blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st October 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The last few days I have been experimenting with
  32 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
  33 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
  34 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
  35 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
  36 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
  37 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
  38 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
  39
  40 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
  41 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
  42 instead, I started playing with a
  43 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
  44 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
  45 node which function as a switch port, where everything connected to
  46 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
  47 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
  48 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
  49 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
  50 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
  51 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
  52 phone and message each other for free.  The reason is that Android
  53 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
  54 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
  55 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
  56 every client on the local network.</p>
  57
  58 <p>To get this working, I've created a debian package
  59 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
  60 and a script
  61 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
  62 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
  63 not Raspbian), to get more control over the packages available.
  64 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
  65 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
  66 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
  67 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
  68 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
  69 support.</p>
  70
  71 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
  72 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
  73
  74 <p><pre>
  75 % wget -O build-rpi-mesh-node \
  76     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
  77 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
  78 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
  79 %
  80 </pre></p>
  81
  82 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
  83 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
  84 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
  85 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
  86 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
  87 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
  88
  89 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
  90 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
  91 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
  92
  93 <p><table>
  94
  95 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
  96 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
  97 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
  98 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
  99 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 100 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 101
 102 </table></p>
 103
 104 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 105 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 106 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 107 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 108 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 109 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 110 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 111
 112       </div>
 113       <div class="tags">
 114
 115
 116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 117
 118
 119       </div>
 120     </div>
 121     <div class="padding"></div>
 122
 123     <div class="entry">
 124       <div class="title">
 125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 126       </div>
 127       <div class="date">
 128         19th October 2013
 129       </div>
 130       <div class="body">
 131         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 132 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 133 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 134 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 135 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 136 you got a Spykee robot, you might want to check out
 137 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 138 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 139
 140       </div>
 141       <div class="tags">
 142
 143
 144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 145
 146
 147       </div>
 148     </div>
 149     <div class="padding"></div>
 150
 151     <div class="entry">
 152       <div class="title">
 153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 154       </div>
 155       <div class="date">
 156         11th October 2013
 157       </div>
 158       <div class="body">
 159         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 160 networks that can be used to connect computers across small and large
 161 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 162 can be used to create home made radio networks, and there are several
 163 successful examples like
 164 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 165 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 166 (see
 167 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 168 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 169 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 170 can be seen from their
 171 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 172 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 173 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 174 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 175 and that is the main topic of this blog post.</p>
 176
 177 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 178 to do it as part of my involvement with the <a
 179 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 180 my recent involvement in
 181 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 182 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 183 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 184 when possible, given that most communication between people are
 185 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 186 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 187 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 188 private communication of citizens, which have become more and more
 189 important over the years.</p>
 190
 191 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 192 working on community mesh networks, over at the hack space
 193 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 194 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 195 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 196 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 197 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 198 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 199 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 200 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 201 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 202 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 203 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 204 speakers about this talk (from
 205 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 206
 207 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 208
 209 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 210 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 211 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 212 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 213 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 214 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 215 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 216 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 217 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 218 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 219 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 220 that project (from
 221 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 222
 223 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 224
 225 <p>According to the wikipedia page on
 226 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 227 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 228 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 229 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 230 based community mesh networks.</p>
 231
 232 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 233 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 234 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 235 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 236 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 237 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 238 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 239 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 240 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 241
 242 <p><table>
 243 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 244 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 245 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 246 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 247 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 248 </table></p>
 249
 250 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 251 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 252 VillageTelco about
 253 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 254 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 255 for details.)  When these settings are activated and you have some
 256 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 257 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 258 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 259
 260 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 261 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 262 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 263 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 264
 265 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 266 us on IRC, either channel
 267 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 268 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 269 irc.freenode.net.</p>
 270
 271 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 272 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 273 and Innovation called
 274 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 275 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 276 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 277 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 278 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 279 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 280 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 281 be interested in a cooperation?</p>
 282
 283 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 284 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 285 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 286 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 287 mesh system.</p>
 288
 289       </div>
 290       <div class="tags">
 291
 292
 293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 294
 295
 296       </div>
 297     </div>
 298     <div class="padding"></div>
 299
 300     <div class="entry">
 301       <div class="title">
 302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 303       </div>
 304       <div class="date">
 305          9th July 2013
 306       </div>
 307       <div class="body">
 308         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 309 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 310 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 311 member assosiation NUUG</a> and
 312 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 313 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 314 Bitraf</a>.</p>
 315
 316 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 317 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 318 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 319 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 320 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 321
 322       </div>
 323       <div class="tags">
 324
 325
 326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 327
 328
 329       </div>
 330     </div>
 331     <div class="padding"></div>
 332
 333     <div class="entry">
 334       <div class="title">
 335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 336       </div>
 337       <div class="date">
 338          1st May 2013
 339       </div>
 340       <div class="body">
 341         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 342 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 343 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 344 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 345 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 346
 347 <blockquote>
 348
 349 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 350
 351 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 352
 353 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 354
 355 <p><em>Idéen</em>
 356
 357 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 358 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 359 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 360 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 361
 362 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 363 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 364 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 365 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 366 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 367 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 368 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 369 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 370 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 371 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 372 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 373 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 374 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 375 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 376
 377 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 378 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 379 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 380
 381 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 382
 383 <ul>
 384 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 385 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 386 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 387 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 388 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 389 </ul>
 390
 391 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 392
 393 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 394 av tannlege.</p>
 395
 396 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 397 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 398
 399 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 400 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 401 kriterium.</p>
 402
 403 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 404 brukere</em></p>
 405
 406 <ul>
 407 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 408 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 409 </ul>
 410
 411 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 412
 413 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 414 samfunnsutfordringer</em></p>
 415
 416 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 417
 418 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 419
 420 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 421 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 422 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 423 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 424 hjemme eller jobb.</p>
 425
 426 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 427
 428 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 429
 430 <ul>
 431
 432 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 433 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 434 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 435
 436 <li>Kartdata,
 437 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 438 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 439
 440 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 441 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 442 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 443
 444 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 445 (data om statens satser for biltransport)</li>
 446
 447 <li>Kollektivtrafikkkart,
 448 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 449
 450 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 451 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 452
 453 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 454 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 455 </ul>
 456
 457 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 458
 459 <ul>
 460 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 461 </ul>
 462
 463 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 464 <ul>
 465 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 466 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 467 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 468 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 469 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 470 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 471 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 472 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 473 </ul>
 474
 475 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 476 <ul>
 477 <li>Arbeid og velferd</li>
 478 <li>Forbruker</li>
 479 <li>Økonomi</li>
 480 </ul>
 481
 482 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 483
 484 <p>Hele landet</p>
 485
 486 </blockquote>
 487
 488 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 489 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 490 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 491 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 492 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 493 hjemmebanen.</p>
 494
 495       </div>
 496       <div class="tags">
 497
 498
 499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 500
 501
 502       </div>
 503     </div>
 504     <div class="padding"></div>
 505
 506     <div class="entry">
 507       <div class="title">
 508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 509       </div>
 510       <div class="date">
 511         13th March 2013
 512       </div>
 513       <div class="body">
 514         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 515 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 516 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 517 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 518 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 519 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 520 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 521 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 522 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 523 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 524 med Erik</a>.</p>
 525
 526 <p><blockquote>
 527 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 528
 529 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 530 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 531 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 532 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 533 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 534 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 535 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 536 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 537 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 538
 539 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 540 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 541 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 542 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 543 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 544 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 545 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 546 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 547 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 548 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 549 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 550 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 551 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 552 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 553 avviklingen av deres innslag.</p>
 554
 555 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 556 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 557 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 558 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 559 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 560 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 561 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 562 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 563 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 564 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 565 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 566 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 567 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 568 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 569 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 570 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 571 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 572 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 573 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 574
 575 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 576 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 577 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 578 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 579
 580 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 581 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 582 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 583 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 584
 585 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 586 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 587 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 588 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 589 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 590 og
 591 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 592 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 593 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 594
 595 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 596 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 597 dagsaktuelt innhold.</p>
 598
 599 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 600 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 601 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 602 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 603 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 604 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 605 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 606
 607 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 608 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 609 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 610 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 611 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 612 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 613 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 614 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 615 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 616 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 617 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 618 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 619
 620 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 621 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 622 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 623 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 624
 625 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 626 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 627 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 628
 629 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 630 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 631 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 632 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 633 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 634 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 635 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 636
 637 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 638 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 639 utviklere er i kopifeltet).</p>
 640
 641 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 642 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 643 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 644 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 645 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 646 søknad/spons innen det.</p>
 647
 648 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 649 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 650 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 651
 652 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 653
 654 <p>Med vennlig hilsen
 655 <br>Styret i Frikanalen</p>
 656 </blockquote></p>
 657
 658 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 659 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 660 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 661 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 662 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 663 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 664 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 665 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 666
 667 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 668 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 669 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 670 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 671
 672       </div>
 673       <div class="tags">
 674
 675
 676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 677
 678
 679       </div>
 680     </div>
 681     <div class="padding"></div>
 682
 683     <div class="entry">
 684       <div class="title">
 685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 686       </div>
 687       <div class="date">
 688          3rd March 2013
 689       </div>
 690       <div class="body">
 691         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 692 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 693 support using
 694 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 695 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 696 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 697 few years now the Norwegian public access TV-channel
 698 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 699 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 700 using the GNU LGPL, and
 701 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 702
 703 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 704 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 705 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 706 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 707 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 708 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 709
 710 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 711 the three most important ones.  The first part is the database of
 712 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 713 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 714 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 715 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 716 second part is the video playout, taking the schedule information from
 717 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 718 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 719 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 720 signal distribution is handled using
 721 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 722 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 723 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 724 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 725 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 726 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 727 them up a bit more first.</p>
 728
 729 <p>The development is coordinated on the
 730 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 731 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 732 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 733 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 734 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 735 development.</p>
 736
 737       </div>
 738       <div class="tags">
 739
 740
 741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 742
 743
 744       </div>
 745     </div>
 746     <div class="padding"></div>
 747
 748     <div class="entry">
 749       <div class="title">
 750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 751       </div>
 752       <div class="date">
 753         11th February 2013
 754       </div>
 755       <div class="body">
 756         <p>For et halvt år siden
 757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 758 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 759 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 760 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 761 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 762 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 763 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 764 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 765
 766 <p><table border="1">
 767 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 768 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 769 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 770 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 771 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 772 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 773 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 774 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 775 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 776 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 777 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 778 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 779 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 780 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 781 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 782 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 783 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 784 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 785 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 786 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 787 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 788 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 789 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 790 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 791 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 792 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 793 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 794 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 795 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 796 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 797 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 798 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 799 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 800 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 801 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 802 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 803 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 804 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 805 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 806 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 807 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 808 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 809 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 810 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 811 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 812 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 813 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 814 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 815 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 816 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 817 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 818 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 819 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 820 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 821 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 822 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 823 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 824 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 825 </table></p>
 826
 827 <p>Her er tilsvarende
 828 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 829 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 830
 831 <table border="1">
 832 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 833 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 834 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 835 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 836 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 837 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 838 </table></p>
 839
 840 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 841 lenken for oppdaterte tall.</p>
 842
 843       </div>
 844       <div class="tags">
 845
 846
 847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 848
 849
 850       </div>
 851     </div>
 852     <div class="padding"></div>
 853
 854     <div class="entry">
 855       <div class="title">
 856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
 857       </div>
 858       <div class="date">
 859         18th December 2012
 860       </div>
 861       <div class="body">
 862         <p>A few days ago I came across
 863 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
 864 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
 865 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 866 interesting, as I am involved with several organizations where
 867 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 868 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 869 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 870 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 871 text files that can be stored in a version control system, and there
 872
 873 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
 874 different implementations</a> able to read the format.  An example
 875 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 876 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
 877
 878 <blockquote><pre>
 879 2004-05-27 Book Store
 880       Expenses:Books                 $20.00
 881       Liabilities:Visa
 882 </pre></blockquote>
 883
 884 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 885 look for others using it.  I found blog posts from
 886 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
 887 Spang</a>,
 888 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
 889 Keen</a>,
 890 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
 891 Cantino</a> and
 892 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
 893 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
 894 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
 895 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 896 recommendations fitting my need.</p>
 897
 898 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
 899 package is available in Debian Squeeze, while the
 900 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
 901 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 902 seemed the best choice to get started.</p>
 903
 904 <p>To get some real data to test on, I wrote a
 905 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
 906 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
 907 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
 908 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
 909 am able to get a simple balance and accounting status for example
 910 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
 911 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 912 for the organisations I am involved in.</p>
 913
 914       </div>
 915       <div class="tags">
 916
 917
 918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 919
 920
 921       </div>
 922     </div>
 923     <div class="padding"></div>
 924
 925     <div class="entry">
 926       <div class="title">
 927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 928       </div>
 929       <div class="date">
 930          5th November 2012
 931       </div>
 932       <div class="body">
 933         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 934
 935 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 936 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 937 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 938 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 939 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 940 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 941 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 942 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 943 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 944 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 945 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 946 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 947 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 948 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 949 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 950
 951 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 952 brukere av FiksGataMi?  Se
 953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 954 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 955
 956 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 957 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 958
 959       </div>
 960       <div class="tags">
 961
 962
 963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 964
 965
 966       </div>
 967     </div>
 968     <div class="padding"></div>
 969
 970     <div class="entry">
 971       <div class="title">
 972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 973       </div>
 974       <div class="date">
 975          2nd November 2012
 976       </div>
 977       <div class="body">
 978         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 979 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 981 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 982 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 983 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 984 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 985 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 986 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 987 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 988 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 989 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 990 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 991 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 992 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 993 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 994 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 995 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 996 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 997 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 998 kanalens begrensede midler.</p>
 999
1000 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1001 til Frikanalen.  Mens det i
1002 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1003 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1004
1005 <blockquote>
1006
1007 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1008 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1009 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1010 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1011 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1012 i forbindelse med valg.
1013
1014 </blockquote>
1015
1016 <p>Så har kulturdepartementet
1017 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1018 all støtte for 2013</a>:</p>
1019
1020 <blockquote>
1021
1022 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1023 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1024
1025 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1026 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1027 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1028 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1029
1030 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1031 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1032 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1033 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1034
1035 </blockquote>
1036
1037 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1038 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1039 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1040 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1041
1042 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1043 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1044 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1045 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1046 annet om «åpne kanaler»:</p>
1047
1048 <blockquote>
1049
1050 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1051 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1052 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1053 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1054 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1055 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1056 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1057 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1058 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1059 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1060 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1061 </blockquote>
1062
1063 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1064 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1065 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1066 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1067 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1068 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1069
1070       </div>
1071       <div class="tags">
1072
1073
1074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1075
1076
1077       </div>
1078     </div>
1079     <div class="padding"></div>
1080
1081     <div class="entry">
1082       <div class="title">
1083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1084       </div>
1085       <div class="date">
1086         26th October 2012
1087       </div>
1088       <div class="body">
1089         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1090 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1091 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1092 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1093 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1094 is an member organisation for us in Norway interested in free
1095 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1096 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1097 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1098 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1099 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1100 it every time.</p>
1101
1102 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1103 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1104 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1105 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1106 Takes Us Down</a>" (longer version also
1107 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1108 from his own site</a>), where he report what he found when he
1109 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1110 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1111 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1112 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1113 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1114
1115 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1116 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1117 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1118 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1119 article: First the unplanned outage:
1120
1121 <blockquote><pre>
1122 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1123 Severity:    Critical (Unplanned)
1124 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1125 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1126 Duration:    40 minutes
1127 Scope:       Exchange 2003
1128 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1129              a cluster failover.
1130
1131 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1132              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1133 Technician:  [xxx]
1134 </pre></blockquote>
1135
1136 Next the planned outage:
1137
1138 <blockquote><pre>
1139 Subject:     H Building Switch Upgrades
1140 Severity:    Major (Planned)
1141 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1142 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1143 Duration:    10 hours
1144 Scope:       H2 Transport
1145 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1146              stations. We will replace these with newer Catalyst
1147              4510s.
1148 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1149              this work. Afterward, they will have gigabit
1150              connectivity.
1151 Technician:  [xxx]
1152 </pre></blockquote>
1153
1154 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1155 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1156 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1157 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1158 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1159 format listed above).  There are also other issues with the format
1160 that could be improved, read the article for the details.</p>
1161
1162 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1163 good idea that I would like to get it implemented here at the
1164 university too.  We do register
1165 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1166 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1167 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1168 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1169 for other sites to consider too?</p>
1170
1171       </div>
1172       <div class="tags">
1173
1174
1175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1176
1177
1178       </div>
1179     </div>
1180     <div class="padding"></div>
1181
1182     <div class="entry">
1183       <div class="title">
1184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1185       </div>
1186       <div class="date">
1187         10th October 2012
1188       </div>
1189       <div class="body">
1190         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1191 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1192 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1193 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1194 har endret seg siden da.</p>
1195
1196 <p>Alle kan delta.
