blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
  15 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
  16 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
  17 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
  18 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
  19 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
  20 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
  21 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
  22 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
  23 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
  24 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  27 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
  30 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
  31 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
  32 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
  33 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
  34 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
  35 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
  36 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
  37 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
  40 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
  41 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
  42 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
  43 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
  44 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
  45 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
  46 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
  47 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
  48 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
  49 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
  50 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
  51 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
  52 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
  53 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
  56 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
  57 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
  58 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
  59 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
  60 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
  61 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
  62 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
  63 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
  64 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
  65 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
  66 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
  67 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
  68 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
  69 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
  70 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
  71 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
  72 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
  73 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
  74
  75 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
  76 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
  77 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
  78 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
  81 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
  82 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
  83 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
  86 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
  87 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
  88 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
  89 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
  90 og
  91 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
  92 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
  93 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
  94
  95 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
  96 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
  97 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 100 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 101 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 102 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 103 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 104 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 105 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 108 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 109 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 110 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 111 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 112 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 113 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 114 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 115 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 116 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 117 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 118 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
 119
 120 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 121 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 122 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 123 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
 124
 125 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 126 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 127 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
 128
 129 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 130 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 131 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 132 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 133 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 134 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 135 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
 136
 137 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 138 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 139 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 142 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 143 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 144 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 145 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 146 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 149 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 150 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 153
 154 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 155 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
 156 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 157
 158 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 159 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 160 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 161 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 162 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 163 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 164 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 165 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
 166 </description>
 167         </item>
 168
 169         <item>
 170                 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
 171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
 172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
 173                 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
 174                 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 175 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 176 support using
 177 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
 178 open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
 179 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 180 few years now the Norwegian public access TV-channel
 181 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
 182 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 183 using the GNU LGPL, and
 184 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 187 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 188 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 189 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 190 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 191 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
 192
 193 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
 194 the three most important ones.  The first part is the database of
 195 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 196 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 197 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 198 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
 199 second part is the video playout, taking the schedule information from
 200 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 201 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
 202 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
 203 signal distribution is handled using
 204 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
 205 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 206 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 207 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 208 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 209 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 210 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
 213 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
 214 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
 215 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
 216 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
 217 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 218 development.&lt;/p&gt;
 219 </description>
 220         </item>
 221
 222         <item>
 223                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
 224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
 225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
 226                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
 227                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
 228 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
 229 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
 230 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
 231 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
 232 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 233 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 234 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
 235 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 238 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 239 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 240 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 241 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 242 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 243 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 244 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 245 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 246 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 247 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 248 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 249 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 250 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 251 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 252 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 253 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 254 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 255 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 256 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 257 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 258 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 259 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 260 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 261 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 262 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 263 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 264 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 265 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 266 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 267 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 268 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 269 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 270 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 271 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 272 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 273 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 274 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 275 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 276 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 277 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 278 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 279 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 280 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 281 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 282 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 283 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 284 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 285 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 286 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 287 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 288 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 289 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 290 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 291 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 292 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 293 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 294 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 295 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 296 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
 299 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
 300 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
 301
 302 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 303 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 304 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 305 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 306 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 307 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 308 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 309 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 310
 311 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 312 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 313 </description>
 314         </item>
 315
 316         <item>
 317                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
 318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
 319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
 320                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
 321                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
 322 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
 323 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
 324 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 325 interesting, as I am involved with several organizations where
 326 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 327 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 328 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 329 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 330 text files that can be stored in a version control system, and there
 331
 332 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
 333 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
 334 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 335 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
 336
 337 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 338 2004-05-27 Book Store
 339       Expenses:Books                 $20.00
 340       Liabilities:Visa
 341 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 344 look for others using it.  I found blog posts from
 345 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
 346 Spang&lt;/a&gt;,
 347 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
 348 Keen&lt;/a&gt;,
 349 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
 350 Cantino&lt;/a&gt; and
 351 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
 352 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
 353 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
 354 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 355 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
 356
 357 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
 358 package is available in Debian Squeeze, while the
 359 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
 360 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 361 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
 362
 363 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
 364 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
 365 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
 366 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
 367 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
 368 am able to get a simple balance and accounting status for example
 369 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
 370 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 371 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
 372 </description>
 373         </item>
 374
 375         <item>
 376                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 377                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 378                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 379                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 380                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 383 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 384 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 385 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 386 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 387 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 388 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 389 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 390 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 391 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 392 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 393 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 394 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 395 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 396 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 399 brukere av FiksGataMi?  Se
 400 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 401 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 404 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 405 </description>
 406         </item>
 407
 408         <item>
 409                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 412                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 413                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 414 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 415 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 416 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 417 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 418 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 419 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 420 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 421 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 422 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 423 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 424 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 425 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 426 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 427 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 428 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 429 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 430 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 431 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 432 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 433 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 434
 435 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 436 til Frikanalen.  Mens det i
 437 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 438 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 439
 440 &lt;blockquote&gt;
 441
 442 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 443 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 444 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 445 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 446 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 447 i forbindelse med valg.
 448
 449 &lt;/blockquote&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 452 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 453 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 454
 455 &lt;blockquote&gt;
 456
 457 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 458 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 459
 460 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 461 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 462 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 463 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 464
 465 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 466 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 467 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 468 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 469
 470 &lt;/blockquote&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 473 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 474 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 475 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 476
 477 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 478 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 479 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 480 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 481 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 482
 483 &lt;blockquote&gt;
 484
 485 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 486 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 487 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 488 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 489 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 490 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 491 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 492 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 493 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 494 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 495 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 496 &lt;/blockquote&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 499 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 500 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 501 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 502 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 503 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 504 </description>
 505         </item>
 506
 507         <item>
 508                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
 509                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
 510                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
 511                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 512                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
 513 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 514 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 515 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
 516 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
 517 is an member organisation for us in Norway interested in free
 518 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 519 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 520 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 521 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
 522 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 523 it every time.&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 526 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
 527 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 528 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
 529 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
 530 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
 531 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
 532 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 533 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 534 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 535 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 536 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 539 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 540 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 541 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 542 article: First the unplanned outage:
 543
 544 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 545 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 546 Severity:    Critical (Unplanned)
 547 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 548 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 549 Duration:    40 minutes
 550 Scope:       Exchange 2003
 551 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 552              a cluster failover.
 553
 554 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 555              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 556 Technician:  [xxx]
 557 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 558
 559 Next the planned outage:
 560
 561 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 562 Subject:     H Building Switch Upgrades
 563 Severity:    Major (Planned)
 564 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 565 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 566 Duration:    10 hours
 567 Scope:       H2 Transport
 568 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 569              stations. We will replace these with newer Catalyst
 570              4510s.
 571 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 572              this work. Afterward, they will have gigabit
 573              connectivity.
 574 Technician:  [xxx]
 575 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
 578 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 579 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 580 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 581 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
 582 format listed above).  There are also other issues with the format
 583 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 586 good idea that I would like to get it implemented here at the
 587 university too.  We do register
 588 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
 589 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
 590 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 591 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 592 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 593 </description>
 594         </item>
 595
 596         <item>
 597                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 600                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 601                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 602 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 603 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 604 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 605 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 608 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 609 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 610 </description>
 611         </item>
 612
 613         <item>
 614                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 617                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 618                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 619 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 620 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 621 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 622 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 623 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 626 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 627 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 628 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 629 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 630 dag.&lt;/p&gt;
 631 </description>
 632         </item>
 633
 634         <item>
 635                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 636                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 637                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 638                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 639                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 640 ute på høring, og
 641 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 642 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 643 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 644 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 645 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 646 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 647 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 648 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 651 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 652 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 653 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 654 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 655 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 656
 657 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 658 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 659 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 660
 661 &lt;blockquote&gt;
 662 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 663 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 664
 665 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 666 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 667 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 668
 669 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 670 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 671 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 672 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 673 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 674
 675 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 676 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 677 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 678 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 679 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 680
 681 &lt;ul&gt;
 682
 683 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 684 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 685 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 686 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 687 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 688 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 689 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 690 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 691
 692 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 693 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 694 gang.&lt;/li&gt;
 695
 696 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 697 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 698 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 699 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 700 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 701 måte.&lt;/li&gt;
 702
 703 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 704 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 705
 706 &lt;/ul&gt;
 707
 708 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 709 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 712 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 713 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 714 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 715 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 716 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 717 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 718 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 719 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 720 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 721 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 722 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 723 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 724 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 725 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 726 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 729 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 730 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 731 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 732 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 733 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 734 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 735 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 736 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 737 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 738 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 739 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 740 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 741 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 742 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 743 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 744 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 745 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 746 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 747 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 748 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 749 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 750
 751 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 754 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 755 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 756 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 757 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 758 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 759 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 760 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 761 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 762 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 763 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 764 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 767 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 768 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 769 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 770 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 771
 772 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 773
 774 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 775 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 776 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 777 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 778 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 779 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 780 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 781 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 782 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 783 USA.&lt;/p&gt;
 784
 785 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 786 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 787 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 788 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 789 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 790 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 791 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 792 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 793 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 794 problemene.&lt;/p&gt;
 795
 796 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 797
 798 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 799 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 800 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 801 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 802 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 803 fri programvare.&lt;/p&gt;
 804
 805 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 806 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 807 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 808 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 809 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 810 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 811 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 812 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 813 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 814 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 815
 816 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 817 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 818 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 819
 820 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 821 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 822 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 823 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 824 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 825 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 826 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 827 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 828 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 829 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 830 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 831 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 832 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 833 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 834 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 835
 836 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 837 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 838 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 839 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 840 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 841 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 842
 843 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 844 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 845 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 846 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 847
 848 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 849 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 850 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 851 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 852 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 853 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 854 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 855 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 856 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 857 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 858 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 859 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 860 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 861 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 862
 863 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;ul&gt;
 866
 867 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 868 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 869 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 870 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 871
 872 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 873 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 874
 875 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 876 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 877
 878 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 879 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 880
 881 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 882 elektroniske valgsystemer må være
 883 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 884
 885 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 886 elektronisk stemmegivingssystem
 887 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 888
 889 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 890 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 891
 892 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 893 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 894 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 895 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 896
 897 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 898 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 899
 900 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 901 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 902 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 903 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 904
 905 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 906 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 907 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 908
 909 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 910
 911 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 912
 913 &lt;/ul&gt;
 914 &lt;/blockquote&gt;
 915
 916 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 917 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 918 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 919 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 920 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 921 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 922 </description>
 923         </item>
 924
 925         <item>
 926                 <title>OOXML og standardisering</title>
 927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 929                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 930                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 931 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 932 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 933 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 934 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 935 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 936 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 937 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 938 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 939
 940 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 941 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 942 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 943 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 944 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 945 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 946 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 947 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 948
 949 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 950 kommentaren er oppdatert) i følge
 951 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 952 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 953 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 954 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 955 selv, men ser at
 956 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 957 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 958 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 959 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 960 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 961 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 962 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 963 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 964 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 965 </description>
 966         </item>
 967
 968         <item>
 969                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 972                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 973                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 974 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 975 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 976 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 977 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 978 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 979 PDF and EPUB version of this book are available from
 980 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 981
 982 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 983 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 984 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 985 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 986 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 987 bottom of the github project page.  There is still room for more
 988 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 989 you got time and are willing to help make this book make it to
 990 print. :)&lt;/p&gt;
 991
 992 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 993 translations, if you want the book to be available in your
 994 language.&lt;/p&gt;
 995 </description>
 996         </item>
 997
 998         <item>
 999                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
1000                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
1001                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
1002                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
1003                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
1004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
1005 to translate&lt;/a&gt; the book
1006 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
1007 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1008 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
1009 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1010 this to work well the docbook source document need to be properly
1011 tagged.  The source files of this project is available from
1012 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1015 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1016 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1017 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1018 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1019 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1020 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1021 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1022 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
1023 </description>
1024         </item>
1025
1026         <item>
1027                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1030                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1031                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1032 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1033 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1034 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1035 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1036 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1037 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1038 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1039 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1040 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1041 oversettelse.&lt;/p&gt;
1042
1043 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1044 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1045 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1046 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1047
1048 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1049
1050 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1051 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1052 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1053 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1054 </description>
1055         </item>
1056
1057         <item>
1058                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1061                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1062                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1063 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1064 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1065 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1066 representanter fikk en norsk utgave av boken
1067 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1068 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1069 prioritere utvikling i
1070 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1071 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1072 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1073 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1074 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1075 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1076 i debatten.&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1079 trykking med en av de mange
1080 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1081 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1082 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1083 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1084 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1085 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1086 Newth&lt;/a&gt; og
1087 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1088 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1089 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1090 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1091 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1094 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1095 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1096 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1097 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1098 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1099 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1100 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1101 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1102 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1103 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1104 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1105 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1106 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1107 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1108 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1109 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
1110
1111 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1112 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1113 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1114 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1115 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
1116 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1117 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1118 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1119 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1120 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
1121
1122 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1123 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1124 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
1125 </description>
1126         </item>
1127
1128         <item>
1129                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
1130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
1131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
1132                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
1133                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1134 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
