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
13834 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
13835 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
13836 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
13837 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
13838 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
13839 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
13840 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
13841 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
13842 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
13843 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
13844 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
13846 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
13847 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
13850 <p
><blockquote
>
13851 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
13852 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13853 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
13854 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13856 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
13859 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
13860 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
13861 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
13862 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
13864 <p
>The postal address is
</p
>
13866 <p
><blockquote
>
13868 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
13869 <br
>0340 Oslo
13871 </blockquote
></p
>
13873 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
13875 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
13876 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
13879 <br
>Happy hacking
13880 <br
>Petter Reinholdtsen
13881 </blockquote
></p
>
13883 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
13885 <p
><blockquote
>
13886 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
13887 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
13888 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
13889 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
13890 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13892 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
13894 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
13895 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
13897 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
13898 technology in your message below, as this technology is commonly used
13899 in the transmission of video content. In that case, please allow me
13900 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
13903 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
13904 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
13905 party offering such end products and video to End Users concludes the
13906 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
13907 associated with the end products/video they offer.
</p
>
13909 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
13910 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
13911 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
13912 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
13913 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
13914 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
13915 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
13917 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
13918 License for your review. You should receive the License document
13919 within the next few days.
</p
>
13921 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
13922 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
13923 portion of our website. For example, you may find our list of
13924 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
13926 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
13928 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
13929 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
13930 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
13933 <p
>Best regards,
</p
>
13935 <p
>Ryan
</p
>
13937 <p
>Ryan M. Rodriguez
13938 <br
>Licensing Associate
13940 <br
>5425 Wisconsin Avenue
13941 <br
>Suite
801
13942 <br
>Chevy Chase, MD
20815
13944 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
13945 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
13946 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
13948 </blockquote
></p
>
13950 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
13951 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
13952 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
13954 <p
><blockquote
>
13956 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
13957 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13958 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
13959 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
13960 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13962 <p
>[Ryan Rodriguez]
13963 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
13965 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
13967 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
13968 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
13969 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
13971 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
13972 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
13973 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
13974 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
13975 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
13977 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
13978 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
13979 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
13980 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
13981 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
13983 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
13986 <br
>Happy hacking
13987 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13988 </blockquote
></p
>
13990 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
13991 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
13992 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
13993 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
13994 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
13995 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
13996 min epost tidsnok.
</p
>
13998 <p
><blockquote
>
14000 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
14001 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
14002 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
14003 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
14005 <p
>Thank you for your message.
</p
>
14007 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
14008 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
14009 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
14010 mpegla.com)
</p
>
14012 <p
>Best regards,
</p
>
14014 <p
>Ryan
</p
>
14016 <p
>Ryan M. Rodriguez
14017 <br
>Licensing Associate
14018 <br
>MPEG LA
</p
>
14020 </blockquote
></p
>
14022 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
14023 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
14024 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
14029 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
14030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
14031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
14032 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
14033 <description><p
>Den norske
14034 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
14035 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
14036 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
14037 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
14038 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
14039 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
14040 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
14041 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
14042 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
14043 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
14044 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
14045 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
14046 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
14047 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
14048 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
14049 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
14050 forespørsel.
</p
>
14052 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
14053 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
14054 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
14055 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
14056 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
14057 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
14058 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
14059 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
14060 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
14061 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
14062 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
14063 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
14064 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
14065 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
14066 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
14067 stor grad ikke skjer.
</p
>
14069 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
14070 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
14071 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
14072 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
14073 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
14074 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
14075 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
14076 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
14077 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
14078 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
14079 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
14080 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
14081 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
14082 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
14083 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
14084 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
14085 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
14086 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
14087 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
14089 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
14090 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
14091 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
14092 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
14093 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
14094 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
14095 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
14096 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
14098 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
14099 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
14100 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
14101 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
14102 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
14103 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
14104 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
14105 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
14106 trengs det programører. :)
</p
>
14108 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
14109 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
14110 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
14111 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
14112 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
14117 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
14118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
14119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
14120 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
14121 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
14122 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
14123 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
14124 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
14125 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
14127 <p
><blockquote
>
14129 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
14130 avtaler
</strong
></p
>
14132 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
14133 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
14134 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
14137 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
14138 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
14139 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
14140 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
14141 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
14142 står følgende:
</p
>
14144 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
14145 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
14146 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
14147 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
14148 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
14149 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
14150 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
14152 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
14153 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
14155 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
14156 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
14157 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
14158 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
14160 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
14162 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
14163 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
14164 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
14165 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
14166 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
14167 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
14168 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
14169 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
14170 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
14171 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
14173 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
14174 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
14175 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
14176 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
14177 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
14178 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
14179 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
14180 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
14181 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
14183 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
14184 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
14185 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
14186 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
14188 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
14189 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
14190 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
14191 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
14192 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
14194 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
14195 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
14196 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
14197 for inneværende og forrige måned ligger ute på
14198 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
14199 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
14201 <p
>Med hilsen
14202 <br
>Dokumentarkivet i NRK
14203 <br
>v/ Elin Brandsrud
14204 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
14205 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
14206 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
14208 </blockquote
></p
>
14210 <p
>Svaret kom
14211 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
14212 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
14213 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
14214 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
14215 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
14216 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
14217 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
14218 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
14220 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
14221 sendte meg til postjournalen for
14222 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
14224 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
14225 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
14226 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
14227 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
14228 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
14229 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
14230 Sourcing Service, også omtalt på
14231 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
14232 Tenders
</a
> og
14233 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
14234 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
14235 forespørsel.
</p
>
14237 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
14239 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
14240 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
14242 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
14243 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
14244 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
14245 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
14246 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
14251 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
14252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
14253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
14254 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
14255 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
14256 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
14257 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
14258 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
14259 De siste dagene har
14260 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
14262 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
14263 Utenriks
</a
> (
11. juni),
14264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
14265 Reise
</a
> (
22. juni),
14266 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
14268 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
14269 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
14270 en kopi av den Østeriske
14271 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
14272 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
14273 Hong Kong (i følge VG). Til og med
14274 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
14275 har hatt en sak i dag i tillegg til en
14276 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
14277 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
14279 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
14280 Norges del er hus i en by beskyttet i
14281 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
14282 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
14283 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
14284 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
14285 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
14286 åndsverkloven.
</p
>
14288 <p
>Hallstatt står på
14289 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
14290 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
14291 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
14292 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
14293 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
14299 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
14300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
14301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
14302 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
14303 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
14304 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
14305 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
14306 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
14307 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
14308 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
14309 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
14310 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
14311 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
14312 nødvendig, så har store aktører som
14313 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
14314 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
14315 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
14316 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
14317 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
14318 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
14319 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
14320 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
14321 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
14323 <p
><blockquote
>
14325 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
14326 <br
>From: Petter Reinholdtsen
14327 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
14328 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
14330 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
14331 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
14332 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
14333 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
14335 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
14336 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
14337 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
14338 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
14339 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
14340 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
14341 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
14343 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
14344 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
14345 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
14347 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
14348 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
14349 &gt;:
</p
>
14351 <p
><blockquote
>
14353 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
14354 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
14355 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
14356 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
14357 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
14358 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
14359 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
14360 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
14361 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
14362 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
14363 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
14365 </blockquote
></p
>
14367 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
14368 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
14370 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
14371 følgende klausul i følge
&lt;URL:
14372 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
14373 &gt;:
</p
>
14375 <p
><blockquote
>
14377 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
14378 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
14379 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
14380 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
14381 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
14382 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
14383 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
14384 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
14385 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
14386 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
14387 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
14388 </blockquote
></p
>
14390 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
14391 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
14392 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
14393 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
14395 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
14396 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
14397 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
14398 </blockquote
></p
>
14400 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
14406 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
14407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
14408 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
14409 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14410 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
14411 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
14412 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
14413 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
14414 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
14415 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
14416 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
14417 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
14418 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
14419 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
14420 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
14421 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
14422 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
14423 artikkel om at selgerne av
14424 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
14425 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
14426 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
14427 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
14429 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
14430 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
14431 referanser om temaet, fant jeg et
14432 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
14433 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
14434 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
14435 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
14436 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
14437 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
14438 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
14439 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
14440 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
14441 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
14442 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
14443 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
14444 Norge ekskluderes.
</p
>
14446 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
14447 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
14448 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
14449 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
14450 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
14455 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
14456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
14457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
14458 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14459 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
14460 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
14461 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
14462 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
14463 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
14465 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
14466 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
14467 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
14468 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
14469 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
14470 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
14471 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
14472 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
14474 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
14475 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
14476 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
14477 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
14479 <p
><blockquote
>
14481 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
14483 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
14484 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
14485 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
14486 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
14487 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
14489 </blockquote
></p
>
14491 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
14492 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
14493 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
14494 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
14495 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
14496 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
14497 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
14502 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
14503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
14504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
14505 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
14506 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
14507 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
14508 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
14509 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
14510 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
14511 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
14514 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
14515 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
14516 opp
</a
> ved hjelp av
14517 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
14518 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
14519 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
14521 <p
><table border=
"1">
14522 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
14523 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
14524 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
14525 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
14526 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
14527 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
14528 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
14529 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
14530 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
14531 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
14532 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
14533 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
14534 </table
></p
>
14536 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
14537 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
14538 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
14539 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
14540 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
14541 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
14543 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
14544 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
14546 <p
><table border=
"1">
14548 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
14549 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
14550 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
14551 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14552 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14553 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14554 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14555 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14556 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
14557 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14558 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14559 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14560 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14561 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14562 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14564 </table
></p
>
14566 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
14567 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
14568 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
14569 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
14571 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
14572 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
14573 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
14574 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
14579 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
14580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
14581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
14582 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
14583 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
14584 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
14585 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
14586 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
14587 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
14588 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
14590 <p
><blockquote
>
14592 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
14593 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
14595 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
14596 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
14597 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
14598 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
14599 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
14600 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
14601 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
14602 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
14603 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
14604 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
14605 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
14606 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
14607 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
14608 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
14609 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
14610 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
14611 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
14612 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
14613 forvaltningslovens krav.
</p
>
14615 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
14616 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
14617 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
14618 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
14619 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
14621 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
14623 </blockquote
></p
>
14625 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
14626 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
14631 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
14632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
14633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
14634 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
14635 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
14636 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
14637 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
14638 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
14639 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
14640 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
14641 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
14643 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
14644 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
14645 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
14646 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
14647 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
14648 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
14649 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
14652 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
14653 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
14654 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
14655 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
14656 informasjon på som åpne data. Jeg har
14657 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
14658 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
14660 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
14661 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
14662 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
14663 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
14664 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
14665 med får en kopi.
</p
>
14670 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
14671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
14672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
14673 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14674 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
14675 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
14676 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
14677 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
14678 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
14679 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
14684 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
14686 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
14687 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
14688 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
14689 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
14690 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
14691 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
14692 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
14693 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
14694 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
14695 området
10-
35, og jeg har startet på
14696 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
14697 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
14699 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
14701 <dd
>I fjor lanserte
14702 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
14703 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
14704 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
14705 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
14706 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
14707 kan hentes ut ved hjelp av et
14708 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
14709 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
14710 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
14711 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
14715 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
14717 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
14718 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
14719 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
14720 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
14721 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
14722 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
14724 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
14726 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
14727 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
14728 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
14729 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
14734 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
14735 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
14736 inn driftstoffpriser hver måned og
14737 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
14738 PDF-format
</a
>.
</p
>
14740 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
14741 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
14742 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
14743 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
14744 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
14745 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
14746 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
14747 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
14748 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
14749 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
14750 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
14751 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
14756 <th
>Tjeneste
</th
>
14757 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
14758 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
14759 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
14760 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
14761 <th
>Publisert alle priser
</th
>
14762 <th
>Publisert database
</th
>
14763 <th
>Lands-dekkende
</th
>
14767 <td
>Dinside
</td
>
14768 <td
>(ja)
</td
>
14769 <td
>nei
</td
>
14770 <td
>nei
</td
>
14771 <td
>nei
</td
>
14772 <td
>ja
</td
>
14773 <td
>(ja)
</td
>
14774 <td
>ja
</td
>
14778 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
14779 <td
>nei
</td
>
14780 <td
>ja
</td
>
14781 <td
>(ja)
</td
>
14782 <td
>(ja)
</td
>
14783 <td
>nei
</td
>
14784 <td
>nei
</td
>
14785 <td
>ja
</td
>
14789 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
14790 <td
>ja
</td
>
14791 <td
>ja
</td
>
14792 <td
>nei
</td
>
14793 <td
>nei
</td
>
14794 <td
>nei
</td
>
14795 <td
>nei
</td
>
14796 <td
>ja
</td
>
14800 <td
>bensinpris.net
</td
>
14801 <td
>ja
</td
>
14802 <td
>nei
</td
>
14803 <td
>nei
</td
>
14804 <td
>nei
</td
>
14805 <td
>nei
</td
>
14806 <td
>nei
</td
>
14807 <td
>nei
</td
>
14812 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
14813 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
14814 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
14815 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
14816 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
14817 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
14818 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
14820 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
14821 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
14822 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
14823 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
14828 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
14829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
14830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
14831 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
14832 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
14833 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
14834 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
14835 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
14836 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
14837 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
14838 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
14839 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
14840 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
14841 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
14842 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
14843 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
14844 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
14845 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
14847 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
14848 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
14849 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
14850 bensinprisene i Norge
14851 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
14852 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
14853 bensinstasjoner.
