blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  32
  33 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
  34 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
  35 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  36 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
  37 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
  38 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  39 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  40 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
  41 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
  42 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
  43 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
  44 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
  45 liste og kart er tilgjengelig fra
  46 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
  47 wiki</a>.
  48
  49 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
  50 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68         17th October 2012
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
  72 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
  73 avsnitt nummer to i
  74 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
  75 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
  76 Avsnittet lyder slik:
  77
  78 <blockquote>
  79
  80 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
  81 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
  82 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
  83 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
  84 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
  85 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
  86 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
  87 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
  88 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
  89 skal håndteres og vil avgjøres.»
  90
  91 </blockquote>
  92
  93 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
  94 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
  95 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
  96 Norge).</p>
  97
  98 <blockquote>
  99 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 100 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 101 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 102 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 103 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 104 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 105 </blockquote>
 106
 107 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 108 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 109 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 110 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 111 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 112 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 113 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 114 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 115 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 116 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 117 sine kunder.</p>
 118
 119       </div>
 120       <div class="tags">
 121
 122
 123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 124
 125
 126       </div>
 127     </div>
 128     <div class="padding"></div>
 129
 130     <div class="entry">
 131       <div class="title">
 132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 133       </div>
 134       <div class="date">
 135         16th October 2012
 136       </div>
 137       <div class="body">
 138         <p>NRKs program
 139 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 140 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 141 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 142 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 143 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 144 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 145 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 146
 147 <ul>
 148
 149 <li>2012-10-16
 150 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 151 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 152
 153 <li>2012-10-15
 154 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 155 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 156
 157 <li>2012-10-14
 158 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 159
 160 <li>2012-10-12
 161 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 162 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 163
 164 <li>2012-10-12
 165 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 166 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 167
 168 <li>2012-10-12
 169 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 170 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 171
 172 <li>2012-10-12
 173 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 174 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 175 skepsis.no blogg</li>
 176
 177 <li>2012-10-12
 178 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 179
 180 <li>2012-10-09
 181 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 182 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 183
 184 <li>2012-10-09
 185 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 186 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 187
 188 <li>2012-10-06
 189 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 190 NRK-program</a> - rb.no</li>
 191
 192 <li>2012-10-05
 193 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 194 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 195
 196 <li>2012-10-05
 197 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 198 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 199
 200 <li>2012-10-04
 201 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 202 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 203
 204 <li>2012-10-04
 205 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 206 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 207
 208 <li>2012-10-03
 209 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 210 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 211
 212 <li>2012-10-01
 213 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 214 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 215
 216 <li>2012-09-29
 217 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 218 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 219
 220 <li>2012-09-27
 221 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 222
 223 <li>2012-09-27
 224 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 225 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 226
 227 <li>2012-09-27
 228 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 229 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 230
 231 <li>2012-09-26
 232 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 233 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 234
 235 <li>2012-09-24
 236 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 237 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 238
 239 <li>2012-09-24
 240 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 241 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 242
 243 <li>2012-09-24
 244 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 245 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 246
 247 <li>2012-09-22
 248 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 249 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 250
 251 <li>2012-09-22
 252 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 253 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 254
 255 <li>2012-09-21
 256 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 257
 258 <li>2012-09-17
 259 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 260 som ironi</a> - nrk.no</li>
 261
 262 <li>2012-09-11
 263 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 264 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 265
 266 <li>2012-09-06
 267 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 268
 269 <li>2012-09-03
 270 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 271 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 272
 273 </ul>
 274
 275 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 276 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 277 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 278
 279 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 280 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 281 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 282 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 283
 284 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 285 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 286 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 287
 288       </div>
 289       <div class="tags">
 290
 291
 292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 293
 294
 295       </div>
 296     </div>
 297     <div class="padding"></div>
 298
 299     <div class="entry">
 300       <div class="title">
 301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 302       </div>
 303       <div class="date">
 304         15th October 2012
 305       </div>
 306       <div class="body">
 307         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 308 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 309 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 310 til advokater</a>" forteller at</p>
 311
 312 <p><blockquote>
 313 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 314 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 315 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 316 </blockquote></p>
 317
 318 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 319 opplever dette?  I følge NRK måtte
 320 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 321 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 322 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 323 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 324 fortelle.</p>
 325
 326       </div>
 327       <div class="tags">
 328
 329
 330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 331
 332
 333       </div>
 334     </div>
 335     <div class="padding"></div>
 336
 337     <div class="entry">
 338       <div class="title">
 339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 340       </div>
 341       <div class="date">
 342         14th October 2012
 343       </div>
 344       <div class="body">
 345         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 346 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 347 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 348 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 349 referert i blant annet
 350 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 351 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 352 valgkampstøtte.</p>
 353
 354 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 355 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 356 hos
 357 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 358 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 359 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 360 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 361 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 362 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 363 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 364 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 365 forslaget selv...</p>
 366
 367 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 368 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 369 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 370 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 371 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 372 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 373 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 374 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 375 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 376 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 377 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 378 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 379 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 380 systemet.</p>
 381
 382 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 383 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 384 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 385 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 386 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 387 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 388 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 389 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 390 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 391 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 392 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 393 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 394 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 395 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 396 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 397 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 398 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 399
 400 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 401 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 402 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 403 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 404 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 405
 406 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 407 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 408
 409       </div>
 410       <div class="tags">
 411
 412
 413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 414
 415
 416       </div>
 417     </div>
 418     <div class="padding"></div>
 419
 420     <div class="entry">
 421       <div class="title">
 422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 423       </div>
 424       <div class="date">
 425         14th October 2012
 426       </div>
 427       <div class="body">
 428         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 429 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 430 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 431 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 432 leserinnlegg på nett.</p>
 433
 434 <blockquote>
 435 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 436 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 437
 438 <p>Ærede redaktør</p>
 439
 440 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 441 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 442 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 443 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 444 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 445 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 446 billigere skolehverdag.</p>
 447
 448 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 449 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 450 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 451 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 452 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 453 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 454 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 455 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 456 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 457
 458 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 459 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 460 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 461 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 462 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 463 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 464 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 465 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 466
 467 <p>Vennlig hilsen
 468 <br>Petter Reinholdtsen
 469 <br>Fri programvareutvikler</p>
 470
 471 <p>Referanser:</p>
 472
 473 <ul>
 474
 475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 477
 478 </ul>
 479
 480 </blockquote>
 481
 482 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 483 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 484
 485       </div>
 486       <div class="tags">
 487
 488
 489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 490
 491
 492       </div>
 493     </div>
 494     <div class="padding"></div>
 495
 496     <div class="entry">
 497       <div class="title">
 498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 499       </div>
 500       <div class="date">
 501         13th October 2012
 502       </div>
 503       <div class="body">
 504         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 505 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 506 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 507 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 508 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 509 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 510
 511 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 512 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 513 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 514 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 515 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 516 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 517 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 518 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 519
 520 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 521 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 522
 523 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 524 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 525 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 526 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 527 krav!</p>
 528
 529       </div>
 530       <div class="tags">
 531
 532
 533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 534
 535
 536       </div>
 537     </div>
 538     <div class="padding"></div>
 539
 540     <div class="entry">
 541       <div class="title">
 542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 543       </div>
 544       <div class="date">
 545         11th October 2012
 546       </div>
 547       <div class="body">
 548         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 549 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 550 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 551 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 552 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 553 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 554 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 555 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 556 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 557 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 558 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 559 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 560 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 561
 562 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 563 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 564 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 565 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 566 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 567 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 568 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 569
 570 <p><blockquote>
 571 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 572 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 573 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 574 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 575 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 576
 577 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 578 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 579 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 580 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 581 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 582 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 583 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 584 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 585 kontanter måtte godtas.</p>
 586
 587 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 588 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 589 kontanter.  Se
 590 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 591 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 592
 593 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 594 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 595 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 596 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 597
 598 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 599 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 600 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 601 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 602 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 603
 604 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 605
 606 <p>--
 607 <br>Vennlig hilsen
 608 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 609 </blockquote></p>
 610
 611 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 612 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 613 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 614 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 615 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 616 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 617 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 618 raskt første dag etter ferien.</p>
 619
 620 <p><blockquote>
 621 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 622 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 623 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 624 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 625 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 626 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 627 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 628 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 629
 630 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 631
 632 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 633 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 634 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 635 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 636 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 637 z-strimler og lignende.</p>
 638
 639 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 640
 641 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 642
 643 <p>Svenn Ole Wiik
 644 <br>rådmann</p>
 645 </blockquote></p>
 646
 647 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 648 raskt opp med en klargjøring.</p>
 649
 650 <p><blockquote>
 651 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 652 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 653 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 654 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 655 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 656 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 657 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 658 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 659 <br>  Ballangen?</p>
 660
 661 <p>[Svenn Ole Wiik]
 662 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 663
 664 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 665 ferie. :)</p>
 666
 667 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 668 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 669 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 670 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 671 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 672 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 673 <br>&gt;
 674 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 675
 676 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 677 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 678 spurte om.</p>
 679
 680 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 681 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 682 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 683 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 684 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 685
 686 <p>--
 687 <br>Vennlig hilsen
 688 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 689 </blockquote></p>
 690
 691 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 692 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 693
 694 <p><blockquote>
 695 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 696 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 697 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 698 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 699 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 700 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 701 <br>  ballangen-helseetat.no
 702 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 703 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 704
 705 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 706
 707 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 708 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 709
 710 <ol>
 711
 712 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 713     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 714     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 715
 716 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 717     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 718     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 719
 720 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 721     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 722     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 723 </ol>
 724
 725 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 726 purringen.</p>
 727
 728 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 729 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 730 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 731 om.</p>
 732
 733 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 734 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 735 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 736 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 737 ulempe.</p>
 738
 739 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 740
 741 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 742 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 743
 744 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 745
 746 <p>--
 747 <br>Vennlig hilsen
 748 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 749 </blockquote></p>
 750
 751 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 752 spurt om.</p>
 753
 754 <p><blockquote>
 755 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 756 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 757 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 758 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 759   hos legevakten i Ballangen</p>
 760
 761 <p>Hei!</p>
 762
 763 <p>Eposten er mottatt.</p>
 764
 765 <p>Mvh
 766 <br>Ballangen kommune
 767 <br>H. Pedersen</p>
 768 </blockquote></p>
 769
 770 <p><blockquote>
 771 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 772 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 773 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 774 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 775
 776 <p>Hei</p>
 777
 778 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 779 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 780
 781 <p>Med vennlig hilsen
 782 <br>Svenn Ole Wiik
 783 </blockquote></p>
 784
 785 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 786 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 787 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 788 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 789 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 790 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 791 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 792
 793 <p><blockquote>
 794 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 795 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 796 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 797 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 798 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 799 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 800 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 801 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 802         hos legevakten i Ballangen</p>
 803
 804 <p>Hei</p>
 805
 806 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 807 Madeira.</p>
 808
 809 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 810
 811 <ol>
 812
 813 <li>Saksreferansen er 11/71.
 814 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 815 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 816 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 817 imidlertid meget bra.
 818 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 819 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 820 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 821 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 822 forlanger å betale kontant).
 823
 824 </ol>
 825
 826 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 827
 828 <p>Svenn Ole Wiik
 829 <br>rådmann</p>
 830 </blockquote></p>
 831
 832 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 833 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 834
 835 <p><blockquote>
 836 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 837 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 838 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 839 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 840 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 841 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 842 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 843 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 844 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 845
 846 <p>[Svenn Ole Wiik]
 847 <br>&gt; Hei
 848 <br>&gt;
 849 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 850 <br>&gt;
 851 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 852 <br>&gt;
 853 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 854 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 855 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 856 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 857 <br>&gt;    meget bra.
 858
 859 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 860 opprinnelige henvendelse.</p>
 861
 862 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 863 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 864 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 865 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 866 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 867
 868 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 869 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 870
 871 <p>--
 872 <br>Vennlig hilsen
 873 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 874 </blockquote></p>
 875
 876 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 877 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 878 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 879 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 880 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 881 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 882 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 883
 884 <p><blockquote>
 885 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 886 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 887 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 888 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 889
 890 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 891 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 892
 893 <blockquote>
 894   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 895   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 896   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 897   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 898   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 899   z-strimler og lignende.
 900 </blockquote>
 901
 902 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 903 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 904 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 905
 906 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 907
 908 <p>--
 909 <br>Vennlig hilsen
 910 <br>Petter Reinholdtsen
 911 </blockquote></p>
 912
 913 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 914 purring.</p>
 915
 916 <p><blockquote>
 917
 918 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 919 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 920 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 921 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 922
 923 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 924 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 925 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 926 dokumentene?</p>
 927
 928 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 929
 930 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 931 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 932
 933 <p>--
 934 <br>Vennlig hilsen
 935 <br>Petter Reinholdtsen
 936 </blockquote></p>
 937
 938 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 939 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 940
 941 <p><blockquote>
 942 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 943 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 944 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 945 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 946
 947 <p>Hei!</p>
 948
 949 <p>Til orientering:</p>
 950
 951 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 952
 953 <p>Mvh
 954 <br>Ballangen kommune
 955 <br>H. Pedersen</p>
 956 </blockquote></p>
 957
 958 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 959 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 960
 961 <p><blockquote>
 962 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 963 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 964 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 965 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 966
 967 <p>[H. Pedersen]
 968 <br>&gt; Hei!
 969 <br>&gt;
 970 <br>&gt; Til orientering:
 971 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 972
 973 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 974 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 975
 976 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 977 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 978 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 979 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 980
 981 <p>--
 982 <br>Vennlig hilsen
 983 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 984 </blockquote></p>
 985
 986 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 987 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 988
 989 <p><blockquote>
 990 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 991 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 992 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 993 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 994 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 995         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
 996
 997 <p>Hei!</p>
 998
 999 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1000
1001 <p>Mvh
1002 <br>H. Pedersen
1003 <br>Ballangen kommune</p>
1004 </blockquote></p>
1005
1006 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1007 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1008 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1009 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1010 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1011
1012 <p><blockquote>
1013 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1014 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1015 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1016 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1017 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1018
1019 <p>Hei.</p>
1020
1021 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1022
1023 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1024 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1025
1026 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1027 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1028 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1029 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1030 videre nedprioritert.</p>
1031
1032 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1033 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1034 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1035 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1036
1037 <p>Med vennlig hilsen</p>
1038
1039 <p>Lillian Sletteng
1040 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1041 </blockquote></p>
1042
1043 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1044 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1045
1046 <p><blockquote>
1047 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1048 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1049 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1050 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1051 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1052 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1053
1054 <p>[Lillian Sletteng]
1055 <br>&gt; Hei.
1056 <br>&gt;
1057 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1058 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1059 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1060 <br>&gt;
1061 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1062 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1063 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1064 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1065 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1066 <br>&gt;
1067 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1068 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1069 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1070 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1071
1072 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1073 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1074 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1075
1076 <ul>
1077
1078 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1079    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1080    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1081    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1082    skriftlig form.</p>
1083
1084 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1085    rutiner.</li>
1086
1087 </ul>
1088
1089 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1090 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1091 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1092 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1093 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1094 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1095 disse.</p>
1096
1097 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1098
1099 <ul>
1100
1101 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1102    betaling når den er utarbeidet.</p>
1103
1104 </ul>
1105
1106 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1107 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1108 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1109 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1110 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1111 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1112 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1113
1114 <p>--
1115 <br>Vennlig hilsen
1116 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1117 </blockquote></p>
1118
1119 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1120 spurt om.</p>
1121
1122 <p><blockquote>
1123 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1124 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1125 <br>To: pere (at) hungry.com
1126 <br>Subject: sak 11/71</p>
1127
1128 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1129 svar på din henvendelse</a></p>
1130
1131 <p>Med vennlig hilsen</p>
1132
1133 <p>Lillian Sletteng</p>
1134
1135 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1136 </blockquote></p>
1137
1138 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1139 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1140 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1141 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1142 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1143 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1144 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1145
1146 <p><blockquote>
1147 <p>Hei</p>
1148
1149 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1150
1151 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1152 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1153
1154 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1155 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1156 betaling.</p>
1157
1158 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1159 godkjenne dagens rutiner.</p>
1160
1161 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1162 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1163
1164 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1165 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1166 vedlegg)</p>
1167
1168 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1169 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1170 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1171
1172 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1173
1174 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1175
1176 <p>Med vennlig hilsen</p>
1177
1178 <p>Lillian Sletteng
1179 <br>lærling kontorfag</p>
1180 <hr>
1181 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1182
1183 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1184
1185 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1186 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1187 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1188 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1189 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1190 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1191 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1192 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1193 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1194 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1195 skal ikke slås sammen.</p>
1196
1197 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1198 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1199
1200 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1201
1202 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1203 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1204 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1205 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1206 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1207 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1208
1209 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1210
1211 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1212 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1213 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1214 ivaretar de økonomiske.</p>
1215 </blockquote></p>
1216
1217 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1218 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1219 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1220 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1221 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1222 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1223 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1224 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1225 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1226
1227 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1228
1229 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1230 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1231 var fortsatt oppslått samme
1232 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1233 som tidligere.</p>
1234
1235 <p><blockquote>
1236 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1237 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1238 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1239 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1240
1241 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1242 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1243 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1244
1245 <ul>
1246 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1247 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1248    legekontor"
1249 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1250 </ul>
1251
1252 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1253 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1254 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1255 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1256 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1257 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1258
1259 <p>--
1260 <br>Vennlig hilsen
1261 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1262 </blockquote></p>
1263
1264 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1265
1266 <p><blockquote>
1267 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1268 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1269 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1270 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1271
1272 <p>Hei!</p>
1273
1274 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1275 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1276
1277 Mvh
1278 Ballangen kommune
1279 H: Pedersen
1280 </blockquote></p>
1281
1282 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1283 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1284 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1285 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1286 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1287 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1288 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1289 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1290
1291 <p><blockquote>
1292 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1293 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1294 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1295 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1296 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1297 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1298 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1299 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1300 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1301 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1302
1303 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1304 kommunens sak 11/71.</p>
1305
1306 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1307 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1308 alle innbyggere.</p>
1309
1310 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1311 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1312 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1313 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1314 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1315 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1316 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1317 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1318 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1319
1320 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1321 sier følgende:</p>
1322 <p><blockquote>
1323   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1324
1325   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1326   kommunen.</p>
1327
1328   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1329   kontanter brukes.</p>
1330
1331   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1332 </blockquote></p>
1333
1334 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1335 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1336 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1337 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1338 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1339 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1340
1341 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1342 kommunen:</p>
1343
1344 <ul>
1345
1346 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1347     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1348
1349 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1350     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1351     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1352     likhetsprinsippet?</li>
1353
1354 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1355     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1356     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1357     ettermiddagen?</li>
1358
1359 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1360 regi?</li>
1361
1362 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1363     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1364     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1365     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1366
1367 </ul>
1368
1369 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1370
1371 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1372   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1373   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1374   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1375
1376 <p>--
1377 <br>Vennlig hilsen
1378 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1379 </blockquote></p>
1380
1381 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1382 følge opp med en ny epost.</p>
1383
1384 <p><blockquote>
1385 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1386 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1387 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1388 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1389 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1390 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1391 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1392 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1393 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1394 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1395
1396 <p>[Petter Reinholdtsen]
1397 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1398
1399 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1401
1402 <p>--
1403 <br>Vennlig hilsen
1404 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1405 </blockquote></p>
1406
1407 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1408 på mine spørsmål.</p>
1409
1410 <p><blockquote>
1411 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1412 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1413 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1414 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1415         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1416
1417 <p>Hei</p>
1418
1419 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1420 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1421 kan.</p>
1422
1423 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1424 fra oss.</p>
1425
1426 <p>Med vennlig hilsen
1427 <br>Anne Lundberg</p>
1428 </blockquote></p>
1429
1430 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1431 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1432
1433 <p><blockquote>
1434 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1435 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1436 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1437 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1438 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1439 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1440 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1441 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1442 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1443 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1444         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1445
1446 <p>[Anne Lundberg]
1447 <br>&gt; Hei
1448 <br>&gt;
1449 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1450 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1451 <br>&gt; kan.
1452 <br>&gt;
1453 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1454 <br>&gt; fra oss.
1455 <br>&gt;
1456 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1457 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1458
1459 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1460 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1461
1462 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1463 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1464
1465 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1466 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1467
1468 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1469 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1470 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1471 postjournal.</p>
1472
1473 <p>--
1474 <br>Vennlig hilsen
1475 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1476 </blockquote></p>
1477
1478
1479 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1480
1481 <p><blockquote>
1482 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1483 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1484 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1485 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1486 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1487 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1488 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1489 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1490 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1491 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1492 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1493         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1494
1495 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1496 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1497 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1498 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1499 opp.</p>
1500 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1501
1502 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1503
1504 <p>Anne-Rita Nicklasson
1505 <br>Ordfører</p>
1506 </blockquote></p>
1507
1508 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1509 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1510
1511       </div>
1512       <div class="tags">
1513
1514
1515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1516
1517
1518       </div>
1519     </div>
1520     <div class="padding"></div>
1521
1522     <div class="entry">
1523       <div class="title">
1524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1525       </div>
1526       <div class="date">
1527         10th October 2012
1528       </div>
1529       <div class="body">
1530         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1531 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1532 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1533 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1534 har endret seg siden da.</p>
1535
1536 <p>Alle kan delta.
1537 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1538 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1539
1540       </div>
1541       <div class="tags">
1542
1543
1544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1545
1546
1547       </div>
1548     </div>
1549     <div class="padding"></div>
1550
1551     <div class="entry">
1552       <div class="title">
1553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1554       </div>
1555       <div class="date">
1556          8th October 2012
1557       </div>
1558       <div class="body">
1559         <p>Et av grunnlagene for
1560 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1561 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1562 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1563 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1564 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1565 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1566 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1567 Vesterålen om at
1568 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1569 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1570 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1571 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1572 henvendelsen.</p>
1573
1574 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1575 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1576 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1577 journal-ID):
1578
1579 <table>
1580 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1581 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1582 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1583 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1584 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1585 </table>
1586
1587 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1588 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1589 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1590 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1591 med.</p>
1592
1593       </div>
1594       <div class="tags">
1595
1596
1597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1598
1599
1600       </div>
1601     </div>
1602     <div class="padding"></div>
1603
1604     <div class="entry">
1605       <div class="title">
1606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1607       </div>
1608       <div class="date">
1609          2nd October 2012
1610       </div>
1611       <div class="body">
1612         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1613 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1614 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1615 det vi sendte ut:</p>
1616
1617 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1618
1619 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1620 synonymordliste</strong></p>
1621
1622 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1623 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1624 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1625
1626 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1627 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1628 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1629 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1630 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1631 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1632 som kan bidra i prosjektet.</p>
1633
1634 <p><blockquote>
1635  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1636    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1637    Petter Reinholdtsen.