1197 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1198 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1199
1200       </div>
1201       <div class="tags">
1202
1203
1204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1205
1206
1207       </div>
1208     </div>
1209     <div class="padding"></div>
1210
1211     <div class="entry">
1212       <div class="title">
1213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1214       </div>
1215       <div class="date">
1216          1st October 2012
1217       </div>
1218       <div class="body">
1219         <p>Som jeg
1220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1221 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1222 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1223 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1224 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1225
1226 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1227 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1228 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1229 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1230 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1231 dag.</p>
1232
1233       </div>
1234       <div class="tags">
1235
1236
1237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1238
1239
1240       </div>
1241     </div>
1242     <div class="padding"></div>
1243
1244     <div class="entry">
1245       <div class="title">
1246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1247       </div>
1248       <div class="date">
1249         11th September 2012
1250       </div>
1251       <div class="body">
1252         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1253 ute på høring, og
1254 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1255 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1256 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1257 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1258 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1259 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1260 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1261 kan ha valg over Internet.</p>
1262
1263 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1264 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1265 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1266 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1267 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1268 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1269
1270 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1271 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1272 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1273
1274 <blockquote>
1275 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1276 stemmegivning</strong></p>
1277
1278 <p>Petter Reinholdtsen
1279 <br>Leder i foreningen NUUG
1280 <br>2006-09-30</p>
1281
1282 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1283 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1284 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1285 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1286 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1287
1288 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1289 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1290 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1291 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1292 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1293
1294 <ul>
1295
1296 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1297 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1298 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1299 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1300 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1301 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1302 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1303 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1304
1305 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1306 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1307 gang.</li>
1308
1309 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1310 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1311 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1312 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1313 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1314 måte.</li>
1315
1316 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1317 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1318
1319 </ul>
1320
1321 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1322 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1323
1324 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1325 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1326 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1327 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1328 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1329 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1330 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1331 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1332 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1333 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1334 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1335 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1336 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1337 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1338 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1339 kontrolleres på nytt.</p>
1340
1341 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1342 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1343 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1344 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1345 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1346 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1347 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1348 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1349 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1350 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1351 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1352 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1353 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1354 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1355 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1356 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1357 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1358 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1359 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1360 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1361 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1362 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1363
1364 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1365
1366 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1367 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1368 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1369 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1370 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1371 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1372 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1373 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1374 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1375 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1376 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1377 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1378
1379 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1380 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1381 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1382 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1383 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1384
1385 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1386
1387 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1388 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1389 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1390 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1391 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1392 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1393 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1394 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1395 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1396 USA.</p>
1397
1398 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1399 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1400 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1401 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1402 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1403 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1404 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1405 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1406 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1407 problemene.</p>
1408
1409 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1410
1411 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1412 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1413 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1414 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1415 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1416 fri programvare.</p>
1417
1418 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1419 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1420 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1421 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1422 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1423 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1424 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1425 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1426 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1427 et fri programvaresystem.</p>
1428
1429 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1430 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1431 bør vurderes nøye.</p>
1432
1433 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1434 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1435 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1436 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1437 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1438 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1439 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1440 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1441 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1442 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1443 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1444 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1445 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1446 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1447 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1448
1449 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1450 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1451 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1452 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1453 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1454 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1455
1456 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1457 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1458 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1459 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1460
1461 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1462 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1463 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1464 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1465 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1466 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1467 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1468 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1469 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1470 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1471 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1472 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1473 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1474 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1475
1476 <p><strong>Referanser</strong></p>
1477
1478 <ul>
1479
1480 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1481 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1482 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1483 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1484
1485 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1486 fri programvare
1487 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1488
1489 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1490 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1491
1492 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1493 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1494
1495 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1496 elektroniske valgsystemer må være
1497 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1498
1499 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1500 elektronisk stemmegivingssystem
1501 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1502
1503 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1504 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1505
1506 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1507 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1508 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1509 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1510
1511 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1512 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1513
1514 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1515 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1516 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1517 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1518
1519 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1520 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1521 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1522
1523 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1524 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1525
1526 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1527 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1528
1529 </ul>
1530 </blockquote>
1531
1532 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1533 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1534 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1535 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1536 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1537 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1538
1539       </div>
1540       <div class="tags">
1541
1542
1543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1544
1545
1546       </div>
1547     </div>
1548     <div class="padding"></div>
1549
1550     <div class="entry">
1551       <div class="title">
1552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1553       </div>
1554       <div class="date">
1555         25th July 2012
1556       </div>
1557       <div class="body">
1558         <p>DIFI har
1559 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1560 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1561 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1562 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1563 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1564 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1565 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1566 frie og åpne standarder.</p>
1567
1568 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1569 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1570 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1571 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1572 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1573 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1574 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1575 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1576
1577 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1578 kommentaren er oppdatert) i følge
1579 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1580 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1581 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1582 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1583 selv, men ser at
1584 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1585 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1586 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1587 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1588 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1589 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1590 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1591 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1592 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1593
1594       </div>
1595       <div class="tags">
1596
1597
1598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1599
1600
1601       </div>
1602     </div>
1603     <div class="padding"></div>
1604
1605     <div class="entry">
1606       <div class="title">
1607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1608       </div>
1609       <div class="date">
1610         21st July 2012
1611       </div>
1612       <div class="body">
1613         <p>I reported earlier that I am working on
1614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1615 norwegian version</a> of the book
1616 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1617 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1618 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1619 PDF and EPUB version of this book are available from
1620 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1621
1622 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1623 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1624 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1625 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1626 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1627 bottom of the github project page.  There is still room for more
1628 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1629 you got time and are willing to help make this book make it to
1630 print. :)</p>
1631
1632 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1633 translations, if you want the book to be available in your
1634 language.</p>
1635
1636       </div>
1637       <div class="tags">
1638
1639
1640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1641
1642
1643       </div>
1644     </div>
1645     <div class="padding"></div>
1646
1647     <div class="entry">
1648       <div class="title">
1649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1650       </div>
1651       <div class="date">
1652         16th July 2012
1653       </div>
1654       <div class="body">
1655         <p>I am currently working on a
1656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1657 to translate</a> the book
1658 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1659 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1660 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1661 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1662 this to work well the docbook source document need to be properly
1663 tagged.  The source files of this project is available from
1664 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1665
1666 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1667 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1668 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1669 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1670 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1671 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1672 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1673 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1674 send pull requests with fixes. :)</p>
1675
1676       </div>
1677       <div class="tags">
1678
1679
1680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1681
1682
1683       </div>
1684     </div>
1685     <div class="padding"></div>
1686
1687     <div class="entry">
1688       <div class="title">
1689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1690       </div>
1691       <div class="date">
1692         15th July 2012
1693       </div>
1694       <div class="body">
1695         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1696 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1697 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1698 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1699 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1700 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1701 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1703 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1704 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1705 oversettelse.</p>
1706
1707 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1708 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1709 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1710 "fri bar"».</p>
1711
1712 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1713
1714 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1715 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1716 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1717 lille folder om temaet</a>.</p>
1718
1719       </div>
1720       <div class="tags">
1721
1722
1723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1724
1725
1726       </div>
1727     </div>
1728     <div class="padding"></div>
1729
1730     <div class="entry">
1731       <div class="title">
1732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1733       </div>
1734       <div class="date">
1735         11th July 2012
1736       </div>
1737       <div class="body">
1738         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1739 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1740 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1741 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1742 representanter fikk en norsk utgave av boken
1743 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1744 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1745 prioritere utvikling i
1746 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1747 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1748 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1749 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1750 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1751 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1752 i debatten.</p>
1753
1754 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1755 trykking med en av de mange
1756 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1757 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1758 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1759 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1760 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1761 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1762 Newth</a> og
1763 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1764 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1765 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1766 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1767 trykketjenester til prosjektet.</p>
1768
1769 <p>Jeg har satt opp
1770 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1771 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1772 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1773 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1774 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1775 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1776 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1777 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1778 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1779 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1780 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1781 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1782 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1783 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1784 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1785 gjennomføre oversettelsen.</p>
1786
1787 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1788 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1789 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1790 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1791 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1792 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1793 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1794 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1795 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1796 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1797
1798 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1799 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1800 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1801
1802       </div>
1803       <div class="tags">
1804
1805
1806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1807
1808
1809       </div>
1810     </div>
1811     <div class="padding"></div>
1812
1813     <div class="entry">
1814       <div class="title">
1815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1816       </div>
1817       <div class="date">
1818          5th July 2012
1819       </div>
1820       <div class="body">
1821         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1823 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1824 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1825 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1826 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1827 Postjournal</a>.
1828 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1829 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1830 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1831
1832 <table border="1">
1833 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1834 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1835 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1836 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1837 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1838 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1839 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1840 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1841 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1842 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1843 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1844 </table>
1845
1846 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1847 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1848 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1849 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1850 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1851
1852 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1853
1854 <p><blockquote>
1855 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1856 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1857
1858 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1859 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1860 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1861 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1862
1863 <hr/>
1864
1865 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1866 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1867
1868 <p>Hei</p>
1869
1870 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1871 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1872 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1873 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1874 </blockquote></p>
1875
1876 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1877 <p><blockquote>
1878 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1879 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1880
1881 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1882 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1883 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1884 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1885 leveringfrekvens?</p>
1886
1887 <hr>
1888 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1889 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1890
1891 <p>Hei!</p>
1892
1893 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1894 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1895 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1896 leveringsfrekvens.</p>
1897 </blockquote></p>
1898
1899 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1900 <p><blockquote>
1901 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1902 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1903
1904 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1905 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1906 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1907 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1908 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1909
1910 <hr/>
1911
1912 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1913 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1914
1915 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1916 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1917 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1918 gikk tapt.</p>
1919
1920 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1921
1922 <hr/>
1923 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1924 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1925
1926 <p>Hei!</p>
1927
1928 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1929 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1930 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1931 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1932 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1933 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1934 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1935 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1936 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1937 plass de manglende journalene.</p>
1938
1939 </blockquote></p>
1940
1941
1942 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1943 <p><blockquote>
1944 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1945 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1946
1947 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1948 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1949 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1950 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1951 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1952
1953 <hr/>
1954
1955 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1956 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1957
1958 <p>Hei,</p>
1959
1960 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1961 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1962 </blockquote></p>
1963
1964 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1965 <p><blockquote>
1966 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1967 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1968
1969
1970 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1971 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1972 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1973 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1974 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1975 leveringfrekvens?</p>
1976
1977 <hr>
1978
1979 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1980 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1981
1982 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1983
1984 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1985
1986 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1987 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1988 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1989
1990 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1991 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1992 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1993 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1994 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1995
1996 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1997 </blockquote></p>
1998
1999 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2000 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2001 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2002 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2003
2004       </div>
2005       <div class="tags">
2006
2007
2008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2009
2010
2011       </div>
2012     </div>
2013     <div class="padding"></div>
2014
2015     <div class="entry">
2016       <div class="title">
2017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2018       </div>
2019       <div class="date">
2020          4th July 2012
2021       </div>
2022       <div class="body">
2023         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2024 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2025 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2026
2027 <p><blockquote>
2028 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2029 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2030 <br>To: Petter Reinholdtsen
2031 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2032    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2033 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2034
2035 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2036 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2037 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2038
2039 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2040 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2041 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2042 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2043 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2044 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2045 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2046 konsesjonen.</p>
2047
2048 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2049 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2050 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2051 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2052
2053 <p>Mvh</p>
2054
2055 <p>Arve Lindboe</p>
2056
2057 <p>rådgiver,
2058 <br>Medietilsynet</p>
2059 </blockquote></p>
2060
2061 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2062 krypteringen av Frikanalen.</p>
2063
2064       </div>
2065       <div class="tags">
2066
2067
2068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2069
2070
2071       </div>
2072     </div>
2073     <div class="padding"></div>
2074
2075     <div class="entry">
2076       <div class="title">
2077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2078       </div>
2079       <div class="date">
2080          3rd July 2012
2081       </div>
2082       <div class="body">
2083         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2084 project (Norwegian version of
2085 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2086 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2087 a problem with the municipalities using
2088 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2089 problem report to the government, the email From: address is set to
2090 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2091 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2092 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2093 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2094 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2095 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2096 send an automatic reply to report that the message has been received,
2097 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2098 the From: header.</p>
2099
2100 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2101 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2102 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2103 this would make it impossible for us to discover when there are
2104 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2105 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2106 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2107 behaviour.</p>
2108
2109 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2110 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2111 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2112 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2113 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2114 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2115 (at) nuug.no</a>.</p>
2116
2117       </div>
2118       <div class="tags">
2119
2120
2121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2122
2123
2124       </div>
2125     </div>
2126     <div class="padding"></div>
2127
2128     <div class="entry">
2129       <div class="title">
2130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2131       </div>
2132       <div class="date">
2133          1st July 2012
2134       </div>
2135       <div class="body">
2136         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2137 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2138 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2139 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2140 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2141 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2142 til å lansere en
2143 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2144 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2145 som er basert på Silverlight.</p>
2146
2147 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2148 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2149 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2150 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2151 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2152 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2153 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2154 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2155 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2156 langt.</p>
2157
2158 <p><blockquote>
2159
2160 <p>From: Petter Reinholdtsen
2161 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2162 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2163 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2164 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2165
2166 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2167 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2168 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2169 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2170 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2171 gratis.</p>
2172
2173 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2174
2175 <p><blockquote>
2176   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2177   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2178   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2179   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2180   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2181   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2182   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2183   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2184   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2185   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2186   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2187   vil gjelde fram til midten av 2010.
2188 </blockquote></p>
2189
2190 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2191 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2192 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2193 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2194 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2195
2196 <p>--
2197 <br>Vennlig hilsen
2198 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2199 </blockquote></p>
2200
2201 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2202 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2203
2204 <p><blockquote>
2205 <p>From: post (at) rikstv.no
2206 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2207 <br>To: Petter Reinholdtsen
2208 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2209
2210 <p>Takk for din henvendelse</p>
2211
2212 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2213 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2214 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2215 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2216
2217 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2218 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2219 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2220 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2221
2222 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2223 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2224
2225 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2226
2227 <p>Ha en fin dag.</p>
2228
2229 <p>Med vennlig hilsen
2230 <br>Thomas Eikeland
2231 <br>RiksTV AS
2232 <br>Kundeservice
2233 <br>Telefonnummer: 09595
2234 <br>www.rikstv.no</p>
2235 </blockquote></p>
2236
2237 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2238 fulgte opp med en ny epost:</p>
2239
2240 <p><blockquote>
2241 <p>From: Petter Reinholdtsen
2242 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2243 <br>To: post (at) rikstv.no
2244 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2245
2246 <p>[Thomas Eikeland]
2247 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2248
2249 <p>Takk for svaret.</p>
2250
2251 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2252 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2253 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2254 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2255 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2256
2257 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2258 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2259
2260 <ul>
2261
2262 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2263    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2264    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2265
2266 </ul>
2267
2268 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2269 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2270 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2271 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2272 <br>&gt;
2273 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2274 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2275
2276 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2277 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2278 etter 2010.</p>
2279
2280 <p>--
2281 <br>Vennlig hilsen
2282 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2283 </blockquote></p>
2284
2285 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2286
2287 <p><blockquote>
2288 <p>From: Arthur Garnes
2289 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2290 <br>To: Petter Reinholdtsen
2291 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2292
2293 <p>Hei,</p>
2294
2295 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2296 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2297
2298 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2299 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2300 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2301 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2302 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2303 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2304 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2305 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2306 kostnadene.</p>
2307
2308 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2309 kontakt.</p>
2310
2311 <p>Med vennlig hilsen
2312 <br>Arthur Garnes
2313 <br>Product Manager</p>
2314
2315 <p>Mobil:     +47 98234224
2316 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2317 <br>RiksTV AS
2318 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2319 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2320
2321 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2322
2323 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2324 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2325 it contains is confidential and intended only for the right
2326 addressee.</p>
2327 </blockquote></p>
2328
2329 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2330 opp.</p>
2331
2332       </div>
2333       <div class="tags">
2334
2335
2336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2337
2338
2339       </div>
2340     </div>
2341     <div class="padding"></div>
2342
2343     <div class="entry">
2344       <div class="title">
2345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2346       </div>
2347       <div class="date">
2348         29th June 2012
2349       </div>
2350       <div class="body">
2351         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2352 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2353 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2354 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2355 for hele teksten.</p>
2356
2357 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2358
2359 <p><blockquote>
2360 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2361
2362 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2363 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2364 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2365 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2366 hele offentlig sektor i
2367 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2368 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2369 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2370 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2371 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2372 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2373
2374 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2375 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2376 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2377 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2378 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2379 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2380 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2381 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2382 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2383 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2384 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2385 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2386 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2387 best.</p>
2388
2389 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2390 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2391
2392 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2393 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2394 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2395 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2396 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2397 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2398 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2399 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2400 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2401 </blockquote></p>
2402
2403 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2404 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2405 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2406 høringsuttalelser til høringen.</p>
2407
2408 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2409 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2410 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2411 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2412
2413
2414       </div>
2415       <div class="tags">
2416
2417
2418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2419
2420
2421       </div>
2422     </div>
2423     <div class="padding"></div>
2424
2425     <div class="entry">
2426       <div class="title">
2427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2428       </div>
2429       <div class="date">
2430         27th June 2012
2431       </div>
2432       <div class="body">
2433         <p>Den norske
2434 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2435 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2436 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2437 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2438 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2439 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2440 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2441 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2442 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2443 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2444 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2445 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2446 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2447 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2448 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2449 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2450 forespørsel.</p>
2451
2452 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2453 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2454 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2455 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2456 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2457 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2458 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2459 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2460 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2461 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2462 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2463 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2464 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2465 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2466 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2467 stor grad ikke skjer.</p>
2468
2469 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2470 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2471 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2472 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2473 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2474 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2475 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2476 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2477 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2478 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2479 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2480 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2481 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2482 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2483 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2484 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2485 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2486 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2487 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2488
2489 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2490 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2491 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2492 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2493 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2494 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2495 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2496 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2497
2498 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2499 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2500 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2501 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2502 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2503 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2504 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2505 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2506 trengs det programører. :)</p>
2507
2508 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2509 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2510 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2511 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2512 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2513
2514       </div>
2515       <div class="tags">
2516
2517
2518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2519
2520
2521       </div>
2522     </div>
2523     <div class="padding"></div>
2524
2525     <div class="entry">
2526       <div class="title">
2527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2528       </div>
2529       <div class="date">
2530         15th June 2012
2531       </div>
2532       <div class="body">
2533         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2534 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2535 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2536 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2537 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2538 lager en
2539 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2540 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2541 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2542 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2543 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2544 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2545 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2546 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2547
2548 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2549 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2550 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2551 Doffin</a> følgende:</p>
2552
2553 <p><blockquote>
2554
2555 <p>Opphavsrett mv</p>
2556
2557 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2558 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2559 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2560 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2561 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2562
2563 </blockquote></p>
2564
2565 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2566 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2567 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2568 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2569 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2570 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2571 informasjonen allerede er publisert.</p>
2572
2573       </div>
2574       <div class="tags">
2575
2576
2577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2578
2579
2580       </div>
2581     </div>
2582     <div class="padding"></div>
2583
2584     <div class="entry">
2585       <div class="title">
2586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2587       </div>
2588       <div class="date">
2589         10th June 2012
2590       </div>
2591       <div class="body">
2592         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2593 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2594 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2595 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2596 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2597 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2598 etater.</p>
2599
2600 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2601 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2602 opp</a> ved hjelp av
2603 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2604 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2605 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2606
2607 <p><table border="1">
2608 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2609 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2610 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2611 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2612 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2613 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2614 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2615 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2616 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2617 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2618 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2619 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2620 </table></p>
2621
2622 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2623 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2624 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2625 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2626 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2627 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2628 dag beregnet fra
2629 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2630 Scraperwiki-database</a>:</p>
2631
2632 <p><table border="1">
2633
2634 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2635 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2636 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2637 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2638 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2639 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2640 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2641 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2642 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2643 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2644 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2645 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2646 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2647 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2648 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2649
2650 </table></p>
2651
2652 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2653 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2654 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2655 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2656
2657 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2658 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2659 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2660 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2661
2662       </div>
2663       <div class="tags">
2664
2665
2666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2667
2668
2669       </div>
2670     </div>
2671     <div class="padding"></div>
2672
2673     <div class="entry">
2674       <div class="title">
2675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2676       </div>
2677       <div class="date">
2678          6th June 2012
2679       </div>
2680       <div class="body">
2681         <p>A few days ago
2682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2683 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2684 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2685 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2686 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2687 code for HP, Dell and IBM
2688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2689 2009</a>, I got inspired and wrote
2690 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2691 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2692 support status and get a machine readable result back.</p>
2693
2694 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2695 output:
2696
2697 <blockquote><pre>
2698 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2699 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2700 %
2701 </pre></blockquote>
2702
2703 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2704 support for other vendors.  The python source is available on
2705 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2706
2707       </div>
2708       <div class="tags">
2709
2710
2711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2712
2713
2714       </div>
2715     </div>
2716     <div class="padding"></div>
2717
2718     <div class="entry">
2719       <div class="title">
2720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2721       </div>
2722       <div class="date">
2723          1st June 2012
2724       </div>
2725       <div class="body">
2726         <p>A few years ago I wrote
2727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2728 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2729 I have learned from colleges here at the
2730 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2731 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2732 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2733 readable information about the support status.  This perl code
2734 demonstrate how to do it:</p>
2735
2736 <p><pre>
2737 use strict;
2738 use warnings;
2739 use SOAP::Lite;
2740 use Data::Dumper;
2741 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2742 my $App = 'test';
2743 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2744 my ($deal, $latest, @dates);
2745 my $s = SOAP::Lite
2746     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2747     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2748     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2749     ;
2750 my $a = $s->GetAssetInformation(
2751     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2752     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2753     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2754 );
2755 print Dumper($a -> result) ;
2756 </pre></p>
2757
2758 <p>The output can look like this:</p>
2759
2760 <p><pre>
2761 $VAR1 = {
2762           'Asset' => {
2763                      'Entitlements' => {
2764                                        'EntitlementData' => [
2765                                                             {
2766                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2767                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2768                                                               'Provider' => '',
2769                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2770                                                               'DaysLeft' => '0'
2771                                                             },
2772                                                             {
2773                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2774                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2775                                                               'Provider' => '',
2776                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2777                                                               'DaysLeft' => '0'
2778                                                             },
2779                                                             {
2780                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2781                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2782                                                               'Provider' => '',
2783                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2784                                                               'DaysLeft' => '0'
2785                                                             }
2786                                                           ]
2787                                      },
2788                      'AssetHeaderData' => {
2789                                           'SystemModel' => 'GX620',
2790                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2791                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2792                                           'Buid' => '2323',
2793                                           'Region' => 'Europe',
2794                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
2795                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
2796                                         }
2797                    }
2798         };
2799 </pre></p>
2800
2801 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2802 service outside the
2803 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2804 documentation</a>, and according to
2805 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2806 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2807 scraping HTML pages. :)</p>
2808
2809 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2810 you know of one, drop me an email. :)</p>
2811
2812       </div>
2813       <div class="tags">
2814
2815
2816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2817
2818
2819       </div>
2820     </div>
2821     <div class="padding"></div>
2822
2823     <div class="entry">
2824       <div class="title">
2825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2826       </div>
2827       <div class="date">
2828         26th May 2012
2829       </div>
2830       <div class="body">
2831         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2832 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2833 government.  I just sent him an email to let him know that his
2834 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2835 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2836
2837 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2838 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2839 comment:</p>
2840
2841 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2842 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2843 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2844 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2845 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2846 </blockquote></p>
2847
2848 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2849 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2850 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2851 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2852 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2853 existing document need to be converted from one of the MS Office
2854 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2855 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2856 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2857 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2858 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2859 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2860 of wasted effort.</p>
2861
2862 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2863 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2864 minutes converting to ODF. :)</p>
2865
2866 <p>See
2867 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2868 and
2869 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2870 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2871 </blockquote></p>
2872
2873       </div>
2874       <div class="tags">
2875
2876
2877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2878
2879
2880       </div>
2881     </div>
2882     <div class="padding"></div>
2883
2884     <div class="entry">
2885       <div class="title">
2886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2887       </div>
2888       <div class="date">
2889         21st May 2012
2890       </div>
2891       <div class="body">
2892         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2893 standardkatalog v3.1 blitt
2894 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2895 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2896 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2897 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2898 er
2899 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2900 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2901 med sin blinde kone blant annet
2902 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2903 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2904
2905 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2906 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2907 grunnlag:</p>
2908
2909 <p><blockquote>
2910 <p>Bruk av fri programvare
2911
2912 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2913 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2914 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2915 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2916 universelt utformet."</p>
2917
2918 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2919 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2920 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2921 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2922 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2923 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2924
2925 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2926 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2927 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2928 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2929 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2930 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2931 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2932 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2933 programvareleverandør/produsent.</p>
2934
2935 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2936 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2937 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2938
2939 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2940 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2941 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2942 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2943 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2944 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2945 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2946
2947 </blockquote></p>
2948
2949 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2950 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2951 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2952 fungerer fint også for blinde.</p>
2953
2954 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2955 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2956 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2957 utmerket for blinde.</p>
2958
2959       </div>
2960       <div class="tags">
2961
2962
2963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2964
2965
2966       </div>
2967     </div>
2968     <div class="padding"></div>
2969
2970     <div class="entry">
2971       <div class="title">
2972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2973       </div>
2974       <div class="date">
2975         15th May 2012
2976       </div>
2977       <div class="body">
2978         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2979 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2980 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2981 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2982 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2983 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2984 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2985 = uinteressant"</a>.</p>
2986
2987 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2988 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2989 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2990 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2991 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2992
2993 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2994 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2995 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2996 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2997 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2998 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2999 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3000 har i dag fokus på Linux.</p>
3001
3002       </div>
3003       <div class="tags">
3004
3005
3006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3007
3008
3009       </div>
3010     </div>
3011     <div class="padding"></div>
3012
3013     <div class="entry">
3014       <div class="title">
3015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3016       </div>
3017       <div class="date">
3018         27th April 2012
3019       </div>
3020       <div class="body">
3021         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3022 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3023 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3024 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3025 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3026 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3027 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3028 sider med innspill</a>.</p>
3029
3030       </div>
3031       <div class="tags">
3032
3033
3034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3035
3036
3037       </div>
3038     </div>
3039     <div class="padding"></div>
3040
3041     <div class="entry">
3042       <div class="title">
3043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3044       </div>
3045       <div class="date">
3046         22nd April 2012
3047       </div>
3048       <div class="body">
3049         <p>I
3050 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3051 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3052 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3053 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3054 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3055 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3056
3057 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3058 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3059 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3060 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3061 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3062 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3063 git</a>.</p>
3064
3065 <p>På
3066 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3067 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3068 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3069 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3070 til å ta en sniktitt.</p>
3071
3072       </div>
3073       <div class="tags">
3074
3075
3076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3077
3078
3079       </div>
3080     </div>
3081     <div class="padding"></div>
3082
3083     <div class="entry">
3084       <div class="title">
3085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3086       </div>
3087       <div class="date">
3088         19th April 2012
3089       </div>
3090       <div class="body">
3091         <p>Here in Norway, the
3092 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3093 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3094 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3095 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3096 government.  When the directory was created, the people behind it made
3097 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3098 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3099 to the government.  Free software and non-free software could compete
3100 on the same level.</p>
3101
3102 <p>But recently, some standards with RAND
3103 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3104 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3105 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3106 standard specifications with RAND terms often block free software from
3107 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3108 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3109 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3110 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3111 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3112 definition, users of free software do not need to register their use.