</p
>
14855 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
14856 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
14857 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
14858 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
14859 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
14860 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
14861 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
14862 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
14863 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
14868 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
14869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
14870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
14871 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
14872 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
14873 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
14874 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
14875 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
14876 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
14877 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
14878 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
14879 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
14880 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
14881 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
14882 API-dokumentasjon.
</p
>
14884 <p
>Utrolig nok er det i følge
14885 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
14886 Næringsliv
</a
> og
14887 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
14888 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
14889 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
14890 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
14891 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
14892 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
14893 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
14894 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
14895 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
14897 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
14898 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
14899 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
14900 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
14901 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
14902 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
14903 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
14905 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
14907 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
14909 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
14910 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
14911 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
14912 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
14913 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
14914 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
14915 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
14916 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
14917 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
14919 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
14921 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
14923 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
14924 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
14925 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
14926 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
14927 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
14928 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
14930 <p
><pre
>
14931 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
14932 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
14933 &lt;STASJON
&gt;
14934 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
14935 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
14936 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
14937 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
14938 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
14939 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
14940 &lt;/STASJON
&gt;
14941 &lt;STASJON
&gt;
14942 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
14943 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
14944 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
14945 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
14946 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
14947 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
14948 &lt;/STASJON
&gt;
14950 &lt;STASJON
&gt;
14951 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
14952 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
14953 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
14954 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
14955 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
14956 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
14957 &lt;/STASJON
&gt;
14958 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
14959 </pre
></p
>
14961 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
14963 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
14965 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
14966 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
14967 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
14968 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
14969 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
14970 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
14971 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
14972 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
14974 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
14976 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
14978 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
14979 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
14980 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
14981 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
14982 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
14983 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
14985 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
14986 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
14987 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
14989 <p
><table
>
14990 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
14991 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
14992 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
14993 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
14994 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
14995 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
14996 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
14997 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
14998 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
14999 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
15000 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
15001 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
15002 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
15003 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
15004 </table
></p
>
15006 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
15007 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
15010 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
15012 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
15014 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
15015 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
15016 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
15017 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
15019 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
15021 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
15023 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
15024 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
15025 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
15026 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
15027 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
15032 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
15033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
15034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
15035 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
15036 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
15037 standardkatalog v3.1 blitt
15038 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
15039 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
15040 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
15041 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
15043 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
15044 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
15045 med sin blinde kone blant annet
15046 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
15047 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
15049 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
15050 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
15051 grunnlag:
</p
>
15053 <p
><blockquote
>
15054 <p
>Bruk av fri programvare
15056 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
15057 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
15058 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
15059 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
15060 universelt utformet.
"</p
>
15062 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
15063 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
15064 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
15065 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
15066 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
15067 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
15069 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
15070 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
15071 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
15072 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
15073 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
15074 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
15075 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
15076 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
15077 programvareleverandør/produsent.
</p
>
15079 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
15080 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
15081 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
15083 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
15084 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
15085 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
15086 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
15087 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
15088 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
15089 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
15091 </blockquote
></p
>
15093 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
15094 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
15095 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
15096 fungerer fint også for blinde.
</p
>
15098 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
15099 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
15100 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
15101 utmerket for blinde.
</p
>
15106 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
15107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
15108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
15109 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
15110 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
15111 musiker og mannen bak
15112 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
15113 i Rosegarden
</a
>
15114 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
15115 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
15116 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
15117 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
15118 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
15119 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
15121 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15123 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
15124 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
15125 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
15126 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
15127 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
15128 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
15129 musikkundervisning.
</p
>
15131 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
15132 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
15134 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
15135 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
15136 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
15137 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
15138 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
15139 dette operativsystemet.
</p
>
15141 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15143 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
15144 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
15145 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
15146 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
15148 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15150 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
15151 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
15152 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
15153 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
15154 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
15156 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15158 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
15159 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
15160 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
15162 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
15163 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
15164 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
15165 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
15166 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
15167 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
15168 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
15169 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
15170 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
15171 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
15172 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
15173 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
15175 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
15176 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
15178 <p
>Eksempel:
</p
>
15180 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
15181 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
15182 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
15183 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
15184 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
15185 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
15187 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
15188 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
15189 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
15191 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
15192 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
15193 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
15195 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
15196 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
15197 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
15198 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
15199 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
15200 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
15201 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
15202 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
15204 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15206 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
15207 k3b, openttd og libreoffice.
15209 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15210 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15212 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
15213 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
15214 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
15220 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
15221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
15222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
15223 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
15224 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
15225 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
15226 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
15227 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
15228 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
15229 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
15230 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
15231 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
15233 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
15234 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
15235 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
15236 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
15237 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
15239 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
15240 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
15241 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
15242 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
15243 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
15244 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
15245 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
15246 har i dag fokus på Linux.
</p
>
15251 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
15252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
15253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
15254 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
15255 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
15256 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
15257 jeg hadde noen kommentarer til
15258 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
15259 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
15260 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
15262 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
15263 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
15265 <p
><blockquote
>
15266 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
15268 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
15269 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
15270 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
15271 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
15272 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
15274 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
15275 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
15276 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
15277 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
15278 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
15279 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
15280 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
15282 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
15283 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
15284 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
15285 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
15286 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
15287 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
15288 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
15289 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
15290 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
15291 </blockquote
></p
>
15296 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
15297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
15298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
15299 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
15300 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
15301 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
15302 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15303 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
15304 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
15305 høringen. Anbefaler alle å lese våre
15306 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
15307 sider med innspill
</a
>.
</p
>
15312 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
15313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
15314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
15315 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
15316 <description><p
>I
15317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
15318 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
15319 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
15320 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
15321 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
15322 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
15324 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
15325 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
15326 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
15327 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
15328 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
15329 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
15330 git
</a
>.
</p
>
15333 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
15334 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
15335 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
15336 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
15337 til å ta en sniktitt.
</p
>
15342 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
15343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
15344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
15345 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
15346 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
15347 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
15348 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
15349 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
15350 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
15352 <p
><blockquote
>
15354 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
15355 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
15356 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
15357 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
15358 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
15359 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
15360 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
15362 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
15363 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
15364 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
15365 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
15366 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
15370 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
15371 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
15374 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
15375 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
15376 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
15377 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
15378 dialog med informantene.
</p
>
15380 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
15381 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
15382 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
15383 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
15384 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
15385 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
15386 OpenOffice.org.
</p
>
15388 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
15389 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
15390 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
15391 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
15392 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
15393 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
15394 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
15395 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
15396 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
15397 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
15398 formater.
</p
>
15400 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
15401 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
15402 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
15403 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
15404 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
15405 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
15406 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
15407 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
15408 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
15409 </blockquote
></p
>
15411 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
15412 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
15413 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
15414 til DUO...
</p
>
15420 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
15421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
15422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
15423 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
15424 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
15425 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
15426 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
15427 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
15428 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
15433 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
15434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
15435 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
15436 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
15437 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
15438 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
15439 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
15440 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
15441 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
15442 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
15443 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
15444 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
15445 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
15446 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
15447 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
15448 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
15450 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
15451 FiksGataMi.
</p
>
15456 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
15457 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
15458 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
15459 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
15460 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
15461 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
15462 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
15464 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
15465 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
15467 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
15469 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
15470 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
15471 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
15472 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
15473 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
15475 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
15476 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
15477 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
15478 Nord-Odal:
</p
>
15480 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
15481 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
15482 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
15483 pengene.
"</blockquote
></p
>
15485 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
15486 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
15487 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
15488 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
15489 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
15490 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
15491 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
15492 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
15494 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
15496 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
15497 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
15498 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
15499 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
15500 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
15501 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
15502 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
15503 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
15505 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
15506 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
15507 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
15508 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
15509 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
15510 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
15511 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
15512 Norge og verden.
</p
>
15514 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
15516 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
15517 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
15519 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
15521 <p
>Knut Yrvin
</p
>
15523 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
15525 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
15526 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
15528 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
15530 <p
><ul
>
15532 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
15533 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
15534 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
15535 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
15536 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
15537 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
15538 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
15540 </ul
></p
>
15545 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
15546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
15547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
15548 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
15549 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15550 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
15551 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
15552 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
15554 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15556 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
15557 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
15558 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
15559 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
15561 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
15562 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
15563 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
15564 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
15565 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
15566 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
15567 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
15568 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
15570 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
15571 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15573 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
15574 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
15575 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
15576 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
15577 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
15578 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
15579 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
15580 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
15581 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
15582 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
15583 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
15584 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
15585 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
15586 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
15587 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
15588 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
15589 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
15590 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
15591 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
15592 logistikkproblemer.
</p
>
15594 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15596 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
15597 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
15598 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
15599 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
15600 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
15601 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
15602 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
15603 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
15604 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
15605 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
15606 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
15607 samarbeid med andre.
15609 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
15610 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
15611 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
15613 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15615 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
15616 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
15617 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
15618 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
15619 dette for enhver pris.
</p
>
15621 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
15622 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
15623 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
15624 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
15625 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
15626 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
15627 sliter med uansett OS.
</p
>
15629 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
15630 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
15631 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
15632 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
15634 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
15635 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
15636 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
15637 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
15638 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
15639 mer som krydder å regne.
</p
>
15641 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
15642 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
15643 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
15644 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
15645 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
15646 en jungel å bevege seg i.
</p
>
15648 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
15649 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
15650 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
15651 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
15652 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
15653 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
15654 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
15655 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
15656 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
15657 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
15659 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15661 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
15662 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
15663 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
15664 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
15665 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
15666 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
15667 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
15668 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
15669 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
15670 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
15671 Bill G sine produkter.
15673 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15674 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15676 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
15677 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
15678 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
15679 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
15680 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
15681 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
15682 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
15683 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
15684 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
15689 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
15690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
15691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
15692 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
15693 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
15694 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
15695 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
15697 <p
><blockquote
>
15698 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
15700 </blockquote
></p
>
15702 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
15703 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
15704 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
15705 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
15706 men raskere hester.
</p
>
15709 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
15710 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
15711 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
15712 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
15713 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
15714 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
15715 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
15717 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
15718 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
15719 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
15724 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
15725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
15726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
15727 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
15728 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
15729 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
15731 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
15732 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
15733 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
15734 for diskusjonen har vært undersøkelsen
15735 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
15736 2011</a
>, som bruker informasjon fra
15737 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
15738 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
15739 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
15740 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
15741 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
15742 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
15743 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
15745 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
15746 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
15747 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
15748 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
15749 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
15751 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
15752 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
15753 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
15754 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
15755 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
15756 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
15757 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
15758 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
15760 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
15761 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
15762 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
15764 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
15765 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
15766 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
15767 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
15769 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
15770 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
15775 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
15776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
15777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
15778 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
15779 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
15780 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
15781 er tilgjengelige allerede og
15782 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
15783 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
15784 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
15785 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
15786 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
15787 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
15793 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
15794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
15795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
15796 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
15797 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
15798 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
15799 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
15800 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
15801 styremedlem i foreningen
15802 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
15803 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
15804 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
15805 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
15806 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
15807 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
15808 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
15809 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
15810 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
15813 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15815 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
15816 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
15817 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
15818 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
15819 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
15820 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
15823 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15825 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
15826 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
15827 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
15828 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
15829 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
15830 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
15831 admin-siden).
</p
>
15833 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15835 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
15836 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
15837 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
15838 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
15839 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
15840 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
15842 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15844 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
15845 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
15846 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
15847 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
15848 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
15849 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
15850 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
15852 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15854 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
15855 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
15856 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
15857 alle programarkivene som finnes.
</p
>
15859 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15860 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15862 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
15863 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
15864 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
15865 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
15866 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
15867 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
15868 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
15869 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
15870 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
15871 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
15872 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
15873 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
15874 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
15875 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
15876 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
15877 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
15878 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
15879 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
15884 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
15885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
15886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
15887 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
15888 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
15889 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
15890 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
15891 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
15892 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
15893 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
15894 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
15895 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
15896 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
15898 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
15899 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
15901 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
15902 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
15904 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
15905 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
15906 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
15907 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
15908 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
15913 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
15914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
15915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
15916 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
15917 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
15918 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
15919 overraske over at den så ut til å kjøre
15920 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
15921 Professional
</a
>.
</p
>
15923 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
15925 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
15926 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
15927 I følge Wikipedia og
15928 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
15929 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
15930 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
15931 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
15933 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
15934 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
15935 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
15940 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
15941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
15942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
15943 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
15944 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15945 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
15946 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
15947 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
15948 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
15950 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15952 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
15953 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
15954 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
15956 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15958 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
15959 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
15960 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
15961 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
15963 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
15964 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15966 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
15967 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
15969 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15971 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
15972 løsninger.
</p
>
15974 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15975 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15977 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
15978 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
15979 under dette.
</p
>
15984 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
15985 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
15986 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
15987 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
15988 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15989 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
15990 høre fra nyvalgt leder i foreningen
15991 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
15992 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
15994 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15996 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
15997 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
15998 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
15999 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
16000 på like vilkår. Nå er det
16001 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
16002 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
16003 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
16005 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16007 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
16008 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
16009 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
16010 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
16011 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
16012 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
16013 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
16014 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
16015 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
16017 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
16018 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
16019 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
16020 en periode på
5-
6 år.
</p
>
16022 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
16023 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
16024 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
16025 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
16026 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
16027 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
16028 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
16029 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
16030 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
16031 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
16033 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16035 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
16036 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
16037 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
16038 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
16040 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
16041 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
16042 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
16043 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
16044 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
16045 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
16046 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
16047 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
16049 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
16050 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
16051 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
16052 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
16053 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
16054 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
16055 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
16056 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
16059 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16061 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
16062 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
16063 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
16064 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
16065 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
16066 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
16067 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
16068 Foundation.
</p
>
16070 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
16071 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
16072 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
16073 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
16074 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
16075 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
16076 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
16077 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
16079 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
16080 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
16081 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
16082 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
16083 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
16084 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
16085 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
16086 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
16088 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
16089 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
16090 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
16091 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
16092 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
16093 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
16094 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
16095 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
16096 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
16097 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
16099 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16101 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
16102 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
16103 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
16104 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
16105 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
16106 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
16108 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16109 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16111 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
16112 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
16113 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
16114 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
16115 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
16116 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
16117 støttetjenester.