1638 </blockquote></p>
1639
1640 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1641 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1642 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1643 prøvestadiet og meget liten.</p>
1644
1645 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1646 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1647 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1648 BSD.</p>
1649
1650 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1651 fra prosjektsidene på
1652 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1653 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1654
1655 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1656 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1657 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1658 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1659 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1660 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1661
1662 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1663 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1664 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1665 også svært velkomne.</p>
1666
1667 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1668
1669 <p><blockquote>
1670 Axel Bojer, prosjektdeltager
1671 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1672 <br>Tlf: +47 954 32 417
1673 </blockquote></p>
1674
1675 <p><strong>Referanser</strong></p>
1676
1677 <ul>
1678
1679 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1680     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1681 <li>Samiske korrekturverktøy:
1682     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1683 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1684     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1685 <li>Last ned ordlistene:
1686     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1687     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1688 </ul>
1689
1690 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1691
1692 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1693
1694 <ul>
1695
1696 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1697     release often enough to justify three digits.</li>
1698 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1699     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1700 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1701     control where to install these.</li>
1702 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1703     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1704 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1705     updated script.</li>
1706 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1707 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1708     allowing words like e-post.</li>
1709 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1710     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1711 </ul>
1712
1713       </div>
1714       <div class="tags">
1715
1716
1717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1718
1719
1720       </div>
1721     </div>
1722     <div class="padding"></div>
1723
1724     <div class="entry">
1725       <div class="title">
1726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1727       </div>
1728       <div class="date">
1729          1st October 2012
1730       </div>
1731       <div class="body">
1732         <p>Som jeg
1733 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1734 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1735 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1736 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1737 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1738
1739 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1740 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1741 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1742 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1743 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1744 dag.</p>
1745
1746       </div>
1747       <div class="tags">
1748
1749
1750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1751
1752
1753       </div>
1754     </div>
1755     <div class="padding"></div>
1756
1757     <div class="entry">
1758       <div class="title">
1759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1760       </div>
1761       <div class="date">
1762         24th September 2012
1763       </div>
1764       <div class="body">
1765         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1766 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1767 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1768 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1769 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1770 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1771 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1772 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1773 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1774
1775 <ul>
1776
1777 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1778 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1779 2012-09-21</li>
1780
1781 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1782 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1783 2012-09-22, basert på
1784 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1785
1786 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1787   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1788   2012-09-22.</li>
1789
1790 </ul>
1791
1792 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1793 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1794
1795       </div>
1796       <div class="tags">
1797
1798
1799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1800
1801
1802       </div>
1803     </div>
1804     <div class="padding"></div>
1805
1806     <div class="entry">
1807       <div class="title">
1808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1809       </div>
1810       <div class="date">
1811         20th September 2012
1812       </div>
1813       <div class="body">
1814         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1815 Cabinet Office i England ved navn
1816 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1817 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1818 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1819 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1820 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1821 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1822 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1823 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1824 fra starten av rapporten:</p>
1825
1826 <blockquote>
1827 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1828   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1829   international development, medicine, and business to identify which
1830   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1831   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1832
1833 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1834   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1835 </blockquote>
1836
1837 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1838 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1839 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1840 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1841 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1842
1843       </div>
1844       <div class="tags">
1845
1846
1847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1848
1849
1850       </div>
1851     </div>
1852     <div class="padding"></div>
1853
1854     <div class="entry">
1855       <div class="title">
1856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1857       </div>
1858       <div class="date">
1859         16th September 2012
1860       </div>
1861       <div class="body">
1862         <p>Veldig morsomt å se at
1863 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1864 Akershus</a> bruker kart fra
1865 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1866 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1867 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1868 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1869 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1870 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1871 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1872 det.</p>
1873
1874 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1875 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1876 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1877 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1878
1879       </div>
1880       <div class="tags">
1881
1882
1883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1884
1885
1886       </div>
1887     </div>
1888     <div class="padding"></div>
1889
1890     <div class="entry">
1891       <div class="title">
1892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1893       </div>
1894       <div class="date">
1895         11th September 2012
1896       </div>
1897       <div class="body">
1898         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1899 ute på høring, og
1900 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1901 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1902 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1903 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1904 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1905 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1906 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1907 kan ha valg over Internet.</p>
1908
1909 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1910 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1911 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1912 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1913 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1914 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1915
1916 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1917 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1918 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1919
1920 <blockquote>
1921 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1922 stemmegivning</strong></p>
1923
1924 <p>Petter Reinholdtsen
1925 <br>Leder i foreningen NUUG
1926 <br>2006-09-30</p>
1927
1928 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1929 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1930 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1931 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1932 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1933
1934 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1935 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1936 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1937 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1938 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1939
1940 <ul>
1941
1942 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1943 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1944 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1945 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1946 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1947 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1948 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1949 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1950
1951 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1952 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1953 gang.</li>
1954
1955 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1956 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1957 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1958 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1959 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1960 måte.</li>
1961
1962 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1963 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1964
1965 </ul>
1966
1967 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1968 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1969
1970 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1971 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1972 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1973 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1974 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1975 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1976 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1977 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1978 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1979 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1980 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1981 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1982 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1983 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1984 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1985 kontrolleres på nytt.</p>
1986
1987 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1988 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1989 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1990 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1991 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1992 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1993 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1994 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1995 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1996 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1997 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1998 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1999 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2000 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2001 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2002 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2003 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2004 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2005 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2006 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2007 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2008 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2009
2010 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2011
2012 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2013 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2014 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2015 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2016 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2017 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2018 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2019 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2020 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2021 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2022 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2023 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2024
2025 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2026 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2027 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2028 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2029 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2030
2031 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2032
2033 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2034 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2035 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2036 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2037 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2038 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2039 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2040 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2041 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2042 USA.</p>
2043
2044 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2045 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2046 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2047 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2048 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2049 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2050 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2051 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2052 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2053 problemene.</p>
2054
2055 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2056
2057 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2058 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2059 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2060 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2061 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2062 fri programvare.</p>
2063
2064 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2065 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2066 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2067 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2068 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2069 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2070 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2071 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2072 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2073 et fri programvaresystem.</p>
2074
2075 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2076 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2077 bør vurderes nøye.</p>
2078
2079 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2080 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2081 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2082 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2083 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2084 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2085 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2086 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2087 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2088 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2089 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2090 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2091 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2092 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2093 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2094
2095 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2096 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2097 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2098 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2099 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2100 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2101
2102 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2103 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2104 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2105 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2106
2107 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2108 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2109 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2110 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2111 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2112 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2113 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2114 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2115 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2116 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2117 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2118 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2119 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2120 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2121
2122 <p><strong>Referanser</strong></p>
2123
2124 <ul>
2125
2126 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2127 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2128 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2129 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2130
2131 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2132 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2133
2134 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2135 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2136
2137 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2138 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2139
2140 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2141 elektroniske valgsystemer må være
2142 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2143
2144 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2145 elektronisk stemmegivingssystem
2146 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2147
2148 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2149 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2150
2151 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2152 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2153 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2154 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2155
2156 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2157 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2158
2159 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2160 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2161 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2162 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2163
2164 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2165 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2166 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2167
2168 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2169
2170 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2171
2172 </ul>
2173 </blockquote>
2174
2175 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2176 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2177 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2178 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2179 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2180 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2181
2182       </div>
2183       <div class="tags">
2184
2185
2186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2187
2188
2189       </div>
2190     </div>
2191     <div class="padding"></div>
2192
2193     <div class="entry">
2194       <div class="title">
2195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2196       </div>
2197       <div class="date">
2198         24th August 2012
2199       </div>
2200       <div class="body">
2201         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2202 Piratparti er
2203 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2204 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2205 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2206 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2207 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2208 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2209
2210 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2211 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2212 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2213 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2214 har laget og publisert
2215 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2216 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2217 i.</p>
2218
2219 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2220 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2221 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2222 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2223 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2224 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2225 haster med å få gjort.</p>
2226
2227 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2228 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2229 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2230 andre til å signere er det
2231 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2232 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2233 bare å sette igang!</p>
2234
2235       </div>
2236       <div class="tags">
2237
2238
2239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2240
2241
2242       </div>
2243     </div>
2244     <div class="padding"></div>
2245
2246     <div class="entry">
2247       <div class="title">
2248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2249       </div>
2250       <div class="date">
2251         16th August 2012
2252       </div>
2253       <div class="body">
2254         <p>I dag fyller
2255 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2256 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2257 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2258
2259       </div>
2260       <div class="tags">
2261
2262
2263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2264
2265
2266       </div>
2267     </div>
2268     <div class="padding"></div>
2269
2270     <div class="entry">
2271       <div class="title">
2272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2273       </div>
2274       <div class="date">
2275         15th August 2012
2276       </div>
2277       <div class="body">
2278         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2279 et flott oppslag om bruken av
2280 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2281 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2282 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2283 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2284 vært vellykket.</p>
2285
2286 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2287 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2288 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2289 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2290
2291 <blockquote>
2292 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2293   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2294   Fedreheim."
2295 </blockquote>
2296
2297 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2298 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2299 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2300
2301 <blockquote>
2302
2303 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2304 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2305 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2306 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2307 i nord."
2308
2309 </blockquote>
2310
2311 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2312
2313 <blockquote>
2314 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2315   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2316   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2317   grønn IT, miljøvennlig IT."
2318 </blockquote>
2319
2320 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2321 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2322 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2323 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2324 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2325 via
2326 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2327
2328 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2329 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2330 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2331 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2332
2333       </div>
2334       <div class="tags">
2335
2336
2337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2338
2339
2340       </div>
2341     </div>
2342     <div class="padding"></div>
2343
2344     <div class="entry">
2345       <div class="title">
2346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2347       </div>
2348       <div class="date">
2349         25th July 2012
2350       </div>
2351       <div class="body">
2352         <p>DIFI har
2353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2354 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2355 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2356 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2357 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2358 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2359 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2360 frie og åpne standarder.</p>
2361
2362 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2363 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2364 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2365 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2366 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2367 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2368 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2369 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2370
2371 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2372 kommentaren er oppdatert) i følge
2373 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2374 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2375 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2376 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2377 selv, men ser at
2378 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2379 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2380 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2381 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2382 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2383 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2384 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2385 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2386 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2387
2388       </div>
2389       <div class="tags">
2390
2391
2392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2393
2394
2395       </div>
2396     </div>
2397     <div class="padding"></div>
2398
2399     <div class="entry">
2400       <div class="title">
2401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2402       </div>
2403       <div class="date">
2404         19th July 2012
2405       </div>
2406       <div class="body">
2407         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2408 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2409 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2410 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2411
2412 <p><blockquote>
2413 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2414 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2415 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2416 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2417 medlemsforeningen
2418 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2419 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2420 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2421 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2422 epostlisten
2423 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2424 (og debian-edu-announce) og
2425 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2426 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2427 planlegges
2428 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2429 i august</a> og utover høsten.</p>
2430
2431 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2432 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2433
2434 <p>Jeg antar du har funnet
2435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2436 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2437 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2438 Skolelinux</a>.</p>
2439
2440 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2441 å finne...</p>
2442 </blockquote></p>
2443 <p>Herved gjort. :)</p>
2444
2445       </div>
2446       <div class="tags">
2447
2448
2449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2450
2451
2452       </div>
2453     </div>
2454     <div class="padding"></div>
2455
2456     <div class="entry">
2457       <div class="title">
2458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2459       </div>
2460       <div class="date">
2461         15th July 2012
2462       </div>
2463       <div class="body">
2464         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2465 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2466 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2467 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2468 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2469 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2470 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2472 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2473 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2474 oversettelse.</p>
2475
2476 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2477 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2478 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2479 "fri bar"».</p>
2480
2481 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2482
2483 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2484 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2485 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2486 lille folder om temaet</a>.</p>
2487
2488       </div>
2489       <div class="tags">
2490
2491
2492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2493
2494
2495       </div>
2496     </div>
2497     <div class="padding"></div>
2498
2499     <div class="entry">
2500       <div class="title">
2501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2502       </div>
2503       <div class="date">
2504         11th July 2012
2505       </div>
2506       <div class="body">
2507         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2508 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2509 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2510 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2511 representanter fikk en norsk utgave av boken
2512 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2513 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2514 prioritere utvikling i
2515 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2516 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2517 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2518 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2519 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2520 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2521 i debatten.</p>
2522
2523 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2524 trykking med en av de mange
2525 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2526 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2527 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2528 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2529 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2530 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2531 Newth</a> og
2532 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2533 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2534 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2535 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2536 trykketjenester til prosjektet.</p>
2537
2538 <p>Jeg har satt opp
2539 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2540 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2541 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2542 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2543 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2544 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2545 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2546 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2547 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2548 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2549 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2550 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2551 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2552 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2553 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2554 gjennomføre oversettelsen.</p>
2555
2556 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2557 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2558 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2559 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2560 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2561 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2562 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2563 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2564 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2565 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2566
2567 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2568 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2569 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2570
2571       </div>
2572       <div class="tags">
2573
2574
2575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2576
2577
2578       </div>
2579     </div>
2580     <div class="padding"></div>
2581
2582     <div class="entry">
2583       <div class="title">
2584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2585       </div>
2586       <div class="date">
2587          5th July 2012
2588       </div>
2589       <div class="body">
2590         <p>I føljetongen om H.264
2591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2592 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2593 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2594 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2595 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2596
2597 <p><blockquote>
2598 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2599 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2600 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2601 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2602 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2603
2604 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2605
2606 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2607 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2608
2609 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2610 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2611 the License is provided as a convenience and for informational
2612 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2613 provided by MPEG LA may be used.</p>
2614
2615 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2616 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2617 is very easy to search.</p>
2618
2619 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2620 assistance, please let me know.</p>
2621
2622 <p>Kind regards,</p>
2623
2624 <p>Sidney A. Wolf
2625 <br>Manager, Global Licensing
2626 <br>MPEG LA</p>
2627 </blockquote></p>
2628
2629 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2630 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2631 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2632 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2633 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2634
2635 <p><blockquote>
2636 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2637 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2638 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2639 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2640 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2641
2642 <p>Thank you for your reply.</p>
2643
2644 <p>[Sidney Wolf]
2645 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2646 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2647 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2648 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2649 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2650
2651 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2652 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2653 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2654 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2655 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2656 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2657 others to read?</p>
2658
2659 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2660 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2661 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2662
2663 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2664 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2665 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2666 Norwegian ones on that list.</p>
2667
2668 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2669 <br>&gt; please let me know.</p>
2670
2671 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2672
2673 <p>--
2674 <br>Happy hacking
2675 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2676 </blockquote></p>
2677
2678 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2679 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2680 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2681
2682 <p><blockquote>
2683 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2684 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2685 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2686 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2687 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2688
2689 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2690
2691 <p>Thank you for your reply.</p>
2692
2693 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2694 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2695 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2696 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2697 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2698 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2699 their further reference.</p>
2700
2701 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2702 standing on our website according to each program. Due to the large
2703 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2704 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2705 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2706
2707 <p>Kind regards,</p>
2708
2709 <p>Sidney A. Wolf
2710 <br>Manager, Global Licensing
2711 <br>MPEG LA</p>
2712 </blockquote></p>
2713
2714 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2715 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2716 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2717 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2718 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2719 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2720 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2721 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2722 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2723
2724 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2725 MPEG-LA.</p>
2726
2727 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2728 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2729 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2730 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2731 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2732
2733       </div>
2734       <div class="tags">
2735
2736
2737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2738
2739
2740       </div>
2741     </div>
2742     <div class="padding"></div>
2743
2744     <div class="entry">
2745       <div class="title">
2746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2747       </div>
2748       <div class="date">
2749          5th July 2012
2750       </div>
2751       <div class="body">
2752         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2753 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2754 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2755 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2756 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2757 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2758 Postjournal</a>.
2759 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2760 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2761 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2762
2763 <table border="1">
2764 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2765 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2766 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2767 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2768 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2769 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2770 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2771 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2772 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2773 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2774 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2775 </table>
2776
2777 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2778 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2779 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2780 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2781 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2782
2783 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2784
2785 <p><blockquote>
2786 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2787 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2788
2789 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2790 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2791 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2792 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2793
2794 <hr/>
2795
2796 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2797 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2798
2799 <p>Hei</p>
2800
2801 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2802 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2803 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2804 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2805 </blockquote></p>
2806
2807 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2808 <p><blockquote>
2809 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2810 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2811
2812 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2813 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2814 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2815 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2816 leveringfrekvens?</p>
2817
2818 <hr>
2819 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2820 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2821
2822 <p>Hei!</p>
2823
2824 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2825 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2826 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2827 leveringsfrekvens.</p>
2828 </blockquote></p>
2829
2830 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2831 <p><blockquote>
2832 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2833 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2834
2835 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2836 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2837 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2838 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2839 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2840
2841 <hr/>
2842
2843 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2844 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2845
2846 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2847 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2848 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2849 gikk tapt.</p>
2850
2851 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2852
2853 <hr/>
2854 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2855 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2856
2857 <p>Hei!</p>
2858
2859 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2860 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2861 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2862 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2863 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2864 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2865 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2866 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2867 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2868 plass de manglende journalene.</p>
2869
2870 </blockquote></p>
2871
2872
2873 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2874 <p><blockquote>
2875 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2876 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2877
2878 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2879 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2880 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2881 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2882 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2883
2884 <hr/>
2885
2886 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2887 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2888
2889 <p>Hei,</p>
2890
2891 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2892 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2893 </blockquote></p>
2894
2895 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2896 <p><blockquote>
2897 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2898 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2899
2900
2901 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2902 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2903 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2904 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2905 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2906 leveringfrekvens?</p>
2907
2908 <hr>
2909
2910 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2911 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2912
2913 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2914
2915 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2916
2917 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2918 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2919 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2920
2921 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2922 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2923 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2924 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2925 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2926
2927 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2928 </blockquote></p>
2929
2930 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2931 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2932 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2933 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2934
2935       </div>
2936       <div class="tags">
2937
2938
2939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2940
2941
2942       </div>
2943     </div>
2944     <div class="padding"></div>
2945
2946     <div class="entry">
2947       <div class="title">
2948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2949       </div>
2950       <div class="date">
2951          4th July 2012
2952       </div>
2953       <div class="body">
2954         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2955 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2956 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2957
2958 <p><blockquote>
2959 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2960 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2961 <br>To: Petter Reinholdtsen
2962 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2963    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2964 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2965
2966 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2967 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2968 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2969
2970 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2971 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2972 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2973 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2974 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2975 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2976 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2977 konsesjonen.</p>
2978
2979 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2980 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2981 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2982 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2983
2984 <p>Mvh</p>
2985
2986 <p>Arve Lindboe</p>
2987
2988 <p>rådgiver,
2989 <br>Medietilsynet</p>
2990 </blockquote></p>
2991
2992 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2993 krypteringen av Frikanalen.</p>
2994
2995       </div>
2996       <div class="tags">
2997
2998
2999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3000
3001
3002       </div>
3003     </div>
3004     <div class="padding"></div>
3005
3006     <div class="entry">
3007       <div class="title">
3008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3009       </div>
3010       <div class="date">
3011          3rd July 2012
3012       </div>
3013       <div class="body">
3014         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3015 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3016 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3017 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3018 forteller historien:</p>
3019
3020 <p><ul>
3021
3022 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3023   sjokoladepåstander</a></li>
3024
3025 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3026   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3027
3028 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3029   det helse i hver bit?</a></li>
3030
3031 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3032   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3033
3034 </ul></p>
3035
3036 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3037 Streisand-effekten</p>
3038
3039       </div>
3040       <div class="tags">
3041
3042
3043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3044
3045
3046       </div>
3047     </div>
3048     <div class="padding"></div>
3049
3050     <div class="entry">
3051       <div class="title">
3052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3053       </div>
3054       <div class="date">
3055          2nd July 2012
3056       </div>
3057       <div class="body">
3058         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3059 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3060 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3061 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3062 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3063 Bitfactorys
3064 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3065 og Dinsides
3066 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3067 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3068 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3069 2012:</p>
3070
3071 <p><table border="1">
3072 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3073 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3074 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3075 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3076 <table></p>
3077
3078 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3079 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3080 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3081 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3082 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3083 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3084 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3085 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3086
3087 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3088 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3089 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3090 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3091 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3092 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3093 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3094 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3095 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3096 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3097 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3098
3099       </div>
3100       <div class="tags">
3101
3102
3103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3104
3105
3106       </div>
3107     </div>
3108     <div class="padding"></div>
3109
3110     <div class="entry">
3111       <div class="title">
3112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3113       </div>
3114       <div class="date">
3115          1st July 2012
3116       </div>
3117       <div class="body">
3118         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3119 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3120 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3121 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3122 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3123 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3124 til å lansere en
3125 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3126 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3127 som er basert på Silverlight.</p>
3128
3129 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3130 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3131 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3132 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3133 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3134 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3135 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3136 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3137 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3138 langt.</p>
3139
3140 <p><blockquote>
3141
3142 <p>From: Petter Reinholdtsen
3143 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3144 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3145 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3146 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3147
3148 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3149 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3150 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3151 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3152 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3153 gratis.</p>
3154
3155 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3156
3157 <p><blockquote>
3158   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3159   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3160   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3161   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3162   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3163   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3164   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3165   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3166   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3167   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3168   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3169   vil gjelde fram til midten av 2010.
3170 </blockquote></p>
3171
3172 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3173 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3174 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3175 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3176 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3177
3178 <p>--
3179 <br>Vennlig hilsen
3180 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3181 </blockquote></p>
3182
3183 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3184 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3185
3186 <p><blockquote>
3187 <p>From: post (at) rikstv.no
3188 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3189 <br>To: Petter Reinholdtsen
3190 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3191
3192 <p>Takk for din henvendelse</p>
3193
3194 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3195 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3196 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3197 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3198
3199 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3200 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3201 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3202 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3203
3204 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3205 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3206
3207 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3208
3209 <p>Ha en fin dag.</p>
3210
3211 <p>Med vennlig hilsen
3212 <br>Thomas Eikeland
3213 <br>RiksTV AS
3214 <br>Kundeservice
3215 <br>Telefonnummer: 09595
3216 <br>www.rikstv.no</p>
3217 </blockquote></p>
3218
3219 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3220 fulgte opp med en ny epost:</p>
3221
3222 <p><blockquote>
3223 <p>From: Petter Reinholdtsen
3224 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3225 <br>To: post (at) rikstv.no
3226 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3227
3228 <p>[Thomas Eikeland]
3229 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3230
3231 <p>Takk for svaret.</p>
3232
3233 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3234 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3235 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3236 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3237 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3238
3239 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3240 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3241
3242 <ul>
3243
3244 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3245    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3246    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3247
3248 </ul>
3249
3250 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3251 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3252 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3253 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3254 <br>&gt;
3255 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3256 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3257
3258 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3259 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3260 etter 2010.</p>
3261
3262 <p>--
3263 <br>Vennlig hilsen
3264 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3265 </blockquote></p>
3266
3267 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3268
3269 <p><blockquote>
3270 <p>From: Arthur Garnes
3271 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3272 <br>To: Petter Reinholdtsen
3273 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3274
3275 <p>Hei,</p>
3276
3277 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3278 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3279
3280 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3281 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3282 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3283 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3284 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3285 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3286 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3287 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3288 kostnadene.</p>
3289
3290 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3291 kontakt.</p>
3292
3293 <p>Med vennlig hilsen
3294 <br>Arthur Garnes
3295 <br>Product Manager</p>
3296
3297 <p>Mobil:     +47 98234224
3298 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3299 <br>RiksTV AS
3300 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3301 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3302
3303 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3304
3305 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3306 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3307 it contains is confidential and intended only for the right
3308 addressee.</p>
3309 </blockquote></p>
3310
3311 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3312 opp.</p>
3313
3314       </div>
3315       <div class="tags">
3316
3317
3318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3319
3320
3321       </div>
3322     </div>
3323     <div class="padding"></div>
3324
3325     <div class="entry">
3326       <div class="title">
3327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3328       </div>
3329       <div class="date">
3330         30th June 2012
3331       </div>
3332       <div class="body">
3333         <p>Tidligere leder av
3334 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3335 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3336 i media og
3337 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3338 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3339 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3340 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3341 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3342 noen måneder etter at
3343 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3344 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3345
3346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3347
3348 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3349 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3350 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3351 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3352 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3353 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3354
3355 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3356
3357 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3358 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3359 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3360 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3361 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3362 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3363 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3364 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3365 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3366 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3367 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3368 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3369 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3370 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3371 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3372 Windows.</p>
3373
3374 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3375
3376 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3377 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3378 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3379 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3380 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3381 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3382 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3383 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3384 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3385 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3386
3387 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3388
3389 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3390 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3391 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3392 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3393
3394 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3395
3396 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3397 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3398 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3399 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3400 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3401 flere år finansiert et prosjekt som heter
3402 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3403 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3404 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3405
3406 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3407 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3408
3409 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3410 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3411 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3412 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3413 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3414 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3415 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3416 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3417
3418       </div>
3419       <div class="tags">
3420
3421
3422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3423
3424
3425       </div>
3426     </div>
3427     <div class="padding"></div>
3428
3429     <div class="entry">
3430       <div class="title">
3431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3432       </div>
3433       <div class="date">
3434         29th June 2012
3435       </div>
3436       <div class="body">
3437         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3438 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3439 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3440 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3441 for hele teksten.</p>
3442
3443 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3444
3445 <p><blockquote>
3446 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3447
3448 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3449 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3450 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3451 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3452 hele offentlig sektor i
3453 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3454 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3455 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3456 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3457 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3458 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3459
3460 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3461 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3462 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3463 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3464 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3465 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3466 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3467 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3468 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3469 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3470 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3471 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3472 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3473 best.</p>
3474
3475 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3476 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3477
3478 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3479 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3480 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3481 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3482 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3483 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3484 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3485 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3486 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3487 </blockquote></p>
3488
3489 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3490 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3491 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3492 høringsuttalelser til høringen.</p>
3493
3494 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3496 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3497 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3498
3499
3500       </div>
3501       <div class="tags">
3502
3503
3504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3505
3506
3507       </div>
3508     </div>
3509     <div class="padding"></div>
3510
3511     <div class="entry">
3512       <div class="title">
3513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3514       </div>
3515       <div class="date">
3516         29th June 2012
3517       </div>
3518       <div class="body">
3519         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3520 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3521 (DSS) på
3522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3523 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3524 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3525
3526 <p><blockquote>
3527
3528 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3529 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3530 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3531 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3532 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3533
3534 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3535 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3536 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3537 vår avtale med Smartcom.</p>
3538
3539 <p>Vennlig hilsen</p>
3540
3541 <p>Mette Haga Nielsen
3542 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3543
3544 <p>Departementenes servicesenter</p>
3545
3546 <p>Informasjonsforvaltning
3547
3548 <p>Mobil 93 09 83 51
3549 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3550 </blockquote></p>
3551
3552 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3553 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3554 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3555 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3556 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3557
3558 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3559 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3560 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3561 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3562 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3563
3564       </div>
3565       <div class="tags">
3566
3567
3568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3569
3570
3571       </div>
3572     </div>
3573     <div class="padding"></div>
3574
3575     <div class="entry">
3576       <div class="title">
3577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3578       </div>
3579       <div class="date">
3580         28th June 2012
3581       </div>
3582       <div class="body">
3583         <p>Etter at NRK
3584 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3585 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3586 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3587 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3588 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3589 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3590 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3591 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3592 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3593 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3594 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3595 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3596 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3597 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3598 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3599 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3600 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3601 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3602 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3603
3604 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3605 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3606 MPEG-LA.</p>
3607
3608 <p><blockquote>
3609 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3610 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3611 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3612 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3613
3614 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3615 ask.</p>
3616
3617 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3618 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3619 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3620 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3621
3622 <p>The postal address is</p>
3623
3624 <p><blockquote>
3625   NRK
3626   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3627   <br>0340 Oslo
3628   <br>Norway
3629 </blockquote></p>
3630
3631 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3632
3633 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3634 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3635
3636 <p>--
3637 <br>Happy hacking
3638 <br>Petter Reinholdtsen
3639 </blockquote></p>
3640
3641 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3642
3643 <p><blockquote>
3644 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3645 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3646 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3647 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3648 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3649
3650 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3651
3652 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3653 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3654
3655 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3656 technology in your message below, as this technology is commonly used
3657 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3658 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3659 License.</p>
3660
3661 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3662 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3663 party offering such end products and video to End Users concludes the
3664 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3665 associated with the end products/video they offer.</p>
3666
3667 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3668 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3669 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3670 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3671 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3672 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3673 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3674
3675 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3676 License for your review.  You should receive the License document
3677 within the next few days.</p>
3678
3679 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3680 can be found under the "Licensees" header within the respective
3681 portion of our website.  For example, you may find our list of
3682 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3683 our website,
3684 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3685
3686 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3687 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3688 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3689 soon.</p>
3690
3691 <p>Best regards,</p>
3692
3693 <p>Ryan</p>
3694
3695 <p>Ryan M. Rodriguez
3696 <br>Licensing Associate
3697 <br>MPEG LA
3698 <br>5425 Wisconsin Avenue
3699 <br>Suite 801
3700 <br>Chevy Chase, MD 20815
3701 <br>U.S.A.