3113 So counting users or units is not possible for free software projects.
3114 And given that people will use the software without handing any money
3115 to the author, it is not really economically possible for a free
3116 software author to pay a small amount of money to license the rights
3117 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3118 in these situations is that free software are locked out from
3119 implementing standards with RAND terms.</p>
3120
3121 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3122 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3123 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3124 software developers are working in a global market, it does not really
3125 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3126 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3127 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3128 attention to these issues in the future.</p>
3129
3130 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3131 from Simon Phipps
3132 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3133 Not So Reasonable?</a>).</p>
3134
3135 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3136 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3137 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3138 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3139 can only urge Norwegian users to do the same for
3140 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3141 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3142 It proposes to require video conferencing standards including
3143 specifications with RAND terms.</p>
3144
3145       </div>
3146       <div class="tags">
3147
3148
3149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3150
3151
3152       </div>
3153     </div>
3154     <div class="padding"></div>
3155
3156     <div class="entry">
3157       <div class="title">
3158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3159       </div>
3160       <div class="date">
3161         13th April 2012
3162       </div>
3163       <div class="body">
3164         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3165 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3166 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3167 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3168 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3169
3170       </div>
3171       <div class="tags">
3172
3173
3174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3175
3176
3177       </div>
3178     </div>
3179     <div class="padding"></div>
3180
3181     <div class="entry">
3182       <div class="title">
3183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3184       </div>
3185       <div class="date">
3186         13th March 2012
3187       </div>
3188       <div class="body">
3189         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3190 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3191 er tilgjengelige allerede og
3192 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3193 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3194 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3195 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3196 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3197 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3198 likevel.</p>
3199
3200       </div>
3201       <div class="tags">
3202
3203
3204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3205
3206
3207       </div>
3208     </div>
3209     <div class="padding"></div>
3210
3211     <div class="entry">
3212       <div class="title">
3213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3214       </div>
3215       <div class="date">
3216          6th August 2011
3217       </div>
3218       <div class="body">
3219         <p>Via
3220 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3221 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3222 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3223 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3224 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3225 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3226 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3227 en befinner seg.</p>
3228
3229 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3230 NUUG en
3231 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3232 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3233
3234       </div>
3235       <div class="tags">
3236
3237
3238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3239
3240
3241       </div>
3242     </div>
3243     <div class="padding"></div>
3244
3245     <div class="entry">
3246       <div class="title">
3247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3248       </div>
3249       <div class="date">
3250         21st July 2011
3251       </div>
3252       <div class="body">
3253         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3254 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3255 siden
3256 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3257 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3258 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3259 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3260 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3261
3262 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3263 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3264 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3265 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3266 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3267 datasettene kan brukes.</p>
3268
3269 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3270 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3271 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3272 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3273 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3274 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3275 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3276 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3277 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3278 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3279 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3280 men har ikke funnet tid til det.</p>
3281
3282 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3283 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3284 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3285 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3286 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3287
3288       </div>
3289       <div class="tags">
3290
3291
3292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3293
3294
3295       </div>
3296     </div>
3297     <div class="padding"></div>
3298
3299     <div class="entry">
3300       <div class="title">
3301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3302       </div>
3303       <div class="date">
3304         20th May 2011
3305       </div>
3306       <div class="body">
3307         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3308 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3309 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3310 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3311 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3312 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3313 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3314 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3315 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3316 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3317 med FiksGataMi.</p>
3318
3319 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3320 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3321 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3322 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3323 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3324 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3325 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3326 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3327
3328 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3329 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3330 skrapeprosjektet
3331 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3332 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3333 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3334 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3335 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3336 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3337 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3338 relevant informasjon er
3339 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3340 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3341 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3342 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3343 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3344
3345 <p>Første
3346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3347 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3348 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3349 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3350 forannevnte, eller den polske
3351 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3352
3353 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3354 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3355 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3356 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3357 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3358
3359       </div>
3360       <div class="tags">
3361
3362
3363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3364
3365
3366       </div>
3367     </div>
3368     <div class="padding"></div>
3369
3370     <div class="entry">
3371       <div class="title">
3372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3373       </div>
3374       <div class="date">
3375         16th January 2011
3376       </div>
3377       <div class="body">
3378         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3379 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3380 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3381 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3382 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3383 the Wikipedia article on
3384 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3385 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3386 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3387 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3388 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3389 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3390 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3391 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3392 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3393 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3394 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3395 Safari can install plugins to get it.</p>
3396
3397 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3398 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3399 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3400 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3401 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3402 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3403 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3404 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3405 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3406 from last week</a>.</p>
3407
3408 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3409 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3410 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3411 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3412 was without royalties and license terms, check out
3413 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3414 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3415
3416 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3417 available from
3418 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3419 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3420 similar list for WebM nor H.264.</p>
3421
3422 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3423 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3424 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3425 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3426
3427       </div>
3428       <div class="tags">
3429
3430
3431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3432
3433
3434       </div>
3435     </div>
3436     <div class="padding"></div>
3437
3438     <div class="entry">
3439       <div class="title">
3440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3441       </div>
3442       <div class="date">
3443         11th January 2011
3444       </div>
3445       <div class="body">
3446         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3447 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3448 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3449 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3450 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3451 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3452 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3453 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3454
3455 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3456 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3457 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3458 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3459 ansvarlig.</p>
3460
3461 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3462 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3463 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3464
3465 <p><blockquote><pre>
3466 Fra: Petter Reinholdtsen
3467 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3468 Til: info (at) stortinget.no
3469 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3470
3471 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3472 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3473 Stortinget?
3474
3475 Vennlig hilsen,
3476 --
3477 Petter Reinholdtsen
3478 </pre></blockquote></p>
3479
3480 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3481
3482 <p><blockquote><pre>
3483 From: Postmottak Informasjonshjornet
3484 To: Petter Reinholdtsen
3485 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3486 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3487
3488 Hei.
3489 Takk for henvendelsen.
3490
3491 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3492 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3493 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3494 funksjon.
3495 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3496
3497 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3498 har vært behandlet i Stortinget.
3499
3500 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3501 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3502 utskrift.
3503
3504 Med vennlig hilsen
3505 Elin B. Relander Tømte
3506 Stortingets Informasjonsseksjon
3507 tlf 23313596
3508
3509 www.stortinget.no
3510 www.tinget.no
3511 </pre></blockquote></p>
3512
3513 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3514 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3515 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3516 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3517 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3518 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3519
3520       </div>
3521       <div class="tags">
3522
3523
3524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3525
3526
3527       </div>
3528     </div>
3529     <div class="padding"></div>
3530
3531     <div class="entry">
3532       <div class="title">
3533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3534       </div>
3535       <div class="date">
3536         29th November 2010
3537       </div>
3538       <div class="body">
3539         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3540 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3541 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3542 really look forward to seeing all the good people working on the
3543 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3544 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3545
3546 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3547 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3548 will hold its
3549 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3550 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3551 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3552 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3553 vote this year.</p>
3554
3555       </div>
3556       <div class="tags">
3557
3558
3559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3560
3561
3562       </div>
3563     </div>
3564     <div class="padding"></div>
3565
3566     <div class="entry">
3567       <div class="title">
3568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3569       </div>
3570       <div class="date">
3571         20th November 2010
3572       </div>
3573       <div class="body">
3574         <p>Answering
3575 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3576 call from the Gnash project</a> for
3577 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3578 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3579 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3580 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3581 releases out more often.</p>
3582
3583 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3584 I have considered setting up a <a
3585 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3586 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3587 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3588 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3589 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3590 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3591 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3592 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3593 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3594 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3595 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3596 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3597
3598       </div>
3599       <div class="tags">
3600
3601
3602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3603
3604
3605       </div>
3606     </div>
3607     <div class="padding"></div>
3608
3609     <div class="entry">
3610       <div class="title">
3611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3612       </div>
3613       <div class="date">
3614         10th November 2010
3615       </div>
3616       <div class="body">
3617         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3618 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3619 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3620 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3621 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3622 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3623 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3624
3625 Selve teksten finner en på bloggen til
3626 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3627
3628 <p><blockquote>
3629 <p>Copying is not theft.
3630 <br>Stealing a thing leaves one less left
3631 <br>Copying it makes one thing more;
3632 <br>that's what copying's for.</p>
3633
3634 <p>Copying is not theft.
3635 <br>If I copy yours you have it too
3636 <br>One for me and one for you
3637 <br>That's what copies can do</p>
3638
3639 <p>If I steal your bicycle
3640 <br>you have to take the bus,
3641 <br>but if I just copy it
3642 <br>there's one for each of us!</p>
3643
3644 <p>Making more of a thing,
3645 <br>that is what we call "copying"
3646 <br>Sharing ideas with everyone
3647 <br>That's why copying
3648 <br>is
3649 <br>FUN!</p>
3650 </blockquote></p>
3651
3652 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3653 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3654
3655 <p><blockquote>
3656 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3657 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3658 <br>Kopier den og det er ting til.
3659 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3660
3661 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3662 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3663 <br>En for meg og en for deg.
3664 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3665
3666 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3667 <br>så må du ta bussen,
3668 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3669 <br>så får vi hver vår!</p>
3670
3671 <p>Lage mer av en ting,
3672 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3673 <br>Deler ideer med enhver
3674 <br>Det er derfor kopiering
3675 <br>er
3676 <br>MORSOMT!</p>
3677 </blockquote></p>
3678
3679 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3680 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3681 (at) nuug.no.</p>
3682
3683       </div>
3684       <div class="tags">
3685
3686
3687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3688
3689
3690       </div>
3691     </div>
3692     <div class="padding"></div>
3693
3694     <div class="entry">
3695       <div class="title">
3696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3697       </div>
3698       <div class="date">
3699          7th November 2010
3700       </div>
3701       <div class="body">
3702         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3703 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3704 supposed provide a school with all the services and user applications
3705 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3706 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3707 working using this DVD.</p>
3708
3709 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3710 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3711 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3712 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3713 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3714 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3715 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3716
3717 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3718 the default installation to save space on the DVD, believing that
3719 those needing these applications are few and can get them from the
3720 Debian archive.</p>
3721
3722 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3723 were using most space.  A few large packages are well know;
3724 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3725 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3726 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3727 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3728 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3729 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3730 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3731 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3732 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3733 free X driver should work.</p>
3734
3735 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3736 desktop packages as well as the language specific packages making the
3737 DVD more useful again.</p>
3738
3739       </div>
3740       <div class="tags">
3741
3742
3743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3744
3745
3746       </div>
3747     </div>
3748     <div class="padding"></div>
3749
3750     <div class="entry">
3751       <div class="title">
3752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3753       </div>
3754       <div class="date">
3755         19th October 2010
3756       </div>
3757       <div class="body">
3758         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3759 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3760 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3761 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3762 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3763 AVM2 flash files.</p>
3764
3765 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3766 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3767 following text:</P>
3768
3769 <p><blockquote>
3770
3771   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3772   only if 10 other people will do the same."</p>
3773
3774   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3775
3776   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3777
3778   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3779   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3780   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3781   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3782   days. The project web page is available from
3783   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3784   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3785   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3786
3787   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3788   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3789   to get this to happen.</p>
3790
3791   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3792   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3793
3794 </blockquote></p>
3795
3796 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
3797 people will participate to make this happen.  The more money the
3798 project gets, the more features it can develop using these funds.
3799 :)</p>
3800
3801       </div>
3802       <div class="tags">
3803
3804
3805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3806
3807
3808       </div>
3809     </div>
3810     <div class="padding"></div>
3811
3812     <div class="entry">
3813       <div class="title">
3814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3815       </div>
3816       <div class="date">
3817         17th October 2010
3818       </div>
3819       <div class="body">
3820         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3821 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3822 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3823 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3824 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3825 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3826 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3827 leveranser.</p>
3828
3829 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3830 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3831 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3832 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3833 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3834 støtter.</p>
3835
3836 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3837 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3838 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3839 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3840 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3841 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3842 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3843 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3844 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3845 fungere:</p>
3846
3847 <p><blockquote>
3848 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3849 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3850 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3851 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3852 </blockquote></p>
3853
3854 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3855 VT100-spesifikasjonen.</p>
3856
3857 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3858 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3859
3860 <p><blockquote>
3861 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3862 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3863 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3864 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3865 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3866 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3867 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3868 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3869 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3870 Opera 9, etc.
3871 </blockquote></p>
3872
3873 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3874 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3875 nettlesere?</p>
3876
3877 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3878 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3879 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3880 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3881 i anbudsutlysninger?</p>
3882
3883 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3884 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3885 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3886 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3887 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3888
3889       </div>
3890       <div class="tags">
3891
3892
3893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3894
3895
3896       </div>
3897     </div>
3898     <div class="padding"></div>
3899
3900     <div class="entry">
3901       <div class="title">
3902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3903       </div>
3904       <div class="date">
3905         14th October 2010
3906       </div>
3907       <div class="body">
3908         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3909 stemmer i debatten.</p>
3910
3911 <p><ul>
3912
3913 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3914   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3915   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3916   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3917
3918 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3919   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3920   oppdagelsen fra EFN.</li>
3921
3922 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3923   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3924   Dagbladet</li>
3925
3926 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3927   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3928
3929 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3930 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3931
3932 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3933   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3934   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3935   årene.</li>
3936
3937 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3938   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3939   Bjørn Remseth i EFN</li>
3940
3941 </ul></p>
3942
3943       </div>
3944       <div class="tags">
3945
3946
3947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3948
3949
3950       </div>
3951     </div>
3952     <div class="padding"></div>
3953
3954     <div class="entry">
3955       <div class="title">
3956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3957       </div>
3958       <div class="date">
3959          9th October 2010
3960       </div>
3961       <div class="body">
3962         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3963 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3964 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3965 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3966 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3967 programs using this perl library to allow one to control the
3968 robots.</p>
3969
3970 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3971 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3972 a few less important features too.</p>
3973
3974 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3975 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3976 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3977 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3978
3979 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3980 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3981 source or binary package:</p>
3982
3983 <p><ul>
3984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3987 </ul></p>
3988
3989 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3990 please let me know.</p>
3991
3992       </div>
3993       <div class="tags">
3994
3995
3996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3997
3998
3999       </div>
4000     </div>
4001     <div class="padding"></div>
4002
4003     <div class="entry">
4004       <div class="title">
4005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4006       </div>
4007       <div class="date">
4008          3rd October 2010
4009       </div>
4010       <div class="body">
4011         <p><ul>
4012
4013 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4014 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4015
4016 <li>Scanner looking under clothes
4017 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4018 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4019
4020 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4021 Webcasting</a> - interesting alternative for
4022 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4023 simple setup.
