1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html">Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</a>
32 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">blogget
33 for noen dager siden
</a> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
34 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
35 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
36 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
37 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
38 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
39 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
41 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2012%2F914&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
914</a>
43 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">kopi
44 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a>). Deretter gikk det slag i slag.
45 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p>
47 <p>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
48 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
49 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
50 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
51 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
52 <a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> sa seg villig til å
53 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
54 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:<
/>
57 <p><strong>Klage til Sivilombudsmannen
</strong></p>
59 <p>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
60 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
61 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p>
63 <p><strong>Om NUUG og offentlighet
</strong>
65 <p>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
66 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
67 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
68 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p>
70 <p>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
71 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
72 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
73 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
74 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
75 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
76 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
77 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
78 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
79 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
80 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p>
82 <p>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
83 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
84 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
85 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
86 opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent
87 Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
88 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
89 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
90 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
91 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
92 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p>
94 <p>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
95 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
96 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p>
98 <p>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett
99 Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
100 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
101 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
104 <p><strong>Sakens bakgrunn
</strong></p>
106 <p>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
107 med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
108 sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
111 <p>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
112 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
113 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p>
115 <p>UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
116 litra b'. Som bevis for det tilbys:
</p>
118 <p>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a></p>
120 <p>SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
121 c'. Som bevis for det tilbys:
</p>
123 <p>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a></p>
125 <p>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p>
127 <p>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
128 avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de
129 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
130 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
133 <p>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p>
135 <p>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
136 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
137 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p>
139 <p>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
140 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
141 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
142 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
143 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
144 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
145 delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
146 for ikke å journalføre dokumentet.
</p>
148 <p>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
149 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
150 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
151 som deltok og navn på delegatene.
</p>
153 <p><strong>Rettslige anførsler
</strong></p>
155 <p>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder 'omsyn
156 til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om
157 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
158 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
159 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
160 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p>
162 <p>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
166 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
167 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
168 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
169 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
170 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
174 <p>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
175 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
176 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p>
179 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
180 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
181 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
182 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
183 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
184 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
185 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
186 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'
189 <p>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
190 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
191 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
192 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
193 forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til
194 offentleglova' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
195 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
196 'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med
197 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p>
199 <p>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
200 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
201 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p>
205 <p>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
206 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
207 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
208 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
209 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
210 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
211 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
212 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
213 grunnlaget for tiltaket.
215 <p>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
216 skal nyttes med varsomhet.'
</p>
219 <p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
220 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
221 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
222 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
223 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
227 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
228 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
229 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
230 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
231 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
232 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
233 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
234 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
235 omfatta av ein slik praksis.' (s
.132-
133)
238 <p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
239 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
240 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
241 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
245 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
246 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
247 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
248 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s
.128)
251 <p>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
254 <p>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p>
257 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s
.133)
260 <p>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
261 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
262 viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at
263 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike
264 internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges
265 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
266 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
267 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
268 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
269 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
270 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
271 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
272 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
273 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p>
275 <p>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
276 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
277 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
278 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
279 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
280 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
281 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
282 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
283 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
284 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
285 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
286 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
287 vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.
</p>
289 <p>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
290 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
291 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
292 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
293 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
294 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
295 ikke er tilfellet?
</p>
297 <p>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
298 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
299 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
300 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
301 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
302 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
303 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
304 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
305 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
306 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
307 28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
308 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i
311 <p>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
312 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
313 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
314 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
315 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
316 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
317 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
318 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
319 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
320 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
321 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
322 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn
323 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
324 etter §
20 fyrste ledd bokstav c' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
325 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
326 verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg
327 arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.
</p>
329 <p>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
330 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
331 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p>
335 <p>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
336 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
339 <p>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p>
341 <p>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
342 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
343 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p>
345 <p>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
346 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
347 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
348 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
349 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
350 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
351 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p>
353 <p>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
354 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
355 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
356 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
357 til videre behandling.
</p>
359 <p>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
360 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
361 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
362 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
363 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
364 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
367 <p>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
368 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
369 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
370 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
371 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
372 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
373 også sendes en ny klage hit om dette.
</p>
375 <p>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
376 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
377 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
378 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
379 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
380 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
381 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
382 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p>
384 <p>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
385 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p>
388 <p>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
389 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
390 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F3192&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2015/
3192</a>),
391 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
392 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
393 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p>
395 <p>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
396 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
397 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k">spørsmål
398 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
399 brønn
</a>, og har fått beskjed om at denne har fått
400 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none&fromDate=&toDate=&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=2015%2F29039&documentNumber=&sender=&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=159&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
401 2015/
29039</a>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
402 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p>
404 <p>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
405 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
406 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
407 til Sivilombudsmannen like etter:
410 <p>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p>
412 <p>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
413 siste postering i linken:
</p>
415 <p><<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a>></p>
417 <p>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
418 samme posteringen.
</p>
420 <p>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
421 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
425 <p>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
426 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
427 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
428 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
429 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
430 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p>
432 <p>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p>
434 <p>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F9816&senderType=both&documentType=all&list2=93&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
2015/
9816</a> hos Utenriksdepartementet.
</p>
440 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
445 <div class=
"padding"></div>
449 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</a>
455 <p>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
456 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
457 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
458 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p>
460 <p>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
461 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
462 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
465 <p>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
466 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
467 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
468 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
469 grunn til bekymring?
</p>
471 <p>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
472 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
473 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p>
475 <p><strong>Du kan beskytte deg
</strong></p>
477 <p>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
478 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
479 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
480 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
481 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
482 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
483 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
484 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p>
486 <p><strong>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong></p>
488 <p>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
489 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
490 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
491 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
492 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
493 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
494 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
495 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
496 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
497 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
498 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
499 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
500 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
501 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
502 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p>
504 <p>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
505 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
506 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
507 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
508 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
509 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
512 <p><strong>Hvordan foregår det?
</strong></p>
514 <p>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
515 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
516 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
517 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
518 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
519 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
520 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
521 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
522 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
523 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
524 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p>
526 <p>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
527 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
528 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
529 sendt til Google Analytics.
</p>
531 <p>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
532 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
533 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
534 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p>
537 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver">Datatilsynet
538 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a> kunne de vanskelig nekte bruk av
539 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
540 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
541 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
542 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
543 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
544 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
545 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
546 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p>
548 <p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
555 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
560 <div class=
"padding"></div>
564 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html">TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</a>
570 <p>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
571 regjeringen forteller at
572 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/">TISA
573 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
574 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a>».
575 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
576 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
577 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/">Wikileaks
</a> er
578 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
579 for eksempel at TISA kan
580 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml">blokkere
581 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
582 situasjoner
</a>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
583 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
584 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet">blokkere
585 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
586 personinformasjon ut av landet
</a>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
587 dokumentert er svært problematisk.
589 <p>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
590 allerede finnes en aktiv organisasjon,
591 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/">Folkeaksjonen mot
592 TISA
</a>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
593 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
594 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p>
600 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
605 <div class=
"padding"></div>
609 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html">Gavebok overlevert Stortinget i dag
</a>
615 <p>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
616 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
617 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
618 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p>
622 <p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong></p>
624 <p>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/">Fri
625 kultur
</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
626 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
627 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
628 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
629 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
632 <p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
633 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
634 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
635 <a href=
"https://creativecommons.org/">Creative Commons
</a>, professor
636 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
637 <a href=
"https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt
638 presidentvalg i
2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
639 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
641 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig
642 fra The Internet Archive
</a>.
</p>
644 <p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
645 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
646 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
647 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
648 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
649 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
650 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
651 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
652 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
653 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
654 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p>
656 <p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
657 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
658 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
659 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
660 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p>
662 <p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
663 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
664 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
665 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
666 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
667 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
669 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker
670 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a>, håper jeg at flere
671 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
672 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
673 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
674 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
677 <p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
678 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
679 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
680 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
681 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
682 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
683 jeg gjorde. Boken kan
684 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes
685 gratis ned fra github
</a> eller
686 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes
687 på papir fra lulu.com
</a>,» avslutter Reinholdtsen.
</p>
691 <p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p>
697 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
702 <div class=
"padding"></div>
706 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</a>
712 <p><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken
</a>.
</p>
714 <p>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/">Creative
715 Commons-bevegelsen
</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
717 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
718 Culture
</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
719 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
720 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
721 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
722 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
723 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
724 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p>
726 <p>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
727 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
728 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
729 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
730 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
731 den norske utgaven på papir
732 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
733 nå klar for salg
</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
734 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
735 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
737 <p align=
"center"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align=
"center" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
739 <p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
740 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
741 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
742 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
743 hvis du vil bidra.
</p>
745 <p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
746 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
747 github-prosjektside
</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
748 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
749 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
750 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#
795842</a>
752 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#
796871</a>),
753 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
754 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
755 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
756 har tilgjengelig.
</p>
758 <p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
759 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation
</a> til å
760 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
761 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
762 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
763 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p>
769 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
774 <div class=
"padding"></div>
778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</a>
784 <p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
785 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
786 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A> hos NRK Ytring
787 for to dager siden og
788 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
789 om bitcoin
</a> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
790 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p>
792 <p>I dag konkluderte EU-domstolen at
793 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
794 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a> (sak C‑
264/
14). Fant
795 <a href=
"http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
796 først hos Reuters
</a>, etter tips fra innehaveren av
797 <a href=
"http://www.bitmynt.no/">Bitmynt
</a>. EU-domstolens avgjørelse
799 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
800 fra Skatteetaten i
2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
801 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
802 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
803 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
804 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
805 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p>
811 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
816 <div class=
"padding"></div>
820 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</a>
826 <p>Jeg lot meg fascinere av
827 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
828 artikkel i Aftenposten
</a> der det fortelles at «over
600 telefoner som
829 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
830 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
831 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
832 Airwatch
</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
833 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
834 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
835 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
836 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
837 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
838 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
839 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
840 andre ulovlige metoder.
</p>
842 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
843 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
844 inkludert posisjon og innhold, takket være
845 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven
</a>
847 "
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
848 Security Letters
</a>" og det enkle faktum at selskapet
849 <a href="http://www.airwatch.com/
">AirWatch</a> er kontrollert av et
850 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
851 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
854 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
855 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
856 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
857 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
858 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
859 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
861 <p>Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
862 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
863 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
864 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
865 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
866 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
867 <a href="http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
868 Device Management</A> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
869 det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få
870 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
871 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
872 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
873 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
874 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
875 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
876 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
877 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/">Enterprice
878 Integration
</a> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
879 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
880 hvordan ting konkret fungerer der.
</p>
886 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
891 <div class=
"padding"></div>
895 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</a>
901 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
902 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a>.
903 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
904 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
905 av NUUG
</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
906 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
907 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
908 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
909 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
910 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
911 ferietiden slo inn for fullt.
</p>
913 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
914 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
915 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
916 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
917 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
918 inn via Mimes brønn.
</p>
920 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
921 anbefaler jeg deg å se
922 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
923 Heather Brook
</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
924 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
931 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
936 <div class=
"padding"></div>
940 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</a>
946 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
947 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
948 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
949 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
950 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
951 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
952 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
953 <a href=
"http://opencorporates.com">OpenCorporates
</a>, der
954 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
955 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
956 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
957 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
958 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p>
960 <p>Men jeg er jo involvert i
961 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, som har
962 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
963 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
964 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p>
967 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
968 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
969 <URL:
<a href=
"http://data.norge.no/">http://data.norge.no/
</a>> og
970 <URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/
</a>> uten å
971 finne noe der, og fant heller ikke noe under
972 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/
</a>>.
</p>
974 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
976 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a>>.
</p>
978 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
979 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
980 organisasjonene. Tanken er å importere det i
981 <URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/
</a>> for analyse, så det bør ikke ha
982 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p>
985 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
986 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
987 informativt og imøtekommende.
</p>
990 <p>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
991 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p>
993 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
994 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
995 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
996 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
997 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
998 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
1000 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a>
1001 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
1002 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
1003 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
1004 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
1005 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
1006 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p>
1012 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)
</a>]
</li>
1014 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)
</a>,
1015 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF
</a>]
</li>
1017 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)
</a>,
1018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF
</a>]
</li>
1020 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF
</a>]
1023 <li>Kabelsendt fjernsyn
1024 <li>Satellittsendt fjernsyn
1026 <li>Kabelsendt radio
1027 <li>Satellittsendt radio
1032 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
1033 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
1034 oppdateringer i august.
</p>
1038 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
1039 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
1040 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
1041 <br>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
1042 <br>T: [telefonnummer fjernet]
1043 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
1047 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
1048 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
1049 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
1050 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
1051 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
1052 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
1053 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
1054 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a> som sier epostvedlegg
1055 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
1056 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
1063 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
1068 <div class=
"padding"></div>
1072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</a>
1078 <p>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1079 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1080 trengte patentavtale med dem
</a> hvis de distribuerte H
.264-video til
1081 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1082 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1083 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1084 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
1088 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
1089 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
1090 det er behov for en patentavtale med
1091 <a href=
"http://www.mpegla.com/">MPEG LA
</a> slik det står i
1092 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1093 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p>
1095 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p>
1097 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1098 for patentavtale?
</p>
1100 <p>I følge en artikkel på
1101 <a href=
"https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1102 Beta i
2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1103 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1104 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1105 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1106 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1107 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
1108 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid
</a>,
<a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere
</a> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1109 Cut Studio
</a> og søk etter "MPEG LA".
</p>
1111 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1112 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1113 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1116 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1117 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1118 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
1119 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
1120 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1121 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1124 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1125 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1126 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
1127 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
1128 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1129 med avtale med MPEG LA
</a> og NRK står fortsatt ikke der.
</p>
1131 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1132 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1133 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1134 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1135 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1136 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1137 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p>
1140 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1141 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1145 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1148 <p>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1149 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
1150 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1151 noen patentavtale.
</p>
1153 <p><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a></p>
1155 <p>Med vennlig hilsen
1157 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p>
1160 <br>Strategidivisjonen
1161 <Br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1162 <br>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
1163 <br>nrk.no / info (at) nrk.no
</p>
1166 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1167 oppfølgerepost tilbake:
1170 <p>[Gunn Helen Berg]
1171 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1172 <br>> kunne svare på dette.
</p>
1174 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p>
1176 <p>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1177 <br>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
1178 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1181 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p>
1183 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1184 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1185 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1186 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1187 at NRK trenger en lisens.
</p>
1189 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1190 Video" konkret betyr, men i følge en
1191 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1192 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1193 2015-
05-
15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1194 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1195 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
1196 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1197 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1198 pressemeldingen.
</p>
1200 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1201 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1202 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1203 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1204 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1205 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1208 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p>
1212 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1213 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1214 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1215 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1216 hvis den er gjort skriftlig?
</li>
1218 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1219 for patentavtale?
</li>
1221 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1222 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1223 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li>
1228 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1229 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
1233 <p>Hei Petter Reinholdtsen
</p>
1235 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1236 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1237 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1238 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1239 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1240 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
1241 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1242 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1243 ikke av forbrukerne.
</p>
1245 <p><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a></p>
1247 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1248 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1249 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1252 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a>
1254 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1255 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1256 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1257 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1258 royalties for such video through December
31,
2015 (see
1259 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a>),
1260 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1261 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1262 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1263 royalty-bearing.”
</p>
1265 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1268 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
1269 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1270 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1271 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1272 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1273 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1274 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1275 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1276 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1277 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p>
1280 <br>Geir Børdalen
</p>
1282 <p>________________________________________
1284 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1285 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1286 <br>NRK medietjenester
1287 <br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1288 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1292 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1293 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1294 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p>
1298 <br>> Hei Petter Reinholdtsen
</p>
1300 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
1301 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p>
1303 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1304 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
1305 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1306 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1307 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1308 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1311 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
1312 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1313 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1314 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1315 fra MPEG LA
</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1316 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1317 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1318 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1319 the AVC Patent Portfolio License".
</p>
1321 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1322 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1323 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1324 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1325 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1326 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
1327 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1328 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
1329 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1330 dekker er beskrevet?
</p>
1332 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1333 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
1334 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1335 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1336 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1337 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1338 gjelder for NRK?
</p>
1341 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1347 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1348 dessverre ikke gi deg).
<p>
1350 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1351 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
1352 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p>
1354 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1355 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1356 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1357 ikke var del i dette.
</p>
1359 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p>
1361 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1362 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1363 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1364 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1365 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1366 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1367 kommunisert i forrige epost.
</p>
1370 <br>Geir Børdalen
</p>
1373 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1374 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1375 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1379 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1380 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p>
1382 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1383 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1384 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1387 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1388 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1389 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1390 mener er rikgig rettstilstand.
</p>
1393 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1394 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1395 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1396 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p>
1402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1407 <div class=
"padding"></div>
1411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
1417 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
1418 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
1419 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
1420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
1421 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
1422 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
1423 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
1424 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
1425 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
1426 på indirekte formuleringer.
</p>
1429 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
1430 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
1435 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
1436 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
1437 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
1438 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
1439 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
1440 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
1441 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
1442 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
1443 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
1444 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
1445 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
1449 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
1450 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
1451 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
1452 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
1453 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
1454 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
1457 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
1458 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
1459 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
1460 loven sier at det kan
1461 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
1462 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
1463 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
1464 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
1465 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
1466 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
1467 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
1468 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
1470 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
1471 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
1472 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
1473 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
1474 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
1475 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
1476 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
1477 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
1478 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
1479 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
1480 og fullt bak departementets forslag.
</p>
1482 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
1483 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
1484 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
1485 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
1486 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
1487 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
1488 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
1489 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
1491 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
1492 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
1493 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
1494 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
1495 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
1501 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1506 <div class=
"padding"></div>
1510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
1516 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
1517 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
1518 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
1519 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
1520 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
1521 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
1522 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
1523 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
1524 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
1525 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
1526 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
1529 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
1530 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
1531 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
1532 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
1533 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
1535 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
1536 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
1537 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
1538 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
1539 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
1540 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
1541 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
1542 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
1543 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
1546 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
1547 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
1548 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
1551 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
1552 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
1553 $mech-
>submit_form(fields =
> {
1554 username =
> $username,
1555 password =
> $password,
1559 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
1560 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
1561 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
1562 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
1563 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
1564 oversikt over rommene,
1565 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
1566 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
1570 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
1571 for my $link ($mech-
>links()) {
1572 my $url = $link-
>url();
1573 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
1574 $room{$link-
>text()} = $
1;
1579 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
1581 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
1582 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
1583 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
1584 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
1585 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
1586 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
1587 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
1588 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
1589 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
1590 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
1592 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
1593 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
1594 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
1595 på Debian GNU/Linux og kan
1596 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
1597 ned fra github
</a>.
</p>
1599 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
1600 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
1604 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
1605 libconfig-inifiles-perl
1606 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
1607 cd fronter-scraper-oslo
1611 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
1612 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
1613 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
1614 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
1615 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
1616 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
1617 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
1618 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
1619 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
1620 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
1626 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1631 <div class=
"padding"></div>
1635 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
1641 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
1642 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
1643 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
1644 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
1645 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
1646 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
1647 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
1648 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
1649 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
1650 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
1651 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
1652 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
1653 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
1654 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
1655 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
1656 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
1658 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
1659 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
1660 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
1661 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
1662 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
1663 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
1664 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
1665 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
1667 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
1668 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
1669 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
1670 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
1671 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
1672 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
1673 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
1674 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
1675 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
1676 kringkastes over det ganske land.
</p>
1678 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
1679 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
1680 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
1681 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
1682 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1683 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1684 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
1686 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
1687 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
1688 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1689 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1690 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1691 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1692 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
1694 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1695 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
1696 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1697 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1698 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1699 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1700 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1701 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1702 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1703 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1706 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
1710 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
1711 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1713 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
1714 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
1716 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
1717 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1719 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
1720 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1721 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1723 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
1724 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1725 <br>Norsk kunstnerleksikon
1727 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
1728 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1730 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
1731 <br>Norsk kunstnerleksikon
1733 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
1734 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1736 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
1737 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1739 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
1740 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1742 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
1743 <br>Store norske leksikon/Treskurd
1745 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
1746 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1748 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
1749 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1751 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
1752 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1753 <br>Norsk kunstnerleksikon
1754 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1756 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
1757 <br>Norsk kunstnerleksikon
1758 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1760 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
1761 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1763 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
1764 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1766 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
1767 <br>Norsk kunstnerleksikon
1769 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
1770 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1772 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
1773 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1775 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
1776 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1778 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
1779 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1781 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
1782 <br>Norsk kunstnerleksikon
1784 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
1785 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1787 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
1788 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1790 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
1791 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1793 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
1794 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1796 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
1797 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1799 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
1800 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1802 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
1803 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1804 <br>Norsk kunstnerleksikon
1805 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1807 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
1808 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1810 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
1811 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
1813 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
1814 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1815 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1817 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
1818 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1820 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
1821 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1823 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
1824 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1826 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
1827 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1829 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
1830 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1832 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
1833 <br>Norsk kunstnerleksikon
1835 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
1836 <br>Norsk kunstnerleksikon
1838 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
1839 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1841 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
1842 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1844 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
1845 <br>Norsk kunstnerleksikon
1847 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
1848 <br>Norsk kunstnerleksikon
1850 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
1851 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1853 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
1854 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1856 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
1857 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1859 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
1860 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1862 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
1863 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1865 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
1866 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1868 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
1869 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1871 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
1872 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1874 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
1875 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1877 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
1878 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1880 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
1881 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1883 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
1884 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1886 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
1887 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1888 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1890 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
1891 <br>Norsk kunstnerleksikon
1893 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
1894 <br>Norsk kunstnerleksikon
1896 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
1897 <br>Norsk kunstnerleksikon
1899 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
1900 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1902 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
1903 <br>Norsk kunstnerleksikon
1905 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
1906 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1908 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
1909 <br>Norsk kunstnerleksikon
1911 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
1912 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1914 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
1915 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1916 <br>Norsk kunstnerleksikon
1917 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1919 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
1920 <br>Norsk kunstnerleksikon
1922 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
1923 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1925 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
1926 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1928 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
1929 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1931 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
1932 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1934 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
1935 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1937 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
1938 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1940 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
1941 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1943 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
1944 <br>Norsk kunstnerleksikon
1946 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
1947 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1949 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
1950 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1952 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
1953 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1955 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
1956 <br>Norsk kunstnerleksikon
1958 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
1959 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1961 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
1962 <br>Norsk kunstnerleksikon
1964 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
1965 <br>Norsk kunstnerleksikon
1966 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1967 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1969 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
1970 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1972 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
1973 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1975 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
1976 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1980 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
1983 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
1984 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1986 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
1987 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1989 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
1990 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1992 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
1993 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1995 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
1996 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1998 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
1999 <br>Norsk kunstnerleksikon
2001 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
2002 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2004 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
2005 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2007 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
2008 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2010 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
2011 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
2013 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
2014 <br>Norsk kunstnerleksikon
2016 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
2017 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2019 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
2020 <br>Norsk kunstnerleksikon
2021 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2023 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
2024 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
2026 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
2027 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2029 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
2030 <br>Norsk kunstnerleksikon
2031 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
2033 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
2034 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2036 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
2037 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2039 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
2040 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
2042 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
2043 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
2045 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
2046 <br>Norsk kunstnerleksikon
2048 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
2049 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
2051 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
2052 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2054 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
2055 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2057 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
2058 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2060 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
2061 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2062 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2063 <br>Norsk kunstnerleksikon
2065 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
2066 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2068 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
2069 <br>Norsk kunstnerleksikon
2071 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
2072 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2074 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
2075 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2077 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
2078 <br>Norsk kunstnerleksikon
2080 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
2081 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2083 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
2084 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2086 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
2087 <br>Norsk kunstnerleksikon
2089 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
2090 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2092 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
2093 <br>Norsk kunstnerleksikon
2095 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
2096 <br>Norsk kunstnerleksikon
2098 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
2099 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2101 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
2102 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
2104 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
2105 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2107 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
2108 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2110 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
2111 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2113 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
2114 <br>Norsk kunstnerleksikon
2116 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
2117 <br>Norsk kunstnerleksikon
2119 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
2120 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2122 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
2123 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2125 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
2126 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2128 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
2129 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2131 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
2132 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2134 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
2135 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2137 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
2138 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2140 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
2141 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2143 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
2144 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2146 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
2147 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2149 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
2150 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2152 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
2153 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2155 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
2156 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2158 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
2159 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2161 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
2162 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2164 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
2165 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2167 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
2168 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2170 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
2171 <br>Norsk kunstnerleksikon
2173 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
2174 <br>Norsk kunstnerleksikon
2176 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
2177 <br>Norsk kunstnerleksikon
2179 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
2180 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2182 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
2183 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2185 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
2186 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2188 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
2189 <br>Norsk kunstnerleksikon
2191 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
2192 <br>Norsk kunstnerleksikon
2194 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
2195 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2197 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
2198 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2200 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
2201 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2203 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
2204 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2206 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
2207 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2209 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
2210 <br>Norsk kunstnerleksikon
2212 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
2213 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
2214 <br>Norsk kunstnerleksikon
2215 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2217 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
2218 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2220 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
2221 <br>Norsk kunstnerleksikon
2223 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
2224 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2226 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
2227 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
2231 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
2234 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
2235 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
2237 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
2238 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2240 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
2241 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2243 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
2244 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2246 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
2247 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2249 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
2250 <br>Norsk kunstnerleksikon
2251 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2253 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
2254 <br>Store norske leksikon/Industridesign
2256 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
2257 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2259 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
2260 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2262 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
2263 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2265 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
2266 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2268 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
2269 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2271 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
2272 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2274 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
2275 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
2277 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
2278 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
2279 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2281 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
2282 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2284 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
2285 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2287 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
2288 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
2290 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
2291 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2293 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
2294 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
2295 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2297 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
2298 <br>Norsk kunstnerleksikon
2300 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
2301 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2303 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
2304 <br>Store norske leksikon/Grafikk
2306 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
2307 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2309 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
2310 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2312 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
2313 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2315 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
2316 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2318 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
2319 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2321 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
2322 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2324 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
2325 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2326 <br>Norsk kunstnerleksikon
2327 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2329 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
2330 <br>Norsk kunstnerleksikon
2332 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
2333 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2334 <br>Norsk kunstnerleksikon
2336 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
2337 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2339 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
2340 <br>Norsk kunstnerleksikon
2341 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2343 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
2344 <br>Norsk kunstnerleksikon
2346 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
2347 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2349 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
2350 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2352 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
2353 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
2355 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
2356 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2358 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
2359 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2360 <br>Norsk kunstnerleksikon
2361 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2363 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
2364 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2366 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
2367 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2369 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
2370 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2372 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
2373 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2375 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
2376 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2378 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
2379 <br>Norsk kunstnerleksikon
2380 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2382 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
2383 <br>Norsk kunstnerleksikon
2385 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
2386 <br>Norsk kunstnerleksikon
2388 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
2389 <br>Norsk kunstnerleksikon
2390 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2392 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
2393 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2395 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
2396 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2398 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
2399 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2401 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
2402 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2404 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
2405 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2407 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
2408 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2410 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
2411 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2413 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
2414 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2416 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
2417 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2419 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
2420 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2422 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
2423 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
2425 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
2426 <br>Store norske leksikon/Grafikk
2428 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
2429 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
2431 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
2432 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2434 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
2435 <br>Norsk kunstnerleksikon
2436 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2438 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
2439 <br>Norsk kunstnerleksikon
2441 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
2442 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2444 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
2445 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
2447 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
2448 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
2449 <br>Norsk kunstnerleksikon
2450 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2452 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
2453 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2455 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
2456 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2458 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
2459 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2461 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
2462 <br>Norsk kunstnerleksikon
2464 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
2465 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2467 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
2468 <br>Norsk kunstnerleksikon
2470 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
2471 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2473 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
2474 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
2476 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
2477 <br>Norsk kunstnerleksikon
2479 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
2480 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2482 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
2483 <br>Norsk kunstnerleksikon
2484 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2486 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
2487 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
2489 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
2490 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2492 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
2493 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2495 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
2496 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2497 <br>Norsk kunstnerleksikon
2498 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2500 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
2501 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2503 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
2504 <br>Norsk kunstnerleksikon
2506 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
2507 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2509 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
2510 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2512 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
2513 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2515 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
2516 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
2518 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
2519 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2521 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
2522 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2524 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
2525 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2527 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
2528 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2530 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
2531 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2533 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
2534 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2536 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
2537 <br>Norsk kunstnerleksikon
2539 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
2540 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2542 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
2543 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2545 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
2546 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2548 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
2549 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2551 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
2552 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2554 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
2555 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2557 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
2558 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2562 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
2565 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
2566 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2568 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
2569 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2571 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
2572 <br>Norsk kunstnerleksikon
2574 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
2575 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2577 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
2578 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
2579 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2581 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
2582 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2584 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
2585 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2587 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
2588 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2590 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
2591 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2593 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
2594 <br>Norsk kunstnerleksikon
2596 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
2597 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
2599 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
2600 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
2601 <br>Norsk kunstnerleksikon
2602 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2604 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
2605 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2607 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
2608 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2610 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
2611 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2613 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
2614 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2616 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
2617 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2619 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
2620 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
2622 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
2623 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2625 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
2626 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
2628 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
2629 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2631 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
2632 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2633 <br>Norsk kunstnerleksikon
2634 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2636 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
2637 <br>Norsk kunstnerleksikon
2639 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
2640 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2642 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
2643 <br>Norsk kunstnerleksikon
2645 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
2646 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2648 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
2649 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2651 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
2652 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2654 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
2655 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2657 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
2658 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2660 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
2661 <br>Norsk kunstnerleksikon
2663 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
2664 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2666 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
2667 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2668 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2670 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
2671 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2673 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
2674 <br>Norsk kunstnerleksikon
2676 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
2677 <br>Norsk kunstnerleksikon
2678 <br>Store norske leksikon/Grafikk
2680 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
2681 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2683 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
2684 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2686 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
2687 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2689 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
2690 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2692 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
2693 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2695 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
2696 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2698 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
2699 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
2701 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
2702 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2704 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
2705 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2707 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
2708 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2710 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
2711 <br>Norsk kunstnerleksikon
2712 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2714 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
2715 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2717 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
2718 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2720 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
2721 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2723 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
2724 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2726 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
2727 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2729 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
2730 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2732 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
2733 <br>Norsk kunstnerleksikon
2735 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
2736 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2738 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
2739 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2741 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
2742 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2744 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
2745 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2747 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
2748 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2750 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
2751 <br>Norsk kunstnerleksikon
2753 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
2754 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2756 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
2757 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2759 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
2760 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2762 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
2763 <br>Norsk kunstnerleksikon
2765 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
2766 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2768 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
2769 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2771 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
2772 <br>Norsk kunstnerleksikon
2774 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
2775 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2777 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
2778 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2780 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
2781 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2783 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
2784 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2786 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
2787 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2789 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
2790 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2791 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2793 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
2794 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2796 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
2797 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2798 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2800 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
2801 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2802 <br>Norsk kunstnerleksikon
2803 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2805 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
2806 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2807 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2809 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
2810 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2812 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
2813 <br>Norsk kunstnerleksikon
2814 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2815 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2817 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
2818 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2820 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
2821 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2823 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
2824 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2826 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
2827 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2829 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
2830 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2834 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
2837 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
2838 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2840 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
2841 <br>Norsk kunstnerleksikon
2843 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
2844 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2846 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
2847 <br>Norsk kunstnerleksikon
2848 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2850 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2851 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2853 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
2854 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2856 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
2857 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2859 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
2860 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2862 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2863 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2865 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
2866 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2868 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
2869 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2871 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
2872 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2874 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
2875 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2877 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
2878 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2880 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
2881 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2883 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
2884 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2885 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2887 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
2888 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2889 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2891 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
2892 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2894 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
2895 <br>Norsk kunstnerleksikon
2896 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2898 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
2899 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2901 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
2902 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2904 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
2905 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2907 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
2908 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2910 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
2911 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2913 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
2914 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2915 <br>Norsk kunstnerleksikon
2916 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2918 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
2919 <br>Norsk kunstnerleksikon
2921 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
2922 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2924 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
2925 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2927 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
2928 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2930 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
2931 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2933 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
2934 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2936 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
2937 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2939 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
2940 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2942 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
2943 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2945 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
2946 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2948 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
2949 <br>Norsk kunstnerleksikon
2951 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
2952 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2953 <br>Norsk kunstnerleksikon
2955 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
2956 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2958 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
2959 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2961 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
2962 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2964 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
2965 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2967 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
2968 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2970 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
2971 <br>Norsk kunstnerleksikon
2973 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
2974 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2976 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
2977 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2979 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
2980 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2982 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
2983 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2985 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
2986 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2988 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
2989 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2991 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
2992 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2994 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
2995 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2997 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
2998 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3000 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
3001 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
3003 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
3004 <br>Norsk kunstnerleksikon
3005 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3007 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
3008 <br>Norsk kunstnerleksikon
3010 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
3011 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3013 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
3014 <br>Norsk kunstnerleksikon
3016 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
3017 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
3019 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
3020 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
3021 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3023 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
3024 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
3025 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
3027 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
3028 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3030 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
3031 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3033 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
3034 <br>Norsk kunstnerleksikon
3035 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3037 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
3038 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3040 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
3041 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3043 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
3044 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3045 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3047 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
3048 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3050 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
3051 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3053 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
3054 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3056 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
3057 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
3059 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
3060 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3062 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
3063 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3065 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
3066 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
3068 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
3069 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3071 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
3072 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3076 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
3077 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
3078 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
3079 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
3080 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
3082 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
3083 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
3084 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
3085 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
3086 Norwegian Artists ved å bruke
3087 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
3088 søkeuttrykk
</a>:
</p>
3091 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
3092 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
3093 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
3094 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
3095 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
3097 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
3098 ?person a foaf:Person ;
3099 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
3100 dbpprop:name ?name ;
3101 dbo:deathYear ?YEAR ;
3102 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
3103 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
3107 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
3108 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
3110 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
3111 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
3112 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
3113 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
3114 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
3116 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
3117 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
3118 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
3119 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
3120 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
3121 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
3123 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
3124 <a href=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
3125 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
3126 <a href=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
3127 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
3128 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
3129 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
3130 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
3136 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3141 <div class=
"padding"></div>
3145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
3151 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
3152 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
3153 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
3154 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
3155 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
3156 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
3157 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
3158 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
3159 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
3160 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
3161 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
3162 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
3163 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
3164 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
3173 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
3174 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
3175 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
3176 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
3177 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
3178 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
3179 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
3180 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
3181 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
3182 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
3183 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
3184 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
3185 dokumenter mangler (
33%).