3702 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3703 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3704 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3705
3706 </blockquote></p>
3707
3708 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3709 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3710 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3711
3712 <p><blockquote>
3713
3714 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3715 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3716 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3717 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3718 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3719
3720 <p>[Ryan Rodriguez]
3721 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3722
3723 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3724
3725 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3726 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3727 <br>&gt; within the next few days.</p>
3728
3729 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3730 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3731 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3732 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3733 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3734
3735 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3736 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3737 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3738 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3739 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3740
3741 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3742
3743 <p>--
3744 <br>Happy hacking
3745 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3746 </blockquote></p>
3747
3748 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3749 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3750 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3751 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3752 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3753 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3754 min epost tidsnok.</p>
3755
3756 <p><blockquote>
3757
3758 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3759 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3760 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3761 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3762
3763 <p>Thank you for your message.</p>
3764
3765 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3766 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3767 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3768 mpegla.com)</p>
3769
3770 <p>Best regards,</p>
3771
3772 <p>Ryan</p>
3773
3774 <p>Ryan M. Rodriguez
3775 <br>Licensing Associate
3776 <br>MPEG LA</p>
3777
3778 </blockquote></p>
3779
3780 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3781 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3782 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3783
3784       </div>
3785       <div class="tags">
3786
3787
3788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3789
3790
3791       </div>
3792     </div>
3793     <div class="padding"></div>
3794
3795     <div class="entry">
3796       <div class="title">
3797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3798       </div>
3799       <div class="date">
3800         27th June 2012
3801       </div>
3802       <div class="body">
3803         <p>Den norske
3804 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3805 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3806 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3807 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3808 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3809 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3810 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3811 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3812 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3813 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3814 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3815 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3816 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3817 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3818 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3819 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3820 forespørsel.</p>
3821
3822 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3823 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3824 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3825 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3826 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3827 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3828 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3829 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3830 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3831 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3832 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3833 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3834 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3835 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3836 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3837 stor grad ikke skjer.</p>
3838
3839 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3840 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3841 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3842 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3843 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3844 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3845 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3846 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3847 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3848 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3849 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3850 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3851 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3852 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3853 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3854 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3855 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3856 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3857 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3858
3859 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3860 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3861 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3862 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3863 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3864 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3865 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3866 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3867
3868 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3869 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3870 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3871 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3872 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3873 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3874 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3875 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3876 trengs det programører. :)</p>
3877
3878 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3879 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3880 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3881 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3882 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3883
3884       </div>
3885       <div class="tags">
3886
3887
3888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3889
3890
3891       </div>
3892     </div>
3893     <div class="padding"></div>
3894
3895     <div class="entry">
3896       <div class="title">
3897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3898       </div>
3899       <div class="date">
3900         25th June 2012
3901       </div>
3902       <div class="body">
3903         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3905 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3906 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3907 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3908
3909 <p><blockquote>
3910
3911 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3912 avtaler</strong></p>
3913
3914 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3915 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3916 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3917 H.264».</p>
3918
3919 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3920 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3921 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3922 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3923 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3924 står følgende:</p>
3925
3926 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3927 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3928 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3929 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3930 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3931 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3932 til dato, partar eller liknande.»</p>
3933
3934 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3935 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3936
3937 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3938 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3939 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3940 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3941
3942 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3943
3944 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3945 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3946 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3947 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3948 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3949 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3950 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3951 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3952 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3953 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3954
3955 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3956 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3957 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3958 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3959 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3960 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3961 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3962 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3963 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3964
3965 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3966 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3967 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3968 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3969
3970 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3971 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3972 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3973 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3974 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3975
3976 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3977 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3978 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3979 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3980 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3981 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3982
3983 <p>Med hilsen
3984 <br>Dokumentarkivet i NRK
3985 <br>v/ Elin Brandsrud
3986 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3987 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3988 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3989
3990 </blockquote></p>
3991
3992 <p>Svaret kom
3993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3994 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3995 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3996 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3997 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3998 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3999 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4000 MPEG-LA eller ikke...</p>
4001
4002 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4003 sendte meg til postjournalen for
4004 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4005 og
4006 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4007 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4008 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4009 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4010 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4011 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4012 Sourcing Service, også omtalt på
4013 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4014 Tenders</a> og
4015 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4016 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4017 forespørsel.</p>
4018
4019 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4020 miljøet rundt
4021 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4022 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4023 MPEG-LA er
4024 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4025 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4026 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4027 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4028 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4029
4030       </div>
4031       <div class="tags">
4032
4033
4034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4035
4036
4037       </div>
4038     </div>
4039     <div class="padding"></div>
4040
4041     <div class="entry">
4042       <div class="title">
4043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4044       </div>
4045       <div class="date">
4046         23rd June 2012
4047       </div>
4048       <div class="body">
4049         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4050 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4051 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4052 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4053 De siste dagene har
4054 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4055 (16. juni),
4056 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4057 Utenriks</a> (11. juni),
4058 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4059 Reise</a> (22. juni),
4060 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4061 (22. juni) og
4062 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4063 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4064 en kopi av den Østeriske
4065 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4066 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4067 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4068 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4069 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4070 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4071 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4072
4073 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4074 Norges del er hus i en by beskyttet i
4075 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4076 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4077 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4078 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4079 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4080 åndsverkloven.</p>
4081
4082 <p>Hallstatt står på
4083 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4084 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4085 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4086 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4087 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4088 vil.</p>
4089
4090       </div>
4091       <div class="tags">
4092
4093
4094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4095
4096
4097       </div>
4098     </div>
4099     <div class="padding"></div>
4100
4101     <div class="entry">
4102       <div class="title">
4103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4104       </div>
4105       <div class="date">
4106         21st June 2012
4107       </div>
4108       <div class="body">
4109         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4110 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4111 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4112 fri og åpen standard</a> i henhold til
4113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4114 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4115 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4116 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4117 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4118 nødvendig, så har store aktører som
4119 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4120 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4121 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4122 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4123 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4124 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4125 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4126 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4127 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4128
4129 <p><blockquote>
4130
4131 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4132 <br>From: Petter Reinholdtsen
4133 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4134 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4135
4136 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4137 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4138 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4139 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4140
4141 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4142 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4143 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4144 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4145 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4146 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4147 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4148
4149 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4150 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4151 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4152
4153 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4154 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4155 &gt;:</p>
4156
4157 <p><blockquote>
4158
4159   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4160   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4161   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4162   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4163   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4164   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4165   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4166   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4167   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4168   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4169   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4170
4171 </blockquote></p>
4172
4173 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4174 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4175
4176 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4177 følgende klausul i følge &lt;URL:
4178 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4179 &gt;:</p>
4180
4181 <p><blockquote>
4182
4183   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4184   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4185   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4186   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4187   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4188   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4189   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4190   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4191   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4192   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4193   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4194 </blockquote></p>
4195
4196 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4197 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4198 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4199 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4200
4201 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4202 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4203 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4204 </blockquote></p>
4205
4206 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4207 her.</p>
4208
4209       </div>
4210       <div class="tags">
4211
4212
4213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4214
4215
4216       </div>
4217     </div>
4218     <div class="padding"></div>
4219
4220     <div class="entry">
4221       <div class="title">
4222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4223       </div>
4224       <div class="date">
4225         19th June 2012
4226       </div>
4227       <div class="body">
4228         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4229 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4230 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4231 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4232 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4233 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4234 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4235 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4236 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4237 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4238 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4239 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4240 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4241 artikkel om at selgerne av
4242 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4243 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4244 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4245 utenlandske selgere</a>.</p>
4246
4247 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4248 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4249 referanser om temaet, fant jeg et
4250 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4251 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4252 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4253 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4254 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4255 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4256 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4257 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4258 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4259 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4260 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4261 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4262 Norge ekskluderes.</p>
4263
4264 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4265 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4266 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4267 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4268 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4269
4270       </div>
4271       <div class="tags">
4272
4273
4274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4275
4276
4277       </div>
4278     </div>
4279     <div class="padding"></div>
4280
4281     <div class="entry">
4282       <div class="title">
4283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4284       </div>
4285       <div class="date">
4286         15th June 2012
4287       </div>
4288       <div class="body">
4289         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4290 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4291 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4292 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4293 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4294 lager en
4295 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4296 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4297 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4298 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4299 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4300 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4301 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4302 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4303
4304 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4305 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4306 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4307 Doffin</a> følgende:</p>
4308
4309 <p><blockquote>
4310
4311 <p>Opphavsrett mv</p>
4312
4313 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4314 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4315 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4316 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4317 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4318
4319 </blockquote></p>
4320
4321 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4322 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4323 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4324 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4325 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4326 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4327 informasjonen allerede er publisert.</p>
4328
4329       </div>
4330       <div class="tags">
4331
4332
4333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4334
4335
4336       </div>
4337     </div>
4338     <div class="padding"></div>
4339
4340     <div class="entry">
4341       <div class="title">
4342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4343       </div>
4344       <div class="date">
4345         10th June 2012
4346       </div>
4347       <div class="body">
4348         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4349 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4350 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4351 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4352 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4353 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4354 etater.</p>
4355
4356 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4357 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4358 opp</a> ved hjelp av
4359 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4360 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4361 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4362
4363 <p><table border="1">
4364 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4365 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4366 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4367 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4368 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4369 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4370 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4371 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4372 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4373 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4374 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4375 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4376 </table></p>
4377
4378 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4379 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4380 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4381 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4382 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4383 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4384 dag beregnet fra
4385 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4386 Scraperwiki-database</a>:</p>
4387
4388 <p><table border="1">
4389
4390 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4391 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4392 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4393 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4394 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4395 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4396 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4397 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4398 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4399 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4400 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4401 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4402 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4403 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4404 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4405
4406 </table></p>
4407
4408 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4409 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4410 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4411 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4412
4413 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4414 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4415 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4416 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4417
4418       </div>
4419       <div class="tags">
4420
4421
4422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4423
4424
4425       </div>
4426     </div>
4427     <div class="padding"></div>
4428
4429     <div class="entry">
4430       <div class="title">
4431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4432       </div>
4433       <div class="date">
4434          2nd June 2012
4435       </div>
4436       <div class="body">
4437         <p>Jeg oppdaget nylig en
4438 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4439 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4440 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4441 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4442 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4443
4444 <p><blockquote>
4445
4446 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4447 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4448
4449 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4450 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4451 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4452 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4453 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4454 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4455 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4456 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4457 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4458 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4459 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4460 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4461 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4462 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4463 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4464 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4465 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4466 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4467 forvaltningslovens krav.</p>
4468
4469 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4470 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4471 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4472 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4473 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4474
4475 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4476
4477 </blockquote></p>
4478
4479 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4480 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4481
4482       </div>
4483       <div class="tags">
4484
4485
4486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4487
4488
4489       </div>
4490     </div>
4491     <div class="padding"></div>
4492
4493     <div class="entry">
4494       <div class="title">
4495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4496       </div>
4497       <div class="date">
4498          1st June 2012
4499       </div>
4500       <div class="body">
4501         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4502 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4503 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4504 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4505 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4506 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4507 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4508
4509 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4510 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4511 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4512 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4513 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4514 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4515 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4516 det).</p>
4517
4518 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4519 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4520 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4521 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4522 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4523 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4524 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4525
4526 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4527 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4528 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4529 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4530 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4531 med får en kopi.</p>
4532
4533       </div>
4534       <div class="tags">
4535
4536
4537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4538
4539
4540       </div>
4541     </div>
4542     <div class="padding"></div>
4543
4544     <div class="entry">
4545       <div class="title">
4546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4547       </div>
4548       <div class="date">
4549         31st May 2012
4550       </div>
4551       <div class="body">
4552         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4553 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4554 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4555 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4556 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4557 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4558 dag.</p>
4559
4560 <dl>
4561
4562 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4563
4564 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4565 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4566 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4567 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4568 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4569 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4570 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4571 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4572 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4573 området 10-35, og jeg har startet på
4574 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4575 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4576
4577 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4578
4579 <dd>I fjor lanserte
4580 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4581 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4582 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4583 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4584 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4585 kan hentes ut ved hjelp av et
4586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4587 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4588 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4589 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4590
4591
4592
4593 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4594
4595 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4596 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4597 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4598 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4599 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4600 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4601
4602 <dt>bensinpris.net</dt>
4603
4604 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4605 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4606 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4607 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4608 tiden.</dd>
4609
4610 </dl>
4611
4612 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4613 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4614 inn driftstoffpriser hver måned og
4615 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4616 PDF-format</a>.</p>
4617
4618 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4619 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4620 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4621 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4622 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4623 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4624 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4625 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4626 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4627 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4628 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4629 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4630
4631 <table>
4632
4633 <tr>
4634 <th>Tjeneste</th>
4635 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4636 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4637 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4638 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4639 <th>Publisert alle priser</th>
4640 <th>Publisert database</th>
4641 <th>Lands-dekkende</th>
4642 </tr>
4643
4644 <tr>
4645 <td>Dinside</td>
4646 <td>(ja)</td>
4647 <td>nei</td>
4648 <td>nei</td>
4649 <td>nei</td>
4650 <td>ja</td>
4651 <td>(ja)</td>
4652 <td>ja</td>
4653 </tr>
4654
4655 <tr>
4656 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4657 <td>nei</td>
4658 <td>ja</td>
4659 <td>(ja)</td>
4660 <td>(ja)</td>
4661 <td>nei</td>
4662 <td>nei</td>
4663 <td>ja</td>
4664 </tr>
4665
4666 <tr>
4667 <td>drivstoffpriser.no</td>
4668 <td>ja</td>
4669 <td>ja</td>
4670 <td>nei</td>
4671 <td>nei</td>
4672 <td>nei</td>
4673 <td>nei</td>
4674 <td>ja</td>
4675 </tr>
4676
4677 <tr>
4678 <td>bensinpris.net</td>
4679 <td>ja</td>
4680 <td>nei</td>
4681 <td>nei</td>
4682 <td>nei</td>
4683 <td>nei</td>
4684 <td>nei</td>
4685 <td>nei</td>
4686 </tr>
4687
4688 </table>
4689
4690 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4691 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4692 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4693 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4694 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4695 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4696 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4697
4698 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4699 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4700 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4701 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4702
4703       </div>
4704       <div class="tags">
4705
4706
4707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4708
4709
4710       </div>
4711     </div>
4712     <div class="padding"></div>
4713
4714     <div class="entry">
4715       <div class="title">
4716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4717       </div>
4718       <div class="date">
4719         30th May 2012
4720       </div>
4721       <div class="body">
4722         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4723 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4724 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4725 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4726 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4727 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4728 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4729 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4730 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4731 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4732 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4733 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4734 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4735 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4736 titt på
4737 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4738 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4739 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4740 bensinprisene i Norge
4741 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4742 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4743 bensinstasjoner.</p>
4744
4745 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4746 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4747 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4748 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4749 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4750 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4751 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4752 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4753 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4754
4755       </div>
4756       <div class="tags">
4757
4758
4759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4760
4761
4762       </div>
4763     </div>
4764     <div class="padding"></div>
4765
4766     <div class="entry">
4767       <div class="title">
4768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4769       </div>
4770       <div class="date">
4771         28th May 2012
4772       </div>
4773       <div class="body">
4774         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4775 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4776 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4777 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4778 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4779 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4780 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4781 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4782 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4783 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4784 API-dokumentasjon.</p>
4785
4786 <p>Utrolig nok er det i følge
4787 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4788 Næringsliv</a> og
4789 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4790 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4791 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4792 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4793 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4794 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4795 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4796 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4797 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4798
4799 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4800 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4801 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4802 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4803 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4804 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4805 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4806
4807 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4808
4809 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4810
4811 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4812 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4813 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4814 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4815 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4816 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4817 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4818 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4819 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4820
4821 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4822
4823 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4824
4825 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4826 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4827 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4828 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4829 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4830 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4831
4832 <p><pre>
4833 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4834 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4835 &lt;STASJON&gt;
4836 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4837 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4838 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4839 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4840 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4841 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4842 &lt;/STASJON&gt;
4843 &lt;STASJON&gt;
4844 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4845 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4846 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4847 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4848 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4849 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4850 &lt;/STASJON&gt;
4851 [...]
4852 &lt;STASJON&gt;
4853 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4854 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4855 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4856 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4857 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4858 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4859 &lt;/STASJON&gt;
4860 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4861 </pre></p>
4862
4863 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4864
4865 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4866
4867 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4868 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4869 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4870 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4871 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4872 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4873 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4874 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4875
4876 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4877
4878 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4879
4880 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4881 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4882 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4883 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4884 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4885 det skal hentes ut informasjon.</p>
4886
4887 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4888 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4889 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4890
4891 <p><table>
4892 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4893 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4894 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4895 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4896 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4897 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4898 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4899 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4900 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4901 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4902 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4903 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4904 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4905 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4906 </table></p>
4907
4908 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4909 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4910 disel.</p>
4911
4912 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4913
4914 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4915
4916 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4917 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4918 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4919 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4920
4921 <p><b>AllePriser</b></p>
4922
4923 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4924
4925 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4926 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4927 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4928 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4929 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4930
4931       </div>
4932       <div class="tags">
4933
4934
4935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4936
4937
4938       </div>
4939     </div>
4940     <div class="padding"></div>
4941
4942     <div class="entry">
4943       <div class="title">
4944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4945       </div>
4946       <div class="date">
4947         21st May 2012
4948       </div>
4949       <div class="body">
4950         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4951 standardkatalog v3.1 blitt
4952 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4953 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4954 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4955 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4956 er
4957 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4958 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4959 med sin blinde kone blant annet
4960 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4961 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4962
4963 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4964 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4965 grunnlag:</p>
4966
4967 <p><blockquote>
4968 <p>Bruk av fri programvare
4969
4970 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4971 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4972 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4973 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4974 universelt utformet."</p>
4975
4976 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4977 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4978 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4979 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4980 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4981 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4982
4983 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4984 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4985 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4986 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4987 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4988 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4989 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4990 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4991 programvareleverandør/produsent.</p>
4992
4993 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4994 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4995 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4996
4997 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4998 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4999 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5000 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5001 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5002 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5003 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5004
5005 </blockquote></p>
5006
5007 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5008 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5009 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5010 fungerer fint også for blinde.</p>
5011
5012 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5013 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5014 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5015 utmerket for blinde.</p>
5016
5017       </div>
5018       <div class="tags">
5019
5020
5021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5022
5023
5024       </div>
5025     </div>
5026     <div class="padding"></div>
5027
5028     <div class="entry">
5029       <div class="title">
5030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5031       </div>
5032       <div class="date">
5033         20th May 2012
5034       </div>
5035       <div class="body">
5036         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5037 musiker og mannen bak
5038 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5039 i Rosegarden</a>
5040 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5041 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5042 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5043 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5044 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5045 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5046
5047 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5048
5049 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5050 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5051 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5052 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5053 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5054 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5055 musikkundervisning.</p>
5056
5057 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5058 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5059
5060 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5061 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5062 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5063 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5064 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5065 dette operativsystemet.</p>
5066
5067 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5068
5069 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5070 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5071 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5072 Skolelinuxprosjektet.</p>
5073
5074 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5075
5076 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5077 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5078 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5079 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5080 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5081
5082 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5083
5084 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5085 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5086 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5087
5088 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5089 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5090 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5091 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5092 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5093 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5094 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5095 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5096 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5097 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5098 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5099 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5100
5101 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5102 fullført en ønsket oppgave.</p>
5103
5104 <p>Eksempel:</p>
5105
5106 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5107 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5108 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5109 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5110 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5111 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5112
5113 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5114 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5115 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5116
5117 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5118 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5119 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5120
5121 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5122 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5123 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5124 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5125 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5126 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5127 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5128 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5129
5130 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5131
5132 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5133 k3b, openttd og libreoffice.
5134
5135 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5136 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5137
5138 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5139 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5140 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5141 alternativer.
5142
5143       </div>
5144       <div class="tags">
5145
5146
5147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5148
5149
5150       </div>
5151     </div>
5152     <div class="padding"></div>
5153
5154     <div class="entry">
5155       <div class="title">
5156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5157       </div>
5158       <div class="date">
5159         15th May 2012
5160       </div>
5161       <div class="body">
5162         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5163 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5164 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5165 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5166 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5167 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5168 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5169 = uinteressant"</a>.</p>
5170
5171 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5172 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5173 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5174 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5175 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5176
5177 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5178 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5179 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5180 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5181 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5182 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5183 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5184 har i dag fokus på Linux.</p>
5185
5186       </div>
5187       <div class="tags">
5188
5189
5190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5191
5192
5193       </div>
5194     </div>
5195     <div class="padding"></div>
5196
5197     <div class="entry">
5198       <div class="title">
5199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5200       </div>
5201       <div class="date">
5202         11th May 2012
5203       </div>
5204       <div class="body">
5205         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5206 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5207 jeg hadde noen kommentarer til
5208 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5209 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5210 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5211 sitater i
5212 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5213 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5214
5215 <p><blockquote>
5216 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5217
5218 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5219 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5220 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5221 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5222 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5223
5224 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5225 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5226 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5227 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5228 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5229 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5230 tillatelse fra det offentlige.</p>
5231
5232 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5233 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5234 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5235 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5236 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5237 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5238 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5239 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5240 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5241 </blockquote></p>
5242
5243       </div>
5244       <div class="tags">
5245
5246
5247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5248
5249
5250       </div>
5251     </div>
5252     <div class="padding"></div>
5253
5254     <div class="entry">
5255       <div class="title">
5256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5257       </div>
5258       <div class="date">
5259         27th April 2012
5260       </div>
5261       <div class="body">
5262         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5263 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5264 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5265 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5266 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5267 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5268 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5269 sider med innspill</a>.</p>
5270
5271       </div>
5272       <div class="tags">
5273
5274
5275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5276
5277
5278       </div>
5279     </div>
5280     <div class="padding"></div>
5281
5282     <div class="entry">
5283       <div class="title">
5284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5285       </div>
5286       <div class="date">
5287         22nd April 2012
5288       </div>
5289       <div class="body">
5290         <p>I
5291 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5292 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5293 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5294 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5295 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5296 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5297
5298 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5299 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5300 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5301 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5302 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5303 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5304 git</a>.</p>
5305
5306 <p>På
5307 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5308 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5309 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5310 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5311 til å ta en sniktitt.</p>
5312
5313       </div>
5314       <div class="tags">
5315
5316
5317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5318
5319
5320       </div>
5321     </div>
5322     <div class="padding"></div>
5323
5324     <div class="entry">
5325       <div class="title">
5326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5327       </div>
5328       <div class="date">
5329         15th April 2012
5330       </div>
5331       <div class="body">
5332         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5333 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5334 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5335 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5336 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5337
5338 <p><blockquote>
5339
5340 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5341 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5342 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5343 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5344 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5345 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5346 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5347
5348 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5349 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5350 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5351 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5352 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5353 er:</p>
5354
5355 <ul>
5356 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5357 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5358 </ul>
5359
5360 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5361 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5362 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5363 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5364 dialog med informantene.</p>
5365
5366 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5367 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5368 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5369 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5370 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5371 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5372 OpenOffice.org.</p>
5373
5374 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5375 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5376 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5377 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5378 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5379 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5380 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5381 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5382 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5383 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5384 formater.</p>
5385
5386 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5387 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5388 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5389 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5390 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5391 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5392 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5393 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5394 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5395 </blockquote></p>
5396
5397 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5398 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5399 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5400 til DUO...</p>
5401
5402
5403       </div>
5404       <div class="tags">
5405
5406
5407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5408
5409
5410       </div>
5411     </div>
5412     <div class="padding"></div>
5413
5414     <div class="entry">
5415       <div class="title">
5416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5417       </div>
5418       <div class="date">
5419         13th April 2012
5420       </div>
5421       <div class="body">
5422         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5423 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5424 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5425 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5426 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5427
5428       </div>
5429       <div class="tags">
5430
5431
5432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5433
5434
5435       </div>
5436     </div>
5437     <div class="padding"></div>
5438
5439     <div class="entry">
5440       <div class="title">
5441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5442       </div>
5443       <div class="date">
5444         30th March 2012
5445       </div>
5446       <div class="body">
5447         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5448 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5449 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5450 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5451 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5452 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5453 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5454 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5455 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5456 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5457 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5458 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5459
5460 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5461 FiksGataMi.</p>
5462
5463       </div>
5464       <div class="tags">
5465
5466
5467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5468
5469
5470       </div>
5471     </div>
5472     <div class="padding"></div>
5473
5474     <div class="entry">
5475       <div class="title">
5476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5477       </div>
5478       <div class="date">
5479         30th March 2012
5480       </div>
5481       <div class="body">
5482         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5483 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5484 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5485
5486 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5487 landsgjennomsnittet</strong></p>
5488
5489 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5490
5491 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5492 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5493 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5494 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5495 dårligere enn snittet i landet.</p>
5496
5497 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5498 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5499 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5500 Nord-Odal:</p>
5501
5502 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5503 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5504 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5505 pengene."</blockquote></p>
5506
5507 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5508 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5509 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5510 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5511 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5512 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5513 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5514 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5515
5516 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5517
5518 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5519 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5520 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5521 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5522 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5523 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5524 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5525 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5526
5527 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5528 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5529 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5530 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5531 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5532 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5533 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5534 Norge og verden.</p>
5535
5536 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5537
5538 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5539 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5540
5541 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5542
5543 <p>Knut Yrvin</p>
5544
5545 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5546
5547 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5548 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5549
5550 <p><strong>Referanser</strong></p>
5551
5552 <p><ul>
5553
5554  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5555  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5556  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5557  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5558  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5560  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5561
5562 </ul></p>
5563
5564       </div>
5565       <div class="tags">
5566
5567
5568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5569
5570
5571       </div>
5572     </div>
5573     <div class="padding"></div>
5574
5575     <div class="entry">
5576       <div class="title">
5577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5578       </div>
5579       <div class="date">
5580         28th March 2012
5581       </div>
5582       <div class="body">
5583         <p>I serien med intervjuer av folk i
5584 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5585 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5586 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5587
5588 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5589
5590 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5591 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5592 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5593 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5594
5595 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5596 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5597 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5598 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5599 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5600 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5601 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5602 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5603
5604 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5605 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5606
5607 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5608 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5609 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5610 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5611 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5612 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5613 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5614 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5615 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5616 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5617 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5618 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5619 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5620 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5621 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5622 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5623 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5624 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5625 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5626 logistikkproblemer.</p>
5627
5628 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5629
5630 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5631 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5632 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5633 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5634 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5635 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5636 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5637 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5638 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5639 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5640 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5641 samarbeid med andre.
5642
5643 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5644 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5645 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5646
5647 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5648
5649 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5650 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5651 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5652 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5653 dette for enhver pris.</p>
5654
5655 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5656 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5657 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5658 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5659 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5660 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5661 sliter med uansett OS.</p>
5662
5663 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5664 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5665 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5666 skrivere og annen daglig drift.</p>
5667
5668 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5669 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5670 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5671 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5672 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5673 mer som krydder å regne.</p>
5674
5675 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5676 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5677 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5678 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5679 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5680 en jungel å bevege seg i.</p>
5681
5682 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5683 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5684 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5685 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5686 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5687 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5688 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5689 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5690 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5691 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5692
5693 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5694
5695 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5696 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5697 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5698 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5699 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5700 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5701 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5702 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5703 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5704 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5705 Bill G sine produkter.