1135 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
1136 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
1137 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
1138 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
1139 Postjournal&lt;/a&gt;.
1140 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
1141 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1142 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
1143
1144 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1145 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1146 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1147 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1148 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1149 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1150 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1151 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1152 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1153 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1154 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1155 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1156 &lt;/table&gt;
1157
1158 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1159 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1160 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1161 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1162 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
1163
1164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1165
1166 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1167 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1168 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1171 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1172 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1173 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;hr/&gt;
1176
1177 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1178 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
1179
1180 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1183 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1184 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1185 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
1186 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1187
1188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1189 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1190 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1191 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
1192
1193 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1194 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1195 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1196 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1197 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;hr&gt;
1200 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1201 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
1202
1203 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1204
1205 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1206 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1207 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1208 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
1209 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1210
1211 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1212 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1213 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1214 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
1215
1216 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1217 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1218 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1219 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1220 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1221
1222 &lt;hr/&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1225 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
1226
1227 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1228 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1229 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1230 gikk tapt.&lt;/p&gt;
1231
1232 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
1233
1234 &lt;hr/&gt;
1235 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1236 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
1237
1238 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1241 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1242 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1243 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1244 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1245 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1246 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1247 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1248 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1249 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
1250
1251 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1252
1253
1254 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1255 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1256 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1257 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1260 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1261 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1262 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1263 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1264
1265 &lt;hr/&gt;
1266
1267 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1268 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
1269
1270 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1271
1272 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1273 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
1274 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1275
1276 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1277 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1278 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1279 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1280
1281
1282 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1283 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1284 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1285 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1286 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1287 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1288
1289 &lt;hr&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1292 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1295
1296 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
1297
1298 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1299 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1300 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
1301
1302 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1303 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1304 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1305 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1306 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
1307
1308 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
1309 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1310
1311 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1312 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1313 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1314 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
1315 </description>
1316         </item>
1317
1318         <item>
1319                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1320                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1321                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1322                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1323                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1324 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
1325 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1326
1327 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1328 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1329 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
1330 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1331 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
1332    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1333 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
1334
1335 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1336 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1337 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
1338
1339 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1340 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1341 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1342 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1343 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1344 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1345 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1346 konsesjonen.&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1349 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1350 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1351 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1354
1355 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1356
1357 &lt;p&gt;rådgiver,
1358 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1359 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1362 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1363 </description>
1364         </item>
1365
1366         <item>
1367                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
1368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
1369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
1370                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
1371                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
1372 project (Norwegian version of
1373 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
1374 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
1375 a problem with the municipalities using
1376 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
1377 problem report to the government, the email From: address is set to
1378 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1379 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1380 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1381 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1382 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1383 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1384 send an automatic reply to report that the message has been received,
1385 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1386 the From: header.&lt;/p&gt;
1387
1388 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1389 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1390 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1391 this would make it impossible for us to discover when there are
1392 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1393 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1394 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1395 behaviour.&lt;/p&gt;
1396
1397 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1398 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1399 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1400 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1401 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1402 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
1403 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1404 </description>
1405         </item>
1406
1407         <item>
1408                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1411                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1412                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1413 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1414 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1415 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1416 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1417 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1418 til å lansere en
1419 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1420 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1421 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1422
1423 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1424 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1425 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1426 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1427 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1428 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1429 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1430 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1431 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1432 langt.&lt;/p&gt;
1433
1434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1437 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1438 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1439 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1440 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1443 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1444 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1445 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1446 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1447 gratis.&lt;/p&gt;
1448
1449 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1450
1451 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1452   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1453   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1454   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1455   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1456   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1457   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1458   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1459   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1460   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1461   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1462   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1463   vil gjelde fram til midten av 2010.
1464 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1467 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1468 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1469 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1470 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1471
1472 &lt;p&gt;--
1473 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1474 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1475 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1476
1477 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1478 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1479
1480 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1481 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1482 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1483 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1484 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1485
1486 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1487
1488 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1489 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1490 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1491 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1494 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1495 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1496 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1499 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1502
1503 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1504
1505 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1506 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1507 &lt;br&gt;RiksTV AS
1508 &lt;br&gt;Kundeservice
1509 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1510 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1511 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1514 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1515
1516 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1517 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1518 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1519 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1520 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1521
1522 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1523 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1524
1525 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1526
1527 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1528 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1529 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1530 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1531 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1532
1533 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1534 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;ul&gt;
1537
1538 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1539    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1540    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1541
1542 &lt;/ul&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1545 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1546 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1547 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1548 &lt;br&gt;&amp;gt;
1549 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1550 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1551
1552 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1553 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1554 etter 2010.&lt;/p&gt;
1555
1556 &lt;p&gt;--
1557 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1558 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1559 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1560
1561 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1562
1563 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1564 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1565 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1566 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1567 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1572 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1575 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1576 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1577 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1578 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1579 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1580 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1581 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1582 kostnadene.&lt;/p&gt;
1583
1584 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1585 kontakt.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1588 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1589 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1592 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1593 &lt;br&gt;RiksTV AS
1594 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1595 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1598
1599 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1600 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1601 it contains is confidential and intended only for the right
1602 addressee.&lt;/p&gt;
1603 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1606 opp.&lt;/p&gt;
1607 </description>
1608         </item>
1609
1610         <item>
1611                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1614                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1615                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1616 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1617 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1618 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1619 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1620
1621 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1622
1623 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1624 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1625
1626 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1627 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1628 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1629 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1630 hele offentlig sektor i
1631 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1632 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1633 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1634 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1635 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1636 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1637
1638 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1639 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1640 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1641 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1642 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1643 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1644 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1645 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1646 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1647 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1648 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1649 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1650 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1651 best.&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1654 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1655
1656 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1657 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1658 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1659 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1660 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1661 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1662 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1663 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1664 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1665 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1668 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1669 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1670 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1671
1672 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1673 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1674 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1675 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1676
1677 </description>
1678         </item>
1679
1680         <item>
1681                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1684                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1685                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1686 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1687 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1688 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1689 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1690 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1691 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1692 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1693 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1694 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1695 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1696 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1697 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1698 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1699 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1700 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1701 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1702 forespørsel.&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1705 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1706 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1707 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1708 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1709 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1710 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1711 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1712 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1713 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1714 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1715 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1716 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1717 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1718 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1719 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1720
1721 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1722 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1723 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1724 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1725 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1726 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1727 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1728 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1729 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1730 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1731 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1732 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1733 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1734 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1735 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1736 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1737 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1738 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1739 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1740
1741 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1742 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1743 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1744 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1745 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1746 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1747 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1748 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1749
1750 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1751 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1752 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1753 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1754 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1755 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1756 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1757 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1758 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1759
1760 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1761 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1762 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1763 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1764 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1765 </description>
1766         </item>
1767
1768         <item>
1769                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1770                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1771                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1772                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1773                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1774 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1775 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1776 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1777 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1778 lager en
1779 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1780 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1781 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1782 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1783 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1784 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1785 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1786 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1787
1788 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1789 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1790 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1791 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1794
1795 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1796
1797 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1798 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1799 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1800 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1801 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1802
1803 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1804
1805 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1806 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1807 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1808 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1809 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1810 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1811 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1812 </description>
1813         </item>
1814
1815         <item>
1816                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1817                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1818                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1819                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1820                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1821 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1822 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1823 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1824 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1825 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1826 etater.&lt;/p&gt;
1827
1828 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1829 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1830 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1831 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1832 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1833 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1834
1835 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1836 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1837 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1838 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1839 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1840 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1841 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1842 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1843 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1844 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1845 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1846 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1847 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1848 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1849
1850 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1851 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1852 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1853 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1854 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1855 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1856 dag beregnet fra
1857 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1858 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1861
1862 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1863 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1864 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1865 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1866 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1867 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1868 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1869 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1870 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1871 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1872 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1873 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1874 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1875 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1876 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1877
1878 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1879
1880 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1881 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1882 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1883 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1884
1885 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1886 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1887 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1888 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1889 </description>
1890         </item>
1891
1892         <item>
1893                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1896                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1897                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1898 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1899 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1900 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1901 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1902 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1903 code for HP, Dell and IBM
1904 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1905 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1906 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1907 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1908 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1909
1910 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1911 output:
1912
1913 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1914 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1915 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1916 %
1917 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1918
1919 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1920 support for other vendors.  The python source is available on
1921 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1922 </description>
1923         </item>
1924
1925         <item>
1926                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1929                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1930                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1931 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1932 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1933 I have learned from colleges here at the
1934 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1935 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1936 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1937 readable information about the support status.  This perl code
1938 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1939
1940 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1941 use strict;
1942 use warnings;
1943 use SOAP::Lite;
1944 use Data::Dumper;
1945 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1946 my $App = &#39;test&#39;;
1947 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1948 my ($deal, $latest, @dates);
1949 my $s = SOAP::Lite
1950     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1951     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1952     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1953     ;
1954 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1955     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1956     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1957     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1958 );
1959 print Dumper($a -&gt; result) ;
1960 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1961
1962 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1963
1964 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1965 $VAR1 = {
1966           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1967                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1968                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1969                                                             {
1970                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1971                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1972                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1973                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1974                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1975                                                             },
1976                                                             {
1977                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1978                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1979                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1980                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1981                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1982                                                             },
1983                                                             {
1984                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1985                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1986                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1987                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1988                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1989                                                             }
1990                                                           ]
1991                                      },
1992                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1993                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1994                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1995                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1996                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1997                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1998                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1999                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
2000                                         }
2001                    }
2002         };
2003 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
2006 service outside the
2007 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
2008 documentation&lt;/a&gt;, and according to
2009 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
2010 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
2011 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2014 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
2015 </description>
2016         </item>
2017
2018         <item>
2019                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
2020                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
2021                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
2022                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2023                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2024 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2025 government.  I just sent him an email to let him know that his
2026 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2027 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
2028
2029 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
2030 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
2031 comment:&lt;/p&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
2034 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
2035 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
2036 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
2037 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
2038 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2041 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2042 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2043 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2044 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2045 existing document need to be converted from one of the MS Office
2046 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2047 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2048 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2049 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2050 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2051 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2052 of wasted effort.&lt;/p&gt;
2053
2054 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2055 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2056 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
2057
2058 &lt;p&gt;See
2059 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
2060 and
2061 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
2062 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
2063 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2064 </description>
2065         </item>
2066
2067         <item>
2068                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2069                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2070                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2071                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2072                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2073 standardkatalog v3.1 blitt
2074 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2075 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2076 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2077 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2078 er
2079 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2080 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2081 med sin blinde kone blant annet
2082 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2083 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2084
2085 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2086 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2087 grunnlag:&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2090 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2091
2092 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2093 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2094 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2095 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2096 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2097
2098 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2099 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2100 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2101 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2102 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2103 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2104
2105 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2106 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2107 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2108 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2109 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2110 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2111 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2112 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2113 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2114
2115 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2116 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2117 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2118
2119 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2120 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2121 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2122 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2123 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2124 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2125 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2126
2127 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2128
2129 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2130 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2131 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2132 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2133
2134 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2135 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2136 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2137 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2138 </description>
2139         </item>
2140
2141         <item>
2142                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2145                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2146                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2147 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2148 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2149 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2150 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2151 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2152 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2153 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2154
2155 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2156 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2157 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2158 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2159 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2160
2161 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2162 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2163 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2164 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2165 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2166 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2167 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2168 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2169 </description>
2170         </item>
2171
2172         <item>
2173                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2176                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2177                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2178 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2179 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2180 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2181 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2182 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2183 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2184 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2185 </description>
2186         </item>
2187
2188         <item>
2189                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2190                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2191                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2192                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2193                 <description>&lt;p&gt;I
2194 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2195 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2196 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2197 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2198 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2199 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2200
2201 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2202 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2203 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2204 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2205 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2206 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
2207 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2208
2209 &lt;p&gt;På
2210 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
2211 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
2212 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2213 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2214 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
2215 </description>
2216         </item>
2217
2218         <item>
2219                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
2220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
2221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
2222                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
2223                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
2224 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
2225 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
2226 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
2227 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
2228 government.  When the directory was created, the people behind it made
2229 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2230 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2231 to the government.  Free software and non-free software could compete
2232 on the same level.&lt;/p&gt;
2233
2234 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
2235 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
2236 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
2237 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2238 standard specifications with RAND terms often block free software from
2239 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2240 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2241 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2242 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2243 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2244 definition, users of free software do not need to register their use.