</p>
3187 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
3188 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
3189 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
3190 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
3191 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
3192 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
3193 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
3194 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
3195 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
3196 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
3197 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
3199 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
3200 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
3201 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
3202 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
3203 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
3204 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
3205 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
3208 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
3209 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
3210 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
3211 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
3212 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
3215 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3216 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
3217 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
3218 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
3219 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3220 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3221 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3222 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
3223 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
3224 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3225 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
3226 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
3227 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3228 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
3229 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3230 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3231 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3232 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
3233 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3234 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3235 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
3236 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3237 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3238 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3239 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
3240 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3241 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3242 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
3243 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3244 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3245 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3246 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3247 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3248 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3249 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3250 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3251 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
3252 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
3253 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3254 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3255 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
3256 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3257 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3258 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
3259 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
3260 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3261 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3262 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3263 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
3264 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3265 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
3266 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3267 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3268 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3269 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3270 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3271 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3272 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3273 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3274 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3275 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3276 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3277 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3278 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
3279 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3280 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3281 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3282 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
3283 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
3284 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3285 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3286 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
3287 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
3288 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3289 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3290 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3291 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3292 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3293 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3294 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3295 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3296 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3297 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3298 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3299 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3300 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3301 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3302 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
3303 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3304 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3305 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3306 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3307 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3308 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3309 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3310 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3311 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3312 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3313 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3314 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
3315 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
3316 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3317 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3318 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3319 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
3320 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3321 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3322 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3323 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3324 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3325 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3326 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
3327 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
3328 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3329 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3330 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3331 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3332 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3336 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
3337 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
3338 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
3339 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
3340 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
3341 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
3347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3352 <div class=
"padding"></div>
3356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
3362 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
3363 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
3364 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
3365 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
3366 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
3367 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3368 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
3369 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
3370 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
3371 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
3372 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
3373 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
3374 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
3375 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
3376 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
3377 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
3380 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
3381 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
3382 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
3384 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
3385 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3386 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
3387 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
3388 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3389 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3390 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
3391 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3392 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3393 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3394 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3395 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3396 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
3397 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3398 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3399 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3400 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
3401 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3402 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3403 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3404 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
3405 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3406 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
3407 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
3408 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3409 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
3410 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
3411 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3412 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3413 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3414 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3415 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3416 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3417 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3418 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3419 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3420 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3421 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3422 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3423 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3424 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
3425 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3426 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
3427 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3428 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3429 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3430 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
3431 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3432 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3433 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3434 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
3435 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3436 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
3437 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3438 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3439 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3440 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3441 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3442 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3443 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3444 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3445 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3446 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3447 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3448 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3449 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3450 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3451 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
3452 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3453 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3454 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
3455 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3456 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3457 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3458 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3459 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3460 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3461 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3462 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3463 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
3464 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3465 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3466 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3467 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3468 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3469 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
3470 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
3471 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3472 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
3473 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3474 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3475 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3476 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
3477 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
3478 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3479 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3480 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3481 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3482 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3483 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
3484 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3485 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3486 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
3487 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3488 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3489 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
3490 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
3491 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3492 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3493 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3494 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3495 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3496 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3497 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3498 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
3499 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3500 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3503 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
3504 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
3505 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
3506 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
3507 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
3508 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
3510 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
3512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
3513 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
3514 publiserte for tre dager siden.
</p>
3520 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3525 <div class=
"padding"></div>
3529 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
3535 <p>For to dager siden la jeg ut
3536 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
3537 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3538 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
3539 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
3540 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
3541 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
3542 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
3543 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
3544 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
3545 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
3546 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
3547 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
3548 samt interne notater.
</p>
3550 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
3551 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
3552 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
3553 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
3554 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
3555 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
3556 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
3560 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
3561 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
3562 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
3563 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
3565 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
3566 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
3567 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
3568 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
3569 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
3570 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
3571 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
3572 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
3573 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
3574 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
3575 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
3576 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
3577 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
3578 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
3579 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
3580 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
3581 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
3582 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
3583 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3584 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3585 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3586 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3587 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3588 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3589 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3590 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3591 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3592 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
3593 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3594 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3595 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3596 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3597 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3598 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3599 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
3600 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
3601 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3602 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3603 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3604 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3605 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3606 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3607 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3608 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3609 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3610 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3611 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3612 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3613 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3614 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3615 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3616 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3617 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3618 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3619 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3620 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3621 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3622 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
3623 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3624 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3625 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3626 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3627 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3628 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3629 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3630 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3631 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3632 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3633 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3634 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3635 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3636 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3637 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3638 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3639 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3640 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3641 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3642 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3643 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3644 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3645 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
3646 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3647 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3648 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3649 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3650 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3651 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3652 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3653 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
3654 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3655 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
3656 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3657 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3658 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3659 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
3660 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3661 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3662 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3663 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3664 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3665 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3666 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
3667 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3668 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3669 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3670 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3671 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3672 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3673 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
3674 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3675 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3676 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3677 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
3678 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3679 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3680 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3681 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3684 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3685 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3686 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3687 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3688 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3689 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3690 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
3696 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3701 <div class=
"padding"></div>
3705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
3711 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
3712 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3713 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3714 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3715 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3718 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3719 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3720 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3721 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3722 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
3723 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
3724 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
3727 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
3728 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
3729 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
3730 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
3731 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
3732 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
3733 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
3734 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
3735 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
3736 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
3737 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3738 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
3739 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3740 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
3741 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
3742 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3743 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3744 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
3745 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3746 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3747 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3748 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
3749 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3750 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3751 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3752 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3753 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
3754 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3755 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3756 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3757 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
3758 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
3759 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3760 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3761 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3762 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3763 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3764 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3765 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
3766 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3767 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
3768 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3769 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3770 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3771 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3772 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3773 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3774 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3775 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
3776 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3777 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3778 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3779 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3780 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3781 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3782 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3783 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3784 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3785 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3786 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3787 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3788 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3789 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
3790 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3791 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3792 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3793 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3794 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3795 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3796 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3797 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3798 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
3799 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3800 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3801 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3802 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3803 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3804 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3805 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3806 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3807 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
3808 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3809 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3810 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
3811 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3812 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3813 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3814 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3815 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3816 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3817 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3818 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3819 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3820 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3821 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3822 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3823 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
3824 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3825 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3826 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
3827 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3828 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3829 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3830 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3831 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3832 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3833 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
3834 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3835 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3836 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3837 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3838 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3839 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3840 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3841 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3842 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
3843 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3844 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3847 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3848 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3849 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3850 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3851 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3852 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3853 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
3855 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3857 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3864 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3869 <div class=
"padding"></div>
3873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
3879 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3881 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
3882 og ba skolen og Microsoft om
3883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3884 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3885 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3886 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3887 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3890 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3891 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
3895 <br>Utdanningsetaten
3896 <br>Ruseløkka skole
</p>
3898 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
3900 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
3902 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3903 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3904 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3906 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
3908 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3909 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3910 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3911 at ditt barn blir filmet.
</p>
3913 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3914 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
3916 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
3918 <p>Med vennlig hilsen
</p>
3924 <br>undervisningsinspektør
</p>
3927 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3928 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3930 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3931 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3932 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3933 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3937 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3938 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3939 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3940 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
3942 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3943 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3944 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3945 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3946 vederlag for slik bruk.
</li>
3948 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3949 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3950 løpet av elevens deltagelse.
</li>
3952 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3953 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3954 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3955 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3956 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3957 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
3959 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3960 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3965 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3966 <br>Dato: ________________________
</p>
3968 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3970 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3973 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3974 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3975 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3977 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3978 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3983 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
3988 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3989 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3991 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3992 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3993 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3994 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3998 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3999 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
4000 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
4001 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
4003 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
4004 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
4005 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
4006 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
4007 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
4008 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
4009 undervisning av elever.
</li>
4011 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
4012 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
4013 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
4014 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
4015 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
4018 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
4019 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
4024 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
4025 <br>Dato: ________________________
</p>
4027 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
4029 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
4032 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
4033 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
4034 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
4036 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
4037 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
4040 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
4041 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
4048 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4053 <div class=
"padding"></div>
4057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
4063 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
4064 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
4066 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
4068 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
4069 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
4070 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
4071 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
4072 for liten oppmerksomhet.
</p>
4074 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
4075 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
4076 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
4077 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
4078 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
4079 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
4080 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
4081 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
4082 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
4083 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
4084 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
4085 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
4086 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
4087 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
4090 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
4091 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
4092 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
4093 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
4094 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
4095 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
4096 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
4097 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
4098 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
4099 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
4100 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
4101 ledet både CIA og NSA,
4102 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
4103 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
4105 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
4106 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
4107 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
4109 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
4110 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
4111 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
4112 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
4113 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
4114 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
4118 <br>Petter Reinholdtsen
4119 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
4121 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
4122 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
4123 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
4124 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
4129 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
4130 Klassekampen 2014-12-31 side 39
4138 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4143 <div class=
"padding"></div>
4147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
4153 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
4155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
4156 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
4157 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
4158 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
4159 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
4162 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
4163 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
4164 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
4165 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
4166 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
4167 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
4168 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
4169 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
4170 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
4172 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
4173 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
4176 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
4177 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
4178 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
4179 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
4180 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
4182 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
4183 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
4184 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
4185 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
4186 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
4187 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
4188 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
4189 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
4190 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
4191 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
4192 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
4193 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
4194 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
4195 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
4196 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
4198 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
4199 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
4200 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
4201 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
4204 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
4205 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
4206 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
4207 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
4208 bruken av opptakene.
</p>
4210 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
4211 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
4212 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
4213 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
4214 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
4215 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
4216 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
4217 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
4218 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
4219 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
4220 ikke er kommersiell.
</p>
4222 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
4223 at dette har inntruffet.
</p>
4225 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
4226 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
4227 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
4228 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
4229 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
4233 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
4234 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
4235 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
4236 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
4237 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
4238 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
4239 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
4240 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
4243 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
4244 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
4245 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
4246 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
4247 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
4249 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
4250 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
4251 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
4257 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4262 <div class=
"padding"></div>
4266 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
4272 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
4273 hemmelighetene sine?
</p>
4275 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
4276 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
4277 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
4278 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
4279 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
4280 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
4281 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
4282 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
4283 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
4284 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
4285 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
4286 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
4287 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
4288 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
4289 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
4290 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
4291 grunnleggende personverntrening.
</p>
4293 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
4294 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
4295 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
4298 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
4299 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
4300 løpet av elevens deltagelse.»
4303 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
4304 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
4305 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
4306 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
4307 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
4308 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
4310 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
4311 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
4312 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
4313 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
4314 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
4315 flere signerer på den.
</p>
4317 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
4318 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
4319 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
4320 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
4321 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
4322 på livet som bidragsyter her.
</p>
4328 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4333 <div class=
"padding"></div>
4337 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
4343 <p>For noen dager siden
4344 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
4345 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
4346 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
4347 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
4348 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
4349 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
4350 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
4351 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
4353 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
4354 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
4355 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
4356 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
4357 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
4358 oversette til norsk
</a>:
</p>
4361 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
4362 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4363 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
4364 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
4365 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
4367 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
4368 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
4369 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
4370 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
4371 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
4372 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
4373 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
4374 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
4375 til filmselskapet.
</p>
4378 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
4379 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
4380 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
4381 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
4382 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
4383 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
4384 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
4386 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
4387 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
4388 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
4389 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
4392 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
4393 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
4394 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
4395 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
4396 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
4397 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
4398 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
4399 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
4400 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
4401 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
4402 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
4403 tilgjengeliggjøring.
4406 <p>I følge nettstedet
4407 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
4408 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
4409 æren for denne kortfilmen:
</p>
4414 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
4417 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
4418 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
4419 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
4422 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
4426 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
4427 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
4428 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
4429 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
4430 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
4432 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
4433 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
4434 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
4435 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
4436 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
4437 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
4438 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
4440 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
4441 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
4442 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
4443 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
4444 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
4450 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
4455 <div class=
"padding"></div>
4459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
4465 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
4466 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
4467 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
4468 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
4469 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
4470 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
4471 innsynsforespørsel fikk tak i
4472 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
4473 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
4476 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
4479 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
4481 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
4482 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
4485 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
4486 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
4487 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
4488 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
4489 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
4490 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
4491 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
4492 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
4493 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
4496 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
4497 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
4498 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
4499 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
4500 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
4501 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
4502 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
4503 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
4504 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
4506 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
4507 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
4508 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
4509 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
4510 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
4511 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
4514 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
4515 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
4516 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
4520 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
4521 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
4522 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
4523 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
4524 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
4525 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
4526 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
4532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
4537 <div class=
"padding"></div>
4541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
4547 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
4548 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
4549 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
4550 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
4551 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
4552 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
4553 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
4555 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
4557 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
4558 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
4559 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
4560 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
4561 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
4563 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
4564 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
4565 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
4566 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
4567 kunne være. De har både
4568 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
4570 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
4571 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
4572 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
4573 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
4574 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
4575 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
4576 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
4582 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
4583 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
4584 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
4585 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
4591 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
4592 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
4595 for id in $(seq
1 874) ; do
4598 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
4606 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
4607 if lookup "$query" |
4608 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
4613 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
4620 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
4621 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
4622 aktuelle typer i og rundt skibrua:
4626 <navn
>Rekkverk
</navn
>
4628 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
4630 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
4632 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
4634 <navn
>Bru
</navn
>
4636 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
4638 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
4640 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
4642 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
4644 <navn
>Skiltplate
</navn
>
4646 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
4648 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
4650 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
4652 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
4654 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
4656 <navn
>Vegdekke
</navn
>
4658 <navn
>Breddemåling
</navn
>
4660 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
4662 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
4664 <navn
>Skred
</navn
>
4666 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
4668 <navn
>Undergang
</navn
>
4670 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
4672 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
4674 <navn
>Region
</navn
>
4676 <navn
>Fylke
</navn
>
4678 <navn
>Kommune
</navn
>
4680 <navn
>Gate
</navn
>
4682 <navn
>Transportlenke
</navn
>
4684 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
4686 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
4688 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
4690 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
4692 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
4694 <navn
>Vegbredde
</navn
>
4696 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
4698 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
4700 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
4702 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
4704 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
4706 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
4708 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
4710 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
4712 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
4714 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
4716 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
4718 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
4720 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
4722 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
4724 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
4726 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
4728 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
4730 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
4732 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
4734 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
4736 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
4738 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
4740 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
4742 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
4744 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
4746 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
4749 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
4750 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4751 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4752 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4753 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
4754 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
4755 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4756 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
4757 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4758 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4760 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
4761 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4762 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4764 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
4765 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4767 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
4769 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
4770 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4771 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
4773 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4774 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4775 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4776 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4777 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4778 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4779 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4780 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4781 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
4783 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4784 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4785 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4786 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
4788 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4789 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4790 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4791 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4792 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4795 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4796 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
4798 <p>Bruksvilkår på bildet er
4799 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
4800 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
4802 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4803 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
4804 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
4810 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4815 <div class=
"padding"></div>
4819 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
4825 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4826 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4831 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4832 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4833 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
4835 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4836 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
4838 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4839 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4840 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4841 Norges kornlager.
</li>
4843 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4844 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4845 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4846 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4847 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4848 samfunnet totalt sett.
</li>
4850 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4851 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4852 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
4854 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4855 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
4856 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4857 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
4859 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4860 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4861 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4862 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4865 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4866 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
4867 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4868 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4869 Ukraina-krisen.
</li>
4871 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4872 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4873 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4874 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
4876 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4877 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4878 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4881 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4882 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4883 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4884 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
4886 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4887 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4888 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
4890 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
4891 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4892 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4893 gjelde alles samvittighet.
</li>
4895 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4896 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4897 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
4899 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4900 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4901 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
4903 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4904 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4905 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4906 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4909 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4910 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4911 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4912 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
4914 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4915 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4916 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4917 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
4919 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4920 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4921 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4922 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
4924 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4925 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4926 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4927 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
4929 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4930 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4931 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
4933 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4934 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4935 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4936 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
4938 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4939 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4940 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4941 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
4943 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4944 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
4945 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4946 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4947 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
4949 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4950 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4951 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4952 for mange elever.
</li>
4954 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4955 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4956 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4957 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4958 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4959 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4960 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4961 database over mistenkte.
</li>
4963 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4964 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4965 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
4967 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4968 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4969 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4970 bli en politistat.
</li>
4972 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4973 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4974 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4975 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
4984 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4989 <div class=
"padding"></div>
4993 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
4999 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
5000 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
5001 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
5002 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
5003 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
5004 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
5005 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
5006 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
5007 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
5008 inn for
23 dager siden
</a> og
5009 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
5010 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
5011 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
5012 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
5013 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
5015 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
5016 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
5018 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
5019 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
5020 hemmelige avlytting
</a> og
5021 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
5022 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
5023 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
5024 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
5025 alle å se disse, sammen med
5026 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
5027 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
5028 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
5030 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
5031 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
5032 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
5034 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
5035 denne, ble jeg tipset om bloggposten
5036 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
5037 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
5038 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
5039 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
5040 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
5041 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
5042 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
5048 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
5053 <div class="padding
"></div>
5057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
5063 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
5064 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
5065 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
5066 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
5067 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
5069 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
5070 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
5071 locale i parantes):</p>
5074 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
5075 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
5076 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
5079 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
5081 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
5082 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
5083 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
5085 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
5086 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
5087 som fungerer for alle programmer.</p>
5089 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
5090 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
5091 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
5093 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
5094 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
5097 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
5098 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
5099 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
5100 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
5101 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
5102 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
5103 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
5104 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
5107 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
5108 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
5109 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
5110 språkkoder, der gjør
5111 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
5114 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
5118 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
5119 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
5121 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
5122 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
5124 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
5125 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
5128 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
5129 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
5131 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
5134 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
5135 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
5143 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5148 <div class=
"padding"></div>
5152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
5158 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
5159 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
5160 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
5161 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
5162 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
5163 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
5164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
5165 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
5167 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
5168 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
5169 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
5174 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
5175 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
5177 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
5178 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
5180 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
5181 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
5183 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
5184 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
5186 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
5187 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
5189 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
5190 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
5192 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
5193 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
5196 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
5197 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
5199 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
5200 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
5203 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
5204 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
5205 reuters.com
2014-
04-
08</li>
5210 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
5211 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
5212 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
5213 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
5214 innsats i prosjekter som
5215 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
5216 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
5219 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
5220 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
5221 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
5222 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
5224 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
5225 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
5226 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
5227 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
5228 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
5229 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
5236 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
5241 <div class=
"padding"></div>
5245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
5251 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
5252 NRK nå har bestemt seg for
5253 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
5254 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
5255 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
5256 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
5257 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
5258 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
5259 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
5260 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
5261 Aftenposten fra i går,
5262 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
5263 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
5264 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
5265 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
5266 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
5267 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
5268 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
5269 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
5270 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
5271 gjenopprettet balansen.
</p>
5273 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
5274 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
5275 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
5276 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
5282 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
5287 <div class=
"padding"></div>
5291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
5297 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
5298 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
5299 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
5300 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
5301 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
5303 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
5304 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
5305 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
5306 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
5307 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
5308 mySociety
</a> har laget tjenesten
5309 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
5310 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
5311 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
5312 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
5313 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
5314 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
5315 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
5316 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
5317 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
5318 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
5319 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
5322 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
5323 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
5324 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
5325 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
5326 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
5327 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
5328 sette opp tjenesten) på maskinen
5329 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
5330 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
5331 Når tjenesten lanseres vil den hete
5332 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
5333 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
5334 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
5336 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
5337 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
5338 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
5339 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
5345 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5350 <div class=
"padding"></div>
5354 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
5360 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
5362 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
5364 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
5365 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
5366 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
5367 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
5368 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
5369 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
5370 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
5371 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
5372 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
5375 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
5376 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
5377 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
5378 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
5379 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
5380 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
5381 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
5387 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
5388 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
5389 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
5390 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
5391 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
5393 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
5394 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
5395 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
5399 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
5400 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
5401 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
5404 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
5405 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
5406 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
5407 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
5408 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
5409 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
5410 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
5411 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
5413 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
5414 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
5415 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
5416 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
5417 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
5418 av obligatoriske krav.
</p>
5421 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
5422 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
5423 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
5424 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
5425 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
5429 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
5430 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
5432 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
5433 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
5436 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
5437 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
5438 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
5442 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
5443 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
5449 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5454 <div class=
"padding"></div>
5458 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
5464 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
5465 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
5466 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
5467 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
5468 tankevekkende og interessant.
</p>
5473 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
5474 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
5476 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
5477 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
5480 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
5481 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
5484 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
5485 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
5486 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
5489 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
5490 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
5493 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
5494 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
5497 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
5498 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
5501 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
5502 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
5505 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
5506 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
5509 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
5510 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
5513 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
5514 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
5517 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
5518 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
5521 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
5524 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
5525 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
5528 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
5529 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
5530 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
5531 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
5534 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
5535 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
5539 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
5540 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
5544 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
5545 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
5549 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
5552 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
5553 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
5557 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
5558 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
5566 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
5571 <div class=
"padding"></div>
5575 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
5581 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
5582 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
5583 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
5584 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
5585 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
5586 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
5587 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
5589 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
5590 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
5591 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
5592 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
5593 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
5594 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
5595 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
5596 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
5597 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
5598 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
5600 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
5601 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
5602 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
5603 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
5604 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
5605 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
5606 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
5607 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
5608 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
5609 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
5610 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
5617 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5622 <div class=
"padding"></div>
5626 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
5633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
5634 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
5635 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
5636 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
5637 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
5638 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
5639 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
5640 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
5644 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
5647 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
5648 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
5651 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
5652 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
5655 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
5656 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
5659 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
5660 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
5663 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
5664 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
5667 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
5668 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
5671 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
5672 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
5676 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
5677 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
5678 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
5679 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
5680 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
5681 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
5682 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
5683 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
5684 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
5685 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
5686 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
5687 med universitetet.
</p>
5689 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
5690 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
5691 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
5692 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
5693 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
5694 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
5695 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
5696 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
5697 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
5699 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
5700 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
5701 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
5702 personer som har signert.
</p>
5708 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5713 <div class=
"padding"></div>
5717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
5723 <p>I fjor sommer lagde jeg en
5724 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
5725 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
5726 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
5727 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
5728 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
5729 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
5730 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
5731 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
5732 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
5733 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
5734 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
5735 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
5736 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
5737 prioritert med det første.
</p>
5739 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
5740 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
5741 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
5742 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
5743 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
5744 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
5748 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
5749 publishdate as pubDate from 'swdata'
5750 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
5751 order by seq desc limit
20
5754 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
5755 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
5756 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
5757 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
5758 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
5759 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
5760 oftere enn en gang hver dag.