5706
5707 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5708 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5709
5710 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5711 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5712 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5713 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5714 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5715 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5716 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5717 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5718 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5719
5720       </div>
5721       <div class="tags">
5722
5723
5724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5725
5726
5727       </div>
5728     </div>
5729     <div class="padding"></div>
5730
5731     <div class="entry">
5732       <div class="title">
5733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5734       </div>
5735       <div class="date">
5736         27th March 2012
5737       </div>
5738       <div class="body">
5739         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5740 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5741 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5742
5743 <p><blockquote>
5744 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5745 større hest”
5746 </blockquote></p>
5747
5748 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5749 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5750 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5751 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5752 men raskere hester.</p>
5753
5754 <p>I følge
5755 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5756 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5757 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5758 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5759 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5760 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5761 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5762
5763 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5764 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5765 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5766
5767       </div>
5768       <div class="tags">
5769
5770
5771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5772
5773
5774       </div>
5775     </div>
5776     <div class="padding"></div>
5777
5778     <div class="entry">
5779       <div class="title">
5780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5781       </div>
5782       <div class="date">
5783         19th March 2012
5784       </div>
5785       <div class="body">
5786         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5787 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5788 Et eksempel er
5789 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5790 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5791 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5792 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5793 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5794 2011</a>, som bruker informasjon fra
5795 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5796 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5797 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5798 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5799 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5800 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5801 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5802
5803 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5804 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5805 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5806 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5807 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5808
5809 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5810 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5811 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5812 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5813 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5814 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5815 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5816 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5817
5818 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5819 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5820 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5821
5822 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5823 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5824 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5825 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5826
5827 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5828 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5829
5830       </div>
5831       <div class="tags">
5832
5833
5834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5835
5836
5837       </div>
5838     </div>
5839     <div class="padding"></div>
5840
5841     <div class="entry">
5842       <div class="title">
5843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5844       </div>
5845       <div class="date">
5846         13th March 2012
5847       </div>
5848       <div class="body">
5849         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5850 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5851 er tilgjengelige allerede og
5852 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5853 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5854 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5855 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5856 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5857 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5858 likevel.</p>
5859
5860       </div>
5861       <div class="tags">
5862
5863
5864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5865
5866
5867       </div>
5868     </div>
5869     <div class="padding"></div>
5870
5871     <div class="entry">
5872       <div class="title">
5873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5874       </div>
5875       <div class="date">
5876         12th March 2012
5877       </div>
5878       <div class="body">
5879         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5880 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5881 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5882 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5883 styremedlem i foreningen
5884 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5885 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5886 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5887 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5888 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5889 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5890 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5891 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5892 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5893 veien.</p>
5894
5895 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5896
5897 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5898 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5899 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5900 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5901 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5902 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5903 slutten.</p>
5904
5905 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5906
5907 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5908 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5909 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5910 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5911 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5912 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5913 admin-siden).</p>
5914
5915 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5916
5917 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5918 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5919 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5920 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5921 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5922 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5923
5924 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5925
5926 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5927 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5928 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5929 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5930 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5931 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5932 sette slike krav til leverandørene.</p>
5933
5934 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5935
5936 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5937 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5938 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5939 alle programarkivene som finnes.</p>
5940
5941 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5942 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5943
5944 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5945 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5946 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5947 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5948 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5949 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5950 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5951 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5952 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5953 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5954 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5955 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5956 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5957 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5958 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5959 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5960 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5961 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5962
5963       </div>
5964       <div class="tags">
5965
5966
5967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5968
5969
5970       </div>
5971     </div>
5972     <div class="padding"></div>
5973
5974     <div class="entry">
5975       <div class="title">
5976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5977       </div>
5978       <div class="date">
5979          5th March 2012
5980       </div>
5981       <div class="body">
5982         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5983 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5984 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5985 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5986 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5987 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5988 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5989 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5990 for folkene i Hamar kommune!</p>
5991
5992 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5993 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
5994
5995 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5996 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
5997
5998 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5999 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6000 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6001 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6002 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6003
6004       </div>
6005       <div class="tags">
6006
6007
6008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6009
6010
6011       </div>
6012     </div>
6013     <div class="padding"></div>
6014
6015     <div class="entry">
6016       <div class="title">
6017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6018       </div>
6019       <div class="date">
6020          2nd March 2012
6021       </div>
6022       <div class="body">
6023         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6024 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6025 overraske over at den så ut til å kjøre
6026 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6027 Professional</a>.</p>
6028
6029 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6030
6031 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6032 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6033 I følge Wikipedia og
6034 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6035 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6036 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6037 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6038
6039 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6040 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6041 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6042
6043       </div>
6044       <div class="tags">
6045
6046
6047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6048
6049
6050       </div>
6051     </div>
6052     <div class="padding"></div>
6053
6054     <div class="entry">
6055       <div class="title">
6056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6057       </div>
6058       <div class="date">
6059         27th February 2012
6060       </div>
6061       <div class="body">
6062         <p>I serien med intervjuer av folk i
6063 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6064 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6065 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6066 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6067
6068 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6069
6070 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6071 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6072 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6073
6074 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6075
6076 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6077 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6078 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6079 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6080
6081 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6082 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6083
6084 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6085 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6086
6087 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6088
6089 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6090 løsninger.</p>
6091
6092 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6093 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6094
6095 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6096 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6097 under dette.</p>
6098
6099       </div>
6100       <div class="tags">
6101
6102
6103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6104
6105
6106       </div>
6107     </div>
6108     <div class="padding"></div>
6109
6110     <div class="entry">
6111       <div class="title">
6112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6113       </div>
6114       <div class="date">
6115         21st February 2012
6116       </div>
6117       <div class="body">
6118         <p>I serien med intervjuer av folk i
6119 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6120 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6121 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6122 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6123
6124 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6125
6126 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6127 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6128 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6129 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6130 på like vilkår.  Nå er det
6131 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6132 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6133 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6134
6135 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6136
6137 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6138 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6139 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6140 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6141 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6142 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6143 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6144 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6145 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6146
6147 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6148 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6149 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6150 en periode på 5-6 år.</p>
6151
6152 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6153 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6154 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6155 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6156 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6157 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6158 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6159 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6160 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6161 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6162
6163 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6164
6165 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6166 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6167 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6168 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6169
6170 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6171 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6172 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6173 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6174 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6175 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6176 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6177 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6178
6179 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6180 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6181 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6182 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6183 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6184 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6185 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6186 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6187 PC-er.</p>
6188
6189 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6190
6191 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6192 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6193 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6194 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6195 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6196 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6197 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6198 Foundation.</p>
6199
6200 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6201 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6202 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6203 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6204 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6205 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6206 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6207 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6208
6209 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6210 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6211 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6212 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6213 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6214 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6215 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6216 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6217
6218 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6219 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6220 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6221 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6222 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6223 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6224 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6225 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6226 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6227 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6228
6229 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6230
6231 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6232 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6233 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6234 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6235 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6236 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6237
6238 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6239 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6240
6241 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6242 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6243 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6244 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6245 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6246 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6247 støttetjenester.</p>
6248
6249 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6250 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6251 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6252 selges til kommuner.</p>
6253
6254       </div>
6255       <div class="tags">
6256
6257
6258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6259
6260
6261       </div>
6262     </div>
6263     <div class="padding"></div>
6264
6265     <div class="entry">
6266       <div class="title">
6267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6268       </div>
6269       <div class="date">
6270         18th February 2012
6271       </div>
6272       <div class="body">
6273         <p>I serien med intervjuer av folk i
6274 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6275 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6276 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6277 Skolen</a>.</p>
6278
6279 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6280
6281 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6282 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6283 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6284
6285 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6286
6287 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6288 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6289 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6290 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6291 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6292 familien.</p>
6293
6294 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6295
6296 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6297 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6298 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6299 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6300 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6301
6302 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6303
6304 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6305 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6306 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6307 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6308
6309 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6310
6311 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6312 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6313 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6314 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6315 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6316 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6317 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6318 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6319
6320 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6321 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6322
6323 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6324 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6325 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6326 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6327 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6328 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6329 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6330 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6331 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6332 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6333
6334       </div>
6335       <div class="tags">
6336
6337
6338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6339
6340
6341       </div>
6342     </div>
6343     <div class="padding"></div>
6344
6345     <div class="entry">
6346       <div class="title">
6347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6348       </div>
6349       <div class="date">
6350          7th February 2012
6351       </div>
6352       <div class="body">
6353         <p>I serien med intervjuer av folk i
6354 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6355 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6356
6357 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6358
6359 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6360 mere.</p>
6361
6362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6363
6364 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6365 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6366 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6367 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6368
6369 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6370 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6371 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6372 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6373 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6374 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6375
6376 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6377
6378 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6379 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6380 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6381 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6382 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6383
6384 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6385
6386 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6387 versjoner.</p>
6388
6389 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6390 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6391 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6392 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6393 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6394 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6395 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6396
6397 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6398
6399 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6400 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6401 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6402
6403 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6404 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6405 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6406 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6407 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6408 også.</p>
6409
6410 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6411 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6412
6413 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6414 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6415 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6416 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6417 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6418 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6419 bruker.</p>
6420
6421 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6422 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6423 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6424 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6425 vil ha det.</p>
6426
6427       </div>
6428       <div class="tags">
6429
6430
6431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6432
6433
6434       </div>
6435     </div>
6436     <div class="padding"></div>
6437
6438     <div class="entry">
6439       <div class="title">
6440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6441       </div>
6442       <div class="date">
6443         26th January 2012
6444       </div>
6445       <div class="body">
6446         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6447 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6448 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6449
6450 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6451 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6452 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6453 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6454 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6455 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6456
6457 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6458 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6459 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6460 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6461
6462 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6467 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6484
6485       </div>
6486       <div class="tags">
6487
6488
6489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6490
6491
6492       </div>
6493     </div>
6494     <div class="padding"></div>
6495
6496     <div class="entry">
6497       <div class="title">
6498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6499       </div>
6500       <div class="date">
6501         18th January 2012
6502       </div>
6503       <div class="body">
6504         <p>I serien med intervjuer av folk i
6505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6506 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6507 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6508 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6509 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6510
6511 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6512
6513 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6514 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6515 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6516 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6517 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6518 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6519 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6520 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6521 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6522 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6523
6524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6525
6526 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6527 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6528 dette ble levert.</p>
6529
6530 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6531
6532 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6533 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6534 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6535 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6536 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6537
6538 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6539 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6540 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6541 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6542 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6543 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6544 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6545
6546 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6547 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6548 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6549 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6550 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6551 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6552 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6553
6554 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6555 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6556 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6557 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6558 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6559 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6560 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6561 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6562 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6563 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6564 nå.</p>
6565
6566 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6567 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6568 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6569 oss.</p>
6570
6571 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6572 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6573 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6574 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6575
6576 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6577
6578 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6579 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6580 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6581 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6582 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6583 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6584
6585 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6586 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6587 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6588 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6589 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6590 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6591 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6592 på hvilket OS man bruker.</p>
6593
6594 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6595 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6596
6597 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6598
6599 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6600 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6601 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6602 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6603 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6604
6605 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6606 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6607
6608 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6609 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6610 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6611 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6612 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6613 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6614 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6615 hjemme.</p>
6616
6617       </div>
6618       <div class="tags">
6619
6620
6621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6622
6623
6624       </div>
6625     </div>
6626     <div class="padding"></div>
6627
6628     <div class="entry">
6629       <div class="title">
6630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6631       </div>
6632       <div class="date">
6633         11th December 2011
6634       </div>
6635       <div class="body">
6636         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6637 intervjuer av
6638 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6639
6640 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6641 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6642 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6643
6644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6645
6646 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6647 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6648 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6649 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6650 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6651
6652 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6653
6654 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6655 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6656 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6657 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6658 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6659
6660 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6661
6662 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6663 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6664 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6665 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6666 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6667 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6668 og foreldre.</p>
6669
6670 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6671
6672 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6673 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6674 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6675 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6676
6677 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6678
6679 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6680 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6681 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6682 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6683 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6684 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6685 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6686 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6687 på
6688 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6689
6690 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6691 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6692 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6693 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6694
6695 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6696 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6697
6698 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6699 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6700
6701 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6702 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6703 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6704 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6705 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6706 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6707 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6708 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6709 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6710 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6711 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6712 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6713 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6714 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6715
6716       </div>
6717       <div class="tags">
6718
6719
6720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6721
6722
6723       </div>
6724     </div>
6725     <div class="padding"></div>
6726
6727     <div class="entry">
6728       <div class="title">
6729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6730       </div>
6731       <div class="date">
6732          9th November 2011
6733       </div>
6734       <div class="body">
6735         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6736 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6737 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6738 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6739 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6740 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6741 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6742 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6743 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6744 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6745
6746 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6747 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6748 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6749 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6750 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6751
6752 <p>Besøk
6753 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6754 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6755 bidra.</p>
6756
6757 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6758 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6759 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6760
6761 <ul>
6762
6763 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6764   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6765   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6766
6767 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6768   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6769
6770 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6771   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6772
6773 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6774   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6775   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6776
6777 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6778   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6779
6780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6781   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6782   blogg</li>
6783
6784 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6785   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6786
6787 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6788   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6789
6790 </ul>
6791
6792       </div>
6793       <div class="tags">
6794
6795
6796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6797
6798
6799       </div>
6800     </div>
6801     <div class="padding"></div>
6802
6803     <div class="entry">
6804       <div class="title">
6805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6806       </div>
6807       <div class="date">
6808          5th November 2011
6809       </div>
6810       <div class="body">
6811         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6812 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6813 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6814 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6815 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6816
6817 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6818 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6819 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6820 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6821 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6822 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6823 episodene i en serie.</p>
6824
6825 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6826 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6827 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6828 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6829 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6831 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6832 meningsløs.</p>
6833
6834       </div>
6835       <div class="tags">
6836
6837
6838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6839
6840
6841       </div>
6842     </div>
6843     <div class="padding"></div>
6844
6845     <div class="entry">
6846       <div class="title">
6847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6848       </div>
6849       <div class="date">
6850         28th October 2011
6851       </div>
6852       <div class="body">
6853         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6854 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6855 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6856 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6857 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6858 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6859 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6860 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6861 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6862 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6863
6864 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6865 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6866 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6867 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6868 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6869 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6870 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6871 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6872 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6873 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6874 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6875 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6876
6877 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6878 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6879 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6880
6881 <p><blockquote>
6882 <pre>
6883 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6884 To: kontakt@min.kommune.no
6885
6886 Hei,
6887
6888 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6889 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6890 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6891 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6892 kommune-siden.
6893
6894 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6895 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6896 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6897
6898 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6899 andre kommuner og fiksgatami.
6900 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6901 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6902 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6903
6904 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6905 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6906
6907 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6908 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6909
6910    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6911    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6912    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6913    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6914    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6915    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6916    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6917    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6918    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6919   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6920   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6921   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6922   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6923   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6924   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6925   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6926   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6927   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6928   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6929   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6930   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6931   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6932   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6933   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6934   25. Nissedal kommune,
6935       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6936   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6937   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6938   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6939   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6940   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6941   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6942   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6943   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6944   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6945   35. Ullensvang Herad,
6946       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6947   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6948   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6949   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6950   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6951   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6952 </pre>
6953 </blockquote></p>
6954
6955 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6956 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6957 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6958 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6959 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6960 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6961 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6962 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6963 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6964 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6965
6966       </div>
6967       <div class="tags">
6968
6969
6970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6971
6972
6973       </div>
6974     </div>
6975     <div class="padding"></div>
6976
6977     <div class="entry">
6978       <div class="title">
6979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6980       </div>
6981       <div class="date">
6982         14th September 2011
6983       </div>
6984       <div class="body">
6985         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6986 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6987 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6988 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6989 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6990 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6991 valgsystemet.</p>
6992
6993       </div>
6994       <div class="tags">
6995
6996
6997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6998
6999
7000       </div>
7001     </div>
7002     <div class="padding"></div>
7003
7004     <div class="entry">
7005       <div class="title">
7006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7007       </div>
7008       <div class="date">
7009         13th September 2011
7010       </div>
7011       <div class="body">
7012         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7013 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7014 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7015 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7016 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7017 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7018 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7019 hemmelige valg.</p>
7020
7021 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7022 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7023 meg:</p>
7024
7025 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7026 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7027 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7028 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7029 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7030 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7031 stemmer.</p>
7032
7033 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7034 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7035 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7036 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7037 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7038 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7039 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7040 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7041 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7042 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7043 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7044 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7045 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7046
7047 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7048 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7049 hindre dette.</p>
7050
7051 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7052 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7053 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7054 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7055
7056 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7057 County, California hvordan
7058 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7059 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7060 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7061 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7062 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7063 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7064 programvare, og tilgjengelig fra
7065 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7066
7067       </div>
7068       <div class="tags">
7069
7070
7071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7072
7073
7074       </div>
7075     </div>
7076     <div class="padding"></div>
7077
7078     <div class="entry">
7079       <div class="title">
7080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7081       </div>
7082       <div class="date">
7083          9th September 2011
7084       </div>
7085       <div class="body">
7086         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7087 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7088 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7089 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7090 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7091 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7092 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7093 nettsted</a>.</p>
7094
7095 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7096 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7097 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7098 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7099 og
7100 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7101
7102 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7103 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7104 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7105
7106 <p><ul>
7107
7108 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7109   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7110
7111 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7112 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7113
7114 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7115   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7116
7117 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7118
7119 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7120   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7121
7122 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7123   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7124   2006.</li>
7125
7126 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7127   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7128
7129 </ul></p>
7130
7131 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7132 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7133 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7134 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7135 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7136
7137       </div>
7138       <div class="tags">
7139
7140
7141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7142
7143
7144       </div>
7145     </div>
7146     <div class="padding"></div>
7147
7148     <div class="entry">
7149       <div class="title">
7150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7151       </div>
7152       <div class="date">
7153         23rd August 2011
7154       </div>
7155       <div class="body">
7156         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7157 vi ble brått eier av et hus og skal
7158 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7159 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7160 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7161 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7162 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7163 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7164 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7165
7166       </div>
7167       <div class="tags">
7168
7169
7170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7171
7172
7173       </div>
7174     </div>
7175     <div class="padding"></div>
7176
7177     <div class="entry">
7178       <div class="title">
7179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7180       </div>
7181       <div class="date">
7182          7th August 2011
7183       </div>
7184       <div class="body">
7185         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7186 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7187 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7188
7189 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7190 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7191 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7192 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7193 nettleser over Internet.  Slike valg
7194 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7195 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7196 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7197 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7198
7199 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7200 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7201 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7202 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7203 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7204 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7205 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7206 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7207 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7208 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7209 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7210 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7211 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7212 kunde/husstand.</p>
7213
7214 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7215 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7216 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7217 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7218 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7219 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7220 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7221 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7222 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7223 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7224 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7225 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7226
7227 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7228 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7229 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7230 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7231 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7232 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7233 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7234 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7235 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7236 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7237 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7238 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7239 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7240 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7241 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7242 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7243
7244       </div>
7245       <div class="tags">
7246
7247
7248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7249
7250
7251       </div>
7252     </div>
7253     <div class="padding"></div>
7254
7255     <div class="entry">
7256       <div class="title">
7257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7258       </div>
7259       <div class="date">
7260          6th August 2011
7261       </div>
7262       <div class="body">
7263         <p>Via
7264 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7265 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7266 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7267 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7268 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7269 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7270 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7271 en befinner seg.</p>
7272
7273 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7274 NUUG en
7275 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7276 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7277
7278       </div>
7279       <div class="tags">
7280
7281
7282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7283
7284
7285       </div>
7286     </div>
7287     <div class="padding"></div>
7288
7289     <div class="entry">
7290       <div class="title">
7291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7292       </div>
7293       <div class="date">
7294          2nd August 2011
7295       </div>
7296       <div class="body">
7297         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7298 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7299 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7300 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7301 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7302 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7303 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7304 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7305 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7306 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7307
7308 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7309 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7310 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7311 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7312 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7313
7314       </div>
7315       <div class="tags">
7316
7317
7318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7319
7320
7321       </div>
7322     </div>
7323     <div class="padding"></div>
7324
7325     <div class="entry">
7326       <div class="title">
7327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7328       </div>
7329       <div class="date">
7330          1st August 2011
7331       </div>
7332       <div class="body">
7333         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7334 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7335 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7336 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7337 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7338 registrerer at det i Danmark
7339 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7340 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7341 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7342 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7343 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7344 innføres.</p>
7345
7346 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7347 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7348 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7349 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7350 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7351 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7352 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7353 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7354 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7355 og bør aldri glemmes.</p>
7356
7357       </div>
7358       <div class="tags">
7359
7360
7361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7362
7363
7364       </div>
7365     </div>
7366     <div class="padding"></div>
7367
7368     <div class="entry">
7369       <div class="title">
7370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7371       </div>
7372       <div class="date">
7373         27th July 2011
7374       </div>
7375       <div class="body">
7376         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7377 personer er en tidligere styreleder i
7378 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7379 fra starten av
7380 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7381
7382 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7383
7384 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7385 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7386 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7387 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7388 helhet.</p>
7389
7390 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7391
7392 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7393 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7394 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7395
7396 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7397
7398 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7399 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7400 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7401 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7402 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7403 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7404
7405 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7406
7407 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7408 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7409 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7410 utfordringer.</p>
7411
7412 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7413 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7414 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7415 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7416 løsningen.</p>
7417
7418 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7419 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7420 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7421 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7422 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7423 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7424 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7425
7426 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7427 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7428 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7429 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7430 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7431 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7432 utfordring også for andre plattformer.</p>
7433
7434 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7435 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7436 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7437 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7438 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7439 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7440 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7441 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7442 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7443 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7444 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7445 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7446 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7447 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7448 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7449 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7450
7451 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7452
7453 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7454 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7455 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7456 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7457 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7458 Kontact, Kopete, Amarok,
7459 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7460 rsync, backuppc m.m.</p>
7461
7462 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7463 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7464
7465 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7466
7467 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7468 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7469 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7470 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7471 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7472 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7473
7474 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7475 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7476 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7477
7478 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7479 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7480 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7481 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7482 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7483 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7484 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7485 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7486 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7487 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7488 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7489 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7490 sidelinjen.</p>
7491
7492       </div>
7493       <div class="tags">
7494
7495
7496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7497
7498
7499       </div>
7500     </div>
7501     <div class="padding"></div>
7502
7503     <div class="entry">
7504       <div class="title">
7505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7506       </div>
7507       <div class="date">
7508         23rd July 2011
7509       </div>
7510       <div class="body">
7511         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7512 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7513 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7514 jeg kjenner har klart seg.</p>
7515
7516 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7517 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7518 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7519 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7520 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7521 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7522 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7523 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7524 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7525 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7526 kriminelt).</p>
7527
7528 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7529 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7530 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7531 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7532 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7533 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7534 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7535 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7536 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7537 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7538
7539       </div>
7540       <div class="tags">
7541
7542
7543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7544
7545
7546       </div>
7547     </div>
7548     <div class="padding"></div>
7549
7550     <div class="entry">
7551       <div class="title">
7552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7553       </div>
7554       <div class="date">
7555         22nd July 2011
7556       </div>
7557       <div class="body">
7558         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7559 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7560 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7561 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7562 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7563 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7564 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7565 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7566 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7567
7568       </div>
7569       <div class="tags">
7570
7571
7572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7573
7574
7575       </div>
7576     </div>
7577     <div class="padding"></div>
7578
7579     <div class="entry">
7580       <div class="title">
7581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7582       </div>
7583       <div class="date">
7584         21st July 2011
7585       </div>
7586       <div class="body">
7587         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7588 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7589 siden
7590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7591 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7592 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7593 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7594 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7595
7596 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7597 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7598 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7599 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7600 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7601 datasettene kan brukes.</p>
7602
7603 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7604 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7605 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7606 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7607 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7608 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7609 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7610 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7611 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7612 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7613 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7614 men har ikke funnet tid til det.</p>
7615
7616 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7617 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7618 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7619 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7620 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7621
7622       </div>
7623       <div class="tags">
7624
7625
7626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7627
7628
7629       </div>
7630     </div>
7631     <div class="padding"></div>
7632
7633     <div class="entry">
7634       <div class="title">
7635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7636       </div>
7637       <div class="date">
7638         18th June 2011
7639       </div>
7640       <div class="body">
7641         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7642 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7643 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7644 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7645 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7646 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7647 eiendommen.</p>
7648
7649 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7650 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7651 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7652 å gjøre et geometrisk søk.
7653
7654 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7655 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7656
7657 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7658 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7659
7660 <blockquote><pre>
7661 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7662 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7663 %
7664 </pre></blockquote>
7665
7666 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7667 eiendom basert på koordinat:</p>
7668
7669 <blockquote><pre>
7670 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7671 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7672 %
7673 </pre></blockquote>
7674
7675 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7676 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7677 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7678 en HTML-side med informasjon:</p>
7679
7680 <blockquote><pre>
7681 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7682 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7683 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7684     &lt;head>
7685         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7686 [...]
7687 </pre></blockquote>
7688
7689 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7690 dokumentert og tilgjengelig på
7691 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7692 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7693 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7694 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7695
7696 <blockquote><pre>
7697 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7698   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7699 [...]
7700 %
7701 </pre></blockquote>
7702
7703 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7704 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7705 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7706 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7707 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7708 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7709 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7710 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7711 form.</p>
7712
7713 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7714 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7715 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7716
7717 <blockquote><pre>
7718 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7719 [...]