</p
>
16119 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
16120 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
16121 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
16122 selges til kommuner.
</p
>
16127 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
16128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
16129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
16130 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
16131 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
16132 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
16133 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
16134 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
16135 Skolen
</a
>.
</p
>
16137 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16139 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
16140 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
16141 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
16143 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16145 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
16146 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
16147 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
16148 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
16149 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
16150 familien.
</p
>
16152 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16154 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
16155 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
16156 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
16157 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
16158 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
16160 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16162 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
16163 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
16164 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
16165 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
16167 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16169 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
16170 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
16171 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
16172 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
16173 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
16174 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
16175 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
16176 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
16178 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16179 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16181 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
16182 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
16183 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
16184 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
16185 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
16186 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
16187 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
16188 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
16189 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
16190 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
16195 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
16196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
16197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
16198 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
16199 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
16200 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
16201 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
16203 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16205 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
16208 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16210 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
16211 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
16212 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
16213 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
16215 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
16216 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
16217 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
16218 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
16219 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
16220 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
16222 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16224 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
16225 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
16226 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
16227 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
16228 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
16230 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16232 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
16233 versjoner.
</p
>
16235 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
16236 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
16237 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
16238 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
16239 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
16240 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
16241 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
16243 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16245 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
16246 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
16247 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
16249 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
16250 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
16251 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
16252 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
16253 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
16256 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16257 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16259 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
16260 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
16261 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
16262 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
16263 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
16264 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
16267 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
16268 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
16269 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
16270 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
16271 vil ha det.
</p
>
16276 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
16277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
16278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
16279 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
16280 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
16281 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
16282 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
16284 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
16285 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
16286 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
16287 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
16288 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
16289 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
16291 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
16292 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
16293 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
16294 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
16296 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
16297 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
16298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
16299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
16300 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
16301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
16302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
16303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
16304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
16305 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
16306 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
16307 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
16308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
16309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
16310 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
16311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
16312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
16313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
16314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
16315 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
16316 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
16317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
16322 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
16323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
16324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
16325 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
16326 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
16327 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
16328 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
16329 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
16330 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
16331 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
16333 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16335 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
16336 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
16337 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
16338 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
16339 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
16340 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
16341 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
16342 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
16343 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
16344 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
16346 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16348 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
16349 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
16350 dette ble levert.
</p
>
16352 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16354 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
16355 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
16356 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
16357 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
16358 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
16360 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
16361 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
16362 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
16363 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
16364 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
16365 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
16366 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
16368 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
16369 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
16370 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
16371 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
16372 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
16373 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
16374 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
16376 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
16377 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
16378 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
16379 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
16380 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
16381 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
16382 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
16383 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
16384 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
16385 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
16388 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
16389 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
16390 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
16393 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
16394 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
16395 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
16396 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
16398 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16400 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
16401 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
16402 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
16403 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
16404 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
16405 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
16407 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
16408 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
16409 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
16410 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
16411 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
16412 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
16413 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
16414 på hvilket OS man bruker.
</p
>
16416 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
16417 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
16419 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16421 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
16422 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
16423 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
16424 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
16425 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
16427 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16428 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16430 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
16431 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
16432 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
16433 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
16434 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
16435 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
16436 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
16442 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
16443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
16444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
16445 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
16446 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
16448 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
16450 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
16451 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
16452 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
16454 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16456 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
16457 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
16458 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
16459 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
16460 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
16462 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16464 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
16465 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
16466 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
16467 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
16468 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
16470 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16472 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
16473 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
16474 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
16475 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
16476 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
16477 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
16478 og foreldre.
</p
>
16480 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16482 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
16483 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
16484 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
16485 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
16487 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16489 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
16490 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
16491 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
16492 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
16493 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
16494 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
16495 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
16496 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
16498 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
16500 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
16501 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
16502 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
16503 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
16505 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16506 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16508 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
16509 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
16511 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
16512 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
16513 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
16514 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
16515 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
16516 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
16517 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
16518 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
16519 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
16520 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
16521 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
16522 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
16523 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
16524 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
16529 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
16530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
16531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
16532 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
16533 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
16534 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
16535 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
16536 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
16537 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
16538 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
16539 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
16540 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
16541 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
16542 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
16544 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
16545 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
16546 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
16547 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
16548 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
16551 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
16552 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
16555 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
16556 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
16557 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
16561 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
16562 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
16563 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
16565 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
16566 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
16568 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
16569 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
16571 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
16572 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
16573 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
16575 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
16576 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
16578 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
16579 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
16582 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
16583 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
16585 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
16586 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
16593 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
16594 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
16595 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
16596 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
16597 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
16598 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
16599 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
16600 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
16601 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
16603 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
16604 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
16605 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
16606 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
16607 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
16608 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
16609 episodene i en serie.
</p
>
16611 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
16612 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
16613 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
16614 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
16615 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
16616 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
16617 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
16618 meningsløs.
</p
>
16623 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
16624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
16625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
16626 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16627 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
16628 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
16629 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
16630 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
16631 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
16632 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
16633 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
16634 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
16635 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
16636 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
16638 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
16639 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
16640 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
16641 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
16642 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
16643 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
16644 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
16645 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
16646 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
16647 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
16648 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
16649 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
16651 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
16652 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
16653 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
16655 <p
><blockquote
>
16657 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
16658 To: kontakt@min.kommune.no
16662 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
16663 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
16664 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
16665 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
16668 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
16669 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
16670 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
16672 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
16673 andre kommuner og fiksgatami.
16674 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
16675 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
16676 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
16678 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
16679 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
16681 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
16682 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
16684 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
16685 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
16686 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
16687 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
16688 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
16689 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
16690 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
16691 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
16692 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
16693 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
16694 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
16695 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
16696 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
16697 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
16698 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
16699 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
16700 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
16701 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
16702 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
16703 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
16704 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
16705 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
16706 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
16707 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
16708 25. Nissedal kommune,
16709 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
16710 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
16711 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
16712 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
16713 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
16714 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
16715 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
16716 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
16717 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
16718 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
16719 35. Ullensvang Herad,
16720 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
16721 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
16722 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
16723 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
16724 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
16725 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
16727 </blockquote
></p
>
16729 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
16730 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
16731 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
16732 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
16733 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
16734 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
16735 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
16736 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
16737 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
16738 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
16743 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
16744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
16745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
16746 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
16747 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
16748 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
16749 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
16750 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
16751 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
16752 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
16753 valgsystemet.
</p
>
16758 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
16759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
16760 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
16761 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
16762 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
16763 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
16764 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
16765 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
16766 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
16767 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
16768 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
16769 hemmelige valg.
</p
>
16771 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
16772 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
16775 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
16776 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
16777 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
16778 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
16779 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
16780 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
16783 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
16784 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
16785 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
16786 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
16787 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
16788 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
16789 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
16790 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
16791 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
16792 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
16793 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
16794 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
16795 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
16797 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
16798 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
16799 hindre dette.
</p
>
16801 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
16802 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
16803 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
16804 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
16806 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
16807 County, California hvordan
16808 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
16809 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
16810 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
16811 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
16812 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
16813 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
16814 programvare, og tilgjengelig fra
16815 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
16820 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
16821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
16822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
16823 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16824 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
16825 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16826 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16827 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16828 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
16829 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
16830 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
16831 nettsted
</a
>.
</p
>
16833 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
16834 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
16835 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
16836 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
16838 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
16840 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
16841 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
16842 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
16844 <p
><ul
>
16846 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
16847 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
16849 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
16850 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
16852 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
16853 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
16855 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
16857 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
16858 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
16860 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
16861 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
16864 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
16865 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
16867 </ul
></p
>
16869 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
16870 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
16871 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
16872 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
16873 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
16878 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
16879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
16880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
16881 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
16882 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
16883 vi ble brått eier av et hus og skal
16884 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
16885 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
16886 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
16887 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
16888 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
16889 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
16890 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
16895 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
16896 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
16897 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
16898 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16899 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
16900 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
16901 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
16903 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
16904 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
16905 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
16906 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
16907 nettleser over Internet. Slike valg
16908 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
16909 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
16910 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
16911 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
16913 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
16914 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
16915 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
16916 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
16917 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
16918 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
16919 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
16920 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
16921 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
16922 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
16923 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
16924 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
16925 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
16926 kunde/husstand.
</p
>
16928 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
16929 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
16930 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
16931 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
16932 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
16933 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
16934 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
16935 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
16936 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
16937 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
16938 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
16939 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
16941 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
16942 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
16943 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
16944 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
16945 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
16946 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
16947 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
16948 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
16949 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
16950 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
16951 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
16952 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
16953 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
16954 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
16955 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
16956 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
16961 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
16962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
16963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
16964 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
16965 <description><p
>Via
16966 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
16967 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
16968 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
16969 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
16970 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
16971 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
16972 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
16973 en befinner seg.
</p
>
16975 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
16977 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
16978 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
16983 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
16984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
16985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
16986 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
16987 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
16988 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
16989 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
16990 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
16991 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
16992 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
16993 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
16994 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
16995 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
16996 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
16998 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
16999 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
17000 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
17001 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
17002 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
17007 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
17008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
17009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
17010 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
17011 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
17012 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
17013 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
17014 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
17015 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
17016 registrerer at det i Danmark
17017 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
17018 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
17019 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
17020 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
17021 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
17022 innføres.
</p
>
17024 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
17025 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
17026 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
17027 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
17028 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
17029 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
17030 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
17031 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
17032 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
17033 og bør aldri glemmes.
</p
>
17038 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
17039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
17040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
17041 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
17042 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
17043 personer er en tidligere styreleder i
17044 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
17046 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
17048 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17050 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
17051 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
17052 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
17053 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
17056 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17058 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
17059 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
17060 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
17062 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17064 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
17065 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
17066 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
17067 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
17068 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
17069 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
17071 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17073 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
17074 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
17075 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
17076 utfordringer.
</p
>
17078 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
17079 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
17080 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
17081 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
17082 løsningen.
</p
>
17084 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
17085 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
17086 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
17087 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
17088 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
17089 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
17090 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
17092 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
17093 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
17094 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
17095 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
17096 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
17097 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
17098 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
17100 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
17101 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
17102 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
17103 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
17104 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
17105 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
17106 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
17107 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
17108 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
17109 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
17110 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
17111 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
17112 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
17113 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
17114 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
17115 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
17117 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17119 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
17120 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
17121 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
17122 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
17123 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
17124 Kontact, Kopete, Amarok,
17125 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
17126 rsync, backuppc m.m.
</p
>
17128 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17129 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17131 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
17133 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
17134 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
17135 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
17136 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
17137 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
17138 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
17140 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
17141 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
17142 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
17144 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
17145 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
17146 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
17147 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
17148 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
17149 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
17150 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
17151 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
17152 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
17153 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
17154 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
17155 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
17156 sidelinjen.
</p
>
17161 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
17162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
17163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
17164 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
17165 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
17166 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
17167 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
17168 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
17170 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
17171 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
17172 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
17173 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
17174 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
17175 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
17176 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
17177 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
17178 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
17179 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
17180 kriminelt).
</p
>
17182 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
17183 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
17184 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
17185 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
17186 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
17187 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
17188 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
17189 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
17190 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
17191 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
17196 <title>Bombing og skyting
</title>
17197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
17198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
17199 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
17200 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
17201 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
17202 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
17203 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
17204 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
17205 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
17206 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
17207 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
17208 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
17213 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
17214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
17215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
17216 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
17217 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
17218 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
17220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
17221 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
17222 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
17223 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
17224 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
17226 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
17227 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
17228 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
17229 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
17230 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
17231 datasettene kan brukes.
</p
>
17233 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
17234 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
17235 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
17236 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
17237 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
17238 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
17239 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
17240 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
17241 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
17242 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
17243 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
17244 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
17246 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
17247 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
17248 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
17249 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
17250 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
17255 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
17256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
17257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
17258 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
17259 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
17260 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
17261 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
17262 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
17263 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
17264 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
17265 eiendommen.
</p
>
17267 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
17268 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
17269 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
17270 å gjøre et geometrisk søk.
17272 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
17273 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
17275 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
17276 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
17278 <blockquote
><pre
>
17279 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
17280 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
17282 </pre
></blockquote
>
17284 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
17285 eiendom basert på koordinat:
</p
>
17287 <blockquote
><pre
>
17288 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
17289 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
17291 </pre
></blockquote
>
17293 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
17294 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
17295 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
17296 en HTML-side med informasjon:
</p
>
17298 <blockquote
><pre
>
17299 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
17300 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
17301 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
17303 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
17305 </pre
></blockquote
>
17307 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
17308 dokumentert og tilgjengelig på
17309 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
17310 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
17311 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
17312 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
17314 <blockquote
><pre
>
17315 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
17316 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
17319 </pre
></blockquote
>
17321 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
17322 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
17323 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
17324 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
17325 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
17326 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
17327 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
17328 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
17331 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
17332 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
17333 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
17335 <blockquote
><pre
>
17336 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
17339 </pre
></blockquote
>
17341 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
17342 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
17343 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
17344 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
17350 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
17351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
17352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
17353 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
17354 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
17355 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
17356 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
17357 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
17358 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
17359 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
17360 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
17361 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
17362 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
17363 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
17364 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
17365 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
17366 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
17369 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
17370 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
17371 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
17376 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
17377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
17378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
17379 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
17380 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
17381 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
17382 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
17383 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
17384 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
17385 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
17386 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
17387 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
17388 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
17389 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
17390 med FiksGataMi.