</p>
5762 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
5763 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
5764 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
5766 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
5769 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
5770 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
5771 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
5772 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
5773 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
5779 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
5784 <div class="padding
"></div>
5788 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
5794 <p>De siste måneders eksponering av
5795 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
5796 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5797 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5798 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5799 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5802 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5803 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
5805 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
5806 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5807 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5808 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5809 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5810 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
5811 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5812 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5813 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5814 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5815 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5816 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5817 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5818 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5819 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5820 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5821 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5822 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5823 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5824 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5825 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5827 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5828 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5829 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5830 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5837 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
5842 <div class="padding
"></div>
5846 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5852 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5853 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5854 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5855 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5856 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5857 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5858 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5859 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5860 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5861 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5862 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5863 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5864 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5865 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5866 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5867 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5868 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5870 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
5871 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5873 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5874 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5875 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5876 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5877 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5878 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5879 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5880 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5881 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5882 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5883 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5884 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5886 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5887 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5888 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5889 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5890 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5891 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5892 basert på informasjon fra mine venner i
5893 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5894 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
5895 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5897 <style type="text/css
">
5898 .for {background-color:#F5A9A9;}
5899 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5904 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5906 <tr class="for
"><td>1.</td>
5907 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5908 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5910 <tr class="mot
"><td>2.</td>
5911 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5912 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5914 <tr class="mot
"><td>3.</td>
5915 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5916 <td>Stemte mot DLD</td>
5918 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
5919 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5920 <td>Ikke til stede</td></tr>
5922 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
5923 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5924 <td>Ikke til stede</td></tr>
5926 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
5927 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5928 <td>Ikke til stede</td></tr>
5930 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
5931 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5932 <td>Ikke til stede</td></tr>
5934 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
5935 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5936 <td>Ikke til stede</td></tr>
5938 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
5939 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5940 <td>Ikke til stede</td></tr>
5942 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
5943 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5944 <td>Ikke til stede</td></tr>
5946 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
5947 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5948 <td>Ikke til stede</td></tr>
5950 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
5951 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5952 <td>Ikke til stede</td></tr>
5954 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
5955 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5956 <td>Ikke til stede</td></tr>
5958 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
5959 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5960 <td>Ikke til stede</td></tr>
5962 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
5963 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5964 <td>Ikke til stede</td></tr>
5966 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
5967 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5968 <td>Ikke til stede</td></tr>
5970 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
5971 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5972 <td>Ikke til stede</td></tr>
5974 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
5975 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5976 <td>Ikke til stede</td></tr>
5978 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
5979 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5980 <td>Ikke til stede</td></tr>
5982 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
5983 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5984 <td>Ikke til stede</td></tr>
5986 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
5987 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5988 <td>Ikke til stede</td></tr>
5990 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
5991 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5992 <td>Ikke til stede</td></tr>
5994 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
5995 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5996 <td>Ikke til stede</td></tr>
5998 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
5999 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
6000 <td>Ikke til stede</td></tr>
6002 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
6003 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
6004 <td>Ikke til stede</td></tr>
6008 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
6012 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
6014 <tr class="for
"><td>1.</td>
6015 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
6016 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
6018 <tr class="for
"><td>2.</td>
6019 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
6020 <td>Stemte for DLD</td></tr>
6022 <tr class="for
"><td> 3.</td>
6023 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
6024 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
6026 <tr class="for
"><td> 4.</td>
6027 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
6028 <td>Stemte for DLD</td></tr>
6030 <tr class="for
"><td> 5.</td>
6031 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
6032 <td>Stemte for DLD</td></tr>
6034 <tr class="for
"><td> 6.</td>
6035 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
6036 <td>Stemte for DLD</td></tr>
6038 <tr class="for
"><td> 7.</td>
6039 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
6040 <td>Stemte for DLD</td></tr>
6042 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
6043 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
6044 <td>Ikke til stede</td></tr>
6046 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
6047 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
6048 <td>Ikke til stede</td></tr>
6050 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
6051 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
6052 <td>Ikke til stede</td></tr>
6054 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
6055 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
6056 <td>Ikke til stede</td></tr>
6058 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
6059 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
6060 <td>Ikke til stede</td></tr>
6062 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
6063 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
6064 <td>Ikke til stede</td></tr>
6066 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
6067 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
6068 <td>Ikke til stede</td></tr>
6070 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
6071 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
6072 <td>Ikke til stede</td></tr>
6074 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
6075 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
6076 <td>Ikke til stede</td></tr>
6078 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
6079 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
6080 <td>Ikke til stede</td></tr>
6082 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
6083 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
6084 <td>Ikke til stede</td></tr>
6086 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
6087 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
6088 <td>Ikke til stede</td></tr>
6090 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
6091 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
6092 <td>Ikke til stede</td></tr>
6094 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
6095 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
6096 <td>Ikke til stede</td></tr>
6098 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
6099 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
6100 <td>Ikke til stede</td></tr>
6102 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
6103 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
6104 <td>Ikke til stede</td></tr>
6106 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
6107 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
6108 <td>Ikke til stede</td></tr>
6110 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
6111 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
6112 <td>Ikke til stede</td></tr>
6116 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
6117 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
6118 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
6119 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
6127 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
6132 <div class="padding
"></div>
6136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
6142 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
6143 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
6144 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
6145 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
6146 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
6147 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
6148 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
6149 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
6150 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
6151 personer har signert. Prosjektet
6152 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
6153 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
6154 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
6156 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
6157 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
6159 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
6160 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
6162 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
6163 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
6165 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
6166 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
6167 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
6169 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
6170 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
6172 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
6178 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
6179 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
6182 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
6183 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
6187 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
6188 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
6192 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
6193 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
6203 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
6208 <div class="padding
"></div>
6212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
6219 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
6220 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
6221 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
6222 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
6223 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
6224 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
6225 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
6226 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
6229 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6231 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
6232 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
6233 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
6234 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
6235 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
6236 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
6237 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
6238 av store systemer.</p>
6240 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6242 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
6243 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
6244 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
6245 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
6246 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
6247 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
6248 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
6249 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
6250 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
6251 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
6252 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
6253 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
6254 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
6255 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
6256 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
6257 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
6258 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
6259 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
6260 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
6261 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
6262 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
6263 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
6264 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
6265 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
6266 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
6267 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
6268 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
6269 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
6270 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
6271 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
6273 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
6274 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
6275 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
6276 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
6277 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
6279 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
6280 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
6281 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
6282 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
6283 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
6286 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6288 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
6289 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
6290 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
6291 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
6292 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
6293 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
6294 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
6295 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
6296 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
6297 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
6299 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6301 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
6302 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
6303 like stor grad som for eksempel
6304 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
6305 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
6306 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
6307 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
6308 Skolelinux-prosjektet.</p>
6310 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6312 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
6313 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
6314 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
6315 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
6316 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
6319 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6320 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6322 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
6323 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
6324 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
6325 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
6326 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
6327 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
6328 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
6329 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
6330 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
6337 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
6342 <div class="padding
"></div>
6346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
6352 <p>I fjor sommer ble jeg
6353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
6354 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
6355 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
6356 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
6357 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
6358 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
6359 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
6360 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
6361 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
6362 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
6363 der jeg fant notatet som
6364 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
6367 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
6368 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
6369 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
6370 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
6371 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
6377 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
6382 <div class="padding
"></div>
6386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
6392 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
6393 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
6394 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
6395 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
6396 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
6400 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
6402 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
6404 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
6408 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
6409 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
6410 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
6411 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
6413 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
6414 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
6415 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
6416 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
6417 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
6418 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
6419 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
6420 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
6421 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
6422 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
6423 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
6424 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
6425 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
6426 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
6428 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
6429 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
6430 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
6432 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
6435 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
6436 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
6437 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
6438 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
6439 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
6442 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
6444 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
6447 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
6448 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
6450 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
6451 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
6454 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
6458 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
6459 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
6462 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
6464 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
6465 samfunnsutfordringer
</em></p>
6467 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
6469 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
6471 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
6472 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
6473 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
6474 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
6475 hjemme eller jobb.
</p>
6477 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
6479 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
6483 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
6484 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
6485 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
6488 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
6489 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
6491 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
6492 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
6493 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
6495 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
6496 (data om statens satser for biltransport)
</li>
6498 <li>Kollektivtrafikkkart,
6499 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
6501 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
6502 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
6504 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
6505 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
6508 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
6511 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
6514 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
6516 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
6517 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
6518 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
6519 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
6520 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
6521 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
6522 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
6523 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
6526 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
6528 <li>Arbeid og velferd
</li>
6533 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
6539 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
6540 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
6541 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
6542 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
6543 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
6550 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6555 <div class=
"padding"></div>
6559 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
6565 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
6566 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
6567 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
6568 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
6569 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
6570 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
6571 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
6572 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
6573 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
6576 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
6577 at transaksjonene er anonyme.»
6580 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
6581 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
6582 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
6583 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
6584 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
6585 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
6586 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
6587 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
6590 «At [bitcoin] i utgangspunktet
6591 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
6592 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
6595 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
6596 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
6597 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
6598 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
6599 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
6601 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
6602 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
6603 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
6606 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
6607 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
6608 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
6609 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
6610 planer om en slik minibank (fra
6611 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
6612 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
6614 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
6615 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
6617 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
6623 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
6628 <div class=
"padding"></div>
6632 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
6638 <p>For cirka en måned siden
6639 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
6640 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
6641 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
6642 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
6643 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
6644 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
6648 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
6650 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
6652 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
6656 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
6657 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
6658 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
6659 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
6660 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
6661 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
6662 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
6666 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
6668 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
6670 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
6672 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
6676 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
6677 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
6678 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
6685 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6690 <div class=
"padding"></div>
6694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
6700 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
6701 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
6702 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
6703 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
6705 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
6706 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
6708 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
6709 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
6710 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
6713 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
6714 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
6715 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
6718 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
6719 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
6720 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
6721 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
6722 dermed ikke ser øya. :)
</p>
6725 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
6726 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
6727 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
6728 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
6729 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
6731 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
6732 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
6733 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
6734 Creative Commons-lisens.
</p>
6740 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6745 <div class=
"padding"></div>
6749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
6755 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
6756 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
6757 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
6758 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
6762 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
6764 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
6765 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
6767 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
6768 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
6769 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
6770 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
6773 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
6774 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
6775 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
6776 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
6778 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
6779 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
6780 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
6781 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
6782 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
6785 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
6786 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
6789 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
6790 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
6791 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
6793 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
6794 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6795 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6796 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6797 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6798 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6799 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6800 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6801 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6804 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6805 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6806 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6807 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6808 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6809 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6812 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6813 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6814 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6815 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6816 individets frihet og integritet.
</p>
6818 <p>Du finner novellen her:
6819 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
6821 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6822 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6823 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6824 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
6826 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
6834 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6835 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6836 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6837 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6838 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
6842 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6843 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6844 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6845 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6846 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6847 kommersiell bruk.
</p>
6853 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6858 <div class=
"padding"></div>
6862 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
6869 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6871 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6872 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6873 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6874 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6875 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6876 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6877 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6878 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6879 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6880 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6882 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
6883 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6884 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
6887 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6888 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6889 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6892 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6893 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6894 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6895 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6896 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6897 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6898 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6899 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6900 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6901 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6902 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6903 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6904 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6905 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6906 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6907 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6908 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
6910 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6911 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6912 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6913 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6914 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
6916 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6917 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6918 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6919 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6920 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6921 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6922 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6923 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6924 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
6925 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
6926 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
6932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6937 <div class=
"padding"></div>
6941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
6947 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6948 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
6949 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6950 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6951 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6952 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6953 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
6954 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6955 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6956 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6960 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
6962 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6963 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6964 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6965 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6966 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6967 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6968 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6969 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6970 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
6972 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6973 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6974 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6975 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6976 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6977 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6978 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6979 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6980 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6981 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6982 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6983 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6984 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6985 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6986 avviklingen av deres innslag.
</p>
6988 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6989 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6990 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6991 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6992 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6993 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6994 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6995 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6996 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6997 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6998 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6999 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
7000 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
7001 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
7002 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
7003 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
7004 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
7005 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
7006 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
7008 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
7009 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
7010 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
7011 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
7013 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
7014 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
7015 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
7016 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
7018 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
7019 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
7020 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
7021 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
7022 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
7024 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
7025 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
7026 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
7028 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
7029 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
7030 dagsaktuelt innhold.
</p>
7032 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
7033 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
7034 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
7035 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
7036 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
7037 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
7038 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
7040 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
7041 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
7042 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
7043 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
7044 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
7045 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
7046 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
7047 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
7048 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
7049 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
7050 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
7051 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
7053 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
7054 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
7055 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
7056 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
7058 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
7059 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
7060 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
7062 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
7063 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
7064 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
7065 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
7066 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
7067 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
7068 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
7070 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
7071 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
7072 utviklere er i kopifeltet).
</p>
7074 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
7075 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
7076 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
7077 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
7078 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
7079 søknad/spons innen det.
</p>
7081 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
7082 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
7083 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
7085 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
7087 <p>Med vennlig hilsen
7088 <br>Styret i Frikanalen
</p>
7091 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
7092 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
7093 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
7094 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
7095 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
7096 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
7097 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
7098 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
7100 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
7101 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
7102 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
7103 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
7109 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
7114 <div class=
"padding"></div>
7118 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
7124 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
7125 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
7126 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
7127 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
7128 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
7129 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
7130 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
7134 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
7135 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
7137 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
7138 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
7143 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
7144 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
7145 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
7146 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
7147 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
7148 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
7149 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
7150 over mange år i Norge.
</p>
7156 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7161 <div class=
"padding"></div>
7165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
7171 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
7172 samlet et nytt intervju med en av folkene i
7173 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
7174 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
7175 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
7177 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
7179 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
7180 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
7181 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
7182 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
7183 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
7184 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
7185 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
7186 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
7187 har eg hatt i forbindelse med drifting av
7188 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
7189 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
7190 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
7191 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
7193 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
7195 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
7196 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
7197 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
7198 interesse for prosjektet.
</p>
7200 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7202 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
7203 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
7204 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
7205 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
7206 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
7207 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
7208 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
7209 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
7211 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7213 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
7214 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
7215 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
7216 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
7217 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
7218 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
7219 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
7221 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7223 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
7224 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
7225 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
7227 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7228 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7230 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
7231 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
7232 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
7233 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
7234 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
7235 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
7236 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
7237 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
7238 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
7239 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
7240 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
7241 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
7242 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
7243 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
7244 mot desse fagsystema.
</p>
7246 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
7247 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
7248 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
7254 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7259 <div class=
"padding"></div>
7263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
7269 <p>For et halvt år siden
7270 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
7271 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
7272 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
7273 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
7274 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
7275 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
7276 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
7277 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
7279 <p><table border=
"1">
7280 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
7281 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
7282 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
7283 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
7284 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
7285 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
7286 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
7287 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
7288 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
7289 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
7290 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
7291 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
7292 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
7293 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
7294 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
7295 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
7296 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
7297 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
7298 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
7299 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
7300 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
7301 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
7302 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
7303 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
7304 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
7305 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
7306 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
7307 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
7308 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
7309 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
7310 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
7311 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
7312 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
7313 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
7314 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
7315 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
7316 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
7317 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
7318 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
7319 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
7320 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
7321 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
7322 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
7323 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
7324 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
7325 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
7326 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
7327 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
7328 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
7329 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
7330 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
7331 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
7332 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
7333 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
7334 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
7335 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
7336 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
7337 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
7340 <p>Her er tilsvarende
7341 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
7342 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
7345 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
7346 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
7347 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
7348 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
7349 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
7350 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
7353 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
7354 lenken for oppdaterte tall.
</p>
7360 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
7365 <div class=
"padding"></div>
7369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
7375 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
7376 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
7377 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
7378 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
7379 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
7381 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
7382 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
7383 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
7384 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
7385 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
7386 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
7387 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
7388 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
7390 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
7391 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
7392 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
7393 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
7400 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7405 <div class=
"padding"></div>
7409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
7415 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
7416 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
7417 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
7418 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
7419 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
7420 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
7421 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
7424 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
7425 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
7426 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
7428 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
7429 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
7431 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
7432 2012-
12-
06</a> (se også
7433 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
7436 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
7437 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
7438 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
7439 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
7440 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
7441 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
7442 tredje votering.
</p>
7444 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
7445 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
7446 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
7447 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
7450 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
7451 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
7452 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
7458 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7463 <div class=
"padding"></div>
7467 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
7473 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
7479 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
7480 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
7481 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
7482 Norge de siste månedene.
</li>
7484 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
7485 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
7486 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
7487 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
7488 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
7489 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
7490 håper protestene brer om seg.
7494 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
7495 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
7497 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
7498 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
7501 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
7502 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
7503 holdningen til de som lager BankID.
</li>
7506 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
7507 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
7511 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
7514 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
7517 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
7518 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
7519 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
7522 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
7523 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
7524 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
7525 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
7526 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
7529 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
7530 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
7533 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
7534 krise av gangen, takk!
</a>
7538 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
7539 Et mangehodet monster
</a></li>
7542 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
7543 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
7544 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
7548 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
7549 er barnefamilier fattige?
</a></li>
7552 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
7553 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
7554 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
7557 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
7558 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
7563 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
7569 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7574 <div class=
"padding"></div>
7578 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
7584 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
7585 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
7586 er referert på følgende:
</p>
7589 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
7590 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
7593 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
7594 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
7595 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
7596 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
7597 til Piratpartiet
</a>:
</p>
7600 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
7603 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
7604 programvarepatenter
</td></tr>
7606 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
7607 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
7608 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
7609 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
7610 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
7611 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
7612 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
7613 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
7614 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
7618 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
7619 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
7620 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
7621 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
7622 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
7623 skriver han følgende:
</p>
7626 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7627 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7628 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
7629 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
7632 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
7633 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
7634 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
7635 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
7636 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
7637 partiet stiller til valg.
</p>
7639 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
7640 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
7641 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
7643 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
7644 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
7645 korrekturlesing.
</p>
7647 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
7648 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
7649 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
7650 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
7653 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7654 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7655 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
7656 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
7657 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
7661 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
7662 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
7663 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
7664 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
7665 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
7672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7677 <div class=
"padding"></div>
7681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
7687 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7688 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
7689 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
7690 (av
429 kommuner). Siden
7691 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
7692 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
7693 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7694 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7695 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7696 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7697 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7698 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7699 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
7700 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
7701 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7702 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7703 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7705 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7706 brukere av FiksGataMi? Se
7707 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7708 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7710 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
7711 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7717 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7722 <div class=
"padding"></div>
7726 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
7732 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
7733 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
7737 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
7738 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
7739 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
7740 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
7742 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
7743 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
7744 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
7745 "ekte navn" for å delta.
</li>
7747 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
7748 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
7749 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
7750 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
7752 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
7753 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
7754 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
7755 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
7757 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
7758 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
7759 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
7761 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
7762 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
7763 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
7766 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
7767 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
7768 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
7776 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7781 <div class=
"padding"></div>
7785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
7791 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
7792 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
7793 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
7794 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7795 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
7796 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7800 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7801 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7802 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7803 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7804 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7807 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7808 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7809 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7810 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7811 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7812 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7813 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7814 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7815 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7816 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7817 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7818 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7819 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7820 (noe de kanskje angret på
7821 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7822 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7823 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7824 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7825 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7826 mediehus nå for tiden.
</p>
7828 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7829 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7830 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7831 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
7833 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7834 problemstillingen i sin bok
7835 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7836 kildevern
</a> som ble lansert i år og
7837 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7838 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7839 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7840 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7841 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7842 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7849 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7854 <div class=
"padding"></div>
7858 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
7864 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7865 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7866 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
7867 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7868 beskjed om at min henvendelse har fått
7869 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7870 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7871 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
7874 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7875 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
7876 <br>To: Petter Reinholdtsen
7877 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
7881 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7882 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7883 reservere seg på denne måten.
</p>
7885 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7886 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7887 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7888 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7889 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7890 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
7892 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7893 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7894 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7895 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7896 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7897 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7898 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7899 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
7901 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7902 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7903 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7904 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7905 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7906 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7907 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7908 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7909 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
7913 <br>Rådgiver - FAD
</p>
7916 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7917 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7918 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7919 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7920 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7921 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7922 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7925 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7926 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7927 nøkkel-kryptering, eller
7928 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7929 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7930 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7931 matematikk.org
</a>:
</p>
7934 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7935 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7936 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7937 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7940 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7941 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7942 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7943 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7944 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7945 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7946 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7947 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7948 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7949 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
7955 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7960 <div class=
"padding"></div>
7964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
7970 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7971 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
7972 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7973 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7974 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7976 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
7977 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7978 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
7980 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7981 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
7982 banker som ikke krever BankID, se
7983 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7984 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7985 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7986 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7987 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7988 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7989 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7990 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7991 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7992 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
7994 <p>Når en i tillegg fra
7995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7996 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7997 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7998 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7999 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
8000 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
8001 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
8002 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
8005 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
8006 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8007 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
8008 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
8010 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
8011 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
8012 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
8013 pressemelding[
2].
</p>
8015 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
8016 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
8018 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
8019 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
8020 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
8021 innlogging med BankID.
</p>
8023 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
8024 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
8025 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
8026 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
8027 informasjon om meg.
</p>
8029 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
8030 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
8031 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
8032 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
8033 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
8034 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
8036 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
8038 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
8039 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
8040 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
8041 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
8042 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
8046 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8049 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
8050 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
8052 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
8053 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
8054 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
8055 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
8056 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
8062 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
8067 <div class=
"padding"></div>
8071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
8078 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
8079 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
8080 fingeravtrykksløsningen de lager:
8083 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
8084 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
8085 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
8086 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
8087 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
8088 sveiper en innrullert finger over sensoren.
8091 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
8092 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
8093 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
8094 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
8095 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
8096 som har testet, f.eks.
8097 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
8098 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
8099 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
8100 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
8101 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
8102 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
8103 Arabiske Emirater
</a> av at
8104 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
8105 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
8106 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
8107 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
8108 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
8109 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
8111 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
8112 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
8113 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
8119 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8124 <div class=
"padding"></div>
8128 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
8134 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
8136 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
8137 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
8138 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8139 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
8140 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
8141 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
8142 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
8143 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
8144 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
8145 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
8146 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
8147 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
8148 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
8149 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
8150 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
8152 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
8153 brukere av FiksGataMi? Se
8154 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
8155 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
8157 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
8158 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
8164 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8169 <div class=
"padding"></div>
8173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
8179 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
8180 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
8181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
8182 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
8183 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
8184 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
8185 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
8186 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
8187 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
8188 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
8189 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
8190 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
8191 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
8192 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
8193 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
8194 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
8195 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
8196 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
8197 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
8198 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
8199 kanalens begrensede midler.
</p>
8201 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
8202 til Frikanalen. Mens det i
8203 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
8204 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
8208 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
8209 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
8210 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
8211 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
8212 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
8213 i forbindelse med valg.
8217 <p>Så har kulturdepartementet
8218 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
8219 all støtte for
2013</a>:
</p>
8223 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
8224 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
8226 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
8227 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
8228 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
8229 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
8231 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
8232 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
8233 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
8234 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
8238 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
8239 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
8240 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
8241 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
8243 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
8244 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
8245 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
8246 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
8247 annet om «åpne kanaler»:
</p>
8251 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
8252 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
8253 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
8254 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
8255 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
8256 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
8257 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
8258 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
8259 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
8260 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
8261 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
8264 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
8265 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
8266 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
8267 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
8268 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
8269 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
8275 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8280 <div class=
"padding"></div>
8284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
8290 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
8292 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
8293 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
8294 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8295 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
8296 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
8297 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
8298 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
8299 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
8300 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
8301 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
8302 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
8303 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
8304 liste og kart er tilgjengelig fra
8305 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
8308 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
8309 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
8315 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8320 <div class=
"padding"></div>
8324 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
8330 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
8331 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
8333 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
8334 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
8335 Avsnittet lyder slik:
8339 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
8340 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
8341 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
8342 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
8343 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
8344 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
8345 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
8346 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
8347 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
8348 skal håndteres og vil avgjøres.»
8352 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
8353 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
8354 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
8358 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
8359 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
8360 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
8361 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
8362 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
8363 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
8366 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
8367 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
8368 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
8369 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
8370 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
8371 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
8372 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
8373 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
8374 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
8375 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
8378 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
8379 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
8380 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
8381 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
8382 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
8383 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
8384 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
8385 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
8386 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
8387 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
8394 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8399 <div class=
"padding"></div>
8403 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
8410 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
8411 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
8412 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
8413 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
8414 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
8415 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
8416 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
8422 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
8425 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
8428 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
8429 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
8432 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
8433 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
8436 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
8439 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
8440 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
8443 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
8444 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
8447 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
8448 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
8451 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
8452 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
8453 skepsis.no blogg
</li>
8456 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
8459 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
8460 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
8463 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
8464 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
8467 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
8468 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
8471 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
8472 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
8475 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
8476 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
8479 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
8480 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
8483 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
8484 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
8487 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
8488 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
8491 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
8492 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
8495 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
8496 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
8499 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
8502 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
8503 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
8506 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
8507 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
8510 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
8511 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
8514 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
8515 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
8518 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
8519 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
8522 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
8523 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
8526 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
8527 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
8530 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
8531 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
8534 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
8537 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
8538 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
8541 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
8542 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
8545 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
8548 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
8549 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
8553 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
8554 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
8555 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
8557 <p>Jeg er en stor takk skylding til
8558 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
8559 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
8560 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
8562 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
8563 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
8564 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
8566 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
8567 etter
2012-
10-
16.
</p>
8573 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
8578 <div class=
"padding"></div>
8582 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
8588 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
8589 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
8590 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
8591 til advokater
</a>" forteller at</p>
8594 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
8595 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
8596 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
8599 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
8600 opplever dette? I følge NRK måtte
8601 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
8602 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
8603 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
8604 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
8611 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
8616 <div class="padding
"></div>
8620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
8626 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
8627 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
8628 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
8629 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
8630 referert i blant annet
8631 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
8632 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
8635 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
8636 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
8638 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
8639 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
8640 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
8641 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
8642 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
8643 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
8644 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
8645 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
8646 forslaget selv...
</p>
8648 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
8649 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
8650 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
8651 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
8652 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
8653 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
8654 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
8655 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
8656 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
8657 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
8658 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
8659 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
8660 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
8663 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
8664 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
8665 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
8666 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
8667 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
8668 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
8669 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
8670 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
8671 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
8672 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
8673 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
8674 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
8675 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
8676 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
8677 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
8678 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
8679 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
8681 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
8682 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
8683 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
8684 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
8685 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
8687 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
8688 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
8694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
8699 <div class=
"padding"></div>
8703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
8709 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
8710 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
8711 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
8712 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
8713 leserinnlegg på nett.
</p>
8716 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
8717 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
8719 <p>Ærede redaktør
</p>
8721 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
8722 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
8723 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
8724 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
8725 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
8726 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
8727 billigere skolehverdag.
</p>
8729 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
8730 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
8731 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
8732 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
8733 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
8734 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
8735 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
8736 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
8737 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
8739 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
8740 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
8741 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
8742 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
8743 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
8744 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
8745 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
8746 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
8749 <br>Petter Reinholdtsen
8750 <br>Fri programvareutvikler
</p>
8756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
8757 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
8763 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
8764 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
8770 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8775 <div class=
"padding"></div>
8779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
8785 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
8786 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
8787 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
8788 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
8789 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
8790 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
8792 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
8793 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
8794 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8795 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8796 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8797 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8798 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8799 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
8801 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8802 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
8804 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8805 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
8806 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8807 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
8814 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
8819 <div class=
"padding"></div>
8823 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
8829 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8830 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8831 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8832 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8833 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8834 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8835 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8836 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8837 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8838 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8839 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8840 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8841 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
8843 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8844 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8845 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8846 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8847 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8848 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8849 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
8852 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8853 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8854 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8855 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
8856 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8858 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8859 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8860 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8861 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8862 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8863 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8864 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8865 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8866 kontanter måtte godtas.
</p>
8868 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8869 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8871 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
8872 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
8874 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8875 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8876 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8877 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8879 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8880 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8881 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8882 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8883 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
8885 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8889 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8892 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8893 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8894 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8895 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8896 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8897 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8898 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8899 raskt første dag etter ferien.
</p>
8902 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8903 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8904 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8905 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8906 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8907 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8908 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8909 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8911 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8913 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8914 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8915 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8916 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8917 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8918 z-strimler og lignende.
</p>
8920 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8922 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8928 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8929 raskt opp med en klargjøring.
</p>
8932 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8933 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8934 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8935 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8936 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8937 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8938 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8939 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8943 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8945 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8948 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8949 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8950 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8951 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8952 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8953 <br>> z-strimler og lignende.