7720 %
7721 </pre></blockquote>
7722
7723 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7724 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7725 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7726 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7727
7728
7729       </div>
7730       <div class="tags">
7731
7732
7733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7734
7735
7736       </div>
7737     </div>
7738     <div class="padding"></div>
7739
7740     <div class="entry">
7741       <div class="title">
7742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7743       </div>
7744       <div class="date">
7745         21st May 2011
7746       </div>
7747       <div class="body">
7748         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7749 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7750 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7751 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7752 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7753 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7754 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7755 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7756 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7757 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7758 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7759 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7760 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7761 kortene.</p>
7762
7763 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7764 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7765 offentlige bør skrinlegges.</p>
7766
7767       </div>
7768       <div class="tags">
7769
7770
7771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7772
7773
7774       </div>
7775     </div>
7776     <div class="padding"></div>
7777
7778     <div class="entry">
7779       <div class="title">
7780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7781       </div>
7782       <div class="date">
7783         20th May 2011
7784       </div>
7785       <div class="body">
7786         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7787 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7788 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7789 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7790 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7791 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7792 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7793 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7794 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7795 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7796 med FiksGataMi.</p>
7797
7798 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7799 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7800 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7801 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7802 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7803 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7804 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7805 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7806
7807 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7808 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7809 skrapeprosjektet
7810 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7811 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7812 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7813 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7814 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7815 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7816 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7817 relevant informasjon er
7818 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7819 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7820 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7821 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7822 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7823
7824 <p>Første
7825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7826 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7827 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7828 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7829 forannevnte, eller den polske
7830 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7831
7832 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7833 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7834 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7835 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7836 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7837
7838       </div>
7839       <div class="tags">
7840
7841
7842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7843
7844
7845       </div>
7846     </div>
7847     <div class="padding"></div>
7848
7849     <div class="entry">
7850       <div class="title">
7851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7852       </div>
7853       <div class="date">
7854          4th May 2011
7855       </div>
7856       <div class="body">
7857         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7858 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7859 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7860 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7861 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7862 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7863
7864 <p><blockquote>
7865 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7866 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7867 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7868 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7869 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7870 ikke ble varslet.</p>
7871 </blockquote>
7872
7873 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7874 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7875 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7876 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7877 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7878 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7879 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7880 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7881 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7882 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7883 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7884 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7885 trenger den.</p>
7886
7887 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7888 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7889 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7890 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7891 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7892 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7893 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7894 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7895 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7896 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7897
7898 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7899 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7900 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7901 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7902 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7903 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7904 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7905 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7906
7907       </div>
7908       <div class="tags">
7909
7910
7911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7912
7913
7914       </div>
7915     </div>
7916     <div class="padding"></div>
7917
7918     <div class="entry">
7919       <div class="title">
7920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7921       </div>
7922       <div class="date">
7923         15th April 2011
7924       </div>
7925       <div class="body">
7926         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7927 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7928 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7929 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7930 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7931
7932 <ul>
7933
7934   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7935   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7936   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7937   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7938   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7939   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7940   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7941   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7942   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7943   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7944   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7945   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7946   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7947   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7948   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7949   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7950   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7951   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7952   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7953
7954 </ul>
7955
7956 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7957 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7958 tjenesten.</p>
7959
7960 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7961 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7962
7963       </div>
7964       <div class="tags">
7965
7966
7967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7968
7969
7970       </div>
7971     </div>
7972     <div class="padding"></div>
7973
7974     <div class="entry">
7975       <div class="title">
7976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7977       </div>
7978       <div class="date">
7979         10th April 2011
7980       </div>
7981       <div class="body">
7982         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7983 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7984 bidragsyter i
7985 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7986
7987 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7988
7989 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7990 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7991 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7992 jeg har noe å bidra med.</p>
7993
7994 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7995
7996 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7997 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7998 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7999 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8000 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8001 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8002 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8003 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8004
8005 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8006
8007 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8008 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8009 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8010 maskinvare for god ytelse.</p>
8011
8012 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8013
8014 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8015 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8016 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8017 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8018 distribusjoner i tillegg?</p>
8019
8020 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8021
8022 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8023 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8024 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8025 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8026 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8027 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8028 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8029
8030 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8031 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8032
8033 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8034 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8035 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8036 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8037 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8038 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8039 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8040 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8041 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8042 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8043 av.</p>
8044
8045       </div>
8046       <div class="tags">
8047
8048
8049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8050
8051
8052       </div>
8053     </div>
8054     <div class="padding"></div>
8055
8056     <div class="entry">
8057       <div class="title">
8058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8059       </div>
8060       <div class="date">
8061          4th April 2011
8062       </div>
8063       <div class="body">
8064         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8065 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8066 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8067 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8068 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8069 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8070 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8071
8072 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8073 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8074 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8075 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8076 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8077
8078 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8079 likegodt
8080 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8081 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8082
8083 <p><blockquote>
8084
8085 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8086 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8087 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8088
8089 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8090 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8091 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8092 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8093 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8094 lommen.</p>
8095
8096 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8097 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8098
8099 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8100 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8101 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8102 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8103
8104 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8105 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8106 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8107 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8108 noe galt.</p>
8109
8110 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8111 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8112 som følger etter og overvåker oss.</p>
8113
8114 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8115 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8116 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8117 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8118 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8119 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8120 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8121 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8122 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8123
8124 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8125 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8126 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8127 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8128 i disse dager.</p>
8129 </blockquote></p>
8130
8131 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8132 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8133
8134 <p><ul>
8135
8136 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8137   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8138   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8139   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8140   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8141   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8142   uten offentlige debatt.</li>
8143
8144 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8145   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8146   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8147   datalagringsarkiv.</li>
8148
8149 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8150   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8151   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8152   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8153   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8154
8155 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8156   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8157   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8158   datalagringsdirektivet.</li>
8159
8160 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8161   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8162   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8163   personvernet.</li>
8164
8165 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8166   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8167   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8168   innføre datalagringdirektivet.</li>
8169
8170 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8171   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8172   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8173   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8174   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8175   snakkes om konsekvensen.
8176
8177 </ul></p>
8178
8179       </div>
8180       <div class="tags">
8181
8182
8183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8184
8185
8186       </div>
8187     </div>
8188     <div class="padding"></div>
8189
8190     <div class="entry">
8191       <div class="title">
8192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8193       </div>
8194       <div class="date">
8195         30th March 2011
8196       </div>
8197       <div class="body">
8198         <p>I 2005 fortalte
8199 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8200 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8201 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8202 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8203 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8204 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8205 2005 enn i dag.</p>
8206
8207 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8208 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8209 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8210 samfunnet.</p>
8211
8212 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8213 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8214
8215 <ul>
8216
8217 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8218    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8219    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8220
8221 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8222   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8223   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8224   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8225   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8226
8227 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8228   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8229   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8230
8231 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8232   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8233   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8234   dag.</li>
8235
8236 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8237   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8238   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8239   situasjon.</li>
8240
8241 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8242   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8243   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8244   demokratiet.</li>
8245
8246 </ul>
8247
8248 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8249 i dag.  Ta en titt på
8250 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8251 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8252
8253       </div>
8254       <div class="tags">
8255
8256
8257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8258
8259
8260       </div>
8261     </div>
8262     <div class="padding"></div>
8263
8264     <div class="entry">
8265       <div class="title">
8266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8267       </div>
8268       <div class="date">
8269         28th March 2011
8270       </div>
8271       <div class="body">
8272         <p>Høyre har i dag annonsert at
8273 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8274 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8275 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8276 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8277 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8278 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8279 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8280 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8281
8282 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8283 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8284 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8285 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8286 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8287 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8288 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8289
8290 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8291 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8292 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8293 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8294 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8295 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8296 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8297
8298 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8299 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8300 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8301 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8302 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8303 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8304 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8305
8306 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8307 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8308 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8309 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8310 offentlige rom.</p>
8311
8312 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8313 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8314 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8315 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8316 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8317 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8318
8319       </div>
8320       <div class="tags">
8321
8322
8323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8324
8325
8326       </div>
8327     </div>
8328     <div class="padding"></div>
8329
8330     <div class="entry">
8331       <div class="title">
8332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8333       </div>
8334       <div class="date">
8335         28th March 2011
8336       </div>
8337       <div class="body">
8338         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8339 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8340 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8341 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8342 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8343 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8344 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8345
8346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8347
8348 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8349 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8350 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8351
8352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8353
8354 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8355 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8356 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8357 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8358 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8359 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8360 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8361 klientsiden.</p>
8362
8363 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8364 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8365 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8366 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8367 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8368 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8369
8370 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8371 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8372
8373 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8374 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8375 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8376 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8377 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8378 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8379 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8380 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8381 fra ErgoGroup).</p>
8382
8383 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8384 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8385 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8386 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8387 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8388 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8389 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8390 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8391
8392 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8393
8394 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8395 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8396 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8397 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8398 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8399 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8400 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8401 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8402 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8403
8404 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8405 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8406 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8407 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8408 det!</p>
8409
8410 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8411 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8412 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8413 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8414 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8415 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8416 interessert i en liten del av den.</p>
8417
8418 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8419 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8420 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8421 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8422 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8423 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8424
8425 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8426
8427 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8428 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8429 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8430 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8431 f.eks. AskiRaski.</p>
8432
8433 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8434 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8435 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8436
8437 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8438
8439 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8440 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8441 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8442 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8443 sluttbrukerprogrammer.</p>
8444
8445 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8446 osv.</p>
8447
8448 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8449 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8450 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8451
8452 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8453 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8454
8455 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8456 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8457 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8458 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8459 skvettbillig.</p>
8460
8461 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8462 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8463 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8464 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8465 Microsoft-løsning.</p>
8466
8467 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8468 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8469 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8470 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8471 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8472
8473 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8474 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8475 å gjøre det ;-)</p>
8476
8477       </div>
8478       <div class="tags">
8479
8480
8481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8482
8483
8484       </div>
8485     </div>
8486     <div class="padding"></div>
8487
8488     <div class="entry">
8489       <div class="title">
8490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8491       </div>
8492       <div class="date">
8493         24th March 2011
8494       </div>
8495       <div class="body">
8496         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8497 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8498 Jeg la inn to kommentarer på
8499 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8500 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8501
8502 <blockquote>
8503
8504 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8505 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8506 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8507 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8508 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8509
8510 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8511 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8512 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8513 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8514 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8515 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8516 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8517 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8518 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8519 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8520 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8521
8522 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8523 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8524 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8525 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8526 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8527 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8528 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8529 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8530 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8531 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8532 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8533 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8534 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8535
8536 </blockquote>
8537
8538 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8539 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8540 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8541 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8542 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8543 gjenbruk av offentlige data.</p>
8544
8545       </div>
8546       <div class="tags">
8547
8548
8549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8550
8551
8552       </div>
8553     </div>
8554     <div class="padding"></div>
8555
8556     <div class="entry">
8557       <div class="title">
8558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8559       </div>
8560       <div class="date">
8561          9th March 2011
8562       </div>
8563       <div class="body">
8564         <p>Etter mandagens lansering av
8565 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8566 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8567 saker er allerede løst, og responstiden til
8568 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8569 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8570 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8571
8572 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8573 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8574 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8575 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8576 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8577 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8578 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8579 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8580 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8581 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8582
8583 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8584 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8585 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8586 så vidt jeg kan se
8587 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8588 til dem!</p>
8589
8590 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8591 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8592 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8593 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8594 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8595 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8596 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8597 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8598 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8599 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8600
8601       </div>
8602       <div class="tags">
8603
8604
8605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8606
8607
8608       </div>
8609     </div>
8610     <div class="padding"></div>
8611
8612     <div class="entry">
8613       <div class="title">
8614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8615       </div>
8616       <div class="date">
8617          8th March 2011
8618       </div>
8619       <div class="body">
8620         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8621 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8622 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8623 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8624 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8625 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8626 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8627 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8628 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8629 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8630 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8631
8632 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8633 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8634 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8635 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8636 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8637 via FiksGatami så langt.</p>
8638
8639 <table>
8640 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8641 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8642 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8643 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8644 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8645 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8646 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8647 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8648 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8649 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8650 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8651 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8652 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8653 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8654 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8655 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8656 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8657 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8658 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8659 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8660 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8661 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8662 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8663 </table>
8664
8665 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8666 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8667 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8668 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8669
8670 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8671 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8672 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8673 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8674
8675 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8676 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8677 ses kanskje der?</p>
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695         27th February 2011
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8699 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8700 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8701 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8702
8703 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8704
8705 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8706 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8707 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8708 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8709
8710 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8711 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8712 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8713 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8714
8715 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8716 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8717
8718 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8719
8720 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8721 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8722 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8723 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8724 etc.</p>
8725
8726 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8727
8728 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8729 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8730 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8731 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8732 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8733 Skolelinux.</p>
8734
8735 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8736
8737 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8738 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8739 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8740 Linux.</p>
8741
8742 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8743 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8744 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8745 departement en jobb å gjøre.</p>
8746
8747 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8748
8749 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8750 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8751 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8752 og Joomla som hjemmeside.<p>
8753
8754 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8755 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8756
8757 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8758 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8759
8760 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8761 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8762 er en god strategi å bruke.</p>
8763
8764       </div>
8765       <div class="tags">
8766
8767
8768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8769
8770
8771       </div>
8772     </div>
8773     <div class="padding"></div>
8774
8775     <div class="entry">
8776       <div class="title">
8777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8778       </div>
8779       <div class="date">
8780         27th February 2011
8781       </div>
8782       <div class="body">
8783         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8784 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8785 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8786 med at ideen om
8787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8788 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8789 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8790 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8791 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8792 kategoriarbeidet.</p>
8793
8794 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8795 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8796 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8797 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8798 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8799 (at) nuug.no</a>.</p>
8800
8801 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8802 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8803 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8804 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8805 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8806
8807 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8808 med:</p>
8809
8810 <ul>
8811
8812   <li>Hull i veien</li>
8813   <li>Gater/Veier</li>
8814   <li>Fortau/gangstier</li>
8815   <li>Veinavn-skilt</li>
8816   <li>Sykkelvei</li>
8817   <li>Glatt vei</li>
8818   <li>Snøbrøyting</li>
8819   <li>Gatelys</li>
8820   <li>Dumpet skrot</li>
8821   <li>Forsøpling</li>
8822   <li>Parkering</li>
8823   <li>Grafitti/tagging</li>
8824   <li>Hundedritt</li>
8825   <li>Gaterydding</li>
8826   <li>Trafikkskilter</li>
8827   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8828   <li>Trær</li>
8829   <li>Trafikklys</li>
8830   <li>Park/landskap</li>
8831   <li>Ulovlige oppslag</li>
8832   <li>Buss- og togstopp</li>
8833   <li>Offentlige toalett</li>
8834   <li>Vannforsyning</li>
8835   <li>Tett avløpsrist</li>
8836   <li>Oljesøl</li>
8837   <li>Annet</li>
8838
8839 </ul>
8840
8841 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8842 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8843 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8844 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8845 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8846
8847
8848       </div>
8849       <div class="tags">
8850
8851
8852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8853
8854
8855       </div>
8856     </div>
8857     <div class="padding"></div>
8858
8859     <div class="entry">
8860       <div class="title">
8861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8862       </div>
8863       <div class="date">
8864         22nd February 2011
8865       </div>
8866       <div class="body">
8867         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8868 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8869 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8870 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8871 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8872 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8873 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8874 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8875 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8876 hvor kommunegrensa går.</p>
8877
8878 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8879 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8880 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8881 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8882 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8883 stemmer.</p
8884
8885 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8886 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8887 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8888 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8889 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8890 informasjon til riktig kommune.<p>
8891
8892 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8893 og
8894 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8895 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8896 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8897 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8898 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8899 fortsettelsen.</p>
8900
8901       </div>
8902       <div class="tags">
8903
8904
8905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8906
8907
8908       </div>
8909     </div>
8910     <div class="padding"></div>
8911
8912     <div class="entry">
8913       <div class="title">
8914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8915       </div>
8916       <div class="date">
8917         16th February 2011
8918       </div>
8919       <div class="body">
8920         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8921 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8922 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8923 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8924
8925 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8926
8927 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8928 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8929 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8930 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8931 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8932 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8933 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8934 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8935 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8936 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8937
8938 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8939
8940 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8941 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8942 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8943 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8944
8945 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8946
8947 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8948 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8949 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8950 på.</p>
8951
8952 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8953 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8954 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8955 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8956 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8957 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8958 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8959 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8960 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8961 samhandling på tvers av grenser.</p>
8962
8963 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8964 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8965 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8966 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8967 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8968 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8969 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8970 som burde fokuseres mer på.</p>
8971
8972 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8973
8974 <p>De største ulempene er:</p>
8975
8976 <ul>
8977 <li>Mangel på kompetanse</li>
8978 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8979   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8980   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8981 </ul>
8982
8983 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8984 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8985 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8986 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8987 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8988 måte.</p>
8989
8990 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8991
8992 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8993 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8994 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8995 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
8996
8997 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8998 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8999
9000 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9001 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9002 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9003 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9004
9005       </div>
9006       <div class="tags">
9007
9008
9009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9010
9011
9012       </div>
9013     </div>
9014     <div class="padding"></div>
9015
9016     <div class="entry">
9017       <div class="title">
9018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9019       </div>
9020       <div class="date">
9021         13th February 2011
9022       </div>
9023       <div class="body">
9024         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9025 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9026 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9027 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9028 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9029 testing.</p>
9030
9031 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9032 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9033 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9034 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9035 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9036 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9037 tittet også på
9038 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9039 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9040
9041 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9042 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9043 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9044 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9045 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9046
9047 <table>
9048 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9049 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9050 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9051 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9052 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9053 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9054 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9055 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9056 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9057 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9058 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9059 </table>
9060
9061 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9062 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9063 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9064 eller via post.</p>
9065
9066 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9067 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9068 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9069 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9070 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9071
9072       </div>
9073       <div class="tags">
9074
9075
9076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9077
9078
9079       </div>
9080     </div>
9081     <div class="padding"></div>
9082
9083     <div class="entry">
9084       <div class="title">
9085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9086       </div>
9087       <div class="date">
9088          7th February 2011
9089       </div>
9090       <div class="body">
9091         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9092 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9093 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9094 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9095 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9096 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9097 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9098 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9099 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9100 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9101 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9102 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9103 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9104 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9105
9106 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9107 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9108 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9109 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9110 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9111 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9112 for Oslogrensa.</p>
9113
9114 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9115 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9116 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9117 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9118 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9119 etc.</p>
9120
9121 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9122 kartet tilgjengelig fra
9123 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9124 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9125 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9126 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9127 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9128 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9129 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9130 gang.<p>
9131
9132 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9133 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9134 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9135 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9136 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9137 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9138 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9139
9140 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9141 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9142 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9143 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9144 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9145 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9146 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9147 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9148
9149 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9150 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9151 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9152 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9153 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9154 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9155 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9156 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9157 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9158 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9159 bedre. :)</p>
9160
9161 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9162 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9163 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9164 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9165 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9166 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9167 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9168 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9169 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9170 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9171 informasjon.</p>
9172
9173       </div>
9174       <div class="tags">
9175
9176
9177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9178
9179
9180       </div>
9181     </div>
9182     <div class="padding"></div>
9183
9184     <div class="entry">
9185       <div class="title">
9186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9187       </div>
9188       <div class="date">
9189         23rd January 2011
9190       </div>
9191       <div class="body">
9192         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9193 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9194 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9195 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9196
9197 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9198
9199 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9200 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9201 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9202 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9203 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9204 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9205 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9206 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9207
9208 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9209
9210 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9211 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9212
9213 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9214 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9215 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9216 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9217
9218 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9219
9220 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9221 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9222 elevene skal jobbe.</p>
9223
9224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9225
9226 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9227 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9228 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9229 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9230 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9231 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9232 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9233 og det er synd.</p>
9234
9235 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9236
9237 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9238 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9239 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9240 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9241 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9242 av maskinvaren.</p>
9243
9244 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9245 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9246
9247 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9248 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9249 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9250 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9251 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9252
9253       </div>
9254       <div class="tags">
9255
9256
9257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9258
9259
9260       </div>
9261     </div>
9262     <div class="padding"></div>
9263
9264     <div class="entry">
9265       <div class="title">
9266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9267       </div>
9268       <div class="date">
9269         19th January 2011
9270       </div>
9271       <div class="body">
9272         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9273 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9274 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9275 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9276 Florø.</p>
9277
9278 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9279
9280 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9281 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9282 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9283 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9284 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9285 Universitetet i Oslo.</p>
9286
9287 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9288
9289 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9290 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9291 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9292 Skulelinux for alvor.</p>
9293
9294 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9295 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9296 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9297 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9298 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9299 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9300 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9301 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9302 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9303 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9304 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9305 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9306 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9307 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9308 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9309
9310 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9311 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9312 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9313
9314 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9315
9316 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9317
9318 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9319 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9320 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9321 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9322 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9323 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9324
9325 <ul>
9326
9327 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9328 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9329 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9330 og det er lett å utvide med fleire.
9331
9332 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9333 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9334 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9335 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9336 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9337 krav til kraftigare tenar heller.
9338
9339 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9340 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9341 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9342 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9343
9344 </ul>
9345
9346 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9347 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9348 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9349 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9350 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9351
9352 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9353
9354 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9355 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9356 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9357 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9358 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9359
9360 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9361
9362 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9363 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9364 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9365 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9366 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9367
9368 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9369 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9370
9371 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9372 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9373 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9374 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9375 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9376 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9377 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9378
9379 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9380 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9381 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9382 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9383 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9384 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9385 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9386 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9387 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9388 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9389 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9390 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9391 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9392 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9393 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9394 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9395 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9396
9397       </div>
9398       <div class="tags">
9399
9400
9401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9402
9403
9404       </div>
9405     </div>
9406     <div class="padding"></div>
9407
9408     <div class="entry">
9409       <div class="title">
9410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9411       </div>
9412       <div class="date">
9413         18th January 2011
9414       </div>
9415       <div class="body">
9416         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9417 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9418 med tittelen
9419 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9420 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9421 oppsummering:</p>
9422
9423 <blockquote>
9424 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9425 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9426 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9427 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9428 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9429 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9430 NFC. For example is
9431 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9432 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9433 access cards. Another example is
9434 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9435 passports</a> which uses a standard which is included in
9436 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9437 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9438 </blockquote>
9439
9440 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9441 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9442 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9443 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9444 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9445 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9446
9447       </div>
9448       <div class="tags">
9449
9450
9451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9452
9453
9454       </div>
9455     </div>
9456     <div class="padding"></div>
9457
9458     <div class="entry">
9459       <div class="title">
9460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9461       </div>
9462       <div class="date">
9463         16th January 2011
9464       </div>
9465       <div class="body">
9466         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9467 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9468 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9469 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9470
9471 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9472
9473 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9474 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9475 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9476 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9477 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9478 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9479 på skolen.</p>
9480
9481 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9482
9483 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9484 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9485 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9486 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9487 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9488 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9489
9490 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9491
9492 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9493 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9494 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9495 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9496 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9497 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9498 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9499 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9500 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9501 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9502 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9503 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9504
9505 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9506
9507 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9508 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9509 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9510 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9511 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9512 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9513 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9514 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9515 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9516 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9517 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9518 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9519
9520 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9521
9522 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9523 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9524 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9525 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9526 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9527 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9528 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9529 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9530 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9531 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9532 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9533 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9534
9535 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9536 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9537
9538 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9539 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9540 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9541 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9542 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9543 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9544 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9545 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9546 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9547 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9548 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9549 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9550 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9551 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9552 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9553 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9554
9555 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9556 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9557
9558       </div>
9559       <div class="tags">
9560
9561
9562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9563
9564
9565       </div>
9566     </div>
9567     <div class="padding"></div>
9568
9569     <div class="entry">
9570       <div class="title">
9571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9572       </div>
9573       <div class="date">
9574         16th January 2011
9575       </div>
9576       <div class="body">
9577         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9578 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9579 følge med på hvor de beveger seg.
9580 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9581 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9582 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9583 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9584 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9585 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9586 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9587 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9588 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9589 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9590
9591 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9592 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9593 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9594
9595 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9596 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9597 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9598 at Ruter sitt
9599 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9600 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9601 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9602 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9603 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9604 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9605 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9606 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9607 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9608 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9609
9610 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9611 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9612 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9613 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9614 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9615 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9616 avstand.</p>
9617
9618 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9619 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9620 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9621 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9622 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9623 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9624 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9625 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9626
9627       </div>
9628       <div class="tags">
9629
9630
9631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9632
9633
9634       </div>
9635     </div>
9636     <div class="padding"></div>
9637
9638     <div class="entry">
9639       <div class="title">
9640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9641       </div>
9642       <div class="date">
9643         12th January 2011
9644       </div>
9645       <div class="body">
9646         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9647 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9648 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9649 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9650 Han er styremedlem i
9651 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9652 FRISK</a>.</p>
9653
9654 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9655
9656 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9657 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9658 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9659 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9660 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9661 Joomla-installasjoner.</p>
9662
9663 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9664
9665 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9666 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9667
9668 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9669 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9670 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9671 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9672
9673 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9674 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9675 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9676 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9677 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9678 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9679 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9680 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9681 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9682 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9683 Kubuntu.</p>
9684
9685 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9686
9687 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9688 enn for andre systemer.</p>
9689
9690 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9691
9692 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9693 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9694 plasser.</p>
9695
9696 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9697 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9698
9699 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9700 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9701 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9702 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9703
9704 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9705
9706 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9707 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9708 servere.</p>
9709
9710       </div>
9711       <div class="tags">
9712
9713
9714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9715
9716
9717       </div>
9718     </div>
9719     <div class="padding"></div>
9720
9721     <div class="entry">
9722       <div class="title">
9723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9724       </div>
9725       <div class="date">
9726         11th January 2011
9727       </div>
9728       <div class="body">
9729         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9730 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9731 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9732 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9733 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9734 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9735 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9736 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9737
9738 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9739 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9740 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9741 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9742 ansvarlig.</p>
9743
9744 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9745 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9746 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9747
9748 <p><blockquote><pre>
9749 Fra: Petter Reinholdtsen
9750 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9751 Til: info (at) stortinget.no
9752 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9753
9754 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9755 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9756 Stortinget?
9757
9758 Vennlig hilsen,
9759 --
9760 Petter Reinholdtsen
9761 </pre></blockquote></p>
9762
9763 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9764
9765 <p><blockquote><pre>
9766 From: Postmottak Informasjonshjornet
9767 To: Petter Reinholdtsen
9768 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9769 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9770
9771 Hei.
9772 Takk for henvendelsen.
9773
9774 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9775 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9776 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9777 funksjon.
9778 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9779
9780 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9781 har vært behandlet i Stortinget.
9782
9783 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9784 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9785 utskrift.