4024
4025 </ul></p>
4026
4027       </div>
4028       <div class="tags">
4029
4030
4031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4032
4033
4034       </div>
4035     </div>
4036     <div class="padding"></div>
4037
4038     <div class="entry">
4039       <div class="title">
4040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4041       </div>
4042       <div class="date">
4043          1st October 2010
4044       </div>
4045       <div class="body">
4046         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4047 talks</a> kringkastet på
4048 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4049 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4050 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4051 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4052 mine favoritter er
4053 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4054 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4055 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4056 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4057 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4058 undertekster.  Registrer deg på
4059 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4060 dag!</p>
4061
4062 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4063 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4064 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4065 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4066 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4067 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4068 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4069 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4070 ser i dag ut til å være
4071 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4072 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4073
4074       </div>
4075       <div class="tags">
4076
4077
4078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4079
4080
4081       </div>
4082     </div>
4083     <div class="padding"></div>
4084
4085     <div class="entry">
4086       <div class="title">
4087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4088       </div>
4089       <div class="date">
4090         15th September 2010
4091       </div>
4092       <div class="body">
4093         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4094 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4095 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4096 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4097 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4098 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4099 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4100
4101 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4102 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4103 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4104
4105 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4106 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4107 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4108 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4109 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4110 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4111 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4112 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4113
4114 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4115 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4116 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4117 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4118 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4119 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4120 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4121 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4122
4123       </div>
4124       <div class="tags">
4125
4126
4127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4128
4129
4130       </div>
4131     </div>
4132     <div class="padding"></div>
4133
4134     <div class="entry">
4135       <div class="title">
4136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4137       </div>
4138       <div class="date">
4139          9th September 2010
4140       </div>
4141       <div class="body">
4142         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4143 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4144 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4145 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4146 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4147 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4148 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4149 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4150 without asking for permissions that is at risk.
4151
4152 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4153 written:</p>
4154
4155 <blockquote>
4156 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4157 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4158 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4159 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4160 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4161
4162 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4163 standard.</p>
4164 </blockquote>
4165
4166 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4167 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4168 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4169 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4170
4171 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4172 read
4173 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4174 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4175 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4176 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4177 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4178 the issue.  The solution is to support the
4179 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4180 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4181 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4182
4183       </div>
4184       <div class="tags">
4185
4186
4187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4188
4189
4190       </div>
4191     </div>
4192     <div class="padding"></div>
4193
4194     <div class="entry">
4195       <div class="title">
4196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4197       </div>
4198       <div class="date">
4199          7th September 2010
4200       </div>
4201       <div class="body">
4202         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4203 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4204 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4205 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4206 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4207 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4208 som er tilgjengelig på
4209 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4210 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4211 kan kjøpe for penger får til.</p>
4212
4213 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4214 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4215 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4216 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4217 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4218 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4219 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4220 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4221 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4222 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4223
4224       </div>
4225       <div class="tags">
4226
4227
4228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4229
4230
4231       </div>
4232     </div>
4233     <div class="padding"></div>
4234
4235     <div class="entry">
4236       <div class="title">
4237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4238       </div>
4239       <div class="date">
4240          1st September 2010
4241       </div>
4242       <div class="body">
4243         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4244 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4245 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4246 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4247 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4248 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4249 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4250 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4251 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4252 compiling it into a perl program using the puic program from
4253 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4254 drive around.</p>
4255
4256 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4257 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4258
4259 <p><pre>
4260 use Spykee;
4261 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4262 my $host = (keys %robot)[0];
4263 my $spykee = Spykee->new();
4264 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4265 $spykee->left();
4266 sleep 2;
4267 $spykee->right();
4268 sleep 2;
4269 $spykee->forward();
4270 sleep 2;
4271 $spykee->back();
4272 sleep 2;
4273 $spykee->stop();
4274 </pre></p>
4275
4276 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4277 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4278 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4279 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4280 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4281 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4282 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4283 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4284 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4285 going. :).</p>
4286
4287 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4288 where to make it available first.  I will add a link to
4289 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4290 those that want to check back later to find it.</p>
4291
4292       </div>
4293       <div class="tags">
4294
4295
4296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4297
4298
4299       </div>
4300     </div>
4301     <div class="padding"></div>
4302
4303     <div class="entry">
4304       <div class="title">
4305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4306       </div>
4307       <div class="date">
4308         31st August 2010
4309       </div>
4310       <div class="body">
4311         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4312 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4313 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4314 behandling</a> i Stortinget.
4315 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4316 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4317
4318 <p>Håper det får flertall.</p>
4319
4320       </div>
4321       <div class="tags">
4322
4323
4324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4325
4326
4327       </div>
4328     </div>
4329     <div class="padding"></div>
4330
4331     <div class="entry">
4332       <div class="title">
4333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4334       </div>
4335       <div class="date">
4336         30th August 2010
4337       </div>
4338       <div class="body">
4339         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4340 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4341 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4342 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4343 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4344 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4345 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4346
4347 <pre>
4348 % ln foo bar
4349 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4350 %
4351 </pre>
4352
4353 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4354 system test code, but believe having working hard links is useful to
4355 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4356 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4357 nevertheless. :)</p>
4358
4359 <p>The latest version of the file system test code is available via
4360 git from
4361 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4362
4363       </div>
4364       <div class="tags">
4365
4366
4367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4368
4369
4370       </div>
4371     </div>
4372     <div class="padding"></div>
4373
4374     <div class="entry">
4375       <div class="title">
4376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4377       </div>
4378       <div class="date">
4379         28th August 2010
4380       </div>
4381       <div class="body">
4382         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4384 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4385 nettopp over en
4386 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4387 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4388 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4389 veldig sans for piloten omtalt i <a
4390 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4391 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4392 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4393 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4394 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4395 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4396 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4397 tiltakene.</p>
4398
4399 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4400 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4401 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4402 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4403 problemet.</p>
4404
4405 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4406 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4407 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4408 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4409 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4410 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4411
4412       </div>
4413       <div class="tags">
4414
4415
4416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4417
4418
4419       </div>
4420     </div>
4421     <div class="padding"></div>
4422
4423     <div class="entry">
4424       <div class="title">
4425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4426       </div>
4427       <div class="date">
4428         26th August 2010
4429       </div>
4430       <div class="body">
4431         <p>My file system sematics program
4432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4433 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4434 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4435 looking into alternatives for home directory access here at the
4436 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4437 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4438 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4439 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4440 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4441 script:</p>
4442
4443 <pre>
4444 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4445   mode_t retval = 0;
4446   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4447   if (-1 != fd) {
4448     unlink(name);
4449     struct stat statbuf;
4450     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4451       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4452     }
4453     close(fd);
4454   }
4455   return retval;
4456 }
4457
4458 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4459 int test_umask(void) {
4460   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4461
4462   mode_t orig_umask = umask(000);
4463   mode_t newmode;
4464   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4465     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4466            newmode);
4467   }
4468   umask(007);
4469   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4470     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4471            newmode);
4472   }
4473
4474   umask (orig_umask);
4475   return 0;
4476 }
4477
4478 int main(int argc, char **argv) {
4479   [...]
4480   test_umask();
4481   return 0;
4482 }
4483 </pre>
4484
4485 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4486
4487 <pre>
4488 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4489 info: testing symlink creation
4490 info: testing subdirectory creation
4491 info: testing fcntl locking
4492   Read-locking 1 byte from 1073741824
4493   Read-locking 510 byte from 1073741826
4494   Unlocking 1 byte from 1073741824
4495   Write-locking 1 byte from 1073741824
4496   Write-locking 510 byte from 1073741826
4497   Unlocking 2 byte from 1073741824
4498 info: testing umask effect on file creation
4499 </pre>
4500
4501 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4502 result:</p>
4503
4504 <pre>
4505 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4506 info: testing symlink creation
4507 info: testing subdirectory creation
4508 info: testing fcntl locking
4509   Read-locking 1 byte from 1073741824
4510   Read-locking 510 byte from 1073741826
4511   Unlocking 1 byte from 1073741824
4512   Write-locking 1 byte from 1073741824
4513   Write-locking 510 byte from 1073741826
4514   Unlocking 2 byte from 1073741824
4515 info: testing umask effect on file creation
4516   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4517   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4518 </pre>
4519
4520 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4521 Windows server, but not good enough to be used as a home
4522 directory.</p>
4523
4524 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4525 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4526
4527 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4528 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4529 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4530
4531       </div>
4532       <div class="tags">
4533
4534
4535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4536
4537
4538       </div>
4539     </div>
4540     <div class="padding"></div>
4541
4542     <div class="entry">
4543       <div class="title">
4544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4545       </div>
4546       <div class="date">
4547         23rd August 2010
4548       </div>
4549       <div class="body">
4550         <p>I Norge pågår en prosess for å
4551 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4552 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4553 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4554 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4555 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4556 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4557 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4558 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4559 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4560 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4561 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4562 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4563 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4564
4565 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4566 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4567 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4568 etter land.  En
4569 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4570 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4571 der valgkomisjonen har valgt
4572 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4573 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4574 valgsystemet.</p>
4575
4576 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4577 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4578 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4579 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4580
4581 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4582 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4583 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4584 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4585 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4586 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4587 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4588
4589       </div>
4590       <div class="tags">
4591
4592
4593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4594
4595
4596       </div>
4597     </div>
4598     <div class="padding"></div>
4599
4600     <div class="entry">
4601       <div class="title">
4602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4603       </div>
4604       <div class="date">
4605         21st August 2010
4606       </div>
4607       <div class="body">
4608         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4609 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4610 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4611 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4612 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4613 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4614 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4615 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4616 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4617 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4618 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4619 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4620 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4621 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4622 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4623 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4624 utgangspunkt i den.</p>
4625
4626 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4627 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4628 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4629 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4630 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4631 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4632 klienten om til en tjener.</p>
4633
4634 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4635 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4636 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4637 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4638 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4639 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4640 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4641
4642 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4643 samle notater og referanser på <a
4644 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4645 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4646
4647       </div>
4648       <div class="tags">
4649
4650
4651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4652
4653
4654       </div>
4655     </div>
4656     <div class="padding"></div>
4657
4658     <div class="entry">
4659       <div class="title">
4660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4661       </div>
4662       <div class="date">
4663         18th August 2010
4664       </div>
4665       <div class="body">
4666         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4667 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4668 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4669 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4670 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4671 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4672 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4673 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4674 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4675
4676 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4677 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4678 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4679 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4680 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4681 firmwaren. :)</p>
4682
4683 <ul>
4684 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4685 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4686 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4687 </ul>
4688
4689       </div>
4690       <div class="tags">
4691
4692
4693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4694
4695
4696       </div>
4697     </div>
4698     <div class="padding"></div>
4699
4700     <div class="entry">
4701       <div class="title">
4702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4703       </div>
4704       <div class="date">
4705         15th August 2010
4706       </div>
4707       <div class="body">
4708         <p>I found the notes from Rob Weir on
4709 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4710 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4711 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4712 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4713 long time.</p>
4714
4715       </div>
4716       <div class="tags">
4717
4718
4719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4720
4721
4722       </div>
4723     </div>
4724     <div class="padding"></div>
4725
4726     <div class="entry">
4727       <div class="title">
4728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4729       </div>
4730       <div class="date">
4731          9th August 2010
4732       </div>
4733       <div class="body">
4734         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4735 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4736 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4737 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4738 generated configuration.</p>
4739
4740 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4741 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4742 without any manual configuration.</p>
4743
4744 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4745 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4746 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4747 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4748 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4749 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4750 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4751 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4752 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4753 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4754 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4755 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4756 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4757 this process did it ask for university specific settings, and all the
4758 required configuration was dynamically detected using information
4759 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4760 use.</p>
4761
4762 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4763 list of things that need to be configured on the client to get it
4764 working properly out of the box:</p>
4765
4766 <ul>
4767 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4768 <li>Web proxy URL.</li>
4769 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4770 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4771 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4772 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4773 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4774 </ul>
4775
4776 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
4777
4778 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4779 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4780 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4781 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4782 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4783
4784 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4785 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4786 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4787 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4788 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4789 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4790 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4791 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4792
4793 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4794 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4795 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4796 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4797 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4798 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4799 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4800 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4801 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4802 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4803 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4804 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4805 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4806 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
4807 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4808 current DNS domain is used.</p>
4809
4810 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4811 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4812 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4813 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4814 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4815 save these settings during installation, to make sure moving to a
4816 different network does not change the set of users being allowed to
4817 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4818 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4819 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4820 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4821 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4822 should switch those to use sssd too?</p>
4823
4824 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4825 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4826 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4827 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
4828 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4829 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4830 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4831 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4832 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4833 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4834 do for now. :)</p>
4835
4836 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4837 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4838 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4839 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4840 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4841 yet.</p>
4842
4843 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4844 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4845
4846 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4847 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4848 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4849 implement it for Debian Edu. :)</p>
4850
4851       </div>
4852       <div class="tags">
4853
4854
4855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4856
4857
4858       </div>
4859     </div>
4860     <div class="padding"></div>
4861
4862     <div class="entry">
4863       <div class="title">
4864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4865       </div>
4866       <div class="date">
4867          8th August 2010
4868       </div>
4869       <div class="body">
4870         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4871 Windows file servers as home directory servers for Debian
4872 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4873 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4874 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4875 mount home directories without any problems.  But, after months of
4876 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4877
4878 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4879 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4880 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4881 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4882 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4883 and several programs will fail if the users home directory where they
4884 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4885
4886 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4887 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4888 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4889 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4890 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4891
4892 <pre>
4893 /*
4894  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4895  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4896  * directory.
4897  * License: GPL v2 or later
4898  *
4899  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4900  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4901 */
4902
4903 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4904 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4905 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4906
4907 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4908
4909 #include &lt;errno.h>
4910 #include &lt;fcntl.h>
4911 #include &lt;stdio.h>
4912 #include &lt;string.h>
4913 #include &lt;stdlib.h>
4914 #include &lt;sys/file.h>
4915 #include &lt;sys/stat.h>
4916 #include &lt;sys/types.h>
4917 #include &lt;unistd.h>
4918
4919 #ifdef TEST_SQLITE
4920 /*
4921  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4922  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4923  * below.
4924  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4925  */
4926 #include &lt;sqlite3.h>
4927 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4928   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4929 int test_sqlite_open(void) {
4930   char *zErrMsg;
4931   char *name = "testsqlite.db";
4932   sqlite3 *db=NULL;
4933   unlink(name);
4934   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4935   if( rc ){
4936     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4937     sqlite3_close(db);
4938     return -1;
4939   }
4940
4941   /* create tables */
4942   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4943   if( rc != SQLITE_OK ){
4944     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4945     sqlite3_close(db);
4946     return -1;
4947   }
4948   printf("info: sqlite worked\n");
4949   sqlite3_close(db);
4950   return 0;
4951 }
4952 #endif /* TEST_SQLITE */
4953
4954 /*
4955  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4956  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4957  * done in the sqlite3 library.
4958  * See also
4959  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4960  * POSIX specification
4961  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4962  */
4963 int test_gcompris_locking(void) {
4964   struct flock fl;
4965   char *name = "testsqlite.db";
4966   unlink(name);
4967   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4968   printf("info: testing fcntl locking\n");
4969
4970   fl.l_whence = SEEK_SET;
4971   fl.l_pid    = getpid();
4972   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4973   fl.l_start  = 1073741824;
4974   fl.l_len    = 1;
4975   fl.l_type   = F_RDLCK;
4976   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4977
4978   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4979   fl.l_start  = 1073741826;
4980   fl.l_len    = 510;
4981   fl.l_type   = F_RDLCK;
4982   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4983
4984   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4985   fl.l_start  = 1073741824;
4986   fl.l_len    = 1;
4987   fl.l_type   = F_UNLCK;
4988   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4989
4990   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4991   fl.l_start  = 1073741824;
4992   fl.l_len    = 1;
4993   fl.l_type   = F_WRLCK;
4994   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4995
4996   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4997   fl.l_start  = 1073741826;
4998   fl.l_len    = 510;
4999   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5000
5001   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5002   fl.l_start  = 1073741824;
5003   fl.l_len    = 2;
5004   fl.l_type   = F_UNLCK;
5005   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5006
5007   close(fd);
5008   return 0;
5009 }
5010
5011 /*
5012  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5013  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5014  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5015  * slowing down file operations.
5016  */
5017 int test_subdirectory_creation(void) {
5018 #define LEVELS 5
5019   char *path = strdup("test");
5020   char *dirs[LEVELS];
5021   int level;
5022   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5023   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5024     char *newpath = NULL;
5025     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5026       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5027              path, strerror(errno));
5028       break;
5029     }
5030     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5031     free(path);
5032     path = newpath;
5033   }
5034   return 0;
5035 }
5036
5037 /*
5038  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5039  * KDE.