2245 So counting users or units is not possible for free software projects.
2246 And given that people will use the software without handing any money
2247 to the author, it is not really economically possible for a free
2248 software author to pay a small amount of money to license the rights
2249 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2250 in these situations is that free software are locked out from
2251 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
2252
2253 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2254 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2255 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2256 software developers are working in a global market, it does not really
2257 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2258 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2259 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2260 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
2261
2262 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2263 from Simon Phipps
2264 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
2265 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2266
2267 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
2268 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
2269 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
2270 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2271 can only urge Norwegian users to do the same for
2272 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
2273 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
2274 It proposes to require video conferencing standards including
2275 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
2276 </description>
2277         </item>
2278
2279         <item>
2280                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
2281                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
2282                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
2283                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
2284                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
2285 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
2286 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
2287 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
2288 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
2289 </description>
2290         </item>
2291
2292         <item>
2293                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
2294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
2295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
2296                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2297                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2298 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
2299 er tilgjengelige allerede og
2300 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
2301 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2302 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2303 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2304 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2305 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2306 likevel.&lt;/p&gt;
2307 </description>
2308         </item>
2309
2310         <item>
2311                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
2312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
2313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
2314                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
2315                 <description>&lt;p&gt;Via
2316 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
2317 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
2318 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2319 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
2320 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2321 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
2322 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2323 en befinner seg.&lt;/p&gt;
2324
2325 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2326 NUUG en
2327 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
2328 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
2329 </description>
2330         </item>
2331
2332         <item>
2333                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
2334                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
2335                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
2336                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
2337                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2338 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2339 siden
2340 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
2341 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
2342 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
2343 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2344 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2347 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2348 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2349 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2350 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2351 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
2354 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
2355 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2356 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2357 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2358 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2359 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2360 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2361 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2362 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2363 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2364 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
2365
2366 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2367 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2368 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2369 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2370 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
2371 </description>
2372         </item>
2373
2374         <item>
2375                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
2376                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
2377                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
2378                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
2379                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2380 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
2381 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
2382 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2383 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2384 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2385 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2386 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2387 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2388 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2389 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
2390
2391 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2392 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2393 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2394 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2395 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2396 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2397 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2398 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
2399
2400 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2401 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2402 skrapeprosjektet
2403 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
2404 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2405 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2406 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2407 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2408 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2409 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2410 relevant informasjon er
2411 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
2412 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2413 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2414 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2415 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
2416
2417 &lt;p&gt;Første
2418 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
2419 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2420 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2421 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2422 forannevnte, eller den polske
2423 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2424
2425 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2426 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2427 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2428 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2429 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
2430 </description>
2431         </item>
2432
2433         <item>
2434                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
2435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
2436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
2437                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
2438                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
2439 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2440 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2441 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2442 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2443 the Wikipedia article on
2444 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
2445 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2446 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2447 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2448 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2449 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2450 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2451 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2452 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2453 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2454 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2455 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2458 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2459 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2460 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2461 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
2462 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2463 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2464 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
2465 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
2466 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2467
2468 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2469 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2470 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2471 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2472 was without royalties and license terms, check out
2473 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
2474 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
2475
2476 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2477 available from
2478 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
2479 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
2480 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
2481
2482 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2483 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2484 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
2485 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
2486 </description>
2487         </item>
2488
2489         <item>
2490                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
2491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
2492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
2493                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
2494                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
2495 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2496 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
2497 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2498 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2499 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2500 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2501 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2502
2503 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2504 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2505 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2506 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2507 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2508
2509 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2510 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2511 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2512
2513 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2514 Fra: Petter Reinholdtsen
2515 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2516 Til: info (at) stortinget.no
2517 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2518
2519 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2520 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2521 Stortinget?
2522
2523 Vennlig hilsen,
2524 --
2525 Petter Reinholdtsen
2526 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2527
2528 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2529
2530 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2531 From: Postmottak Informasjonshjornet
2532 To: Petter Reinholdtsen
2533 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2534 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2535
2536 Hei.
2537 Takk for henvendelsen.
2538
2539 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2540 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2541 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2542 funksjon.
2543 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2544
2545 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2546 har vært behandlet i Stortinget.
2547
2548 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2549 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2550 utskrift.
2551
2552 Med vennlig hilsen
2553 Elin B. Relander Tømte
2554 Stortingets Informasjonsseksjon
2555 tlf 23313596
2556
2557 www.stortinget.no
2558 www.tinget.no
2559 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2562 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2563 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2564 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2565 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2566 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2567 </description>
2568         </item>
2569
2570         <item>
2571                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2572                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2573                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2574                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2575                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2576 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2577 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2578 really look forward to seeing all the good people working on the
2579 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2580 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2581
2582 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2583 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2584 will hold its
2585 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2586 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2587 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2588 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2589 vote this year.&lt;/p&gt;
2590 </description>
2591         </item>
2592
2593         <item>
2594                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2597                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2598                 <description>&lt;p&gt;Answering
2599 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2600 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2601 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2602 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2603 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2604 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2605 releases out more often.&lt;/p&gt;
2606
2607 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2608 I have considered setting up a &lt;a
2609 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2610 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2611 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2612 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2613 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2614 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2615 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2616 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2617 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2618 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2619 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2620 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2621 </description>
2622         </item>
2623
2624         <item>
2625                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2626                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2627                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2628                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2629                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2630 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2631 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2632 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2633 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2634 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2635 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2636
2637 Selve teksten finner en på bloggen til
2638 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2639
2640 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2641 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2642 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2643 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2644 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2647 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2648 &lt;br&gt;One for me and one for you
2649 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2650
2651 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2652 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2653 &lt;br&gt;but if I just copy it
2654 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2657 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2658 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2659 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2660 &lt;br&gt;is
2661 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2662 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2663
2664 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2665 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2666
2667 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2668 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2669 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2670 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2671 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2672
2673 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2674 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2675 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2676 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2677
2678 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2679 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2680 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2681 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2682
2683 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2684 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2685 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2686 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2687 &lt;br&gt;er
2688 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2689 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2690
2691 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2692 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2693 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2694 </description>
2695         </item>
2696
2697         <item>
2698                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2701                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2702                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2703 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2704 supposed provide a school with all the services and user applications
2705 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2706 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2707 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2708
2709 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2710 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2711 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2712 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2713 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2714 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2715 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2716
2717 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2718 the default installation to save space on the DVD, believing that
2719 those needing these applications are few and can get them from the
2720 Debian archive.&lt;/p&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2723 were using most space.  A few large packages are well know;
2724 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2725 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2726 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2727 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2728 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2729 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2730 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2731 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2732 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2733 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2734
2735 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2736 desktop packages as well as the language specific packages making the
2737 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2738 </description>
2739         </item>
2740
2741         <item>
2742                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2743                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2744                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2745                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2746                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2747 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2748 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2749 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2750 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2751 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2752
2753 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2754 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2755 following text:&lt;/P&gt;
2756
2757 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2758
2759   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2760   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2761
2762   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2763
2764   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2765
2766   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2767   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2768   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2769   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2770   days. The project web page is available from
2771   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2772   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2773   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2774
2775   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2776   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2777   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2778
2779   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2780   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2781
2782 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2783
2784 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2785 people will participate to make this happen.  The more money the
2786 project gets, the more features it can develop using these funds.
2787 :)&lt;/p&gt;
2788 </description>
2789         </item>
2790
2791         <item>
2792                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2793                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2794                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2795                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2796                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2797 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2798 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2799 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2800 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2801 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2802 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2803 leveranser.&lt;/p&gt;
2804
2805 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2806 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2807 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2808 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2809 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2810 støtter.&lt;/p&gt;
2811
2812 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2813 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2814 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2815 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2816 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2817 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2818 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2819 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2820 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2821 fungere:&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2824 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2825 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2826 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2827 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2828 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2831 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2832
2833 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2834 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2837 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2838 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2839 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2840 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2841 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2842 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2843 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2844 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2845 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2846 Opera 9, etc.
2847 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2850 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2851 nettlesere?&lt;/p&gt;
2852
2853 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2854 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2855 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2856 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2857 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2858
2859 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2860 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2861 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2862 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2863 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2864 </description>
2865         </item>
2866
2867         <item>
2868                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2869                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2870                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2871                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2872                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2873 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2874
2875 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2876
2877 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2878   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2879   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2880   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2881
2882 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2883   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2884   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2885
2886 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2887   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2888   Dagbladet&lt;/li&gt;
2889
2890 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2891   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2892
2893 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2894 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2895
2896 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2897   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2898   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2899   årene.&lt;/li&gt;
2900
2901 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2902   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2903   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2904
2905 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2906 </description>
2907         </item>
2908
2909         <item>
2910                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2911                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2912                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2913                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2914                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2915 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2916 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2917 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2918 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2919 programs using this perl library to allow one to control the
2920 robots.&lt;/p&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2923 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2924 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2925
2926 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2927 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2928 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2929 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2930
2931 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2932 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2933 source or binary package:&lt;/p&gt;
2934
2935 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2936 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2937 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2938 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2939 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2942 please let me know.&lt;/p&gt;
2943 </description>
2944         </item>
2945
2946         <item>
2947                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2948                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2949                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2950                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2951                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2952
2953 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2954 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2955
2956 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2957 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2958 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2959
2960 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2961 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2962 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2963 simple setup.
2964
2965 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2966 </description>
2967         </item>
2968
2969         <item>
2970                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2973                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2974                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2975 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2976 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2977 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2978 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2979 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2980 mine favoritter er
2981 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2982 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2983 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2984 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2985 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2986 undertekster.  Registrer deg på
2987 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2988 dag!&lt;/p&gt;
2989
2990 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2991 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2992 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2993 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2994 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2995 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2996 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2997 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2998 ser i dag ut til å være
2999 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
3000 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
3001 </description>
3002         </item>
3003
3004         <item>
3005                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
3006                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
3007                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
3008                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
3009                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3010 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
3011 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
3012 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
3013 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
3014 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3015 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
3016
3017 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
3018 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
3019 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3022 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3023 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3024 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3025 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3026 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3027 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3028 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
3029
3030 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3031 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3032 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3033 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3034 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3035 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3036 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3037 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
3038 </description>
3039         </item>
3040
3041         <item>
3042                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
3043                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
3044                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
3045                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
3046                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3047 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3048 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3049 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3050 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3051 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3052 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3053 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3054 without asking for permissions that is at risk.
3055
3056 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3057 written:&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;blockquote&gt;
3060 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
3061 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3062 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3063 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3064 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
3065
3066 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3067 standard.&lt;/p&gt;
3068 &lt;/blockquote&gt;
3069
3070 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
3071 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3072 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3073 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
3074
3075 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3076 read
3077 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
3078 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
3079 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
3080 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
3081 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
3082 the issue.  The solution is to support the
3083 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
3084 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
3085 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
3086 </description>
3087         </item>
3088
3089         <item>
3090                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
3091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
3092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
3093                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
3094                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
3095 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
3096 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3097 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3098 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3099 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3100 som er tilgjengelig på
3101 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
3102 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3103 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
3104
3105 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3106 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3107 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3108 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3109 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
3110 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3111 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3112 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3113 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3114 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
3115 </description>
3116         </item>
3117
3118         <item>
3119                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
3120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
3121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
3122                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3123                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3124 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3125 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3126 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3127 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3128 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3129 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3130 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3131 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3132 compiling it into a perl program using the puic program from
3133 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3134 drive around.&lt;/p&gt;
3135
3136 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
3137 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3140 use Spykee;
3141 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3142 my $host = (keys %robot)[0];
3143 my $spykee = Spykee-&gt;new();
3144 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
3145 $spykee-&gt;left();
3146 sleep 2;
3147 $spykee-&gt;right();
3148 sleep 2;
3149 $spykee-&gt;forward();
3150 sleep 2;
3151 $spykee-&gt;back();
3152 sleep 2;
3153 $spykee-&gt;stop();
3154 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3155
3156 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3157 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3158 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
3159 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3160 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3161 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3162 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3163 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3164 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3165 going. :).&lt;/p&gt;
3166
3167 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
3168 where to make it available first.  I will add a link to
3169 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
3170 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
3171 </description>
3172         </item>
3173
3174         <item>
3175                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
3176                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
3177                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
3178                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3179                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3180 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3181 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
3182 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
3183 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
3184 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
3187 </description>
3188         </item>
3189
3190         <item>
3191                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
3192                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
3193                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
3194                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3195                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3196 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
3197 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
3198 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3199 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3200 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3201 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
3202
3203 &lt;pre&gt;
3204 % ln foo bar
3205 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
3206 %
3207 &lt;/pre&gt;
3208
3209 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
3210 system test code, but believe having working hard links is useful to
3211 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3212 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3213 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
3214
3215 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
3216 git from
3217 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3218 </description>
3219         </item>
3220
3221         <item>
3222                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
3223                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
3224                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
3225                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
3226                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3227 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
3228 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
3229 nettopp over en
3230 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
3231 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3232 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3233 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
3234 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
3235 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3236 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3237 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3238 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3239 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3240 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3241 tiltakene.&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3244 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3245 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3246 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3247 problemet.&lt;/p&gt;
3248
3249 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3250 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3251 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3252 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3253 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3254 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
3255 </description>
3256         </item>
3257
3258         <item>
3259                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
3260                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
3261                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
3262                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3263                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
3264 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
3265 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
3266 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
3267 looking into alternatives for home directory access here at the
3268 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3269 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3270 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3271 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3272 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3273 script:&lt;/p&gt;
3274
3275 &lt;pre&gt;
3276 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3277   mode_t retval = 0;
3278   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3279   if (-1 != fd) {
3280     unlink(name);
3281     struct stat statbuf;
3282     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
3283       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
3284     }
3285     close(fd);
3286   }
3287   return retval;
3288 }
3289
3290 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3291 int test_umask(void) {
3292   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
3293
3294   mode_t orig_umask = umask(000);
3295   mode_t newmode;
3296   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3297     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
3298            newmode);
3299   }
3300   umask(007);
3301   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3302     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
3303            newmode);
3304   }
3305
3306   umask (orig_umask);
3307   return 0;
3308 }
3309
3310 int main(int argc, char **argv) {
3311   [...]