9786
9787 Med vennlig hilsen
9788 Elin B. Relander Tømte
9789 Stortingets Informasjonsseksjon
9790 tlf 23313596
9791
9792 www.stortinget.no
9793 www.tinget.no
9794 </pre></blockquote></p>
9795
9796 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9797 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9798 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9799 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9800 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9801 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9802
9803       </div>
9804       <div class="tags">
9805
9806
9807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9808
9809
9810       </div>
9811     </div>
9812     <div class="padding"></div>
9813
9814     <div class="entry">
9815       <div class="title">
9816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9817       </div>
9818       <div class="date">
9819          9th January 2011
9820       </div>
9821       <div class="body">
9822         <p>Inspirert av
9823 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9824 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9825 lyst til å gjøre det samme med folk i
9826 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9827 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9828 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9829 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9830 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9831
9832 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9833 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9834 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9835 alltid flere medlemmer, så
9836 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9837 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9838
9839 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9840
9841 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9842 for tiden bor Trondheim. -->
9843 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9844
9845 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9846 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9847 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9848 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9849 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9850 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9851 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9852 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9853 FRISK sin hjemmeside.</p>
9854
9855 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9856
9857 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9858 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9859 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9860 2003.</p>
9861
9862 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9863 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9864 det selv.</p>
9865
9866 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9867 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9868 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9869 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9870 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9871 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9872 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9873
9874 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9875
9876 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9877 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9878 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9879 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9880 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9881
9882 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9883
9884 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9885 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9886
9887 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9888
9889 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9890 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9891 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9892 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9893
9894 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9895 Thunderbird og Evolution til e-post,
9896
9897 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9898
9899 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9900 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9901 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9902 å bli hektet :)</p>
9903
9904       </div>
9905       <div class="tags">
9906
9907
9908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9909
9910
9911       </div>
9912     </div>
9913     <div class="padding"></div>
9914
9915     <div class="entry">
9916       <div class="title">
9917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9918       </div>
9919       <div class="date">
9920          9th January 2011
9921       </div>
9922       <div class="body">
9923         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9924 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9925 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9926 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9927 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9928 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9929 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9930
9931 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9932 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9933 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9934 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9935 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9936 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9937 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9938 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9939
9940 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9941 mer.</p>
9942
9943 <ul>
9944
9945 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9946   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9947   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9948   deg å gjøre det samme</li>
9949
9950 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9951   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9952   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9953   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9954   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9955   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9956
9957 <li>Stopp DLD har fått et
9958   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9959   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9960   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9961   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9962   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9963
9964 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9965   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9966   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9967   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9968   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9969   feil.</li>
9970
9971 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9972   grunnloven i Tyskland, og
9973   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9974   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9975   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9976   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9977   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9978   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9979
9980 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9981   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9982   liste</a> er tilgjengelig fra
9983   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9984   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9985
9986 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9987   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9988   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9989   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9990   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9991   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9992   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
9993   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9994   datatilsynets sider</a>.
9995
9996 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9997   jeg at du tar en titt på
9998   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9999   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10000
10001 </ul>
10002
10003       </div>
10004       <div class="tags">
10005
10006
10007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10008
10009
10010       </div>
10011     </div>
10012     <div class="padding"></div>
10013
10014     <div class="entry">
10015       <div class="title">
10016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10017       </div>
10018       <div class="date">
10019          5th January 2011
10020       </div>
10021       <div class="body">
10022         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10023 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10024 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10025 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10026 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10027 kameraet tar opp. :)</p>
10028
10029 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10030 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10031 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10032 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10033 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10034 se hva det er som sendes ut.</p>
10035
10036 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10037
10038 <blockquote><pre>
10039 SupraLink
10040 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10041
10042 default channel [ ]
10043   identity code [ ]
10044
10045 VTQ Videotronik
10046 06268 Querfurt
10047 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10048 Made in Germany
10049
10050 AC 230V   [strekkode]
10051 max 10W   84230936
10052 </pre></blockquote>
10053
10054 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10055 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10056 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10057 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10058 kraftigere scanner. :)</p>
10059
10060       </div>
10061       <div class="tags">
10062
10063
10064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10065
10066
10067       </div>
10068     </div>
10069     <div class="padding"></div>
10070
10071     <div class="entry">
10072       <div class="title">
10073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10074       </div>
10075       <div class="date">
10076          4th January 2011
10077       </div>
10078       <div class="body">
10079         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10080 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10081 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10082 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10083 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10084 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10085
10086 <blockquote>
10087 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10088 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10089
10090 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10091 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10092 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10093 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10094
10095 <ul>
10096
10097 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10098 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10099 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10100 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10101 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10102 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10103 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10104 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10105 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10106 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10107 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10108 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10109 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10110 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10111
10112 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10113 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10114 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10115 som er mulig å fjernstyre.</li>
10116
10117 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10118 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10119 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10120
10121 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10122 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10123 om.</li>
10124
10125 </ul>
10126
10127 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10128 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10129 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10130 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10131 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10132 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10133 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10134
10135 <ul>
10136
10137 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10138 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10139 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10140
10141 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10142 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10143 dette.</li>
10144
10145 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10146 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10147 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10148 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10149
10150 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10151 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10152 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10153 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10154
10155 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10156
10157 </ul>
10158
10159 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10160 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10161 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10162 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10163 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10164 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10165
10166 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10167 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10168 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10169 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10170 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10171 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10172 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10173 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10174 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10175 tilsidesette. </p>
10176
10177 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10178 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10179 systematisk motarbeidet. </p>
10180
10181 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10182 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10183 her. </p>
10184
10185 <ul>
10186
10187 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10188 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10189 mulig.</li>
10190
10191 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10192 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10193 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10194 skolene.</li>
10195
10196 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10197 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10198 perioder.</li>
10199
10200 </ul>
10201
10202 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10203 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10204 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10205 rutine her nå. </p>
10206
10207 <ul>
10208
10209 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10210 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10211 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10212 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10213 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10214 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10215 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10216 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10217
10218 </ul>
10219
10220 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10221
10222 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10223 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10224 </blockquote>
10225
10226 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10227
10228 <blockquote>
10229 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10230 <br>av captain_obvious</p>
10231
10232 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10233 historien videre?</p>
10234
10235 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10236 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10237 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10238 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10239 </blockquote>
10240
10241 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10242
10243 <blockquote>
10244 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10245 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10246
10247 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10248 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10249 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10250 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10251 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10252 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10253 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10254 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10255
10256 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10257 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10258 det vil bare rote til igjen. </p>
10259
10260 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10261 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10262 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10263 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10264 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10265 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10266 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10267 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10268 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10269 utrolig hva som kommer fram. </p>
10270
10271 <ul>
10272
10273 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10274 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10275 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10276 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10277 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10278 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10279 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10280 bare en bonus. </li>
10281
10282 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10283 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10284 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10285 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10286 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10287 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10288 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10289 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10290 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10291 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10292 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10293 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10294 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10295 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10296 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10297 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10298 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10299 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10300 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10301 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10302 beste læremester. </li>
10303
10304 </ul>
10305
10306 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10307 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10308 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10309 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10310 ettertid.</p>
10311
10312 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10313 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10314 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10315 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10316 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10317 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10318 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10319 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10320 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10321 jeg da lære?"</p>
10322
10323 </blockquote>
10324
10325 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10326 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10327 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10328
10329       </div>
10330       <div class="tags">
10331
10332
10333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10334
10335
10336       </div>
10337     </div>
10338     <div class="padding"></div>
10339
10340     <div class="entry">
10341       <div class="title">
10342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10343       </div>
10344       <div class="date">
10345          2nd January 2011
10346       </div>
10347       <div class="body">
10348         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10349 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10350 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10351 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10352 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10354 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10355 totalt
10356 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10357 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10358 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10359 langt.</p>
10360
10361       </div>
10362       <div class="tags">
10363
10364
10365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10366
10367
10368       </div>
10369     </div>
10370     <div class="padding"></div>
10371
10372     <div class="entry">
10373       <div class="title">
10374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10375       </div>
10376       <div class="date">
10377         24th December 2010
10378       </div>
10379       <div class="body">
10380         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10381 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10382 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10383 i Norge som
10384 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10385 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10386 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10387 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10388 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10389
10390 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10391 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10392 legg inn ved å følge instruksene fra
10393 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10394 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10395 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10396
10397       </div>
10398       <div class="tags">
10399
10400
10401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10402
10403
10404       </div>
10405     </div>
10406     <div class="padding"></div>
10407
10408     <div class="entry">
10409       <div class="title">
10410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10411       </div>
10412       <div class="date">
10413         11th December 2010
10414       </div>
10415       <div class="body">
10416         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10417 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10418 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10419 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10420 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10421 med tittelen
10422 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10423 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10424 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10425 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10426 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10427 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10428 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10429 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10430 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10431 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10432 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10433 kan.</p>
10434
10435       </div>
10436       <div class="tags">
10437
10438
10439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10440
10441
10442       </div>
10443     </div>
10444     <div class="padding"></div>
10445
10446     <div class="entry">
10447       <div class="title">
10448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10449       </div>
10450       <div class="date">
10451          9th December 2010
10452       </div>
10453       <div class="body">
10454         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10455 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10456 følgende
10457 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10458 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10459 her.</p>
10460
10461 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10462 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10463 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10464 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10465 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10466
10467 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10468 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10469 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10470 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10471 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10472 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10473
10474 <ul>
10475 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10476 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10477 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10478 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10479 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10480 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10481 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10482 </ul>
10483
10484 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10485 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10486 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10487 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10488 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10489 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10490
10491 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10492 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10493
10494 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10495 hvis du har spørsmål om <acronym
10496 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10497 gjelde.</p>
10498
10499 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10500 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10501 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10502 den!</p>
10503 </blockquote></p>
10504
10505 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10506 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10507 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10508 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10509 får snart se om det stemmer.</p>
10510
10511       </div>
10512       <div class="tags">
10513
10514
10515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10516
10517
10518       </div>
10519     </div>
10520     <div class="padding"></div>
10521
10522     <div class="entry">
10523       <div class="title">
10524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10525       </div>
10526       <div class="date">
10527         23rd November 2010
10528       </div>
10529       <div class="body">
10530         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10531 <a
10532 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10533 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10534 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10535
10536 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10537 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10538 egne valg.</p>
10539
10540 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10541 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10542 med Computerworld Norge</A>:</p>
10543
10544 <p><blockquote>
10545 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10546 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10547 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10548 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10549 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10550 dette.
10551 </blockquote></p>
10552
10553 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10554 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10555 virtuell
10556 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10557 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10558 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10559
10560 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10561 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10562 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10563 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10564 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10565 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10566 lese alle de tre bøkene.</p>
10567
10568       </div>
10569       <div class="tags">
10570
10571
10572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10573
10574
10575       </div>
10576     </div>
10577     <div class="padding"></div>
10578
10579     <div class="entry">
10580       <div class="title">
10581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10582       </div>
10583       <div class="date">
10584         18th November 2010
10585       </div>
10586       <div class="body">
10587         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10589 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10590 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10591 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10592 nå ikke lenger er gyldig (se
10593 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10594 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10595 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10596 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10597 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10598 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10599
10600 <p>Det er dukket opp kamera på
10601 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10602 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10603 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10604 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10605 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10606 kamera finnes på websiden for kartet hos
10607 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10608
10609       </div>
10610       <div class="tags">
10611
10612
10613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10614
10615
10616       </div>
10617     </div>
10618     <div class="padding"></div>
10619
10620     <div class="entry">
10621       <div class="title">
10622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10623       </div>
10624       <div class="date">
10625         10th November 2010
10626       </div>
10627       <div class="body">
10628         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10629 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10630 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10631 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10632 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10633 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10634 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10635
10636 Selve teksten finner en på bloggen til
10637 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10638
10639 <p><blockquote>
10640 <p>Copying is not theft.
10641 <br>Stealing a thing leaves one less left
10642 <br>Copying it makes one thing more;
10643 <br>that's what copying's for.</p>
10644
10645 <p>Copying is not theft.
10646 <br>If I copy yours you have it too
10647 <br>One for me and one for you
10648 <br>That's what copies can do</p>
10649
10650 <p>If I steal your bicycle
10651 <br>you have to take the bus,
10652 <br>but if I just copy it
10653 <br>there's one for each of us!</p>
10654
10655 <p>Making more of a thing,
10656 <br>that is what we call "copying"
10657 <br>Sharing ideas with everyone
10658 <br>That's why copying
10659 <br>is
10660 <br>FUN!</p>
10661 </blockquote></p>
10662
10663 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10664 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10665
10666 <p><blockquote>
10667 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10668 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10669 <br>Kopier den og det er ting til.
10670 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10671
10672 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10673 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10674 <br>En for meg og en for deg.
10675 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10676
10677 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10678 <br>så må du ta bussen,
10679 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10680 <br>så får vi hver vår!</p>
10681
10682 <p>Lage mer av en ting,
10683 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10684 <br>Deler ideer med enhver
10685 <br>Det er derfor kopiering
10686 <br>er
10687 <br>MORSOMT!</p>
10688 </blockquote></p>
10689
10690 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10691 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10692 (at) nuug.no.</p>
10693
10694       </div>
10695       <div class="tags">
10696
10697
10698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10699
10700
10701       </div>
10702     </div>
10703     <div class="padding"></div>
10704
10705     <div class="entry">
10706       <div class="title">
10707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10708       </div>
10709       <div class="date">
10710          9th November 2010
10711       </div>
10712       <div class="body">
10713         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10714 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10715 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10716 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10717 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10718 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10719 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10720 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10721
10722 <p><blockquote>
10723 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10724 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10725 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10726 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10727
10728 <p>Hei.</p>
10729
10730 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10731 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10732 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10733
10734 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10735 søke på i &lt;URL:
10736 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10737 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10738 &lt;URL:
10739 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10740
10741 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10742 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10743
10744 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10745 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10746 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10747 gjøre egne søk.</p>
10748
10749 <p>Vennlig hilsen,
10750 <br>--
10751 <br>Petter Reinholdtsen
10752 </blockquote></p>
10753
10754 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10755
10756 <p><blockquote>
10757 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10758 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10759 <br>To: Petter Reinholdtsen
10760 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10761
10762 <p>Viser til e-post av 2. november.
10763
10764 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10765 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10766 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10767 personopplysninger.</p>
10768
10769 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10770 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10771
10772 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10773 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10774 finner her:
10775 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10776
10777 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10778 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10779 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10780 opp.</p>
10781
10782 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10783 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10784 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10785 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10786 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10787 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10788
10789 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10790 overvåke med kamera, se lenke:
10791 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10792
10793 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10794 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10795 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10796 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10797 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10798
10799 <p>Med vennlig hilsen</p>
10800
10801 <p>Maria Bakke
10802 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10803 <br>Datatilsynet</p>
10804 </blockquote></p>
10805
10806 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10807 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10808 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10809 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10810 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10811 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10812 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10813 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10814 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10815 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10816 konsekvenser.</p>
10817
10818 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10819 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10820 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10821 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10822 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10823 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10824 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10825
10826       </div>
10827       <div class="tags">
10828
10829
10830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10831
10832
10833       </div>
10834     </div>
10835     <div class="padding"></div>
10836
10837     <div class="entry">
10838       <div class="title">
10839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10840       </div>
10841       <div class="date">
10842          1st November 2010
10843       </div>
10844       <div class="body">
10845         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10846 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10847 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10848 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10849
10850 <p><ul>
10851
10852 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10853 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10854 XML feature extracts via
10855 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10856 nedlastingssider</a>.</li>
10857
10858 <li>Geofabric tilbyr
10859 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10860 XML</a>,
10861 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10862 protobuf binærformat</a> og
10863 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10864 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10865
10866 <li>Frikart.no tilbyr
10867 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10868 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10869
10870 </ul></p>
10871
10872 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10873 dermed være noe for enhver smak.</p>
10874
10875       </div>
10876       <div class="tags">
10877
10878
10879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10880
10881
10882       </div>
10883     </div>
10884     <div class="padding"></div>
10885
10886     <div class="entry">
10887       <div class="title">
10888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10889       </div>
10890       <div class="date">
10891         30th October 2010
10892       </div>
10893       <div class="body">
10894         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10895 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10896 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10897 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10898 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10899 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10900
10901 <p><blockquote>
10902 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10903 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10904 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10905 nødvendige forkunnskapen."</p>
10906
10907 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10908 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10909 er å forlede leseren.</p>
10910
10911 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10912 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10913
10914 <p>Anbefaler forresten å lese
10915 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10916 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10917 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10918 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10919 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10920 opp under.</p>
10921 </blockquote></p>
10922
10923 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10924 NRKBeta:</p>
10925
10926 <p><blockquote>
10927 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10928 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10929 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10930 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10931 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10932
10933 <p>Hei Petter.
10934 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10935 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10936 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10937 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10938
10939 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10940 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10941 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10942
10943 <p>Med hilsen,
10944 <br>-anders</p>
10945
10946 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10947 </blockquote></p>
10948
10949 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10950 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10951 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10952 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10953 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10954
10955 <p><blockquote>
10956 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10957 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10958 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10959 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10960 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10961 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10962 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10963
10964 <p>[Anders Hofseth]
10965 <br>> Hei Petter.</p>
10966
10967 <p>Hei.</p>
10968
10969 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10970 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10971 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10972 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10973
10974 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10975 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10976
10977 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10978 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10979 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10980
10981 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10982 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10983 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10984 det.</p>
10985
10986 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10987 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10988 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10989
10990 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10991 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10992 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10993
10994 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10995 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10996 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10997 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10998 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10999 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11000 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11001
11002 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11003 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11004 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11005
11006 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11007 titt på
11008 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11009 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11010
11011 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11012 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11013 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11014 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11015 langt på overtid.</p>
11016
11017 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11018
11019 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11020 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11021 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11022 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11023 ryggraden på plass.</p>
11024
11025 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11026
11027 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11028 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11029 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11030 NRK1. :)</p>
11031
11032 <p>Vennlig hilsen,
11033 <br>--
11034 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11035
11036       </div>
11037       <div class="tags">
11038
11039
11040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11041
11042
11043       </div>
11044     </div>
11045     <div class="padding"></div>
11046
11047     <div class="entry">
11048       <div class="title">
11049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11050       </div>
11051       <div class="date">
11052         17th October 2010
11053       </div>
11054       <div class="body">
11055         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11056 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11057 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11058 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11059 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11060 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11061 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11062 leveranser.</p>
11063
11064 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11065 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11066 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11067 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11068 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11069 støtter.</p>
11070
11071 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11072 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11073 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11074 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11075 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11076 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11077 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11078 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11079 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11080 fungere:</p>
11081
11082 <p><blockquote>
11083 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11084 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11085 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11086 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11087 </blockquote></p>
11088
11089 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11090 VT100-spesifikasjonen.</p>
11091
11092 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11093 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11094
11095 <p><blockquote>
11096 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11097 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11098 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11099 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11100 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11101 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11102 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11103 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11104 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11105 Opera 9, etc.
11106 </blockquote></p>
11107
11108 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11109 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11110 nettlesere?</p>
11111
11112 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11113 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11114 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11115 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11116 i anbudsutlysninger?</p>
11117
11118 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11119 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11120 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11121 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11122 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11123
11124       </div>
11125       <div class="tags">
11126
11127
11128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11129
11130
11131       </div>
11132     </div>
11133     <div class="padding"></div>
11134
11135     <div class="entry">
11136       <div class="title">
11137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11138       </div>
11139       <div class="date">
11140         14th October 2010
11141       </div>
11142       <div class="body">
11143         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11144 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11145 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11146 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11147 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11148 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11149 så langt.</p>
11150
11151 <p><blockquote>
11152 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11153 <br>From: Petter Reinholdtsen
11154 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11155 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11156
11157 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11158 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11159 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11160 bruksvilkårene[2]:</p>
11161
11162 <p><blockquote>
11163   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11164   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11165   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11166 </blockquote></p>
11167
11168 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11169 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11170 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11171
11172 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11173 bil?</p>
11174
11175 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11176 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11177 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11178 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11179 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11180 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11181 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11182 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11183
11184 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11185 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11186 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11187
11188 <p>Vennlig hilsen,
11189 <br>--
11190 <br>Petter Reinholdtsen
11191 </blockquote></p>
11192
11193 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11194
11195 <p><blockquote>
11196 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11197 <br>From: Henok Tesfazghi
11198 <br>To: Petter Reinholdtsen
11199 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11200
11201 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11202
11203 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11204 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11205 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11206 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11207 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11208 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11209 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11210 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11211 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11212
11213 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11214 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11215 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11216 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11217 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11218
11219 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11220 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11221 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11222 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11223 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11224 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11225 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11226
11227 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11228 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11229 se lenke:
11230 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11231 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11232
11233
11234 <p>Vennlig hilsen
11235 <br>Henok Tesfazghi
11236 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11237 </blockquote></p>
11238
11239 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11240 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11241 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11242
11243       </div>
11244       <div class="tags">
11245
11246
11247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11248
11249
11250       </div>
11251     </div>
11252     <div class="padding"></div>
11253
11254     <div class="entry">
11255       <div class="title">
11256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11257       </div>
11258       <div class="date">
11259         14th October 2010
11260       </div>
11261       <div class="body">
11262         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11263 stemmer i debatten.</p>
11264
11265 <p><ul>
11266
11267 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11268   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11269   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11270   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11271
11272 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11273   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11274   oppdagelsen fra EFN.</li>
11275
11276 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11277   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11278   Dagbladet</li>
11279
11280 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11281   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11282
11283 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11284 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11285
11286 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11287   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11288   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11289   årene.</li>
11290
11291 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11292   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11293   Bjørn Remseth i EFN</li>
11294
11295 </ul></p>
11296
11297       </div>
11298       <div class="tags">
11299
11300
11301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11302
11303
11304       </div>
11305     </div>
11306     <div class="padding"></div>
11307
11308     <div class="entry">
11309       <div class="title">
11310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11311       </div>
11312       <div class="date">
11313          1st October 2010
11314       </div>
11315       <div class="body">
11316         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11317 talks</a> kringkastet på
11318 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11319 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11320 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11321 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11322 mine favoritter er
11323 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11324 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11325 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11326 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11327 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11328 undertekster.  Registrer deg på
11329 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11330 dag!</p>
11331
11332 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11333 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11334 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11335 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11336 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11337 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11338 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11339 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11340 ser i dag ut til å være
11341 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11342 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11343
11344       </div>
11345       <div class="tags">
11346
11347
11348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11349
11350
11351       </div>
11352     </div>
11353     <div class="padding"></div>
11354
11355     <div class="entry">
11356       <div class="title">
11357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11358       </div>
11359       <div class="date">
11360         23rd September 2010
11361       </div>
11362       <div class="body">
11363         <p>Jeg er med i
11364 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11365 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11366 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11367 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11368 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11369 lese.</p>
11370
11371 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11372 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11373 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11374 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11375 Bilkollektivet.
11376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11377 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11378 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11379 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11380 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11381 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11382 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11383 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11384 2010-08-26:</p>
11385
11386 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11387 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11388 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11389
11390 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11391 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11392 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11393 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11394 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11395
11396       </div>
11397       <div class="tags">
11398
11399
11400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11401
11402
11403       </div>
11404     </div>
11405     <div class="padding"></div>
11406
11407     <div class="entry">
11408       <div class="title">
11409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11410       </div>
11411       <div class="date">
11412         22nd September 2010
11413       </div>
11414       <div class="body">
11415         <p>For ca. et og et halvt år siden
11416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11417 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11418 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11419 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11420 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11421 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11422 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11423
11424 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11425 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11426 automatisk over i
11427 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11428 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11429 OSM-dumpen for Norge.</p>
11430
11431       </div>
11432       <div class="tags">
11433
11434
11435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11436
11437
11438       </div>
11439     </div>
11440     <div class="padding"></div>
11441
11442     <div class="entry">
11443       <div class="title">
11444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11445       </div>
11446       <div class="date">
11447         15th September 2010
11448       </div>
11449       <div class="body">
11450         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11451 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11452 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11453 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11454 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11455 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11456 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11457
11458 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11459 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11460 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11461
11462 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11463 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11464 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11465 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11466 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11467 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11468 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11469 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11470
11471 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11472 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11473 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11474 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11475 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11476 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11477 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11478 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11479
11480       </div>
11481       <div class="tags">
11482
11483
11484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11485
11486
11487       </div>
11488     </div>
11489     <div class="padding"></div>
11490
11491     <div class="entry">
11492       <div class="title">
11493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11494       </div>
11495       <div class="date">
11496          7th September 2010
11497       </div>
11498       <div class="body">
11499         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11500 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11501 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11502 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11503 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11504 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11505 som er tilgjengelig på
11506 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11507 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11508 kan kjøpe for penger får til.</p>
11509
11510 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11511 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11512 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11513 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11514 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11515 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11516 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11517 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11518 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11519 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11520
11521       </div>
11522       <div class="tags">
11523
11524
11525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11526
11527
11528       </div>
11529     </div>
11530     <div class="padding"></div>
11531
11532     <div class="entry">
11533       <div class="title">
11534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11535       </div>
11536       <div class="date">
11537         31st August 2010
11538       </div>
11539       <div class="body">
11540         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11541 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11542 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11543 behandling</a> i Stortinget.