</p
>
17392 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
17393 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
17394 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
17395 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
17396 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
17397 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
17398 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
17399 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
17401 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
17402 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
17404 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
17405 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
17406 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
17407 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
17408 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
17409 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
17410 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
17411 relevant informasjon er
17412 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
17413 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
17414 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
17415 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
17416 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
17419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
17420 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
17421 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
17422 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
17423 forannevnte, eller den polske
17424 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
17426 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
17427 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
17428 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
17429 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
17430 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
17435 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
17436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
17437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
17438 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
17439 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
17440 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
17441 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
17442 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
17443 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
17444 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
17446 <p
><blockquote
>
17447 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
17448 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
17449 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
17450 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
17451 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
17452 ikke ble varslet.
</p
>
17453 </blockquote
>
17455 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
17456 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
17457 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
17458 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
17459 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
17460 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
17461 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
17462 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
17463 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
17464 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
17465 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
17466 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
17467 trenger den.
</p
>
17469 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
17470 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
17471 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
17472 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
17473 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
17474 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
17475 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
17476 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
17477 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
17478 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
17480 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
17481 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
17482 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
17483 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
17484 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
17485 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
17486 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
17487 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
17492 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
17493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
17494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
17495 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
17496 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
17497 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
17498 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
17499 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
17500 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
17504 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17505 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17506 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17507 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17508 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17509 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17510 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17511 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17512 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17513 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17514 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17515 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17516 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17517 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17518 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17519 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17520 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17521 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17522 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17526 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
17527 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
17528 tjenesten.
</p
>
17530 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
17531 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
17536 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
17537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
17538 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
17539 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17540 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
17541 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
17543 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
17545 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17547 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
17548 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
17549 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
17550 jeg har noe å bidra med.
</p
>
17552 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17554 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
17555 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
17556 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
17557 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
17558 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
17559 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
17560 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
17561 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
17563 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17565 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
17566 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
17567 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
17568 maskinvare for god ytelse.
</p
>
17570 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17572 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
17573 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
17574 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
17575 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
17576 distribusjoner i tillegg?
</p
>
17578 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17580 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
17581 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
17582 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
17583 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
17584 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
17585 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
17586 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
17588 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17589 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17591 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
17592 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
17593 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
17594 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
17595 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
17596 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
17597 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
17598 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
17599 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
17600 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
17606 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
17607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
17608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
17609 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
17610 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
17611 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
17612 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
17613 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
17614 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
17615 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
17616 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
17618 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
17619 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
17620 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
17621 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
17622 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
17624 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
17626 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
17627 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
17629 <p
><blockquote
>
17631 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
17632 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
17633 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
17635 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
17636 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
17637 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
17638 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
17639 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
17642 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
17643 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
17645 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
17646 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
17647 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
17648 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
17650 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
17651 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
17652 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
17653 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
17654 noe galt.
</p
>
17656 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
17657 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
17658 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
17660 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
17661 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
17662 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
17663 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
17664 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
17665 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
17666 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
17667 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
17668 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
17670 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
17671 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
17672 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
17673 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
17674 i disse dager.
</p
>
17675 </blockquote
></p
>
17677 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
17678 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
17680 <p
><ul
>
17682 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
17683 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
17684 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
17685 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
17686 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
17687 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
17688 uten offentlige debatt.
</li
>
17690 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
17691 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
17692 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
17693 datalagringsarkiv.
</li
>
17695 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
17696 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
17697 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
17698 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
17699 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
17701 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
17702 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
17703 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
17704 datalagringsdirektivet.
</li
>
17706 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
17707 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
17708 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
17709 personvernet.
</li
>
17711 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
17712 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
17713 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
17714 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
17716 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
17717 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
17718 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
17719 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
17720 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
17721 snakkes om konsekvensen.
17723 </ul
></p
>
17728 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
17729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
17730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
17731 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
17732 <description><p
>I
2005 fortalte
17733 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
17734 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
17735 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
17736 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
17737 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
17738 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
17739 2005 enn i dag.
</p
>
17741 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
17742 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
17743 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
17744 samfunnet.
</p
>
17746 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
17747 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
17751 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
17752 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
17753 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
17755 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
17756 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
17757 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
17758 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
17759 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
17761 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
17762 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
17763 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
17765 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
17766 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
17767 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
17770 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
17771 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
17772 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
17773 situasjon.
</li
>
17775 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
17776 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
17777 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
17778 demokratiet.
</li
>
17782 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
17783 i dag. Ta en titt på
17784 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
17785 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
17790 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
17791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
17792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
17793 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
17794 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
17795 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
17796 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
17797 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
17798 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
17799 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
17800 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
17801 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
17802 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
17804 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
17805 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
17806 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
17807 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
17808 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
17809 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
17810 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
17812 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
17813 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
17814 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
17815 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
17816 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
17817 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
17818 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
17820 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
17821 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
17822 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
17823 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
17824 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
17825 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
17826 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
17828 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
17829 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
17830 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
17831 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
17832 offentlige rom.
</p
>
17834 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
17835 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
17836 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
17837 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
17838 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
17839 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
17844 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
17845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
17846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
17847 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17848 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
17849 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
17850 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
17851 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
17852 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
17853 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
17854 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
17856 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17858 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
17859 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
17860 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
17862 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17864 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
17865 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
17866 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
17867 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
17868 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
17869 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
17870 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
17871 klientsiden.
</p
>
17873 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
17874 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
17875 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
17876 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
17877 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
17878 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
17880 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
17881 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
17883 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
17884 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
17885 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
17886 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
17887 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
17888 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
17889 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
17890 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
17891 fra ErgoGroup).
</p
>
17893 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
17894 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
17895 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
17896 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
17897 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
17898 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
17899 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
17900 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
17902 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17904 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
17905 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
17906 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
17907 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
17908 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
17909 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
17910 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
17911 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
17912 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
17914 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
17915 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
17916 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
17917 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
17920 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
17921 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
17922 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
17923 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
17924 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
17925 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
17926 interessert i en liten del av den.
</p
>
17928 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
17929 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
17930 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
17931 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
17932 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
17933 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
17935 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17937 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
17938 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
17939 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
17940 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
17941 f.eks. AskiRaski.
</p
>
17943 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
17944 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
17945 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
17947 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17949 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
17950 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
17951 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
17952 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
17953 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
17955 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
17958 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
17959 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
17960 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
17962 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17963 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17965 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
17966 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
17967 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
17968 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
17969 skvettbillig.
</p
>
17971 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
17972 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
17973 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
17974 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
17975 Microsoft-løsning.
</p
>
17977 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
17978 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
17979 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
17980 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
17981 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
17983 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
17984 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
17985 å gjøre det ;-)
</p
>
17990 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
17991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
17992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
17993 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
17994 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
17995 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
17996 Jeg la inn to kommentarer på
17997 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
17998 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
18002 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
18003 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
18004 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
18005 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
18006 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
18008 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
18009 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
18010 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
18011 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
18012 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
18013 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
18014 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
18015 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
18016 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
18017 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
18018 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
18020 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
18021 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
18022 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
18023 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
18024 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
18025 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
18026 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
18027 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
18028 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
18029 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
18030 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
18031 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
18032 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
18034 </blockquote
>
18036 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
18037 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
18038 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
18039 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
18040 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
18041 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
18046 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
18047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
18048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
18049 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
18050 <description><p
>Etter mandagens lansering av
18051 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
18052 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
18053 saker er allerede løst, og responstiden til
18054 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
18055 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
18056 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
18058 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
18059 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
18060 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
18061 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
18062 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
18063 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
18064 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
18065 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
18066 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
18067 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
18069 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
18070 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
18071 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
18073 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
18076 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
18077 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
18078 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
18079 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
18080 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
18081 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
18082 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
18083 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
18084 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
18085 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
18090 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
18091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
18092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
18093 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
18094 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
18095 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
18096 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
18097 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
18098 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
18099 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
18100 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
18101 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
18102 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
18103 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
18104 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
18106 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
18107 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
18108 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
18109 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
18110 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
18111 via FiksGatami så langt.
</p
>
18114 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
18115 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
18116 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
18117 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
18118 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
18119 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
18120 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
18121 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
18122 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
18123 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
18124 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
18125 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
18126 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
18127 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
18128 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
18129 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
18130 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
18131 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
18132 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
18133 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
18134 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
18135 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
18136 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
18139 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
18140 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
18141 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
18142 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
18144 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
18145 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
18146 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
18147 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
18149 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
18150 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
18151 ses kanskje der?
</p
>
18156 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
18157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
18158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
18159 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
18160 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
18161 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
18162 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
18163 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
18165 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18167 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
18168 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
18169 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
18170 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
18172 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
18173 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
18174 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
18175 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
18177 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
18178 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
18180 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18182 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
18183 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
18184 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
18185 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
18188 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18190 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
18191 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
18192 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
18193 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
18194 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
18195 Skolelinux.
</p
>
18197 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18199 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
18200 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
18201 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
18204 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
18205 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
18206 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
18207 departement en jobb å gjøre.
</p
>
18209 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18211 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
18212 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
18213 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
18214 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
18216 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
18217 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
18219 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18220 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18222 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
18223 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
18224 er en god strategi å bruke.
</p
>
18229 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
18230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
18231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
18232 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
18233 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
18234 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
18235 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
18237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
18238 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
18239 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
18240 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
18241 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
18242 kategoriarbeidet.
</p
>
18244 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
18245 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
18246 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
18247 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
18248 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
18249 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
18251 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
18252 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
18253 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
18254 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
18255 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
18257 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
18262 <li
>Hull i veien
</li
>
18263 <li
>Gater/Veier
</li
>
18264 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
18265 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
18266 <li
>Sykkelvei
</li
>
18267 <li
>Glatt vei
</li
>
18268 <li
>Snøbrøyting
</li
>
18269 <li
>Gatelys
</li
>
18270 <li
>Dumpet skrot
</li
>
18271 <li
>Forsøpling
</li
>
18272 <li
>Parkering
</li
>
18273 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
18274 <li
>Hundedritt
</li
>
18275 <li
>Gaterydding
</li
>
18276 <li
>Trafikkskilter
</li
>
18277 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
18278 <li
>Trær
</li
>
18279 <li
>Trafikklys
</li
>
18280 <li
>Park/landskap
</li
>
18281 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
18282 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
18283 <li
>Offentlige toalett
</li
>
18284 <li
>Vannforsyning
</li
>
18285 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
18286 <li
>Oljesøl
</li
>
18287 <li
>Annet
</li
>
18291 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
18292 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
18293 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
18294 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
18295 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
18301 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
18302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
18303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
18304 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
18305 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
18306 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
18307 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
18308 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
18309 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
18310 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
18311 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
18312 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
18313 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
18314 hvor kommunegrensa går.
</p
>
18316 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
18317 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
18318 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
18319 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
18320 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
18323 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
18324 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
18325 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
18326 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
18327 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
18328 informasjon til riktig kommune.
<p
>
18330 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
18332 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
18333 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
18334 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
18335 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
18336 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
18337 fortsettelsen.
</p
>
18342 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
18343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
18344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
18345 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18346 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
18347 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
18348 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
18349 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
18351 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18353 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
18354 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
18355 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
18356 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
18357 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
18358 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
18359 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
18360 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
18361 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
18362 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
18364 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18366 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
18367 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
18368 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
18369 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
18371 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18373 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
18374 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
18375 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
18378 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
18379 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
18380 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
18381 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
18382 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
18383 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
18384 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
18385 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
18386 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
18387 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
18389 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
18390 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
18391 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
18392 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
18393 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
18394 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
18395 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
18396 som burde fokuseres mer på.
</p
>
18398 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18400 <p
>De største ulempene er:
</p
>
18403 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
18404 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
18405 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
18406 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
18409 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
18410 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
18411 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
18412 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
18413 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
18416 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18418 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
18419 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
18420 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
18421 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
18423 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18424 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18426 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
18427 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
18428 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
18429 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
18434 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
18435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
18436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
18437 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
18438 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
18439 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
18440 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
18441 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
18442 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
18445 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
18446 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
18447 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
18448 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
18449 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
18450 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
18452 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
18453 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
18455 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
18456 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
18457 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
18458 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
18459 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
18462 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
18463 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
18464 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
18465 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
18466 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
18467 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
18468 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
18469 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
18470 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
18471 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
18472 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
18475 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
18476 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
18477 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
18478 eller via post.
</p
>
18480 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
18481 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
18482 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
18483 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
18484 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
18489 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
18490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
18491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18492 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
18493 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
18494 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
18495 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
18496 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
18497 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
18498 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
18499 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
18500 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
18501 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
18502 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
18503 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
18504 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
18505 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
18506 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
18508 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
18509 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
18510 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
18511 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
18512 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
18513 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
18514 for Oslogrensa.
</p
>
18516 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
18517 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
18518 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
18519 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
18520 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
18523 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
18524 kartet tilgjengelig fra
18525 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
18526 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
18527 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
18528 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
18529 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
18530 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
18531 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
18534 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
18535 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
18536 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
18537 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
18538 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
18539 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
18540 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
18542 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
18543 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
18544 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
18545 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
18546 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
18547 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
18548 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
18549 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
18551 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
18552 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
18553 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
18554 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
18555 Oslogrensa krysser vei. De ble
18556 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
18557 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
18558 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
18559 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
18560 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
18561 bedre. :)
</p
>
18563 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
18564 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
18565 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
18566 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
18567 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
18568 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
18569 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
18570 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
18571 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
18572 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
18573 informasjon.
</p
>
18578 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
18579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
18580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
18581 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18582 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
18583 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
18584 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
18585 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
18587 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18589 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
18590 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
18591 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
18592 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
18593 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
18594 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
18595 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
18596 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
18598 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18600 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
18601 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
18603 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
18604 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
18605 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
18606 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
18608 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18610 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
18611 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
18612 elevene skal jobbe.