5040  */
5041 int test_symlinks(void) {
5042   printf("info: testing symlink creation\n");
5043   unlink("symlink");
5044   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5045     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5046   return 0;
5047 }
5048
5049 int main(int argc, char **argv) {
5050   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5051   test_symlinks();
5052   test_subdirectory_creation();
5053 #ifdef TEST_SQLITE
5054   test_sqlite_open();
5055 #endif /* TEST_SQLITE */
5056   test_gcompris_locking();
5057   return 0;
5058 }
5059 </pre>
5060
5061 <p>When everything is working, it should print something like
5062 this:</p>
5063
5064 <pre>
5065 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5066 info: testing symlink creation
5067 info: testing subdirectory creation
5068 info: sqlite worked
5069 info: testing fcntl locking
5070   Read-locking 1 byte from 1073741824
5071   Read-locking 510 byte from 1073741826
5072   Unlocking 1 byte from 1073741824
5073   Write-locking 1 byte from 1073741824
5074   Write-locking 510 byte from 1073741826
5075   Unlocking 2 byte from 1073741824
5076 </pre>
5077
5078 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5079 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5080 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5081 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5082 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5083 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5084 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5085 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5086
5087 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5088 it. :)</p>
5089
5090 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5091 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5092 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5093
5094       </div>
5095       <div class="tags">
5096
5097
5098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5099
5100
5101       </div>
5102     </div>
5103     <div class="padding"></div>
5104
5105     <div class="entry">
5106       <div class="title">
5107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5108       </div>
5109       <div class="date">
5110          7th August 2010
5111       </div>
5112       <div class="body">
5113         <p>A few days ago, I
5114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5115 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5116 while on the university network here at the University of Oslo, and
5117 noticed how much had to change to get it operational using the
5118 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5119 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5120 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5121 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5122 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5123
5124 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5125 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5126 university LDAP server for user and group and our active directory
5127 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5128 configuration at all during installation.  My users home directory got
5129 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5130 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5131 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5132 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5133 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5134 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5135 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5136 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5137 gave it a IP address.</p>
5138
5139 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5140 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5141 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5142 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5143 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5144 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5145 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5146 uppercase version of $domain.</p>
5147
5148 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5149 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5150 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5151 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5152 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5153 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5154
5155 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5156 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5157 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5158 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5159 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5160 with UID and GID values.</p>
5161
5162 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5163 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5164
5165       </div>
5166       <div class="tags">
5167
5168
5169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5170
5171
5172       </div>
5173     </div>
5174     <div class="padding"></div>
5175
5176     <div class="entry">
5177       <div class="title">
5178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5179       </div>
5180       <div class="date">
5181          3rd August 2010
5182       </div>
5183       <div class="body">
5184         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5185 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5186 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5187 hard it would be to integrate that profile into the university
5188 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5189 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5190 servers.</p>
5191
5192 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5193 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5194 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5195 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5196 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5197 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5198 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5199 .uio.no.</p>
5200
5201 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5202 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5203 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5204 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5205 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5206 university servers.</p>
5207
5208 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5209 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5210 allow them to be inserted also into environments where the default
5211 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5212 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5213 uses.</p>
5214
5215       </div>
5216       <div class="tags">
5217
5218
5219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5220
5221
5222       </div>
5223     </div>
5224     <div class="padding"></div>
5225
5226     <div class="entry">
5227       <div class="title">
5228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5229       </div>
5230       <div class="date">
5231         27th July 2010
5232       </div>
5233       <div class="body">
5234         <p>I discovered this while doing
5235 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5236 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5237 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5238 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5239 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5240
5241 <p>An example is from todays
5242 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5243 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5244 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5245 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5246 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5247 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5248 because its dependencies are unavailable.</p>
5249
5250 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5251
5252 <blockquote><pre>
5253 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5254  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5255   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5256 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5257  dependency problems - leaving unconfigured
5258 </pre></blockquote>
5259
5260 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5261 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5262 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5263 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5264 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5265 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5266 the failure of one package causes the problem to become worse because
5267 of dependency loops.</p>
5268
5269 <p>Thanks to
5270 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5271 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5272 dependencies
5273 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5274 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5275
5276 <p>Todays testing also exposed a bug in
5277 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5278 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5279 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5280 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5281 it.</p>
5282
5283       </div>
5284       <div class="tags">
5285
5286
5287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5288
5289
5290       </div>
5291     </div>
5292     <div class="padding"></div>
5293
5294     <div class="entry">
5295       <div class="title">
5296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5297       </div>
5298       <div class="date">
5299         27th July 2010
5300       </div>
5301       <div class="body">
5302         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5303 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5304 completed.</p>
5305
5306 <blockquote>
5307 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5308 release is to test the user application selection. To have a look,
5309 install the standalone profile and let the developers know if the set
5310 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5311 user application is missing, or if there are some applications that no
5312 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5313 Also, if a useful application is missing the translation for your
5314 language of choice, please let us know too.</p>
5315
5316 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5317 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5318 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5319
5320 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5321 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5322 much.</p>
5323
5324 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5325
5326 <ul>
5327 <li>Everything from Debian Squeeze
5328 <ul>
5329   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5330          combination with some new artwork
5331   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5332   <li>OpenOffice.org 3.2
5333   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5334   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5335   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5336   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5337   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5338   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5339   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5340 </ul></li>
5341 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5342     Enabled for:
5343 <ul>
5344   <li>PAM
5345   <li>LDAP
5346   <li>IMAP
5347   <li>SMTP (sender verification)
5348 </ul>
5349 </li>
5350 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5351 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5352     fetched from LDAP.</li>
5353 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5354 <li>General cleanup (not finished)</li>
5355 </ul>
5356 <p>The following features are not working as they should</p>
5357
5358 <ul>
5359 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5360     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5361     for testing.</li>
5362 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5363     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5364     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5365 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5366 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5367 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5368 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5369     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5370 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5371     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5372     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5373 <li>Some packages lack translations. See
5374     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5375     and help out with translations.</li>
5376 </ul>
5377
5378 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5379
5380 <ul>
5381 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5382 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5383 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5384 </ul>
5385 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5386
5387 <ul>
5388 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5389 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5390 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5391 </ul>
5392
5393 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5394 get closer to the final release.</p>
5395
5396 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5397
5398 <ul>
5399 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5400 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5401 </ul>
5402
5403 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5404 <ul>
5405 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5406 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5407 </ul>
5408 <p>How to report bugs:
5409 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5410
5411 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5412 </blockquote>
5413
5414       </div>
5415       <div class="tags">
5416
5417
5418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5419
5420
5421       </div>
5422     </div>
5423     <div class="padding"></div>
5424
5425     <div class="entry">
5426       <div class="title">
5427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5428       </div>
5429       <div class="date">
5430         25th July 2010
5431       </div>
5432       <div class="body">
5433         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5434 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5435 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5436 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5437 getting rid of password questions one at the time.</p>
5438
5439 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5440 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5441 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5442 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5443 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5444 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5445 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5446
5447 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5448 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5449 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5450 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5451 up. :)</p>
5452
5453 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5454 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5455 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5456
5457 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5458 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5459 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5460 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5461 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5462 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5463 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5464 release another day.</p>
5465
5466 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5467 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5468
5469       </div>
5470       <div class="tags">
5471
5472
5473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5474
5475
5476       </div>
5477     </div>
5478     <div class="padding"></div>
5479
5480     <div class="entry">
5481       <div class="title">
5482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5483       </div>
5484       <div class="date">
5485         22nd July 2010
5486       </div>
5487       <div class="body">
5488         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5489 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5490 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5491 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5492 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5493 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5494 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5495
5496 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5497 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5498 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5499 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5500 fornøyd.</p>
5501
5502 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5503 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5504 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5505
5506 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5507 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5508 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5509 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5510 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5511
5512       </div>
5513       <div class="tags">
5514
5515
5516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5517
5518
5519       </div>
5520     </div>
5521     <div class="padding"></div>
5522
5523     <div class="entry">
5524       <div class="title">
5525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5526       </div>
5527       <div class="date">
5528         17th July 2010
5529       </div>
5530       <div class="body">
5531         <p>This is a
5532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5533 on my
5534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5535 work</a> on
5536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5537 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5538
5539 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5540 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5541 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5542 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5543
5544 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5545 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5546 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5547
5548 <p><strong>powerdns</strong></p>
5549
5550 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5551 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5552 the web.
5553
5554 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5555 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5556 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5557 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5558 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5559 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5560
5561 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5562 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5563 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5564 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5565 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5566 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5567 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5568 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5569 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5570 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5571 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5572 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5573 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5574 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5575 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5576 ldapsearch commands could look like this:</p>
5577
5578 <blockquote><pre>
5579 ldapsearch -h ldap \
5580   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5581   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5582   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5583   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5584   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5585   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5586
5587 ldapsearch -h ldap \
5588   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5589   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5590   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5591   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5592   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5593 </pre></blockquote>
5594
5595 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5596 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5597 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5598 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5599 also exist.</p>
5600
5601 <blockquote><pre>
5602 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5603 objectclass: top
5604 objectclass: dnsdomain
5605 objectclass: domainrelatedobject
5606 dc: tjener
5607 arecord: 10.0.2.2
5608 associateddomain: tjener.intern
5609
5610 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5611 objectclass: top
5612 objectclass: dnsdomain2
5613 objectclass: domainrelatedobject
5614 dc: 2
5615 ptrrecord: tjener.intern
5616 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5617 </pre></blockquote>
5618
5619 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5620 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5621 same base as in the tree mode for a object with filter
5622 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5623 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5624 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5625 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5626 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5627 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5628 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5629 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5630 instead.</p>
5631
5632 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5633 like this:</p>
5634
5635 <blockquote><pre>
5636 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5637   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5638   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5639   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5640   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5641   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5642
5643 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5644   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5645 </pre></blockquote>
5646
5647 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5648 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5649 reverse lookups.</p>
5650
5651 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5652 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5653 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5654 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5655
5656 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5657 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5658 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5659
5660 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5661 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5662 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5663 of structural object classes make it impossible to combine these
5664 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5665
5666 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5667 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5668 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5669 this case some unused attributes would have to be included as well
5670 (zonename and relativedomainname).</p>
5671
5672 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5673 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5674 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5675 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5676 defined something like this (using the attributes defined for
5677 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5678
5679 <blockquote><pre>
5680 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5681     SUP top
5682     AUXILIARY
5683     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5684           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5685           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5686           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5687           A6Record $ DNAMERecord
5688     ))
5689 </pre></blockquote>
5690
5691 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5692 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5693 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5694 developers asking for their view on this schema and if they are
5695 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5696 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5697
5698 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5699
5700 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5701 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5702 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5703 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5704 what is needed without having to read the source code.</p>
5705
5706 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5707 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5708 stored.  These are the relevant entries from
5709 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5710
5711 <blockquote><pre>
5712 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5713 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5714 </pre></blockquote>
5715
5716 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5717 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5718 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5719 search result is this entry:</p>
5720
5721 <blockquote><pre>
5722 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5723 cn: dhcp
5724 objectClass: top
5725 objectClass: dhcpServer
5726 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5727 </pre></blockquote>
5728
5729 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5730 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5731 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5732 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5733 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5734 The search result is this entry:</p>
5735
5736 <blockquote><pre>
5737 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5738 cn: DHCP Config
5739 objectClass: top
5740 objectClass: dhcpService
5741 objectClass: dhcpOptions
5742 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5743 dhcpStatements: ddns-update-style none
5744 dhcpStatements: authoritative
5745 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5746 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5747 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5748 </pre></blockquote>
5749
5750 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5751 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5752 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5753 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5754 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5755 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5756 details here because it is not relevant for the focus of my
5757 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5758 related computer objects.</p>
5759
5760 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5761 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5762 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5763 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5764 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
5765 like:</p>
5766
5767 <blockquote><pre>
5768 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5769 cn: hostname
5770 objectClass: top
5771 objectClass: dhcpHost
5772 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5773 dhcpStatements: fixed-address hostname
5774 </pre></blockquote>
5775
5776 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5777 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5778 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5779 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5780 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5781 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5782 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5783 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5784 structural object class.
5785
5786 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5787
5788 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5789 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
5790 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5791 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5792 in the configuration.</p>
5793
5794 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5795 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5796 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5797 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5798 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5799 structure.</p>
5800
5801 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5802 this might work for Debian Edu:</p>
5803
5804 <blockquote><pre>
5805 ou=services
5806   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5807     cn=dhcp (dhcpServer)
5808     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5809       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5810         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5811     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5812       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5813         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5814     ou=machines - PowerDNS base points here
5815       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5816 </pre></blockquote>
5817
5818 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5819 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5820 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5821 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5822
5823 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5824 like this:</p>
5825
5826 <blockquote><pre>
5827 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5828 dc: hostname
5829 objectClass: top
5830 objectClass: dhcpHost
5831 objectclass: domainrelatedobject
5832 objectclass: dnsDomainAux
5833 associateddomain: hostname.intern
5834 arecord: 10.11.12.13
5835 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5836 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5837 </pre></blockquote>
5838
5839 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5840 machine, as long as the required attributes are available in a
5841 auxiliary object class.</p>
5842
5843       </div>
5844       <div class="tags">
5845
5846
5847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5848
5849
5850       </div>
5851     </div>
5852     <div class="padding"></div>
5853
5854     <div class="entry">
5855       <div class="title">
5856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5857       </div>
5858       <div class="date">
5859         14th July 2010
5860       </div>
5861       <div class="body">
5862         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5863 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5864 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5865 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5866 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5867
5868 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5869 information finally found a solution that seem to work.</p>
5870
5871 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5872 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5873 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5874 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5875 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5876 to a slave DNS server.</p>
5877
5878 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5879 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5880 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5881 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5882 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5883 seem to work.</p>
5884
5885 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5886 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5887 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5888 this:</p>
5889
5890 <blockquote><pre>
5891   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5892   cn: hostname
5893   objectClass: dhcphost
5894   objectclass: domainrelatedobject
5895   objectclass: dnsdomainaux
5896   associateddomain: hostname.intern
5897   arecord: 10.11.12.13
5898   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5899   dhcpstatements: fixed-address hostname
5900   ldapconfigsound: Y
5901 </pre></blockquote>
5902
5903 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5904 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5905 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5906 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5907
5908 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5909 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5910 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5911 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5912 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5913 (which probably should be renamed to be more related to the new
5914 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5915 might be a good place to put it.</p>
5916
5917 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5918 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5919
5920       </div>
5921       <div class="tags">
5922
5923
5924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5925
5926
5927       </div>
5928     </div>
5929     <div class="padding"></div>
5930
5931     <div class="entry">
5932       <div class="title">
5933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5934       </div>
5935       <div class="date">
5936         11th July 2010
5937       </div>
5938       <div class="body">
5939         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5940 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5941 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5942 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5943
5944 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5945 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5946 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5947 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5948 LTSP clients.</p>
5949
5950 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5951 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5952 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5953
5954 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5955 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5956 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5957
5958 <blockquote><pre>
5959 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5960 #
5961 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5962 #
5963 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5964 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5965 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5966 #
5967 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5968 # existence of attribute names.
5969 #
5970 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5971 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5972 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5973 #
5974 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5975 # configuration settings.  Something like this should work:
5976 #
5977 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5978 #     SUP top
5979 #     AUXILIARY
5980 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5981
5982 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5983 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5984     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5985     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5986         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5987         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5988             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5989             # Remove prefix and convert to upper case
5990             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5991             # bass value on to clients
5992             eval "$attr=$value; export $attr"
5993         done
5994     done
5995 fi
5996 </pre></blockquote>
5997
5998 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5999 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6000 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6001 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6002 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6003
6004 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6005 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6006
6007 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6008 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6009 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6010 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6011 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6012 personal home page over at redhat.com.</p>
6013
6014       </div>
6015       <div class="tags">
6016
6017
6018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6019
6020
6021       </div>
6022     </div>
6023     <div class="padding"></div>
6024
6025     <div class="entry">
6026       <div class="title">
6027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6028       </div>
6029       <div class="date">
6030          9th July 2010
6031       </div>
6032       <div class="body">
6033         <p>Since
6034 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6035 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6036 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6037 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6038 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6039 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6040 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6041 LDAP with my test user yet.  It is
6042 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6043 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6044 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6045 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6046 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6047
6048       </div>
6049       <div class="tags">
6050
6051
6052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6053
6054
6055       </div>
6056     </div>
6057     <div class="padding"></div>
6058
6059     <div class="entry">
6060       <div class="title">
6061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6062       </div>
6063       <div class="date">
6064          1st July 2010
6065       </div>
6066       <div class="body">
6067         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6068 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6069 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6070 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6071 This is possible by caching passwords and directory information (user
6072 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6073 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6074 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6075 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6076
6077 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6078
6079 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6080 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6081 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6082 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6083 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6084 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6085 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6086 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6087 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6088 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6089 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6090 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6091 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6092 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6093 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6094
6095 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6096
6097 <blockquote><pre>
6098 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6099 </pre></blockquote>
6100
6101 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6102 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6103 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6104 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6105 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6106 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6107 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6108 on how to get this working.</p>
6109
6110 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6111 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6112 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6113 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6114 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6115 instructions I found in the
6116 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6117 instructions by Flyn Computing.</p>
6118
6119 <blockquote><pre>
6120         debug-level             0
6121         reload-count            unlimited
6122         paranoia                no
6123
6124         enable-cache            passwd          yes
6125         positive-time-to-live   passwd          2592000
6126         negative-time-to-live   passwd          20
6127         suggested-size          passwd          211
6128         check-files             passwd          yes
6129         persistent              passwd          yes
6130         shared                  passwd          yes
6131         max-db-size             passwd          33554432
6132         auto-propagate          passwd          yes
6133
6134         enable-cache            group           yes
6135         positive-time-to-live   group           2592000
6136         negative-time-to-live   group           20
6137         suggested-size          group           211
6138         check-files             group           yes
6139         persistent              group           yes
6140         shared                  group           yes
6141         max-db-size             group           33554432
6142         auto-propagate          group           yes
6143
6144         enable-cache            hosts           no
6145         positive-time-to-live   hosts           2592000
6146         negative-time-to-live   hosts           20
6147         suggested-size          hosts           211
6148         check-files             hosts           yes
6149         persistent              hosts           yes
6150         shared                  hosts           yes
6151         max-db-size             hosts           33554432
6152
6153         enable-cache            services        yes
6154         positive-time-to-live   services        2592000
6155         negative-time-to-live   services        20
6156         suggested-size          services        211
6157         check-files             services        yes
6158         persistent              services        yes
6159         shared                  services        yes
6160         max-db-size             services        33554432
6161 </pre></blockquote>
6162
6163 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6164 automatically like the one provided in
6165 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6166 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6167 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6168 look like this:</p>
6169
6170 <blockquote><pre>
6171 passwd:         files ldap
6172 group:          files ldap
6173 shadow:         files ldap
6174 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6175 networks:       files
6176 protocols:      files
6177 services:       files
6178 ethers:         files
6179 rpc:            files
6180 netgroup:       files ldap
6181 </pre></blockquote>
6182
6183 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6184 shadow and netgroup.</p>
6185
6186 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6187 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6188 directory created and have the password as well as user and group
6189 attributes cached.
6190
6191 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6192   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6193
6194 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6195 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6196 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6197 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6198 discovered sssd.</p>
6199
6200 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6201
6202 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6203 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6204 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6205 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6206 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6207 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6208 information into one package, and remove the need for nscd and
6209 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6210 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6211 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6212 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6213 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6214 version 1.2 is now in testing.
6215
6216 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6217 roaming setup I want</p>
6218
6219 <blockquote><pre>
6220 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6221 </pre></blockquote>
6222
6223 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6224 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6225
6226 <blockquote><pre>
6227 [sssd]
6228 config_file_version = 2
6229 reconnection_retries = 3
6230 sbus_timeout = 30
6231 services = nss, pam
6232 domains = INTERN
6233
6234 [nss]
6235 filter_groups = root
6236 filter_users = root
6237 reconnection_retries = 3
6238
6239 [pam]
6240 reconnection_retries = 3
6241
6242 [domain/INTERN]
6243 enumerate = false
6244 cache_credentials = true
6245
6246 id_provider = ldap
6247 auth_provider = ldap
6248 chpass_provider = ldap
6249
6250 ldap_uri = ldap://ldap
6251 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6252 ldap_tls_reqcert = never
6253 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6254 </pre></blockquote>
6255
6256 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6257 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6258
6259 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6260 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6261 modify it manually.</p>
6262
6263 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6264 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6265
6266       </div>
6267       <div class="tags">
6268
6269
6270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6271
6272
6273       </div>
6274     </div>
6275     <div class="padding"></div>
6276
6277     <div class="entry">
6278       <div class="title">
6279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6280       </div>
6281       <div class="date">
6282         28th June 2010
6283       </div>
6284       <div class="body">
6285         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6286 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6287 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6288 Debian/Squeeze and Lenny is
6289 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6290 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6291 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6292 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6293 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6294 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6295
6296 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6297 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6298 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6299 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6300 released.</p>
6301
6302 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6303 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6304 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6305 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6306
6307 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6308 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6309
6310 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6311 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6312 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6313 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6314 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6315
6316       </div>
6317       <div class="tags">
6318
6319
6320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6321
6322
6323       </div>
6324     </div>
6325     <div class="padding"></div>
6326
6327     <div class="entry">
6328       <div class="title">
6329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6330       </div>
6331       <div class="date">
6332         24th June 2010
6333       </div>
6334       <div class="body">
6335         <p>A while back, I
6336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6337 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6338 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6339 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6340
6341 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6342 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6343 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6344 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6345
6346 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6347 without also changing the assigned number for the object class, and I
6348 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6349 Debian Edu.</p>
6350
6351 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6352 the
6353 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6354 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6355 available today from IETF.</p>
6356
6357 <pre>
6358 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6359 +++ dhcp.schema    (working copy)
6360 @@ -376,7 +376,7 @@
6361  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6362         NAME 'dhcpHost'
6363         DESC 'This represents information about a particular client'
6364 -       SUP top
6365 +       SUP top AUXILIARY
6366         MUST cn
6367         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6368         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6369 </pre>
6370
6371 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6372 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6373 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6374
6375 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6376 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6377
6378       </div>
6379       <div class="tags">
6380
6381
6382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6383
6384
6385       </div>
6386     </div>
6387     <div class="padding"></div>
6388
6389     <div class="entry">
6390       <div class="title">
6391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6392       </div>
6393       <div class="date">
6394         16th June 2010
6395       </div>
6396       <div class="body">
6397         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6398 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6399 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6400 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6401 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6402 this:
6403
6404 <blockquote><pre>
6405 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6406 tasksel --new-install
6407 </pre></blockquote>
6408
6409 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6410 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6411 any output what so ever.