11544 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11545 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11546
11547 <p>Håper det får flertall.</p>
11548
11549       </div>
11550       <div class="tags">
11551
11552
11553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11554
11555
11556       </div>
11557     </div>
11558     <div class="padding"></div>
11559
11560     <div class="entry">
11561       <div class="title">
11562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11563       </div>
11564       <div class="date">
11565         28th August 2010
11566       </div>
11567       <div class="body">
11568         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11570 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11571 nettopp over en
11572 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11573 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11574 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11575 veldig sans for piloten omtalt i <a
11576 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11577 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11578 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11579 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11580 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11581 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11582 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11583 tiltakene.</p>
11584
11585 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11586 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11587 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11588 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11589 problemet.</p>
11590
11591 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11592 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11593 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11594 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11595 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11596 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11597
11598       </div>
11599       <div class="tags">
11600
11601
11602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11603
11604
11605       </div>
11606     </div>
11607     <div class="padding"></div>
11608
11609     <div class="entry">
11610       <div class="title">
11611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11612       </div>
11613       <div class="date">
11614         26th August 2010
11615       </div>
11616       <div class="body">
11617         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11618 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11619 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11620 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11621 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11622 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11623 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11624 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11625 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11626 Løsningen leveres av
11627 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11628 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11629 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11630 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11631 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11632 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11633 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11634 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11635 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11636
11637       </div>
11638       <div class="tags">
11639
11640
11641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11642
11643
11644       </div>
11645     </div>
11646     <div class="padding"></div>
11647
11648     <div class="entry">
11649       <div class="title">
11650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11651       </div>
11652       <div class="date">
11653         23rd August 2010
11654       </div>
11655       <div class="body">
11656         <p>I Norge pågår en prosess for å
11657 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11658 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11659 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11660 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11661 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11662 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11663 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11664 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11665 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11666 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11667 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11668 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11669 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11670
11671 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11672 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11673 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11674 etter land.  En
11675 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11676 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11677 der valgkomisjonen har valgt
11678 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11679 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11680 valgsystemet.</p>
11681
11682 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11683 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11684 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11685 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11686
11687 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11688 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11689 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11690 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11691 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11692 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11693 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11694
11695       </div>
11696       <div class="tags">
11697
11698
11699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11700
11701
11702       </div>
11703     </div>
11704     <div class="padding"></div>
11705
11706     <div class="entry">
11707       <div class="title">
11708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11709       </div>
11710       <div class="date">
11711         21st August 2010
11712       </div>
11713       <div class="body">
11714         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11715 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11716 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11717 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11718 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11719 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11720 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11721 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11722 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11723 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11724 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11725 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11726 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11727 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11728 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11729 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11730 utgangspunkt i den.</p>
11731
11732 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11733 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11734 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11735 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11736 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11737 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11738 klienten om til en tjener.</p>
11739
11740 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11741 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11742 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11743 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11744 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11745 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11746 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11747
11748 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11749 samle notater og referanser på <a
11750 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11751 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11752
11753       </div>
11754       <div class="tags">
11755
11756
11757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11758
11759
11760       </div>
11761     </div>
11762     <div class="padding"></div>
11763
11764     <div class="entry">
11765       <div class="title">
11766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11767       </div>
11768       <div class="date">
11769         18th August 2010
11770       </div>
11771       <div class="body">
11772         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11773 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11774 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11775 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11776 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11777 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11778 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11779 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11780 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11781
11782 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11783 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11784 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11785 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11786 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11787 firmwaren. :)</p>
11788
11789 <ul>
11790 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11791 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11792 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11793 </ul>
11794
11795       </div>
11796       <div class="tags">
11797
11798
11799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11800
11801
11802       </div>
11803     </div>
11804     <div class="padding"></div>
11805
11806     <div class="entry">
11807       <div class="title">
11808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11809       </div>
11810       <div class="date">
11811         22nd July 2010
11812       </div>
11813       <div class="body">
11814         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11815 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11816 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11817 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11818 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11819 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11820 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11821
11822 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11823 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11824 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11825 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11826 fornøyd.</p>
11827
11828 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11829 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11830 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11831
11832 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11833 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11834 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11835 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11836 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11837
11838       </div>
11839       <div class="tags">
11840
11841
11842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11843
11844
11845       </div>
11846     </div>
11847     <div class="padding"></div>
11848
11849     <div class="entry">
11850       <div class="title">
11851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11852       </div>
11853       <div class="date">
11854          8th July 2010
11855       </div>
11856       <div class="body">
11857         <p>De siste dagene har Aftenposten
11858 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11859 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11860 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11861 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11862 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11863 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11864 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11865 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11866 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11867 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11868 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11869 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11870 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11871 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11872 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11873 Office.</p>
11874
11875 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11876 offentlig myndighet?</p>
11877
11878       </div>
11879       <div class="tags">
11880
11881
11882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11883
11884
11885       </div>
11886     </div>
11887     <div class="padding"></div>
11888
11889     <div class="entry">
11890       <div class="title">
11891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11892       </div>
11893       <div class="date">
11894         16th June 2010
11895       </div>
11896       <div class="body">
11897         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11898 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11899 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11900 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11901 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11902 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11903 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11904 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11905 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11906 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11907 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11908
11909 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11910 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11911
11912 <blockquote>
11913 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11914
11915 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11916 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11917 hver enhet.</p>
11918
11919 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11920 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11921 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11922
11923 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11924 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11925 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11926 </blockquote>
11927
11928 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11929 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11930 håndheves strengt.</p>
11931
11932       </div>
11933       <div class="tags">
11934
11935
11936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11937
11938
11939       </div>
11940     </div>
11941     <div class="padding"></div>
11942
11943     <div class="entry">
11944       <div class="title">
11945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11946       </div>
11947       <div class="date">
11948         12th June 2010
11949       </div>
11950       <div class="body">
11951         <p>Veldig glad for å oppdage via
11952 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11953 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11954 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11955 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11956 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11957 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11958 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11959 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11960 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11961 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11962 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11963 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11964 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11965 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11966 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11967 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11968 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11969 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11970 anstrenge oss for å beholde.</p>
11971
11972       </div>
11973       <div class="tags">
11974
11975
11976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11977
11978
11979       </div>
11980     </div>
11981     <div class="padding"></div>
11982
11983     <div class="entry">
11984       <div class="title">
11985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11986       </div>
11987       <div class="date">
11988          9th June 2010
11989       </div>
11990       <div class="body">
11991         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11992 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11993 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11994 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11995 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
11996 blygsel:</p>
11997
11998 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11999 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12000 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12001 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12002 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12003 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12004
12005 <p>En <a
12006 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12007 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12008 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12009 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12010 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12011 nettet sendte meg til
12012 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12013 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12014
12015 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12016 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12017 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12018 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12019 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12020
12021 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12022 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12023 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12024 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12025 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12026 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12027 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12028 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12029 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12030
12031 <blockquote>
12032 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12033 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12034 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12035 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12036 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12037 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12038 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12039 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12040
12041 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12042 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12043 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12044 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12045 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12046 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12047 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12048 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12049 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12050 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12051
12052 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12053 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12054 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12055 administrasjon av brukarar.</p>
12056
12057 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12058 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12059 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12060 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12061 arbeid.</p>
12062 </blockquote>
12063
12064 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12065 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12066 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12067 minner.</p>
12068
12069       </div>
12070       <div class="tags">
12071
12072
12073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12074
12075
12076       </div>
12077     </div>
12078     <div class="padding"></div>
12079
12080     <div class="entry">
12081       <div class="title">
12082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12083       </div>
12084       <div class="date">
12085          2nd June 2010
12086       </div>
12087       <div class="body">
12088         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12089 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12090 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12091 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12092
12093 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12094 effekt på området der?</p>
12095
12096       </div>
12097       <div class="tags">
12098
12099
12100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12101
12102
12103       </div>
12104     </div>
12105     <div class="padding"></div>
12106
12107     <div class="entry">
12108       <div class="title">
12109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12110       </div>
12111       <div class="date">
12112         21st May 2010
12113       </div>
12114       <div class="body">
12115         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12116 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12117 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12118 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12119
12120 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12121 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12122 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12123
12124 <pre>
12125 Flytoget Airport Express Train
12126
12127 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12128 Kategori         : Voksen
12129 Pris             : Nok 170,00
12130 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12131 Betaling         : Kontant
12132 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12133 Utstedt:         : 08.05.10
12134 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12135 Billetttype      : Enkeltbillett
12136
12137 102-1015-100508-48382-01-08
12138 </pre>
12139
12140 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12141 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12142 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12143 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12144 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12145 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12146
12147 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12148 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12149 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12150
12151 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12152
12153 <pre>
12154 Romnummer 727
12155 Hurtigruten
12156 Midnatsol
12157 Reinholdtsen
12158 Petter
12159 Bookingno: SAX69   0742193
12160 Harstad-Bergen
12161 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12162 Lugar fra Risøyhamn
12163 Kost: FRO=4
12164 </pre>
12165
12166 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12167 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12168 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12169
12170       </div>
12171       <div class="tags">
12172
12173
12174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12175
12176
12177       </div>
12178     </div>
12179     <div class="padding"></div>
12180
12181     <div class="entry">
12182       <div class="title">
12183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12184       </div>
12185       <div class="date">
12186          6th March 2010
12187       </div>
12188       <div class="body">
12189         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12190 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12191 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12192 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12193 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12194 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12195 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12196 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12197
12198 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12199
12200       </div>
12201       <div class="tags">
12202
12203
12204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12205
12206
12207       </div>
12208     </div>
12209     <div class="padding"></div>
12210
12211     <div class="entry">
12212       <div class="title">
12213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12214       </div>
12215       <div class="date">
12216          3rd March 2010
12217       </div>
12218       <div class="body">
12219         <p>Den norske bokbransjen har
12220 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12221 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12222 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12223 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12224 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12225 eller nei.
12226 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12227 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12228 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12229 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12230 gjerne gjøre for min del.</p>
12231
12232 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12233 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12234 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12235 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12236 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12237 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12238 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12239
12240 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12241 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12242 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12243 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12244 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12245 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12246 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12247 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12248 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12249 der</a> for å se hva de har.
12250
12251       </div>
12252       <div class="tags">
12253
12254
12255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12256
12257
12258       </div>
12259     </div>
12260     <div class="padding"></div>
12261
12262     <div class="entry">
12263       <div class="title">
12264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12265       </div>
12266       <div class="date">
12267         29th January 2010
12268       </div>
12269       <div class="body">
12270         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12271 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12272 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12273 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12274
12275 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12276 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12277 til artikkelen og
12278 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12279 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12280
12281 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12282 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12283 platforme.</blockquote></p>
12284
12285 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12286
12287       </div>
12288       <div class="tags">
12289
12290
12291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12292
12293
12294       </div>
12295     </div>
12296     <div class="padding"></div>
12297
12298     <div class="entry">
12299       <div class="title">
12300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12301       </div>
12302       <div class="date">
12303         30th December 2009
12304       </div>
12305       <div class="body">
12306         <p>Via Slashdot fant jeg en
12307 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12308 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12309 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12310 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12311 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12312
12313 <p>Oppdatering: Kom over
12314 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12315 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12316 på flyplassene.</p>
12317
12318       </div>
12319       <div class="tags">
12320
12321
12322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12323
12324
12325       </div>
12326     </div>
12327     <div class="padding"></div>
12328
12329     <div class="entry">
12330       <div class="title">
12331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12332       </div>
12333       <div class="date">
12334         17th December 2009
12335       </div>
12336       <div class="body">
12337         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12338 av en avgjørelse på årsmøtet i
12339 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12340 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12341 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12342 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12343 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12344 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12345 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12346 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12347 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12348 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12349 til å arrangere
12350 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12351 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12352 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12353 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12354 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12355 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12356 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12357 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12358 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12359 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12360 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12361 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12362 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12363 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12364 Resten er historie. :)</p>
12365
12366       </div>
12367       <div class="tags">
12368
12369
12370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12371
12372
12373       </div>
12374     </div>
12375     <div class="padding"></div>
12376
12377     <div class="entry">
12378       <div class="title">
12379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12380       </div>
12381       <div class="date">
12382          8th December 2009
12383       </div>
12384       <div class="body">
12385         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12386 TV.  Foredraget om
12387 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12388 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12389 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12390 teksting av video skulle gjøres.</p>
12391
12392 <p>NUUG har vært involvert i
12393 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12394 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12395 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12396
12397 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12398 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12399 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12400 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12401 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12402
12403       </div>
12404       <div class="tags">
12405
12406
12407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12408
12409
12410       </div>
12411     </div>
12412     <div class="padding"></div>
12413
12414     <div class="entry">
12415       <div class="title">
12416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12417       </div>
12418       <div class="date">
12419         12th November 2009
12420       </div>
12421       <div class="body">
12422         <p>Dagens
12423 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12424 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12425 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12426 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12427 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12428 interesse.</p>
12429
12430 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12431 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12432 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12433 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12434 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12435 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12436 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12437 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12438 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12439 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12440
12441 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12442 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12443 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12444 nok fortsette å bruke data fra
12445 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12446 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12447 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12448
12449 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12450 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12451 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12452 er ubrukelig til dette.</p>
12453
12454 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12455 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12456 nye i stedet</a>.</p>
12457
12458       </div>
12459       <div class="tags">
12460
12461
12462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12463
12464
12465       </div>
12466     </div>
12467     <div class="padding"></div>
12468
12469     <div class="entry">
12470       <div class="title">
12471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12472       </div>
12473       <div class="date">
12474          6th November 2009
12475       </div>
12476       <div class="body">
12477         <p>Det er svært gledelig å se at
12478 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12479 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12480 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12481 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12482 behandlet, som har
12483 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12484 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12485 Polen.</p>
12486
12487 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12488 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12489 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12490 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12491 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12492 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12493 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12494 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12495 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12496 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12497 publiserer, ikke noen andre.</p>
12498
12499 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12500 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12501
12502       </div>
12503       <div class="tags">
12504
12505
12506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12507
12508
12509       </div>
12510     </div>
12511     <div class="padding"></div>
12512
12513     <div class="entry">
12514       <div class="title">
12515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12516       </div>
12517       <div class="date">
12518          2nd November 2009
12519       </div>
12520       <div class="body">
12521         <p>Under helgens utviklersamling i
12522 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12523 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12524 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12525 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12526 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12527 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12528 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12529 hjertelig velkommen til
12530 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12531 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12532
12533 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12534 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12535 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12536 GNU.</blockquote>
12537
12538       </div>
12539       <div class="tags">
12540
12541
12542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12543
12544
12545       </div>
12546     </div>
12547     <div class="padding"></div>
12548
12549     <div class="entry">
12550       <div class="title">
12551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12552       </div>
12553       <div class="date">
12554         30th October 2009
12555       </div>
12556       <div class="body">
12557         <p>Min hovedbankforbindelse,
12558 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12559 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12560 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12561 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12562 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12563 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12564 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12565 BankID-avtalen.</p>
12566
12567 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12568 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12569 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12570 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12571 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12572 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12573 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12574 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12575 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12576 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12577 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12578 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12579 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12580
12581 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12582 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12583 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12584 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12585 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12586 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12587 passord.</p>
12588
12589
12590 <p>I postbankens
12591 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12592 for BankID</a> står følgende:</p>
12593
12594 <blockquote>
12595   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12596
12597   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12598   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12599   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12600   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12601   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12602   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12603   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12604 </blockquote>
12605
12606 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12607 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12608 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12609 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12610 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12611 for å få BankID.</p>
12612
12613 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12614 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12615 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12616 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12617 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12618 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12619
12620 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12621 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12622 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12623 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12624 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12625 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12626 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12627 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12628 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12629
12630 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12631 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12632 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12633 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12634 begrensing.</p>
12635
12636 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12637 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12638 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12639 nettbankkontroll over egne midler. :(
12640
12641 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12642 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12643 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12644 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12645 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12646 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12647 til BankID-modellen.</p>
12648
12649       </div>
12650       <div class="tags">
12651
12652
12653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12654
12655
12656       </div>
12657     </div>
12658     <div class="padding"></div>
12659
12660     <div class="entry">
12661       <div class="title">
12662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12663       </div>
12664       <div class="date">
12665         10th October 2009
12666       </div>
12667       <div class="body">
12668         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12669 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12670 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12671 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12672 resultatet fra den rettsaken.</p>
12673
12674 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12675 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12676 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12677 sensur".  Jeg tok en titt på
12678 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12679 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12680 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12681 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12682 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12683 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12684 korrekt sitert.</p>
12685
12686 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12687 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12688 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12689 musikkbransjenes egne tall?  De har
12690 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12691 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12692 bruk av musikk.</p>
12693
12694       </div>
12695       <div class="tags">
12696
12697
12698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12699
12700
12701       </div>
12702     </div>
12703     <div class="padding"></div>
12704
12705     <div class="entry">
12706       <div class="title">
12707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12708       </div>
12709       <div class="date">
12710         23rd September 2009
12711       </div>
12712       <div class="body">
12713         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12714 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12715 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12716 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12717 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12718 en
12719 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12720 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12721 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12722 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12723 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12724 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12725 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12726 papirbøker.</p>
12727
12728 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12729 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12730 DRM må anses som et kjøp.</p>
12731
12732       </div>
12733       <div class="tags">
12734
12735
12736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12737
12738
12739       </div>
12740     </div>
12741     <div class="padding"></div>
12742
12743     <div class="entry">
12744       <div class="title">
12745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12746       </div>
12747       <div class="date">
12748         23rd August 2009
12749       </div>
12750       <div class="body">
12751         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12752 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12753 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12754 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12755 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12756
12757 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12758 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12759 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12760 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12761
12762 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12763 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12764 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12765 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12766 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12767 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12768 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12769 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12770
12771 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12772 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12773 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12774 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12775 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12776 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12777 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12778 ikke har sjøkart i båten.</p>
12779
12780 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12781 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12782 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12783 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12784 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12785 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12786 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12787
12788 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12789 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12790 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12791 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12792 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12793
12794 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12795 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12796 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12797
12798 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12799 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12800 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12801 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12802 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12803 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12804
12805       </div>
12806       <div class="tags">
12807
12808
12809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12810
12811
12812       </div>
12813     </div>
12814     <div class="padding"></div>
12815
12816     <div class="entry">
12817       <div class="title">
12818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12819       </div>
12820       <div class="date">
12821          9th July 2009
12822       </div>
12823       <div class="body">
12824         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12825 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12826 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12827 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12828 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12829 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12830 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12831 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12832 UTKAST</a>".</p>
12833
12834 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12835 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12836 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12837 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12838 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12839 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12840 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12841 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12842 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12843 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12844
12845       </div>
12846       <div class="tags">
12847
12848
12849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12850
12851
12852       </div>
12853     </div>
12854     <div class="padding"></div>
12855
12856     <div class="entry">
12857       <div class="title">
12858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12859       </div>
12860       <div class="date">
12861          6th July 2009
12862       </div>
12863       <div class="body">
12864         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12865 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12866 versjon 2 av
12867 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12868 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12869 faktisk var vedtatt etter
12870 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12871 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12872 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12873 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12874 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12875 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12876 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12877 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12878 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12879 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12880 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12881 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12882 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12883 lyden.</p>
12884
12885 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12886 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12887 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12888 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12889 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12890 mot dette i
12891 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12892 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12893
12894 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12895 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12896 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12897 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12898
12899       </div>
12900       <div class="tags">
12901
12902
12903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12904
12905
12906       </div>
12907     </div>
12908     <div class="padding"></div>
12909
12910     <div class="entry">
12911       <div class="title">
12912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12913       </div>
12914       <div class="date">
12915         26th June 2009
12916       </div>
12917       <div class="body">
12918         <p>I
12919 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12920 sin høringsuttalelse</a> til
12921 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12922 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12923 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12924
12925 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12926   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12927   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12928   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12929   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12930   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12931   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12932   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12933   standarder."</blockquote></p>
12934
12935 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12936 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12937 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12938 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12939 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12940 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12941 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12942
12943 under standardisering via IETF, med
12944 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12945 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12946 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12947 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12948 jeg ikke finner tegn til at <a
12949 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12950 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12951 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12952 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12953 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12954 til FLAC.</p>
12955
12956 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12957 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12958 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12959
12960       </div>
12961       <div class="tags">
12962
12963
12964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12965
12966
12967       </div>
12968     </div>
12969     <div class="padding"></div>
12970
12971     <div class="entry">
12972       <div class="title">
12973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12974       </div>
12975       <div class="date">
12976         17th June 2009
12977       </div>
12978       <div class="body">
12979         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12980 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12981 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12982 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12983 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12984 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12985 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12986 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12987 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12988 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12989 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12990 stemmene har vært oppbevart.</p>
12991
12992 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
12993 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12994 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12995 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12996 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12997 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12998 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12999 innført.</p>
13000
13001 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13002 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13003 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13004 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13005 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13006 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13007 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13008
13009       </div>
13010       <div class="tags">
13011
13012
13013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13014
13015
13016       </div>
13017     </div>
13018     <div class="padding"></div>
13019
13020     <div class="entry">
13021       <div class="title">
13022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13023       </div>
13024       <div class="date">
13025         19th May 2009
13026       </div>
13027       <div class="body">
13028         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13029 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13030 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13031 uttalelsene som er kommet inn til
13032 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13033 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13034 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13035 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13036 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13037 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13038 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13039 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13040 bidrar positivt.</p>
13041
13042       </div>
13043       <div class="tags">
13044
13045
13046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13047
13048
13049       </div>
13050     </div>
13051     <div class="padding"></div>
13052
13053     <div class="entry">
13054       <div class="title">
13055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13056       </div>
13057       <div class="date">
13058         17th May 2009
13059       </div>
13060       <div class="body">
13061         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13062 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13063 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13064 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13065 dager siden kom
13066 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13067 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13068 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13069 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13070 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13071
13072 <blockquote>
13073 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13074 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13075 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13076 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13077 </blockquote>
13078
13079 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13080 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13081 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13082 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13083 Copyright Treaty Work?</a></p>
13084
13085 <p>Fant lenkene via <a
13086 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13087 på Slashdot</a>.</p>
13088
13089       </div>
13090       <div class="tags">
13091
13092
13093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13094
13095
13096       </div>
13097     </div>
13098     <div class="padding"></div>
13099
13100     <div class="entry">
13101       <div class="title">
13102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13103       </div>
13104       <div class="date">
13105         16th May 2009
13106       </div>
13107       <div class="body">
13108         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13109 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13110 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13111 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13112 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13113 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13114 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13115 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13116 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13117 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13118 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13119 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13120 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13121 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13122
13123 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13124 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13125 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13126 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13127 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13128 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13129 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13130 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13131 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13132 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13133 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13134 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13135 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13136 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13137
13138 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13139 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13140 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13141 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13142 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13143
13144 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13145 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13146 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13147 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13148 ham.</p>
13149
13150 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13151 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13152 titt.</p>
13153
13154       </div>
13155       <div class="tags">
13156
13157
13158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13159
13160
13161       </div>
13162     </div>
13163     <div class="padding"></div>
13164
13165     <div class="entry">
13166       <div class="title">
13167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13168       </div>
13169       <div class="date">
13170         16th May 2009
13171       </div>
13172       <div class="body">
13173         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13174 og
13175 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13176 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13177 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13178 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13179 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13180 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13181 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13182 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13183 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13184 Osloområdet.</p>
13185
13186       </div>
13187       <div class="tags">
13188
13189
13190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13191
13192
13193       </div>
13194     </div>
13195     <div class="padding"></div>
13196
13197     <div class="entry">
13198       <div class="title">
13199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13200       </div>
13201       <div class="date">
13202         10th May 2009
13203       </div>
13204       <div class="body">
13205         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13206 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13207 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13208 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13209 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13210 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13211 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13212 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13213 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13214 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13215 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13216 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13217 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13218 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13219 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13220
13221 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13222 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13223 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13224 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13225 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13226 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13227 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13228 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13229 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13230 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13231 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13232 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13233 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13234 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13235 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13236 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13237 massemarkedet.</p>
13238
13239       </div>
13240       <div class="tags">
13241
13242
13243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13244
13245
13246       </div>
13247     </div>
13248     <div class="padding"></div>
13249
13250     <div class="entry">
13251       <div class="title">
13252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13253       </div>
13254       <div class="date">
13255          9th May 2009
13256       </div>
13257       <div class="body">
13258         <ul>
13259
13260 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13261 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13262 offentligheten.</li>
13263
13264 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13265 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13266
13267 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13268 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13269 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13270
13271 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13272 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13273 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13274
13275 </ul>
13276
13277       </div>
13278       <div class="tags">
13279
13280
13281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13282
13283
13284       </div>
13285     </div>
13286     <div class="padding"></div>
13287
13288     <div class="entry">
13289       <div class="title">
13290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13291       </div>
13292       <div class="date">
13293          7th May 2009
13294       </div>
13295       <div class="body">
13296         <p>Kom over
13297 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13298 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13299 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13300 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13301 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13302 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13303 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13304
13305       </div>
13306       <div class="tags">
13307
13308
13309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13310
13311
13312       </div>
13313     </div>
13314     <div class="padding"></div>
13315
13316     <div class="entry">
13317       <div class="title">
13318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13319       </div>
13320       <div class="date">
13321          2nd May 2009
13322       </div>
13323       <div class="body">
13324         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13325 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13326 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13327 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13328 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13329 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13330 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13331 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13332 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13333 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13334 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13335 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13336 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13337 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13338 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13339 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13340 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13341 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13342 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13343 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13344
13345 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13346 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13347 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13348 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13349 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13350 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13351 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13352 betydelige.</p>
13353
13354       </div>
13355       <div class="tags">
13356
13357
13358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13359
13360
13361       </div>
13362     </div>
13363     <div class="padding"></div>
13364
13365     <div class="entry">
13366       <div class="title">
13367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13368       </div>
13369       <div class="date">
13370         26th April 2009
13371       </div>
13372       <div class="body">
13373         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13374 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13375 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13376 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13377 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13378 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13379 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13380 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13381 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13382 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13383 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13384 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13385 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13386 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13387 I dag er den 70 år.</p>
13388
13389 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13390 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13391 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13392
13393       </div>
13394       <div class="tags">
13395
13396
13397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13398
13399
13400       </div>
13401     </div>
13402     <div class="padding"></div>
13403
13404     <div class="entry">
13405       <div class="title">
13406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13407       </div>
13408       <div class="date">
13409         24th April 2009
13410       </div>
13411       <div class="body">
13412         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13413 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13414 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13415 ting fra noen år tilbake.</p>
13416
13417 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13418 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13419 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13420 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13421 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13422 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13423 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13424 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13425 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13426 Norge AS</a> og
13427 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13428 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13429
13430 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13431 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13432 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13433 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13434 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13435 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13436 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13437
13438       </div>
13439       <div class="tags">
13440
13441
13442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13443
13444
13445       </div>
13446     </div>
13447     <div class="padding"></div>
13448
13449     <div class="entry">
13450       <div class="title">
13451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13452       </div>
13453       <div class="date">
13454         23rd April 2009
13455       </div>
13456       <div class="body">
13457         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13458 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13459 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13460 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13461 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13462 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13463
13464 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13465 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13466 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13467 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13468 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13469 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13470 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13471 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13472 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13473 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13474 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13475 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13476 som kunde.</p>
13477
13478 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13479 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13480 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13481 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13482 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13483 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13484 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13485
13486       </div>
13487       <div class="tags">
13488
13489
13490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13491
13492
13493       </div>
13494     </div>
13495     <div class="padding"></div>
13496
13497     <div class="entry">
13498       <div class="title">
13499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13500       </div>
13501       <div class="date">
13502         23rd April 2009
13503       </div>
13504       <div class="body">
13505         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13506 melder</a> at
13507 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13508 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13509 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13510 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13511 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13512 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13513 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13514 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13515 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13516 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13517 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13518 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13519 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13520 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13521