</p
>
18614 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18616 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
18617 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
18618 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
18619 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
18620 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
18621 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
18622 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
18623 og det er synd.
</p
>
18625 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18627 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
18628 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
18629 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
18630 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
18631 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
18632 av maskinvaren.
</p
>
18634 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18635 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18637 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
18638 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
18639 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
18640 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
18641 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
18646 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
18647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
18648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
18649 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18650 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
18651 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
18652 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
18653 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
18656 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18658 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
18659 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
18660 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
18661 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
18662 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
18663 Universitetet i Oslo.
</p
>
18665 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18667 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
18668 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
18669 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
18670 Skulelinux for alvor.
</p
>
18672 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
18673 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
18674 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
18675 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
18676 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
18677 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
18678 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
18679 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
18680 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
18681 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
18682 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
18683 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
18684 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
18685 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
18686 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
18688 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
18689 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
18690 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
18692 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18694 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
18696 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
18697 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
18698 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
18699 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
18700 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
18701 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
18705 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
18706 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
18707 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
18708 og det er lett å utvide med fleire.
18710 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
18711 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
18712 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
18713 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
18714 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
18715 krav til kraftigare tenar heller.
18717 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
18718 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
18719 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
18720 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
18724 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
18725 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
18726 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
18727 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
18728 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
18730 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18732 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
18733 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
18734 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
18735 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
18736 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
18738 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18740 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
18741 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
18742 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
18743 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
18744 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
18746 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18747 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18749 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
18750 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
18751 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
18752 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
18753 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
18754 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
18755 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
18757 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
18758 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
18759 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
18760 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
18761 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
18762 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
18763 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
18764 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
18765 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
18766 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
18767 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
18768 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
18769 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
18770 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
18771 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
18772 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
18773 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
18778 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
18779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
18780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
18781 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
18782 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
18783 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
18785 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
18786 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
18787 oppsummering:
</p
>
18790 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
18791 to look at the security, both for the user and for the system owner to
18792 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
18793 the RFID standards and it is important to see how the old standards
18794 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
18795 RFID systems that are already in use, which is especially close to
18796 NFC. For example is
18797 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
18798 in many public transportation systems as ticket and in contactless
18799 access cards. Another example is
18800 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
18801 passports
</a
> which uses a standard which is included in
18802 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
18803 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
18804 </blockquote
>
18806 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
18807 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
18808 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
18809 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
18810 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
18811 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
18813 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
18814 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
18819 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
18820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
18821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
18822 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18823 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
18824 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
18825 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
18826 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
18828 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18830 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
18831 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
18832 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
18833 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
18834 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
18835 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
18836 på skolen.
</p
>
18838 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18840 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
18841 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
18842 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
18843 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
18844 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
18845 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
18847 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18849 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
18850 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
18851 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
18852 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
18853 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
18854 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
18855 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
18856 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
18857 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
18858 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
18859 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
18860 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
18862 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18864 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
18865 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
18866 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
18867 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
18868 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
18869 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
18870 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
18871 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
18872 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
18873 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
18874 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
18875 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
18877 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18879 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
18880 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
18881 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
18882 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
18883 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
18884 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
18885 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
18886 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
18887 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
18888 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
18889 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
18890 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
18892 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18893 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18895 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
18896 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
18897 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
18898 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
18899 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
18900 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
18901 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
18902 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
18903 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
18904 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
18905 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
18906 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
18907 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
18908 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
18909 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
18910 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
18912 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
18913 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
18918 <title>Radiomerking med RFID
</title>
18919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
18920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
18921 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
18922 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
18923 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
18924 følge med på hvor de beveger seg.
18925 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
18926 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
18927 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
18928 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
18929 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
18930 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
18931 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
18932 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
18933 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
18934 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
18936 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
18937 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
18938 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
18940 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
18941 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
18942 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
18944 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
18945 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
18946 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
18947 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
18948 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
18949 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
18950 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
18951 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
18952 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
18953 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
18955 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
18956 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
18957 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
18958 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
18959 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
18960 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
18963 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
18964 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
18965 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
18966 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
18967 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
18968 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
18969 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
18970 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
18975 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
18976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
18977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
18978 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18979 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
18980 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
18981 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
18982 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
18983 Han er styremedlem i
18984 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
18985 FRISK
</a
>.
</p
>
18987 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18989 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
18990 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
18991 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
18992 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
18993 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
18994 Joomla-installasjoner.
</p
>
18996 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18998 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
18999 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
19001 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
19002 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
19003 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
19004 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
19006 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
19007 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
19008 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
19009 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
19010 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
19011 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
19012 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
19013 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
19014 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
19015 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
19018 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
19020 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
19021 enn for andre systemer.
</p
>
19023 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
19025 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
19026 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
19029 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
19030 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
19032 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
19033 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
19034 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
19035 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
19037 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
19039 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
19040 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
19046 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
19047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
19048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
19049 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
19050 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
19051 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
19052 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
19053 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
19054 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
19055 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
19056 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
19057 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
19059 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
19060 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
19061 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
19062 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
19063 ansvarlig.
</p
>
19065 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
19066 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
19067 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
19069 <p
><blockquote
><pre
>
19070 Fra: Petter Reinholdtsen
19071 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
19072 Til: info (at) stortinget.no
19073 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
19075 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
19076 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
19081 Petter Reinholdtsen
19082 </pre
></blockquote
></p
>
19084 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
19086 <p
><blockquote
><pre
>
19087 From: Postmottak Informasjonshjornet
19088 To: Petter Reinholdtsen
19089 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
19090 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
19093 Takk for henvendelsen.
19095 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
19096 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
19097 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
19099 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
19101 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
19102 har vært behandlet i Stortinget.
19104 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
19105 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
19109 Elin B. Relander Tømte
19110 Stortingets Informasjonsseksjon
19115 </pre
></blockquote
></p
>
19117 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
19118 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
19119 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
19120 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
19121 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
19122 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
19127 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
19128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
19129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
19130 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19131 <description><p
>Inspirert av
19132 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
19133 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
19134 lyst til å gjøre det samme med folk i
19135 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
19136 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
19137 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
19138 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
19139 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
19141 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
19142 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
19143 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
19144 alltid flere medlemmer, så
19145 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
19146 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
19148 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
19150 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
19151 for tiden bor Trondheim. --
>
19152 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
19154 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
19155 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
19156 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
19157 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
19158 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
19159 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
19160 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
19161 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
19162 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
19164 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
19166 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
19167 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
19168 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
19171 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
19172 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
19173 det selv.
</p
>
19175 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
19176 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
19177 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
19178 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
19179 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
19180 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
19181 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
19183 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
19185 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
19186 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
19187 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
19188 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
19189 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
19191 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
19193 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
19194 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
19196 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
19198 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
19199 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
19200 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
19201 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
19203 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
19204 Thunderbird og Evolution til e-post,
19206 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
19208 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
19209 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
19210 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
19211 å bli hektet :)
</p
>
19216 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
19217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
19218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
19219 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
19220 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
19221 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
19222 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
19223 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
19224 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
19225 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
19226 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
19228 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
19229 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
19230 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
19231 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
19232 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
19233 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
19234 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
19235 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
19237 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
19242 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
19243 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
19244 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
19245 deg å gjøre det samme
</li
>
19247 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
19248 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
19249 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
19250 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
19251 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
19252 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
19254 <li
>Stopp DLD har fått et
19255 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
19256 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
19257 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
19258 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
19259 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
19261 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
19262 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
19263 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
19264 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
19265 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
19268 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
19269 grunnloven i Tyskland, og
19270 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
19271 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
19272 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
19273 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
19274 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
19275 tyske grunnloven, men ikke den norske.
19277 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
19278 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
19279 liste
</a
> er tilgjengelig fra
19280 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
19281 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
19283 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
19284 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
19285 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
19286 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
19287 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
19288 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
19289 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
19290 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
19291 datatilsynets sider
</a
>.
19293 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
19294 jeg at du tar en titt på
19295 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
19296 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
19303 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
19304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
19305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
19306 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
19307 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
19308 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
19309 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
19310 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
19311 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
19312 kameraet tar opp. :)
</p
>
19314 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
19315 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
19316 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
19317 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
19318 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
19319 se hva det er som sendes ut.
</p
>
19321 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
19323 <blockquote
><pre
>
19325 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
19327 default channel [ ]
19332 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
19335 AC
230V [strekkode]
19337 </pre
></blockquote
>
19339 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
19340 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
19341 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
19342 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
19343 kraftigere scanner. :)
</p
>
19348 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
19349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
19350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
19351 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
19352 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
19353 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
19354 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
19355 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
19356 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
19357 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
19360 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19361 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
19363 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
19364 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
19365 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
19366 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
19370 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
19371 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
19372 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
19373 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
19374 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
19375 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
19376 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
19377 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
19378 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
19379 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
19380 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
19381 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
19382 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
19383 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
19385 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
19386 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
19387 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
19388 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
19390 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
19391 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
19392 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
19394 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
19395 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
19400 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
19401 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
19402 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
19403 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
19404 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
19405 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
19406 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
19410 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
19411 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
19412 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
19414 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
19415 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
19418 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
19419 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
19420 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
19421 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
19423 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
19424 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
19425 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
19426 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
19428 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
19432 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
19433 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
19434 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
19435 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
19436 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
19437 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
19439 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
19440 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
19441 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
19442 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
19443 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
19444 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
19445 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
19446 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
19447 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
19448 tilsidesette.
</p
>
19450 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
19451 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
19452 systematisk motarbeidet.
</p
>
19454 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
19455 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
19460 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
19461 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
19464 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
19465 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
19466 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
19467 skolene.
</li
>
19469 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
19470 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
19471 perioder.
</li
>
19475 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
19476 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
19477 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
19478 rutine her nå.
</p
>
19482 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
19483 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
19484 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
19485 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
19486 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
19487 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
19488 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
19489 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
19493 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
19495 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
19496 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
19497 </blockquote
>
19499 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
19502 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19503 <br
>av captain_obvious
</p
>
19505 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
19506 historien videre?
</p
>
19508 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
19509 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
19510 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
19511 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
19512 </blockquote
>
19514 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
19517 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19518 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
19520 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
19521 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
19522 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
19523 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
19524 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
19525 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
19526 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
19527 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
19529 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
19530 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
19531 det vil bare rote til igjen.
</p
>
19533 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
19534 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
19535 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
19536 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
19537 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
19538 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
19539 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
19540 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
19541 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
19542 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
19546 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
19547 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
19548 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
19549 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
19550 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
19551 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
19552 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
19553 bare en bonus.
</li
>
19555 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
19556 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
19557 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
19558 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
19559 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
19560 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
19561 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
19562 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
19563 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
19564 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
19565 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
19566 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
19567 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
19568 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
19569 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
19570 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
19571 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
19572 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
19573 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
19574 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
19575 beste læremester.
</li
>
19579 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
19580 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
19581 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
19582 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
19583 ettertid.
</p
>
19585 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
19586 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
19587 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
19588 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
19589 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
19590 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
19591 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
19592 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
19593 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
19594 jeg da lære?
"</p
>
19596 </blockquote
>
19598 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
19599 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
19600 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
19605 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
19606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
19607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
19608 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
19609 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
19610 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
19611 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
19612 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
19613 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
19614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
19615 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
19617 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
19618 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
19619 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
19625 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
19626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
19627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
19628 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
19629 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
19630 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
19631 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
19633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
19634 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
19635 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
19636 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
19637 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
19639 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
19640 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
19641 legg inn ved å følge instruksene fra
19642 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
19643 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
19644 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
19649 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
19650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
19651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
19652 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
19653 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
19654 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
19655 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
19656 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
19657 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
19659 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
19660 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
19661 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
19662 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
19663 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
19664 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
19665 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
19666 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
19667 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
19668 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
19669 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
19675 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
19676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
19677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
19678 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
19679 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
19680 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
19682 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
19683 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
19686 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
19687 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
19688 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
19689 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
19690 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
19692 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
19693 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
19694 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
19695 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
19696 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
19697 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
19700 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
19701 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
19702 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
19703 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
19704 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
19705 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
19706 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
19709 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
19710 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
19711 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
19712 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
19713 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
19714 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
19716 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
19717 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
19719 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
19720 hvis du har spørsmål om
<acronym
19721 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
19724 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
19725 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
19726 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
19728 </blockquote
></p
>
19730 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
19731 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
19732 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
19733 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
19734 får snart se om det stemmer.
</p
>
19739 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
19740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
19741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
19742 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
19743 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
19745 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
19746 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
19747 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
19749 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
19750 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
19751 egne valg.
</p
>
19753 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
19754 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
19755 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
19757 <p
><blockquote
>
19758 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
19759 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
19760 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
19761 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
19762 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
19764 </blockquote
></p
>
19766 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
19767 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
19769 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
19770 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
19771 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
19773 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
19774 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
19775 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
19776 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
19777 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
19778 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
19779 lese alle de tre bøkene.
</p
>
19784 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
19785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
19786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
19787 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
19788 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
19789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
19790 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
19791 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
19792 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
19793 nå ikke lenger er gyldig (se
19794 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
19795 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
19796 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
19797 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
19798 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
19799 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
19801 <p
>Det er dukket opp kamera på
19802 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
19803 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
19804 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
19805 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
19806 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
19807 kamera finnes på websiden for kartet hos
19808 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
19813 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
19814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
19815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
19816 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
19817 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
19818 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
19819 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
19820 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
19821 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
19822 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
19823 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
19825 Selve teksten finner en på bloggen til
19826 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
19828 <p
><blockquote
>
19829 <p
>Copying is not theft.