6412
6413 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6414 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6415 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6416 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6417 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6418 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6419 code like this:
6420
6421 <blockquote><pre>
6422 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6423 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6424 $cmd
6425 </pre></blockquote>
6426
6427 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6428 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6429 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6430 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6431 laptop task and all packages with priority standard , required and
6432 important, just like tasksel would have done it during
6433 installation.</p>
6434
6435 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6436 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6437 like this.</p>
6438
6439       </div>
6440       <div class="tags">
6441
6442
6443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6444
6445
6446       </div>
6447     </div>
6448     <div class="padding"></div>
6449
6450     <div class="entry">
6451       <div class="title">
6452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6453       </div>
6454       <div class="date">
6455         12th June 2010
6456       </div>
6457       <div class="body">
6458         <p>Veldig glad for å oppdage via
6459 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6460 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6461 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6462 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6463 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6464 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6465 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6466 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6467 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6468 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6469 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6470 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6471 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6472 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6473 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6474 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6475 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6476 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6477 anstrenge oss for å beholde.</p>
6478
6479       </div>
6480       <div class="tags">
6481
6482
6483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6484
6485
6486       </div>
6487     </div>
6488     <div class="padding"></div>
6489
6490     <div class="entry">
6491       <div class="title">
6492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6493       </div>
6494       <div class="date">
6495          9th June 2010
6496       </div>
6497       <div class="body">
6498         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6499 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6500 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6501 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6502 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6503 blygsel:</p>
6504
6505 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6506 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6507 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6508 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6509 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6510 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6511
6512 <p>En <a
6513 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6514 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6515 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6516 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6517 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6518 nettet sendte meg til
6519 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6520 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6521
6522 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6523 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6524 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6525 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6526 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6527
6528 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6529 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6530 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6531 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6532 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6533 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6534 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6535 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6536 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6537
6538 <blockquote>
6539 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6540 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6541 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6542 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6543 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6544 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6545 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6546 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6547
6548 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6549 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6550 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6551 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6552 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6553 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6554 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6555 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6556 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6557 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6558
6559 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6560 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6561 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6562 administrasjon av brukarar.</p>
6563
6564 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6565 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6566 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6567 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6568 arbeid.</p>
6569 </blockquote>
6570
6571 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6572 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6573 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6574 minner.</p>
6575
6576       </div>
6577       <div class="tags">
6578
6579
6580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6581
6582
6583       </div>
6584     </div>
6585     <div class="padding"></div>
6586
6587     <div class="entry">
6588       <div class="title">
6589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6590       </div>
6591       <div class="date">
6592         21st May 2010
6593       </div>
6594       <div class="body">
6595         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6596 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6597 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6598 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6599
6600 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6601 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6602 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6603
6604 <pre>
6605 Flytoget Airport Express Train
6606
6607 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6608 Kategori         : Voksen
6609 Pris             : Nok 170,00
6610 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6611 Betaling         : Kontant
6612 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6613 Utstedt:         : 08.05.10
6614 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6615 Billetttype      : Enkeltbillett
6616
6617 102-1015-100508-48382-01-08
6618 </pre>
6619
6620 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6621 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6622 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6623 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6624 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6625 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6626
6627 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6628 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6629 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6630
6631 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6632
6633 <pre>
6634 Romnummer 727
6635 Hurtigruten
6636 Midnatsol
6637 Reinholdtsen
6638 Petter
6639 Bookingno: SAX69   0742193
6640 Harstad-Bergen
6641 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6642 Lugar fra Risøyhamn
6643 Kost: FRO=4
6644 </pre>
6645
6646 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6647 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6648 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6649
6650       </div>
6651       <div class="tags">
6652
6653
6654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6655
6656
6657       </div>
6658     </div>
6659     <div class="padding"></div>
6660
6661     <div class="entry">
6662       <div class="title">
6663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6664       </div>
6665       <div class="date">
6666         19th May 2010
6667       </div>
6668       <div class="body">
6669         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6670 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6671 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6672 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6673 into unstable.  The
6674 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6675 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6676 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6677 passed NEW on Monday.  In addition, the
6678 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6679 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6680 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6681
6682 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6683 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6684 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6685 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6686 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6687 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6688 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6689 care of the caching of passwords and group information.</p>
6690
6691 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6692 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6693 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6694 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6695 find time to make sure the next release will include both the
6696 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6697 and I am sure we will find a good solution.</p>
6698
6699 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6700 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6701 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6702 cache the password for offline checking, as well as caching group
6703 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6704 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6705 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6706 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6707 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6708 to have users in a path that is used for the same users home directory
6709 on the home directory servers.</p>
6710
6711 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6712 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6713 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6714 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6715 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6716 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6717
6718 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6719 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6720
6721       </div>
6722       <div class="tags">
6723
6724
6725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6726
6727
6728       </div>
6729     </div>
6730     <div class="padding"></div>
6731
6732     <div class="entry">
6733       <div class="title">
6734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6735       </div>
6736       <div class="date">
6737         13th May 2010
6738       </div>
6739       <div class="body">
6740         <p>The last few days a new boot system called
6741 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6742 has been
6743 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6744
6745 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6746 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6747 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6748 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6749 based boot system.  Tollef is
6750 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6751 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6752 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6753 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6754 at the moment do not.</p>
6755
6756 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6757 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6758 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6759 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6760 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6761 way forward.</p>
6762
6763 <p>In the mean time, based on the
6764 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6765 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6766 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6767 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6768 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6769 new version of the sysvinit package implementing this change is
6770 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6771 with parallel booting enabled by default.</p>
6772
6773       </div>
6774       <div class="tags">
6775
6776
6777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6778
6779
6780       </div>
6781     </div>
6782     <div class="padding"></div>
6783
6784     <div class="entry">
6785       <div class="title">
6786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6787       </div>
6788       <div class="date">
6789          2nd May 2010
6790       </div>
6791       <div class="body">
6792         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6793 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6794 change the password on the first login attempt.</p>
6795
6796 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6797 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6798 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6799 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6800 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6801
6802 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6803 settings in /etc/shadow:</p>
6804
6805 <blockquote><pre>
6806 root@tjener:~# chage -l test
6807 Last password change                                    : May 02, 2010
6808 Password expires                                        : never
6809 Password inactive                                       : never
6810 Account expires                                         : never
6811 Minimum number of days between password change          : 0
6812 Maximum number of days between password change          : 99999
6813 Number of days of warning before password expires       : 7
6814 root@tjener:~#
6815 </pre></blockquote>
6816
6817 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6818 account, is to change the date of the last password change to the
6819 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6820 to the difference in days between that date and today.  To make it
6821 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6822 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6823
6824 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6825 intended:</p>
6826
6827 <blockquote><pre>
6828 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6829 root@tjener:~# chage -l test
6830 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6831 Password expires                                        : never
6832 Password inactive                                       : never
6833 Account expires                                         : never
6834 Minimum number of days between password change          : 0
6835 Maximum number of days between password change          : 10950
6836 Number of days of warning before password expires       : 7
6837 root@tjener:~#
6838 </pre></blockquote>
6839
6840 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6841 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6842 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6843
6844 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6845 sure only the user itself have the account password?</p>
6846
6847 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6848 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6849
6850 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6851 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6852 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6853 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6854 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6855 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6856 tested it on Lenny yet.</p>
6857
6858 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6859 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6860 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6861 change.</p>
6862
6863       </div>
6864       <div class="tags">
6865
6866
6867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6868
6869
6870       </div>
6871     </div>
6872     <div class="padding"></div>
6873
6874     <div class="entry">
6875       <div class="title">
6876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6877       </div>
6878       <div class="date">
6879         28th April 2010
6880       </div>
6881       <div class="body">
6882         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6883 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6884 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6885 and go.</p>
6886
6887 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6888 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6889 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6890 The setup would consist of the following:</p>
6891
6892 <ul>
6893
6894  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6895    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6896    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6897    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6898    central home directory can be available in a subdirectory on
6899    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6900    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6901    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6902    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6903    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6904    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6905    the fish protocol in KDE?</li>
6906
6907  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6908    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6909    to cache the password for offline checking when the machine unable
6910    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6911    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6912    or the Fedora developed
6913    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6914    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6915
6916  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6917    using a shared directory in both the local and the central home
6918    directory, using unison.</li>
6919
6920  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6921    their existence on the local network, and should then work out of
6922    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6923    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6924    implemented.</li>
6925
6926  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6927    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6928
6929  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6930    cached on the client, but given that there are entries for the
6931    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6932
6933 </ul>
6934
6935 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6936 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6937 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6938 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6939 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6940 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6941 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6942 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6943 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6944
6945 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6946 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6947
6948       </div>
6949       <div class="tags">
6950
6951
6952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6953
6954
6955       </div>
6956     </div>
6957     <div class="padding"></div>
6958
6959     <div class="entry">
6960       <div class="title">
6961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6962       </div>
6963       <div class="date">
6964         19th April 2010
6965       </div>
6966       <div class="body">
6967         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6968 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6969 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6970 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6971 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6972 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6973 restrictions on the web, for example from
6974 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6975 epub-version from
6976 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6977 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6978 strongly recommend this book.</p>
6979
6980       </div>
6981       <div class="tags">
6982
6983
6984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6985
6986
6987       </div>
6988     </div>
6989     <div class="padding"></div>
6990
6991     <div class="entry">
6992       <div class="title">
6993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6994       </div>
6995       <div class="date">
6996         14th April 2010
6997       </div>
6998       <div class="body">
6999         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7000 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7001 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7002 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7003 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7004 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7005 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7006 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7007 users and cryptographic keys instead.</p>
7008
7009 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7010 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7011 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7012 school administration will have to maintain access control using flat
7013 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7014
7015 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7016 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7017
7018 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7019 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7020 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7021 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7022 to work properly.</p>
7023
7024 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7025 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7026 configuration and integration.  A natural starting point would be
7027 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7028 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7029 time.</p>
7030
7031 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7032 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7033 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7034 up in a few days.</p>
7035
7036       </div>
7037       <div class="tags">
7038
7039
7040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7041
7042
7043       </div>
7044     </div>
7045     <div class="padding"></div>
7046
7047     <div class="entry">
7048       <div class="title">
7049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7050       </div>
7051       <div class="date">
7052          6th March 2010
7053       </div>
7054       <div class="body">
7055         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7056 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7057 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7058 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7059 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7060 Today, this finally paid off.</p>
7061
7062 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7063 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7064 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7065 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7066
7067 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7068 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7069 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7070 a generic way that work with all display managers using this
7071 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7072 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7073
7074       </div>
7075       <div class="tags">
7076
7077
7078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7079
7080
7081       </div>
7082     </div>
7083     <div class="padding"></div>
7084
7085     <div class="entry">
7086       <div class="title">
7087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7088       </div>
7089       <div class="date">
7090          3rd March 2010
7091       </div>
7092       <div class="body">
7093         <p>Den norske bokbransjen har
7094 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7095 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7096 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7097 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7098 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7099 eller nei.
7100 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7101 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7102 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7103 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7104 gjerne gjøre for min del.</p>
7105
7106 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7107 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7108 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7109 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7110 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7111 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7112 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7113
7114 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7115 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7116 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7117 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7118 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7119 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7120 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7121 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7122 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7123 der</a> for å se hva de har.
7124
7125       </div>
7126       <div class="tags">
7127
7128
7129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7130
7131
7132       </div>
7133     </div>
7134     <div class="padding"></div>
7135
7136     <div class="entry">
7137       <div class="title">
7138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7139       </div>
7140       <div class="date">
7141         11th February 2010
7142       </div>
7143       <div class="body">
7144         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7145 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7146 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7147 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7148 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7149 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7150 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7151
7152 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7153
7154 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7155 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7156 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7157 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7158
7159       </div>
7160       <div class="tags">
7161
7162
7163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7164
7165
7166       </div>
7167     </div>
7168     <div class="padding"></div>
7169
7170     <div class="entry">
7171       <div class="title">
7172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7173       </div>
7174       <div class="date">
7175         29th January 2010
7176       </div>
7177       <div class="body">
7178         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7179 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7180 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7181 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7182
7183 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7184 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7185 til artikkelen og
7186 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7187 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7188
7189 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7190 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7191 platforme.</blockquote></p>
7192
7193 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7194
7195       </div>
7196       <div class="tags">
7197
7198
7199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7200
7201
7202       </div>
7203     </div>
7204     <div class="padding"></div>
7205
7206     <div class="entry">
7207       <div class="title">
7208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7209       </div>
7210       <div class="date">
7211         27th January 2010
7212       </div>
7213       <div class="body">
7214         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7215 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7216 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7217 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7218 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7219 further.</p>
7220
7221 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7222 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7223 configured to be a server for the
7224 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7225 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7226 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7227 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7228 information about the computers on the network, and a client on each
7229 computer submitting information to this collector.  This allow for
7230 automatic information on which packages are installed on each machine,
7231 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7232 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7233 and Nagios configuration.</p>
7234
7235 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7236 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7237 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7238 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7239
7240 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7241 automatically monitored for network presence (ping and any network
7242 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7243 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7244 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7245 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7246 the machine.</p>
7247
7248 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7249 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7250 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7251 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7252
7253 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7254 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7255 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7256 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7257 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7258 everything is taken care of.</p>
7259
7260       </div>
7261       <div class="tags">
7262
7263
7264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7265
7266
7267       </div>
7268     </div>
7269     <div class="padding"></div>
7270
7271     <div class="entry">
7272       <div class="title">
7273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7274       </div>
7275       <div class="date">
7276         30th December 2009
7277       </div>
7278       <div class="body">
7279         <p>Via Slashdot fant jeg en
7280 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7281 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7282 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7283 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7284 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7285
7286 <p>Oppdatering: Kom over
7287 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7288 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7289 på flyplassene.</p>
7290
7291       </div>
7292       <div class="tags">
7293
7294
7295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7296
7297
7298       </div>
7299     </div>
7300     <div class="padding"></div>
7301
7302     <div class="entry">
7303       <div class="title">
7304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7305       </div>
7306       <div class="date">
7307         17th December 2009
7308       </div>
7309       <div class="body">
7310         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7311 av en avgjørelse på årsmøtet i
7312 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7313 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7314 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7315 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7316 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7317 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7318 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7319 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7320 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7321 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7322 til å arrangere
7323 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7324 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7325 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7326 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7327 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7328 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7329 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7330 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7331 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7332 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7333 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7334 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7335 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7336 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7337 Resten er historie. :)</p>
7338
7339       </div>
7340       <div class="tags">
7341
7342
7343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7344
7345
7346       </div>
7347     </div>
7348     <div class="padding"></div>
7349
7350     <div class="entry">
7351       <div class="title">
7352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7353       </div>
7354       <div class="date">
7355          8th December 2009
7356       </div>
7357       <div class="body">
7358         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7359 TV.  Foredraget om
7360 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7361 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7362 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7363 teksting av video skulle gjøres.</p>
7364
7365 <p>NUUG har vært involvert i
7366 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7367 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7368 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7369
7370 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7371 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7372 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7373 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7374 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7375
7376       </div>
7377       <div class="tags">
7378
7379
7380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7381
7382
7383       </div>
7384     </div>
7385     <div class="padding"></div>
7386
7387     <div class="entry">
7388       <div class="title">
7389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7390       </div>
7391       <div class="date">
7392         12th November 2009
7393       </div>
7394       <div class="body">
7395         <p>Dagens
7396 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7397 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7398 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7399 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7400 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7401 interesse.</p>
7402
7403 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7404 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7405 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7406 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7407 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7408 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7409 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7410 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7411 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7412 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7413
7414 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7415 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7416 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7417 nok fortsette å bruke data fra
7418 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7419 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7420 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7421
7422 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7423 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7424 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7425 er ubrukelig til dette.</p>
7426
7427 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7428 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7429 nye i stedet</a>.</p>
7430
7431       </div>
7432       <div class="tags">
7433
7434
7435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7436
7437
7438       </div>
7439     </div>
7440     <div class="padding"></div>
7441
7442     <div class="entry">
7443       <div class="title">
7444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7445       </div>
7446       <div class="date">
7447          6th November 2009
7448       </div>
7449       <div class="body">
7450         <p>Det er svært gledelig å se at
7451 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7452 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7453 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7454 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7455 behandlet, som har
7456 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7457 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7458 Polen.</p>
7459
7460 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7461 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7462 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7463 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7464 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7465 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7466 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7467 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7468 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7469 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7470 publiserer, ikke noen andre.</p>
7471
7472 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7473 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7474
7475       </div>
7476       <div class="tags">
7477
7478
7479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7480
7481
7482       </div>
7483     </div>
7484     <div class="padding"></div>
7485
7486     <div class="entry">
7487       <div class="title">
7488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7489       </div>
7490       <div class="date">
7491         10th October 2009
7492       </div>
7493       <div class="body">
7494         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7495 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7496 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7497 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7498 resultatet fra den rettsaken.</p>
7499
7500 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7501 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7502 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7503 sensur".  Jeg tok en titt på
7504 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7505 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7506 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7507 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7508 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7509 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7510 korrekt sitert.</p>
7511
7512 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7513 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7514 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7515 musikkbransjenes egne tall?  De har
7516 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7517 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7518 bruk av musikk.</p>
7519
7520       </div>
7521       <div class="tags">
7522
7523
7524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7525
7526
7527       </div>
7528     </div>
7529     <div class="padding"></div>
7530
7531     <div class="entry">
7532       <div class="title">
7533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7534       </div>
7535       <div class="date">
7536         23rd September 2009
7537       </div>
7538       <div class="body">
7539         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7540 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7541 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7542 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7543 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7544 en
7545 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7546 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7547 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7548 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7549 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7550 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7551 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7552 papirbøker.</p>
7553
7554 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7555 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7556 DRM må anses som et kjøp.</p>
7557
7558       </div>
7559       <div class="tags">
7560
7561
7562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7563
7564
7565       </div>
7566     </div>
7567     <div class="padding"></div>
7568
7569     <div class="entry">
7570       <div class="title">
7571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7572       </div>
7573       <div class="date">
7574         23rd August 2009
7575       </div>
7576       <div class="body">
7577         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7578 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7579 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7580 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7581 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7582
7583 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7584 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7585 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7586 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7587
7588 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7589 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7590 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7591 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7592 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7593 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7594 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7595 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7596
7597 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7598 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7599 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7600 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7601 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7602 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7603 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7604 ikke har sjøkart i båten.</p>
7605
7606 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7607 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7608 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7609 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7610 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7611 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7612 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7613
7614 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7615 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7616 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7617 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7618 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7619
7620 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7621 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7622 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7623
7624 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7625 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7626 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7627 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7628 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7629 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7630
7631       </div>
7632       <div class="tags">
7633
7634
7635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7636
7637
7638       </div>
7639     </div>
7640     <div class="padding"></div>
7641
7642     <div class="entry">
7643       <div class="title">
7644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7645       </div>
7646       <div class="date">
7647         12th August 2009
7648       </div>
7649       <div class="body">
7650         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7651 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7652 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7653 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7654
7655 <table>
7656 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7657 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7658 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7659 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7660 </table>
7661
7662 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7663 got these numbers:</p>
7664
7665 <table>
7666 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7667 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7668 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7669 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7670 </table>
7671
7672 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7673
7674 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7675 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7676 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7677 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7678 search done from a machine here in Norway.</p>
7679
7680
7681 <table>
7682 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7683 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7684 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7685 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7686 </table>
7687
7688 <p>And with 'site:no':
7689
7690 <table>
7691 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7692 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7693 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7694 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7695 </table>
7696
7697 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7698 numbers.</p>
7699
7700       </div>
7701       <div class="tags">
7702
7703
7704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7705
7706
7707       </div>
7708     </div>
7709     <div class="padding"></div>
7710
7711     <div class="entry">
7712       <div class="title">
7713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7714       </div>
7715       <div class="date">
7716          8th August 2009
7717       </div>
7718       <div class="body">
7719         <p>According to <a
7720 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7721 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7722 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7723 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7724 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7725 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7726 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7727 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7728 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7729 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7730
7731 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7732 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7733 seminar this autumn.</p>
7734
7735       </div>
7736       <div class="tags">
7737
7738
7739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7740
7741
7742       </div>
7743     </div>
7744     <div class="padding"></div>
7745
7746     <div class="entry">
7747       <div class="title">
7748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7749       </div>
7750       <div class="date">
7751         27th July 2009
7752       </div>
7753       <div class="body">
7754         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7755 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7756 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7757 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7758 It feels great to see this finally part of the default Debian
7759 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7760 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7761
7762 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7763 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7764 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7765
7766       </div>
7767       <div class="tags">
7768
7769
7770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7771
7772
7773       </div>
7774     </div>
7775     <div class="padding"></div>
7776
7777     <div class="entry">
7778       <div class="title">
7779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7780       </div>
7781       <div class="date">
7782         22nd July 2009
7783       </div>
7784       <div class="body">
7785         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7786 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7787 take over the package and become the new upstream.  The number of
7788 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7789 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7790 the package up to date.</p>
7791
7792 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7793 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7794 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7795 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7796 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7797 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7798 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7799 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7800 development there.  The project is registered and currently waiting
7801 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7802 approved, we will import the old versions from svn and continue
7803 working on the future release.</p>
7804
7805 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7806 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7807
7808       </div>
7809       <div class="tags">
7810
7811
7812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7813
7814
7815       </div>
7816     </div>
7817     <div class="padding"></div>
7818
7819     <div class="entry">
7820       <div class="title">
7821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7822       </div>
7823       <div class="date">
7824          9th July 2009
7825       </div>
7826       <div class="body">