13522 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13523 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13524 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13525 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13526
13527 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13528 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13529 fortløpende.</p>
13530
13531
13532       </div>
13533       <div class="tags">
13534
13535
13536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13537
13538
13539       </div>
13540     </div>
13541     <div class="padding"></div>
13542
13543     <div class="entry">
13544       <div class="title">
13545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13546       </div>
13547       <div class="date">
13548         21st April 2009
13549       </div>
13550       <div class="body">
13551         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13552 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13553 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13554 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13555 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13556 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13557 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13558 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13559 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13560 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13561 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13562 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13563 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13564 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13565 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13566 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13567
13568       </div>
13569       <div class="tags">
13570
13571
13572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13573
13574
13575       </div>
13576     </div>
13577     <div class="padding"></div>
13578
13579     <div class="entry">
13580       <div class="title">
13581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13582       </div>
13583       <div class="date">
13584         17th April 2009
13585       </div>
13586       <div class="body">
13587         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13588 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13589 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13590 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13591 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13592 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13593 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13594 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13595 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13596 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13597 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13598 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13599 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13600 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13601 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13602 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13603
13604       </div>
13605       <div class="tags">
13606
13607
13608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13609
13610
13611       </div>
13612     </div>
13613     <div class="padding"></div>
13614
13615     <div class="entry">
13616       <div class="title">
13617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13618       </div>
13619       <div class="date">
13620         12th April 2009
13621       </div>
13622       <div class="body">
13623         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13624 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13625 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13626 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13627 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13628 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13629 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13630 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13631 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13632 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13633 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13634
13635 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13636 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13637 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13638 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13639 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13640 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13641 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13642 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13643
13644 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13645 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13646 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13647 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13648 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13649 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13650 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13651 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13652 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13653 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13654 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13655 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13656 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13657 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13658 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13659 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13660 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13661 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13662 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13663 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13664 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13665 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13666 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13667 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13668 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13669 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13670 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13671 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13672 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13673 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13674 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13675 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13676
13677       </div>
13678       <div class="tags">
13679
13680
13681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13682
13683
13684       </div>
13685     </div>
13686     <div class="padding"></div>
13687
13688     <div class="entry">
13689       <div class="title">
13690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13691       </div>
13692       <div class="date">
13693         10th April 2009
13694       </div>
13695       <div class="body">
13696         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13697 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13698 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13699 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13700 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13701 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13702 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13703 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13704 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13705
13706 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13707 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13708 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13709 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13710 rettet mot seg.</p>
13711
13712       </div>
13713       <div class="tags">
13714
13715
13716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13717
13718
13719       </div>
13720     </div>
13721     <div class="padding"></div>
13722
13723     <div class="entry">
13724       <div class="title">
13725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13726       </div>
13727       <div class="date">
13728         28th March 2009
13729       </div>
13730       <div class="body">
13731         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13732 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13733 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13734 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13735 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13736 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13737 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13738 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13739 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13740 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13741 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13742 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13743 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13744 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13745 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13746 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13747 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13748 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13749 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13750 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13751 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13752 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13753 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13754 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13755 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13756 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13757
13758 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13759 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13760 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13761 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13762 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13763 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13764 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13765 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13766 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13767 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13768 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13769 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13770 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13771 unngå dette dumme.</p>
13772
13773 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13774 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13775 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13776 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13777 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13778 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13779 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13780 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13781
13782 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13783 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13784 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13785 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13786 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13787 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13788 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13789 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13790 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13791 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13792 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13793 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13794 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13795 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13796 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13797 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13798 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13799 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13800 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13801 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13802 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13803 den måten.</p>
13804
13805 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13806 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13807 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13808 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13809 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13810 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13811 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13812 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13813 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13814 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13815 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13816 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13817 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13818 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13819
13820 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13821 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13822 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13823 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13824 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13825 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13826 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13827 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13828 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13829
13830       </div>
13831       <div class="tags">
13832
13833
13834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13835
13836
13837       </div>
13838     </div>
13839     <div class="padding"></div>
13840
13841     <div class="entry">
13842       <div class="title">
13843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13844       </div>
13845       <div class="date">
13846         27th March 2009
13847       </div>
13848       <div class="body">
13849         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13850 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13851 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13852 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13853 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13854 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13855 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13856 antagelsene som legges til grunn.</p>
13857
13858 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13859 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13860 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13861 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13862 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13863 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13864 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13865 middelalderen.</p>
13866
13867 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13868 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13869 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13870 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13871 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13872 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13873 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13874 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13875 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13876 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13877 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13878 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13879 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13880 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13881 dag.</p>
13882
13883 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13884 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13885 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13886 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13887 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13888 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13889 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13890 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13891 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13892 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13893 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13894 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13895 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13896 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13897 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13898 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13899 og matematikk.</p>
13900
13901 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13902 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13903 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13904 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13905 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13906 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13907 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13908 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13909 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13910 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13911 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13912 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13913 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13914 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13915 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13916 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13917
13918       </div>
13919       <div class="tags">
13920
13921
13922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13923
13924
13925       </div>
13926     </div>
13927     <div class="padding"></div>
13928
13929     <div class="entry">
13930       <div class="title">
13931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13932       </div>
13933       <div class="date">
13934         19th March 2009
13935       </div>
13936       <div class="body">
13937         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13938 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13939 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13940 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13941 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13942 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13943 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13944 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13945 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13946 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13947 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13948 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13949 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13950 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13951 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13952 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13953 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13954 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13955 må strammes skikkelig til før første
13956 utskrift.</p>
13957
13958 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13959 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13960 limingen, som
13961 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13962 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13963 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13964 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13965 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13966 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13967 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13968
13969       </div>
13970       <div class="tags">
13971
13972
13973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13974
13975
13976       </div>
13977     </div>
13978     <div class="padding"></div>
13979
13980     <div class="entry">
13981       <div class="title">
13982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13983       </div>
13984       <div class="date">
13985         15th March 2009
13986       </div>
13987       <div class="body">
13988         <p>Jeg kom over bloggposten
13989 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13990 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13991 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13992 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13993 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13994
13995       </div>
13996       <div class="tags">
13997
13998
13999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14000
14001
14002       </div>
14003     </div>
14004     <div class="padding"></div>
14005
14006     <div class="entry">
14007       <div class="title">
14008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14009       </div>
14010       <div class="date">
14011         13th March 2009
14012       </div>
14013       <div class="body">
14014         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14015 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14016 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14017
14018 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14019 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14020 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14021 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14022 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14023 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14024 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14025 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14026 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14027 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14028 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14029 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14030 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14031 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14032
14033 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14034 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14035 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14036 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14037 publisert offentlig på web.</p>
14038
14039       </div>
14040       <div class="tags">
14041
14042
14043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14044
14045
14046       </div>
14047     </div>
14048     <div class="padding"></div>
14049
14050     <div class="entry">
14051       <div class="title">
14052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14053       </div>
14054       <div class="date">
14055         12th March 2009
14056       </div>
14057       <div class="body">
14058         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14059 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14060 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14061 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14062 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14063 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14064 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14065 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14066 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14067 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14068 delen jeg mangler på denne.</p>
14069
14070 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14071 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14072 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14073 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14074 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14075 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14076 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14077 beskrevet på
14078 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14079 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14080 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14081 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14082 vha. et Google-søk
14083 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14084 meg</A> om at en nedgradering
14085 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14086 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14087 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14088 reprap-en kvikner til.</p>
14089
14090       </div>
14091       <div class="tags">
14092
14093
14094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14095
14096
14097       </div>
14098     </div>
14099     <div class="padding"></div>
14100
14101     <div class="entry">
14102       <div class="title">
14103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14104       </div>
14105       <div class="date">
14106         11th March 2009
14107       </div>
14108       <div class="body">
14109         <p>I går
14110 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14111 NUUGs videogruppe
14112 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14113 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14114 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14115 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14116 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14117 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14118 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14119 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14120 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14121
14122 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14123 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14124 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14125 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14126 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14127 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14128
14129 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14130 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14131 religiøst sludder, fra
14132 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14133 i jerusalem</a> via
14134 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14135 vinklede nyheter</a> til
14136 <a
14137 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14138 retorikk</a>, men også fine
14139 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14140 om redningsselskapet</a> og
14141 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14142 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14143 er
14144
14145 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14146 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14147 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14148
14149       </div>
14150       <div class="tags">
14151
14152
14153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14154
14155
14156       </div>
14157     </div>
14158     <div class="padding"></div>
14159
14160     <div class="entry">
14161       <div class="title">
14162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14163       </div>
14164       <div class="date">
14165          6th March 2009
14166       </div>
14167       <div class="body">
14168         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14169 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14170 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14171 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14172 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14173 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14174 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14175 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14176 i denne sammenhengen.</p>
14177
14178       </div>
14179       <div class="tags">
14180
14181
14182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14183
14184
14185       </div>
14186     </div>
14187     <div class="padding"></div>
14188
14189     <div class="entry">
14190       <div class="title">
14191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14192       </div>
14193       <div class="date">
14194          5th March 2009
14195       </div>
14196       <div class="body">
14197         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14198 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14199 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14200 å dømme blir det disse 9:</p>
14201
14202 <ul>
14203
14204 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14205   Jon "maddog" Hall</li>
14206 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14207 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14208   technology used" med Andy Allan </li>
14209 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14210 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14211 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14212 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14213   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14214   JavaBin-miljøet</li>
14215 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14216 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14217   Trachtenberg</li>
14218
14219 </ul>
14220
14221 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14222 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14223 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14224 stort.</p>
14225
14226       </div>
14227       <div class="tags">
14228
14229
14230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14231
14232
14233       </div>
14234     </div>
14235     <div class="padding"></div>
14236
14237     <div class="entry">
14238       <div class="title">
14239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14240       </div>
14241       <div class="date">
14242         15th February 2009
14243       </div>
14244       <div class="body">
14245         <p>I regi av
14246 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14247 startet på
14248 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14249 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14250 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14251 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14252 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14253 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14254 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14255 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14256 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14257 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14258 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14259 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14260 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14261 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14262 automatisk over i spesialkartet.</p>
14263
14264       </div>
14265       <div class="tags">
14266
14267
14268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14269
14270
14271       </div>
14272     </div>
14273     <div class="padding"></div>
14274
14275     <div class="entry">
14276       <div class="title">
14277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14278       </div>
14279       <div class="date">
14280         15th February 2009
14281       </div>
14282       <div class="body">
14283         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14284 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14285 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14286 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14287 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14288 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14289 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14290 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14291 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14292 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14293 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14294 <tt>insserv</tt>.</p>
14295
14296       </div>
14297       <div class="tags">
14298
14299
14300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14301
14302
14303       </div>
14304     </div>
14305     <div class="padding"></div>
14306
14307     <div class="entry">
14308       <div class="title">
14309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14310       </div>
14311       <div class="date">
14312         11th February 2009
14313       </div>
14314       <div class="body">
14315         <p>Jeg ble glad for å se under
14316 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14317 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14318 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14319 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14320 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14321 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14322 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14323 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14324 webserver og komprimert.</p>
14325
14326       </div>
14327       <div class="tags">
14328
14329
14330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14331
14332
14333       </div>
14334     </div>
14335     <div class="padding"></div>
14336
14337     <div class="entry">
14338       <div class="title">
14339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14340       </div>
14341       <div class="date">
14342          3rd February 2009
14343       </div>
14344       <div class="body">
14345         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14346 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14347 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14348 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14349 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14350 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14351 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14352 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14353
14354 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14355 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14356 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14357 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14358 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14359 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14360
14361 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14362 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14363 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14364
14365 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14366 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14367 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14368 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14369 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14370
14371 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14372 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14373 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14374 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14375 arbeidet.</p>
14376
14377       </div>
14378       <div class="tags">
14379
14380
14381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14382
14383
14384       </div>
14385     </div>
14386     <div class="padding"></div>
14387
14388     <div class="entry">
14389       <div class="title">
14390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14391       </div>
14392       <div class="date">
14393          1st February 2009
14394       </div>
14395       <div class="body">
14396         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14397 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14398 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14399 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14400 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14401 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14402 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14403 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14404 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14405 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14406 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14407 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14408 nå får vi se om noen er enig.</p>
14409
14410       </div>
14411       <div class="tags">
14412
14413
14414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14415
14416
14417       </div>
14418     </div>
14419     <div class="padding"></div>
14420
14421     <div class="entry">
14422       <div class="title">
14423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14424       </div>
14425       <div class="date">
14426          1st February 2009
14427       </div>
14428       <div class="body">
14429         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14430 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14431 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14432 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14433 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14434 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14435 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14436 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14437
14438 <p>I dag kom jeg over
14439 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14440 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14441 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14442 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14443 forteller videre at noen jobber med å skrive
14444 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14445 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14446 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14447 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14448 forretningshemmeligheter framover.</p>
14449
14450       </div>
14451       <div class="tags">
14452
14453
14454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14455
14456
14457       </div>
14458     </div>
14459     <div class="padding"></div>
14460
14461     <div class="entry">
14462       <div class="title">
14463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14464       </div>
14465       <div class="date">
14466         31st January 2009
14467       </div>
14468       <div class="body">
14469         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14470 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14471 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14472 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14473 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14474 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14475 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14476
14477 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14478 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14479 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14480 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14481 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14482 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14483
14484 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14485 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14486 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14487 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14488 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14489 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14490 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14491 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14492
14493 <blockquote>
14494 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14495
14496 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14497 som følger:</p>
14498 <ul>
14499 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14500 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14501 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14502 tid.</li>
14503 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14504 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14505 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14506 å delta.</li>
14507 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14508 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14509 bruke den uten begresninger.</li>
14510 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14511 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14512 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14513 </ul>
14514 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14515 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14516 produkter basert på standarden.</p>
14517 </blockquote>
14518
14519 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14520
14521       </div>
14522       <div class="tags">
14523
14524
14525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14526
14527
14528       </div>
14529     </div>
14530     <div class="padding"></div>
14531
14532     <div class="entry">
14533       <div class="title">
14534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14535       </div>
14536       <div class="date">
14537         24th January 2009
14538       </div>
14539       <div class="body">
14540         <p>Kom over
14541 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14542 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14543 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14544 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14545 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14546 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14547 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14548 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14549
14550 <p>Innlegget minner meg på
14551 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14552 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14553 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14554 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14555 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14556 og
14557 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14558 oppløsning.</p>
14559
14560       </div>
14561       <div class="tags">
14562
14563
14564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14565
14566
14567       </div>
14568     </div>
14569     <div class="padding"></div>
14570
14571     <div class="entry">
14572       <div class="title">
14573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14574       </div>
14575       <div class="date">
14576         22nd January 2009
14577       </div>
14578       <div class="body">
14579         <p>I går publiserte
14580 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14581 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14582 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14583 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14584 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14585 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14586 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14587
14588 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14589 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14590 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14591 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14592
14593       </div>
14594       <div class="tags">
14595
14596
14597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14598
14599
14600       </div>
14601     </div>
14602     <div class="padding"></div>
14603
14604     <div class="entry">
14605       <div class="title">
14606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14607       </div>
14608       <div class="date">
14609         22nd January 2009
14610       </div>
14611       <div class="body">
14612         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14613 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14614 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14615 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14616 var involvert i
14617 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14618 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14619 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14620 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14621 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14622 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14623 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14624 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14625 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14626 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14627 opphavsrettsloven.</p>
14628
14629 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14630 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14631 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14632 slike lesere.</p>
14633
14634 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14635 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14636 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14637 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14638 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14639 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14640 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14641 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14642 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14643 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14644 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14645 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14646 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14647
14648 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14649 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14650 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14651 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14652 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14653 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14654 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14655 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14656 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14657 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14658 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14659 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14660 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14661 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14662 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14663 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14664 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14665
14666 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14667 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14668 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14669 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14670 innholdet hvis de endres):</p>
14671
14672 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14673 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14674 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14675 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14676 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14677 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14678 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14679 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14680 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14681 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14682 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14683 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14684 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14685 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14686 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14687 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14688
14689 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14690 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14691 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14692 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14693 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14694 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14695 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14696 strid med kriteriene for Free Software
14697 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14698 av FSF</a>,
14699 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14700 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14701 publisert i
14702 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14703 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14704 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14705 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14706 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14707 og endrer på betingelsene.</p>
14708
14709       </div>
14710       <div class="tags">
14711
14712
14713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14714
14715
14716       </div>
14717     </div>
14718     <div class="padding"></div>
14719
14720     <div class="entry">
14721       <div class="title">
14722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14723       </div>
14724       <div class="date">
14725         15th January 2009
14726       </div>
14727       <div class="body">
14728         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14729 med en norsk utgave av
14730 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14731 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14732 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14733 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14734 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14735 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14736 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14737 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14738 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14739 til ny funksjonalitet.
14740 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14741 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14742 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14743 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14744 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14745 med dem.  Dette blir bra.</p>
14746
14747       </div>
14748       <div class="tags">
14749
14750
14751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14752
14753
14754       </div>
14755     </div>
14756     <div class="padding"></div>
14757
14758     <div class="entry">
14759       <div class="title">
14760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14761       </div>
14762       <div class="date">
14763          8th January 2009
14764       </div>
14765       <div class="body">
14766         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14767 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14768 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14769 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14770 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14771 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14772 er skammelig.</p>
14773
14774 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14775 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14776 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14777 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14778 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14779 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14780 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14781 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14782 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14783 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14784 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14785 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14786 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14787 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14788
14789 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14790 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14791 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14792 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14793 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14794 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14795 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14796 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14797 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14798 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14799 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14800 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14801 motsatte er bevist.</p>
14802
14803 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14804 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14805 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14806 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14807 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14808 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14809 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14810 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14811 gangen.</p>
14812
14813 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14814 kontanter for noen dager siden.</p>
14815
14816       </div>
14817       <div class="tags">
14818
14819
14820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14821
14822
14823       </div>
14824     </div>
14825     <div class="padding"></div>
14826
14827     <div class="entry">
14828       <div class="title">
14829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14830       </div>
14831       <div class="date">
14832          2nd January 2009
14833       </div>
14834       <div class="body">
14835         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14836 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14837 i dag.</p>
14838
14839 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14840 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14841 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14842 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14843 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14844 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14845 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14846 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14847 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14848 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14849 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14850
14851 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14852 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14853 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14854 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14855 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14856
14857 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14858 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14859 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14860 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14861 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14862 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14863 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14864 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14865 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14866 når rammen begynner å ta form.</p>
14867
14868 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14869 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14870 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14871 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14872 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14873 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14874
14875       </div>
14876       <div class="tags">
14877
14878
14879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14880
14881
14882       </div>
14883     </div>
14884     <div class="padding"></div>
14885
14886     <div class="entry">
14887       <div class="title">
14888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14889       </div>
14890       <div class="date">
14891         26th December 2008
14892       </div>
14893       <div class="body">
14894         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14895 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14896 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14897 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14898 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14899 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14900 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14901 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14902 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14903 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14904 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14905 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14906 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14907 Kleveland laget i sin tid.</p>
14908
14909 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14910 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14911 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14912 og
14913 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14914 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14915 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14916 stavekontrollen.</p>
14917
14918       </div>
14919       <div class="tags">
14920
14921
14922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14923
14924
14925       </div>
14926     </div>
14927     <div class="padding"></div>
14928
14929     <div class="entry">
14930       <div class="title">
14931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14932       </div>
14933       <div class="date">
14934         17th December 2008
14935       </div>
14936       <div class="body">
14937         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14938 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14939 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14940 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14941 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14942 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14943 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14944 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14945 kildekoden er tilgjengelig fra
14946 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14947 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14948 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14949 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14950 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14951 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14952
14953 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14954 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14955 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14956 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14957 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14958 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14959 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14960 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14961 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14962 <pre><blockquote>&lt;object
14963   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14964   width="100%"
14965   height="100%"
14966 &gt;</blockquote></pre></p>
14967
14968 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14969 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14970 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14971 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14972 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14973 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14974 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14975 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14976 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14977 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14978 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14979
14980 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14981 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14982 Eclipse-utvidelse i
14983 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14984 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14985 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14986 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14987 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14988 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14989 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14990 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14991 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14992 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
14993 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14994 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14995 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
14996
14997 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14998 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14999 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15000 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15001 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15002 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15003 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15004 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15005 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15006 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15007 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15008 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15009 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15010 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15011 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15012 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15013 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15014
15015       </div>
15016       <div class="tags">
15017
15018
15019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15020
15021
15022       </div>
15023     </div>
15024     <div class="padding"></div>
15025
15026     <div class="entry">
15027       <div class="title">
15028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15029       </div>
15030       <div class="date">
15031         16th December 2008
15032       </div>
15033       <div class="body">
15034         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15035 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15036 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15037 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15038 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15039 bedre denne gangen.</p>
15040
15041 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15042 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15043 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15044 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15045 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15046 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15047 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15048 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15049 jul.</p>
15050
15051       </div>
15052       <div class="tags">
15053
15054
15055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15056
15057
15058       </div>
15059     </div>
15060     <div class="padding"></div>
15061
15062     <div class="entry">
15063       <div class="title">
15064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15065       </div>
15066       <div class="date">
15067          9th December 2008
15068       </div>
15069       <div class="body">
15070         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15071 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15072 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15073 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15074
15075 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15076 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15077 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15078 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15079 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15080 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15081 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15082 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15083 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15084 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15085 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15086 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15087
15088       </div>
15089       <div class="tags">
15090
15091
15092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15093
15094
15095       </div>
15096     </div>
15097     <div class="padding"></div>
15098
15099     <div class="entry">
15100       <div class="title">
15101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15102       </div>
15103       <div class="date">
15104          2nd December 2008
15105       </div>
15106       <div class="body">
15107         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15108 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15109 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15110 dager, hvis alt går bra.</p>
15111
15112 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15113 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15114 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15115 bort første pakke.</p>
15116
15117       </div>
15118       <div class="tags">
15119
15120
15121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15122
15123
15124       </div>
15125     </div>
15126     <div class="padding"></div>
15127
15128     <div class="entry">
15129       <div class="title">
15130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15131       </div>
15132       <div class="date">
15133         27th November 2008
15134       </div>
15135       <div class="body">
15136         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15137 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15138 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15139 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15140
15141 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15142 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15143 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15144 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15145
15146       </div>
15147       <div class="tags">
15148
15149
15150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15151
15152
15153       </div>
15154     </div>
15155     <div class="padding"></div>
15156
15157     <div class="entry">
15158       <div class="title">
15159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15160       </div>
15161       <div class="date">
15162         26th November 2008
15163       </div>
15164       <div class="body">
15165         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15166 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15167 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15168 minnet meg på prosjektet Aros.
15169 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15170 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15171 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15172 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15173 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15174
15175       </div>
15176       <div class="tags">
15177
15178
15179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15180
15181
15182       </div>
15183     </div>
15184     <div class="padding"></div>
15185
15186     <div class="entry">
15187       <div class="title">
15188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15189       </div>
15190       <div class="date">
15191         24th November 2008
15192       </div>
15193       <div class="body">
15194         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15195 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15196 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15197 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15198 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15199 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15200 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15201 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15202 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15203 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15204 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15205
15206 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15207 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15208 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15209 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15210 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15211 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15212 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15213 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15214 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15215
15216       </div>
15217       <div class="tags">
15218
15219
15220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15221
15222
15223       </div>
15224     </div>
15225     <div class="padding"></div>
15226
15227     <div class="entry">
15228       <div class="title">
15229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15230       </div>
15231       <div class="date">
15232          4th November 2008
15233       </div>
15234       <div class="body">
15235         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15236 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15237 forsøk.</p>
15238
15239       </div>
15240       <div class="tags">
15241
15242
15243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15244
15245
15246       </div>
15247     </div>
15248     <div class="padding"></div>
15249
15250     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15251     <div id="sidebar">
15252
15253
15254
15255 <h2>Archive</h2>
15256 <ul>
15257
15258 <li>2012
15259 <ul>
15260
15261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15262
15263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15264
15265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15266
15267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15268
15269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15270
15271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15272
15273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15274
15275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15276
15277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15278
15279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (15)</a></li>
15280
15281 </ul></li>
15282
15283 <li>2011
15284 <ul>
15285
15286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15287
15288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15289
15290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15291
15292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15293
15294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15295
15296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15297
15298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15299
15300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15301
15302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15303
15304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15305
15306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15307
15308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15309
15310 </ul></li>
15311
15312 <li>2010
15313 <ul>
15314
15315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15316
15317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15318
15319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15320
15321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15322
15323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15324
15325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15326
15327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15328
15329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15330
15331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15332
15333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15334
15335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15336
15337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15338
15339 </ul></li>
15340
15341 <li>2009
15342 <ul>
15343
15344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15345
15346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15347
15348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15349
15350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15351
15352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15353
15354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15355
15356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15357
15358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15359
15360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15361
15362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15363
15364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15365
15366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15367
15368 </ul></li>
15369
15370 <li>2008
15371 <ul>
15372
15373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15374
15375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15376
15377 </ul></li>
15378
15379 </ul>
15380
15381
15382
15383 <h2>Tags</h2>
15384 <ul>
15385
15386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15387
15388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15389
15390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15391
15392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15393
15394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15395
15396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15397
15398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15399
15400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15401
15402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15403
15404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15405
15406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15407
15408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (155)</a></li>
15409
15410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15411
15412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15413
15414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15415
15416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15417
15418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15419
15420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15421
15422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15423
15424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15425
15426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15427
15428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15429
15430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (209)</a></li>
15431
15432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15433
15434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15435
15436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15437
15438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (36)</a></li>
15439
15440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (53)</a></li>
15441
15442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15443
15444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15445
15446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15447
15448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15449
15450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15451
15452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15453
15454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15455
15456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
15457
15458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15459
15460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15461
15462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15463
15464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15465
15466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15467
15468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15469
15470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15471
15472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15473
15474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15475
15476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15477
15478 </ul>
15479
15480
15481     </div>
15482     <p style="text-align: right">
15483  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15484 </p>
15485
15486   </body>
15487 </html>