19830 <br
>Stealing a thing leaves one less left
19831 <br
>Copying it makes one thing more;
19832 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
19834 <p
>Copying is not theft.
19835 <br
>If I copy yours you have it too
19836 <br
>One for me and one for you
19837 <br
>That
's what copies can do
</p
>
19839 <p
>If I steal your bicycle
19840 <br
>you have to take the bus,
19841 <br
>but if I just copy it
19842 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
19844 <p
>Making more of a thing,
19845 <br
>that is what we call
"copying
"
19846 <br
>Sharing ideas with everyone
19847 <br
>That
's why copying
19849 <br
>FUN!
</p
>
19850 </blockquote
></p
>
19852 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
19853 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
19855 <p
><blockquote
>
19856 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
19857 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
19858 <br
>Kopier den og det er ting til.
19859 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
19861 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
19862 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
19863 <br
>En for meg og en for deg.
19864 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
19866 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
19867 <br
>så må du ta bussen,
19868 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
19869 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
19871 <p
>Lage mer av en ting,
19872 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
19873 <br
>Deler ideer med enhver
19874 <br
>Det er derfor kopiering
19876 <br
>MORSOMT!
</p
>
19877 </blockquote
></p
>
19879 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
19880 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
19881 (at) nuug.no.
</p
>
19886 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
19887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
19888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
19889 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
19890 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
19891 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
19892 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
19893 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
19894 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
19895 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
19896 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
19897 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
19899 <p
><blockquote
>
19900 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
19901 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
19902 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
19903 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
19905 <p
>Hei.
</p
>
19907 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
19908 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
19909 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
19911 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
19912 søke på i
&lt;URL:
19913 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
19914 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
19916 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
19918 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
19919 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
19921 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
19922 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
19923 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
19924 gjøre egne søk.
</p
>
19926 <p
>Vennlig hilsen,
19928 <br
>Petter Reinholdtsen
19929 </blockquote
></p
>
19931 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
19933 <p
><blockquote
>
19934 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
19935 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
19936 <br
>To: Petter Reinholdtsen
19937 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
19939 <p
>Viser til e-post av
2. november.
19941 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
19942 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
19943 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
19944 personopplysninger.
</p
>
19946 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
19947 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
19949 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
19950 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
19952 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
19954 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
19955 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
19956 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
19959 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
19960 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
19961 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
19962 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
19963 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
19964 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
19966 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
19967 overvåke med kamera, se lenke:
19968 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
19970 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
19971 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
19972 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
19973 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
19974 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
19976 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
19978 <p
>Maria Bakke
19979 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
19980 <br
>Datatilsynet
</p
>
19981 </blockquote
></p
>
19983 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
19984 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
19985 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
19986 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
19987 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
19988 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
19989 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
19990 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
19991 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
19992 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
19993 konsekvenser.
</p
>
19995 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
19996 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
19997 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
19998 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
19999 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
20000 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
20001 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
20006 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
20007 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
20008 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
20009 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
20010 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
20011 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
20012 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
20013 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
20015 <p
><ul
>
20017 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
20018 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
20019 XML feature extracts via
20020 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
20021 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
20023 <li
>Geofabric tilbyr
20024 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
20026 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
20027 protobuf binærformat
</a
> og
20028 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
20029 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
20031 <li
>Frikart.no tilbyr
20032 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
20033 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
20035 </ul
></p
>
20037 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
20038 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
20043 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
20044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
20045 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
20046 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
20047 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
20048 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
20049 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
20050 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
20051 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
20052 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
20054 <p
><blockquote
>
20055 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
20056 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
20057 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
20058 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
20060 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
20061 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
20062 er å forlede leseren.
</p
>
20064 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
20065 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
20067 <p
>Anbefaler forresten å lese
20068 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
20069 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
20070 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
20071 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
20072 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
20073 opp under.
</p
>
20074 </blockquote
></p
>
20076 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
20079 <p
><blockquote
>
20080 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
20081 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
20082 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
20083 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
20084 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
20086 <p
>Hei Petter.
20087 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
20088 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
20089 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
20090 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
20092 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
20093 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
20094 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
20096 <p
>Med hilsen,
20097 <br
>-anders
</p
>
20099 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
20100 </blockquote
></p
>
20102 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
20103 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
20104 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
20105 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
20106 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
20108 <p
><blockquote
>
20109 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
20110 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
20111 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
20112 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
20113 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
20114 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
20115 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
20117 <p
>[Anders Hofseth]
20118 <br
>> Hei Petter.
</p
>
20120 <p
>Hei.
</p
>
20122 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
20123 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
20124 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
20125 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
20127 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
20128 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
20130 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
20131 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
20132 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
20134 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
20135 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
20136 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
20139 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
20140 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
20141 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
20143 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
20144 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
20145 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
20147 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
20148 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
20149 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
20150 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
20151 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
20152 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
20153 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
20155 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
20156 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
20157 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
20159 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
20161 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
20162 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
20164 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
20165 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
20166 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
20167 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
20168 langt på overtid.
</p
>
20170 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
20172 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
20173 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
20174 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
20175 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
20176 ryggraden på plass.
</p
>
20178 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
20180 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
20181 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
20182 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
20185 <p
>Vennlig hilsen,
20187 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
20192 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
20193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
20194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
20195 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
20196 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
20197 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
20198 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
20199 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
20200 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
20201 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
20202 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
20203 leveranser.
</p
>
20205 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
20206 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
20207 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
20208 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
20209 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
20212 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
20213 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
20214 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
20215 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
20216 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
20217 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
20218 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
20219 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
20220 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
20223 <p
><blockquote
>
20224 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
20225 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
20226 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
20227 når en kobler seg til oppstart via ssh.
20228 </blockquote
></p
>
20230 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
20231 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
20233 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
20234 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
20236 <p
><blockquote
>
20237 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
20238 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
20239 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
20240 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
20241 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
20242 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
20243 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
20244 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
20245 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
20247 </blockquote
></p
>
20249 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
20250 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
20251 nettlesere?
</p
>
20253 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
20254 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
20255 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
20256 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
20257 i anbudsutlysninger?
</p
>
20259 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
20260 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
20261 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
20262 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
20263 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
20268 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
20269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
20270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
20271 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
20272 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
20273 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
20274 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
20275 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
20276 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
20277 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
20278 så langt.
</p
>
20280 <p
><blockquote
>
20281 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
20282 <br
>From: Petter Reinholdtsen
20283 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
20284 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
20286 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
20287 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
20288 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
20289 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
20291 <p
><blockquote
>
20292 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
20293 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
20294 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
20295 </blockquote
></p
>
20297 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
20298 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
20299 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
20301 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
20304 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
20305 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
20306 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
20307 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
20308 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
20309 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
20310 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
20311 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
20313 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
20314 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
20315 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
20317 <p
>Vennlig hilsen,
20319 <br
>Petter Reinholdtsen
20320 </blockquote
></p
>
20322 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
20324 <p
><blockquote
>
20325 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
20326 <br
>From: Henok Tesfazghi
20327 <br
>To: Petter Reinholdtsen
20328 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
20330 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
20332 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
20333 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
20334 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
20335 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
20336 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
20337 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
20338 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
20339 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
20340 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
20342 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
20343 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
20344 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
20345 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
20346 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
20348 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
20349 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
20350 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
20351 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
20352 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
20353 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
20354 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
20356 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
20357 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
20359 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
20360 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
20363 <p
>Vennlig hilsen
20364 <br
>Henok Tesfazghi
20365 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
20366 </blockquote
></p
>
20368 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
20369 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
20370 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
20375 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
20376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
20377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
20378 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
20379 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
20380 stemmer i debatten.
</p
>
20382 <p
><ul
>
20384 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
20385 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
20386 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
20387 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
20389 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
20390 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
20391 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
20393 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
20394 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
20395 Dagbladet
</li
>
20397 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
20398 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
20400 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
20401 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
20403 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
20404 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
20405 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
20408 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
20409 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
20410 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
20412 </ul
></p
>
20417 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
20418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
20419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
20420 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
20421 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
20422 talks
</a
> kringkastet på
20423 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
20424 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
20425 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
20426 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
20428 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
20429 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
20430 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
20431 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
20432 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
20433 undertekster. Registrer deg på
20434 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
20437 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
20438 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
20439 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
20440 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
20441 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
20442 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
20443 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
20444 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
20445 ser i dag ut til å være
20446 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
20447 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
20452 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
20453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
20454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
20455 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
20456 <description><p
>Jeg er med i
20457 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
20458 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
20459 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
20460 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
20461 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
20464 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
20465 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
20466 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
20467 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
20469 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
20470 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
20471 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
20472 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
20473 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
20474 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
20475 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
20476 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
20477 2010-
08-
26:
</p
>
20479 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
20480 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
20481 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
20483 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
20484 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
20485 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
20486 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
20487 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
20492 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
20493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
20494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
20495 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
20496 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
20497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
20498 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
20499 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
20500 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
20501 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
20502 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
20503 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
20505 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
20506 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
20508 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
20509 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
20510 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
20515 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
20516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
20517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
20518 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
20519 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
20520 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
20521 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
20522 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
20523 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
20524 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
20525 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
20527 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
20528 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
20529 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
20531 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
20532 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
20533 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
20534 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
20535 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
20536 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
20537 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
20538 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
20540 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
20541 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
20542 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
20543 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
20544 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
20545 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
20546 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
20547 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
20552 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
20553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
20554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
20555 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
20556 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
20557 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
20558 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
20559 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
20560 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
20561 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
20562 som er tilgjengelig på
20563 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
20564 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
20565 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
20567 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
20568 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
20569 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
20570 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
20571 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
20572 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
20573 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
20574 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
20575 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
20576 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
20581 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
20582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
20583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
20584 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
20585 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
20586 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
20587 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
20588 behandling
</a
> i Stortinget.
20589 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
20590 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
20592 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
20597 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
20598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
20599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
20600 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
20601 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
20602 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
20603 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
20605 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
20606 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
20607 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
20608 veldig sans for piloten omtalt i
<a
20609 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
20610 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
20611 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
20612 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
20613 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
20614 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
20615 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
20616 tiltakene.
</p
>
20618 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
20619 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
20620 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
20621 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
20622 problemet.
</p
>
20624 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
20625 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
20626 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
20627 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
20628 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
20629 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
20634 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
20635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
20636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
20637 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
20638 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
20639 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
20640 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
20641 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
20642 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
20643 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
20644 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
20645 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
20646 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
20647 Løsningen leveres av
20648 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
20649 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
20650 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
20651 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
20652 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
20653 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
20654 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
20655 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
20656 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
20661 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
20662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
20663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
20664 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
20665 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
20666 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
20667 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
20668 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
20669 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
20670 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
20671 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
20672 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
20673 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
20674 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
20675 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
20676 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
20677 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
20678 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
20680 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
20681 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
20682 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
20684 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
20685 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
20686 der valgkomisjonen har valgt
20687 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
20688 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
20689 valgsystemet.
</p
>
20691 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
20692 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
20693 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
20694 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
20696 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
20697 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
20698 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
20699 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
20700 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
20701 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
20702 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
20707 <title>Robot, reis deg...
</title>
20708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
20709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
20710 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
20711 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
20712 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
20713 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
20714 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
20715 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
20716 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
20717 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
20718 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
20719 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
20720 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
20721 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
20722 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
20723 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
20724 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
20725 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
20726 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
20727 utgangspunkt i den.
</p
>
20729 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
20730 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
20731 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
20732 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
20733 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
20734 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
20735 klienten om til en tjener.
</p
>
20737 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
20738 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
20739 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
20740 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
20741 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
20742 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
20743 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
20745 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
20746 samle notater og referanser på
<a
20747 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
20748 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
20753 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
20754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
20755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
20756 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
20757 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
20758 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
20759 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
20760 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
20761 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
20762 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
20763 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
20764 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
20765 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
20767 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
20768 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
20769 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
20770 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
20771 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
20772 firmwaren. :)
</p
>
20775 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
20776 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
20777 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
20783 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
20784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
20785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
20786 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
20787 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
20788 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
20789 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
20790 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
20791 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
20792 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
20793 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
20795 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
20796 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
20797 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
20798 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
20801 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
20802 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
20803 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
20805 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
20806 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
20807 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
20808 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
20809 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
20814 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
20815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
20816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
20817 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
20818 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
20819 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
20820 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
20821 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
20822 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
20823 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
20824 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
20825 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
20826 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
20827 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
20828 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
20829 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
20830 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
20831 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
20832 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
20833 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
20836 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
20837 offentlig myndighet?
</p
>
20842 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
20843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
20844 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
20845 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
20846 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
20847 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
20848 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
20849 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
20850 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
20851 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
20852 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
20853 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
20854 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
20855 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
20856 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
20858 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
20859 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
20862 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
20864 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
20865 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
20866 hver enhet.
</p
>
20868 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
20869 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
20870 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
20872 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
20873 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
20874 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
20875 </blockquote
>
20877 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
20878 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
20879 håndheves strengt.
</p
>
20884 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
20885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
20886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
20887 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
20888 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
20889 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
20890 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
20891 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
20892 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
20893 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
20894 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
20895 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
20896 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
20897 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
20898 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
20899 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
20900 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
20901 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
20902 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
20903 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
20904 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
20905 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
20906 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
20907 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
20912 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
20913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
20914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
20915 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
20916 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
20917 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
20918 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
20919 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
20920 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
20923 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
20924 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
20925 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
20926 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
20927 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
20928 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
20931 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
20932 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
20933 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
20934 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
20935 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
20936 nettet sendte meg til
20937 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
20938 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
20940 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
20941 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
20942 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
20943 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
20944 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
20946 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
20947 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
20948 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
20949 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
20950 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
20951 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
20952 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
20953 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
20954 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
20957 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
20958 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
20959 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
20960 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
20961 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
20962 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
20963 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
20964 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
20966 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
20967 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
20968 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
20969 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
20970 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
20971 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
20972 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
20973 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
20974 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
20975 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
20977 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
20978 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
20979 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
20980 administrasjon av brukarar.