3312   test_umask();
3313   return 0;
3314 }
3315 &lt;/pre&gt;
3316
3317 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;pre&gt;
3320 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3321 info: testing symlink creation
3322 info: testing subdirectory creation
3323 info: testing fcntl locking
3324   Read-locking 1 byte from 1073741824
3325   Read-locking 510 byte from 1073741826
3326   Unlocking 1 byte from 1073741824
3327   Write-locking 1 byte from 1073741824
3328   Write-locking 510 byte from 1073741826
3329   Unlocking 2 byte from 1073741824
3330 info: testing umask effect on file creation
3331 &lt;/pre&gt;
3332
3333 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
3334 result:&lt;/p&gt;
3335
3336 &lt;pre&gt;
3337 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3338 info: testing symlink creation
3339 info: testing subdirectory creation
3340 info: testing fcntl locking
3341   Read-locking 1 byte from 1073741824
3342   Read-locking 510 byte from 1073741826
3343   Unlocking 1 byte from 1073741824
3344   Write-locking 1 byte from 1073741824
3345   Write-locking 510 byte from 1073741826
3346   Unlocking 2 byte from 1073741824
3347 info: testing umask effect on file creation
3348   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3349   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3350 &lt;/pre&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3353 Windows server, but not good enough to be used as a home
3354 directory.&lt;/p&gt;
3355
3356 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
3357 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3360 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3361 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3362 </description>
3363         </item>
3364
3365         <item>
3366                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
3367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
3368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
3369                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3370                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
3371 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
3372 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3373 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3374 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3375 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3376 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
3377 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3378 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3379 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3380 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3381 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3382 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3383 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
3384
3385 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3386 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3387 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3388 etter land.  En
3389 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
3390 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3391 der valgkomisjonen har valgt
3392 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
3393 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
3394 valgsystemet.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3397 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3398 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3399 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
3400
3401 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3402 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
3403 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3404 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3405 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3406 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3407 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
3408 </description>
3409         </item>
3410
3411         <item>
3412                 <title>Robot, reis deg...</title>
3413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
3414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
3415                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
3416                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3417 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3418 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3419 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
3420 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3421 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3422 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3423 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3424 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3425 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3426 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3427 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3428 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3429 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3430 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3431 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3432 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3435 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3436 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3437 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3438 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3439 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3440 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3443 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3444 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3445 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3446 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3447 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3448 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
3449
3450 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3451 samle notater og referanser på &lt;a
3452 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
3453 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
3454 </description>
3455         </item>
3456
3457         <item>
3458                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
3459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
3460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
3461                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3462                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
3463 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
3464 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3465 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3466 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3467 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3468 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3469 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3470 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
3471
3472 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3473 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3474 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3475 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3476 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3477 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;ul&gt;
3480 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3481 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3482 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3483 &lt;/ul&gt;
3484 </description>
3485         </item>
3486
3487         <item>
3488                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
3489                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
3490                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
3491                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
3492                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
3493 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
3494 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
3495 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3496 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3497 long time.&lt;/p&gt;
3498 </description>
3499         </item>
3500
3501         <item>
3502                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3503                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3504                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3505                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3506                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3507 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3508 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3509 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3510 generated configuration.&lt;/p&gt;
3511
3512 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3513 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3514 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3515
3516 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3517 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3518 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3519 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3520 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3521 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3522 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3523 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3524 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3525 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3526 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3527 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3528 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3529 this process did it ask for university specific settings, and all the
3530 required configuration was dynamically detected using information
3531 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3532 use.&lt;/p&gt;
3533
3534 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3535 list of things that need to be configured on the client to get it
3536 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;ul&gt;
3539 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3540 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3541 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3542 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3543 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3544 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3545 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3546 &lt;/ul&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3549
3550 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3551 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3552 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3553 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3554 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3555
3556 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3557 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3558 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3559 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3560 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3561 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3562 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3563 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3566 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3567 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3568 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3569 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3570 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3571 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3572 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3573 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3574 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3575 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3576 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3577 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3578 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3579 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3580 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3581
3582 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3583 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3584 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3585 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3586 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3587 save these settings during installation, to make sure moving to a
3588 different network does not change the set of users being allowed to
3589 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3590 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3591 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3592 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3593 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3594 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3595
3596 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3597 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3598 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3599 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3600 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3601 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3602 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3603 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3604 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3605 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3606 do for now. :)&lt;/p&gt;
3607
3608 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3609 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3610 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3611 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3612 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3613 yet.&lt;/p&gt;
3614
3615 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3616 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3617
3618 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3619 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3620 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3621 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3622 </description>
3623         </item>
3624
3625         <item>
3626                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3629                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3630                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3631 Windows file servers as home directory servers for Debian
3632 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3633 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3634 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3635 mount home directories without any problems.  But, after months of
3636 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3639 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3640 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3641 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3642 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3643 and several programs will fail if the users home directory where they
3644 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3647 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3648 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3649 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3650 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3651
3652 &lt;pre&gt;
3653 /*
3654  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3655  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3656  * directory.
3657  * License: GPL v2 or later
3658  *
3659  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3660  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3661 */
3662
3663 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3664 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3665 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3666
3667 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3668
3669 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3670 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3671 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3672 #include &amp;lt;string.h&gt;
3673 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3674 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3675 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3676 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3677 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3678
3679 #ifdef TEST_SQLITE
3680 /*
3681  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3682  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3683  * below.
3684  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3685  */
3686 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3687 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3688   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3689 int test_sqlite_open(void) {
3690   char *zErrMsg;
3691   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3692   sqlite3 *db=NULL;
3693   unlink(name);
3694   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3695   if( rc ){
3696     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3697     sqlite3_close(db);
3698     return -1;
3699   }
3700
3701   /* create tables */
3702   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3703   if( rc != SQLITE_OK ){
3704     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3705     sqlite3_close(db);
3706     return -1;
3707   }
3708   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3709   sqlite3_close(db);
3710   return 0;
3711 }
3712 #endif /* TEST_SQLITE */
3713
3714 /*
3715  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3716  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3717  * done in the sqlite3 library.
3718  * See also
3719  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3720  * POSIX specification
3721  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3722  */
3723 int test_gcompris_locking(void) {
3724   struct flock fl;
3725   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3726   unlink(name);
3727   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3728   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3729
3730   fl.l_whence = SEEK_SET;
3731   fl.l_pid    = getpid();
3732   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3733   fl.l_start  = 1073741824;
3734   fl.l_len    = 1;
3735   fl.l_type   = F_RDLCK;
3736   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3737
3738   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3739   fl.l_start  = 1073741826;
3740   fl.l_len    = 510;
3741   fl.l_type   = F_RDLCK;
3742   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3743
3744   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3745   fl.l_start  = 1073741824;
3746   fl.l_len    = 1;
3747   fl.l_type   = F_UNLCK;
3748   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3749
3750   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3751   fl.l_start  = 1073741824;
3752   fl.l_len    = 1;
3753   fl.l_type   = F_WRLCK;
3754   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3755
3756   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3757   fl.l_start  = 1073741826;
3758   fl.l_len    = 510;
3759   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3760
3761   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3762   fl.l_start  = 1073741824;
3763   fl.l_len    = 2;
3764   fl.l_type   = F_UNLCK;
3765   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3766
3767   close(fd);
3768   return 0;
3769 }
3770
3771 /*
3772  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3773  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3774  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3775  * slowing down file operations.
3776  */
3777 int test_subdirectory_creation(void) {
3778 #define LEVELS 5
3779   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3780   char *dirs[LEVELS];
3781   int level;
3782   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3783   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3784     char *newpath = NULL;
3785     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3786       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3787              path, strerror(errno));
3788       break;
3789     }
3790     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3791     free(path);
3792     path = newpath;
3793   }
3794   return 0;
3795 }
3796
3797 /*
3798  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3799  * KDE.
3800  */
3801 int test_symlinks(void) {
3802   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3803   unlink(&quot;symlink&quot;);
3804   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3805     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3806   return 0;
3807 }
3808
3809 int main(int argc, char **argv) {
3810   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3811   test_symlinks();
3812   test_subdirectory_creation();
3813 #ifdef TEST_SQLITE
3814   test_sqlite_open();
3815 #endif /* TEST_SQLITE */
3816   test_gcompris_locking();
3817   return 0;
3818 }
3819 &lt;/pre&gt;
3820
3821 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3822 this:&lt;/p&gt;
3823
3824 &lt;pre&gt;
3825 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3826 info: testing symlink creation
3827 info: testing subdirectory creation
3828 info: sqlite worked
3829 info: testing fcntl locking
3830   Read-locking 1 byte from 1073741824
3831   Read-locking 510 byte from 1073741826
3832   Unlocking 1 byte from 1073741824
3833   Write-locking 1 byte from 1073741824
3834   Write-locking 510 byte from 1073741826
3835   Unlocking 2 byte from 1073741824
3836 &lt;/pre&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3839 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3840 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3841 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3842 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3843 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3844 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3845 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3846
3847 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3848 it. :)&lt;/p&gt;
3849
3850 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3851 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3852 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3853 </description>
3854         </item>
3855
3856         <item>
3857                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3858                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3859                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3860                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3861                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3862 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3863 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3864 while on the university network here at the University of Oslo, and
3865 noticed how much had to change to get it operational using the
3866 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3867 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3868 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3869 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3870 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3871
3872 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3873 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3874 university LDAP server for user and group and our active directory
3875 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3876 configuration at all during installation.  My users home directory got
3877 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3878 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3879 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3880 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3881 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3882 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3883 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3884 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3885 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3886
3887 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3888 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3889 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3890 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3891 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3892 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3893 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3894 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3895
3896 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3897 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3898 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3899 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3900 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3901 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3902
3903 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3904 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3905 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3906 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3907 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3908 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3909
3910 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3911 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3912 </description>
3913         </item>
3914
3915         <item>
3916                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3917                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3918                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3919                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3920                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3921 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3922 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3923 hard it would be to integrate that profile into the university
3924 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3925 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3926 servers.&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3929 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3930 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3931 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3932 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3933 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3934 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3935 .uio.no.&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3938 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3939 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3940 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3941 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3942 university servers.&lt;/p&gt;
3943
3944 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3945 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3946 allow them to be inserted also into environments where the default
3947 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3948 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3949 uses.&lt;/p&gt;
3950 </description>
3951         </item>
3952
3953         <item>
3954                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3955                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3956                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3957                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3958                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3959 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3960 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3961 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3962 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3963 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3964
3965 &lt;p&gt;An example is from todays
3966 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3967 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3968 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3969 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3970 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3971 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3972 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3973
3974 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3975
3976 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3977 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3978  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3979   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3980 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3981  dependency problems - leaving unconfigured
3982 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3983
3984 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3985 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3986 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3987 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3988 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3989 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3990 the failure of one package causes the problem to become worse because
3991 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3992
3993 &lt;p&gt;Thanks to
3994 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3995 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3996 dependencies
3997 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3998 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3999
4000 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
4001 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
4002 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
4003 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4004 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4005 it.&lt;/p&gt;
4006 </description>
4007         </item>
4008
4009         <item>
4010                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
4011                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
4012                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
4013                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
4014                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
4015 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4016 completed.&lt;/p&gt;
4017
4018 &lt;blockquote&gt;
4019 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4020 release is to test the user application selection. To have a look,
4021 install the standalone profile and let the developers know if the set
4022 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4023 user application is missing, or if there are some applications that no
4024 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4025 Also, if a useful application is missing the translation for your
4026 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
4027
4028 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4029 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4030 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
4031
4032 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
4033 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4034 much.&lt;/p&gt;
4035
4036 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;ul&gt;
4039 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
4040 &lt;ul&gt;
4041   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
4042          combination with some new artwork
4043   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
4044   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
4045   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
4046   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
4047   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
4048   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
4049   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4050   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4051   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4052 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
4053 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4054     Enabled for:
4055 &lt;ul&gt;
4056   &lt;li&gt;PAM
4057   &lt;li&gt;LDAP
4058   &lt;li&gt;IMAP
4059   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
4060 &lt;/ul&gt;
4061 &lt;/li&gt;
4062 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
4063 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4064     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
4065 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
4066 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
4067 &lt;/ul&gt;
4068 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
4069
4070 &lt;ul&gt;
4071 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
4072     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4073     for testing.&lt;/li&gt;
4074 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4075     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4076     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
4077 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
4078 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
4079 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
4080 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4081     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
4082 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4083     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4084     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
4085 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
4086     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4087     and help out with translations.&lt;/li&gt;
4088 &lt;/ul&gt;
4089
4090 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
4091
4092 &lt;ul&gt;
4093 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4094 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4095 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4096 &lt;/ul&gt;
4097 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
4098
4099 &lt;ul&gt;
4100 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4101 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4102 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4103 &lt;/ul&gt;
4104
4105 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4106 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
4107
4108 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
4109
4110 &lt;ul&gt;
4111 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4112 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4113 &lt;/ul&gt;
4114
4115 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
4116 &lt;ul&gt;
4117 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4118 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4119 &lt;/ul&gt;
4120 &lt;p&gt;How to report bugs:
4121 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
4122
4123 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
4124 &lt;/blockquote&gt;
4125 </description>
4126         </item>
4127
4128         <item>
4129                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
4130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
4131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
4132                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
4133                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
4134 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4135 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4136 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4137 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
4138
4139 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
4140 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4141 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4142 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4143 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4144 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4145 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4148 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4149 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4150 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4151 up. :)&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
4154 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4155 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
4156
4157 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4158 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4159 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4160 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4161 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4162 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4163 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4164 release another day.&lt;/p&gt;
4165
4166 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4167 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4168 </description>
4169         </item>
4170
4171         <item>
4172                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
4173                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
4174                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
4175                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
4176                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4177 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4178 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4179 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4180 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4181 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4182 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
4183
4184 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4185 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4186 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4187 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4188 fornøyd.&lt;/p&gt;
4189
4190 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4191 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4192 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
4193
4194 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4195 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4196 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4197 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4198 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
4199 </description>
4200         </item>
4201
4202         <item>
4203                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
4204                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
4205                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
4206                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4207                 <description>&lt;p&gt;This is a
4208 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
4209 on my
4210 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
4211 work&lt;/a&gt; on
4212 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
4213 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
4214
4215 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4216 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4217 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4218 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
4219
4220 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4221 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4222 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4223
4224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4225
4226 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
4227 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4228 the web.
4229
4230 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4231 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4232 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
4233 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4234 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4235 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
4236
4237 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4238 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
4239 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
4240 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
4241 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
4242 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
4243 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4244 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4245 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4246 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4247 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4248 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4249 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4250 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4251 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4252 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
4253
4254 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4255 ldapsearch -h ldap \
4256   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4257   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4258   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4259   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4260   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4261   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4262
4263 ldapsearch -h ldap \
4264   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4265   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
4266   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4267   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4268   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4269 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4270
4271 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4272 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4273 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4274 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4275 also exist.&lt;/p&gt;
4276
4277 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4278 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4279 objectclass: top
4280 objectclass: dnsdomain
4281 objectclass: domainrelatedobject
4282 dc: tjener
4283 arecord: 10.0.2.2
4284 associateddomain: tjener.intern
4285
4286 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4287 objectclass: top
4288 objectclass: dnsdomain2
4289 objectclass: domainrelatedobject
4290 dc: 2
4291 ptrrecord: tjener.intern
4292 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4293 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4296 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
4297 same base as in the tree mode for a object with filter
4298 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
4299 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4300 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4301 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4302 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
4303 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4304 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4305 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4306 instead.&lt;/p&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4309 like this:&lt;/p&gt;
4310
4311 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4312 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4313   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4314   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4315   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4316   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4317   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4318
4319 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4320   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
4321 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4322
4323 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4324 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4325 reverse lookups.&lt;/p&gt;
4326
4327 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4328 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4329 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4330 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
4331
4332 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4333 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4334 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4337 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4338 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4339 of structural object classes make it impossible to combine these
4340 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
4343 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4344 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4345 this case some unused attributes would have to be included as well
4346 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
4347
4348 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4349 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4350 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4351 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4352 defined something like this (using the attributes defined for
4353 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4356 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
4357     SUP top
4358     AUXILIARY
4359     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4360           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4361           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4362           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4363           A6Record $ DNAMERecord
4364     ))
4365 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4366
4367 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4368 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4369 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
4370 developers asking for their view on this schema and if they are
4371 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4372 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
4373
4374 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4375
4376 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4377 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4378 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4379 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4380 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
4381
4382 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4383 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4384 stored.  These are the relevant entries from
4385 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
4386
4387 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4388 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
4389 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
4390 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4391
4392 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4393 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
4394 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
4395 search result is this entry:&lt;/p&gt;
4396
4397 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4398 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4399 cn: dhcp
4400 objectClass: top
4401 objectClass: dhcpServer
4402 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4403 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4404
4405 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4406 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4407 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
4408 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
4409 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
4410 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
4411
4412 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4413 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4414 cn: DHCP Config
4415 objectClass: top
4416 objectClass: dhcpService
4417 objectClass: dhcpOptions
4418 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4419 dhcpStatements: ddns-update-style none
4420 dhcpStatements: authoritative
4421 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4422 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4423 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4424 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4425
4426 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4427 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4428 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4429 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4430 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4431 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4432 details here because it is not relevant for the focus of my
4433 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4434 related computer objects.&lt;/p&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4437 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4438 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
4439 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4440 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
4441 like:&lt;/p&gt;
4442
4443 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4444 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4445 cn: hostname
4446 objectClass: top
4447 objectClass: dhcpHost
4448 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4449 dhcpStatements: fixed-address hostname
4450 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4453 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4454 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4455 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4456 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4457 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4458 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4459 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4460 structural object class.
4461
4462 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4463
4464 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4465 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
4466 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
4467 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4468 in the configuration.&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4471 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4472 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4473 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4474 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4475 structure.&lt;/p&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4478 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
4479
4480 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4481 ou=services
4482   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4483     cn=dhcp (dhcpServer)
4484     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4485       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4486         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4487     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4488       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4489         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4490     ou=machines - PowerDNS base points here
4491       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4492 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4493
4494 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4495 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4496 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4497 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4498
4499 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4500 like this:&lt;/p&gt;
4501
4502 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4503 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4504 dc: hostname
4505 objectClass: top
4506 objectClass: dhcpHost
4507 objectclass: domainrelatedobject
4508 objectclass: dnsDomainAux
4509 associateddomain: hostname.intern
4510 arecord: 10.11.12.13
4511 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4512 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4513 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4514
4515 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4516 machine, as long as the required attributes are available in a
4517 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4518 </description>
4519         </item>
4520
4521         <item>
4522                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4525                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4526                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4527 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4528 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4529 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4530 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4531
4532 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4533 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4534
4535 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4536 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4537 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4538 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4539 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4540 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4541
4542 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4543 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4544 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4545 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4546 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4547 seem to work.&lt;/p&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4550 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4551 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4552 this:&lt;/p&gt;
4553
4554 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4555   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4556   cn: hostname
4557   objectClass: dhcphost
4558   objectclass: domainrelatedobject
4559   objectclass: dnsdomainaux
4560   associateddomain: hostname.intern
4561   arecord: 10.11.12.13
4562   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4563   dhcpstatements: fixed-address hostname
4564   ldapconfigsound: Y
4565 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4566
4567 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4568 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4569 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4570 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4571
4572 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4573 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4574 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4575 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4576 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4577 (which probably should be renamed to be more related to the new
4578 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4579 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4580
4581 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4582 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4583 </description>
4584         </item>
4585
4586         <item>
4587                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4590                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4591                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4592 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4593 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4594 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4595
4596 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4597 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4598 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4599 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4600 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4601
4602 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4603 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4604 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4605
4606 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4607 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4608 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4609
4610 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4611 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4612 #
4613 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4614 #
4615 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4616 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4617 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4618 #
4619 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4620 # existence of attribute names.
4621 #
4622 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4623 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4624 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4625 #
4626 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4627 # configuration settings.  Something like this should work:
4628 #
4629 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4630 #     SUP top
4631 #     AUXILIARY
4632 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4633
4634 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4635 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4636     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4637     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4638         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4639         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4640             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4641             # Remove prefix and convert to upper case
4642             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4643             # bass value on to clients
4644             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4645         done
4646     done
4647 fi
4648 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4649
4650 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4651 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4652 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4653 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4654 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4655
4656 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4657 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4658
4659 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4660 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4661 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4662 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4663 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4664 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4665 </description>
4666         </item>
4667
4668         <item>
4669                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4672                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4673                 <description>&lt;p&gt;Since
4674 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4675 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4676 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4677 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4678 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4679 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4680 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4681 LDAP with my test user yet.  It is
4682 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4683 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4684 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4685 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4686 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4687 </description>
4688         </item>
4689
4690         <item>
4691                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4692                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4693                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4694                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4695                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4696 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4697 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4698 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4699 This is possible by caching passwords and directory information (user
4700 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4701 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4702 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4703 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4704
4705 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4706
4707 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4708 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4709 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4710 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4711 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4712 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4713 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4714 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4715 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4716 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4717 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4718 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4719 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4720 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4721 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4722
4723 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4726 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4727 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4728
4729 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4730 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4731 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4732 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4733 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4734 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4735 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4736 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4737
4738 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4739 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4740 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4741 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4742 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4743 instructions I found in the
4744 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4745 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4746
4747 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4748         debug-level             0
4749         reload-count            unlimited
4750         paranoia                no
4751
4752         enable-cache            passwd          yes
4753         positive-time-to-live   passwd          2592000
4754         negative-time-to-live   passwd          20
4755         suggested-size          passwd          211
4756         check-files             passwd          yes
4757         persistent              passwd          yes
4758         shared                  passwd          yes
4759         max-db-size             passwd          33554432
4760         auto-propagate          passwd          yes
4761
4762         enable-cache            group           yes
4763         positive-time-to-live   group           2592000
4764         negative-time-to-live   group           20
4765         suggested-size          group           211
4766         check-files             group           yes
4767         persistent              group           yes
4768         shared                  group           yes
4769         max-db-size             group           33554432
4770         auto-propagate          group           yes
4771
4772         enable-cache            hosts           no
4773         positive-time-to-live   hosts           2592000
4774         negative-time-to-live   hosts           20
4775         suggested-size          hosts           211
4776         check-files             hosts           yes
4777         persistent              hosts           yes
4778         shared                  hosts           yes
4779         max-db-size             hosts           33554432
4780
4781         enable-cache            services        yes
4782         positive-time-to-live   services        2592000
4783         negative-time-to-live   services        20
4784         suggested-size          services        211
4785         check-files             services        yes
4786         persistent              services        yes
4787         shared                  services        yes
4788         max-db-size             services        33554432
4789 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4790
4791 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4792 automatically like the one provided in
4793 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4794 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4795 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4796 look like this:&lt;/p&gt;
4797
4798 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4799 passwd:         files ldap
4800 group:          files ldap
4801 shadow:         files ldap
4802 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4803 networks:       files
4804 protocols:      files
4805 services:       files
4806 ethers:         files
4807 rpc:            files
4808 netgroup:       files ldap
4809 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4812 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4813
4814 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4815 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4816 directory created and have the password as well as user and group
4817 attributes cached.
4818
4819 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4820   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4821
4822 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4823 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4824 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4825 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4826 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4827
4828 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4829
4830 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4831 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4832 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4833 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4834 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4835 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4836 information into one package, and remove the need for nscd and
4837 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4838 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4839 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4840 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4841 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4842 version 1.2 is now in testing.
4843
4844 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4845 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4846
4847 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4848 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4849 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4850
4851 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4852 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4853
4854 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4855 [sssd]
4856 config_file_version = 2
4857 reconnection_retries = 3
4858 sbus_timeout = 30
4859 services = nss, pam
4860 domains = INTERN
4861
4862 [nss]
4863 filter_groups = root
4864 filter_users = root
4865 reconnection_retries = 3
4866
4867 [pam]
4868 reconnection_retries = 3
4869
4870 [domain/INTERN]
4871 enumerate = false
4872 cache_credentials = true
4873
4874 id_provider = ldap
4875 auth_provider = ldap
4876 chpass_provider = ldap
4877
4878 ldap_uri = ldap://ldap
4879 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4880 ldap_tls_reqcert = never
4881 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4882 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4885 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4886
4887 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4888 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4889 modify it manually.&lt;/p&gt;
4890
4891 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4892 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4893 </description>
4894         </item>
4895
4896         <item>
4897                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4900                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4901                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4902 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4903 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4904 Debian/Squeeze and Lenny is
4905 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4906 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4907 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4908 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4909 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4910 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4911
4912 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4913 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4914 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4915 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4916 released.&lt;/p&gt;
4917
4918 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4919 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4920 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4921 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4922
4923 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4924 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4927 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4928 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4929 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4930 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4931 </description>
4932         </item>
4933
4934         <item>
4935                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4938                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4939                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4940 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4941 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4942 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4943 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4946 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4947 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4948 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4951 without also changing the assigned number for the object class, and I
4952 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4953 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4956 the
4957 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4958 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4959 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;pre&gt;
4962 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4963 +++ dhcp.schema    (working copy)
4964 @@ -376,7 +376,7 @@
4965  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4966         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4967         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4968 -       SUP top
4969 +       SUP top AUXILIARY
4970         MUST cn
4971         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4972         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4973 &lt;/pre&gt;
4974
4975 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4976 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4977 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4980 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4981 </description>
4982         </item>
4983
4984         <item>
4985                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4988                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4989                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4990 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4991 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4992 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4993 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4994 this:
4995
4996 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4997 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4998 tasksel --new-install
4999 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5000
5001 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5002 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5003 any output what so ever.
5004
5005 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5006 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5007 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5008 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5009 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5010 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5011 code like this:
5012
5013 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5014 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5015 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
5016 $cmd
5017 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5018
5019 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
5020 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5021 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5022 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
5023 laptop task and all packages with priority standard , required and
5024 important, just like tasksel would have done it during
5025 installation.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5028 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5029 like this.&lt;/p&gt;
5030 </description>
5031         </item>
5032
5033         <item>
5034                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
5035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
5036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
5037                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
5038                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
5039 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
5040 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5041 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5042 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5043 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5044 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5045 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5046 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5047 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5048 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5049 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5050 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5051 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5052 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5053 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5054 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5055 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5056 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5057 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
5058 </description>
5059         </item>
5060
5061         <item>
5062                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
5063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
5064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
5065                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
5066                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5067 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5068 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5069 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
5070 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
5071 blygsel:&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5074 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5075 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5076 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5077 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5078 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5079
5080 &lt;p&gt;En &lt;a
5081 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
5082 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5083 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5084 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5085 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5086 nettet sendte meg til
5087 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
5088 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
5089
5090 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5091 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5092 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5093 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5094 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5097 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5098 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5099 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5100 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5101 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5102 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5103 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5104 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5105
5106 &lt;blockquote&gt;
5107 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5108 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5109 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5110 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5111 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5112 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5113 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5114 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5115
5116 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5117 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5118 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5119 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5120 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5121 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5122 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5123 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5124 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5125 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5128 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5129 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5130 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5133 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5134 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5135 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5136 arbeid.&lt;/p&gt;
5137 &lt;/blockquote&gt;
5138
5139 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5140 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5141 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5142 minner.&lt;/p&gt;
5143 </description>
5144         </item>
5145
5146         <item>
5147                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
5148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
5149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
5150                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
5151                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5152 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5153 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5154 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5157 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5158 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
5159
5160 &lt;pre&gt;
5161 Flytoget Airport Express Train
5162
5163 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5164 Kategori         : Voksen
5165 Pris             : Nok 170,00
5166 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5167 Betaling         : Kontant
5168 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5169 Utstedt:         : 08.05.10
5170 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5171 Billetttype      : Enkeltbillett
5172
5173 102-1015-100508-48382-01-08
5174 &lt;/pre&gt;
5175
5176 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5177 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
5178 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5179 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5180 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5181 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
5182
5183 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5184 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5185 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
5188
5189 &lt;pre&gt;
5190 Romnummer 727
5191 Hurtigruten
5192 Midnatsol
5193 Reinholdtsen
5194 Petter
5195 Bookingno: SAX69   0742193
5196 Harstad-Bergen
5197 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5198 Lugar fra Risøyhamn
5199 Kost: FRO=4
5200 &lt;/pre&gt;
5201
5202 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5203 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
5204 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
5205 </description>
5206         </item>
5207
5208         <item>
5209                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
5210                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
5211                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
5212                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
5213                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5214 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5215 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
5216 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5217 into unstable.  The
5218 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
5219 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5220 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
5221 passed NEW on Monday.  In addition, the
5222 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5223 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5224 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
5225
5226 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
5227 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5228 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5229 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5230 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
5231 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5232 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5233 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
5234
5235 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5236 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5237 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5238 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5239 find time to make sure the next release will include both the
5240 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5241 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5244 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5245 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5246 cache the password for offline checking, as well as caching group
5247 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5248 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5249 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5250 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5251 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5252 to have users in a path that is used for the same users home directory
5253 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5256 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5257 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5258 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5259 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5260 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
5261
5262 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5263 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5264 </description>
5265         </item>
5266
5267         <item>
5268                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
5269                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
5270                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
5271                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5272                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
5273 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
5274 has been
5275 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
5276
5277 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5278 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5279 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
5280 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5281 based boot system.  Tollef is
5282 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
5283 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5284 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5285 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5286 at the moment do not.&lt;/p&gt;
5287
5288 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5289 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5290 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5291 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5292 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5293 way forward.&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
5296 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
5297 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
5298 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5299 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5300 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5301 new version of the sysvinit package implementing this change is
5302 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5303 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
5304 </description>
5305         </item>
5306
5307         <item>
5308                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
5309                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
5310                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
5311                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
5312                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5313 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5314 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
5315
5316 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5317 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5318 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5319 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5320 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
5321
5322 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
5323 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
5324
5325 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5326 root@tjener:~# chage -l test
5327 Last password change                                    : May 02, 2010
5328 Password expires                                        : never
5329 Password inactive                                       : never
5330 Account expires                                         : never
5331 Minimum number of days between password change          : 0
5332 Maximum number of days between password change          : 99999
5333 Number of days of warning before password expires       : 7
5334 root@tjener:~#
5335 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5336
5337 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
5338 account, is to change the date of the last password change to the
5339 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5340 to the difference in days between that date and today.  To make it
5341 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5342 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
5343
5344 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
5345 intended:&lt;/p&gt;
5346
5347 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5348 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5349 root@tjener:~# chage -l test
5350 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5351 Password expires                                        : never
5352 Password inactive                                       : never
5353 Account expires                                         : never
5354 Minimum number of days between password change          : 0
5355 Maximum number of days between password change          : 10950
5356 Number of days of warning before password expires       : 7
5357 root@tjener:~#
5358 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5359
5360 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5361 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5362 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
5363
5364 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5365 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
5366
5367 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
5368 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5369
5370 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5371 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5372 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5373 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5374 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5375 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
5376 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
5377
5378 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5379 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
5380 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
5381 change.&lt;/p&gt;
5382 </description>
5383         </item>
5384
5385         <item>
5386                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
5387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
5388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
5389                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
5390                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5391 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5392 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5393 and go.&lt;/p&gt;
5394
5395 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5396 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5397 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5398 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
5399
5400 &lt;ul&gt;
5401
5402  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
5403    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5404    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5405    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5406    central home directory can be available in a subdirectory on
5407    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5408    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5409    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5410    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5411    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5412    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5413    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
5414
5415  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5416    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5417    to cache the password for offline checking when the machine unable
5418    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5419    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5420    or the Fedora developed
5421    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
5422    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
5423
5424  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
5425    using a shared directory in both the local and the central home
5426    directory, using unison.&lt;/li&gt;
5427
5428  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5429    their existence on the local network, and should then work out of
5430    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5431    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5432    implemented.&lt;/li&gt;
5433
5434  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
5435    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
5436
5437  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
5438    cached on the client, but given that there are entries for the
5439    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
5440
5441 &lt;/ul&gt;
5442
5443 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5444 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5445 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5446 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5447 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
5448 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5449 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5450 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5451 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
5452
5453 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5454 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5455 </description>
5456         </item>
5457
5458         <item>
5459                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
5460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
5461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
5462                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
5463                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5464 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5465 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5466 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5467 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5468 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
5469 restrictions on the web, for example from
5470 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
5471 epub-version from
5472 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
5473 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
5474 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
5475 </description>
5476         </item>
5477
5478         <item>
5479                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
5480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
5481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
5482                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
5483                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
5484 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
5485 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5486 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5487 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5488 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5489 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5490 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5491 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
5492
5493 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
5494 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5495 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5496 school administration will have to maintain access control using flat
5497 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5498
5499 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5500 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5503 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5504 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5505 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5506 to work properly.&lt;/p&gt;
5507
5508 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5509 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5510 configuration and integration.  A natural starting point would be
5511 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5512 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5513 time.&lt;/p&gt;
5514
5515 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5516 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5517 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5518 up in a few days.&lt;/p&gt;
5519 </description>
5520         </item>
5521
5522         <item>
5523                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5524                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5525                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5526                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5527                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5528 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5529 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5530 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5531 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5532 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5533
5534 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5535 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5536 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5537 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5538
5539 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5540 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5541 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5542 a generic way that work with all display managers using this
5543 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5544 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5545 </description>
5546         </item>
5547
5548         <item>
5549                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5552                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5553                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5554 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5555 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5556 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5557 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5558 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5559 eller nei.
5560 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5561 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5562 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5563 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5564 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5565
5566 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5567 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5568 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5569 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5570 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5571 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5572 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5575 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5576 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5577 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5578 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5579 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5580 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5581 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5582 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5583 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5584 </description>
5585         </item>
5586
5587         <item>
5588                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5591                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5592                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5593 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5594 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5595 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5596 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5597 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5598 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5599
5600 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5601
5602 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5603 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5604 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5605 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5606 </description>
5607         </item>
5608
5609         <item>
5610                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5611                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5612                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5613                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5614                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5615 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5616 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5617 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5620 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5621 til artikkelen og
5622 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5623 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5624
5625 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5626 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5627 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5628
5629 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5630 </description>
5631         </item>
5632
5633         <item>
5634                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5637                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5638                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5639 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5640 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5641 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5642 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5643 further.&lt;/p&gt;
5644
5645 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5646 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5647 configured to be a server for the
5648 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5649 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5650 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5651 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5652 information about the computers on the network, and a client on each
5653 computer submitting information to this collector.  This allow for
5654 automatic information on which packages are installed on each machine,
5655 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5656 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5657 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5660 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5661 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5662 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5665 automatically monitored for network presence (ping and any network
5666 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5667 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5668 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5669 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5670 the machine.&lt;/p&gt;
5671
5672 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5673 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5674 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5675 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5676
5677 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5678 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5679 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5680 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5681 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5682 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5683 </description>
5684         </item>
5685
5686         <item>
5687                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5690                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5691                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5692 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5693 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5694 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5695 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5696 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5697
5698 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5699 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5700 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5701 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5702 </description>
5703         </item>
5704
5705         <item>
5706                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5709                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5710                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5711 av en avgjørelse på årsmøtet i
5712 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5713 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5714 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5715 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5716 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5717 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5718 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5719 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5720 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5721 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5722 til å arrangere
5723 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5724 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5725 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5726 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5727 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5728 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5729 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5730 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5731 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5732 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5733 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5734 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5735 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5736 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5737 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5738 </description>
5739         </item>
5740
5741         <item>
5742                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5743                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5744                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5745                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5746                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5747 TV.  Foredraget om
5748 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5749 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5750 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5751 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5752
5753 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5754 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5755 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5756 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5757
5758 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5759 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5760 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5761 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5762 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5763 </description>
5764         </item>
5765
5766         <item>
5767                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5768                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5769                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5770                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5771                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5772 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5773 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5774 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5775 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5776 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5777 interesse.&lt;/p&gt;
5778
5779 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5780 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5781 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5782 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5783 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5784 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5785 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5786 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5787 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5788 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5789
5790 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5791 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5792 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5793 nok fortsette å bruke data fra
5794 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5795 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5796 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5799 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5800 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5801 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5802
5803 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5804 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5805 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5806 </description>
5807         </item>
5808
5809         <item>
5810                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5813                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5814                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5815 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5816 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5817 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5818 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5819 behandlet, som har
5820 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5821 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5822 Polen.&lt;/p&gt;
5823
5824 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5825 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5826 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5827 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5828 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5829 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5830 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5831 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5832 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5833 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5834 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5835
5836 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5837 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5838 </description>
5839         </item>
5840
5841         <item>
5842                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5843                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5844                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5845                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5846                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5847 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5848 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5849 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5850 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5851
5852 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5853 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5854 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5855 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5856 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5857 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5858 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5859 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5860 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5861 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5862 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5863
5864 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5865 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5866 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5867 musikkbransjenes egne tall?  De har
5868 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5869 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5870 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5871 </description>
5872         </item>
5873
5874         <item>
5875                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5876                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5877                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5878                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5879                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5880 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5881 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5882 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5883 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5884 en
5885 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5886 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5887 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5888 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5889 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5890 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5891 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5892 papirbøker.&lt;/p&gt;
5893
5894 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5895 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5896 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5897 </description>
5898         </item>
5899
5900         <item>
5901                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5904                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5905                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5906 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5907 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5908 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5909 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5910
5911 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5912 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5913 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5914 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5915
5916 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5917 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5918 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5919 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5920 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5921 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5922 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5923 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5924
5925 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5926 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5927 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5928 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5929 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5930 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5931 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5932 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5933
5934 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5935 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5936 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5937 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5938 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5939 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5940 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5941
5942 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5943 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5944 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5945 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5946 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5947
5948 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5949 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5950 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5951
5952 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5953 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5954 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5955 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5956 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5957 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5958 </description>
5959         </item>
5960
5961         <item>
5962                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5963                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5964                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5965                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5966                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5967 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5968 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5969 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5970
5971 &lt;table&gt;
5972 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5973 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5974 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5975 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5976 &lt;/table&gt;
5977
5978 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5979 got these numbers:&lt;/p&gt;
5980
5981 &lt;table&gt;
5982 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5983 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5984 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5985 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5986 &lt;/table&gt;
5987
5988 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5989
5990 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5991 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5992 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5993 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5994 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5995
5996
5997 &lt;table&gt;
5998 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5999 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6000 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6001 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6002 &lt;/table&gt;
6003
6004 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
6005
6006 &lt;table&gt;
6007 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6008 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6009 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6010 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6011 &lt;/table&gt;
6012
6013 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
6014 numbers.&lt;/p&gt;
6015 </description>
6016         </item>
6017
6018         <item>
6019                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
6020                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
6021                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
6022                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
6023                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
6024 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
6025 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
6026 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6027 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6028 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6029 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6030 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6031 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6032 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6033 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
6034
6035 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6036 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6037 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
6038 </description>
6039         </item>
6040
6041         <item>
6042                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
6043                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
6044                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
6045                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
6046                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6047 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6048 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6049 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6050 It feels great to see this finally part of the default Debian
6051 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6052 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
6053
6054 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6055 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6056 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
6057 </description>
6058         </item>
6059
6060         <item>
6061                 <title>Taking over sysvinit development</title>
6062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
6063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
6064                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6065                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
6066 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6067 take over the package and become the new upstream.  The number of
6068 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6069 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6070 the package up to date.&lt;/p&gt;
6071
6072 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6073 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6074 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6075 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6076 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6077 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6078 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6079 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
6080 development there.  The project is registered and currently waiting
6081 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6082 approved, we will import the old versions from svn and continue
6083 working on the future release.&lt;/p&gt;
6084
6085 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6086 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
6087 </description>
6088         </item>
6089
6090         <item>
6091                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
6092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6094                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
6095                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6096 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6097 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6098 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
6099 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
6100 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
6101 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
6102 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6103 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6106 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6107 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6108 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6109 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6110 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6111 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6112 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6113 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6114 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
6115 </description>
6116         </item>
6117
6118         <item>
6119                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
6120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6122                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6123                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
6124 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
6125 versjon 2 av
6126 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
6127 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
6128 faktisk var vedtatt etter
6129 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
6130 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6131 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6132 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6133 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6134 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6135 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6136 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6137 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6138 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6139 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6140 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6141 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6142 lyden.&lt;/p&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6145 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6146 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6147 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6148 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6149 mot dette i
6150 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
6151 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
6152
6153 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
6154 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
6155 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6156 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
6157 </description>
6158         </item>
6159
6160         <item>
6161                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
6162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
6163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
6164                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
6165                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
6166 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6167 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6168 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6169 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6170 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
6171 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
6172 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6173 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6174 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6175 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6176 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
6179 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
6180 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6181 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6182 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6183 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6184 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6185 innført.&lt;/p&gt;
6186
6187 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6188 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6189 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
6190 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6191 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6192 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6193 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
6194 </description>
6195         </item>
6196
6197         <item>
6198                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
6199                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
6200                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
6201                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
6202                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6203 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6204 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6205 uttalelsene som er kommet inn til
6206 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
6207 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
6208 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6209 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6210 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6211 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6212 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6213 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6214 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6215 </description>
6216         </item>
6217
6218         <item>
6219                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
6220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
6221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
6222                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
6223                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6224 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6225 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6226 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6227 dager siden kom
6228 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
6229 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6230 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6231 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6232 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
6233
6234 &lt;blockquote&gt;
6235 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6236 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6237 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6238 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6239 &lt;/blockquote&gt;
6240
6241 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
6242 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6243 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
6244 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
6245 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6246
6247 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
6248 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
6249 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6250 </description>
6251         </item>
6252
6253         <item>
6254                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
6255                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
6256                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
6257                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6258                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
6259 og
6260 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
6261 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6262 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6263 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6264 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6265 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6266 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6267 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6268 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6269 Osloområdet.&lt;/p&gt;
6270 </description>
6271         </item>
6272
6273         <item>
6274                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
6275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
6276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
6277                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
6278                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
6279 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
6280 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6281 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6282 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6283 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6284 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6285 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6286 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6287 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6288 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6289 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6290 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
6291 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6292 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
6293
6294 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6295 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6296 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6297 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6298 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6299 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6300 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
6301 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6302 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6303 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6304 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6305 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6306 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6307 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6308 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
6309 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6310 massemarkedet.&lt;/p&gt;
6311 </description>
6312         </item>
6313
6314         <item>
6315                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
6316                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
6317                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
6318                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
6319                 <description>&lt;ul&gt;
6320
6321 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
6322 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6323 offentligheten.&lt;/li&gt;
6324
6325 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
6326 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
6327
6328 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6329 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6330 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
6331
6332 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
6333 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6334 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
6335
6336 &lt;/ul&gt;
6337 </description>
6338         </item>
6339
6340         <item>
6341                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
6342                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
6343                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
6344                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
6345                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6346 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
6347 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
6348 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6349 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
6350 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
6351 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
6352 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
6353 </description>
6354         </item>
6355
6356         <item>
6357                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
6358                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
6359                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
6360                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
6361                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
6362 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6363 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6364 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
6365 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6366 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6367 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6368 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6369 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6370 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
6371 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6372 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6373 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6374 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6375 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
6376 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6377 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
6378 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6379 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
6380 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6383 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6384 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6385 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
6386 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6387 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6388 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6389 betydelige.&lt;/p&gt;
6390 </description>
6391         </item>
6392
6393         <item>
6394                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
6395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
6396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
6397                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6398                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6399 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6400 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6401 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6402 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6403 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6404 properties.&lt;/p&gt;
6405 </description>
6406         </item>
6407
6408         <item>
6409                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6412                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6413                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6414 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6415 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6416 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6417 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6418 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6419 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6420 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6421 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6422 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6423 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6424 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6425 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6426 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6427 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6428
6429 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6430 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6431 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6432 </description>
6433         </item>
6434
6435         <item>
6436                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6439                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6440                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6441 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6442 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6443 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6444
6445 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6446 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6447 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6448 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6449 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6450 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6451 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6452 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6453 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6454 Norge AS&lt;/a&gt; og
6455 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6456 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6459 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6460 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6461 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6462 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6463 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6464 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6465 </description>
6466         </item>
6467
6468         <item>
6469                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6472                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6473                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6474 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6475 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6476 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6477 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6478 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6479
6480 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6481 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6482 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6483 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6484 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6485 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6486 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6487 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6488 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6489 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6490 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6491 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6492 som kunde.&lt;/p&gt;
6493
6494 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6495 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6496 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6497 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6498 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6499 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6500 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6501 </description>
6502         </item>
6503
6504         <item>
6505                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6508                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6509                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6510 melder&lt;/a&gt; at
6511 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6512 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6513 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6514 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6515 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6516 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6517 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6518 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6519 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6520 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6521 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6522 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6523 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6524 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6525
6526 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6527 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6528 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6529 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6530
6531 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6532 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6533 fortløpende.&lt;/p&gt;
6534
6535 </description>
6536         </item>
6537
6538         <item>
6539                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6540                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6541                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6542                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6543                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6544 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6545 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6546 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6547 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6548 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6549 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6550 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6551 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6552 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6553 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6554 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6555 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6556 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6557 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6558 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6559 </description>
6560         </item>
6561
6562         <item>
6563                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6566                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6567                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6568 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6569 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6570 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6571 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6572 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6573 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6574 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6575 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6576 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6577 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6578
6579 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6580 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6581 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6582 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6583 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6584 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6585 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6586 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6587
6588 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6589 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6590 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6591 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6592 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6593 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6594 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6595 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6596 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6597 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6598 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6599 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6600 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6601 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6602 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6603 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6604 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6605 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6606 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6607 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6608 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6609 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6610 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6611 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6612 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6613 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6614 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6615 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6616 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6617 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6618 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6619 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6620 </description>
6621         </item>
6622
6623         <item>
6624                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6627                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6628                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6629 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6630 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6631 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6632 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6633 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6634 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6635 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6636 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6637
6638 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6639 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6640 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6641 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6642 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6643 </description>
6644         </item>
6645
6646         <item>
6647                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6648                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6649                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6650                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6651                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6652 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6653 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6654 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6655 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6656 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6657 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6658 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6659
6660 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6661 SAVEFILE=rms.ogg
6662 DISPLAY= vlc -q $URL \
6663   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6664   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6665
6666 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6667 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6668 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6669 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6670
6671 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6672 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6673 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6674 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6675
6676 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6677 set -e
6678 URL=&quot;$1&quot;
6679 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6680 DURATION=&quot;$3&quot;
6681 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6682   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6683   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6684 pid=$!
6685 sleep $DURATION
6686 kill $pid
6687 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6688 </description>
6689         </item>
6690
6691         <item>
6692                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6695                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6696                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6697 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6698 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6699 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6700 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6701 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6702 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6703 application.&lt;/p&gt;
6704
6705 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6706 independently of the server applications.  One can even allow users to
6707 use several different applications as long as they handle the selected
6708 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6709 is recommended and users only get help if they choose to use this
6710 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6711 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6712
6713 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6714 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6715 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6716 requirements change.&lt;/p&gt;
6717
6718 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6719 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6720 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6721 </description>
6722         </item>
6723
6724         <item>
6725                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6726                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6727                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6728                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6729                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6730 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6731 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6732 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6733 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6734 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6735 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6736 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6737 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6738 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6739 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6740 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6741 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6742 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6743 now. :)&lt;/p&gt;
6744 </description>
6745         </item>
6746
6747         <item>
6748                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6749                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6750                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6751                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6752                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6753 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6754 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6755 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6756 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6757 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6758
6759 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6760 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6761 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6762 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6763 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6764 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6765 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6766 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6767 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6768 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6769 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6770 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6771 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6774 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6775 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6776 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6777
6778 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6779 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6780
6781 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6782 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6783 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6784 </description>
6785         </item>
6786
6787         <item>
6788                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6789                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6790                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6791                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6792                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6793 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6794 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6795 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6796 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6797 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6798 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6799 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6800 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6801 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6802 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6803 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6804 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6805 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6806 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6807 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6808 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6809 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6810 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6811 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6812 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6813 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6814 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6815 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6816 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6817 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6818
6819 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6820 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6821 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6822 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6823 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6824 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6825 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6826 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6827 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6828 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6829 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6830 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6831 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6832 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6833
6834 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6835 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6836 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6837 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6838 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6839 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6840 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6841 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6842
6843 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6844 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6845 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6846 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6847 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6848 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6849 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6850 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6851 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6852 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6853 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6854 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6855 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6856 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6857 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6858 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6859 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6860 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6861 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6862 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6863 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6864 den måten.&lt;/p&gt;
6865
6866 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6867 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6868 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6869 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6870 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6871 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6872 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6873 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6874 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6875 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6876 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6877 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6878 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6879 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6880
6881 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6882 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6883 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6884 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6885 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6886 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6887 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6888 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6889 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6890 </description>
6891         </item>
6892
6893         <item>
6894                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6897                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6898                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6899 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6900 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6901 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6902 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6903 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6904 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6905 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6906 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6907 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6908 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6909 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6910 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6911 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6912 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6913 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6914 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6915 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6916 må strammes skikkelig til før første
6917 utskrift.&lt;/p&gt;
6918
6919 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6920 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6921 limingen, som
6922 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6923 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6924 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6925 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6926 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6927 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6928 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6929 </description>
6930         </item>
6931
6932         <item>
6933                 <title>Avisene i endring</title>
6934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6936                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6937                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6938 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6939 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6940 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6941 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6942 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6943 </description>
6944         </item>
6945
6946         <item>
6947                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6948                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6949                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6950                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6951                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6952 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6953 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6954 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6955 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6956 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6957 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6958 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6959 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6960 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6961 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6962
6963 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6964 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6965 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6966 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6967 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6968 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6969 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6970 beskrevet på
6971 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6972 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6973 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6974 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6975 vha. et Google-søk
6976 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6977 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6978 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6979 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6980 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6981 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6982 </description>
6983         </item>
6984
6985         <item>
6986                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6987                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6988                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6989                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6990                 <description>&lt;p&gt;I går
6991 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6992 NUUGs videogruppe
6993 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6994 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6995 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6996 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6997 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6998 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6999 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7000 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7001 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
7002
7003 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7004 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7005 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7006 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7007 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7008 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
7009
7010 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7011 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7012 religiøst sludder, fra
7013 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
7014 i jerusalem&lt;/a&gt; via
7015 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
7016 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
7017 &lt;a
7018 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
7019 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
7020 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
7021 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
7022 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
7023 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7024 er
7025
7026 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
7027 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7028 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
7029 </description>
7030         </item>
7031
7032         <item>
7033                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
7034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
7035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
7036                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
7037                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7038 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7039 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
7040 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
7041 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
7042 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
7043 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7044 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7045 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
7046 </description>
7047         </item>
7048
7049         <item>
7050                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
7051                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
7052                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
7053                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
7054                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7055 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7056 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
7057 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
7058
7059 &lt;ul&gt;
7060
7061 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
7062   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
7063 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
7064 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7065   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
7066 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
7067 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
7068 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
7069 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
7070   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
7071   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
7072 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
7073 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7074   Trachtenberg&lt;/li&gt;
7075
7076 &lt;/ul&gt;
7077
7078 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7079 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7080 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
7081 stort.&lt;/p&gt;
7082 </description>
7083         </item>
7084
7085         <item>
7086                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
7087                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
7088                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
7089                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
7090                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7091 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7092 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
7093 register, which until recently did not contain much useful besides the
7094 machine room location and contact information for the system owner for
7095 each machine.  To make it easier for us to track support contract
7096 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
7097 include information about when the support contract expire, and to tag
7098 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7099 machines.  I extended a perl script already being used to import
7100 information about machines into the register, to also do some screen
7101 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7102 are from these vendors), and automatically check the support status
7103 for the relevant machines.  This make the support status information
7104 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7105 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7106 The result of this work documented that 27% of the machines in the
7107 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7108 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7109 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
7110 last, to have test machines and a platform for less important
7111 services.  After all, the machines without a contract are working fine
7112 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7113 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
7114 parts from other machines or move the service to another old
7115 machine.&lt;/p&gt;
7116
7117 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7118 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7119 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
7120 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7121 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
7122 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7123 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;pre&gt;
7126 use LWP::Simple;
7127 use POSIX;
7128 use WWW::Mechanize;
7129 use Date::Parse;
7130 [...]
7131 sub get_support_info {
7132     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7133     my $str;
7134
7135     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7136         # fetch website from Dell support
7137         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
7138         my $webpage = get($url);
7139         return undef unless ($webpage);
7140
7141         my $daysleft = -1;
7142         my @lines = split(/\n/, $webpage);
7143         foreach my $line (@lines) {
7144             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7145             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7146             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
7147
7148             my @f = split(/\;/, $line);
7149             @f = @f[13 .. $#f];
7150             my $lastend = &quot;&quot;;
7151             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
7152                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
7153
7154                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7155                                             localtime(str2time($startstr)));
7156                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7157                                           localtime(str2time($endstr)));
7158                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
7159                 @f = @f[14 .. $#f];
7160                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7161             }
7162             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7163             tag_machine_unsupported($machine)
7164                 if ($lastend lt $today);
7165         }
7166     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7167         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
7168         my $url =
7169             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
7170         $mech-&gt;get($url);
7171         my $fields = {
7172             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
7173             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
7174             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
7175             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
7176             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
7177         };
7178         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
7179                             fields      =&gt; $fields );
7180         # Next step is screen scraping
7181         my $content = $mech-&gt;content();
7182
7183         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7184         $content =~ s/\s+/ /gm;
7185         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7186         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7187
7188         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7189
7190         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7191             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7192                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7193             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7194             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7195                                         localtime(str2time($startstr)));
7196             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7197                                       localtime(str2time($stopstr)));
7198
7199             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
7200
7201             tag_machine_unsupported($machine)
7202                 if ($end lt $today);
7203         }
7204     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7205         # This code ignore extended support contracts.
7206         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
7207         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
7208             my $content =
7209                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
7210             if ($content) {
7211                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7212                 $content =~ s/\s+/ /gm;
7213                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7214                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7215
7216                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7217                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7218
7219                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
7220
7221                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7222                 tag_machine_unsupported($machine)
7223                     if ($end lt $today);
7224             }
7225         }
7226     }
7227     return $str;
7228 }
7229 &lt;/pre&gt;
7230
7231 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
7232 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
7233 from dmidecode.&lt;/p&gt;
7234
7235 &lt;pre&gt;
7236 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
7237                        &quot;447707-B21&quot;);
7238 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
7239 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
7240                        &quot;1234567&quot;);
7241 &lt;/pre&gt;
7242
7243 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
7244 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
7245
7246 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
7247 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
7248 not handle extended support contracts either, but has been updated to
7249 do so.&lt;/p&gt;
7250 </description>
7251         </item>
7252
7253         <item>
7254                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
7255                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
7256                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
7257                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
7258                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
7259 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
7260 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
7261 removed.  Some times the location register is not updated when a
7262 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
7263 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
7264
7265 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
7266 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
7267 code blocks as defined in the
7268 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
7269 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
7270 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
7271 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
7272 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
7273 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
7274 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
7275 but this was the first time I found a tool to read these bar
7276 codes.&lt;/p&gt;
7277
7278 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
7279 machines in our computing center.  If both racks and computers are
7280 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
7281 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
7282 If we do this regularly for the entire room, we will find all
7283 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
7284
7285 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
7286 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
7287 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
7288 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
7289 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
7290 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
7291 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
7292 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
7293 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
7294 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
7295
7296 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
7297 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
7298 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
7299 </description>
7300         </item>
7301
7302         <item>
7303                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
7304                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
7305                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
7306                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
7307                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
7308 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
7309 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7310 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7311 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7312 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7313 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
7314 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7315 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7316 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
7317 </description>
7318         </item>
7319
7320         <item>
7321                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
7322                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
7323                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
7324                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
7325                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
7326 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7327 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
7328 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7329 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7330 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7331 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
7332 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
7333
7334 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7335 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7336 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7337 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7338 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
7339 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
7340
7341 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7342 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7343 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
7344
7345 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7346 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7347 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7348 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
7349 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
7350
7351 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7352 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7353 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7354 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
7355 arbeidet.&lt;/p&gt;
7356 </description>
7357         </item>
7358
7359         <item>
7360                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
7361                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
7362                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
7363                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
7364                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7365 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
7366 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
7367 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7368 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7369 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7370 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
7371 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7372
7373 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
7374 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
7375 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
7376 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7377 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
7378 forteller videre at noen jobber med å skrive
7379 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
7380 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
7381 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7382 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7383 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
7384 </description>
7385         </item>
7386
7387         <item>
7388                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
7389                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
7390                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
7391                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
7392                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7393 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
7394 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
7395 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
7396 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
7397 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
7398 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7399
7400 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7401 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7402 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7403 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7404 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7405 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7406
7407 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7408 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7409 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7410 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7411 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7412 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7413 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7414 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7415
7416 &lt;blockquote&gt;
7417 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7418
7419 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7420 som følger:&lt;/p&gt;
7421 &lt;ul&gt;
7422 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7423 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7424 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7425 tid.&lt;/li&gt;
7426 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7427 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7428 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7429 å delta.&lt;/li&gt;
7430 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7431 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7432 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7433 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7434 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7435 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7436 &lt;/ul&gt;
7437 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7438 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7439 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7440 &lt;/blockquote&gt;
7441
7442 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7443 </description>
7444         </item>
7445
7446         <item>
7447                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7450                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7451                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7452 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7453 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7454 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7455 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7456 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7457 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7458 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7459 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7460
7461 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7462 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7463 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7464 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7465 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7466 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7467 og
7468 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7469 oppløsning.&lt;/p&gt;
7470 </description>
7471         </item>
7472
7473         <item>
7474                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7477                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7478                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7479 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7480 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7481 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7482 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7483 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7484 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7485 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7486
7487 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7488 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7489 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7490 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7491 </description>
7492         </item>
7493
7494         <item>
7495                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7498                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7499                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7500 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7501 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7502 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7503 var involvert i
7504 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7505 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7506 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7507 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7508 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7509 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7510 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7511 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7512 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7513 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7514 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7515
7516 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7517 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7518 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7519 slike lesere.&lt;/p&gt;
7520
7521 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7522 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7523 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7524 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7525 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7526 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7527 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7528 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7529 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7530 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7531 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7532 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7533 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7534
7535 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7536 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7537 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7538 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7539 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7540 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7541 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7542 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7543 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7544 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7545 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7546 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7547 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7548 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7549 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7550 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7551 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7552
7553 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7554 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7555 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7556 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7557 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7558
7559 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7560 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7561 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7562 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7563 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7564 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7565 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7566 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7567 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7568 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7569 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7570 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7571 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7572 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7573 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7574 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7575
7576 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7577 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7578 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7579 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7580 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7581 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7582 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7583 strid med kriteriene for Free Software
7584 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7585 av FSF&lt;/a&gt;,
7586 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7587 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7588 publisert i
7589 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7590 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7591 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7592 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7593 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7594 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7595 </description>
7596         </item>
7597
7598         <item>
7599                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7602                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7603                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7604 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7605 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7606 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7607 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7608 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7609 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7610 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7611 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7612 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7613 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7614 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7615 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7616 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7617
7618 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7619 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7620 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7621 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7622 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7623 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7624 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7625 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7626 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7627 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7628 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7629 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7630 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7631 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7632 test version of Opera, and that future implementations of the
7633 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7634 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7635
7636 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7637 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7638 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7639 too.&lt;/p&gt;
7640
7641 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7642 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7643 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7644 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7645 </description>
7646         </item>
7647
7648         <item>
7649                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7652                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7653                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7654 med en norsk utgave av
7655 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7656 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7657 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7658 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7659 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7660 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7661 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7662 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7663 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7664 til ny funksjonalitet.
7665 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7666 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7667 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7668 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7669 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7670 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7671 </description>
7672         </item>
7673
7674         <item>
7675                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7676                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7677                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7678                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7679                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7680 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7681 i dag.&lt;/p&gt;
7682
7683 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7684 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7685 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7686 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7687 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7688 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7689 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7690 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7691 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7692 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7693 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7694
7695 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7696 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7697 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7698 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7699 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7700
7701 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7702 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7703 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7704 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7705 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7706 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7707 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7708 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7709 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7710 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7711
7712 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7713 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7714 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7715 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7716 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7717 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7718 </description>
7719         </item>
7720
7721         <item>
7722                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7725                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7726                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7727 recording our montly presentation on video, and recently we have
7728 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7729 directly with the video stream.  For this, we use the
7730 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7731 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7732 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7733 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7734 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7735 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7736 source, sink and mixer applications and
7737 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7738 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7739 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7740 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7741 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7742 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7743 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7744 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7745 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7746
7747 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7748 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7749 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7750 </description>
7751         </item>
7752
7753         <item>
7754                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7755                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7756                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7757                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7758                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7759 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7760 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7761 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7762 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7763 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7764 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7765 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7766 kildekoden er tilgjengelig fra
7767 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7768 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7769 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7770 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7771 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7772 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7775 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7776 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7777 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7778 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7779 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7780 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7781 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7782 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7783 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7784   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7785   width=&quot;100%&quot;
7786   height=&quot;100%&quot;
7787 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7788
7789 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7790 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7791 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7792 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7793 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7794 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7795 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7796 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7797 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7798 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7799 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7800
7801 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7802 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7803 Eclipse-utvidelse i
7804 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7805 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7806 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7807 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7808 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7809 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7810 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7811 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7812 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7813 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7814 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7815 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7816 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7817
7818 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7819 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7820 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7821 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7822 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7823 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7824 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7825 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7826 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7827 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7828 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7829 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7830 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7831 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7832 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7833 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7834 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7835 </description>
7836         </item>
7837
7838         <item>
7839                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7842                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7843                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7844 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7845 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7846 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7847 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7848 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7849
7850 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7851 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7852 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7853 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7854 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7855 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7856 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7857 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7858 jul.&lt;/p&gt;
7859 </description>
7860         </item>
7861
7862         <item>
7863                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7864                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7865                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7866                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7867                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7868 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7869 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7870 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7871
7872 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7873 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7874 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7875 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7876 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7877 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7878 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7879 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7880 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7881 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7882 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7883 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7884 </description>
7885         </item>
7886
7887         <item>
7888                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7891                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7892                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7893 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7894 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7895 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7896
7897 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7898 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7899 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7900 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7901 </description>
7902         </item>
7903
7904         <item>
7905                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7906                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7907                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7908                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7909                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7910 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7911 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7912 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7913
7914 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7915 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7916 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7917 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7918 </description>
7919         </item>
7920
7921         <item>
7922                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7923                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7924                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7925                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7926                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7927 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7928 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7929 minnet meg på prosjektet Aros.
7930 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7931 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7932 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7933 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7934 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7935 </description>
7936         </item>
7937
7938         <item>
7939                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7940                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7941                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7942                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7943                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7944 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7945 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7946 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7947 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7948 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7949 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7950 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7951 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7952 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7953 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7954
7955 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7956 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7957 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7958 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7959 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7960 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7961 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7962 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7963 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7964 </description>
7965         </item>
7966
7967         </channel>
7968 </rss>