7827         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7828 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7829 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7830 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7831 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7832 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7833 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7834 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7835 UTKAST</a>".</p>
7836
7837 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7838 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7839 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7840 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7841 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7842 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7843 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7844 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7845 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7846 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7847
7848       </div>
7849       <div class="tags">
7850
7851
7852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7853
7854
7855       </div>
7856     </div>
7857     <div class="padding"></div>
7858
7859     <div class="entry">
7860       <div class="title">
7861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7862       </div>
7863       <div class="date">
7864          6th July 2009
7865       </div>
7866       <div class="body">
7867         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7868 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7869 versjon 2 av
7870 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7871 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7872 faktisk var vedtatt etter
7873 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7874 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7875 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7876 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7877 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7878 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7879 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7880 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7881 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7882 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7883 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7884 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7885 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7886 lyden.</p>
7887
7888 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7889 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7890 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7891 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7892 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7893 mot dette i
7894 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7895 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7896
7897 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7898 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7899 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7900 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7901
7902       </div>
7903       <div class="tags">
7904
7905
7906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7907
7908
7909       </div>
7910     </div>
7911     <div class="padding"></div>
7912
7913     <div class="entry">
7914       <div class="title">
7915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7916       </div>
7917       <div class="date">
7918         17th June 2009
7919       </div>
7920       <div class="body">
7921         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7922 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7923 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7924 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7925 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7926 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7927 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7928 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7929 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7930 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7931 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7932 stemmene har vært oppbevart.</p>
7933
7934 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7935 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7936 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7937 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7938 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7939 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7940 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7941 innført.</p>
7942
7943 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7944 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7945 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7946 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7947 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7948 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7949 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7950
7951       </div>
7952       <div class="tags">
7953
7954
7955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7956
7957
7958       </div>
7959     </div>
7960     <div class="padding"></div>
7961
7962     <div class="entry">
7963       <div class="title">
7964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7965       </div>
7966       <div class="date">
7967         19th May 2009
7968       </div>
7969       <div class="body">
7970         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7971 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7972 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7973 uttalelsene som er kommet inn til
7974 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7975 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7976 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7977 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7978 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7979 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7980 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7981 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7982 bidrar positivt.</p>
7983
7984       </div>
7985       <div class="tags">
7986
7987
7988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7989
7990
7991       </div>
7992     </div>
7993     <div class="padding"></div>
7994
7995     <div class="entry">
7996       <div class="title">
7997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7998       </div>
7999       <div class="date">
8000         17th May 2009
8001       </div>
8002       <div class="body">
8003         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8004 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8005 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8006 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8007 dager siden kom
8008 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8009 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8010 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8011 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8012 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8013
8014 <blockquote>
8015 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8016 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8017 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8018 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8019 </blockquote>
8020
8021 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8022 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8023 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8024 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8025 Copyright Treaty Work?</a></p>
8026
8027 <p>Fant lenkene via <a
8028 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8029 på Slashdot</a>.</p>
8030
8031       </div>
8032       <div class="tags">
8033
8034
8035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8036
8037
8038       </div>
8039     </div>
8040     <div class="padding"></div>
8041
8042     <div class="entry">
8043       <div class="title">
8044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8045       </div>
8046       <div class="date">
8047         16th May 2009
8048       </div>
8049       <div class="body">
8050         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8051 og
8052 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8053 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8054 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8055 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8056 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8057 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8058 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8059 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8060 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8061 Osloområdet.</p>
8062
8063       </div>
8064       <div class="tags">
8065
8066
8067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8068
8069
8070       </div>
8071     </div>
8072     <div class="padding"></div>
8073
8074     <div class="entry">
8075       <div class="title">
8076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8077       </div>
8078       <div class="date">
8079         10th May 2009
8080       </div>
8081       <div class="body">
8082         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8083 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8084 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8085 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8086 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8087 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8088 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8089 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8090 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8091 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8092 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8093 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8094 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8095 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8096 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8097
8098 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8099 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8100 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8101 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8102 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8103 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8104 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8105 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8106 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8107 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8108 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8109 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8110 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8111 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8112 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8113 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8114 massemarkedet.</p>
8115
8116       </div>
8117       <div class="tags">
8118
8119
8120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8121
8122
8123       </div>
8124     </div>
8125     <div class="padding"></div>
8126
8127     <div class="entry">
8128       <div class="title">
8129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8130       </div>
8131       <div class="date">
8132          9th May 2009
8133       </div>
8134       <div class="body">
8135         <ul>
8136
8137 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8138 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8139 offentligheten.</li>
8140
8141 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8142 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8143
8144 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8145 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8146 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8147
8148 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8149 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8150 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8151
8152 </ul>
8153
8154       </div>
8155       <div class="tags">
8156
8157
8158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8159
8160
8161       </div>
8162     </div>
8163     <div class="padding"></div>
8164
8165     <div class="entry">
8166       <div class="title">
8167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8168       </div>
8169       <div class="date">
8170          7th May 2009
8171       </div>
8172       <div class="body">
8173         <p>Kom over
8174 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8175 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8176 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8177 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8178 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8179 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8180 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8181
8182       </div>
8183       <div class="tags">
8184
8185
8186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8187
8188
8189       </div>
8190     </div>
8191     <div class="padding"></div>
8192
8193     <div class="entry">
8194       <div class="title">
8195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8196       </div>
8197       <div class="date">
8198          2nd May 2009
8199       </div>
8200       <div class="body">
8201         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8202 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8203 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8204 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8205 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8206 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8207 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8208 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8209 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8210 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8211 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8212 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8213 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8214 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8215 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8216 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8217 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8218 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8219 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8220 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8221
8222 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8223 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8224 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8225 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8226 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8227 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8228 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8229 betydelige.</p>
8230
8231       </div>
8232       <div class="tags">
8233
8234
8235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8236
8237
8238       </div>
8239     </div>
8240     <div class="padding"></div>
8241
8242     <div class="entry">
8243       <div class="title">
8244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8245       </div>
8246       <div class="date">
8247         28th April 2009
8248       </div>
8249       <div class="body">
8250         <p>Julien Blache
8251 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8252 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8253 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8254 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8255 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8256 properties.</p>
8257
8258       </div>
8259       <div class="tags">
8260
8261
8262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8263
8264
8265       </div>
8266     </div>
8267     <div class="padding"></div>
8268
8269     <div class="entry">
8270       <div class="title">
8271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8272       </div>
8273       <div class="date">
8274         26th April 2009
8275       </div>
8276       <div class="body">
8277         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8278 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8279 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8280 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8281 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8282 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8283 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8284 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8285 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8286 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8287 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8288 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8289 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8290 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8291 I dag er den 70 år.</p>
8292
8293 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8294 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8295 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8296
8297       </div>
8298       <div class="tags">
8299
8300
8301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8302
8303
8304       </div>
8305     </div>
8306     <div class="padding"></div>
8307
8308     <div class="entry">
8309       <div class="title">
8310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8311       </div>
8312       <div class="date">
8313         24th April 2009
8314       </div>
8315       <div class="body">
8316         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8317 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8318 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8319 ting fra noen år tilbake.</p>
8320
8321 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8322 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8323 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8324 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8325 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8326 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8327 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8328 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8329 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8330 Norge AS</a> og
8331 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8332 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8333
8334 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8335 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8336 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8337 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8338 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8339 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8340 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8341
8342       </div>
8343       <div class="tags">
8344
8345
8346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8347
8348
8349       </div>
8350     </div>
8351     <div class="padding"></div>
8352
8353     <div class="entry">
8354       <div class="title">
8355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8356       </div>
8357       <div class="date">
8358         23rd April 2009
8359       </div>
8360       <div class="body">
8361         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8362 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8363 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8364 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8365 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8366 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8367
8368 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8369 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8370 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8371 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8372 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8373 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8374 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8375 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8376 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8377 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8378 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8379 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8380 som kunde.</p>
8381
8382 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8383 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8384 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8385 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8386 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8387 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8388 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8389
8390       </div>
8391       <div class="tags">
8392
8393
8394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8395
8396
8397       </div>
8398     </div>
8399     <div class="padding"></div>
8400
8401     <div class="entry">
8402       <div class="title">
8403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8404       </div>
8405       <div class="date">
8406         23rd April 2009
8407       </div>
8408       <div class="body">
8409         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8410 melder</a> at
8411 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8412 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8413 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8414 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8415 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8416 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8417 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8418 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8419 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8420 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8421 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8422 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8423 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8424 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8425
8426 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8427 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8428 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8429 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8430
8431 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8432 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8433 fortløpende.</p>
8434
8435
8436       </div>
8437       <div class="tags">
8438
8439
8440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8441
8442
8443       </div>
8444     </div>
8445     <div class="padding"></div>
8446
8447     <div class="entry">
8448       <div class="title">
8449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8450       </div>
8451       <div class="date">
8452         17th April 2009
8453       </div>
8454       <div class="body">
8455         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8456 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8457 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8458 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8459 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8460 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8461 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8462 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8463 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8464 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8465 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8466 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8467 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8468 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8469 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8470 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8471
8472       </div>
8473       <div class="tags">
8474
8475
8476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8477
8478
8479       </div>
8480     </div>
8481     <div class="padding"></div>
8482
8483     <div class="entry">
8484       <div class="title">
8485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8486       </div>
8487       <div class="date">
8488         12th April 2009
8489       </div>
8490       <div class="body">
8491         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8492 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8493 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8494 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8495 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8496 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8497 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8498 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8499 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8500 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8501 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8502
8503 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8504 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8505 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8506 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8507 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8508 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8509 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8510 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8511
8512 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8513 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8514 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8515 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8516 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8517 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8518 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8519 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8520 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8521 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8522 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8523 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8524 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8525 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8526 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8527 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8528 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8529 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8530 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8531 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8532 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8533 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8534 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8535 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8536 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8537 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8538 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8539 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8540 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8541 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8542 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8543 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8544
8545       </div>
8546       <div class="tags">
8547
8548
8549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8550
8551
8552       </div>
8553     </div>
8554     <div class="padding"></div>
8555
8556     <div class="entry">
8557       <div class="title">
8558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8559       </div>
8560       <div class="date">
8561         10th April 2009
8562       </div>
8563       <div class="body">
8564         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8565 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8566 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8567 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8568 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8569 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8570 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8571 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8572 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8573
8574 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8575 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8576 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8577 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8578 rettet mot seg.</p>
8579
8580       </div>
8581       <div class="tags">
8582
8583
8584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8585
8586
8587       </div>
8588     </div>
8589     <div class="padding"></div>
8590
8591     <div class="entry">
8592       <div class="title">
8593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8594       </div>
8595       <div class="date">
8596          5th April 2009
8597       </div>
8598       <div class="body">
8599         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8600 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8601 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8602 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8603 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8604 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8605 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8606 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8607
8608 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8609 SAVEFILE=rms.ogg
8610 DISPLAY= vlc -q $URL \
8611   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8612   --intf=dummy</pre></blockquote>
8613
8614 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8615 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8616 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8617 sure no X interface is needed.</p>
8618
8619 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8620 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8621 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8622 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8623
8624 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8625 set -e
8626 URL="$1"
8627 SAVEFILE="$2"
8628 DURATION="$3"
8629 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8630   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8631   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8632 pid=$!
8633 sleep $DURATION
8634 kill $pid
8635 wait $pid</pre></blockquote>
8636
8637       </div>
8638       <div class="tags">
8639
8640
8641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8642
8643
8644       </div>
8645     </div>
8646     <div class="padding"></div>
8647
8648     <div class="entry">
8649       <div class="title">
8650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8651       </div>
8652       <div class="date">
8653         30th March 2009
8654       </div>
8655       <div class="body">
8656         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8657 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8658 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8659 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8660 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8661 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8662 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8663 application.</p>
8664
8665 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8666 independently of the server applications.  One can even allow users to
8667 use several different applications as long as they handle the selected
8668 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8669 is recommended and users only get help if they choose to use this
8670 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8671 blocked from doing so.</p>
8672
8673 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8674 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8675 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8676 requirements change.</p>
8677
8678 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8679 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8680 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8681
8682       </div>
8683       <div class="tags">
8684
8685
8686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8687
8688
8689       </div>
8690     </div>
8691     <div class="padding"></div>
8692
8693     <div class="entry">
8694       <div class="title">
8695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8696       </div>
8697       <div class="date">
8698         29th March 2009
8699       </div>
8700       <div class="body">
8701         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8702 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8703 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8704 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8705 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8706 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8707 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8708 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8709 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8710 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8711 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8712 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8713 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8714 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8715 now. :)</p>
8716
8717       </div>
8718       <div class="tags">
8719
8720
8721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8722
8723
8724       </div>
8725     </div>
8726     <div class="padding"></div>
8727
8728     <div class="entry">
8729       <div class="title">
8730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8731       </div>
8732       <div class="date">
8733         29th March 2009
8734       </div>
8735       <div class="body">
8736         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8737 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8738 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8739 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8740 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8741 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8742
8743 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8744 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8745 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8746 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8747 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8748 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8749 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8750 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8751 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8752 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8753 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8754 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8755 specifications to cleam up this mess.</p>
8756
8757 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8758 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8759 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8760 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8761
8762 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8763 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8764
8765 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8766 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8767 new IETF work group?</p>
8768
8769       </div>
8770       <div class="tags">
8771
8772
8773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8774
8775
8776       </div>
8777     </div>
8778     <div class="padding"></div>
8779
8780     <div class="entry">
8781       <div class="title">
8782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8783       </div>
8784       <div class="date">
8785         28th March 2009
8786       </div>
8787       <div class="body">
8788         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8789 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8790 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8791 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8792 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8793 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8794 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8795 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8796 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8797 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8798 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8799 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8800 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8801 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8802 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8803 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8804 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8805 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8806 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8807 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8808 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8809 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8810 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8811 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8812 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8813 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8814
8815 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8816 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8817 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8818 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8819 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8820 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8821 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8822 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8823 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8824 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8825 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8826 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8827 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8828 unngå dette dumme.</p>
8829
8830 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8831 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8832 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8833 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8834 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8835 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8836 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8837 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8838
8839 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8840 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8841 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8842 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8843 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8844 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8845 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8846 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8847 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8848 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8849 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8850 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8851 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8852 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8853 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8854 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8855 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8856 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8857 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8858 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8859 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8860 den måten.</p>
8861
8862 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8863 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8864 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8865 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8866 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8867 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8868 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8869 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8870 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8871 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8872 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8873 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8874 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8875 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8876
8877 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8878 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8879 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8880 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8881 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8882 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8883 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8884 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8885 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8886
8887       </div>
8888       <div class="tags">
8889
8890
8891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8892
8893
8894       </div>
8895     </div>
8896     <div class="padding"></div>
8897
8898     <div class="entry">
8899       <div class="title">
8900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8901       </div>
8902       <div class="date">
8903         19th March 2009
8904       </div>
8905       <div class="body">
8906         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8907 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8908 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8909 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8910 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8911 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8912 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8913 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8914 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8915 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8916 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8917 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8918 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8919 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8920 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8921 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8922 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8923 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8924 må strammes skikkelig til før første
8925 utskrift.</p>
8926
8927 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8928 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8929 limingen, som
8930 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8931 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8932 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8933 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8934 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8935 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8936 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8937
8938       </div>
8939       <div class="tags">
8940
8941
8942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8943
8944
8945       </div>
8946     </div>
8947     <div class="padding"></div>
8948
8949     <div class="entry">
8950       <div class="title">
8951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8952       </div>
8953       <div class="date">
8954         15th March 2009
8955       </div>
8956       <div class="body">
8957         <p>Jeg kom over bloggposten
8958 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8959 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8960 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8961 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8962 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8963
8964       </div>
8965       <div class="tags">
8966
8967
8968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8969
8970
8971       </div>
8972     </div>
8973     <div class="padding"></div>
8974
8975     <div class="entry">
8976       <div class="title">
8977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8978       </div>
8979       <div class="date">
8980         12th March 2009
8981       </div>
8982       <div class="body">
8983         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8984 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8985 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8986 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8987 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8988 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8989 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8990 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8991 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8992 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8993 delen jeg mangler på denne.</p>
8994
8995 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8996 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8997 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8998 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8999 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9000 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9001 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9002 beskrevet på
9003 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9004 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9005 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9006 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9007 vha. et Google-søk
9008 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9009 meg</A> om at en nedgradering
9010 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9011 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9012 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9013 reprap-en kvikner til.</p>
9014
9015       </div>
9016       <div class="tags">
9017
9018
9019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9020
9021
9022       </div>
9023     </div>
9024     <div class="padding"></div>
9025
9026     <div class="entry">
9027       <div class="title">
9028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9029       </div>
9030       <div class="date">
9031         11th March 2009
9032       </div>
9033       <div class="body">
9034         <p>I går
9035 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9036 NUUGs videogruppe
9037 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9038 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9039 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9040 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9041 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9042 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9043 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9044 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9045 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9046
9047 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9048 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9049 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9050 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9051 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9052 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9053
9054 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9055 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9056 religiøst sludder, fra
9057 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9058 i jerusalem</a> via
9059 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9060 vinklede nyheter</a> til
9061 <a
9062 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9063 retorikk</a>, men også fine
9064 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9065 om redningsselskapet</a> og
9066 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9067 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9068 er
9069
9070 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9071 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9072 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9073
9074       </div>
9075       <div class="tags">
9076
9077
9078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9079
9080
9081       </div>
9082     </div>
9083     <div class="padding"></div>
9084
9085     <div class="entry">
9086       <div class="title">
9087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9088       </div>
9089       <div class="date">
9090          6th March 2009
9091       </div>
9092       <div class="body">
9093         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9094 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9095 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9096 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9097 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9098 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9099 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9100 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9101 i denne sammenhengen.</p>
9102
9103       </div>
9104       <div class="tags">
9105
9106
9107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9108
9109
9110       </div>
9111     </div>
9112     <div class="padding"></div>
9113
9114     <div class="entry">
9115       <div class="title">
9116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9117       </div>
9118       <div class="date">
9119          5th March 2009
9120       </div>
9121       <div class="body">
9122         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9123 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9124 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9125 å dømme blir det disse 9:</p>
9126
9127 <ul>
9128
9129 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9130   Jon "maddog" Hall</li>
9131 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9132 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9133   technology used" med Andy Allan </li>
9134 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9135 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9136 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9137 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9138   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9139   JavaBin-miljøet</li>
9140 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9141 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9142   Trachtenberg</li>
9143
9144 </ul>
9145
9146 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9147 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9148 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9149 stort.</p>
9150
9151       </div>
9152       <div class="tags">
9153
9154
9155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9156
9157
9158       </div>
9159     </div>
9160     <div class="padding"></div>
9161
9162     <div class="entry">
9163       <div class="title">
9164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9165       </div>
9166       <div class="date">
9167         28th February 2009
9168       </div>
9169       <div class="body">
9170         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9171 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9172 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9173 register, which until recently did not contain much useful besides the
9174 machine room location and contact information for the system owner for
9175 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9176 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9177 include information about when the support contract expire, and to tag
9178 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9179 machines.  I extended a perl script already being used to import
9180 information about machines into the register, to also do some screen
9181 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9182 are from these vendors), and automatically check the support status
9183 for the relevant machines.  This make the support status information
9184 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9185 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9186 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9187 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9188 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9189 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9190 last, to have test machines and a platform for less important
9191 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9192 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9193 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9194 parts from other machines or move the service to another old
9195 machine.</p>
9196
9197 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9198 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9199 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9200 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9201 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9202 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9203 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9204
9205 <pre>
9206 use LWP::Simple;
9207 use POSIX;
9208 use WWW::Mechanize;
9209 use Date::Parse;
9210 [...]