</p
>
20982 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
20983 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
20984 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
20985 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
20987 </blockquote
>
20989 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
20990 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
20991 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
20997 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
20998 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
20999 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
21000 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
21001 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
21002 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
21003 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
21004 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
21006 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
21007 effekt på området der?
</p
>
21012 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
21013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
21014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
21015 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
21016 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
21017 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
21018 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
21019 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
21021 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
21022 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
21023 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
21026 Flytoget Airport Express Train
21028 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
21031 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
21033 Til - Fra : Oslo Lufthavn
21034 Utstedt: :
08.05.10
21035 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
21036 Billetttype : Enkeltbillett
21038 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
21041 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
21042 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
21043 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
21044 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
21045 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
21046 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
21048 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
21049 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
21050 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
21052 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
21060 Bookingno: SAX69
0742193
21062 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
21063 Lugar fra Risøyhamn
21067 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
21068 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
21069 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
21074 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
21075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
21076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
21077 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
21078 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
21079 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
21080 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
21081 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
21082 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
21083 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
21084 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
21085 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
21087 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
21092 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
21093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
21094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
21095 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
21096 <description><p
>Den norske bokbransjen har
21097 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
21098 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
21099 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
21100 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
21101 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
21103 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
21104 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
21105 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
21106 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
21107 gjerne gjøre for min del.
</p
>
21109 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
21110 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
21111 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
21112 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
21113 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
21114 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
21115 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
21117 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
21118 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
21119 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
21120 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
21121 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
21122 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
21123 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
21124 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
21125 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
21126 der
</a
> for å se hva de har.
21131 <title>Danmark går for ODF?
</title>
21132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
21133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
21134 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
21135 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
21136 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
21137 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
21138 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
21140 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
21141 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
21143 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
21144 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
21146 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
21147 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
21148 platforme.
</blockquote
></p
>
21150 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
21155 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
21156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
21157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
21158 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
21159 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
21160 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
21161 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
21162 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
21163 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
21164 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
21166 <p
>Oppdatering: Kom over
21167 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
21168 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
21169 på flyplassene.
</p
>
21174 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
21175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
21176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
21177 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
21178 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
21179 av en avgjørelse på årsmøtet i
21180 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
21181 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
21182 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
21183 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
21184 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
21185 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
21186 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
21187 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
21188 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
21189 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
21191 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
21192 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
21193 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
21194 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
21195 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
21196 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
21197 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
21198 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
21199 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
21200 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
21201 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
21202 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
21203 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
21204 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
21205 Resten er historie. :)
</p
>
21210 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
21211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
21212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
21213 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
21214 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
21216 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
21217 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
21218 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
21219 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
21221 <p
>NUUG har vært involvert i
21222 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
21223 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
21224 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
21226 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
21227 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
21228 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
21229 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
21230 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
21235 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
21236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
21237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
21238 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
21239 <description><p
>Dagens
21240 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
21241 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
21242 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
21243 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
21244 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
21245 interesse.
</p
>
21247 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
21248 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
21249 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
21250 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
21251 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
21252 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
21253 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
21254 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
21255 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
21256 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
21258 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
21259 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
21260 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
21261 nok fortsette å bruke data fra
21262 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
21263 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
21264 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
21266 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
21267 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
21268 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
21269 er ubrukelig til dette.
</p
>
21271 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
21272 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
21273 nye i stedet
</a
>.
</p
>
21278 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
21279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
21280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
21281 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
21282 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
21283 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
21284 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
21285 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
21286 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
21288 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
21289 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
21292 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
21293 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
21294 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
21295 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
21296 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
21297 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
21298 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
21299 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
21300 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
21301 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
21302 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
21304 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
21305 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
21310 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
21311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
21312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
21313 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
21314 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
21315 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
21316 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
21317 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
21318 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
21319 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
21320 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
21321 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
21322 hjertelig velkommen til
21323 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
21324 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
21326 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
21327 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
21328 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
21329 GNU.
</blockquote
>
21334 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
21335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
21336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
21337 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
21338 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
21339 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
21340 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
21341 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
21342 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
21343 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
21344 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
21345 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
21346 BankID-avtalen.
</p
>
21348 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
21349 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
21350 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
21351 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
21352 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
21353 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
21354 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
21355 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
21356 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
21357 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
21358 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
21359 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
21360 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
21362 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
21363 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
21364 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
21365 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
21366 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
21367 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
21371 <p
>I postbankens
21372 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
21373 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
21376 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
21378 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
21379 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
21380 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
21381 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
21382 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
21383 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
21384 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
21385 </blockquote
>
21387 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
21388 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
21389 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
21390 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
21391 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
21392 for å få BankID.
</p
>
21394 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
21395 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
21396 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
21397 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
21398 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
21399 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
21401 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
21402 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
21403 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
21404 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
21405 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
21406 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
21407 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
21408 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
21409 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
21411 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
21412 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
21413 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
21414 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
21415 begrensing.
</p
>
21417 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
21418 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
21419 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
21420 nettbankkontroll over egne midler. :(
21422 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
21423 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
21424 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
21425 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
21426 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
21427 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
21428 til BankID-modellen.
</p
>
21430 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
21431 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
21432 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
21433 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
21434 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
21439 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
21440 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
21441 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
21442 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
21443 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
21444 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
21445 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
21446 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
21447 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
21449 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
21450 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
21451 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
21452 sensur
". Jeg tok en titt på
21453 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
21454 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
21455 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
21456 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
21457 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
21458 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
21459 korrekt sitert.
</p
>
21461 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
21462 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
21463 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
21464 musikkbransjenes egne tall? De har
21465 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
21466 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
21467 bruk av musikk.
</p
>
21472 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
21473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
21474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
21475 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21476 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
21477 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
21478 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
21479 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
21480 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
21482 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
21483 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
21484 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
21485 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
21486 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
21487 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
21488 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
21489 papirbøker.
</p
>
21491 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
21492 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
21493 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
21498 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
21499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
21500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
21501 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21502 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
21503 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
21504 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
21505 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
21506 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
21508 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
21509 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
21510 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
21511 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
21513 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
21514 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
21515 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
21516 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
21517 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
21518 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
21519 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
21520 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
21522 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
21523 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
21524 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
21525 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
21526 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
21527 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
21528 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
21529 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
21531 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
21532 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
21533 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
21534 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
21535 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
21536 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
21537 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
21539 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
21540 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
21541 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
21542 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
21543 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
21545 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
21546 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
21547 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
21549 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
21550 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
21551 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
21552 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
21553 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
21554 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
21559 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
21560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
21561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
21562 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
21563 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
21564 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
21565 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
21566 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
21567 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
21568 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
21569 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
21570 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
21571 UTKAST
</a
>".
</p
>
21573 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
21574 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
21575 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
21576 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
21577 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
21578 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
21579 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
21580 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
21581 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
21582 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
21587 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
21588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
21589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
21590 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
21591 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
21592 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
21594 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
21595 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
21596 faktisk var vedtatt etter
21597 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
21598 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
21599 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
21600 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
21601 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
21602 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
21603 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
21604 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
21605 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
21606 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
21607 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
21608 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
21609 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
21612 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
21613 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
21614 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
21615 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
21616 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
21618 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
21619 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
21621 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
21622 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
21623 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
21628 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
21629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
21630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
21631 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
21632 <description><p
>I
21633 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
21634 sin høringsuttalelse
</a
> til
21635 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
21636 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
21637 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
21639 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
21640 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
21641 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
21642 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
21643 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
21644 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
21645 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
21646 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
21647 standarder.
"</blockquote
></p
>
21649 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
21650 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
21651 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
21652 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
21653 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
21654 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
21655 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
21657 under standardisering via IETF, med
21658 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
21659 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
21660 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
21661 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
21662 jeg ikke finner tegn til at
<a
21663 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
21664 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
21665 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
21666 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
21667 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
21668 til FLAC.
</p
>
21670 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
21671 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
21672 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
21677 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
21678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
21679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
21680 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
21681 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
21682 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
21683 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
21684 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
21685 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
21686 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
21687 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
21688 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
21689 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
21690 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
21691 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
21692 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
21694 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
21695 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
21696 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
21697 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
21698 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
21699 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
21700 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
21703 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
21704 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
21705 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
21706 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
21707 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
21708 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
21709 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
21714 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
21715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
21716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
21717 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
21718 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
21719 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
21720 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
21721 uttalelsene som er kommet inn til
21722 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
21723 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
21724 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
21725 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
21726 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
21727 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
21728 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
21729 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
21730 bidrar positivt.
</p
>
21735 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
21736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
21737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
21738 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
21739 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
21740 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
21741 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
21742 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
21744 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
21745 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
21746 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
21747 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
21748 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
21751 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
21752 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
21753 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
21754 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
21755 </blockquote
>
21757 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
21758 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
21759 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
21760 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
21761 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
21763 <p
>Fant lenkene via
<a
21764 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
21765 på Slashdot
</a
>.
</p
>
21770 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
21771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
21772 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
21773 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
21774 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
21775 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
21776 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
21777 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
21778 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
21779 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
21780 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
21781 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
21782 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
21783 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
21784 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
21785 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
21786 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
21787 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
21789 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
21790 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
21791 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
21792 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
21793 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
21794 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
21795 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
21796 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
21797 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
21798 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
21799 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
21800 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
21801 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
21802 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
21804 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
21805 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
21806 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
21807 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
21808 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
21810 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
21811 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
21812 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
21813 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
21816 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
21817 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
21823 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
21824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
21825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
21826 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
21827 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
21829 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
21830 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
21831 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
21832 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
21833 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
21834 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
21835 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
21836 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
21837 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
21838 Osloområdet.
</p
>
21843 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
21844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
21845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
21846 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
21847 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
21848 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
21849 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
21850 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
21851 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
21852 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
21853 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
21854 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
21855 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
21856 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
21857 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
21858 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
21859 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
21860 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
21861 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
21863 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
21864 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
21865 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
21866 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
21867 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
21868 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
21869 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
21870 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
21871 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
21872 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
21873 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
21874 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
21875 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
21876 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
21877 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
21878 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
21879 massemarkedet.
</p
>
21884 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
21885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
21886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
21887 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
21888 <description><ul
>
21890 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
21891 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
21892 offentligheten.
</li
>
21894 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
21895 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
21897 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
21898 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
21899 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
21901 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
21902 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
21903 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
21910 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
21911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
21912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
21913 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
21914 <description><p
>Kom over
21915 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
21916 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
21917 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
21918 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
21919 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
21920 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
21921 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
21926 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
21927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
21928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
21929 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
21930 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
21931 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
21932 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
21933 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
21934 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
21935 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21936 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
21937 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
21938 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
21939 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
21940 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
21941 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
21942 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
21943 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
21944 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
21945 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
21946 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
21947 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
21948 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
21949 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
21951 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
21952 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
21953 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
21954 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
21955 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
21956 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
21957 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
21958 betydelige.
</p
>
21963 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
21964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
21965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
21966 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
21967 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
21968 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
21969 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
21970 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
21971 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
21972 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
21973 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
21974 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
21975 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
21976 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
21977 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
21978 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
21979 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
21980 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
21981 I dag er den
70 år.
</p
>
21983 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
21984 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
21985 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
21990 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
21991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
21992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
21993 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
21994 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
21995 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
21996 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
21997 ting fra noen år tilbake.
</p
>
21999 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
22000 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
22001 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
22002 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
22003 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
22004 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
22005 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
22006 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
22007 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
22008 Norge AS
</a
> og
22009 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
22010 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
22012 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
22013 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
22014 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
22015 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
22016 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
22017 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
22018 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
22023 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
22024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
22025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
22026 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
22027 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
22028 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
22029 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
22030 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
22031 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
22032 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
22034 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
22035 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
22036 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
22037 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
22038 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
22039 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
22040 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
22041 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
22042 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
22043 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
22044 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
22045 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
22046 som kunde.
</p
>
22048 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
22049 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
22050 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
22051 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
22052 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
22053 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
22054 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
22059 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
22060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
22061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
22062 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
22063 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
22064 melder
</a
> at
22065 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
22066 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
22067 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
22068 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
22069 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
22070 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
22071 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
22072 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
22073 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
22074 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
22075 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
22076 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
22077 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
22078 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
22080 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
22081 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
22082 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
22083 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
22085 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
22086 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
22087 fortløpende.
</p
>
22093 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
22094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
22095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
22096 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
22097 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
22098 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
22099 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
22100 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
22101 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
22102 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
22103 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
22104 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
22105 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
22106 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
22107 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
22108 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
22109 i Bush-regjeringen. Les mer i
22110 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
22111 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
22112 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
22117 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
22118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
22119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
22120 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
22121 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
22122 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
22123 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
22124 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
22125 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
22126 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
22127 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
22128 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
22129 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
22130 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
22131 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
22132 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
22133 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
22134 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
22135 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
22136 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
22141 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
22142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
22143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
22144 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
22145 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
22146 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
22147 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
22148 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
22149 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
22150 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
22151 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
22152 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
22153 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
22154 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
22155 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
22157 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
22158 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
22159 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
22160 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
22161 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
22162 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
22163 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
22164 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
22166 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
22167 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
22168 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
22169 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
22170 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
22171 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
22172 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
22173 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
22174 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
22175 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
22176 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
22177 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
22178 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
22179 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
22180 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
22181 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
22182 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
22183 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
22184 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
22185 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
22186 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
22187 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
22188 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
22189 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
22190 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
22191 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
22192 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
22193 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
22194 til neste gang. En reprap-variant ved navn
22195 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
22196 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
22197 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
22202 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
22203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
22204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
22205 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
22206 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
22207 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
22208 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
22209 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
22210 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
22211 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
22212 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
22213 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
22214 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
22216 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
22217 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
22218 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
22219 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
22220 rettet mot seg.