8955 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8957 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8958 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8961 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8962 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8963 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8964 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8965 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8969 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8972 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8973 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
8976 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8977 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8978 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8979 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8980 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
8981 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8982 <br> ballangen-helseetat.no
8983 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8984 <br> legevakten i Ballangen
</p>
8986 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
8988 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8989 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
8993 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8994 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8995 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
8997 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8998 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8999 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
9001 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
9002 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
9003 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
9006 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
9009 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
9010 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
9011 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
9014 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
9015 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
9016 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
9017 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
9020 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
9022 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
9023 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
9025 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
9029 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9032 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
9036 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
9037 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
9038 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9039 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9040 hos legevakten i Ballangen
</p>
9044 <p>Eposten er mottatt.
</p>
9047 <br>Ballangen kommune
9052 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
9053 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
9054 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9055 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9059 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
9060 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
9062 <p>Med vennlig hilsen
9066 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
9067 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
9068 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
9069 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
9070 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
9071 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
9072 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
9075 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
9076 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9077 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9078 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
9079 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9080 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9081 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9082 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9083 hos legevakten i Ballangen
</p>
9087 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
9090 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
9094 <li>Saksreferansen er
11/
71.
9095 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9096 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
9097 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
9098 imidlertid meget bra.
9099 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
9100 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
9101 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
9102 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
9103 forlanger å betale kontant).
9107 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
9113 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
9114 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
9117 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
9118 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9119 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9120 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
9121 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
9122 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9123 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9124 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9125 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9130 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
9132 <br>> Så til dine spørsmål:
9134 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
9135 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9136 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
9137 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
9140 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
9141 opprinnelige henvendelse.
</p>
9143 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
9144 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
9145 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
9146 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
9147 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
9149 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
9150 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
9154 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9157 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
9158 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
9159 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
9160 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
9161 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
9162 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
9163 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
9166 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
9167 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9168 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9169 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9171 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
9172 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
9175 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9176 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9177 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9178 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9179 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9180 z-strimler og lignende.
9183 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
9184 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
9185 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
9187 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
9191 <br>Petter Reinholdtsen
9194 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
9199 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
9200 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9201 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9202 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9204 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
9205 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
9206 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
9209 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
9211 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
9212 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
9216 <br>Petter Reinholdtsen
9219 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
9220 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
9223 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
9224 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
9225 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9226 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9230 <p>Til orientering:
</p>
9232 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
9235 <br>Ballangen kommune
9239 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
9240 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
9243 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
9244 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9245 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9246 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9251 <br>> Til orientering:
9252 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
9254 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
9255 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
9257 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
9258 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
9259 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
9260 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
9264 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9267 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
9268 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
9271 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
9272 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
9273 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9274 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9275 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
9276 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
9280 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
9284 <br>Ballangen kommune
</p>
9287 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
9288 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
9289 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
9290 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
9291 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
9294 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
9295 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
9296 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9297 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9298 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
9302 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
9304 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
9305 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
9307 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
9308 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
9309 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
9310 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
9311 videre nedprioritert.
</p>
9313 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
9314 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
9315 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
9316 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
9318 <p>Med vennlig hilsen
</p>
9321 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
9324 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
9325 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
9328 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
9329 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9330 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9331 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9332 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9333 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
9335 <p>[Lillian Sletteng]
9338 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
9339 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
9340 <br>> oversende et svar på vegne av han.
9342 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
9343 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
9344 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
9345 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
9346 <br>> inn til videre nedprioritert.
9348 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
9349 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
9350 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
9351 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
9353 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
9354 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
9355 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
9359 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
9360 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
9361 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
9362 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
9365 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
9370 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
9371 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
9372 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
9373 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
9374 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
9375 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
9378 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
9382 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
9383 betaling når den er utarbeidet.
</p>
9387 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
9388 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
9389 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
9390 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
9391 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
9392 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
9393 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
9397 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9400 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
9404 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
9405 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
9406 <br>To: pere (at) hungry.com
9407 <br>Subject: sak
11/
71</p>
9409 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
9410 svar på din henvendelse
</a></p>
9412 <p>Med vennlig hilsen
</p>
9414 <p>Lillian Sletteng
</p>
9416 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
9419 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
9420 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
9421 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
9422 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
9423 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
9424 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
9425 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
9430 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
9432 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
9433 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
9435 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
9436 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
9439 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
9440 godkjenne dagens rutiner.
</p>
9442 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
9443 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
9445 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
9446 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
9449 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
9450 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
9451 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
9453 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
9455 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
9457 <p>Med vennlig hilsen
</p>
9460 <br>lærling kontorfag
</p>
9462 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
9464 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
9466 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
9467 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
9468 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
9469 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
9470 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
9471 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
9472 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
9473 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
9474 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
9475 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
9476 skal ikke slås sammen.
</p>
9478 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
9479 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
9481 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
9483 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
9484 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
9485 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
9486 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
9487 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
9488 enhver tid innehar hvilke nøkler.
9490 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
9492 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
9493 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
9494 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
9495 ivaretar de økonomiske.
</p>
9498 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
9499 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
9500 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
9501 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
9502 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
9503 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
9504 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
9505 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
9506 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
9508 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
9510 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
9511 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
9512 var fortsatt oppslått samme
9513 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
9517 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
9518 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9519 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9520 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
9522 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
9523 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
9524 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
9527 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
9528 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
9530 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
9533 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
9534 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
9535 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
9536 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
9537 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
9538 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
9542 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9545 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
9548 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
9549 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
9550 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9551 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
9555 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
9556 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
9563 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
9564 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
9565 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
9566 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
9567 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
9568 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
9569 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
9570 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
9573 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
9574 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9575 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9576 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
9577 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9578 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9579 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9580 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9581 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9582 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9584 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
9585 kommunens sak
11/
71.
</p>
9587 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
9588 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
9589 alle innbyggere.
</p>
9591 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
9592 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
9593 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
9594 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
9595 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
9596 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
9597 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
9598 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
9599 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
9601 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
9604 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
9606 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
9609 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
9610 kontanter brukes.</p>
9612 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
9615 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
9616 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
9617 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
9618 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
9619 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
9620 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
9622 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
9627 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
9628 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
9630 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
9631 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
9632 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
9633 likhetsprinsippet?
</li>
9635 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
9636 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
9637 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
9640 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
9643 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
9644 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
9645 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
9646 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
9650 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
9652 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
9653 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
9654 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
9655 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
9659 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9662 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
9663 følge opp med en ny epost.
</p>
9666 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
9667 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9668 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9669 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
9670 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9671 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9672 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9673 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9674 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9675 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9677 <p>[Petter Reinholdtsen]
9678 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
9680 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
9681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
9685 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9688 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
9689 på mine spørsmål.
</p>
9692 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
9693 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
9694 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
9695 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9696 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9700 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9701 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9704 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9707 <p>Med vennlig hilsen
9708 <br>Anne Lundberg
</p>
9711 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
9712 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
9715 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
9716 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9717 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
9718 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
9719 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
9720 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9721 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9722 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9723 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9724 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9725 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9730 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9731 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9734 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9737 <br>> Med vennlig hilsen
9738 <br>> Anne Lundberg
</p>
9740 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
9741 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
9743 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
9744 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
9746 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
9747 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
9749 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
9750 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
9751 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
9756 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
9760 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
9763 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
9764 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
9765 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9766 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9767 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
9768 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9769 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9770 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
9771 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
9772 <br> post (at) ballangen.kommune.no
9773 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9774 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9776 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
9777 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
9778 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
9779 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
9781 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
9783 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
9785 <p>Anne-Rita Nicklasson
9789 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
9790 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
9796 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
9801 <div class=
"padding"></div>
9805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
9811 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9812 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
9813 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9814 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9815 har endret seg siden da.
</p>
9818 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
9819 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
9825 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9830 <div class=
"padding"></div>
9834 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
9840 <p>Et av grunnlagene for
9841 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
9842 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9843 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9844 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9845 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9846 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9847 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9849 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9850 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9851 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9852 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9855 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9856 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9857 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9861 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
9862 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
9863 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
9864 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
9865 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
9868 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9869 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9870 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9871 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9878 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9883 <div class=
"padding"></div>
9887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
9893 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9894 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9895 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9896 det vi sendte ut:
</p>
9898 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
9900 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9901 synonymordliste
</strong></p>
9903 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9904 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9905 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
9907 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9908 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9909 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9910 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9911 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9912 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9913 som kan bidra i prosjektet.
</p>
9916 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9917 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9918 Petter Reinholdtsen.
9921 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9922 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9923 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9924 prøvestadiet og meget liten.
</p>
9926 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9927 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9928 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9931 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9932 fra prosjektsidene på
9933 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
9934 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
9936 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9937 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9938 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9939 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9940 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9941 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
9943 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9944 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9945 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9946 også svært velkomne.
</p>
9948 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
9951 Axel Bojer, prosjektdeltager
9952 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9953 <br>Tlf: +
47 954 32 417
9956 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9960 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9961 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
9962 <li>Samiske korrekturverktøy:
9963 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
9964 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9965 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
9966 <li>Last ned ordlistene:
9967 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
9968 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
9971 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
9973 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
9977 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9978 release often enough to justify three digits.
</li>
9979 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9980 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
9981 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9982 control where to install these.
</li>
9983 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9984 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
9985 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9986 updated script.
</li>
9987 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
9988 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9989 allowing words like e-post.
</li>
9990 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9991 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
9998 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
10003 <div class=
"padding"></div>
10005 <div class=
"entry">
10006 <div class=
"title">
10007 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
10014 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
10015 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
10016 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
10017 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
10018 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
10020 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
10021 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
10022 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
10023 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
10024 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
10031 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10036 <div class=
"padding"></div>
10038 <div class=
"entry">
10039 <div class=
"title">
10040 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
10043 24th September
2012
10046 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
10047 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
10048 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
10049 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
10050 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
10051 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
10052 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
10053 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
10054 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
10058 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
10059 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
10062 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
10063 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
10064 2012-
09-
22, basert på
10065 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
10067 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
10068 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
10073 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
10074 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
10080 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
10085 <div class=
"padding"></div>
10087 <div class=
"entry">
10088 <div class=
"title">
10089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
10092 20th September
2012
10095 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
10096 Cabinet Office i England ved navn
10097 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
10098 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
10099 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
10100 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
10101 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
10102 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
10103 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
10104 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
10105 fra starten av rapporten:
</p>
10108 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
10109 wheather a policy is working. They are now used extensively in
10110 international development, medicine, and business to identify which
10111 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
10112 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
10114 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
10115 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
10118 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
10119 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
10120 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
10121 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
10122 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
10128 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
10133 <div class=
"padding"></div>
10135 <div class=
"entry">
10136 <div class=
"title">
10137 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
10140 16th September
2012
10143 <p>Veldig morsomt å se at
10144 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
10145 Akershus
</a> bruker kart fra
10146 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
10147 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
10148 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
10149 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
10150 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
10151 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
10152 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
10155 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
10156 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
10157 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
10158 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
10164 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10169 <div class=
"padding"></div>
10171 <div class=
"entry">
10172 <div class=
"title">
10173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
10176 11th September
2012
10179 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
10181 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
10182 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
10183 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
10184 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
10185 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
10186 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
10187 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
10188 kan ha valg over Internet.
</p>
10190 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
10191 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
10192 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
10193 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
10194 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
10195 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
10197 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
10198 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
10199 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
10202 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
10203 stemmegivning
</strong></p>
10205 <p>Petter Reinholdtsen
10206 <br>Leder i foreningen NUUG
10209 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
10210 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
10211 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
10212 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
10213 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
10215 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
10216 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
10217 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
10218 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
10219 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
10223 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
10224 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
10225 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
10226 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
10227 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
10228 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
10229 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
10230 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
10232 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
10233 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
10236 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
10237 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
10238 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
10239 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
10240 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
10243 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
10244 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
10248 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
10249 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
10251 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
10252 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
10253 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
10254 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
10255 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
10256 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
10257 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
10258 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
10259 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
10260 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
10261 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
10262 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
10263 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
10264 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
10265 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
10266 kontrolleres på nytt.
</p>
10268 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
10269 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
10270 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
10271 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
10272 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
10273 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
10274 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
10275 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
10276 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
10277 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
10278 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
10279 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
10280 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
10281 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
10282 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
10283 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
10284 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
10285 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
10286 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
10287 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
10288 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
10289 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
10291 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
10293 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
10294 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
10295 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
10296 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
10297 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
10298 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
10299 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
10300 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
10301 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
10302 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
10303 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
10304 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
10306 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
10307 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
10308 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
10309 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
10310 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
10312 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
10314 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
10315 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
10316 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
10317 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
10318 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
10319 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
10320 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
10321 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
10322 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
10325 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
10326 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
10327 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
10328 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
10329 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
10330 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
10331 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
10332 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
10333 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
10336 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
10338 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
10339 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
10340 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
10341 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
10342 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
10343 fri programvare.
</p>
10345 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
10346 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
10347 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
10348 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
10349 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
10350 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
10351 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
10352 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
10353 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
10354 et fri programvaresystem.
</p>
10356 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
10357 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
10358 bør vurderes nøye.
</p>
10360 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
10361 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
10362 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
10363 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
10364 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
10365 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
10366 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
10367 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
10368 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
10369 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
10370 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
10371 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
10372 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
10373 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
10374 trafikk som den første ikke tar høyde for.
10376 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
10377 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
10378 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
10379 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
10380 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
10381 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
10383 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
10384 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
10385 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
10386 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
10388 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
10389 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
10390 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
10391 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
10392 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
10393 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
10394 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
10395 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
10396 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
10397 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
10398 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
10399 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
10400 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
10401 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
10403 <p><strong>Referanser
</strong></p>
10407 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
10408 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
10409 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
10410 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
10412 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
10414 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
10416 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
10417 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
10419 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
10420 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
10422 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
10423 elektroniske valgsystemer må være
10424 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
10426 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
10427 elektronisk stemmegivingssystem
10428 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
10430 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
10431 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
10433 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
10434 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
10435 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
10436 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
10438 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
10439 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
10441 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
10442 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
10443 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
10444 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
10446 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
10447 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
10448 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
10450 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
10451 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
10453 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
10454 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
10459 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
10460 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
10461 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
10462 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
10463 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
10464 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
10470 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
10475 <div class=
"padding"></div>
10477 <div class=
"entry">
10478 <div class=
"title">
10479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
10485 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
10487 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
10488 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
10489 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
10490 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
10491 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
10492 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
10494 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
10495 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
10496 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
10497 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
10498 har laget og publisert
10499 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
10500 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
10503 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
10504 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
10505 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
10506 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
10507 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
10508 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
10509 haster med å få gjort.
</p>
10511 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
10512 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
10513 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
10514 andre til å signere er det
10515 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
10516 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
10517 bare å sette igang!
</p>
10523 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10528 <div class=
"padding"></div>
10530 <div class=
"entry">
10531 <div class=
"title">
10532 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
10539 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
10540 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
10541 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
10547 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10552 <div class=
"padding"></div>
10554 <div class=
"entry">
10555 <div class=
"title">
10556 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
10562 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
10563 et flott oppslag om bruken av
10564 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
10565 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
10566 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
10567 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
10568 vært vellykket.
</p>
10570 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
10571 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
10572 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
10573 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
10576 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
10577 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
10581 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
10582 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
10583 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
10587 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
10588 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
10589 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
10590 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
10595 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
10598 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
10599 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
10600 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
10601 grønn IT, miljøvennlig IT."
10604 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
10605 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
10606 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
10607 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
10608 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
10610 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
10612 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
10613 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
10614 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
10615 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
10621 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10626 <div class=
"padding"></div>
10628 <div class=
"entry">
10629 <div class=
"title">
10630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
10637 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
10638 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
10639 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
10640 OOXML. I den anledning minnes jeg
10641 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
10642 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
10643 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
10644 frie og åpne standarder.
</p>
10646 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
10647 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
10648 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
10649 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
10650 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
10651 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
10652 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
10653 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
10655 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
10656 kommentaren er oppdatert) i følge
10657 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
10658 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
10659 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
10660 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
10662 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
10663 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
10664 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
10665 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
10666 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
10667 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
10668 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
10669 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
10670 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
10676 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10681 <div class=
"padding"></div>
10683 <div class=
"entry">
10684 <div class=
"title">
10685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
10691 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
10692 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
10693 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
10694 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
10697 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
10698 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
10699 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
10700 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
10702 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10703 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
10704 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
10705 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
10707 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
10708 (og debian-edu-announce) og
10709 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
10710 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
10712 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
10713 i august
</a> og utover høsten.
</p>
10715 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
10716 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
10718 <p>Jeg antar du har funnet
10719 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
10720 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
10721 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
10722 Skolelinux
</a>.
</p>
10724 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
10727 <p>Herved gjort. :)
</p>
10733 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10738 <div class=
"padding"></div>
10740 <div class=
"entry">
10741 <div class=
"title">
10742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
10748 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
10749 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
10750 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
10751 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
10752 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
10753 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
10754 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
10755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
10756 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
10757 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
10760 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
10761 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
10762 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
10765 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
10767 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
10768 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
10769 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10770 lille folder om temaet
</a>.
</p>
10776 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10781 <div class=
"padding"></div>
10783 <div class=
"entry">
10784 <div class=
"title">
10785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
10791 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
10792 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
10793 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
10794 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
10795 representanter fikk en norsk utgave av boken
10796 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
10797 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
10798 prioritere utvikling i
10799 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
10800 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
10801 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
10802 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
10803 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
10804 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
10807 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
10808 trykking med en av de mange
10809 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
10810 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
10811 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
10812 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
10813 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
10814 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
10816 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10817 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10818 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10819 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
10820 trykketjenester til prosjektet.
</p>
10822 <p>Jeg har satt opp
10823 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10824 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10825 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10826 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10827 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10828 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10829 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10830 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10831 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10832 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10833 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
10834 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10835 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10836 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10837 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10838 gjennomføre oversettelsen.
</p>
10840 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
10841 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10842 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
10843 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10844 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
10845 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
10846 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10847 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10848 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10849 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
10851 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10852 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10853 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
10859 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10864 <div class=
"padding"></div>
10866 <div class=
"entry">
10867 <div class=
"title">
10868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10874 <p>I føljetongen om H
.264
10875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10876 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10877 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10878 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10879 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
10882 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10883 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10884 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10885 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10886 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10888 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10890 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10891 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
10893 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10894 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10895 the License is provided as a convenience and for informational
10896 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10897 provided by MPEG LA may be used.
</p>
10899 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10900 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10901 is very easy to search.
</p>
10903 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10904 assistance, please let me know.
</p>
10906 <p>Kind regards,
</p>
10909 <br>Manager, Global Licensing
10913 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10914 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10915 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10916 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10917 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
10920 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10921 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10922 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10923 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10924 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10926 <p>Thank you for your reply.
</p>
10929 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10930 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10931 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
10932 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10933 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
10935 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10936 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10937 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10938 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10939 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10940 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10941 others to read?
</p>
10943 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10944 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10945 <br>> it is very easy to search.
</p>
10947 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10948 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10949 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10950 Norwegian ones on that list.
</p>
10952 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10953 <br>> please let me know.
</p>
10955 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
10959 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10962 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10963 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10964 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10967 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10968 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10969 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
10970 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10971 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10973 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10975 <p>Thank you for your reply.
</p>
10977 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10978 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10979 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10980 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10981 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10982 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10983 their further reference.
</p>
10985 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10986 standing on our website according to each program. Due to the large
10987 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10988 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10989 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
10991 <p>Kind regards,
</p>
10994 <br>Manager, Global Licensing
10998 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10999 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
11000 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
11001 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
11002 og lokalisere en kopi fra
2007 av
11003 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
11004 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
11005 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
11006 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
11008 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
11011 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
11012 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
11013 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
11014 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
11015 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
11021 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11026 <div class=
"padding"></div>
11028 <div class=
"entry">
11029 <div class=
"title">
11030 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
11036 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
11037 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
11038 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
11039 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
11040 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
11041 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
11043 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
11044 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
11045 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
11048 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
11049 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
11050 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
11051 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
11052 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
11053 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
11054 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
11055 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
11056 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
11057 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
11058 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
11061 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
11062 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
11063 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
11064 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
11065 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
11067 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
11070 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11071 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
11073 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11074 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
11075 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
11076 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
11080 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11081 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
11085 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
11086 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
11087 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
11088 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
11091 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
11093 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11094 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
11096 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11097 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
11098 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
11099 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
11100 leveringfrekvens?
</p>
11103 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11104 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
11108 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
11109 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
11110 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
11111 leveringsfrekvens.
</p>
11114 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
11116 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11117 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
11119 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11120 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
11121 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
11122 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
11123 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
11127 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11128 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
11130 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
11131 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
11132 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
11135 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
11138 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11139 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
11143 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
11144 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
11145 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
11146 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
11147 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
11148 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
11149 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
11150 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
11151 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
11152 plass de manglende journalene.
</p>
11157 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
11159 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11160 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
11162 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11163 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11164 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
11165 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
11166 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
11170 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11171 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
11175 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
11176 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
11179 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
11181 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
11182 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
11185 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11186 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11187 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
11188 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
11189 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
11190 leveringfrekvens?
</p>
11194 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
11195 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
11197 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
11199 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
11201 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
11202 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
11203 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
11205 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
11206 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
11207 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
11208 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
11209 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
11211 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
11214 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
11215 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
11216 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
11217 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
11223 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11228 <div class=
"padding"></div>
11230 <div class=
"entry">
11231 <div class=
"title">
11232 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
11238 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
11239 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
11240 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
11243 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
11244 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
11245 <br>To: Petter Reinholdtsen
11246 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
11247 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
11248 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
11250 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
11251 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
11252 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
11254 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
11255 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
11256 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
11257 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
11258 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
11259 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
11260 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
11263 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
11264 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
11265 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
11266 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
11270 <p>Arve Lindboe
</p>
11273 <br>Medietilsynet
</p>
11276 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
11277 krypteringen av Frikanalen.
</p>
11283 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11288 <div class=
"padding"></div>
11290 <div class=
"entry">
11291 <div class=
"title">
11292 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
11298 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
11299 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
11300 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
11301 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
11302 forteller historien:
</p>
11306 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
11307 sjokoladepåstander
</a></li>
11309 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
11310 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
11312 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
11313 det helse i hver bit?
</a></li>
11315 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
11316 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
11320 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
11321 Streisand-effekten
</p>
11327 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
11332 <div class=
"padding"></div>
11334 <div class=
"entry">
11335 <div class=
"title">
11336 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
11342 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
11343 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
11344 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
11345 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
11346 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
11348 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
11350 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
11351 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
11352 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
11356 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
11357 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
11358 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
11359 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
11362 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
11363 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
11364 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
11365 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
11366 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
11367 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
11368 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
11369 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
11371 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
11372 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
11373 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
11374 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
11375 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
11376 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
11377 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
11378 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
11379 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
11380 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
11381 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
11387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
11392 <div class=
"padding"></div>
11394 <div class=
"entry">
11395 <div class=
"title">
11396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
11402 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
11403 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
11404 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
11405 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
11406 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
11407 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
11409 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
11410 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
11411 som er basert på Silverlight.
</p>
11413 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
11414 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
11415 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
11416 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
11417 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
11418 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
11419 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
11420 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
11421 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
11426 <p>From: Petter Reinholdtsen
11427 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
11428 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
11429 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
11430 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
11432 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
11433 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
11434 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
11435 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
11436 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
11439 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
11442 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
11443 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
11444 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
11445 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
11446 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
11447 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
11448 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
11449 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
11450 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
11451 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
11452 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
11453 vil gjelde fram til midten av
2010.
11456 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
11457 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
11458 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
11459 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
11460 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
11464 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11467 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
11468 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
11471 <p>From: post (at) rikstv.no
11472 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11473 <br>To: Petter Reinholdtsen
11474 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
11476 <p>Takk for din henvendelse
</p>
11478 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
11479 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
11480 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
11481 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
11483 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
11484 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11485 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11486 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
11488 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11489 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
11491 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
11493 <p>Ha en fin dag.
</p>
11495 <p>Med vennlig hilsen
11496 <br>Thomas Eikeland
11499 <br>Telefonnummer:
09595
11500 <br>www.rikstv.no
</p>
11503 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
11504 fulgte opp med en ny epost:
</p>
11507 <p>From: Petter Reinholdtsen
11508 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11509 <br>To: post (at) rikstv.no
11510 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
11512 <p>[Thomas Eikeland]
11513 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
11515 <p>Takk for svaret.
</p>
11517 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
11518 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
11519 <br>> i sin helhet på denne lenken:
11520 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
11521 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
11523 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
11524 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
11528 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
11529 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
11530 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
11534 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
11535 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11536 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11537 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
11539 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11540 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
11542 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
11543 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
11548 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11551 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
11554 <p>From: Arthur Garnes
11555 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
11556 <br>To: Petter Reinholdtsen
11557 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
11561 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
11562 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
11564 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
11565 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
11566 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
11567 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
11568 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
11569 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
11570 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
11571 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
11574 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
11577 <p>Med vennlig hilsen
11579 <br>Product Manager
</p>
11581 <p>Mobil: +
47 98234224
11582 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
11584 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
11585 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
11587 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
11589 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
11590 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
11591 it contains is confidential and intended only for the right
11595 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
11602 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11607 <div class=
"padding"></div>
11609 <div class=
"entry">
11610 <div class=
"title">
11611 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
11617 <p>Tidligere leder av
11618 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
11619 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
11621 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
11622 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
11623 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
11624 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
11625 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
11626 noen måneder etter at
11627 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
11628 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
11630 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11632 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
11633 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
11634 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
11635 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
11636 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
11637 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
11639 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11641 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
11642 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
11643 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
11644 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
11645 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
11646 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
11647 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
11648 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
11649 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
11650 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
11651 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
11652 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
11653 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
11654 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
11655 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
11658 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11660 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
11661 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
11662 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
11663 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
11664 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
11665 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
11666 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
11667 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
11668 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
11669 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
11671 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11673 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
11674 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
11675 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
11676 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
11678 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11680 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
11681 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
11682 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
11683 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
11684 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
11685 flere år finansiert et prosjekt som heter
11686 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
11687 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
11688 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
11690 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11691 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11693 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
11694 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
11695 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
11696 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
11697 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
11698 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
11699 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
11700 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
11706 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11711 <div class=
"padding"></div>
11713 <div class=
"entry">
11714 <div class=
"title">
11715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
11721 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
11722 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
11723 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
11724 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
11725 for hele teksten.
</p>
11727 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
11730 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
11732 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
11733 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
11734 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
11735 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
11736 hele offentlig sektor i
11737 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
11738 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
11739 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
11740 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
11741 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
11742 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
11744 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
11745 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
11746 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
11747 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
11748 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
11749 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
11750 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
11751 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
11752 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
11753 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
11754 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
11755 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
11756 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
11759 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
11760 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
11762 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
11763 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
11764 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
11765 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
11766 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
11767 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
11768 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
11769 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
11770 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
11773 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
11774 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
11775 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
11776 høringsuttalelser til høringen.
</p>
11778 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
11779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
11780 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
11781 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
11788 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
11793 <div class=
"padding"></div>
11795 <div class=
"entry">
11796 <div class=
"title">
11797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
11803 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
11804 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
11806 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
11807 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
11808 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
11812 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
11813 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
11814 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
11815 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
11816 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
11818 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11819 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11820 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
11821 vår avtale med Smartcom.
</p>
11823 <p>Vennlig hilsen
</p>
11825 <p>Mette Haga Nielsen
11826 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
11828 <p>Departementenes servicesenter
</p>
11830 <p>Informasjonsforvaltning
11832 <p>Mobil
93 09 83 51
11833 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
11836 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11837 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11838 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11839 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11840 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
11842 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11843 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11844 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11845 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11846 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
11852 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11857 <div class=
"padding"></div>
11859 <div class=
"entry">
11860 <div class=
"title">
11861 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
11868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11869 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
11870 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
11871 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11872 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11873 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11874 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11875 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11876 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11877 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11878 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11879 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
11880 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11881 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11882 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11883 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11884 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11885 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11886 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
11888 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11889 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11893 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
11894 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11895 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11896 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11898 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11901 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
11902 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
11903 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11904 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
11906 <p>The postal address is
</p>
11910 <br>Postbox
8500, Majorstuen
11915 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
11917 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11918 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
11922 <br>Petter Reinholdtsen
11925 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
11928 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
11929 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11930 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11931 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11932 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11934 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11936 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11937 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
11939 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
11940 technology in your message below, as this technology is commonly used
11941 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11942 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11945 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11946 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
11947 party offering such end products and video to End Users concludes the
11948 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11949 associated with the end products/video they offer.
</p>
11951 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11952 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11953 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11954 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11955 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11956 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11957 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
11959 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11960 License for your review. You should receive the License document
11961 within the next few days.
</p>
11963 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11964 can be found under the "Licensees" header within the respective
11965 portion of our website. For example, you may find our list of
11966 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11968 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
11970 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11971 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11972 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11975 <p>Best regards,
</p>
11979 <p>Ryan M. Rodriguez
11980 <br>Licensing Associate
11982 <br>5425 Wisconsin Avenue
11984 <br>Chevy Chase, MD
20815
11986 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
11987 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11988 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
11992 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11993 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11994 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
11998 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11999 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
12000 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
12001 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
12002 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
12004 <p>[Ryan Rodriguez]
12005 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
12007 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
12009 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
12010 <br>> License for your review. You should receive the License document
12011 <br>> within the next few days.
</p>
12013 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
12014 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
12015 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
12016 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
12017 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
12019 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
12020 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
12021 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
12022 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
12023 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
12025 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
12029 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
12032 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
12033 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
12034 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
12035 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
12036 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
12037 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
12038 min epost tidsnok.
</p>
12042 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
12043 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
12044 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
12045 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
12047 <p>Thank you for your message.
</p>
12049 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
12050 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
12051 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
12054 <p>Best regards,
</p>
12058 <p>Ryan M. Rodriguez
12059 <br>Licensing Associate
12064 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
12065 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
12066 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
12072 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
12077 <div class=
"padding"></div>
12079 <div class=
"entry">
12080 <div class=
"title">
12081 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
12088 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
12089 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
12090 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
12091 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
12092 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
12093 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
12094 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
12095 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
12096 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
12097 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
12098 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
12099 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
12100 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
12101 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
12102 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
12103 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
12106 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
12107 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
12108 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
12109 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
12110 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
12111 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
12112 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
12113 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
12114 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
12115 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
12116 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
12117 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
12118 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
12119 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
12120 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
12121 stor grad ikke skjer.
</p>
12123 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
12124 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
12125 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
12126 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
12127 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
12128 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
12129 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
12130 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
12131 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
12132 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
12133 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
12134 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
12135 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
12136 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
12137 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
12138 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
12139 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
12140 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
12141 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
12143 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
12144 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
12145 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
12146 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
12147 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
12148 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
12149 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
12150 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
12152 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
12153 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
12154 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
12155 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
12156 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
12157 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
12158 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
12159 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
12160 trengs det programører. :)
</p>
12162 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
12163 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
12164 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
12165 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
12166 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
12172 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12177 <div class=
"padding"></div>
12179 <div class=
"entry">
12180 <div class=
"title">
12181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
12187 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
12188 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
12189 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
12190 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
12191 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
12195 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
12196 avtaler
</strong></p>
12198 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
12199 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
12200 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
12203 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
12204 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
12205 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
12206 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
12207 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
12210 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
12211 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
12212 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
12213 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
12214 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
12215 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
12216 til dato, partar eller liknande.»
</p>
12218 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
12219 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
12221 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
12222 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
12223 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
12224 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
12226 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
12228 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
12229 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
12230 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
12231 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
12232 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
12233 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
12234 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
12235 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
12236 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
12237 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
12239 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
12240 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
12241 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
12242 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
12243 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
12244 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
12245 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
12246 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
12247 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
12249 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
12250 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
12251 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
12252 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
12254 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
12255 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
12256 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
12257 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
12258 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
12260 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
12261 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
12262 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
12263 for inneværende og forrige måned ligger ute på
12264 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
12265 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
12268 <br>Dokumentarkivet i NRK
12269 <br>v/ Elin Brandsrud
12270 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
12271 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
12272 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
12277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
12278 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
12279 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
12280 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
12281 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
12282 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
12283 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
12284 MPEG-LA eller ikke...
</p>
12286 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
12287 sendte meg til postjournalen for
12288 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
12290 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
12291 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
12292 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
12293 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
12294 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
12295 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
12296 Sourcing Service, også omtalt på
12297 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
12299 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
12300 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
12303 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
12305 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
12306 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
12308 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
12309 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
12310 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
12311 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
12312 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
12318 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
12323 <div class=
"padding"></div>
12325 <div class=
"entry">
12326 <div class=
"title">
12327 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
12333 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
12334 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
12335 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
12336 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
12337 De siste dagene har
12338 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
12340 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
12341 Utenriks
</a> (
11. juni),
12342 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
12343 Reise
</a> (
22. juni),
12344 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
12346 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
12347 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
12348 en kopi av den Østeriske
12349 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
12350 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
12351 Hong Kong (i følge VG). Til og med
12352 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
12353 har hatt en sak i dag i tillegg til en
12354 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
12355 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
12357 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
12358 Norges del er hus i en by beskyttet i
12359 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
12360 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
12361 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
12362 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
12363 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
12366 <p>Hallstatt står på
12367 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
12368 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
12369 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
12370 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
12371 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
12378 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12383 <div class=
"padding"></div>
12385 <div class=
"entry">
12386 <div class=
"title">
12387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
12393 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
12394 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
12395 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
12396 fri og åpen standard
</a> i henhold til
12397 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
12398 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
12399 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
12400 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
12401 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
12402 nødvendig, så har store aktører som
12403 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
12404 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
12405 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
12406 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
12407 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
12408 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
12409 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
12410 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
12411 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
12415 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
12416 <br>From: Petter Reinholdtsen
12417 <br>To: postmottak@dss.dep.no
12418 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
12420 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
12421 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
12422 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
12423 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
12425 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
12426 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
12427 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
12428 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
12429 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
12430 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
12431 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
12433 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
12434 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
12435 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
12437 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
12438 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
12443 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
12444 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
12445 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
12446 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
12447 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
12448 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
12449 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
12450 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
12451 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
12452 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
12453 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
12457 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
12458 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
12460 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
12461 følgende klausul i følge
<URL:
12462 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
12467 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
12468 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
12469 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
12470 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
12471 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
12472 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
12473 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
12474 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
12475 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
12476 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
12477 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
12480 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
12481 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
12482 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
12483 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
12485 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
12486 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
12487 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
12490 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
12497 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
12502 <div class=
"padding"></div>
12504 <div class=
"entry">
12505 <div class=
"title">
12506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
12512 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
12513 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
12514 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
12515 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
12516 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
12517 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
12518 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
12519 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
12520 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
12521 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
12522 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
12523 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
12524 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
12525 artikkel om at selgerne av
12526 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
12527 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
12528 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
12529 utenlandske selgere
</a>.
</p>
12531 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
12532 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
12533 referanser om temaet, fant jeg et
12534 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
12535 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
12536 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
12537 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
12538 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
12539 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
12540 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
12541 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
12542 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
12543 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
12544 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
12545 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
12546 Norge ekskluderes.
</p>
12548 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
12549 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
12550 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
12551 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
12552 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
12558 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12563 <div class=
"padding"></div>
12565 <div class=
"entry">
12566 <div class=
"title">
12567 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
12573 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
12574 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
12575 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
12576 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
12577 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
12579 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
12580 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
12581 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
12582 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
12583 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
12584 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
12585 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
12586 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
12588 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
12589 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
12590 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
12591 Doffin
</a> følgende:
</p>
12595 <p>Opphavsrett mv
</p>
12597 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
12598 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
12599 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
12600 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
12601 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
12605 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
12606 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
12607 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
12608 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
12609 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
12610 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
12611 informasjonen allerede er publisert.
</p>
12617 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
12622 <div class=
"padding"></div>
12624 <div class=
"entry">
12625 <div class=
"title">
12626 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
12632 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
12633 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
12634 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
12635 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
12636 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
12637 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
12640 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
12641 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
12642 opp
</a> ved hjelp av
12643 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
12644 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
12645 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
12647 <p><table border=
"1">
12648 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
12649 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
12650 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
12651 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
12652 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
12653 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
12654 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
12655 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
12656 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
12657 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
12658 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
12659 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
12662 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
12663 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
12664 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
12665 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
12666 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
12667 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
12669 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
12670 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
12672 <p><table border=
"1">
12674 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
12675 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
12676 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
12677 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
12678 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
12679 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
12680 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
12681 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12682 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
12683 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12684 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12685 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12686 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12687 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12688 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12692 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
12693 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
12694 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
12695 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
12697 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
12698 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
12699 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
12700 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
12706 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
12711 <div class=
"padding"></div>
12713 <div class=
"entry">
12714 <div class=
"title">
12715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
12721 <p>Jeg oppdaget nylig en
12722 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
12723 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
12724 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
12725 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
12726 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
12730 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
12731 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
12733 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
12734 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
12735 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
12736 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
12737 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
12738 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
12739 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
12740 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
12741 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
12742 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
12743 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
12744 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
12745 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
12746 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
12747 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
12748 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
12749 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
12750 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
12751 forvaltningslovens krav.
</p>
12753 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
12754 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
12755 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
12756 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
12757 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
12759 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
12763 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
12764 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
12770 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12775 <div class=
"padding"></div>
12777 <div class=
"entry">
12778 <div class=
"title">
12779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
12785 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
12786 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
12787 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
12788 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
12789 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
12790 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
12791 som PDF</a> fra DIFI).</p>
12793 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
12794 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
12795 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
12796 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
12797 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
12798 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
12799 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
12802 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
12803 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
12804 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
12805 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
12806 informasjon på som åpne data. Jeg har
12807 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
12808 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
12810 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
12811 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
12812 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
12813 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
12814 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
12815 med får en kopi.</p>
12821 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
12826 <div class="padding
"></div>
12828 <div class="entry
">
12829 <div class="title
">
12830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12836 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12837 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12838 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12839 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12840 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12841 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12846 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12848 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12849 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
12850 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12851 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12852 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12853 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12854 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12855 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12856 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12857 området 10-35, og jeg har startet på
12858 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
12859 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12861 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12863 <dd>I fjor lanserte
12864 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
12865 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12866 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12867 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12868 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12869 kan hentes ut ved hjelp av et
12870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12871 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12872 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12873 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12877 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12879 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12880 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12881 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12882 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12883 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12884 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12886 <dt>bensinpris.net</dt>
12888 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12889 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12890 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12891 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12896 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12897 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12898 inn driftstoffpriser hver måned og
12899 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12900 PDF-format</a>.</p>
12902 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12903 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12904 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12905 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12906 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12907 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12908 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12909 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12910 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12911 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12912 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12913 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12919 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12920 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12921 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12922 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12923 <th>Publisert alle priser</th>
12924 <th>Publisert database</th>
12925 <th>Lands-dekkende</th>
12940 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12951 <td>drivstoffpriser.no</td>
12962 <td>bensinpris.net</td>
12974 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12975 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12976 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12977 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12978 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12979 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12980 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12982 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12983 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12984 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12985 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12991 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12996 <div class="padding
"></div>
12998 <div class="entry
">
12999 <div class="title
">
13000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
13006 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
13007 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
13008 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
13009 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
13010 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
13011 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
13012 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
13013 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
13014 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
13015 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
13016 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
13017 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
13018 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
13019 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
13021 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
13022 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
13023 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
13024 bensinprisene i Norge
13025 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
13026 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
13027 bensinstasjoner.</p>
13029 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
13030 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
13031 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
13032 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
13033 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
13034 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
13035 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
13036 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
13037 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
13043 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
13048 <div class="padding
"></div>
13050 <div class="entry
">
13051 <div class="title
">
13052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
13058 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
13059 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
13060 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
13061 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
13062 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
13063 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
13064 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
13065 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
13066 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
13067 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
13068 API-dokumentasjon.</p>
13070 <p>Utrolig nok er det i følge
13071 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
13073 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
13074 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
13075 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
13076 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
13077 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
13078 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
13079 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
13080 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
13081 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
13083 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
13084 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
13085 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
13086 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
13087 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
13088 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
13089 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
13091 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
13093 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
13095 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
13096 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
13097 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
13098 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
13099 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
13100 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
13101 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
13102 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
13103 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
13105 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
13107 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
13109 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
13110 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
13111 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
13112 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
13113 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
13114 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
13117 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
13118 <STASJONSDATABASE
>
13120 <NAME
></NAME
>
13121 <ADDRESS
></ADDRESS
>
13122 <ID
>0</ID
>
13123 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
13124 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
13125 <COMPANY
></COMPANY
>
13128 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
13129 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
13130 <ID
>1</ID
>
13131 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
13132 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
13133 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
13137 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
13138 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
13139 <ID
>1822</ID
>
13140 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
13141 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
13142 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
13144 </STASJONSDATABASE
>
13147 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
13149 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
13151 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
13152 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
13153 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
13154 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
13155 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
13156 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
13157 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
13158 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
13160 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
13162 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
13164 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
13165 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
13166 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
13167 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
13168 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
13169 det skal hentes ut informasjon.
</p>
13171 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
13172 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
13173 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
13176 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
13177 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
13178 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
13179 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
13180 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
13181 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
13182 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
13183 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
13184 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
13185 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
13186 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
13187 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
13188 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
13189 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
13192 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
13193 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
13196 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
13198 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
13200 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
13201 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
13202 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
13203 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
13205 <p><b>AllePriser
</b></p>
13207 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
13209 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
13210 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
13211 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
13212 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
13213 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
13219 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13224 <div class=
"padding"></div>
13226 <div class=
"entry">
13227 <div class=
"title">
13228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
13234 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
13235 standardkatalog v3.1 blitt
13236 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
13237 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
13238 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
13239 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
13241 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
13242 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
13243 med sin blinde kone blant annet
13244 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
13245 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
13247 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
13248 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
13252 <p>Bruk av fri programvare
13254 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
13255 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
13256 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
13257 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
13258 universelt utformet."
</p>
13260 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
13261 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
13262 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
13263 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
13264 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
13265 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
13267 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
13268 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
13269 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
13270 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
13271 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
13272 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
13273 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
13274 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
13275 programvareleverandør/produsent.
</p>
13277 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
13278 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
13279 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
13281 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
13282 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
13283 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
13284 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
13285 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
13286 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
13287 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
13291 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
13292 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
13293 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
13294 fungerer fint også for blinde.
</p>
13296 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
13297 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
13298 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
13299 utmerket for blinde.</p>
13305 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
13310 <div class="padding
"></div>
13312 <div class="entry
">
13313 <div class="title
">
13314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
13320 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
13321 musiker og mannen bak
13322 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
13324 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
13325 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
13326 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
13327 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
13328 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
13329 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
13331 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13333 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
13334 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
13335 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
13336 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
13337 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
13338 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
13339 musikkundervisning.</p>
13341 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
13342 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
13344 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
13345 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
13346 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
13347 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
13348 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
13349 dette operativsystemet.</p>
13351 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13353 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
13354 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
13355 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
13356 Skolelinuxprosjektet.</p>
13358 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13360 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
13361 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
13362 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
13363 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
13364 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
13366 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13368 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
13369 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
13370 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
13372 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
13373 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
13374 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
13375 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
13376 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
13377 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
13378 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
13379 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
13380 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
13381 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
13382 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
13383 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
13385 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
13386 fullført en ønsket oppgave.</p>
13390 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
13391 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
13392 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
13393 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
13394 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
13395 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
13397 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
13398 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
13399 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
13401 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
13402 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
13403 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
13405 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
13406 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
13407 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
13408 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
13409 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
13410 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
13411 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
13412 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
13414 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13416 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
13417 k3b, openttd og libreoffice.
13419 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13420 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13422 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
13423 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
13424 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
13431 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
13436 <div class="padding
"></div>
13438 <div class="entry
">
13439 <div class="title
">
13440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
13446 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
13447 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
13448 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
13449 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
13450 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
13451 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
13452 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
13453 = uinteressant"
</a>.
</p>
13455 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
13456 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
13457 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
13458 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
13459 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
13461 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
13462 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
13463 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
13464 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
13465 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
13466 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
13467 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
13468 har i dag fokus på Linux.
</p>
13474 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13479 <div class=
"padding"></div>
13481 <div class=
"entry">
13482 <div class=
"title">
13483 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
13489 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
13490 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
13491 jeg hadde noen kommentarer til
13492 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
13493 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
13494 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
13496 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
13497 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
13500 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
13502 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
13503 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
13504 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
13505 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
13506 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
13508 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
13509 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
13510 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
13511 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
13512 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
13513 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
13514 tillatelse fra det offentlige.
</p>
13516 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
13517 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
13518 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
13519 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
13520 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
13521 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
13522 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
13523 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
13524 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
13531 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13536 <div class=
"padding"></div>
13538 <div class=
"entry">
13539 <div class=
"title">
13540 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
13546 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
13547 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
13548 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
13549 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
13550 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
13551 høringen. Anbefaler alle å lese våre
13552 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
13553 sider med innspill
</a>.
</p>
13559 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
13564 <div class=
"padding"></div>
13566 <div class=
"entry">
13567 <div class=
"title">
13568 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
13575 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
13576 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
13577 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
13578 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
13579 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
13580 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
13582 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
13583 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
13584 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
13585 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
13586 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
13587 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
13591 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
13592 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
13593 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
13594 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
13595 til å ta en sniktitt.
</p>
13601 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
13606 <div class=
"padding"></div>
13608 <div class=
"entry">
13609 <div class=
"title">
13610 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
13616 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
13617 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
13618 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
13619 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
13620 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
13624 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
13625 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
13626 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
13627 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
13628 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
13629 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
13630 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
13632 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
13633 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
13634 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
13635 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
13636 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
13640 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
13641 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
13644 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
13645 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
13646 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
13647 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
13648 dialog med informantene.
</p>
13650 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
13651 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
13652 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
13653 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
13654 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
13655 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
13656 OpenOffice.org.
</p>
13658 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
13659 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
13660 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
13661 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
13662 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
13663 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
13664 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
13665 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
13666 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
13667 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
13670 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
13671 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
13672 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
13673 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
13674 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
13675 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
13676 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
13677 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
13678 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
13681 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
13682 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
13683 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
13691 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13696 <div class=
"padding"></div>
13698 <div class=
"entry">
13699 <div class=
"title">
13700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
13706 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
13707 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
13708 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
13709 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
13710 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
13716 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13721 <div class=
"padding"></div>
13723 <div class=
"entry">
13724 <div class=
"title">
13725 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
13731 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
13732 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
13733 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
13734 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
13735 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
13736 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
13737 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
13738 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
13739 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
13740 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
13741 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
13742 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
13744 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
13751 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13756 <div class=
"padding"></div>
13758 <div class=
"entry">
13759 <div class=
"title">
13760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
13766 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
13767 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
13768 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
13770 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
13771 landsgjennomsnittet
</strong></p>
13773 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
13775 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
13776 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
13777 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
13778 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
13779 dårligere enn snittet i landet.
</p>
13781 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
13782 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
13783 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
13786 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
13787 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
13788 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
13789 pengene."</blockquote></p>
13791 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
13792 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
13793 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
13794 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13795 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
13796 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13797 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
13798 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
13800 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
13802 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13803 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13804 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13805 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
13806 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13807 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13808 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13809 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
13811 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13812 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13813 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
13814 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
13815 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13816 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13817 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13818 Norge og verden.
</p>
13820 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
13822 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13823 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
13825 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
13829 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
13831 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13832 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
13834 <p><strong>Referanser
</strong></p>
13838 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
13839 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
13840 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
13841 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
13842 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
13843 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
13844 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
13852 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13857 <div class=
"padding"></div>
13859 <div class=
"entry">
13860 <div class=
"title">
13861 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
13867 <p>I serien med intervjuer av folk i
13868 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
13869 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13870 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
13872 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13874 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13875 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
13876 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13877 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
13879 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13880 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13881 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13882 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13883 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13884 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
13885 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13886 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
13888 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13889 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13891 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13892 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13893 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13894 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13895 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13896 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13897 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13898 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13899 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
13900 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13901 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13902 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13903 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13904 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13905 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13906 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13907 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13908 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13909 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13910 logistikkproblemer.
</p>
13912 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13914 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13915 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13916 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13917 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13918 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13919 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13920 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13921 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13922 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13923 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13924 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13925 samarbeid med andre.
13927 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13928 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13929 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13931 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13933 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13934 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13935 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13936 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13937 dette for enhver pris.
</p>
13939 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13940 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13941 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13942 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13943 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13944 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13945 sliter med uansett OS.
</p>
13947 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13948 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13949 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13950 skrivere og annen daglig drift.
</p>
13952 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13953 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13954 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13955 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13956 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13957 mer som krydder å regne.
</p>
13959 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13960 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13961 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13962 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13963 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13964 en jungel å bevege seg i.
</p>
13966 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13967 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
13968 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13969 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13970 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13971 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13972 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13973 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13974 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13975 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
13977 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13979 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13980 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13981 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13982 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13983 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13984 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13985 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13986 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13987 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13988 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13989 Bill G sine produkter.
13991 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13992 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13994 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13995 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13996 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13997 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13998 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13999 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
14000 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
14001 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
14002 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
14008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14013 <div class=
"padding"></div>
14015 <div class=
"entry">
14016 <div class=
"title">
14017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
14023 <p>Næringsminister Trond Giske er av
14024 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
14025 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
14028 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
14032 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
14033 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
14034 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
14035 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
14036 men raskere hester.
</p>
14039 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
14040 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
14041 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
14042 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
14043 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
14044 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
14045 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
14047 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
14048 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
14049 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
14055 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14060 <div class=
"padding"></div>
14062 <div class=
"entry">
14063 <div class=
"title">
14064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
14070 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
14071 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
14073 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
14074 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
14075 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
14076 for diskusjonen har vært undersøkelsen
14077 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
14078 2011</a>, som bruker informasjon fra
14079 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
14080 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
14081 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
14082 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
14083 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
14084 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
14085 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
14087 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
14088 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
14089 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
14090 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
14091 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
14093 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
14094 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
14095 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
14096 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
14097 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
14098 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
14099 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
14100 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
14102 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
14103 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
14104 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
14106 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
14107 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
14108 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
14109 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
14111 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
14112 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
14118 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14123 <div class=
"padding"></div>
14125 <div class=
"entry">
14126 <div class=
"title">
14127 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
14133 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
14134 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
14135 er tilgjengelige allerede og
14136 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
14137 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
14138 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
14139 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
14140 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
14141 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
14148 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14153 <div class=
"padding"></div>
14155 <div class=
"entry">
14156 <div class=
"title">
14157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
14163 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
14164 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
14165 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
14166 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
14167 styremedlem i foreningen
14168 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
14169 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
14170 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
14171 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
14172 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
14173 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
14174 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
14175 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
14176 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
14179 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14181 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
14182 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
14183 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
14184 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
14185 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
14186 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
14189 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14191 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
14192 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
14193 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
14194 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
14195 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
14196 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
14199 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14201 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
14202 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
14203 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
14204 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
14205 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
14206 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
14208 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14210 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
14211 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
14212 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
14213 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
14214 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
14215 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
14216 sette slike krav til leverandørene.
</p>
14218 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14220 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
14221 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
14222 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
14223 alle programarkivene som finnes.
</p>
14225 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14226 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14228 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
14229 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
14230 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
14231 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
14232 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
14233 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
14234 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
14235 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
14236 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
14237 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
14238 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
14239 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
14240 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
14241 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
14242 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
14243 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
14244 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
14245 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
14251 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14256 <div class=
"padding"></div>
14258 <div class=
"entry">
14259 <div class=
"title">
14260 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
14266 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
14267 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
14268 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
14269 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
14270 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
14271 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
14272 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
14273 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
14274 for folkene i Hamar kommune!
</p>
14276 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
14277 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
14279 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
14280 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
14282 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
14283 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
14284 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
14285 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
14286 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
14292 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14297 <div class=
"padding"></div>
14299 <div class=
"entry">
14300 <div class=
"title">
14301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
14307 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
14308 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
14309 overraske over at den så ut til å kjøre
14310 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
14311 Professional
</a>.
</p>
14313 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
14315 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
14316 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
14317 I følge Wikipedia og
14318 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
14319 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
14320 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
14321 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
14323 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
14324 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
14325 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
14331 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
14336 <div class=
"padding"></div>
14338 <div class=
"entry">
14339 <div class=
"title">
14340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
14346 <p>I serien med intervjuer av folk i
14347 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
14348 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
14349 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
14350 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
14352 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14354 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
14355 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
14356 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
14358 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14360 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
14361 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
14362 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
14363 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
14365 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
14366 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14368 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
14369 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
14371 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14373 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
14376 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14377 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14379 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
14380 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
14387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14392 <div class=
"padding"></div>
14394 <div class=
"entry">
14395 <div class=
"title">
14396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
14402 <p>I serien med intervjuer av folk i
14403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
14404 høre fra nyvalgt leder i foreningen
14405 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
14406 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
14408 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14410 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
14411 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
14412 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
14413 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
14414 på like vilkår. Nå er det
14415 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
14416 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
14417 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
14419 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14421 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
14422 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
14423 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
14424 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
14425 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
14426 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
14427 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
14428 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
14429 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
14431 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
14432 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
14433 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
14434 en periode på
5-
6 år.
</p>
14436 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
14437 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
14438 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
14439 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
14440 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
14441 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
14442 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
14443 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
14444 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
14445 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
14447 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14449 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
14450 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
14451 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
14452 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
14454 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
14455 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
14456 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
14457 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
14458 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
14459 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
14460 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
14461 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
14463 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
14464 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
14465 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
14466 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
14467 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
14468 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
14469 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
14470 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
14473 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14475 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
14476 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
14477 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
14478 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
14479 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
14480 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
14481 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
14484 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
14485 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
14486 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
14487 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
14488 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
14489 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
14490 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
14491 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
14493 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
14494 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
14495 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
14496 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
14497 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
14498 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
14499 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
14500 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
14502 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
14503 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
14504 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
14505 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
14506 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
14507 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
14508 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
14509 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
14510 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
14511 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
14513 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14515 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
14516 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
14517 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
14518 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
14519 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
14520 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
14522 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14523 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14525 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
14526 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
14527 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
14528 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
14529 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
14530 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
14531 støttetjenester.
</p>
14533 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
14534 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
14535 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
14536 selges til kommuner.
</p>
14542 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14547 <div class=
"padding"></div>
14549 <div class=
"entry">
14550 <div class=
"title">
14551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
14557 <p>I serien med intervjuer av folk i
14558 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
14559 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
14560 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
14563 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14565 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
14566 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
14567 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
14569 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14571 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
14572 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
14573 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
14574 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
14575 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
14578 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14580 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
14581 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
14582 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
14583 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
14584 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
14586 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14588 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
14589 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
14590 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
14591 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
14593 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14595 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
14596 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
14597 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
14598 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
14599 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
14600 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
14601 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
14602 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
14604 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14605 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14607 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
14608 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
14609 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
14610 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
14611 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
14612 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
14613 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
14614 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
14615 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
14616 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
14622 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14627 <div class=
"padding"></div>
14629 <div class=
"entry">
14630 <div class=
"title">
14631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
14637 <p>I serien med intervjuer av folk i
14638 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
14639 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
14641 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14643 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
14646 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14648 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
14649 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
14650 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
14651 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
14653 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
14654 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
14655 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
14656 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
14657 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
14658 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
14660 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14662 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
14663 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
14664 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
14665 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
14666 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
14668 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14670 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
14673 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
14674 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
14675 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
14676 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
14677 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
14678 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
14679 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
14681 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14683 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
14684 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
14685 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
14687 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
14688 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
14689 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
14690 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
14691 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
14694 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14695 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14697 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
14698 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
14699 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
14700 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
14701 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
14702 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
14705 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
14706 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
14707 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
14708 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
14715 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14720 <div class=
"padding"></div>
14722 <div class=
"entry">
14723 <div class=
"title">
14724 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
14730 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
14731 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
14732 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
14734 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
14735 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
14736 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
14737 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
14738 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
14739 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
14741 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
14742 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
14743 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
14744 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
14746 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
14747 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
14748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
14749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
14750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
14751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
14752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
14753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
14754 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
14755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
14756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
14757 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
14758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
14759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
14760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
14761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
14762 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
14763 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
14764 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
14765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
14766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
14767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
14773 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14778 <div class=
"padding"></div>
14780 <div class=
"entry">
14781 <div class=
"title">
14782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
14788 <p>I serien med intervjuer av folk i
14789 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
14790 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
14791 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
14792 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
14793 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
14795 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14797 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14798 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
14799 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14800 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
14801 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14802 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14803 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14804 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14805 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
14806 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
14808 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14810 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
14811 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14812 dette ble levert.
</p>
14814 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14816 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14817 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14818 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14819 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14820 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
14822 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14823 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14824 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14825 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14826 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14827 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14828 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
14830 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14831 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
14832 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14833 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14834 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14835 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14836 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
14838 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14839 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14840 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14841 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14842 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14843 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14844 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14845 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14846 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14847 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14850 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14851 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14852 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14855 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14856 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14857 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14858 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
14860 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14862 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14863 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14864 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14865 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14866 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14867 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
14869 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14870 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14871 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14872 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14873 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14874 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14875 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14876 på hvilket OS man bruker.
</p>
14878 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14879 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
14881 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14883 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14884 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14885 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14886 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14887 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
14889 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14890 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14892 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14893 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14894 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14895 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14896 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14897 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14898 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14905 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14910 <div class=
"padding"></div>
14912 <div class=
"entry">
14913 <div class=
"title">
14914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
14920 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14922 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
14924 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14925 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
14926 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
14928 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14930 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14931 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14932 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14933 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14934 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
14936 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14938 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14939 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14940 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14941 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14942 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
14944 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14946 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14947 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14948 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14949 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14950 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14951 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14954 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14956 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14957 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14958 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14959 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
14961 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14963 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14964 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14965 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14966 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14967 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14968 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14969 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14970 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14972 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
14974 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14975 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14976 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14977 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
14979 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14980 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14982 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14983 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
14985 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14986 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14987 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14988 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14989 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14990 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14991 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14992 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14993 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14994 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14995 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14996 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14997 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14998 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
15004 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15009 <div class=
"padding"></div>
15011 <div class=
"entry">
15012 <div class=
"title">
15013 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
15019 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
15020 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
15021 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
15022 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
15023 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
15024 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
15025 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
15026 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
15027 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
15028 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
15030 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
15031 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
15032 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
15033 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
15034 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
15037 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
15038 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
15041 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
15042 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
15043 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
15047 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15048 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
15049 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
15051 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
15052 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
15054 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
15055 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
15057 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
15058 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
15059 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
15061 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
15062 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
15064 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
15065 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
15068 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
15069 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
15071 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
15072 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
15080 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15085 <div class=
"padding"></div>
15087 <div class=
"entry">
15088 <div class=
"title">
15089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
15095 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
15096 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
15097 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
15098 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
15099 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
15101 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
15102 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
15103 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
15104 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
15105 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
15106 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
15107 episodene i en serie.
</p>
15109 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
15110 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
15111 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
15112 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
15113 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
15114 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
15115 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
15122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
15127 <div class=
"padding"></div>
15129 <div class=
"entry">
15130 <div class=
"title">
15131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
15137 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
15138 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
15139 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
15140 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
15141 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
15142 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
15143 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
15144 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
15145 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
15146 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
15148 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
15149 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
15150 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
15151 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
15152 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
15153 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
15154 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
15155 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
15156 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
15157 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
15158 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
15159 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
15161 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
15162 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
15163 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
15167 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
15168 To: kontakt@min.kommune.no
15172 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
15173 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
15174 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
15175 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
15178 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
15179 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
15180 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
15182 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
15183 andre kommuner og fiksgatami.
15184 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
15185 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
15186 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
15188 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
15189 overskriften "Min side / Selvbetjening".
15191 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
15192 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
15194 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
15195 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
15196 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
15197 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
15198 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
15199 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
15200 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
15201 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
15202 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
15203 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
15204 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
15205 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
15206 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
15207 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
15208 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
15209 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
15210 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
15211 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
15212 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
15213 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
15214 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
15215 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
15216 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
15217 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
15218 25. Nissedal kommune,
15219 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
15220 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
15221 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
15222 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
15223 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
15224 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
15225 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
15226 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
15227 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
15228 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
15229 35. Ullensvang Herad,
15230 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
15231 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
15232 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
15233 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
15234 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
15235 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
15239 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
15240 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
15241 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
15242 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
15243 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
15244 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
15245 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
15246 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
15247 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
15248 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
15254 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15259 <div class=
"padding"></div>
15261 <div class=
"entry">
15262 <div class=
"title">
15263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
15266 14th September
2011
15269 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
15270 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
15271 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
15272 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
15273 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
15274 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
15281 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
15286 <div class=
"padding"></div>
15288 <div class=
"entry">
15289 <div class=
"title">
15290 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
15293 13th September
2011
15296 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
15297 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
15298 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
15299 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
15300 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
15301 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
15302 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
15303 hemmelige valg.
</p>
15305 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
15306 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
15309 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
15310 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
15311 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
15312 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
15313 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
15314 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
15317 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
15318 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
15319 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
15320 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
15321 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
15322 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
15323 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
15324 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
15325 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
15326 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
15327 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
15328 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
15329 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
15331 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
15332 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
15335 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
15336 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
15337 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
15338 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
15340 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
15341 County, California hvordan
15342 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
15343 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
15344 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
15345 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
15346 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
15347 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
15348 programvare, og tilgjengelig fra
15349 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
15355 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
15360 <div class=
"padding"></div>
15362 <div class=
"entry">
15363 <div class=
"title">
15364 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
15370 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
15371 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15372 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15373 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15374 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
15375 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
15376 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
15379 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
15380 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
15381 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
15382 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
15384 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
15386 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
15387 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
15388 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
15392 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
15393 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
15395 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15396 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
15398 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15399 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
15401 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
15403 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
15404 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
15406 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
15407 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
15410 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
15411 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
15415 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
15416 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
15417 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
15418 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
15419 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
15425 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15430 <div class=
"padding"></div>
15432 <div class=
"entry">
15433 <div class=
"title">
15434 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
15440 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
15441 vi ble brått eier av et hus og skal
15442 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
15443 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
15444 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
15445 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
15446 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
15447 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
15448 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
15454 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15459 <div class=
"padding"></div>
15461 <div class=
"entry">
15462 <div class=
"title">
15463 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
15469 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
15470 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
15471 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
15473 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
15474 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
15475 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
15476 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
15477 nettleser over Internet. Slike valg
15478 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
15479 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
15480 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
15481 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
15483 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
15484 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
15485 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
15486 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
15487 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
15488 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
15489 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
15490 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
15491 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
15492 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
15493 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
15494 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
15495 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
15496 kunde/husstand.
</p>
15498 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
15499 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
15500 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
15501 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
15502 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
15503 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
15504 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
15505 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
15506 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
15507 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
15508 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
15509 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
15511 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
15512 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
15513 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
15514 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
15515 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
15516 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
15517 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
15518 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
15519 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
15520 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
15521 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
15522 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
15523 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
15524 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
15525 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
15526 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
15532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
15537 <div class=
"padding"></div>
15539 <div class=
"entry">
15540 <div class=
"title">
15541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
15548 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
15549 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
15550 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
15551 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
15552 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
15553 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
15554 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
15555 en befinner seg.
</p>
15557 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
15559 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
15560 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
15566 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
15571 <div class=
"padding"></div>
15573 <div class=
"entry">
15574 <div class=
"title">
15575 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
15581 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
15582 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
15583 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
15584 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
15585 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
15586 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
15587 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
15588 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
15589 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
15590 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
15592 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
15593 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
15594 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
15595 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
15596 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
15602 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15607 <div class=
"padding"></div>
15609 <div class=
"entry">
15610 <div class=
"title">
15611 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
15617 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
15618 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
15619 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
15620 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
15621 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
15622 registrerer at det i Danmark
15623 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
15624 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
15625 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
15626 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
15627 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
15630 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
15631 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
15632 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
15633 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
15634 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
15635 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
15636 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
15637 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
15638 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
15639 og bør aldri glemmes.
</p>
15645 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15650 <div class=
"padding"></div>
15652 <div class=
"entry">
15653 <div class=
"title">
15654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
15660 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
15661 personer er en tidligere styreleder i
15662 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
15664 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15666 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15668 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
15669 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
15670 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
15671 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
15674 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15676 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
15677 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
15678 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
15680 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15682 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
15683 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
15684 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
15685 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
15686 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
15687 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
15689 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15691 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
15692 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
15693 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
15696 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
15697 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
15698 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
15699 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
15702 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
15703 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
15704 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
15705 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
15706 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
15707 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
15708 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
15710 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
15711 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
15712 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
15713 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
15714 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
15715 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
15716 utfordring også for andre plattformer.
</p>
15718 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
15719 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
15720 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
15721 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
15722 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
15723 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
15724 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
15725 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
15726 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
15727 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
15728 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
15729 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
15730 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
15731 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
15732 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
15733 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
15735 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15737 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
15738 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
15739 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
15740 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
15741 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
15742 Kontact, Kopete, Amarok,
15743 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
15744 rsync, backuppc m.m.
</p>
15746 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15747 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15749 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
15751 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
15752 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
15753 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
15754 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
15755 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
15756 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
15758 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
15759 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
15760 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
15762 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
15763 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
15764 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
15765 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
15766 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
15767 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
15768 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
15769 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
15770 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
15771 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
15772 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
15773 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
15780 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15785 <div class=
"padding"></div>
15787 <div class=
"entry">
15788 <div class=
"title">
15789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
15795 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15796 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15797 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15798 jeg kjenner har klart seg.
</p>
15800 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15801 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15802 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15803 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
15804 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15805 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15806 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15807 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15808 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15809 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15812 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15813 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15814 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15815 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15816 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15817 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15818 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15819 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15820 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15821 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
15827 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15832 <div class=
"padding"></div>
15834 <div class=
"entry">
15835 <div class=
"title">
15836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
15842 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15843 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15844 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15845 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15846 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15847 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15848 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15849 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15850 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
15856 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15861 <div class=
"padding"></div>
15863 <div class=
"entry">
15864 <div class=
"title">
15865 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
15871 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15872 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15875 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15876 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
15877 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15878 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
15880 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15881 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15882 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15883 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15884 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15885 datasettene kan brukes.
</p>
15887 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15888 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15889 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15890 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15891 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15892 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15893 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15894 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15895 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15896 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15897 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15898 men har ikke funnet tid til det.
</p>
15900 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15901 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15902 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15903 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15904 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
15910 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15915 <div class=
"padding"></div>
15917 <div class=
"entry">
15918 <div class=
"title">
15919 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
15925 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15926 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
15927 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15928 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15929 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15930 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15933 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15934 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15935 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15936 å gjøre et geometrisk søk.
15938 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15939 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
15941 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15942 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
15945 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15946 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
15948 </pre></blockquote>
15950 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15951 eiendom basert på koordinat:
</p>
15954 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15955 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
15957 </pre></blockquote>
15959 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15960 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15961 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15962 en HTML-side med informasjon:
</p>
15965 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
15966 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
15967 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
15969 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
15971 </pre></blockquote>
15973 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15974 dokumentert og tilgjengelig på
15975 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15976 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15977 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15978 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
15981 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
15982 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15985 </pre></blockquote>
15987 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15988 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15989 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15990 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15991 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15992 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15993 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15994 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15997 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15998 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15999 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
16002 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
16005 </pre></blockquote>
16007 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
16008 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
16009 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
16010 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
16017 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16022 <div class=
"padding"></div>
16024 <div class=
"entry">
16025 <div class=
"title">
16026 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
16032 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
16033 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
16034 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
16035 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
16036 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
16037 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
16038 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
16039 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
16040 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
16041 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
16042 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
16043 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
16044 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
16047 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
16048 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
16049 offentlige bør skrinlegges.
</p>
16055 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16060 <div class=
"padding"></div>
16062 <div class=
"entry">
16063 <div class=
"title">
16064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
16070 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
16071 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
16072 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
16073 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
16074 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
16075 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
16076 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
16077 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
16078 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
16079 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
16080 med FiksGataMi.
</p>
16082 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
16083 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
16084 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
16085 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
16086 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
16087 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
16088 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
16089 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
16091 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
16092 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
16094 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
16095 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
16096 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
16097 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
16098 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
16099 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
16100 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
16101 relevant informasjon er
16102 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
16103 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
16104 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
16105 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
16106 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
16109 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
16110 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
16111 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
16112 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
16113 forannevnte, eller den polske
16114 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
16116 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
16117 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
16118 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
16119 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
16120 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
16126 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
16131 <div class=
"padding"></div>
16133 <div class=
"entry">
16134 <div class=
"title">
16135 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
16141 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
16142 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
16143 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
16144 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
16145 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
16146 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
16149 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
16150 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
16151 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
16152 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
16153 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
16154 ikke ble varslet.
</p>
16157 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
16158 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
16159 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
16160 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
16161 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
16162 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
16163 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
16164 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
16165 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
16166 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
16167 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
16168 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
16171 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
16172 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
16173 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
16174 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
16175 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
16176 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
16177 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
16178 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
16179 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
16180 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
16182 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
16183 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
16184 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
16185 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
16186 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
16187 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
16188 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
16189 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
16195 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16200 <div class=
"padding"></div>
16202 <div class=
"entry">
16203 <div class=
"title">
16204 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
16210 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
16211 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
16212 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
16213 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
16214 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
16218 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16219 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16220 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16221 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16222 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16223 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16224 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16225 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16226 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16227 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16228 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16229 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16230 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16231 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16232 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16233 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16234 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16235 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16236 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
16240 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
16241 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
16244 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
16245 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
16251 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16256 <div class=
"padding"></div>
16258 <div class=
"entry">
16259 <div class=
"title">
16260 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
16266 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
16267 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
16269 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
16271 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16273 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
16274 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
16275 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
16276 jeg har noe å bidra med.
</p>
16278 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16280 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
16281 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
16282 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
16283 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
16284 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
16285 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
16286 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
16287 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
16289 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16291 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
16292 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
16293 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
16294 maskinvare for god ytelse.
</p>
16296 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16298 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
16299 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
16300 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
16301 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
16302 distribusjoner i tillegg?
</p>
16304 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16306 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
16307 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
16308 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
16309 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
16310 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
16311 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
16312 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
16314 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16315 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16317 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
16318 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
16319 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
16320 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
16321 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
16322 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
16323 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
16324 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
16325 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
16326 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
16333 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16338 <div class=
"padding"></div>
16340 <div class=
"entry">
16341 <div class=
"title">
16342 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
16348 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
16349 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
16350 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
16351 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
16352 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
16353 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
16354 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
16356 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
16357 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
16358 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
16359 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
16360 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
16362 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
16364 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
16365 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
16369 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
16370 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
16371 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
16373 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
16374 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
16375 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
16376 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
16377 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
16380 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
16381 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
16383 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
16384 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
16385 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
16386 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
16388 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
16389 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
16390 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
16391 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
16394 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
16395 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
16396 som følger etter og overvåker oss.
</p>
16398 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
16399 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
16400 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
16401 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
16402 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
16403 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
16404 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
16405 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
16406 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
16408 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
16409 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
16410 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
16411 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
16415 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
16416 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
16420 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
16421 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
16422 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
16423 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
16424 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
16425 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
16426 uten offentlige debatt.
</li>
16428 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
16429 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
16430 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
16431 datalagringsarkiv.
</li>
16433 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
16434 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
16435 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
16436 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
16437 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
16439 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
16440 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
16441 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
16442 datalagringsdirektivet.
</li>
16444 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
16445 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
16446 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
16449 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
16450 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
16451 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
16452 innføre datalagringdirektivet.
</li>
16454 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
16455 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
16456 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
16457 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
16458 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
16459 snakkes om konsekvensen.
16467 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16472 <div class=
"padding"></div>
16474 <div class=
"entry">
16475 <div class=
"title">
16476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
16483 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
16484 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
16485 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
16486 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
16487 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
16488 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
16489 2005 enn i dag.
</p>
16491 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
16492 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
16493 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
16496 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
16497 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
16501 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
16502 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
16503 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
16505 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
16506 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
16507 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
16508 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
16509 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
16511 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
16512 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
16513 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
16515 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
16516 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
16517 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
16520 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
16521 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
16522 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
16525 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
16526 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
16527 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
16532 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
16533 i dag. Ta en titt på
16534 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
16535 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
16541 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16546 <div class=
"padding"></div>
16548 <div class=
"entry">
16549 <div class=
"title">
16550 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
16556 <p>Høyre har i dag annonsert at
16557 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
16558 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
16559 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
16560 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
16561 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
16562 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
16563 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
16564 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
16566 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
16567 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
16568 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
16569 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
16570 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
16571 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
16572 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
16574 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
16575 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
16576 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
16577 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
16578 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
16579 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
16580 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
16582 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
16583 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
16584 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
16585 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
16586 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
16587 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
16588 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
16590 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
16591 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
16592 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
16593 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
16594 offentlige rom.
</p>
16596 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
16597 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
16598 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
16599 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
16600 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
16601 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
16607 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16612 <div class=
"padding"></div>
16614 <div class=
"entry">
16615 <div class=
"title">
16616 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
16622 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
16623 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
16624 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
16625 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
16626 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
16627 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
16628 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
16630 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16632 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
16633 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
16634 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
16636 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16638 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
16639 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
16640 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
16641 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
16642 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
16643 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
16644 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
16647 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
16648 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
16649 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
16650 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
16651 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
16652 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
16654 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
16655 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
16657 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
16658 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
16659 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
16660 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
16661 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
16662 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
16663 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
16664 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
16665 fra ErgoGroup).
</p>
16667 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
16668 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
16669 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
16670 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
16671 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
16672 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
16673 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
16674 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
16676 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16678 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
16679 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
16680 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
16681 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
16682 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
16683 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
16684 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
16685 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
16686 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
16688 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
16689 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
16690 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
16691 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
16694 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
16695 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
16696 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
16697 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
16698 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
16699 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
16700 interessert i en liten del av den.
</p>
16702 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
16703 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
16704 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
16705 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
16706 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
16707 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
16709 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16711 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
16712 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
16713 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
16714 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
16715 f.eks. AskiRaski.
</p>
16717 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
16718 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
16719 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
16721 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16723 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
16724 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
16725 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
16726 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
16727 sluttbrukerprogrammer.
</p>
16729 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
16732 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
16733 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
16734 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
16736 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16737 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16739 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
16740 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
16741 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
16742 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
16745 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
16746 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
16747 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
16748 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
16749 Microsoft-løsning.
</p>
16751 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
16752 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
16753 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
16754 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
16755 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
16757 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
16758 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
16759 å gjøre det ;-)
</p>
16765 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16770 <div class=
"padding"></div>
16772 <div class=
"entry">
16773 <div class=
"title">
16774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
16780 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
16781 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
16782 Jeg la inn to kommentarer på
16783 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
16784 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
16788 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
16789 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
16790 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
16791 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
16792 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
16794 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16795 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16796 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16797 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16798 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16799 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16800 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16801 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16802 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16803 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16804 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
16806 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16807 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16808 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16809 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16810 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16811 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16812 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16813 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16814 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16815 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16816 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16817 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16818 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
16822 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16823 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16824 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16825 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16826 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16827 gjenbruk av offentlige data.
</p>
16833 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16838 <div class=
"padding"></div>
16840 <div class=
"entry">
16841 <div class=
"title">
16842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
16848 <p>Etter mandagens lansering av
16849 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
16850 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16851 saker er allerede løst, og responstiden til
16852 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
16853 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
16854 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
16856 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16857 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16858 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16859 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16860 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16861 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16862 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16863 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16864 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16865 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
16867 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16868 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16869 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16871 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
16874 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16875 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16876 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16877 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
16878 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16879 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16880 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16881 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16882 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16883 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
16889 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16894 <div class=
"padding"></div>
16896 <div class=
"entry">
16897 <div class=
"title">
16898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
16904 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
16905 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
16906 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16907 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16908 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16909 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16910 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16911 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16912 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16913 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
16914 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
16916 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16917 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16918 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16919 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16920 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16921 via FiksGatami så langt.
</p>
16924 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
16925 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
16926 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
16927 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
16928 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
16929 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
16930 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
16931 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
16932 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
16933 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
16934 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
16935 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
16936 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
16937 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
16938 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
16939 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
16940 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
16941 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
16942 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
16943 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
16944 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
16945 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
16946 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
16949 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16950 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16951 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16952 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
16954 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16955 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
16956 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16957 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
16959 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16960 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
16961 ses kanskje der?
</p>
16967 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16972 <div class=
"padding"></div>
16974 <div class=
"entry">
16975 <div class=
"title">
16976 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
16982 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16983 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16984 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
16985 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
16987 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16989 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16990 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16991 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16992 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
16994 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16995 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16996 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16997 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
16999 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
17000 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
17002 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17004 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
17005 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
17006 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
17007 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
17010 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17012 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
17013 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
17014 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
17015 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
17016 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
17019 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17021 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
17022 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
17023 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
17026 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
17027 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
17028 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
17029 departement en jobb å gjøre.
</p>
17031 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17033 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
17034 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
17035 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
17036 og Joomla som hjemmeside.
<p>
17038 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
17039 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
17041 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17042 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17044 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
17045 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
17046 er en god strategi å bruke.
</p>
17052 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17057 <div class=
"padding"></div>
17059 <div class=
"entry">
17060 <div class=
"title">
17061 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
17067 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
17068 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
17069 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
17071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
17072 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
17073 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
17074 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
17075 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
17076 kategoriarbeidet.
</p>
17078 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
17079 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
17080 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
17081 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
17082 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
17083 (at) nuug.no
</a>.
</p>
17085 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
17086 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
17087 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
17088 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
17089 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
17091 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
17096 <li>Hull i veien
</li>
17097 <li>Gater/Veier
</li>
17098 <li>Fortau/gangstier
</li>
17099 <li>Veinavn-skilt
</li>
17102 <li>Snøbrøyting
</li>
17104 <li>Dumpet skrot
</li>
17105 <li>Forsøpling
</li>
17107 <li>Grafitti/tagging
</li>
17108 <li>Hundedritt
</li>
17109 <li>Gaterydding
</li>
17110 <li>Trafikkskilter
</li>
17111 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
17113 <li>Trafikklys
</li>
17114 <li>Park/landskap
</li>
17115 <li>Ulovlige oppslag
</li>
17116 <li>Buss- og togstopp
</li>
17117 <li>Offentlige toalett
</li>
17118 <li>Vannforsyning
</li>
17119 <li>Tett avløpsrist
</li>
17125 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
17126 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
17127 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
17128 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
17129 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
17136 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17141 <div class=
"padding"></div>
17143 <div class=
"entry">
17144 <div class=
"title">
17145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
17151 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
17152 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
17153 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
17154 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
17155 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
17156 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
17157 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
17158 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
17159 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
17160 hvor kommunegrensa går.
</p>
17162 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
17163 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
17164 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
17165 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
17166 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
17169 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
17170 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
17171 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
17172 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
17173 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
17174 informasjon til riktig kommune.
<p>
17176 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
17178 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
17179 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
17180 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
17181 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
17182 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
17189 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17194 <div class=
"padding"></div>
17196 <div class=
"entry">
17197 <div class=
"title">
17198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
17204 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
17205 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
17206 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
17207 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
17209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17211 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
17212 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
17213 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
17214 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
17215 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
17216 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
17217 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
17218 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
17219 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
17220 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
17222 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17224 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
17225 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
17226 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
17227 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
17229 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17231 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
17232 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
17233 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
17236 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
17237 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
17238 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
17239 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
17240 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
17241 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
17242 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
17243 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
17244 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
17245 samhandling på tvers av grenser.
</p>
17247 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
17248 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
17249 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
17250 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
17251 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
17252 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
17253 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
17254 som burde fokuseres mer på.
</p>
17256 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17258 <p>De største ulempene er:
</p>
17261 <li>Mangel på kompetanse
</li>
17262 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
17263 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
17264 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
17267 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
17268 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
17269 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
17270 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
17271 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
17274 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17276 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
17277 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
17278 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
17279 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
17281 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17282 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17284 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
17285 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
17286 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
17287 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
17293 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17298 <div class=
"padding"></div>
17300 <div class=
"entry">
17301 <div class=
"title">
17302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
17308 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
17309 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
17310 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
17311 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
17312 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
17315 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
17316 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
17317 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
17318 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
17319 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
17320 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
17322 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
17323 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
17325 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
17326 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
17327 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
17328 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
17329 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
17332 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
17333 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
17334 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
17335 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
17336 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
17337 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
17338 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
17339 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
17340 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
17341 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
17342 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
17345 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
17346 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
17347 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
17348 eller via post.
</p>
17350 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
17351 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
17352 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
17353 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
17354 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
17360 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17365 <div class=
"padding"></div>
17367 <div class=
"entry">
17368 <div class=
"title">
17369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
17375 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
17376 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
17377 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
17378 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
17379 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
17380 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
17381 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
17382 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
17383 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
17384 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
17385 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
17386 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
17387 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
17388 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
17390 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
17391 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
17392 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
17393 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
17394 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
17395 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
17396 for Oslogrensa.
</p>
17398 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
17399 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
17400 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
17401 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
17402 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
17405 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
17406 kartet tilgjengelig fra
17407 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
17408 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
17409 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
17410 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
17411 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
17412 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
17413 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
17416 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
17417 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
17418 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
17419 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
17420 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
17421 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
17422 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
17424 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
17425 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
17426 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
17427 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
17428 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
17429 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
17430 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
17431 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
17433 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
17434 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
17435 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
17436 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
17437 Oslogrensa krysser vei. De ble
17438 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
17439 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
17440 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
17441 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
17442 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
17445 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
17446 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
17447 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
17448 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
17449 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
17450 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
17451 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
17452 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
17453 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
17454 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
17461 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17466 <div class=
"padding"></div>
17468 <div class=
"entry">
17469 <div class=
"title">
17470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
17476 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
17477 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17478 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
17479 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
17481 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17483 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
17484 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
17485 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
17486 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
17487 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
17488 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
17489 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
17490 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
17492 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17494 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
17495 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
17497 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
17498 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
17499 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
17500 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
17502 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17504 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
17505 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
17506 elevene skal jobbe.
</p>
17508 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17510 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
17511 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
17512 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
17513 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
17514 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
17515 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
17516 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
17517 og det er synd.
</p>
17519 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17521 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
17522 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
17523 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
17524 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
17525 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
17526 av maskinvaren.
</p>
17528 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17529 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17531 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
17532 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
17533 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
17534 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
17535 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
17541 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17546 <div class=
"padding"></div>
17548 <div class=
"entry">
17549 <div class=
"title">
17550 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
17556 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
17557 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
17558 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
17559 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
17562 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17564 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
17565 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
17566 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
17567 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
17568 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
17569 Universitetet i Oslo.
</p>
17571 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17573 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
17574 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
17575 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
17576 Skulelinux for alvor.
</p>
17578 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
17579 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
17580 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
17581 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
17582 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
17583 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
17584 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
17585 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
17586 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
17587 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
17588 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
17589 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
17590 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
17591 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
17592 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
17594 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
17595 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
17596 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
17598 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17600 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
17602 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
17603 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
17604 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
17605 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
17606 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
17607 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
17611 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
17612 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
17613 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
17614 og det er lett å utvide med fleire.
17616 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
17617 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
17618 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
17619 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
17620 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
17621 krav til kraftigare tenar heller.
17623 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
17624 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
17625 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
17626 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
17630 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
17631 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
17632 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
17633 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
17634 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
17636 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17638 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
17639 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
17640 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
17641 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
17642 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
17644 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17646 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
17647 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
17648 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
17649 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
17650 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
17652 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17653 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17655 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
17656 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
17657 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
17658 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
17659 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
17660 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
17661 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
17663 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
17664 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
17665 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
17666 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
17667 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
17668 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
17669 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
17670 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
17671 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
17672 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
17673 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
17674 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
17675 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
17676 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
17677 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
17678 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
17679 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
17685 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17690 <div class=
"padding"></div>
17692 <div class=
"entry">
17693 <div class=
"title">
17694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
17700 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
17701 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
17703 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
17704 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
17708 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
17709 to look at the security, both for the user and for the system owner to
17710 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
17711 the RFID standards and it is important to see how the old standards
17712 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
17713 RFID systems that are already in use, which is especially close to
17714 NFC. For example is
17715 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
17716 in many public transportation systems as ticket and in contactless
17717 access cards. Another example is
17718 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
17719 passports</a> which uses a standard which is included in
17720 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
17721 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
17724 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
17725 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
17726 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
17727 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
17728 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
17729 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
17731 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
17732 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
17738 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
17743 <div class="padding
"></div>
17745 <div class="entry
">
17746 <div class="title
">
17747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
17753 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
17754 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
17755 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
17756 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
17758 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17760 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
17761 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
17762 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
17763 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
17764 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
17765 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
17768 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17770 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
17771 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
17772 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
17773 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
17774 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
17775 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
17777 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17779 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
17780 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
17781 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
17782 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
17783 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
17784 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
17785 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
17786 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
17787 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
17788 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
17789 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
17790 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
17792 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17794 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17795 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17796 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17797 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17798 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17799 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17800 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17801 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17802 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17803 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17804 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17805 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
17807 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17809 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17810 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17811 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17812 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17813 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17814 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17815 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17816 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17817 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17818 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17819 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17820 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
17822 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17823 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17825 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17826 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17827 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17828 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17829 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17830 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17831 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17832 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17833 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17834 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17835 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17836 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17837 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17838 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17839 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17840 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
17842 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17843 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
17849 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17854 <div class=
"padding"></div>
17856 <div class=
"entry">
17857 <div class=
"title">
17858 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
17864 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17865 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17866 følge med på hvor de beveger seg.
17867 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17868 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
17869 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17870 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17871 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17872 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17873 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17874 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17875 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17876 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
17878 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17879 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17880 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
17882 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17883 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17884 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17886 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
17887 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17888 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17889 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17890 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17891 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
17892 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17893 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
17894 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
17895 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
17897 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17898 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17899 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17900 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17901 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17902 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17905 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17906 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17907 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17908 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17909 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17910 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17911 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17912 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
17918 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
17923 <div class=
"padding"></div>
17925 <div class=
"entry">
17926 <div class=
"title">
17927 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
17933 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17934 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
17935 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17936 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17937 Han er styremedlem i
17938 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17941 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17943 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17944 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17945 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17946 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17947 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17948 Joomla-installasjoner.
</p>
17950 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17952 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17953 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
17955 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17956 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17957 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17958 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
17960 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17961 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17962 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17963 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17964 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17965 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17966 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17967 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17968 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17969 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17972 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17974 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17975 enn for andre systemer.
</p>
17977 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17979 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17980 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17983 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17984 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
17986 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17987 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17988 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17989 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
17991 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17993 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17994 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
18001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18006 <div class=
"padding"></div>
18008 <div class=
"entry">
18009 <div class=
"title">
18010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
18016 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
18017 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
18018 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
18019 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
18020 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
18021 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
18022 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
18023 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
18025 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
18026 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
18027 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
18028 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
18031 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
18032 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
18033 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
18035 <p><blockquote><pre>
18036 Fra: Petter Reinholdtsen
18037 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
18038 Til: info (at) stortinget.no
18039 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
18041 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
18042 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
18047 Petter Reinholdtsen
18048 </pre></blockquote></p>
18050 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
18052 <p><blockquote><pre>
18053 From: Postmottak Informasjonshjornet
18054 To: Petter Reinholdtsen
18055 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
18056 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
18059 Takk for henvendelsen.
18061 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
18062 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
18063 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
18065 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
18067 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
18068 har vært behandlet i Stortinget.
18070 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
18071 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
18075 Elin B. Relander Tømte
18076 Stortingets Informasjonsseksjon
18081 </pre></blockquote></p>
18083 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
18084 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
18085 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
18086 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
18087 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
18088 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
18094 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
18099 <div class=
"padding"></div>
18101 <div class=
"entry">
18102 <div class=
"title">
18103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
18110 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
18111 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
18112 lyst til å gjøre det samme med folk i
18113 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
18114 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
18115 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
18116 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
18117 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
18119 <p>Først ut er nyvalgt leder i
18120 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
18121 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
18122 alltid flere medlemmer, så
18123 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
18124 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
18126 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
18128 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
18129 for tiden bor Trondheim. -->
18130 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
18132 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
18133 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
18134 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
18135 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
18136 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
18137 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
18138 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
18139 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
18140 FRISK sin hjemmeside.
</p>
18142 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
18144 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
18145 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
18146 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
18149 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
18150 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
18153 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
18154 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
18155 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
18156 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
18157 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
18158 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
18159 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
18161 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
18163 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
18164 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
18165 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
18166 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
18167 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
18169 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
18171 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
18172 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
18174 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
18176 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
18177 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
18178 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
18179 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
18181 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
18182 Thunderbird og Evolution til e-post,
18184 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
18186 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
18187 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
18188 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
18189 å bli hektet :)
</p>
18195 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18200 <div class=
"padding"></div>
18202 <div class=
"entry">
18203 <div class=
"title">
18204 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
18210 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
18211 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
18212 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
18213 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
18214 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
18215 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
18216 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
18218 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
18219 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
18220 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
18221 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
18222 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
18223 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
18224 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
18225 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
18227 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
18232 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
18233 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
18234 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
18235 deg å gjøre det samme
</li>
18237 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
18238 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
18239 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
18240 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
18241 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
18242 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
18244 <li>Stopp DLD har fått et
18245 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
18246 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
18247 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
18248 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
18249 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
18251 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
18252 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
18253 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
18254 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
18255 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
18258 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
18259 grunnloven i Tyskland, og
18260 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
18261 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
18262 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
18263 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
18264 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
18265 tyske grunnloven, men ikke den norske.
18267 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
18268 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
18269 liste
</a> er tilgjengelig fra
18270 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
18271 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
18273 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
18274 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
18275 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
18276 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
18277 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
18278 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
18279 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
18280 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
18281 datatilsynets sider
</a>.
18283 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
18284 jeg at du tar en titt på
18285 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
18286 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
18294 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18299 <div class=
"padding"></div>
18301 <div class=
"entry">
18302 <div class=
"title">
18303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
18309 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
18310 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
18311 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
18312 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
18313 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
18314 kameraet tar opp. :)
</p>
18316 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
18317 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
18318 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
18319 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
18320 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
18321 se hva det er som sendes ut.
</p>
18323 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
18327 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
18329 default channel [ ]
18334 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
18337 AC
230V [strekkode]
18339 </pre></blockquote>
18341 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
18342 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
18343 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
18344 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
18345 kraftigere scanner. :)
</p>
18351 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18356 <div class=
"padding"></div>
18358 <div class=
"entry">
18359 <div class=
"title">
18360 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
18366 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
18367 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
18368 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
18369 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
18370 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
18371 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
18374 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
18375 <br>av Inspektør Siri (gjest)
18377 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
18378 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
18379 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
18380 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
18384 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
18385 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
18386 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
18387 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
18388 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
18389 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
18390 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
18391 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
18392 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
18393 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
18394 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
18395 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
18396 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
18397 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
18399 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
18400 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
18401 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
18402 som er mulig å fjernstyre.
</li>
18404 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
18405 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
18406 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
18408 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
18409 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
18414 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
18415 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
18416 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
18417 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
18418 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
18419 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
18420 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
18424 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
18425 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
18426 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
18428 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
18429 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
18432 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
18433 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
18434 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
18435 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
18437 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
18438 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
18439 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
18440 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
18442 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
18446 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
18447 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
18448 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
18449 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
18450 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
18451 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
18453 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
18454 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
18455 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
18456 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
18457 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
18458 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
18459 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
18460 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
18461 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
18464 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
18465 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
18466 systematisk motarbeidet.
</p>
18468 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
18469 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
18474 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
18475 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
18478 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
18479 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
18480 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
18483 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
18484 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
18489 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
18490 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
18491 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
18492 rutine her nå.
</p>
18496 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
18497 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
18498 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
18499 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
18500 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
18501 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
18502 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
18503 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
18507 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
18509 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
18510 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
18513 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
18516 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
18517 <br>av captain_obvious
</p>
18519 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
18520 historien videre?
</p>
18522 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
18523 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
18524 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
18525 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
18528 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
18531 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
18532 <br>av Inspektør Siri (gjest)
18534 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
18535 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
18536 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
18537 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
18538 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
18539 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
18540 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
18541 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
18543 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
18544 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
18545 det vil bare rote til igjen.
</p>
18547 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
18548 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
18549 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
18550 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
18551 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
18552 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
18553 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
18554 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
18555 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
18556 utrolig hva som kommer fram.
</p>
18560 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
18561 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
18562 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
18563 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
18564 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
18565 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
18566 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
18567 bare en bonus.
</li>
18569 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
18570 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
18571 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
18572 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
18573 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
18574 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
18575 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
18576 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
18577 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
18578 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
18579 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
18580 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
18581 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
18582 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
18583 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
18584 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
18585 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
18586 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
18587 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
18588 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
18589 beste læremester.
</li>
18593 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
18594 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
18595 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
18596 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
18599 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
18600 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
18601 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
18602 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
18603 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
18604 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
18605 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
18606 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
18607 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
18612 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
18613 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
18614 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
18620 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18625 <div class=
"padding"></div>
18627 <div class=
"entry">
18628 <div class=
"title">
18629 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
18635 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
18636 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
18637 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
18638 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
18639 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
18640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
18641 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
18643 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
18644 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
18645 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
18652 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18657 <div class=
"padding"></div>
18659 <div class=
"entry">
18660 <div class=
"title">
18661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
18667 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
18668 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
18669 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
18671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
18672 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
18673 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
18674 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
18675 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
18677 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
18678 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
18679 legg inn ved å følge instruksene fra
18680 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
18681 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
18682 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
18688 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18693 <div class=
"padding"></div>
18695 <div class=
"entry">
18696 <div class=
"title">
18697 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
18703 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
18704 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
18705 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
18706 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
18707 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
18709 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
18710 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
18711 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
18712 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
18713 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
18714 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
18715 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
18716 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
18717 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
18718 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
18719 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
18726 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18731 <div class="padding
"></div>
18733 <div class="entry
">
18734 <div class="title
">
18735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
18741 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
18742 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
18744 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
18745 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
18748 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
18749 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
18750 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
18751 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
18752 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
18754 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
18755 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
18756 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
18757 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
18758 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
18759 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
18762 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
18763 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
18764 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
18765 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
18766 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
18767 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
18768 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
18771 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
18772 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
18773 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
18774 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
18775 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
18776 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
18778 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
18779 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
18781 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
18782 hvis du har spørsmål om <acronym
18783 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
18786 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
18787 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
18788 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
18792 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
18793 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
18794 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
18795 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
18796 får snart se om det stemmer.</p>
18802 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
18807 <div class="padding
"></div>
18809 <div class="entry
">
18810 <div class="title
">
18811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18817 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18819 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
18820 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18821 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18823 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18824 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18827 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18828 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
18829 med Computerworld Norge</A>:</p>
18832 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18833 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18834 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18835 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18836 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18840 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18841 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18843 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
18844 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18845 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18847 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18848 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
18849 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18850 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18851 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18852 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18853 lese alle de tre bøkene.</p>
18859 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18864 <div class="padding
"></div>
18866 <div class="entry
">
18867 <div class="title
">
18868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18874 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18875 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18876 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18877 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18878 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18879 nå ikke lenger er gyldig (se
18880 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18881 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18882 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18883 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18884 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18885 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18887 <p>Det er dukket opp kamera på
18888 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
18889 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18890 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18891 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18892 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18893 kamera finnes på websiden for kartet hos
18894 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
18900 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
18905 <div class="padding
"></div>
18907 <div class="entry
">
18908 <div class="title
">
18909 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
18915 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18916 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18917 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18918 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
18919 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
18920 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18921 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18923 Selve teksten finner en på bloggen til
18924 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
18927 <p>Copying is not theft.
18928 <br>Stealing a thing leaves one less left
18929 <br>Copying it makes one thing more;
18930 <br>that's what copying's for.
</p>
18932 <p>Copying is not theft.
18933 <br>If I copy yours you have it too
18934 <br>One for me and one for you
18935 <br>That's what copies can do
</p>
18937 <p>If I steal your bicycle
18938 <br>you have to take the bus,
18939 <br>but if I just copy it
18940 <br>there's one for each of us!
</p>
18942 <p>Making more of a thing,
18943 <br>that is what we call "copying"
18944 <br>Sharing ideas with everyone
18945 <br>That's why copying
18950 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18951 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
18954 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18955 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18956 <br>Kopier den og det er ting til.
18957 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
18959 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18960 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18961 <br>En for meg og en for deg.
18962 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
18964 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18965 <br>så må du ta bussen,
18966 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18967 <br>så får vi hver vår!
</p>
18969 <p>Lage mer av en ting,
18970 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18971 <br>Deler ideer med enhver
18972 <br>Det er derfor kopiering
18977 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18978 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18985 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18990 <div class=
"padding"></div>
18992 <div class=
"entry">
18993 <div class=
"title">
18994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
19000 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
19001 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
19002 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
19003 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
19004 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
19005 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
19006 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
19007 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
19010 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
19011 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
19012 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
19013 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
19017 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
19018 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
19019 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
19021 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
19023 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
19024 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
19026 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
19028 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
19029 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
19031 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
19032 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
19033 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
19034 gjøre egne søk.
</p>
19038 <br>Petter Reinholdtsen
19041 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
19044 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
19045 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
19046 <br>To: Petter Reinholdtsen
19047 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
19049 <p>Viser til e-post av
2. november.
19051 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
19052 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
19053 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
19054 personopplysninger.
</p>
19056 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
19057 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
19059 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
19060 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
19062 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
19064 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
19065 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
19066 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
19069 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
19070 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
19071 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
19072 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
19073 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
19074 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
19076 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
19077 overvåke med kamera, se lenke:
19078 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
19080 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
19081 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
19082 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
19083 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
19084 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
19086 <p>Med vennlig hilsen
</p>
19089 <br>Juridisk veiledningstjeneste
19090 <br>Datatilsynet
</p>
19093 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
19094 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
19095 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
19096 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
19097 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
19098 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
19099 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
19100 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
19101 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
19102 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
19105 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
19106 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
19107 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
19108 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
19109 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
19110 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
19111 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
19117 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
19122 <div class=
"padding"></div>
19124 <div class=
"entry">
19125 <div class=
"title">
19126 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
19132 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
19133 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
19134 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
19135 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
19139 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
19140 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
19141 XML feature extracts via
19142 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
19143 nedlastingssider
</a>.
</li>
19145 <li>Geofabric tilbyr
19146 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
19148 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
19149 protobuf binærformat
</a> og
19150 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
19151 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
19153 <li>Frikart.no tilbyr
19154 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
19155 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
19159 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
19160 dermed være noe for enhver smak.
</p>
19166 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
19171 <div class=
"padding"></div>
19173 <div class=
"entry">
19174 <div class=
"title">
19175 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
19181 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
19182 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
19183 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
19184 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
19185 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
19186 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
19189 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
19190 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
19191 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
19192 nødvendige forkunnskapen."</p>
19194 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
19195 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
19196 er å forlede leseren.
</p>
19198 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
19199 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
19201 <p>Anbefaler forresten å lese
19202 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
19203 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
19204 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
19205 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
19206 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
19210 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
19214 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
19215 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
19216 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
19217 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
19218 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
19221 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
19222 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
19223 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
19224 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
19226 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
19227 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
19228 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
19233 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
19236 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
19237 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
19238 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
19239 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
19240 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
19243 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
19244 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
19245 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
19246 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
19247 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
19248 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
19249 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
19251 <p>[Anders Hofseth]
19252 <br>> Hei Petter.
</p>
19256 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
19257 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
19258 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
19259 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
19261 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
19262 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
19264 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
19265 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
19266 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
19268 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
19269 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
19270 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
19273 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
19274 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
19275 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
19277 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
19278 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
19279 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
19281 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
19282 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
19283 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
19284 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
19285 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
19286 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
19287 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
19289 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
19290 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
19291 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
19293 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
19295 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
19296 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
19298 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
19299 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
19300 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
19301 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
19302 langt på overtid.
</p>
19304 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
19306 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
19307 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
19308 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
19309 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
19310 ryggraden på plass.
</p>
19312 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
19314 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
19315 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
19316 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
19321 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
19327 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
19332 <div class=
"padding"></div>
19334 <div class=
"entry">
19335 <div class=
"title">
19336 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
19342 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
19343 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
19344 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
19345 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
19346 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
19347 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
19348 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
19351 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
19352 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
19353 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
19354 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
19355 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
19358 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
19359 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
19360 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
19361 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
19362 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
19363 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
19364 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
19365 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
19366 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
19370 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
19371 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
19372 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
19373 når en kobler seg til oppstart via ssh.
19376 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
19377 VT100-spesifikasjonen.
</p>
19379 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
19380 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
19383 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
19384 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
19385 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
19386 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
19387 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
19388 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
19389 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
19390 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
19391 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
19395 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
19396 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
19399 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
19400 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
19401 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
19402 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
19403 i anbudsutlysninger?
</p>
19405 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
19406 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
19407 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
19408 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
19409 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
19415 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
19420 <div class=
"padding"></div>
19422 <div class=
"entry">
19423 <div class=
"title">
19424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
19430 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
19431 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
19432 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
19433 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
19434 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
19435 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
19439 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
19440 <br>From: Petter Reinholdtsen
19441 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
19442 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
19444 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
19445 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
19446 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
19447 bruksvilkårene[
2]:
</p>
19450 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
19451 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
19452 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
19455 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
19456 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
19457 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
19459 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
19462 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
19463 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
19464 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
19465 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
19466 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
19467 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
19468 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
19469 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
19471 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
19472 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
19473 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
19477 <br>Petter Reinholdtsen
19480 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
19483 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
19484 <br>From: Henok Tesfazghi
19485 <br>To: Petter Reinholdtsen
19486 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
19488 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
19490 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
19491 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
19492 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
19493 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
19494 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
19495 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
19496 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
19497 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
19498 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
19500 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
19501 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
19502 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
19503 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
19504 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
19506 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
19507 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
19508 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
19509 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
19510 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
19511 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
19512 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
19514 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
19515 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
19517 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
19518 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
19522 <br>Henok Tesfazghi
19523 <br>Rådgiver, Datatilsynet
19526 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
19527 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
19528 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
19534 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19539 <div class=
"padding"></div>
19541 <div class=
"entry">
19542 <div class=
"title">
19543 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
19549 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
19550 stemmer i debatten.
</p>
19554 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
19555 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
19556 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
19557 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
19559 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
19560 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
19561 oppdagelsen fra EFN.
</li>
19563 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
19564 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
19567 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
19568 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
19570 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
19571 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
19573 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
19574 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
19575 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
19578 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
19579 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
19580 Bjørn Remseth i EFN
</li>
19588 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19593 <div class=
"padding"></div>
19595 <div class=
"entry">
19596 <div class=
"title">
19597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
19603 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
19604 talks
</a> kringkastet på
19605 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
19606 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
19607 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
19608 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
19610 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
19611 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
19612 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
19613 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
19614 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
19615 undertekster. Registrer deg på
19616 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
19619 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
19620 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
19621 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
19622 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
19623 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
19624 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
19625 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
19626 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
19627 ser i dag ut til å være
19628 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
19629 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
19635 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19640 <div class=
"padding"></div>
19642 <div class=
"entry">
19643 <div class=
"title">
19644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
19647 23rd September
2010
19651 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
19652 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
19653 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
19654 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
19655 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
19658 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
19659 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
19660 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
19661 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
19663 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
19664 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
19665 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
19666 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
19667 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
19668 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
19669 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
19670 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
19673 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
19674 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
19675 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
19677 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
19678 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
19679 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
19680 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
19681 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
19687 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19692 <div class=
"padding"></div>
19694 <div class=
"entry">
19695 <div class=
"title">
19696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
19699 22nd September
2010
19702 <p>For ca. et og et halvt år siden
19703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
19704 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
19705 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
19706 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
19707 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
19708 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
19709 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
19711 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
19712 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
19714 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
19715 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
19716 OSM-dumpen for Norge.
</p>
19722 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
19727 <div class=
"padding"></div>
19729 <div class=
"entry">
19730 <div class=
"title">
19731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
19734 15th September
2010
19737 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
19738 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
19739 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
19740 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
19741 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
19742 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
19743 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
19745 <p>Fant en grei kilde for dette i et
19746 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
19747 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
19749 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
19750 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
19751 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
19752 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
19753 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
19754 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
19755 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
19756 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
19758 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
19759 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
19760 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
19761 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
19762 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
19763 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
19764 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
19765 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
19771 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19776 <div class=
"padding"></div>
19778 <div class=
"entry">
19779 <div class=
"title">
19780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
19786 <p>Jeg ble riktig fascinert av
19787 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
19788 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
19789 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
19790 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
19791 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
19792 som er tilgjengelig på
19793 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
19794 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
19795 kan kjøpe for penger får til.
</p>
19797 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
19798 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
19799 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
19800 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
19801 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
19802 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
19803 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
19804 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
19805 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
19806 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
19812 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19817 <div class=
"padding"></div>
19819 <div class=
"entry">
19820 <div class=
"title">
19821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
19827 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19828 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19829 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19830 behandling
</a> i Stortinget.
19831 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
19832 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
19834 <p>Håper det får flertall.
</p>
19840 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19845 <div class=
"padding"></div>
19847 <div class=
"entry">
19848 <div class=
"title">
19849 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
19855 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19857 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
19859 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19860 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19861 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19862 veldig sans for piloten omtalt i
<a
19863 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
19864 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19865 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19866 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19867 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19868 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19869 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19872 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19873 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19874 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19875 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19878 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19879 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19880 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19881 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19882 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19883 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
19889 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19894 <div class=
"padding"></div>
19896 <div class=
"entry">
19897 <div class=
"title">
19898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
19904 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19905 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
19906 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19907 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19908 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19909 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19910 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19911 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19912 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19913 Løsningen leveres av
19914 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
19915 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
19916 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19917 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19918 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19919 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19920 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19921 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19922 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
19928 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19933 <div class=
"padding"></div>
19935 <div class=
"entry">
19936 <div class=
"title">
19937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
19943 <p>I Norge pågår en prosess for å
19944 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19945 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19946 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19947 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19948 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19949 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19950 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19951 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19952 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19953 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19954 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19955 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19956 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
19958 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19959 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19960 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19962 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19963 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19964 der valgkomisjonen har valgt
19965 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19966 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
19969 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19970 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19971 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19972 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
19974 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19975 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19976 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19977 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19978 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19979 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19980 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
19986 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19991 <div class=
"padding"></div>
19993 <div class=
"entry">
19994 <div class=
"title">
19995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
20001 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
20002 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
20003 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
20004 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
20005 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
20006 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
20007 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
20008 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
20009 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
20010 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
20011 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
20012 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
20013 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
20014 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
20015 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
20016 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
20017 utgangspunkt i den.
</p>
20019 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
20020 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
20021 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
20022 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
20023 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
20024 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
20025 klienten om til en tjener.
</p>
20027 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
20028 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
20029 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
20030 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
20031 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
20032 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
20033 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
20035 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
20036 samle notater og referanser på
<a
20037 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
20038 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
20044 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
20049 <div class=
"padding"></div>
20051 <div class=
"entry">
20052 <div class=
"title">
20053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
20059 <p>Jeg kjøpte nettopp to
20060 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
20061 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
20062 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
20063 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
20064 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
20065 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
20066 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
20067 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
20069 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
20070 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
20071 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
20072 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
20073 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
20077 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
20078 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
20079 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
20086 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
20091 <div class=
"padding"></div>
20093 <div class=
"entry">
20094 <div class=
"title">
20095 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
20101 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
20102 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
20103 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
20104 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
20105 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
20106 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
20107 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
20109 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
20110 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
20111 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
20112 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
20115 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
20116 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
20117 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
20119 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
20120 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
20121 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
20122 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
20123 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
20129 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20134 <div class=
"padding"></div>
20136 <div class=
"entry">
20137 <div class=
"title">
20138 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
20144 <p>De siste dagene har Aftenposten
20145 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
20146 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
20147 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
20148 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
20149 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
20150 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
20151 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
20152 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
20153 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
20154 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
20155 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
20156 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
20157 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
20158 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
20159 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
20162 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
20163 offentlig myndighet?
</p>
20169 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20174 <div class=
"padding"></div>
20176 <div class=
"entry">
20177 <div class=
"title">
20178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
20184 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
20185 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
20186 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
20187 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
20188 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
20189 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
20190 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
20191 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
20192 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
20193 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
20194 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
20196 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
20197 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
20200 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
20202 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
20203 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
20206 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
20207 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
20208 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
20210 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
20211 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
20212 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
20215 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
20216 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
20217 håndheves strengt.
</p>
20223 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20228 <div class=
"padding"></div>
20230 <div class=
"entry">
20231 <div class=
"title">
20232 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
20238 <p>Veldig glad for å oppdage via
20239 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
20240 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
20241 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
20242 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
20243 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
20244 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
20245 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
20246 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
20247 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
20248 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
20249 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
20250 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
20251 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
20252 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
20253 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
20254 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
20255 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
20256 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
20257 anstrenge oss for å beholde.
</p>
20263 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20268 <div class=
"padding"></div>
20270 <div class=
"entry">
20271 <div class=
"title">
20272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
20278 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
20279 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
20280 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
20281 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
20282 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
20285 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
20286 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
20287 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
20288 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
20289 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
20290 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
20293 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
20294 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
20295 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
20296 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
20297 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
20298 nettet sendte meg til
20299 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
20300 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
20302 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
20303 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
20304 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
20305 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
20306 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
20308 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
20309 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
20310 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
20311 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
20312 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
20313 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
20314 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
20315 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
20316 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
20319 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
20320 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
20321 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
20322 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
20323 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
20324 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
20325 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
20326 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
20328 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
20329 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
20330 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
20331 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
20332 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
20333 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
20334 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
20335 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
20336 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
20337 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
20339 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
20340 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
20341 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
20342 administrasjon av brukarar.
</p>
20344 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
20345 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
20346 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
20347 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
20351 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
20352 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
20353 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
20360 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20365 <div class=
"padding"></div>
20367 <div class=
"entry">
20368 <div class=
"title">
20369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
20375 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
20376 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
20377 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
20378 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
20380 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
20381 effekt på området der?
</p>
20387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20392 <div class=
"padding"></div>
20394 <div class=
"entry">
20395 <div class=
"title">
20396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
20402 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
20403 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
20404 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
20405 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
20407 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
20408 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
20409 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
20412 Flytoget Airport Express Train
20414 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
20417 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
20419 Til - Fra : Oslo Lufthavn
20420 Utstedt: :
08.05.10
20421 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
20422 Billetttype : Enkeltbillett
20424 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
20427 <p>På selve magnetstripen er innholdet
20428 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
20429 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
20430 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
20431 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
20432 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
20434 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
20435 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
20436 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
20438 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
20446 Bookingno: SAX69
0742193
20448 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
20449 Lugar fra Risøyhamn
20453 <p>På selve magnetstripen er innholdet
20454 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
20455 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
20461 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20466 <div class=
"padding"></div>
20468 <div class=
"entry">
20469 <div class=
"title">
20470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
20476 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
20477 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
20478 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
20479 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
20480 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
20481 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
20482 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
20483 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
20485 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
20491 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20496 <div class=
"padding"></div>
20498 <div class=
"entry">
20499 <div class=
"title">
20500 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
20506 <p>Den norske bokbransjen har
20507 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
20508 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
20509 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
20510 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
20511 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
20513 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
20514 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
20515 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
20516 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
20517 gjerne gjøre for min del.
</p>
20519 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
20520 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
20521 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
20522 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
20523 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
20524 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
20525 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
20527 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
20528 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
20529 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
20530 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
20531 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
20532 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
20533 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
20534 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
20535 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
20536 der
</a> for å se hva de har.
20542 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20547 <div class=
"padding"></div>
20549 <div class=
"entry">
20550 <div class=
"title">
20551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
20557 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
20558 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
20559 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
20560 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
20562 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
20563 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
20565 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
20566 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
20568 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
20569 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
20570 platforme.
</blockquote></p>
20572 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
20578 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20583 <div class=
"padding"></div>
20585 <div class=
"entry">
20586 <div class=
"title">
20587 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
20593 <p>Via Slashdot fant jeg en
20594 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
20595 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
20596 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
20597 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
20598 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
20600 <p>Oppdatering: Kom over
20601 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
20602 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
20603 på flyplassene.
</p>
20609 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20614 <div class=
"padding"></div>
20616 <div class=
"entry">
20617 <div class=
"title">
20618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
20624 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
20625 av en avgjørelse på årsmøtet i
20626 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
20627 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
20628 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
20629 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
20630 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
20631 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
20632 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
20633 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
20634 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
20635 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
20637 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
20638 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
20639 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
20640 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
20641 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
20642 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
20643 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
20644 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
20645 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
20646 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
20647 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
20648 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
20649 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
20650 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
20651 Resten er historie. :)
</p>
20657 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20662 <div class=
"padding"></div>
20664 <div class=
"entry">
20665 <div class=
"title">
20666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
20672 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
20674 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
20675 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
20676 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
20677 teksting av video skulle gjøres.
</p>
20679 <p>NUUG har vært involvert i
20680 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
20681 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
20682 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
20684 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
20685 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
20686 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
20687 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
20688 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
20694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
20699 <div class=
"padding"></div>
20701 <div class=
"entry">
20702 <div class=
"title">
20703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
20710 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
20711 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
20712 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
20713 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
20714 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
20717 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
20718 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
20719 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
20720 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
20721 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
20722 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
20723 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
20724 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
20725 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
20726 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
20728 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
20729 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
20730 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
20731 nok fortsette å bruke data fra
20732 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
20733 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
20734 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
20736 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
20737 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
20738 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
20739 er ubrukelig til dette.
</p>
20741 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
20742 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
20743 nye i stedet
</a>.
</p>
20749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20754 <div class=
"padding"></div>
20756 <div class=
"entry">
20757 <div class=
"title">
20758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
20764 <p>Det er svært gledelig å se at
20765 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
20766 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
20767 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
20768 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
20770 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
20771 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
20774 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
20775 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
20776 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
20777 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
20778 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
20779 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
20780 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
20781 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
20782 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
20783 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
20784 publiserer, ikke noen andre.
</p>
20786 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
20787 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
20793 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20798 <div class=
"padding"></div>
20800 <div class=
"entry">
20801 <div class=
"title">
20802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
20808 <p>Under helgens utviklersamling i
20809 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
20810 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
20811 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
20812 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
20813 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
20814 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
20815 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
20816 hjertelig velkommen til
20817 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20818 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
20820 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20821 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20822 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20829 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20834 <div class=
"padding"></div>
20836 <div class=
"entry">
20837 <div class=
"title">
20838 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
20844 <p>Min hovedbankforbindelse,
20845 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
20846 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20847 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
20848 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20849 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20850 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20851 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20852 BankID-avtalen.
</p>
20854 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20855 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20856 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20857 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20858 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20859 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20860 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20861 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20862 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20863 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20864 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20865 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20866 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
20868 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20869 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20870 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20871 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20872 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20873 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20878 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20879 for BankID
</a> står følgende:
</p>
20882 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20884 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20885 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20886 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20887 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20888 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20889 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20890 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20893 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20894 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20895 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20896 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20897 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20898 for å få BankID.
</p>
20900 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20901 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20902 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20903 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20904 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20905 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
20907 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20908 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20909 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20910 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20911 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
20912 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
20913 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20914 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20915 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
20917 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20918 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20919 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20920 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20923 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
20924 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
20925 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20926 nettbankkontroll over egne midler. :(
20928 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
20929 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20930 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20931 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20932 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20933 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20934 til BankID-modellen.
</p>
20936 <p>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
20937 <a href=
"http://1and1are2.blogspot.no/2014/05/bankid-elektronisk-sppel.html">bloggpost
20938 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
20939 BankID utgjør
</a>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
20940 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p>
20946 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20951 <div class=
"padding"></div>
20953 <div class=
"entry">
20954 <div class=
"title">
20955 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
20961 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
20962 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20963 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20964 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20965 resultatet fra den rettsaken.
</p>
20967 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20968 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
20969 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20970 sensur". Jeg tok en titt på
20971 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
20972 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
20973 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20974 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
20975 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20976 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20977 korrekt sitert.
</p>
20979 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20980 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20981 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20982 musikkbransjenes egne tall? De har
20983 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20984 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20985 bruk av musikk.
</p>
20991 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20996 <div class=
"padding"></div>
20998 <div class=
"entry">
20999 <div class=
"title">
21000 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
21003 23rd September
2009
21006 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
21007 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
21008 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
21009 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
21010 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
21012 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
21013 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
21014 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
21015 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
21016 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
21017 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
21018 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
21021 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
21022 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
21023 DRM må anses som et kjøp.
</p>
21029 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
21034 <div class=
"padding"></div>
21036 <div class=
"entry">
21037 <div class=
"title">
21038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
21044 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
21045 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
21046 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
21047 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
21048 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
21050 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
21051 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
21052 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
21053 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
21055 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
21056 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
21057 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
21058 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
21059 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
21060 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
21061 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
21062 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
21064 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
21065 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
21066 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
21067 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
21068 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
21069 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
21070 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
21071 ikke har sjøkart i båten.
</p>
21073 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
21074 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
21075 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
21076 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
21077 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
21078 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
21079 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
21081 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
21082 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
21083 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
21084 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
21085 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
21087 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
21088 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
21089 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
21091 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
21092 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
21093 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
21094 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
21095 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
21096 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
21102 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
21107 <div class=
"padding"></div>
21109 <div class=
"entry">
21110 <div class=
"title">
21111 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
21117 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
21118 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
21119 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
21120 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
21121 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
21122 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
21123 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
21124 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
21127 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
21128 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
21129 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
21130 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
21131 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
21132 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
21133 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
21134 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
21135 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
21136 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
21142 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21147 <div class="padding
"></div>
21149 <div class="entry
">
21150 <div class="title
">
21151 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
21157 <p>Jeg ble glad da regjeringen
21158 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
21160 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
21161 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
21162 faktisk var vedtatt etter
21163 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
21164 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
21165 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
21166 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
21167 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
21168 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
21169 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
21170 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
21171 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
21172 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
21173 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
21174 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
21175 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
21178 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
21179 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
21180 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
21181 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
21182 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
21184 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
21185 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
21187 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
21188 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
21189 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
21195 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21200 <div class="padding
"></div>
21202 <div class="entry
">
21203 <div class="title
">
21204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
21211 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
21212 sin høringsuttalelse</a> til
21213 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
21214 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
21215 de av seg følgende FUD-perle:</p>
21217 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
21218 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
21219 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
21220 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
21221 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
21222 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
21223 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
21224 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
21225 standarder.
"</blockquote></p>
21227 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
21228 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
21229 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
21230 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
21231 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
21232 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
21233 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
21235 under standardisering via IETF, med
21236 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
21237 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
21238 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
21239 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
21240 jeg ikke finner tegn til at <a
21241 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
21242 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
21243 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
21244 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
21245 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
21248 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
21249 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
21250 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
21256 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21261 <div class="padding
"></div>
21263 <div class="entry
">
21264 <div class="title
">
21265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
21271 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
21272 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
21273 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
21274 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
21275 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
21276 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
21277 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
21278 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
21279 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
21280 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
21281 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
21282 stemmene har vært oppbevart.</p>
21284 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
21285 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
21286 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
21287 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
21288 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
21289 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
21290 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
21293 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
21294 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
21295 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
21296 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
21297 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
21298 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
21299 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
21305 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
21310 <div class="padding
"></div>
21312 <div class="entry
">
21313 <div class="title
">
21314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
21320 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
21321 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
21322 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
21323 uttalelsene som er kommet inn til
21324 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
21325 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
21326 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
21327 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
21328 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
21329 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
21330 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
21331 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
21332 bidrar positivt.</p>
21338 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
21343 <div class="padding
"></div>
21345 <div class="entry
">
21346 <div class="title
">
21347 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
21353 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
21354 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
21355 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
21356 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
21358 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
21359 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
21360 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
21361 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
21362 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
21365 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
21366 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
21367 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
21368 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
21371 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
21372 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
21373 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
21374 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
21375 Copyright Treaty Work?
</a></p>
21377 <p>Fant lenkene via
<a
21378 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
21379 på Slashdot
</a>.
</p>
21385 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21390 <div class=
"padding"></div>
21392 <div class=
"entry">
21393 <div class=
"title">
21394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
21400 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
21401 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
21402 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
21403 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
21404 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
21405 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
21406 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
21407 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
21408 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
21409 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
21410 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
21411 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
21412 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
21413 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
21415 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
21416 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
21417 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
21418 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
21419 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
21420 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
21421 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
21422 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
21423 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
21424 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
21425 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
21426 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
21427 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
21428 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
21430 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
21431 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
21432 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
21433 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
21434 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
21436 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
21437 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
21438 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
21439 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
21442 <p>Høres dette interessant ut, besøk
21443 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
21450 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
21455 <div class=
"padding"></div>
21457 <div class=
"entry">
21458 <div class=
"title">
21459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
21465 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
21467 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
21468 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
21469 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
21470 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
21471 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
21472 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
21473 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
21474 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
21475 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
21482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
21487 <div class=
"padding"></div>
21489 <div class=
"entry">
21490 <div class=
"title">
21491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
21497 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
21498 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
21499 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
21500 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
21501 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
21502 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
21503 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
21504 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
21505 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
21506 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
21507 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
21508 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
21509 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
21510 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
21511 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
21513 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
21514 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
21515 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
21516 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
21517 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
21518 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
21519 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
21520 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
21521 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
21522 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
21523 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
21524 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
21525 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
21526 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
21527 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
21528 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
21535 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21540 <div class=
"padding"></div>
21542 <div class=
"entry">
21543 <div class=
"title">
21544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
21552 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
21553 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
21554 offentligheten.
</li>
21556 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
21557 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
21559 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
21560 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
21561 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
21563 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
21564 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
21565 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
21573 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21578 <div class=
"padding"></div>
21580 <div class=
"entry">
21581 <div class=
"title">
21582 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
21589 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
21590 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
21591 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
21592 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
21593 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
21594 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
21595 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
21601 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21606 <div class=
"padding"></div>
21608 <div class=
"entry">
21609 <div class=
"title">
21610 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
21616 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
21617 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
21618 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
21619 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
21620 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
21621 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21622 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
21623 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
21624 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
21625 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
21626 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
21627 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
21628 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
21629 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
21630 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
21631 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
21632 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
21633 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
21634 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
21635 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
21637 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
21638 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
21639 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
21640 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
21641 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
21642 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
21643 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
21650 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
21655 <div class=
"padding"></div>
21657 <div class=
"entry">
21658 <div class=
"title">
21659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
21665 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
21666 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
21667 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
21668 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
21669 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
21670 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
21671 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
21672 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
21673 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
21674 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
21675 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
21676 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
21677 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
21678 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
21679 I dag er den
70 år.
</p>
21681 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
21682 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
21683 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
21689 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
21694 <div class=
"padding"></div>
21696 <div class=
"entry">
21697 <div class=
"title">
21698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
21704 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
21705 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
21706 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
21707 ting fra noen år tilbake.
</p>
21709 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
21710 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
21711 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
21712 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
21713 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
21714 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
21715 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
21716 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
21717 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
21719 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
21720 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
21722 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
21723 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
21724 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
21725 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
21726 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
21727 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
21728 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
21734 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21739 <div class=
"padding"></div>
21741 <div class=
"entry">
21742 <div class=
"title">
21743 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
21749 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
21750 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
21751 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
21752 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
21753 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
21754 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
21756 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
21757 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
21758 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
21759 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
21760 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
21761 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
21762 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
21763 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
21764 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
21765 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
21766 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
21767 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
21770 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
21771 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
21772 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
21773 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
21774 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
21775 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
21776 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
21782 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21787 <div class=
"padding"></div>
21789 <div class=
"entry">
21790 <div class=
"title">
21791 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
21797 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
21799 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
21800 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
21801 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
21802 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
21803 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
21804 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
21805 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
21806 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
21807 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
21808 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
21809 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
21810 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
21811 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
21812 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
21814 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
21815 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
21816 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
21817 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
21819 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
21820 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21828 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21833 <div class=
"padding"></div>
21835 <div class=
"entry">
21836 <div class=
"title">
21837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
21843 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21844 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
21845 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21846 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21847 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
21848 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21849 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
21850 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21851 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21852 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21853 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21854 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21855 i Bush-regjeringen. Les mer i
21856 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21857 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
21858 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
21864 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21869 <div class=
"padding"></div>
21871 <div class=
"entry">
21872 <div class=
"title">
21873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
21879 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21880 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21881 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21882 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21883 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21884 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21885 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21886 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21887 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21888 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21889 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21890 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21891 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21892 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21893 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21894 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
21900 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21905 <div class=
"padding"></div>
21907 <div class=
"entry">
21908 <div class=
"title">
21909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
21915 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21916 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
21917 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21918 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21919 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21920 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21921 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21922 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21923 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21924 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21925 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
21927 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21928 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21929 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21930 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21931 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21932 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21933 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21934 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
21936 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21937 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21938 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21939 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21940 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21941 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21942 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21943 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21944 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21945 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21946 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21947 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21948 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21949 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21950 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21951 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21952 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
21953 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21954 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21955 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21956 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21957 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21958 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
21959 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21960 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21961 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
21962 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21963 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21964 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21965 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
21966 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21967 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
21973 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21978 <div class=
"padding"></div>
21980 <div class=
"entry">
21981 <div class=
"title">
21982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
21988 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21989 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21990 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
21991 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21992 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21993 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21994 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21995 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
21996 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
21998 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21999 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
22000 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
22001 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
22002 rettet mot seg.
</p>
22008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
22013 <div class=
"padding"></div>
22015 <div class=
"entry">
22016 <div class=
"title">
22017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
22023 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
22024 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
22025 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
22026 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
22027 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
22028 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
22029 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
22030 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
22031 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
22032 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
22033 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
22034 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
22035 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
22036 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
22037 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
22038 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
22039 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
22040 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
22041 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
22042 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
22043 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
22044 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
22045 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
22046 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
22047 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
22048 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
22050 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
22051 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
22052 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
22053 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
22054 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
22055 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
22056 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
22057 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
22058 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
22059 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
22060 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
22061 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
22062 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
22063 unngå dette dumme.
</p>
22065 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
22066 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
22067 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
22068 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
22069 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
22070 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
22071 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
22072 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
22074 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
22075 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
22076 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
22077 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
22078 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
22079 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
22080 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
22081 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
22082 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
22083 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
22084 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
22085 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
22086 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
22087 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
22088 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
22089 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
22090 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
22091 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
22092 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
22093 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
22094 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
22097 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
22098 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
22099 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
22100 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
22101 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
22102 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
22103 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
22104 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
22105 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
22106 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
22107 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
22108 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
22109 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
22110 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
22112 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
22113 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
22114 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
22115 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
22116 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
22117 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
22118 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
22119 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
22120 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
22126 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
22131 <div class=
"padding"></div>
22133 <div class=
"entry">
22134 <div class=
"title">
22135 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
22141 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
22142 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
22143 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
22144 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
22145 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
22146 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
22147 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
22148 antagelsene som legges til grunn.
</p>
22150 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
22151 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
22152 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
22153 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
22154 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
22155 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
22156 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
22159 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
22160 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
22161 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
22162 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
22163 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
22164 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
22165 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
22166 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
22167 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
22168 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
22169 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
22170 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
22171 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
22172 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
22175 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
22176 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
22177 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
22178 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
22179 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
22180 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
22181 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
22182 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
22183 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
22184 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
22185 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
22186 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
22187 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
22188 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
22189 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
22190 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
22193 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
22194 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
22195 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
22196 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
22197 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
22198 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
22199 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
22200 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
22201 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
22202 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
22203 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
22204 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
22205 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
22206 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
22207 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
22208 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
22214 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
22219 <div class=
"padding"></div>
22221 <div class=
"entry">
22222 <div class=
"title">
22223 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
22229 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
22230 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
22231 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
22232 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
22233 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
22234 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
22235 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
22236 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
22237 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
22238 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
22239 har nok kraft til å få hele akslingen til å
22240 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
22241 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
22242 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
22243 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
22244 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
22245 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
22246 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
22247 må strammes skikkelig til før første
22250 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
22251 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
22253 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
22254 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
22255 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
22256 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
22257 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
22258 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
22259 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
22265 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22270 <div class=
"padding"></div>
22272 <div class=
"entry">
22273 <div class=
"title">
22274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
22280 <p>Jeg kom over bloggposten
22281 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
22282 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
22283 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
22284 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
22285 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
22291 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22296 <div class="padding
"></div>
22298 <div class="entry
">
22299 <div class="title
">
22300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
22306 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
22307 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
22308 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
22310 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
22311 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
22312 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
22313 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
22314 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
22315 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
22316 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
22317 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
22318 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
22319 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
22320 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
22321 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
22322 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
22323 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
22325 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
22326 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
22327 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
22328 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
22329 publisert offentlig på web.</p>
22335 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
22340 <div class="padding
"></div>
22342 <div class="entry
">
22343 <div class="title
">
22344 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
22350 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
22351 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
22352 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
22353 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
22354 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
22355 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
22356 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
22357 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
22358 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
22359 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
22360 delen jeg mangler på denne.</p>
22362 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
22363 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
22364 enn meg. Jeg fikk i dag testet
22365 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
22366 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
22367 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
22368 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
22370 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
22371 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
22372 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
22373 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
22375 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
22376 meg</A> om at en nedgradering
22377 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
22378 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
22379 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
22380 reprap-en kvikner til.</p>
22386 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
22391 <div class="padding
"></div>
22393 <div class="entry
">
22394 <div class="title
">
22395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
22402 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
22404 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
22405 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
22406 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
22407 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
22408 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
22409 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
22410 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
22411 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
22412 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
22414 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
22415 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
22416 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
22417 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
22418 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
22419 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
22421 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
22422 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
22423 religiøst sludder, fra
22424 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
22425 i jerusalem</a> via
22426 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
22427 vinklede nyheter</a> til
22429 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
22430 retorikk</a>, men også fine
22431 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
22432 om redningsselskapet</a> og
22433 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
22434 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
22437 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
22438 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
22439 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
22445 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
22450 <div class="padding
"></div>
22452 <div class="entry
">
22453 <div class="title
">
22454 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
22460 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
22461 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
22462 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
22463 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
22464 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
22465 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
22466 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
22467 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
22468 i denne sammenhengen.</p>
22474 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
22479 <div class="padding
"></div>
22481 <div class="entry
">
22482 <div class="title
">
22483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
22489 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
22490 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
22491 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
22492 å dømme blir det disse 9:</p>
22496 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
22497 Jon "maddog
" Hall</li>
22498 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
22499 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
22500 technology used
" med Andy Allan </li>
22501 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
22502 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
22503 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
22504 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
22505 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
22506 JavaBin-miljøet</li>
22507 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
22508 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
22513 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
22514 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
22515 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
22522 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22527 <div class="padding
"></div>
22529 <div class="entry
">
22530 <div class="title
">
22531 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
22538 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
22540 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
22541 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
22542 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
22543 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
22544 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
22545 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
22546 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
22547 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
22548 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
22549 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
22550 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
22551 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
22552 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
22553 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
22554 automatisk over i spesialkartet.</p>
22560 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
22565 <div class="padding
"></div>
22567 <div class="entry
">
22568 <div class="title
">
22569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
22575 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
22576 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
22577 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
22578 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
22579 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
22580 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
22581 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
22582 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
22583 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
22584 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
22585 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
22586 <tt>insserv</tt>.</p>
22592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
22597 <div class="padding
"></div>
22599 <div class="entry
">
22600 <div class="title
">
22601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
22607 <p>Jeg ble glad for å se under
22608 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
22609 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
22610 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
22611 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
22612 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
22613 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
22614 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
22615 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
22616 webserver og komprimert.</p>
22622 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
22627 <div class="padding
"></div>
22629 <div class="entry
">
22630 <div class="title
">
22631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
22637 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
22638 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
22639 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
22640 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
22641 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
22642 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
22643 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
22644 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
22646 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
22647 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
22648 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
22649 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
22650 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
22651 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
22653 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
22654 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
22655 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
22657 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
22658 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
22659 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
22660 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
22661 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
22663 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
22664 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
22665 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
22666 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
22673 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
22678 <div class="padding
"></div>
22680 <div class="entry
">
22681 <div class="title
">
22682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
22688 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
22689 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
22690 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
22691 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
22692 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
22693 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
22694 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
22695 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
22696 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
22697 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
22698 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
22699 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
22700 nå får vi se om noen er enig.</p>
22706 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
22711 <div class="padding
"></div>
22713 <div class="entry
">
22714 <div class="title
">
22715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
22721 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
22722 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
22723 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
22724 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
22725 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
22726 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
22727 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
22728 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
22730 <p>I dag kom jeg over
22731 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
22732 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
22733 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
22734 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
22735 forteller videre at noen jobber med å skrive
22736 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
22737 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
22738 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
22739 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
22740 forretningshemmeligheter framover.</p>
22746 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22751 <div class="padding
"></div>
22753 <div class="entry
">
22754 <div class="title
">
22755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
22761 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
22762 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
22763 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
22764 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
22765 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
22766 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
22767 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
22769 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
22770 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
22771 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
22772 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
22773 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
22774 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
22776 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
22777 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
22778 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
22779 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
22780 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
22781 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
22782 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
22783 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
22786 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
22788 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
22791 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
22792 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
22793 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
22795 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
22796 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
22797 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
22799 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
22800 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22801 bruke den uten begresninger.</li>
22802 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22803 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
22804 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
22806 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22807 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22808 produkter basert på standarden.</p>
22811 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
22817 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22822 <div class="padding
"></div>
22824 <div class="entry
">
22825 <div class="title
">
22826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22833 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22834 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22835 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22836 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22837 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22838 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22839 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22840 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22842 <p>Innlegget minner meg på
22843 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22844 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22845 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22846 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22847 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
22849 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
22856 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22861 <div class="padding
"></div>
22863 <div class="entry
">
22864 <div class="title
">
22865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22871 <p>I går publiserte
22872 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
22873 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
22874 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22875 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22876 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22877 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22878 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22880 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22881 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22882 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22883 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22889 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22894 <div class="padding
"></div>
22896 <div class="entry
">
22897 <div class="title
">
22898 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22904 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22905 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22906 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22907 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22909 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22910 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22911 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22912 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22913 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22914 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22915 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22916 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22917 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22918 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22919 opphavsrettsloven.
</p>
22921 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22922 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22923 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22926 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22927 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22928 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22929 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22930 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22931 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22932 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22933 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22934 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22935 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22936 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22937 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22938 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
22940 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22941 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22942 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22943 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22944 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22945 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22946 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22947 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22948 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22949 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22950 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22951 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22952 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22953 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22954 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22955 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22956 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
22958 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22959 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22960 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
22961 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22962 innholdet hvis de endres):
</p>
22964 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22965 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22966 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22967 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22968 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22969 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22970 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22971 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22972 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22973 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22974 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22975 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22976 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22977 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22978 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22979 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
22981 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22982 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22983 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22984 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22985 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22986 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22987 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22988 strid med kriteriene for Free Software
22989 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22991 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22992 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22994 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22995 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22996 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22997 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22998 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22999 og endrer på betingelsene.
</p>
23001 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
23002 har siden jeg skrev denne teksten endret
23003 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
23004 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
23005 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
23006 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
23007 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
23008 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
23009 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
23010 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
23011 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
23012 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
23013 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
23020 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
23025 <div class=
"padding"></div>
23027 <div class=
"entry">
23028 <div class=
"title">
23029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
23035 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
23036 med en norsk utgave av
23037 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
23038 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
23039 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
23040 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
23041 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
23042 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
23043 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
23044 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
23045 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
23046 til ny funksjonalitet.
23047 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
23048 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
23049 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
23050 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
23051 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
23052 med dem. Dette blir bra.
</p>
23058 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
23063 <div class=
"padding"></div>
23065 <div class=
"entry">
23066 <div class=
"title">
23067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
23073 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
23074 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
23075 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
23076 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
23077 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
23078 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
23081 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
23082 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
23083 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
23084 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
23085 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
23086 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
23087 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
23088 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
23089 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
23090 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
23091 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
23092 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
23093 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
23094 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
23096 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
23097 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
23098 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
23099 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
23100 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
23101 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
23102 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
23103 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
23104 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
23105 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
23106 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
23107 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
23108 motsatte er bevist.
</p>
23110 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
23111 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
23112 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
23113 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
23114 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
23115 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
23116 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
23117 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
23120 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
23121 kontanter for noen dager siden.
</p>
23127 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
23132 <div class=
"padding"></div>
23134 <div class=
"entry">
23135 <div class=
"title">
23136 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
23142 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
23143 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
23146 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
23147 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
23148 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
23149 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
23150 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
23151 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
23152 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
23153 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
23154 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
23155 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
23156 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
23158 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
23159 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
23160 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
23161 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
23162 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
23164 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
23165 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
23166 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
23167 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
23168 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
23169 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
23170 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
23171 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
23172 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
23173 når rammen begynner å ta form.
</p>
23175 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
23176 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
23177 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
23178 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
23179 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
23180 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
23186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23191 <div class=
"padding"></div>
23193 <div class=
"entry">
23194 <div class=
"title">
23195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
23201 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
23202 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
23203 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
23204 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
23205 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
23206 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
23207 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
23208 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
23209 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
23210 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
23211 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
23212 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
23213 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
23214 Kleveland laget i sin tid.
</p>
23216 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
23217 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
23218 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
23220 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
23221 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
23222 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
23223 stavekontrollen.
</p>
23229 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
23234 <div class=
"padding"></div>
23236 <div class=
"entry">
23237 <div class=
"title">
23238 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
23244 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
23245 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
23246 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
23247 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
23248 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
23249 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
23250 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
23251 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
23252 kildekoden er tilgjengelig fra
23253 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
23254 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
23255 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
23256 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
23257 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
23258 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
23260 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
23261 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
23262 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
23263 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
23264 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
23265 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
23266 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
23267 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
23268 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
23269 <pre><blockquote><object
23270 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
23273 ></blockquote></pre></p>
23275 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
23276 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
23277 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
23278 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
23279 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
23280 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
23281 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
23282 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
23283 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
23284 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
23285 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
23287 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
23288 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
23289 Eclipse-utvidelse i
23290 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
23291 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
23292 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
23293 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
23294 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
23295 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
23296 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
23297 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
23298 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
23299 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
23300 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
23301 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
23302 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
23304 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
23305 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
23306 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
23307 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
23308 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
23309 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
23310 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
23311 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
23312 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
23313 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
23314 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
23315 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
23316 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
23317 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
23318 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
23319 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
23320 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
23326 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
23331 <div class=
"padding"></div>
23333 <div class=
"entry">
23334 <div class=
"title">
23335 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
23341 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
23342 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
23343 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
23344 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
23345 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
23346 bedre denne gangen.
</p>
23348 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
23349 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
23350 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
23351 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
23352 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
23353 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
23354 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
23355 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
23362 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23367 <div class=
"padding"></div>
23369 <div class=
"entry">
23370 <div class=
"title">
23371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
23377 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
23378 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
23379 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
23380 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
23382 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
23383 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
23384 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
23385 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
23386 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
23387 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
23388 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
23389 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
23390 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
23391 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
23392 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
23393 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
23399 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23404 <div class=
"padding"></div>
23406 <div class=
"entry">
23407 <div class=
"title">
23408 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
23414 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
23415 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
23416 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
23417 dager, hvis alt går bra.
</p>
23419 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
23420 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
23421 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
23422 bort første pakke.
</p>
23428 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23433 <div class=
"padding"></div>
23435 <div class=
"entry">
23436 <div class=
"title">
23437 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
23443 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
23444 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
23445 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
23446 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
23448 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
23449 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
23450 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
23451 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
23457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23462 <div class=
"padding"></div>
23464 <div class=
"entry">
23465 <div class=
"title">
23466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
23472 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
23473 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
23474 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
23475 minnet meg på prosjektet Aros.
23476 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
23477 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
23478 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
23479 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
23480 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
23486 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
23491 <div class=
"padding"></div>
23493 <div class=
"entry">
23494 <div class=
"title">
23495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
23501 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
23502 å få min replikator på plass, har jeg som del av
23503 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
23504 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
23505 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
23506 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
23507 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
23508 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
23509 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
23510 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
23511 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
23513 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
23514 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
23515 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
23516 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
23517 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
23518 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
23519 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
23520 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
23521 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
23527 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
23532 <div class=
"padding"></div>
23534 <div class=
"entry">
23535 <div class=
"title">
23536 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
23542 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
23543 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
23550 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
23555 <div class=
"padding"></div>
23557 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
23568 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
23570 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
23572 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
23574 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
23576 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
23578 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
23580 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
23582 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (
2)
</a></li>
23584 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (
2)
</a></li>
23586 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (
9)
</a></li>
23588 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (
6)
</a></li>
23595 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
23597 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
23599 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
23601 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
23603 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
23605 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
23607 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
23609 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
23611 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
23613 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
23615 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
23617 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
23624 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
23626 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
23628 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
23630 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
23632 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
23634 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
23636 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
23638 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
23640 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
23642 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
23644 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
23646 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
23653 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
23655 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
23657 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
23659 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
23661 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
23663 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
23665 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
23667 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
23669 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
23671 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
23673 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
23675 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
23682 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
23684 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
23686 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
23688 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
23690 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
23692 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
23694 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
23696 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
23698 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
23700 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
23702 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
23704 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
23711 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
23713 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
23715 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
23717 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
23719 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
23721 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
23723 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
23725 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
23727 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
23729 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
23731 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
23733 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
23740 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
23742 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
23744 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
23746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
23748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
23750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
23752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
23754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
23756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
23758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
23760 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
23762 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
23769 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
23771 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
23782 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
23784 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
23786 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
23788 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
23790 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
9)
</a></li>
23792 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
23794 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
23796 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
23798 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
114)
</a></li>
23800 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
154)
</a></li>
23802 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
23804 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
23806 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
20)
</a></li>
23808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
23810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
296)
</a></li>
23812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
23814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
23816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
24)
</a></li>
23818 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
23820 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
16)
</a></li>
23822 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
23824 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
23826 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
23828 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
23830 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
23832 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
23834 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
23836 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
23838 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
23840 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
36)
</a></li>
23842 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
271)
</a></li>
23844 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
177)
</a></li>
23846 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
22)
</a></li>
23848 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
23850 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
58)
</a></li>
23852 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
92)
</a></li>
23854 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
23856 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
23858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
23860 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
23862 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
23864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
23866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
23868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
23870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
44)
</a></li>
23872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
23874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
23876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
48)
</a></li>
23878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
23880 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
10)
</a></li>
23882 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
36)
</a></li>
23884 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
23886 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
23888 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
23890 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
54)
</a></li>
23892 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
23894 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
37)
</a></li>
23900 <p style=
"text-align: right">
23901 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>