9211 sub get_support_info {
9212     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9213     my $str;
9214
9215     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9216         # fetch website from Dell support
9217         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9218         my $webpage = get($url);
9219         return undef unless ($webpage);
9220
9221         my $daysleft = -1;
9222         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9223         foreach my $line (@lines) {
9224             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9225             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9226             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9227
9228             my @f = split(/\;/, $line);
9229             @f = @f[13 .. $#f];
9230             my $lastend = "";
9231             while ($f[3] eq "DELL") {
9232                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9233
9234                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9235                                             localtime(str2time($startstr)));
9236                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9237                                           localtime(str2time($endstr)));
9238                 $str .= "$type $start -> $end ";
9239                 @f = @f[14 .. $#f];
9240                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9241             }
9242             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9243             tag_machine_unsupported($machine)
9244                 if ($lastend lt $today);
9245         }
9246     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9247         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9248         my $url =
9249             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9250         $mech->get($url);
9251         my $fields = {
9252             'BODServiceID' => 'NA',
9253             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9254             'country' => 'NO',
9255             'productNumber' => $productnumber,
9256             'serialNumber1' => $serial,
9257         };
9258         $mech->submit_form( form_number => 2,
9259                             fields      => $fields );
9260         # Next step is screen scraping
9261         my $content = $mech->content();
9262
9263         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9264         $content =~ s/\s+/ /gm;
9265         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9266         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9267
9268         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9269
9270         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9271             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9272                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9273             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9274             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9275                                         localtime(str2time($startstr)));
9276             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9277                                       localtime(str2time($stopstr)));
9278
9279             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9280
9281             tag_machine_unsupported($machine)
9282                 if ($end lt $today);
9283         }
9284     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9285         # This code ignore extended support contracts.
9286         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9287         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9288             my $content =
9289                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9290             if ($content) {
9291                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9292                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9293                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9294                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9295
9296                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9297                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9298
9299                 $str .= "($status) -> $end ";
9300
9301                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9302                 tag_machine_unsupported($machine)
9303                     if ($end lt $today);
9304             }
9305         }
9306     }
9307     return $str;
9308 }
9309 </pre>
9310
9311 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9312 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9313 from dmidecode.</p>
9314
9315 <pre>
9316 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9317                        "447707-B21");
9318 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9319 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9320                        "1234567");
9321 </pre>
9322
9323 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9324 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9325
9326 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9327 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9328 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9329 do so.</p>
9330
9331       </div>
9332       <div class="tags">
9333
9334
9335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9336
9337
9338       </div>
9339     </div>
9340     <div class="padding"></div>
9341
9342     <div class="entry">
9343       <div class="title">
9344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9345       </div>
9346       <div class="date">
9347         20th February 2009
9348       </div>
9349       <div class="body">
9350         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9351 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9352 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9353 removed.  Some times the location register is not updated when a
9354 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9355 the "missing" computer.</p>
9356
9357 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9358 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9359 code blocks as defined in the
9360 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9361 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9362 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9363 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9364 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9365 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9366 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9367 but this was the first time I found a tool to read these bar
9368 codes.</p>
9369
9370 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9371 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9372 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9373 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9374 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9375 locations, and can detect movements and removals.</p>
9376
9377 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9378 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9379 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9380 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9381 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9382 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9383 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9384 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9385 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9386 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9387
9388 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9389 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9390 easier automatic tracking of computers.</p>
9391
9392       </div>
9393       <div class="tags">
9394
9395
9396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9397
9398
9399       </div>
9400     </div>
9401     <div class="padding"></div>
9402
9403     <div class="entry">
9404       <div class="title">
9405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9406       </div>
9407       <div class="date">
9408         11th February 2009
9409       </div>
9410       <div class="body">
9411         <p>Jeg ble glad for å se under
9412 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9413 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9414 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9415 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9416 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9417 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9418 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9419 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9420 webserver og komprimert.</p>
9421
9422       </div>
9423       <div class="tags">
9424
9425
9426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9427
9428
9429       </div>
9430     </div>
9431     <div class="padding"></div>
9432
9433     <div class="entry">
9434       <div class="title">
9435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9436       </div>
9437       <div class="date">
9438          3rd February 2009
9439       </div>
9440       <div class="body">
9441         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9442 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9443 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9444 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9445 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9446 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9447 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9448 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9449
9450 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9451 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9452 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9453 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9454 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9455 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9456
9457 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9458 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9459 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9460
9461 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9462 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9463 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9464 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9465 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9466
9467 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9468 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9469 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9470 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9471 arbeidet.</p>
9472
9473       </div>
9474       <div class="tags">
9475
9476
9477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9478
9479
9480       </div>
9481     </div>
9482     <div class="padding"></div>
9483
9484     <div class="entry">
9485       <div class="title">
9486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9487       </div>
9488       <div class="date">
9489          1st February 2009
9490       </div>
9491       <div class="body">
9492         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9493 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9494 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9495 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9496 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9497 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9498 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9499 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9500
9501 <p>I dag kom jeg over
9502 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9503 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9504 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9505 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9506 forteller videre at noen jobber med å skrive
9507 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9508 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9509 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9510 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9511 forretningshemmeligheter framover.</p>
9512
9513       </div>
9514       <div class="tags">
9515
9516
9517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9518
9519
9520       </div>
9521     </div>
9522     <div class="padding"></div>
9523
9524     <div class="entry">
9525       <div class="title">
9526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9527       </div>
9528       <div class="date">
9529         31st January 2009
9530       </div>
9531       <div class="body">
9532         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9533 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9534 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9535 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9536 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9537 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9538 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9539
9540 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9541 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9542 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9543 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9544 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9545 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9546
9547 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9548 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9549 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9550 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9551 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9552 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9553 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9554 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9555
9556 <blockquote>
9557 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9558
9559 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9560 som følger:</p>
9561 <ul>
9562 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9563 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9564 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9565 tid.</li>
9566 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9567 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9568 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9569 å delta.</li>
9570 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9571 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9572 bruke den uten begresninger.</li>
9573 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9574 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9575 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9576 </ul>
9577 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9578 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9579 produkter basert på standarden.</p>
9580 </blockquote>
9581
9582 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9583
9584       </div>
9585       <div class="tags">
9586
9587
9588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9589
9590
9591       </div>
9592     </div>
9593     <div class="padding"></div>
9594
9595     <div class="entry">
9596       <div class="title">
9597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9598       </div>
9599       <div class="date">
9600         24th January 2009
9601       </div>
9602       <div class="body">
9603         <p>Kom over
9604 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9605 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9606 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9607 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9608 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9609 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9610 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9611 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9612
9613 <p>Innlegget minner meg på
9614 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9615 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9616 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9617 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9618 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9619 og
9620 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9621 oppløsning.</p>
9622
9623       </div>
9624       <div class="tags">
9625
9626
9627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9628
9629
9630       </div>
9631     </div>
9632     <div class="padding"></div>
9633
9634     <div class="entry">
9635       <div class="title">
9636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9637       </div>
9638       <div class="date">
9639         22nd January 2009
9640       </div>
9641       <div class="body">
9642         <p>I går publiserte
9643 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9644 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9645 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9646 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9647 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9648 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9649 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9650
9651 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9652 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9653 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9654 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9655
9656       </div>
9657       <div class="tags">
9658
9659
9660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9661
9662
9663       </div>
9664     </div>
9665     <div class="padding"></div>
9666
9667     <div class="entry">
9668       <div class="title">
9669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9670       </div>
9671       <div class="date">
9672         22nd January 2009
9673       </div>
9674       <div class="body">
9675         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9676 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9677 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9678 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9679 var involvert i
9680 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9681 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9682 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9683 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9684 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9685 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9686 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9687 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9688 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9689 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9690 opphavsrettsloven.</p>
9691
9692 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9693 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9694 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9695 slike lesere.</p>
9696
9697 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9698 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9699 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9700 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9701 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9702 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9703 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9704 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9705 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9706 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9707 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9708 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9709 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9710
9711 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9712 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9713 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9714 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9715 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9716 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9717 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9718 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9719 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9720 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9721 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9722 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9723 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9724 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9725 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9726 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9727 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9728
9729 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9730 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9731 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9732 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9733 innholdet hvis de endres):</p>
9734
9735 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9736 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9737 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9738 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9739 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9740 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9741 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9742 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9743 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9744 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9745 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9746 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9747 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9748 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9749 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9750 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9751
9752 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9753 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9754 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9755 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9756 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9757 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9758 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
9759 strid med kriteriene for Free Software
9760 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9761 av FSF</a>,
9762 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9763 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9764 publisert i
9765 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9766 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9767 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
9768 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9769 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9770 og endrer på betingelsene.</p>
9771
9772       </div>
9773       <div class="tags">
9774
9775
9776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9777
9778
9779       </div>
9780     </div>
9781     <div class="padding"></div>
9782
9783     <div class="entry">
9784       <div class="title">
9785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9786       </div>
9787       <div class="date">
9788         17th January 2009
9789       </div>
9790       <div class="body">
9791         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9792 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9793 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
9794 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9795 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
9796 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9797 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
9798 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9799 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9800 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9801 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9802 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9803 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
9804 finding the best options is a major challenge.</p>
9805
9806 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9807 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9808 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9809 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
9810 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
9811 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
9812 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9813 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
9814 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
9815 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
9816 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
9817 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9818 to get a play button to pres to start the video.  Adding
9819 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
9820 test version of Opera, and that future implementations of the
9821 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9822 playing when the download is done.</p>
9823
9824 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9825 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9826 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
9827 too.</p>
9828
9829 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
9830 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9831 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
9832 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9833
9834       </div>
9835       <div class="tags">
9836
9837
9838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9839
9840
9841       </div>
9842     </div>
9843     <div class="padding"></div>
9844
9845     <div class="entry">
9846       <div class="title">
9847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9848       </div>
9849       <div class="date">
9850         15th January 2009
9851       </div>
9852       <div class="body">
9853         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9854 med en norsk utgave av
9855 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9856 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9857 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9858 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9859 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9860 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9861 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9862 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9863 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9864 til ny funksjonalitet.
9865 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9866 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9867 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9868 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9869 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9870 med dem.  Dette blir bra.</p>
9871
9872       </div>
9873       <div class="tags">
9874
9875
9876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9877
9878
9879       </div>
9880     </div>
9881     <div class="padding"></div>
9882
9883     <div class="entry">
9884       <div class="title">
9885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9886       </div>
9887       <div class="date">
9888          2nd January 2009
9889       </div>
9890       <div class="body">
9891         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9892 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9893 i dag.</p>
9894
9895 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9896 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9897 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9898 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9899 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9900 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9901 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9902 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9903 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9904 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9905 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9906
9907 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9908 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9909 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9910 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9911 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9912
9913 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9914 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9915 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9916 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9917 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9918 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9919 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9920 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9921 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9922 når rammen begynner å ta form.</p>
9923
9924 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9925 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9926 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9927 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9928 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9929 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9930
9931       </div>
9932       <div class="tags">
9933
9934
9935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9936
9937
9938       </div>
9939     </div>
9940     <div class="padding"></div>
9941
9942     <div class="entry">
9943       <div class="title">
9944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9945       </div>
9946       <div class="date">
9947         28th December 2008
9948       </div>
9949       <div class="body">
9950         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9951 recording our montly presentation on video, and recently we have
9952 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9953 directly with the video stream.  For this, we use the
9954 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9955 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9956 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9957 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9958 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9959 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9960 source, sink and mixer applications and
9961 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9962 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9963 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9964 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9965 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9966 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9967 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9968 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9969 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9970
9971 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9972 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9973 larger stick as well.</p>
9974
9975       </div>
9976       <div class="tags">
9977
9978
9979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9980
9981
9982       </div>
9983     </div>
9984     <div class="padding"></div>
9985
9986     <div class="entry">
9987       <div class="title">
9988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9989       </div>
9990       <div class="date">
9991         17th December 2008
9992       </div>
9993       <div class="body">
9994         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9995 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9996 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9997 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9998 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9999 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10000 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10001 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10002 kildekoden er tilgjengelig fra
10003 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10004 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10005 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10006 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10007 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10008 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10009
10010 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10011 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10012 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10013 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10014 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10015 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10016 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10017 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10018 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10019 <pre><blockquote>&lt;object
10020   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10021   width="100%"
10022   height="100%"
10023 &gt;</blockquote></pre></p>
10024
10025 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10026 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10027 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10028 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10029 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10030 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10031 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10032 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10033 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10034 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10035 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10036
10037 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10038 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10039 Eclipse-utvidelse i
10040 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10041 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10042 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10043 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10044 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10045 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10046 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10047 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10048 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10049 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10050 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10051 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10052 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10053
10054 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10055 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10056 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10057 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10058 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10059 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10060 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10061 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10062 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10063 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10064 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10065 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10066 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10067 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10068 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10069 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10070 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10071
10072       </div>
10073       <div class="tags">
10074
10075
10076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10077
10078
10079       </div>
10080     </div>
10081     <div class="padding"></div>
10082
10083     <div class="entry">
10084       <div class="title">
10085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10086       </div>
10087       <div class="date">
10088         16th December 2008
10089       </div>
10090       <div class="body">
10091         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10092 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10093 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10094 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10095 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10096 bedre denne gangen.</p>
10097
10098 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10099 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10100 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10101 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10102 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10103 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10104 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10105 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10106 jul.</p>
10107
10108       </div>
10109       <div class="tags">
10110
10111
10112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10113
10114
10115       </div>
10116     </div>
10117     <div class="padding"></div>
10118
10119     <div class="entry">
10120       <div class="title">
10121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10122       </div>
10123       <div class="date">
10124          9th December 2008
10125       </div>
10126       <div class="body">
10127         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10128 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10129 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10130 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10131
10132 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10133 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10134 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10135 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10136 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10137 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10138 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10139 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10140 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10141 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10142 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10143 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10144
10145       </div>
10146       <div class="tags">
10147
10148
10149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10150
10151
10152       </div>
10153     </div>
10154     <div class="padding"></div>
10155
10156     <div class="entry">
10157       <div class="title">
10158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10159       </div>
10160       <div class="date">
10161          2nd December 2008
10162       </div>
10163       <div class="body">
10164         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10165 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10166 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10167 dager, hvis alt går bra.</p>
10168
10169 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10170 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10171 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10172 bort første pakke.</p>
10173
10174       </div>
10175       <div class="tags">
10176
10177
10178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10179
10180
10181       </div>
10182     </div>
10183     <div class="padding"></div>
10184
10185     <div class="entry">
10186       <div class="title">
10187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10188       </div>
10189       <div class="date">
10190         27th November 2008
10191       </div>
10192       <div class="body">
10193         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10194 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10195 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10196 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10197
10198 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10199 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10200 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10201 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10202
10203       </div>
10204       <div class="tags">
10205
10206
10207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10208
10209
10210       </div>
10211     </div>
10212     <div class="padding"></div>
10213
10214     <div class="entry">
10215       <div class="title">
10216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10217       </div>
10218       <div class="date">
10219         26th November 2008
10220       </div>
10221       <div class="body">
10222         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10223 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10224 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10225 minnet meg på prosjektet Aros.
10226 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10227 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10228 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10229 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10230 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10231
10232       </div>
10233       <div class="tags">
10234
10235
10236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10237
10238
10239       </div>
10240     </div>
10241     <div class="padding"></div>
10242
10243     <div class="entry">
10244       <div class="title">
10245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10246       </div>
10247       <div class="date">
10248         24th November 2008
10249       </div>
10250       <div class="body">
10251         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10252 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10253 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10254 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10255 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10256 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10257 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10258 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10259 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10260 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10261 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10262
10263 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10264 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10265 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10266 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10267 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10268 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10269 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10270 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10271 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10272
10273       </div>
10274       <div class="tags">
10275
10276
10277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10278
10279
10280       </div>
10281     </div>
10282     <div class="padding"></div>
10283
10284     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10285     <div id="sidebar">
10286
10287
10288
10289 <h2>Archive</h2>
10290 <ul>
10291
10292 <li>2013
10293 <ul>
10294
10295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10296
10297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10298
10299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10300
10301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10302
10303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10304
10305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10306
10307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10308
10309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10310
10311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10312
10313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10314
10315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (1)</a></li>
10316
10317 </ul></li>
10318
10319 <li>2012
10320 <ul>
10321
10322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10323
10324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10325
10326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10327
10328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10329
10330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10331
10332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10333
10334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10335
10336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10337
10338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10339
10340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10341
10342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10343
10344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10345
10346 </ul></li>
10347
10348 <li>2011
10349 <ul>
10350
10351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10352
10353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10354
10355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10356
10357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10358
10359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10360
10361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10362
10363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10364
10365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10366
10367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10368
10369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10370
10371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10372
10373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10374
10375 </ul></li>
10376
10377 <li>2010
10378 <ul>
10379
10380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10381
10382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10383
10384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10385
10386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10387
10388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10389
10390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10391
10392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10393
10394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10395
10396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10397
10398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10399
10400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10401
10402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10403
10404 </ul></li>
10405
10406 <li>2009
10407 <ul>
10408
10409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10410
10411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10412
10413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10414
10415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10416
10417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10418
10419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10420
10421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10422
10423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10424
10425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10426
10427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10428
10429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10430
10431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10432
10433 </ul></li>
10434
10435 <li>2008
10436 <ul>
10437
10438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10439
10440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10441
10442 </ul></li>
10443
10444 </ul>
10445
10446
10447
10448 <h2>Tags</h2>
10449 <ul>
10450
10451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10452
10453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10454
10455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10456
10457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10458
10459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10460
10461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10462
10463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10464
10465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (89)</a></li>
10466
10467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
10468
10469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10470
10471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10472
10473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10474
10475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (224)</a></li>
10476
10477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10478
10479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10480
10481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10482
10483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
10484
10485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10486
10487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10488
10489  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10490
10491  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10492
10493  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10494
10495  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10496
10497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10498
10499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (3)</a></li>
10500
10501  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10502
10503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (236)</a></li>
10504
10505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (156)</a></li>
10506
10507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10508
10509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10510
10511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
10512
10513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (67)</a></li>
10514
10515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10516
10517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10518
10519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10520
10521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (8)</a></li>
10522
10523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10524
10525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10526
10527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10528
10529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (32)</a></li>
10530
10531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10532
10533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10534
10535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10536
10537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10538
10539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
10540
10541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (20)</a></li>
10542
10543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10544
10545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10546
10547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
10548
10549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10550
10551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
10552
10553 </ul>
10554
10555
10556     </div>
10557     <p style="text-align: right">
10558  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10559 </p>
10560
10561   </body>
10562 </html>