</p
>
22225 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
22226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
22227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
22228 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
22229 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
22230 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
22231 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
22232 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
22233 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
22234 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
22235 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
22236 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
22237 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
22238 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
22239 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
22240 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
22241 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
22242 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
22243 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
22244 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
22245 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
22246 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
22247 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
22248 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
22249 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
22250 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
22251 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
22252 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
22253 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
22254 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
22256 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
22257 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
22258 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
22259 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
22260 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
22261 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
22262 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
22263 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
22264 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
22265 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
22266 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
22267 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
22268 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
22269 unngå dette dumme.
</p
>
22271 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
22272 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
22273 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
22274 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
22275 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
22276 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
22277 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
22278 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
22280 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
22281 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
22282 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
22283 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
22284 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
22285 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
22286 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
22287 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
22288 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
22289 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
22290 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
22291 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
22292 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
22293 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
22294 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
22295 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
22296 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
22297 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
22298 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
22299 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
22300 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
22301 den måten.
</p
>
22303 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
22304 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
22305 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
22306 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
22307 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
22308 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
22309 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
22310 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
22311 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
22312 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
22313 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
22314 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
22315 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
22316 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
22318 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
22319 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
22320 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
22321 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
22322 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
22323 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
22324 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
22325 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
22326 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
22331 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
22332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
22333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
22334 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
22335 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
22336 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
22337 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
22338 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
22339 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
22340 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
22341 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
22342 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
22344 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
22345 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
22346 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
22347 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
22348 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
22349 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
22350 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
22351 middelalderen.
</p
>
22353 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
22354 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
22355 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
22356 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
22357 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
22358 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
22359 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
22360 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
22361 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
22362 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
22363 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
22364 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
22365 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
22366 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
22369 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
22370 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
22371 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
22372 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
22373 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
22374 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
22375 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
22376 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
22377 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
22378 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
22379 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
22380 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
22381 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
22382 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
22383 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
22384 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
22385 og matematikk.
</p
>
22387 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
22388 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
22389 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
22390 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
22391 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
22392 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
22393 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
22394 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
22395 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
22396 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
22397 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
22398 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
22399 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
22400 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
22401 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
22402 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
22407 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
22408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
22409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
22410 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22411 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
22412 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
22413 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
22414 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
22415 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
22416 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
22417 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
22418 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
22419 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
22420 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
22421 har nok kraft til å få hele akslingen til å
22422 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
22423 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
22424 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
22425 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
22426 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
22427 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
22428 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
22429 må strammes skikkelig til før første
22430 utskrift.
</p
>
22432 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
22433 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
22435 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
22436 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
22437 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
22438 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
22439 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
22440 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
22441 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
22446 <title>Avisene i endring
</title>
22447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
22448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
22449 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22450 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
22451 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
22452 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
22453 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
22454 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
22455 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
22460 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
22461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
22462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
22463 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
22464 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
22465 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
22466 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
22468 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
22469 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
22470 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
22471 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
22472 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
22473 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
22474 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
22475 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
22476 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
22477 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
22478 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
22479 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
22480 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
22481 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
22483 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
22484 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
22485 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
22486 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
22487 publisert offentlig på web.
</p
>
22492 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
22493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
22494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
22495 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
22496 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
22497 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
22498 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
22499 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
22500 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
22501 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
22502 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
22503 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
22504 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
22505 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
22506 delen jeg mangler på denne.
</p
>
22508 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
22509 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
22510 enn meg. Jeg fikk i dag testet
22511 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
22512 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
22513 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
22514 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
22516 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
22517 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
22518 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
22519 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
22521 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
22522 meg
</A
> om at en nedgradering
22523 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
22524 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
22525 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
22526 reprap-en kvikner til.
</p
>
22531 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
22532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
22533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
22534 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
22535 <description><p
>I går
22536 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
22538 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
22539 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
22540 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
22541 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
22542 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
22543 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
22544 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
22545 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
22546 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
22548 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
22549 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
22550 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
22551 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
22552 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
22553 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
22555 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
22556 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
22557 religiøst sludder, fra
22558 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
22559 i jerusalem
</a
> via
22560 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
22561 vinklede nyheter
</a
> til
22563 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
22564 retorikk
</a
>, men også fine
22565 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
22566 om redningsselskapet
</a
> og
22567 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
22568 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
22571 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
22572 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
22573 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
22578 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
22579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
22580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
22581 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
22582 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
22583 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
22584 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
22585 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
22586 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
22587 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
22588 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
22589 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
22590 i denne sammenhengen.
</p
>
22595 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
22596 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
22597 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
22598 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
22599 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
22600 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
22601 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
22602 å dømme blir det disse
9:
</p
>
22606 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
22607 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
22608 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
22609 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
22610 technology used
" med Andy Allan
</li
>
22611 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
22612 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
22613 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
22614 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
22615 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
22616 JavaBin-miljøet
</li
>
22617 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
22618 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
22619 Trachtenberg
</li
>
22623 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
22624 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
22625 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
22631 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
22632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
22633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
22634 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
22635 <description><p
>I regi av
22636 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
22638 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
22639 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
22640 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
22641 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
22642 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
22643 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
22644 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
22645 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
22646 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
22647 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
22648 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
22649 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
22650 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
22651 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
22652 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
22657 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
22658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
22659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
22660 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
22661 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
22662 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
22663 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
22664 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
22665 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
22666 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
22667 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
22668 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
22669 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
22670 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
22671 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
22672 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
22677 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
22678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
22679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
22680 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
22681 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
22682 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
22683 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
22684 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
22685 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
22686 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
22687 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
22688 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
22689 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
22690 webserver og komprimert.
</p
>
22695 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
22696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
22697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
22698 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
22699 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
22700 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
22701 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
22702 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
22703 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
22704 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
22705 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
22706 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
22708 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
22709 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
22710 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
22711 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
22712 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
22713 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
22715 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
22716 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
22717 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
22719 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
22720 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
22721 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
22722 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
22723 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
22725 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
22726 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
22727 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
22728 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
22729 arbeidet.
</p
>
22734 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
22735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
22736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
22737 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
22738 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
22739 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
22740 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
22741 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
22742 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
22743 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
22744 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
22745 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
22746 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
22747 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
22748 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
22749 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
22750 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
22755 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
22756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
22757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
22758 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
22759 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
22760 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
22761 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
22762 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
22763 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
22764 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
22765 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
22766 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
22768 <p
>I dag kom jeg over
22769 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
22770 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
22771 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
22772 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
22773 forteller videre at noen jobber med å skrive
22774 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
22775 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
22776 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
22777 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
22778 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
22783 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
22784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
22785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
22786 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
22787 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
22788 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
22789 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
22790 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
22791 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
22792 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
22793 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
22795 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
22796 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
22797 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
22798 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
22799 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
22800 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
22802 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
22803 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
22804 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
22805 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
22806 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
22807 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
22808 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
22809 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
22812 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
22814 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
22815 som følger:
</p
>
22817 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
22818 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
22819 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
22821 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
22822 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
22823 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
22824 å delta.
</li
>
22825 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
22826 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22827 bruke den uten begresninger.
</li
>
22828 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22829 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
22830 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
22832 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22833 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22834 produkter basert på standarden.
</p
>
22835 </blockquote
>
22837 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
22842 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
22843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
22844 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
22845 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
22846 <description><p
>Kom over
22847 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22848 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
22849 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22850 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22851 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22852 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
22853 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22854 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
22856 <p
>Innlegget minner meg på
22857 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22858 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
22859 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
22860 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22861 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
22863 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
22864 oppløsning.
</p
>
22869 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
22870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
22871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
22872 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
22873 <description><p
>I går publiserte
22874 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
22875 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
22876 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22877 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22878 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22879 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22880 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
22882 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22883 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22884 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22885 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
22890 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
22891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
22892 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
22893 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22894 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22895 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22896 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22897 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22899 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
22900 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22901 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
22902 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22903 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22904 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22905 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22906 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22907 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22908 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22909 opphavsrettsloven.
</p
>
22911 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22912 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22913 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22914 slike lesere.
</p
>
22916 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22917 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
22918 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22919 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22920 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22921 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22922 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22923 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22924 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22925 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22926 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22927 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22928 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
22930 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22931 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22932 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22933 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22934 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22935 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22936 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22937 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22938 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22939 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22940 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22941 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22942 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22943 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22944 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
22945 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22946 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
22948 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22949 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
22950 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
22951 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22952 innholdet hvis de endres):
</p
>
22954 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
22955 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22956 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22957 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22958 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22959 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22960 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22961 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22962 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22963 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22964 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22965 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22966 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22967 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22968 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22969 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
22971 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
22972 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22973 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22974 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22975 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22976 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22977 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22978 strid med kriteriene for Free Software
22979 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
22981 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
22982 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22984 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
22985 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22986 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22987 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22988 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22989 og endrer på betingelsene.
</p
>
22991 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
22992 har siden jeg skrev denne teksten endret
22993 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
22994 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22995 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22996 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22997 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22998 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22999 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
23000 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
23001 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
23002 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
23003 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
23004 database.
</p
>
23009 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
23010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
23011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
23012 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
23013 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
23014 med en norsk utgave av
23015 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
23016 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
23017 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
23018 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
23019 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
23020 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
23021 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
23022 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
23023 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
23024 til ny funksjonalitet.
23025 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
23026 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
23027 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
23028 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
23029 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
23030 med dem. Dette blir bra.
</p
>
23035 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
23036 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
23037 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
23038 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
23039 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
23040 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
23041 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
23042 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
23043 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
23044 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
23045 er skammelig.
</p
>
23047 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
23048 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
23049 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
23050 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
23051 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
23052 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
23053 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
23054 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
23055 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
23056 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
23057 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
23058 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
23059 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
23060 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
23062 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
23063 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
23064 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
23065 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
23066 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
23067 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
23068 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
23069 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
23070 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
23071 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
23072 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
23073 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
23074 motsatte er bevist.
</p
>
23076 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
23077 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
23078 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
23079 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
23080 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
23081 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
23082 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
23083 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
23086 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
23087 kontanter for noen dager siden.
</p
>
23092 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
23093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
23094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
23095 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
23096 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
23097 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
23100 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
23101 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
23102 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
23103 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
23104 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
23105 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
23106 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
23107 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
23108 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
23109 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
23110 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
23112 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
23113 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
23114 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
23115 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
23116 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
23118 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
23119 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
23120 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
23121 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
23122 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
23123 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
23124 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
23125 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
23126 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
23127 når rammen begynner å ta form.
</p
>
23129 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
23130 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
23131 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
23132 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
23133 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
23134 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
23139 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
23140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
23141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
23142 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
23143 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
23144 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
23145 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
23146 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
23147 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
23148 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
23149 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
23150 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
23151 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
23152 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
23153 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
23154 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
23155 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
23156 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
23158 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
23159 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
23160 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
23162 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
23163 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
23164 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
23165 stavekontrollen.
</p
>
23170 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
23171 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
23172 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
23173 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
23174 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
23175 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
23176 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
23177 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
23178 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
23179 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
23180 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
23181 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
23182 kildekoden er tilgjengelig fra
23183 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
23184 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
23185 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
23186 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
23187 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
23188 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
23190 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
23191 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
23192 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
23193 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
23194 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
23195 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
23196 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
23197 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
23198 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
23199 <pre
><blockquote
>&lt;object
23200 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
23201 width=
"100%
"
23202 height=
"100%
"
23203 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
23205 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
23206 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
23207 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
23208 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
23209 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
23210 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
23211 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
23212 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
23213 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
23214 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
23215 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
23217 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
23218 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
23219 Eclipse-utvidelse i
23220 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
23221 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
23222 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
23223 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
23224 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
23225 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
23226 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
23227 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
23228 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
23229 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
23230 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
23231 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
23232 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
23234 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
23235 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
23236 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
23237 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
23238 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
23239 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
23240 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
23241 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
23242 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
23243 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
23244 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
23245 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
23246 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
23247 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
23248 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
23249 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
23250 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
23255 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
23256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
23257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
23258 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
23259 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
23260 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
23261 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
23262 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
23263 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
23264 bedre denne gangen.
</p
>
23266 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
23267 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
23268 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
23269 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
23270 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
23271 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
23272 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
23273 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
23279 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
23280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
23281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
23282 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
23283 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
23284 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
23285 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
23286 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
23288 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
23289 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
23290 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
23291 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
23292 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
23293 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
23294 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
23295 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
23296 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
23297 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
23298 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
23299 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
23304 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
23305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
23306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
23307 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
23308 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
23309 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
23310 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
23311 dager, hvis alt går bra.
</p
>
23313 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
23314 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
23315 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
23316 bort første pakke.
</p
>
23321 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
23322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
23323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
23324 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
23325 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
23326 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
23327 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
23328 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
23330 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
23331 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
23332 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
23333 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
23338 <title>Amigafolket holder ut
</title>
23339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
23340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
23341 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
23342 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
23343 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
23344 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
23345 minnet meg på prosjektet Aros.
23346 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
23347 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
23348 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
23349 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
23350 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
23355 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
23356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
23357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
23358 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
23359 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
23360 å få min replikator på plass, har jeg som del av
23361 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
23362 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
23363 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
23364 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
23365 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
23366 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
23367 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
23368 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
23369 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
23371 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
23372 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
23373 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
23374 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
23375 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
23376 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
23377 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
23378 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
23379 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
23384 <title>Tester blog
</title>
23385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
23386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
23387 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
23388 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
23389 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob