blog/data/2011-07-27-skolelinux-frode.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-07-27 11:00
   4 Publish: 2011-07-27 10:50
   5
   6 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
   7 personer er en tidligere styreleder i
   8 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
   9 fra starten av
  10 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
  11
  12 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  13
  14 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
  15 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
  16 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
  17 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
  18 helhet.</p>
  19
  20 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  21
  22 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
  23 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
  24 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
  25
  26 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  27
  28 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
  29 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
  30 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
  31 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
  32 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
  33 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
  34
  35 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  36
  37 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på feks
  38 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
  39 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
  40 utfordringer.</p>
  41
  42 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
  43 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
  44 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
  45 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
  46 løsningen.</p>
  47
  48 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
  49 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinux
  50 løsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige
  51 installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
  52 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
  53 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
  54 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
  55
  56 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
  57 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
  58 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
  59 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
  60 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
  61 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
  62 utfordring også for andre plattformer.</p>
  63
  64 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
  65 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
  66 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
  67 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
  68 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
  69 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
  70 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
  71 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
  72 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
  73 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
  74 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
  75 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
  76 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
  77 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
  78 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
  79 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
  80
  81 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  82
  83 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
  84 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
  85 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
  86 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
  87 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
  88 Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc
  89 m.m.</p>
  90
  91 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  92 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  93
  94 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
  95
  96 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
  97 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
  98 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
  99 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 100 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 101 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 102
 103 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 104 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 105 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 106
 107 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 108 må tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal
 109 gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 110 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 111 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 112 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 113 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 114 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
 115 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 116 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 117 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 118 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 119 sidelinjen.</p>